Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo"

Transkript

1 Sosiale ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

2 Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Tiltak mot sosiale ulikheter i helse

3 Ulikheter i helse Sentralt for moderne helseforvaltning (Norge og WHO)

4 Definisjon Helsevariasjon vs. sosiale ulikheter i helse Mange måter å definere helseforskjeller: geografiske, utdanningsforskjeller osv Sosiale ulikeheter i helse er: systematiske, sosialt frambrakte (og derfor å mulige å endre) og urettferdige (Kilde: Helsedirektoratet 2009)

5 Helsevariasjon og normalfordeling Det vil alltid være en viss variasjon Mennesker blir ikke nøyaktig like gamle

6 Forskjellen på helsevariasjon og systematiske skjevheter Krieger, 2012

7 Urettferdige (eng unfair ) Sjansen for å overleve barnekreft i Norge 15% høyere barn med høyt utdannede foreldre

8

9 Berlin mur DRAMA! Idag

10 Hjerte-karsykdommer betyr mest for ulikhetene og økningen i ulikhetene Men Other Chronic lower respiratory diseases Suicide External Cardiovascular Other cancer Lung cancer SII per Strand BH et al, BMJ 2010

11 Hva betyr dette i Norge idag?

12

13 Hva med helsetjenestenes bidrag? Fallet i dødelighet av koronar hjertesykdom 25-50% medisinsk behandling % reduksjon i risikofaktorer (særlig røyking og kolesterol)

14 Educational inequalities in 28 day and 1-year mortality after hospitalisation for incident acute myocardial infarction A nationwide cohort study Jannicke Igland, Stein Emil Vollset, Ottar K. Nygård, Gerhard Sulo, Enxhela Sulo, Marta Ebbing, Øyvind Næss, Inger Ariansen, Grethe S. Tell International Journal of Cardiology, Volume 177, Issue 3, 2014,

15 Forskjellen i rask PCI-behandling mellom personer med høy og lav utdanning ble redusert mellom 2001 og 2009 i Norge (Figur fra: European Heart Journal (2014) 35 (Abstract Supplement), 135)

16 Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Tiltak mot sosiale ulikheter i helse

17 Forventet levealder ved fødselen 2011 i de beststilte OECD-landene 1 Japan 83,2 år 7 Spania 82,0 år 2 Sverige 82,7 år 8 Hellas 81,5 år 3 Island 82,5 år 9 Nederland 81,9 år 4 Frankrike 82,4 år 10 Norge 81,2 år 5 Italia 82,3 år : 5 Australia 82,3 år 20 Danmark 79,3 år Kilde: WHO. World health statistics, Geneve 2014

18 Olafsdottir et al, Eur Epid J 2012 Ulikheter i helse et uttrykk for uoppnådd helsepotensial helsepotensial

19 Ikke bare de fattigste som rammes

20 Ikke mindre forskjeller i Norge enn i andre land Det nordiske paradoks Velferdsparadokset

21 Overskuddet av død i Europa Mackenbach et al, NEJM 200

22 Paradoks Helseforskjeller synes å øke parallellt med oppbyggingen av en avansert velferdsstat Helseforskjellene er ikke mindre i land (som Norge og Norden) med en generøs velferdsstat og ambisiøs helsepolitikk Mackenbach et al, 2012

23 Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Tiltak mot sosiale ulikheter i helse

24 Mor og far er viktig for deg og meg som individer

25 Olafsdottir et al, Eur Epid J 2012 Men skyldes disse forskjellene gener?

26 Forskjellene starter tidlig i livet

27 Eksempel på forskjellen mellom helsevariasjon og sosial helseulikhet: Spredningen i nevropsykologisk utvikling hos barn og foreldrenes sosioøkonomi

28 Klassiske forklaringer: 1. Andre ting enn helsedeterminanter er forklaringen målefeil (artefakt) seleksjon og omvendt kausalitet Direkte helseseleksjon (de skrøpelige får ikke høy utdannelse) Indirekte seleksjon (Personlige egenskaper, IQ) 2. Helsedeterminanter er forklaringen materialistisk (mangelsykdommer, vitaminer osv) kulturell/atferd (individers livsstil)

29 Nyere forklaringer: Psykososialt stress (stresshormoner) Livsløpet (sosiale og biologiske kjeder) Neomaterialistisk (mer utvilt etter hvis du har råd til buisiness class på flytur på 1. klasse over Atlanteren) Fundamental cause (de bedrestilte vil alltid ha mer komfort) Personlige egenskaper cause (de smarte spiser bare et halvt kakestykke)

