Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer
|
|
- Siv Birkeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Sidsel Graff-Iversen MD, PhD. Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet professor II i forebyggende medisin ved UiT
2 nor.e0[, 3] 2] Forventet levealder ved fødsel (år) Forventet levealder ved fødsel i Norge Et enkelt tall som på ethvert tidspunkt oppsummerer dødeligheten ved alle aldre. Levealder: gitt at dødeligheten holder seg på dagens nivå i fremtiden. Kilde: FHI 2012 K M Krig 2 Krig 1
3 Forventet levealder ved fødsel (år) nor.e0[, 3] 2] Forventet levealder ved fødsel i Norge K: 83.6* M: 79.9* Stagnasjon kvinner Stagnasjon menn , Røyk, farlig fett Økende levealder Krig Fattigdom Krig Krig/pandemisk influensa Fallende spedbarnsdødelighet :2006 Data fra Human mortality database; *SSB 2014
4 Hjerte-karsykom responderer raskt på endring av miljøfaktorer Kilde: Strøm A, Jensen RA. Mortality from circulatory diseases in Norway Lancet Jan 20, 1951.
5 Det samme for diabetes type 2 Kilde: Westlund K. Brit J Prev Soc Med 1966;20:105-16
6 Dødelighet i alder 0-74 år av hjerte- og karsykdommer Dødsfall av hjerte- og karssykdommer pr , alderstandardisert % Begge kjønn Menn Kvinner
7 Per personer per år 250 Hjerte-kar-suksess som omtales lite: Norge fra høyrisikoland til «middelhavsland»: Dødelighet av iskemisk hjertesykdom, menn 0-64 år Slovakia Hellas Finland Norge Spania Frankrike
8 Per personer per år 50 Dødelighet av iskemisk hjertesykdom. Kvinner 0-64 år Slovakia Hellas Finland Norge Spania Frankrike
9 Dødeligheten går ned i alle helseregionene:
10 Er utviklingen for nye tilfeller av hjerteinfarkt like god som for dødeligheten?
11
12
13 Ingen nedgang i nye tilfeller av hjerteinfarkt For sykehusinnlagt infarkt var det økning, mens infarkt-død utenfor sykehus gikk markert ned Kilde, også for de foregående: G. Sulo et al, UiB
14 Hvorfor ingen nedgang i nye hjerteinfarkter hos yngre og middelaldrende voksne? Dødeligheten går fortsatt ned, også hos yngre! Er det for en stor del små infarkter med god prognose som står for sykelighet hos yngre? «Kanskje ikke så gal utvikling som tall fra NPR kan tyde på» De eldre «drar» den totale nedgangen i sykelighet! Nesten halve eldrebefolkningen bruker statiner. «Kanskje kamufleres en mindre god utvikling for kost, mosjon og alkohol?» - «Kanskje forebyggende behandling brukes for lite hos yngre?»
15
16
17 Hvordan går det med risikofaktorene? Redusert dagligrøyking! - nedgangen fortsetter trolig Kost: obs, hvilke råd er verd å følge? Kolesterolnivået øker i Finland og Sverige, også diastolisk blodtrykk økt i Finland )* BMI flater ut i Finland * Stillesitting og fysisk aktivitet: trolig liten total endring Alkoholforbruket øker... Behov for befolkningsbaserte måle-data i Norge (Tromsøundersøkelsen startet mars 2015) Andre risikofaktorer å tenke på i klinisk arbeid Sosial ulikhet, utsatte grupper *Borodulin K et al. Forty-year trends in cardiovascular risk factors in Finland. Eur J Public Health 2014; 1-8.
18 Fysisk aktivitet: Hvor ofte, og hvor intenst?
19
20 40-42 years old men in Oppland county % 15 % 10 % Proportion obese (BMI>=30) 5 % Hypertension 0 % Hypercholesterolemia
21 5.5 mmol / l Menn Kolesterol Kvinner År Gjennomsnitt totalkolesterol, 40-åringer Oslo (svart), Oppland (blå) og Finnmark (rød). Kilde: Jenum AK et al, Tidsskriftet 2007 Behov for ny datainnsamling!
22 Mettede, trans og flerumettede fs (E%). Forbruksundersøkelser (arbeiderhushold , 1975 gjennomsnittshusholdningen) Mettede Trans Flerum Lars Johansson, Helsedirektoratet
23 Kostråd: Hva med fett? Hva med steinalderkost? Ost? Sjokolade? Lavkarbo som standardkost? Hvilke fettsyrer er egentlig verre og bedre? Det har gått veldig bra i «de gamle kostrådenes tid», også i land hvor transfett ikke har vært en stor sak.