30 Skyldes den økte risikoen for hjerteinfarkt bare usunn livsstil? Marmot et al, 1978 Fra 1980 til idag + Jakt på nye risikofaktorer Psykososiale forklaringer Nevroendokrine, Koagulasjonsforstyrrelser Inflammasjons- og immun respons Livsløpet Sosiale og biologiske effekter gjennom hele livet

31

32 Livsløpet:

33 Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Tiltak mot sosiale ulikheter i helse

34

35 Forebyggende og helsefremmende arbeid, ulike modeller

36 Population approach and inequalities

37 Population approach and inequalities

38 Gir forebygging av hjerte-karsykdommer økte ulikheter i helse? Sosialt dårligstilte grupper har mer hjerte-karsykdommer. De vil derfor ha mer å vinne på tiltak mot blodtrykk og kolesterol osv. som retter seg mot hele befolkningen (Didrichsen) Pedagogiske tiltak som appellerer til individenes eget ansvar tendens til å øke forskjellene (eksempel: holdningskampanjer) Generelle tiltak som når hele befolkningen tendens til å redusere forskjellen (eksempel: reduksjon av salt i brødprodukter )

39 Evidens basert medisin og sosial ulikhet

40 Orden i eget hus?

41 Mange trappetrinn i helsevesenet som kan føre til ulikheter i helse (Tugwell, BMJ 2006) Individenes subjektive forestillinger Helseatferd Screening Risiko vurdering Forhandling med lege Deltakelse Oppslutning om behandling osv Mao. Ikke den personlige innstillingen til den enkelte lege som er avgjørende men hele helsesystemet

42 Konklusjon Ulikheter i helse sentralt helsepolitisk og som motivasjon for å være lege Sosiale helseforskjeller et uttrykk for uoppnådd helsepotensial Viktig å overvåke ulikhetsdimensjonen i klinisk arbeid og i forebyggende helsetiltak (Kan både forsterke og minke ulikheter)

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Sosiale ulikheter i helse Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Urettferdige helseforskjeller (eng unfair, inequity) Sjansen for å overleve barnekreft

Detaljer

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Sosiale ulikheter i helse Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Urettferdige helseforskjeller (eng unfair, inequity) Sjansen for å overleve barnekreft

Detaljer

Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land. Øyvind Næss, 14.mars 2014

Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land. Øyvind Næss, 14.mars 2014 Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land Øyvind Næss, 14.mars 2014 32 år gammel kvinne Globalt kjernefamilie i dag og i 2050 India Norge Noncommunicable diseases (NCD) Ikke-smittsomme

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjertene i Norge har blitt friskere Dag S. Thelle, IMB Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i hjertets kransarterier (koronar) Andre

Detaljer

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Sidsel Graff-Iversen MD, PhD. Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet professor II i forebyggende medisin

Detaljer

HVA? Geografiske forskjeller, forventet levealder 12/02/2014. Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv

HVA? Geografiske forskjeller, forventet levealder 12/02/2014. Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv Camilla Ihlebæk Fagkonferanse, Sosiale ulikheter og arbeidsrettet rehabilitering Hernes institutt/terningen Nettverk 10.02.2014 HVA? 10.02.14 Norges

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Fremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk

Fremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk 1 Endelig stor Fremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk Trude Lappegård, seniorforsker Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå KS Barnehagekonferansen 01.02.2011, Oslo 1 Gratulerer!

Detaljer

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Carina Alm, Seksjonsleder hjerte- og kar carina.alm@nasjonalforeningen.no 1 Ikke-smittsomme sykdommer

Detaljer

ffi Eksamensbesyarelse

ffi Eksamensbesyarelse ffi UNIVERSITETET IAGDER Eksamensbesyarelse HEL loo Begrepsavklaring og ideologi Kandidatnummer: 8406 I Fakultet for Helse- og Idrettsfag / lnstitutt for Helsefag / Bachelor i Ernaring, Mat og Kultur ]

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? 1 Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå Dagsseminar om helseøkonomi NSH og Helsedirektoratet 2. desember 2013 Helsetall i media Tre presiseringer

Detaljer

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA Disposisjon Identifisere overvekt og fedme hos barn Utfordringsbildet i Norge i dag Overvekt og risiko for sykdom Behandling av overvekt og fedme

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Prioritering mellom grupper med ulik alder

Nasjonale retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Prioritering mellom grupper med ulik alder Til: Kopi: Rådets medlemmer Dato: 08. oktober 2007 Saksnr: 28/07 Fra: Fagansvarlig: Håkon Lund Notat Sign: Ansvarlig: Berit Mørland Sign: SAKSFREMLEGG SAK 28/07 Nasjonale retningslinjer for medikamentell

Detaljer

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse NPF Helsepsykologi Det norske sykdomsbyrdeprosjektet Simon Øverland Avdelingsdirektør, FHI Professor, UiB (klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse 1 Ulike folkehelseproblem ifølge google(og media )

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet Benskjørhet - osteoporose Lav beintetthet beinvevet er

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Bernadette Kumar NAKMI INNVANDRER I NORGE (SSB 2010) Over en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(11,4 prosent av befolkningen i Norge

Detaljer

Er helsetjenester fra apotek samfunnsnyttige? Legemiddeldagen 8. mai 2008

Er helsetjenester fra apotek samfunnsnyttige? Legemiddeldagen 8. mai 2008 Er helsetjenester fra apotek samfunnsnyttige? Legemiddeldagen 8. mai 2008 Torunn Janbu president Den norske legeforening Farmasøyt lege pasient : samarbeid Kompetanse Habilitet Helsetjenester i apotek

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Antibiotikabruk ved akutt ørebetennelse - eller bare vent og se? Morten Lindbæk, professor Avdeling for allmennmedisin, fastlege Stokke legesenter Leder for ASP Skal

Detaljer

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Helseregistre redder liv

Helseregistre redder liv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet

Detaljer

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? The Norwegian Coronary Prevention Project Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? John Munkhaugen Knst. overlege/post-doktor Medisinsk Avd, Drammen sykehus Stadig nye hjerte medisiner Glemmer vi

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Framskriving av innvandrere

Framskriving av innvandrere Framskriving av innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2014 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Mye bakgrunnsstoff

Detaljer

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars 2012. Helsenettverk Lister Folkehelse Forskrift og profiler 8.Mars 2012 Samhandlingsreformen Folkehelseloven Forskift om oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseprofiler Delavtale 10 forebygging Samhandlingsreformen

Detaljer

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) http://helsenyheter.blogspot.com/ Hans Olav Melberg, University of Oslo Oversikt Litt bakgrunn Hvor mye? Er

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Kommunestørrelse og demokrati: Lærdommer fra norsk og internasjonal forskning

Kommunestørrelse og demokrati: Lærdommer fra norsk og internasjonal forskning Kommunestørrelse og demokrati: Lærdommer fra norsk og internasjonal forskning Lawrence E. Rose, Universitetet i Oslo Innlegg på konferansen «Er norske kommuner for små? Kommunestørrelse, effektivitet og

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - sosial støtte, deltakelse og tilhørighet Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, 16.3.

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - sosial støtte, deltakelse og tilhørighet Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, 16.3. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - sosial støtte, deltakelse og tilhørighet Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, 16.3.16 Hva er folkehelsearbeid? Folkehelse: befolkningens helsetilstand

Detaljer

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012

Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU. Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Norsk policy i internasjonalt helsesamarbeid. WHO og EU Kurs Internasjonal helse, Bergen 7. mai 2012 Disposisjon Norges prioriteringer i WHO Helsepolitikk i EU Norges tilknytning til EU innen helse Helseforvaltningens

Detaljer

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?

Detaljer

københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen

københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen københavns universitet Sosial ulikhet i helse den skandinaviske erfaringen Alle de skandinaviske landene prioriterer tiltak mot sosial ulikhet i helse og har i den forbindelse gitt kommunene et stort ansvar.

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus Inflammasjon og frailty Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus DISPOSISJON Hva er frailty (skrøpelighet)? Er pasienten frail? Sammenheng mellom frailty og inflammasjon ulike teorier Intervensjon

Detaljer

Stiftelse for helsetjenesteforskning

Stiftelse for helsetjenesteforskning Norsk sykehus- og helsetjenesteforening 16. Oktober 2003 Hans Th Waaler (Pensjonist, dr. philos, seniorforsker, syklist ) Hvor gamle blir vi? Perspektiver og konsekvenser Eldrebølgens dynamikk Redusert

Detaljer

Prioritering på norsk

Prioritering på norsk Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Kunnskapssenteret Helsetjeneste på norsk Offentlig

Detaljer

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET ER BEGRENSET Virkningen av jordbrukspolitikken og mulighetene til å styre utviklingen blir ofte overdrevet. Ifølge Public Choice-teorien blir dette forklart

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges!