24 Bruk av kolesterolsenkere (%) Kvinner Menn ,6 1,8 1,9 2,0 2,1 2,0 2,0 1,9 3,7 4,0 4,2 4,4 4,5 4,5 4,4 4,2 Kvinner Menn ,9 33,7 35,1 36,3 37,5 37,9 38,0 37,6 35,1 37,1 38,7 39,9 41,1 41,8 42,1 42,3
25 Ikke-smittsomme folkesykdommer (NCD): 2 av 3 tapte leveår skyldes hjerte-karsykdom eller kreft. Kreft tar flest leveår. OBS!
26 Verdens helseforsamling (WHA) Vedtok i mai 2012 en målsetting om å redusere prematur dødelighet som følge av 4 store grupper av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) med 25% before the end of 2012, set voluntary global targets for the prevention and control of noncommunicable diseases, principally: cardiovascular diseases cancers chronic respiratory diseases diabetes..and their common underlying risk factors, namely: tobacco use unhealthy diet physical inactivity harmful use of alcohol 2 6
27 Felles risikofaktorer for flere store sykdomsgrupper Tobakk Kost Fysisk inaktivitet Kreft* Hjerte-kar** Diabetes KOLS +++ Alkohol * Med kjente risikofaktorer; **Aterosklerotisk/trombotisk
28 Premature dødsfall av fire grupper ikke-smittsomme sykdommer pr , alder 0-74 år, Begge kjønn Menn Kvinner : -13% Aldersstandardiserte rater gitt EUROSTATs standardpopulasjon Fra Dødsårsaksregisteret, Eivind Reikerås
29 Sosial ulikhet i sykelighet, dødelighet og helse Gjelder forekomst og død av nesten alle sykdommer og nesten all «helserelatert atferd». Hjerte-kar en modellsykdom for sosial ulikhet Danner en gradient: jo høyere status (utdanning, inntekt, yrke, boligstandard, ), desto bedre helse. H. H. Meyer Meyer
30 Den sosiale ulikheten i dødelighet av alle årsaker samlet har økt Hva har skjedd senere?
31 Absolute educational inequality, per py Menn, absolutte forskjeller etter utdanning*. Dødelighet i alder , aldersjustert. Søylenes høyde representerer differanse i dødelighet per person-år. Strand BH et al, In press s 1970s 1980s 1990s 2000s Men 7. Other causes Suicide External Other cancer CVD COPD Lung cancer * Slope Index of Inequality, SII.
32 Absolute educational inequality, per py Kvinner, absolutte forskjeller etter utdanning Dødelighet i alder , aldersjustert s 1970s 1980s 1990s 2000s Women 7. Other causes Suicide External Other cancer CVD COPD Lung cancer
33 : Andel dagligrøykere etter utdanning, menn % % -42% Grunnskole Videregående Universitet-høgskole
34 Helseunderskelser : Andel med fedme etter utdanning 30 BMI >30 kg/m Menn Kvinner Inntil 9 år år år 17 år eller mer
35
36 Helsetapsjusterte leveår Antall leveår med full helserelatert livskvalitet som går tapt (Disability Adjusted Life Years, DALY) Tapte leveår + alvorlighetsvekting for tilstander man «lever med»: Tall mellom 0 (frisk) og 1 (død); Eksempler: Ryggsmerter i korsryggen (akutt, kronisk, - smerter i fot) 0.27 Depresjon (mild-moderat-alvorlig):
37 Lav sykdomsbyrde i Norge
38 Topp 20 årsaker til DALYs i Norge
39 Fra IHME s landsprofil for Norge
40 Hjerte-karhelsen før og nå: Veldig mye godt å si! Men spennende om den fine utviklingen fortsetter! Spent på utviklingen for sykelighet, kost, kolesterol og blodtrykk. Takk for oppmerksomheten!
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerOvervekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?
Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
DetaljerSykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015
Folkehelsearbeid kurs C Sem Gjestegård, Asker 7. juni 2017 Sykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015 Stein Emil Vollset, MD, DrPH Leder, Senter for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet,
Detaljerkols et sykdomsbyrdeperspektiv
DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerHelse og sykdom i Norge
Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Grunnkurs C. Bodø 24.1.2019 Else Karin Grøholt Avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelselov Mål for folkehelsearbeidet
DetaljerVektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det
Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet
DetaljerKoronarsykdommens epidemiologi
Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport
DetaljerBakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon
DetaljerFOLKEHELSEKONFERANSE I HEDMARK 2016 Sykdomsbyrde og sosiale forskjeller i helse
FOLKEHELSEKONFERANSE I HEDMARK 2016 Sykdomsbyrde og sosiale forskjeller i helse Scandic Hamar 10. juni 2016 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere
DetaljerKoronarsykdommens epidemiologi
Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister
DetaljerFolkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot
Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere
DetaljerUlikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land. Øyvind Næss, 14.mars 2014
Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land Øyvind Næss, 14.mars 2014 32 år gammel kvinne Globalt kjernefamilie i dag og i 2050 India Norge Noncommunicable diseases (NCD) Ikke-smittsomme
Detaljer(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse
NPF Helsepsykologi Det norske sykdomsbyrdeprosjektet Simon Øverland Avdelingsdirektør, FHI Professor, UiB (klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse 1 Ulike folkehelseproblem ifølge google(og media )
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerDialogarena kosthold
Dialogarena kosthold Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold 12.Desember 2012 Viktig møteplass Behov for samarbeid 2 Dialogarena kosthold 12.desember 2012 Krevende kostholdsdebatt Siden sist Nøkkelhullsordningen
DetaljerRusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse
Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse Rusdag Helse Fonna 19. januar 2015 Tysvær Stein Emil Vollset, MD, DrPH Leder Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet Professor, Institutt
DetaljerHelse, levekår og livsløp fra barn til voksen
Sjumilsstegkonferansen 2015 Alexandra hotell, Loen 10. mars 2015 Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Mål for folkehelsearbeidet
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
DetaljerGlobal sykdomsbyrde. Trygve Ottersen
Global sykdomsbyrde Trygve Ottersen MD, PhD Associate Professor, Oslo Group on Global Health Policy, University of Oslo (from 1 March 2016) Research Fellow, Department of Global Public Health and Primary
DetaljerHelseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols
Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols Maja-Lisa Løchen, UiT og UNN Fagdag Kvinner og tobakk 12. mars 2012 Helse Nord-Trøndelag, Værnes Røyking
DetaljerUlikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo
Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering
DetaljerVil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?
Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn
DetaljerFysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet
Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet
DetaljerFolkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.
Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT
DetaljerDimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer
Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Carina Alm, Seksjonsleder hjerte- og kar carina.alm@nasjonalforeningen.no 1 Ikke-smittsomme sykdommer
DetaljerHenriette Øien Avdelingsdirektør, avd.forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Forebyggende folkehelseperspektiv hvorfor bør livsstil brukes i rehabilitering og hvorfor bør spesialisthelsetjenesten jobbe forebyggende? Henriette Øien Avdelingsdirektør, avd.forebygging i helsetjenesten
DetaljerKvinner lever lenger, men er sykere
Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder
DetaljerTromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning
Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning Indremedisinsk høstmøte a 19.oktober 2017 Sameline Grimsgaard Dr. med, MPH Professor institutt for samfunnsmedisin Leder Tromsøundersøkelsens kjernefasilitet
DetaljerHelseOmsorg21-monitor - redskap for å følge utviklingen i forskning og innovasjon for helse og omsorg
HelseOmsorg21-monitor - redskap for å følge utviklingen i forskning og innovasjon for helse og omsorg Stig Slipersæter Kvalitetskonferansen 23.03.2017 Bakgrunn: Målene i HelseOmsorg21-strategien God folkehelse
DetaljerFolkehelseutfordringer i Trøndelag
Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) Erik R. Sund Vegar Rangul Steinar Krokstad 2019 HUNT forskningssenter 1 2 Folkehelseutfordringer
DetaljerHUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)
Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell
DetaljerSlik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi
Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Karl Evang-seminaret
DetaljerHva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen
Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerUtviklingen i norsk kosthold
Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.
DetaljerHUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)
Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet 1.6.21 HUNT forskningssenter, DMF, NTNU Norske helsetrender
Detaljer180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?
Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Sykdomsbyrde og sosial ulikhet i helse Ole Trygve Stigen, 20. oktober 2016 Folkehelseinstituttet Statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Vi
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerAldring, helse og funksjon
Aldring, helse og funksjon - Leve hele livet Sem Gjestegård, Asker, 14. juni 2019 Bjørn Heine Strand Seniorforsker, PhD FHI Flere eldre, lengre liv Flere friske år? Flere funksjonsfriske år? 18.06.2019
DetaljerEr det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.
Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no
DetaljerFrisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerNCD STRATEGIEN HVORDAN SETTE DEN UT I HANDLING? INGRID STENSTADVOLD ROSS KREFTFORENINGEN OG NCD ALLIANSEN
NCD STRATEGIEN HVORDAN SETTE DEN UT I HANDLING? INGRID STENSTADVOLD ROSS KREFTFORENINGEN OG NCD ALLIANSEN Kreftforeningen Hvem er vi? Frivillig organisasjon med 113 000 medlemmer Målsetninger: Færre skal
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerVe rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag
Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,
DetaljerEr det farlig å være tynn når man er gammel?
Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug
DetaljerStrategiske satsinger på Helsefak
Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,
DetaljerDiabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen?
Diabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen? Diabeteskurs PMU 24. oktober 2016 Anne Karen Jenum, Professor UiO Institutt for helse og samfunn,
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Fylkesmannens helsekonferanse Sårbare barn og unge veier til mestring og helse Kunnskapsbasert praksis 12. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Kunnskap for helse MÅL FOR FOLKEHELSEARBEIDET
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerPersonentydig NPR og forskning
Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i
DetaljerKost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo
Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet
DetaljerBEDRE HELSE for ALLE fra kunnskap til handling
BEDRE HELSE for ALLE fra kunnskap til handling Fylkesmannens Nyttårskonferanse Nord-Trøndelag 6. januar 2015 - STEINKJER Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Mål for folkehelsearbeidet i
DetaljerSuccessful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.
Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive
DetaljerDiabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014
Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet
DetaljerLeve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse
Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse Trondheim 15.5.2019 Steinar Krokstad Professor Daglig leder HUNT forskningssenter Hvordan
DetaljerNasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen
Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog karsykdom Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst Faggruppen Tor Ole Klemsdal Bjørn Gjelsvik Inger Elling Sirin Johansen Sverre E.
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerJan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)
Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,
DetaljerHjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014
Hjerte- og karregisteret Appendiks Dødsårsaker 2014 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3 Avdeling for helseregistre 12. desember 2015 Tittel: Hjerte- og karregisteret Appendiks - Dødsårsaker
DetaljerHelseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.
Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Steinar Krokstad HUNT forskningssenter ISM, NTNU Demografiutfordringen SSB Demografiske
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,
DetaljerStøy og folkehelsen vår
Hvorfor er støy et viktig tema? -Støyforurensning som helseproblem Støy og folkehelsen vår Norun Hjertager Krog, PhD, Seniorforsker Folkehelseinstituttet WHO s utvidede helsebegrep og støy Fundament for
DetaljerFolkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv
1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag
DetaljerHjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no
Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,
DetaljerKvinners helse - et samfunnsspørsmål? Kvinner på tvers Oslo, september 2008
Kvinners helse - et samfunnsspørsmål? Anne Eskild Universitetet i Oslo Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus Kvinner på tvers Oslo, september 2008 Viktige samfunnshelsespørsmål siste 100 år 100
DetaljerNye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner
Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Oversikt Bakgrunn
DetaljerNORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO
NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO Prediksjon av 10 års risiko hos friske Estimerer multifaktoriell risiko for hjertekar hendelser
Detaljer2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien
Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen
DetaljerSerum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer
Norsk Epidemiologi 2003; 13 (1): 115-125 115 Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer og alle årsaker: 25 års oppfølging av første hjerte-karundersøkelse
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak
Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Rådslederne (fysisk
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerRus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013
Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier
DetaljerHUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)
Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)
DetaljerKvinner og hjertesykdom
Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerAnbefalinger for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer
Anbefalinger for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Åpent møte, Oslo den 21. oktober 2014 morgenbladet.no 28.10.2014 2 Trender Blodsukker Fallsensor Trygghetsalarm EKG Blodtrykk, Puls Puls,
DetaljerSosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo
Sosiale ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og
DetaljerUlikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet
Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august 2018 Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Mål Tilstand Tiltak Kunnskap Refleksjoner Mål for folkehelsearbeidet i
DetaljerBeskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.
2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerHelse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?
Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling
DetaljerSosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo
Sosiale ulikheter i helse Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Urettferdige helseforskjeller (eng unfair, inequity) Sjansen for å overleve barnekreft
Detaljer6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner
6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Frammøte og usikkerhet i resultatene... 4 2.1 Typiske feilkilder... 4 3. Definisjoner på variable... 5 3.1 Vurdering
DetaljerKvinners helse - et viktig samfunnsspørsmål?
Kvinners helse - et viktig samfunnsspørsmål? Anne Eskild, professor Universitetet i Oslo Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus Jordmordagene Oslo, 2009 Viktige samfunnshelsespørsmål siste 100 år
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjertene i Norge har blitt friskere Dag S. Thelle, IMB Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i hjertets kransarterier (koronar) Andre
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerEr det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet
Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet Benskjørhet - osteoporose Lav beintetthet beinvevet er
Detaljer