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Kåre I. Birkeland Avdelingsleder, professor Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Min pasient Mohammed, 60 år Diabetes siden han var

Detaljer

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125. Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Dødsårsaker i Norge SSB

Dødsårsaker i Norge SSB Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades

Detaljer

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte

Detaljer

Journaldato: 24.1.2012-31.1.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: 24.1.2012-31.1.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 24.1.2012-31.1.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 02.02.2012 Etterlyser svar på brev Saksbehandling

Detaljer

BALANSEGANGEN MELLOM BEHANDLING OG ANDRE OPPGAVER I KOMMUNEN NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I

BALANSEGANGEN MELLOM BEHANDLING OG ANDRE OPPGAVER I KOMMUNEN NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I BALANSEGANGEN MELLOM BEHANDLING OG ANDRE OPPGAVER I KOMMUNEN NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I KOMMUNEN 9.NOVEMBER 2017 Åste Herheim Spesialist i klinisk samfunnspsykologi og psykolog i Drammen

Detaljer

El-overfølsomhet en praktisk tilnærming

El-overfølsomhet en praktisk tilnærming El-overfølsomhet en praktisk tilnærming Helse- og miljødagene 2009, Tønsberg Finn Martinsen, Avdeling miljø og helse Helsedirektoratets roller Selvstendig faglig rådgiver Følge med Vurdere Gi råd Følge

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø jan.abel.olsen@uit.no Helsepolitikk i et valgår Formål Vinne velgere Helsetjeneste-misnøye blant norske

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Helse i alt vi gjør. Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense - 1.-2. desember, 2010

Helse i alt vi gjør. Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense - 1.-2. desember, 2010 Helse i alt vi gjør Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense - 1.-2. desember, 2010 1 Helseforvaltningen i Norge 05.12.2010 Presentasjon av Helsedirektoratet 2 2 Helsesystemet i Norge

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå. V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Kontinuasjonseksamen, modul 1, blokk 1 Vår 2017 Onsdag 19. april 2017 kl. 12:00-17:00 Bokmål Oppgavesettet består av 7 sider Viktige opplysninger: Oppgavene

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utfordringer i en hemodialyseavdeling Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1

Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1 Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1 Befolkningsutvikling 2012-2060 100 80 60 Kilde: SSB Kreftregisteret

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 «Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 2000-61 år gammel mann med PSA 25 - Ingen vannlatingsplager - Utredning: 6 prostatabiopsier

Detaljer

Aldring, helse og funksjon

Aldring, helse og funksjon Aldring, helse og funksjon - Leve hele livet Sem Gjestegård, Asker, 14. juni 2019 Bjørn Heine Strand Seniorforsker, PhD FHI Flere eldre, lengre liv Flere friske år? Flere funksjonsfriske år? 18.06.2019

Detaljer

Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse

Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse Arkivsak Dato 15.03.213 Saksbehandler Per Engstrand Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 21.03.2013 Sak nr 033-2013 Sakstype Temasak Sakstittel Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse Ingress

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse 2006 Jon Helgeland. Måling av 30 dagers overlevelse ved hjerneslag, hjerteinfarkt og hoftebrudd

Kunnskapssenterets årskonferanse 2006 Jon Helgeland. Måling av 30 dagers overlevelse ved hjerneslag, hjerteinfarkt og hoftebrudd Kunnskapssenterets årskonferanse 2006 Jon Helgeland Måling av 30 dagers overlevelse ved hjerneslag, hjerteinfarkt og hoftebrudd Det er tilsynelatende store dødelighetsforskjeller mellom norske sykehus

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET?

FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET? FRITT SYKEHUSVALG KONKURRANSE OG BEDRE KVALITET? KURT R. BREKKE HELSEØKONOMIKONFERANSEN 2016 SUNDVOLDEN, 23.-24. MAI 2016 Oversikt 1. Motivasjon 2. Markedsreformer 3. Fritt sykehusvalg og konkurranse 4.

Detaljer

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold

Detaljer

Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer

Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer Norsk Epidemiologi 2003; 13 (1): 115-125 115 Serum totalkolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer og alle årsaker: 25 års oppfølging av første hjerte-karundersøkelse

Detaljer

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår? Konferansen «Må miljøvennlig energi støye?» MESH 12.03.2014 Gunn Marit Aasvang, Phd Avdeling for luftforurensing og støy Nasjonalt

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer