Nr 2 mars Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Optiker med doktorgrad om diabetes og syn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 2 mars 2013. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org. Optiker med doktorgrad om diabetes og syn"

Transkript

1 Nr 2 mars 2013 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Optiker med doktorgrad om diabetes og syn

2 Sjekkliste for økt lønnsomhet i butikken Vil du ha stor valgfrihet... frihet til å eie og drive butikken selv, slik du ønsker... kollegialt fellesskap Kryss av JA NEI FAG... kurs og etterutdanning for optikere og butikkmedarbeidere... gode kollegaer /sparringspartnere ØKONOMI... god lønnsomhet... lav innmeldings- og månedsavgift... gode innkjøpsbetingelser gjennom nordisk samarbeid... eierandel i c)optikk... lite og effektivt servicekontor BUTIKK... innkjøpsmesser... markedsmateriell og profilartikler... ServeIT journal og butikkdatasystem... Privilegium fordelsprogram... Volum - konsept for rimelige briller LINSER... egen nettbutikk hver butikk har sin egen nettbutikk, enkel administrasjon du får alle inntektene... Linseboksen abonnement på linser Har du krysset av flest ja, er c)optikk valget for deg. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon

3 Innhold mars 2013 Nyheter Det startet med et stipend fra Norges Optikerforbund... 6 Doktorgrad om optikeres jobbergonomi Skjerm eller papir men hva er best? Oppdagelse og behandling av åpenvinkel-glaukom Lucentis godkjent for behandling av diabetes makulaødem i England 14 Sykehusoptiker på revyscenen i Drammens teater Langvarig bruk av aspirin kan føre til økt risiko for AMD Myopi-gener er oppdaget Stina på jobb for deg! Optikere støtter synsprosjekter over hele verden Trafikk og syn hett tema i mange land Hva skal du bli når du blir stor? Reisereportasjer Oculomotorius 2012 og Trendy og nødvendig Vibeke Sundling har undersøkt mange øyebakgrunner. De første ved hjelp av direkte oftalmoskopi og avtegning. Her avbildet med sin første fundustegning av en medstudent på KIH. Nå har arbeidet ført fram til en doktorgrad. Foto: Magne Helland 6 Fagartikler Brilleintoleranse Del 2 Flerstyrkebriller Behovet for å beskytte øynene mot UV-stråling I forkant av landsmøtet På vei til Bergen? Hold deg oppdatert kom til Bergen! Kurs og konferanser Om UV-stråling og tørre øyne i Uppsala SMS stroke med syn syn med stroke Artikkel Vårens motetendenser Faste spalter Leder: Storsatsing på rekruttering?... 4 Aktivitetskalender... 5 MortenM i Optikeren Språkspalte: Noen optometriske språklige utfordringer Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål Optikeren for 20 år siden? Herpes zoster oftalmicus Nytt fra NOF og SI Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter Nytt fra HiBu Litt om forskning Bransjenytt Bokanmeldelse: Practical Handbook of OCT Det er nå mange års tradisjon for at en gruppe motorinteresserte optikere Oculomotorius reiser på tur med sine nypolerte kjøretøy. Her er alt klart for fjorårets tur til Suldal. Mer om denne turen (og årets planlagte tur) på side 24. Foto: Thomas Bergsaker Forsidebilde: En glad og nylig disputert Vibeke Sundling. Med en doktorgrad innen diabetes og syn har hun detaljkunnskaper om hvordan diabetes kan påvirke synet og øyets ulike strukturer. Her sammen med et stort modelløye på optikerutdanningens anatomi/biologi laboratorium på HiBu-Kongsberg. Foto: Magne Helland Vårens og sommerens motetendenser for 2013 byr på nostalgi, arkitektoniske former, masse glitter og en back to basic-tendens. Brilleog solbrillemoten gjenspeiler klesmoten med mye farger og liv, men også med grå og hvite nyanser. Foto: Cliffs trend - Shape Shifters Optikeren 2/2013 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Optikerens internettog e-postadresse: Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: E-post: Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: Annonsesalg: Inger Consult v/inger Lewandowski Telefon: og E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 3/ / / Veiledning til artikkelforfattere: Se - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: Storsatsing på rekruttering? Hvordan skal Norge sikre gode øyehelsetjenester til befolkningen i årene fremover? Med en forventet betydelig økning i antall eldre i befolkningen, og med stadig flere som utnytter synsfunksjonen til yttergrensene ved å stirre i timevis på små detaljer på dataskjermer på nært hold, så vil god tilgang på øyehelsetjenester forbli viktig. Tidlig oppdagelse, viderehenvisning og behandling av øyesykdommer vil kunne forebygge forekomsten av svaksynthet og blindhet. Og tilgang på gode optikertjenester og synskorreksjoner vil sikre alle optimal utnyttelse av eget syn. Alle innen synshelsetjenesten gjør en viktig jobb, og de to viktigste aktørene, øyeleger og optikere, bør samarbeide til beste for hver enkelt pasient. Øyelegene på sin side har utarbeidet KONUS-rapporten som viser status for øyelegedelen av synshelsetjenesten. Denne rapporten har blitt omtalt i Optikeren, på Norges Optikerforbunds nettsider. De hevder at det om få år vil være behov for cirka 50 prosent flere øyeleger. KONUS-rapporten ser imidlertid ut til å ha glemt helheten innen norsk øyehelsetjeneste og viktigheten av tverrfaglig samarbeid til pasientenes beste. I mange land er «delt omsorg» tatt i bruk innen øyehelsefaget. Her samarbeider optikere og øyeleger tett for å sikre god og rasjonell pasientbehandling. Dette gjelder blant annet for store pasientgrupper innen diabetesomsorg og rutinemessig oppfølging av glaukompasienter. For optikerdelen innen synshelsetjenesten er utdanningskapasiteten trolig god nok. Men de siste årene har utdanningen sett en betydelig reduksjon i antall søkere og større frafall underveis i studiet. For å bedre situasjonen er det for årets opptak gjort et storstilt dugnadsarbeid. SI, NOF og HiBu har gått sammen for tidenes største rekrutteringskampanje. Det er utarbeidet brosjyremateriell, nettstedet er opprettet, optikerne har hatt egen stand på flere utdanningsmesser enn noen gang tidligere. Se omtale på side 32. Det anslås at disse messene har hatt opp til besøkende. I tillegg har også sosiale medier som Facebook, YouTube og Instagram blitt tatt i bruk. Det er all grunn til å tro at det etter søknadsfristen 15. april vil være rekordmange som vil bli optiker. Men er dette nok for å sikre tilstrekkelig antall og godt kvalifiserte optikere i årene som kommer? Ja, trolig for årets opptak, og kanskje også for neste års opptak. Det er imidlertid vel så viktig å sikre at våre nyutdannede kollegaer forblir i faget og bransjen. Her kommer forhold som tilgang på relevant instrumentering og utstyr, god nok tid i synsprøverommet, variasjon i arbeidet, arbeidstider, muligheter for kursing og etterutdanning, gode kollegaer, godt tverrfaglig samarbeid osv. inn. Svært mange faktorer spiller inn. Noen kan man gjøre noe med, andre forhold lar seg vanskelig påvirke. En faktor som kanskje lett kan oversees er bransjens kommersielle side og hvordan faget presenteres gjennom annonser og markedsføring. Her har norsk optometri vært i en særstilling. Vi har stort sett vært forskånet fra annonsering hvor optometriske tjenester blir tilbudt gratis. Men tidlig denne våren dukket debatten om «gratis synsprøver» opp igjen. Selv for godt etablerte optikere med mange års fartstid gjør det noe ved en å se at eget fag «gis bort». Faget forhistorie, en optikerutdanning som møysommelig er bygget opp over mange år, ens egen profesjon gis bort gratis. Faget er ingen ting verdt? Vi litt opp i årene har opplevd dette før. Noen slike episoder kan vi leve med. Men at en slik markedsføring påvirker nyutdannede og unge optikerkollegaer på en uheldig måte, kan det ikke være noen tvil om. Støtt opp om vårens gode rekrutteringstiltak og bidra på din måte for at norske optikere forblir i faget og bransjen. Magne Helland Redaktør

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten mars Godkjenningskurs i diagnostiske medikamenter 2 (15 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) Intuitivt syn april European Academy april Hjelpemiddelmesse (Quality Oseberg Hotell Tønsberg, klokken , gratis adgang) Norges Blindeforbund, Vestfold april NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bergen) juni BCLA Clinical Conference & Exhibition 2013 (Manchester, England) 12. juni Fremlegging av bachelorprosjekter IFOS (5 NOFEP) (Kongsberg, HiBu/IFOS) oktober American Academy of Optometry 2013 (Seattle, Washington) april NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bodø) mai European Academy juni BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014 (Birmingham, England) november American Academy of Optometry 2014 (Denver, Colorado) For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs Medlemssider via På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Hurtigere reaksjonstid, klart og skarpt syn og full stabilitet ved bevegelse. Progressive glass med ny banebrytende teknologi. Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf

6 Nyheter Det startet med et stipend fra Norges Optikerforbund Første februar forsvarte høgskolelektor og optiker Vibeke Sundling mange års forskning rundt norske optikeres rolle opp mot øyehelse hos diabetespasienter. Optikeren traff henne noen uker etter disputasen. Fortsatt veldig travel og ikke bare glad for å ha lagt disputasen bak seg. Å disputere er veldig gøy! Tekst og foto: Magne Helland Optikeren har gjort en avtale med Vibeke og treffer henne på hennes faste kontor på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. Vi gratulerer med doktorgraden og går rett på sak. Er det mulig å oppsummere arbeidet i noen få setninger? Her må Vibeke trekke litt på smilebåndet, men prøver seg på en kortversjon. Ikke lett når en har levert inn en avhandling på totalt 266 sider, basert på fem publiserte fagfellevurderte artikler. - Ja, arbeidet er helsetjenesteforskning relatert til diabetes syn og øyehelse spesielt med hensyn på optikerpraksis. Det er gjort fem studier over en tidsperiode fra 2004 til Det er benyttet spørreskjemaer, det er gjort praksisregistrering av hvordan optikere jobber og hva slags type pasienter som undersøkes hos optiker, og det er gjort undersøkelser av hvordan norske optikere vurderer standardiserte fundusbilder med og uten diabetesretinopati. - Fokuset har vært på hva optikere gjør. Det har også vært en del hvor man har sett på hvordan diabetespasienter følges opp med hensyn på syn og øyehelse. Dette for en begrenset gruppe pasienter. De mest interessante resultatene er nok at norske optikere har et stort potensiale i å bidra med oppfølging av syn og øyehelse hos pasienter som har diabetes. Alt ligger til rette for dette, men per dags dato er ikke kvaliteten i arbeidet man gjør godt nok i forhold til å drive screening. Det optikere gjør i dag er nok mer det vi kaller case-finding. Det er mine hovedfunn. Når det gjelder pasienter som allerede er diagnostisert med diabetes, så følges det store flertallet opp som anbefalt i gjeldende retningslinjer. Men det er fortsatt fem prosent som aldri har vært øyeundersøkt, og det er en betydelig andel som ikke følges opp godt nok. Det er helt klart et potensiale for norske optikere til å forbedre oppfølgingen av syn og øyehelse hos de som har diabetes. Samarbeid og retningslinjer Er optikerne i dag med i noen form for formalisert samarbeid med andre grupper helsepersonell? - I dag gjelder nasjonale retningslinjer for oppfølging av pasienter med diabetes. De kom i De sier noe om hvem som skal følge opp øyehelsen hos diabetespa- Vibeke har undersøkt tusenvis av øyebakgrunner. Dette mest ved hjelp av kliniske teknikker og fundusfotografering. På PC n på kontoret har hun tilgang på alle typer diabetes retinopati. Et tips her er å veksle mellom normal visning og sort-hvitt! Små punktformede blødninger kan være lettere å oppdage i sort-hvitt! 6 Optikeren 2/2013

7 Nyheter sienter. I Norge er det øyeleger som skal ta seg av denne oppfølgingen. Optikere er ikke nevnt i disse retningslinjene. - Skal man tolke de undersøkelsene som foreligger i dag, blir rundt 80% av alle med diagnostisert diabetes fulgt opp i henhold til retningslinjer når det gjelder øyehelse. Trolig er tallene litt lavere. Dette da gruppen jeg så på var en selektert gruppe. Avhengig av om du har type 1 eller type 2 diabetes innebærer dette øyeundersøkelser hvert år /annet hvert år. Har du type 1 skal du følges opp første gang fem år etter diagnose og deretter en gang årlig. Har du type 2 skal du øyeundersøkes første gang ved diagnostisering, og deretter hvert eller annet hvert år hvis det ikke er påviselig retinopati. Dersom retinopati er tilstede må man ha oppfølging avhengig av grad av retinopati. I den siste studien er en hovedkonklusjon at optikeren ikke er gode nok til å plukke opp de aller tidligste stadiene av retinopati, men hva med moderat såkalt non-proliferativ retinopati? Hvor gode er optikerne for slike moderate stadier hvor endringene er mer synlige? - Ja, her har du helt rett! I forhold til retinopatier som potensielt er synstruende, så ser det ut til at optikerne klassifiserer korrekt. Her fant vi 100% sensitivitet. Det som er utfordringen er de milde retinopatiene. Der det eksempelvis er en eller to små punktblødninger. Her var spesifisiteten betydelig dårligere. Oppstarten Hva var det som fikk deg til å starte opp et så omfattende arbeid nettopp opp mot diabetes og mulige synsendringer? - Det startet opp med at Norges Optikerforbund utlyste et stipend til å gjøre en pilotundersøkelse innen området delt omsorg, eller shared care som våre engelske kollegaer betegner det. Der stod temaet helt fritt. Når det gjelder diabetes så har jeg alltid vært interessert i det. Dels fordi at jeg har arbeidet en del med synsrehabilitering av svaksynte. Først ved mitt praksisopphold i UK. Der så jeg mange pasienter som hadde nedsatt syn på grunn av diabetes og de utfordringene dette ga for synsrehabilitering. Jeg har også arbeidet på en hjelpemiddelsentral og der fått inn pasienter med andre typer diagnoser hvor jeg allikevel undersøkte netthinnen. For flere av disse fant jeg endringer som kunne være relatert til diabetes. Disse ble henvist og for de fleste ble det avdekket at de hadde diabetes. Doktor Vibeke Sundling. Vibeke tar i mot Optikeren på kontoret. Med doktorgrad blir hun doktor i utlandet. På HiBu blir det nok snarlig opprykk fra høgskolelektor til førsteamanuensis. Men kanskje viktigst hun er optiker! Og hun er trolig den trettende norske optikeren med en forskningsbasert doktorgrad. - Jeg konkluderte med at det ville være meget spennende og relevant å sende NOF en søknad nettopp for dette temaet. Jeg ble kalt inn til intervju i november Da var jeg høygravid og hadde egentlig ikke tenkt å arbeide så mye. Men jeg fikk stipendet, og da var det bare å sett i gang! Begynte da å arbeide i en delt stilling og startet opp den første pilotundersøkelsen. En spørreundersøkelse blant fastleger i Rogaland opp mot deres arbeid med diabetespasienter og en klinisk undersøkelse av optikeres undersøkelse av øyebunnen hos personer med diabetes i Tønsberg. Dette var starten! Disputasen på Akershus sykehus 1. februar Hvordan gikk selve presentasjonen? Før Vibeke begynner å svare vekker mitt spørsmål lett latter! -Jeg syntes det var kjempegøy. Det startet med prøveforelesningen. Da skalv jeg litt mer enn normalt de første to minuttene, men så var det helt glemt og da koste jeg meg med 45 minutter forelesning. Dette Optikeren 2/2013 7

8 Nyheter med et tema som jeg liker veldig godt. Selve disputasen var kjempegøy. Jeg hadde to opponenter, Rachel North fra Cardiff og Steinar Krogstad fra NTNU eller HUNT forskningssenter. De bidro begge til et hyggelig og positivt arrangement. Så det var kjempegøy. Kan anbefales, legger Vibeke til! Tilbake til diabetesscreening. Hva med ulike teknikker for avbildning av øyebakgrunnen. Her har det jo tradisjonelt vært fundusfotografering med et avbildningsområde på rundt 45 grader. Hva med ny instrumentering som kan avbilde opp til 200 grader av fundus? - Det er gjort noen studier på dette allerede. En fordel med å avbilde et mye større område er at en kan avdekke endringer perifert hos pasienter hvor det kanskje ikke er endringer i bakre pol i det hele tatt. Jeg har faktisk en masterstudent som jeg veileder som skal i gang med en slik studie nå. Hun arbeider med protokollen til et nytt prosjekt hvor nettopp dette skal undersøkes i en vanlig norsk optometrisk praksis. Idéen her er å sammenligne vanlig fundusfotografering opp mot bruk av Optomap. Dette prosjektet vil trolig bli startet opp til høsten. En bachelorgruppe jeg veiledet i 2009 så på en lignende problemstilling, men her ble materialet veldig lite. De så imidlertid også på om det hadde noe for seg å dryppe ut. Diagnostiske øyendråper Ja, dette er interessant, Vibeke! Blir optikernes tentative diagnostisering og viderehenvisning bedre dersom de benytter pupilleutvidene diagnostiske øyedråper? - Her er kortsvaret at dråpebruk ikke gjør noen vesentlig forskjell i screeningens sensitivitet. Antallet ugraderbare bilder, eller det man kaller technical failure, blir derimot betydelig redusert dersom man dilaterer. Det fører til flere gode bilder, slik at netthinnen faktisk kan vurderes. Det som ofte skjer er at man tar bilde nummer en på det høyre øyet, og så blir det av god kvalitet. Man tar så et bilde av det venstre øyet, og her blir dette ofte betydelig dårligere. Dette på grunn av at pupillene har trukket seg sammen etter bilde nummer en. Spesielt ved litt høy alder tar det lenger tid før pupillene dilaterer seg ut igjen. Forskjellen er altså at man får flere gode og graderbare bilder ved bruk av pupilleutvidende dråper. Flere studier dokumenterer dette. Hvordan bli bedre Hva er de viktigste tiltakene for at norske optikere skal bli bedre på dette området? - Det er spesifikk utdanningen innenfor vaskulær retinopati og da spesielt diabetes retinopati. Og ikke bare retinopati, men utdanning innenfor hele spekteret av syn og helse for denne pasientgruppen. Optikere bør få spesialkompetanse på dette området. Kanskje ikke alle optikere skal drive med screening av diabetes retinopati, men at de optikerne som har spesialkompetanse innen området driver med det. Man bør kanskje i tillegg til spesialistutdanning også ha en form for tvunget etterutdanning. Dette for å holde seg på et toppnivå. Også på dette området skjer det en utvikling hele tiden. Dette både på instrumentering, diagnostikk og behandling. Så det er virkelig viktig å følge med faglig og ha spesialkunnskap på flere områder. -Videre er samhandling med andre involverte yrkesgrupper svært viktig. Man bør jobbe for å få til en større grad av samhandling mellom pasientenes fastlege, øyelege og optiker. Et mer formalisert samarbeid her vil med sikkerhet være hensiktsmessig for å kunne ivareta hver enkelt pasient best mulig. Det bør være klarhet i hvem som gjør hva og hvilken informasjon som bør utveksles. Selv om funn på netthinnen nødvendigvis ikke er synstruende kan de være vesentlige i forhold til generell behandling og hvor godt pasienten er kontrollert. Er det andre forhold som kan forbedres? - Det er også viktig at optikerne er bevisste på hva de spør pasientene etter. Om de er godt kontrollert, for eksempel. De fleste pasienter vet faktisk hva Hba1cverdien, altså hva langtidsblodsukkeret var ved siste måling. Dersom en først vet at pasienten har diabetes er slike spørsmål viktige. Svaret på diabetesrettede anamnesespørsmål vil være avgjørende for videre oppfølging og håndtering av pasienten. Her sier også Norges Optikerforbunds kliniske retningslinjer noe om hva som bør henvises videre. Jeg er imidlertid litt usikker på om disse anbefalingene er oppdaterte etter at optikerne fikk direkte henvisningsrett og de nasjonale faglige retningslinjene for diabetes kom i Hvordan unngå diabetes Helt til slutt Vibeke. Vi vet at diabetes mellitus er en folkesykdom som ser ut til å bli stadig mer vanlig i vår del av verden. Hva er dine beste råd for å forebygge diabetes? Ja, jeg vet du har to unge døtre. Påvirker du dem for å sikre en god helse uten diabetes? - Ja, absolutt! Riktig kosthold og fysisk aktivitet er viktig. Type 2 diabetes er i stor grad en livsstilssykdom som er relatert til fedme og overvekt. Men det gjelder egentlig oss alle, også vi som har mye stillesittende arbeid foran PC. Her kan en gjøre mye for å forebygge. Som sagt godt kosthold og minst 30 minutter med fysisk aktivitet daglig. Og de som røyker bør absolutt vurdere å slutte. Jeg prøver å være bevisst på disse tingene, men det er ikke alltid lett å overbevise en elleveåring og en fjortenåring om hva som er lurt. Jeg snakker om dette. Eksempelvis når de vil bli kjørt til skolen. Her er jeg bestemt. De bør absolutt gå til skolen. Selv om det er tungt og kjedelig å gå med en tung sekk så er slik daglig fysisk aktivitet viktig. Og når det er spørsmål om å spise masse godteri så spør jeg trenger vi dette godteriet eller kan vi heller spise noe annet? FAKTA Optiker Vibeke Sundling Født: 1971 Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH), Avdeling for optometri, optometriutdanning: University of Manchester Institute of Science and Technology (UMIST), optometriutdanning: (Bachelorgrad) Obligatorisk praksisår i UK før engelsk autorisasjon (Pre-registration year Post Qualification Examinations (PQEs I og II), arbeid på øyeavdelingen på North Devon District Hospital i Barnstaple): 1995 Hjelpemiddelsentralen (HMS) i Oslo: Arbeid som optiker Øyeavdelingen Ullevål sykehus, arbeid som sykehusoptiker: Interoptik Optika i Drammen og Interoptik i Bogstadveien i Oslo: deltidsjobber HiBu, Institutt for optometri, underviserstilling: 2000-dags dato (timelærer fra 1996) Pennsylvania College of Optometry & Høgskolen i Buskerud (PCO/HiBu), klinisk masterutdanning: 2000 Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, doktorgrad: 2013 (avhandlingen Diabetes Eye Care in Norwegian Optometric Practice er tilgjengelig i fulltekst på https://www. duo.uio.no/advanced-search. Benytt Forfatter og Sundling som søkekriterier.) 8 Optikeren 2/2013

9 PERFEKTE FOR HVERANDRE1,2,3 ** Opplev hvordan den innovative overflateteknologien hos AIR OPTIX kontaktlinser Opplev Discover hvordan how og OPTI-FREE the den innovative innovative PureMoist surface overflateteknologien technologies of hos AIR desinfiserende AIR OPTIX OPTIX AQUA AQUA alt-i-ett-linsevæske contact kontaktlinser lenses and og fungerer OPTI-FREE PureMoist Multi-Purpose desinfiserende perfekt sammen Disinfecting alt-i-ett-linsevæske 1,2,3** Solution fungerer work perfectly perfekt together sammen 1,2,3 1,2,3 ** ** *AIR OPTIX AQUA og AIR OPTIX AQUA MULTIFOCAL Dk/t = 138 ved -3,00 D. AIR OPTIX NIGHT & DAY AQUA Dk/t = 175 ved -3,00 D. AIR OPTIX for ASTIGMATISM Dk/t = 108 ved -3,00 D. Andre faktorer kan påvirke øyehelsen. **Alcon, data on file. Referanser: 1. Data on file, Alcon Research Ltd, Lally J, Ketelson H, Borazjani R, et al. A new lens care solution provides moisture and comfort with today s CLs. Optician 4/1/2011, Utgave 241 nr. 6296, Garofalo R, Lemp J. Clinical trial experience with OPTI-FREE PureMoist MPDS. Contact Lens Spectrum Special Edition; september 2011 : Novartis CV/HW/AIRG/SA/120809/NO

10 Nyheter Doktorgrad om optikeres jobbergonomi En lang dag på jobben med vondt i ryggen og en stiv nakke? Sliten i høyre arm etter dager, uke og år med retinoskopi og foropterbruk? Også optikere kan være utsatt for belastningsskader på jobben, men det meste kan forebygges. Nå foreligger en australsk doktorgrad på området. Tekst: Magne Helland Skjerm eller papir men hva er best? De fleste av oss må forholde seg til begge deler, men er leseforståelsen den samme? I følge Universitetet i Stavanger vil elever med dårlig leseferdighet få en ekstra utfordring når de leser på PC. Jennifer Long har bakgrunn og utdannelse både innenfor optometri og ergonomi. I januar i år fikk hun godkjent sitt doktorgradsarbeid, Work-related musculoskeletal discomfort and injuries in Australian optometrists. Hennes avhandling er basert på en rekke delstudier gjennom mange år arbeider som har resultert i totalt ti artikler. Doktorgradsavhandlingen er tilgjengelig i fulltekst via biblioteket på University of New South Wales (www.library.unsw.edu.au). Benytt tittelen som søkeord. Sender du dokumentet til utskrift er det greit å vite at det er snakk om 197 sider. Avhandlingen og artiklene til Long bør være interessant lesing både for optikere og arbeidsgivere. Her gjengir vi arbeidets overordnede konklusjon, fritt oversatt til norsk. Konklusjon: Jobbrelaterte fysiske plager hos optometrister kan reduseres ved å vurdere jobbsituasjonen, bruken av instrumenter og utstyr og synsprøverommets utforming, og ved å utarbeide retningslinjer for optometrister i klinisk praksis. Dette eksempelvis ved hjelp av informasjon tilgjengelig på internett og ved å belyse aktuelle problemstillinger på fagkonferanser. Det vil også ha betydning å sørge for at optometristudenter blir gjort oppmerksomme på jobbens utfordringer når det gjelder mulige fysiske plager. Dette for at fremtidige optikerkollegaer tilegner seg gode arbeidsvaner før eventuelle plager hemmer arbeidet. Optometrist Jennifer Long arbeider også som frittstående konsulent og rådgiver innen synsergonomiske problemstillinger. Denne delen av hennes virksomhet er presentert på com.au. Her kan en blant annet abonnere på et månedlig nyhetsbrev, som gir enkle og folkelige tips og innspill opp mot synsergonomi i videste forstand. Tekst: Gaute Mohn Jenssen Leseferdigheten til 71 tiendeklassinger ble sammenliknet. Den ene gruppen leste på papir, mens den andre leste på skjerm. I utgangspunktet var det ingen nivåforskjell på de to gruppene. Universitetslektor Bente R. Walgermo uttaler til forskning.no at elevene med svakest leseferdighet skåret betydelig lavere på leseforståelsesprøven når de leste på skjerm. De flinke elevenes prestasjoner ble ikke påvirket av mediet de leste på. Forskjellen mellom sterke og svake lesere vil dermed øke ved bruk av pc. Anne Mangen ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger sier at det er viktig å ta hensyn til denne kunnskapen ved utformingen av digitale prøver. Selv om det er bestemt at digitale prøveplattformer skal brukes, bør resultatene fra undersøkelsen benyttes slik at de bidrar til å minimalisere forskjellene. Kilde: NTB artikkel i Aftenposten 1.februar Optometrist Jennifer Long (til venstre) overrekker sin doktoravhandling, Work-related musculoskeletal discomfort and injuries in Australian optometrists til sin hovedveileder gjennom mange år, professor Fiona Stapleton. Foto: Privat 10 Optikeren 2/2013

11 CHAMPION CARRERA W O RLD.COM

12 Nyheter Oppdagelse og behandling av åpenvinkel-glaukom Resultater fra en studie utført av universitetet i Sydney publisert i Ophtalmology, indikerer at pasienter med unormalt trange retinale arterier har økt risiko for å utvikle glaukom. De med trangest arterier hadde fire ganger større risiko enn de med de videste for å få åpenvinkel-glaukom. Tekst: Maria Jahr Ifølge universitetet i Sydney skal datastyrt instrumentering kunne identifisere dem som har trange arterier og dermed har økt risiko for åpenvinkel-glaukom. Forskerne sier videre at «Et slikt verktøy vil også undersøke blodtrykk og andre faktorer som kan medføre forandringer i blodkarene. Tidlig oppdagelse muliggjør å behandle pasienter før skader på synsnerven oppstår og gir oss den beste muligheten for å beskytte synet». (Kilde: Optometry Today, januar 2013). På den 30. ESCRS ble det presentert en ny behandling av åpenvinkel-glaukom i form av et lite implantat (CyPass Micro Stent fra Transcend Medical). Hensikten med behandlingen er å øke dreneringen av kammervæske fra forkammeret og på den måten senke trykket i øyet. Dermed kan bruken av trykksenkende medisiner reduseres. Implantatet er biokompatibelt og ca. 6,35 mm langt, 500 µm i ytre radius og med en åpning på 300 µm i radius. Det plasseres foran trabekelverket slik at den ene åpningen er akkurat bak iris, den andre åpningen blir da suprachoroidalt. Operasjonen skal være enkel og ikkeinvasiv. Øyekirurger som ellers har lite erfaring innen glaukombehandling får en svært kort læringskurve. Dr Nardi fra Universitet i Pisa, Italia, presenterte en studie på 20 pasienter som er blitt behandlet med metoden for åpenvinkel-glaukom, og som man deretter fulgte i seks måneder. Ti av pasientene hadde i tillegg blitt behandlet for katarakt. Gjennomsnittsalder var 72 år og det gjennomsnittlige trykket før behandling var 26 mmhg. Resultatene var meget positive; ingen alvorlige komplikasjoner etter inngrepet ble rapportert over de etterfølgende seks månedene (f. eks. amotio). Etter tre måneder var trykket i snitt 42% lavere, og seks måneder etter implantatet ble satt inn var øyetrykket 39% lavere. Kun 30% av de behandlede pasientene trengte noen annen type trykksenkende medisin for å få kontroll på trykket for de resterende 70% var implantatet tilstrekkelig behandling. Dr Nardi uttalte også at dette bør være den primære behandlingen ved åpenvinkel-glaukom for pasienter som samtidig kataraktopereres med phako, som har dårlig toleranse mot medisin mot glaukom, og som har problemer med etterlevelse av anbefalt medisinering. (Kilde: EuroTimes Ifølge Norsk Glaukomforening (http:// har 1,7% av Norges befolkning over 40 år glaukom, og 60-70% av disse har åpenvinkel-glaukom (glaucoma simplex, POAG). Å senke trykket har vist seg å være en effektiv behandling, i både de tilfeller der trykket er for høyt og der det er normalt såkalt normaltrykks-glaukom. Som regel er det første målet å senke trykket med 30%. Hvis den negative påvirkningen på synsfeltet stopper med dette, er målet som regel å holde trykket på det samme nivået. Hvis synsfeltet fortsatt påvirkes av trykket, setter man opp ett nytt enda lavere måltrykk for behandlingen. Mange undersøkelsesteknikker er viktige for tidlig oppdagelse av glaukom. Her en opplæringssituasjon for øyebunns- og papilleundersøkelse med spaltelampemikroskop og Volk-linse. Foto: Magne Helland 12 Optikeren 2/2013

13 RODENSTOCK MANUFAKTUR ALT ANNET ENN STANDARD. Service, rådgivning og produksjon - alt fra ett sted. Rodenstock står for kvalitet. Vi er ledende innen utviklingen av progressive design, og har også et stort program innen spesialløsninger. Uvanlige ønsker krever uvanlige løsninger. Derfor er vårt Rodenstock Manufaktur team din førstekontakt for alle spesialglass. Brilleglass for ekstreme styrker eller til medisinske formål Bifokale eller trifokale med spesielle synssoner Glass for dykke- og svømmebriller Glass for unike briller Ingen utfordring er for stor! Test oss! Kontakt og informasjon:

14 Nyheter Lucentis godkjent for behandling av diabetes makulaødem i England Som tidligere rapportert i Optikeren , ble Lucentis godkjent for behandling av DMO diabetes makulaødem i Skottland i desember Nå følger England i Skottlands fotspor, gjennom også å godkjenne legemidlet for enkelte pasienter innen NHS (National Health Service). Tekst: Maria Jahr I England godkjennes nå Lucentis for pasienter med diabetesrelaterte okulære tilstander. Medikamentet har tidligere blitt benyttet for behandling av våt AMD med gode resultater. Det engelske tidsskriftet Optometry Today skriver att NICE (the National Institute for health and Clinical Excellence) anbefaler Lucentis til pasienter som har nedsatt syn på grunn av DMO og en retina med ødem mer eksakt en retina som i begynnelse av behandling har en tykkelse på minimum 400nm. Til nå har laser vært den eneste behandlingsmetoden, og den stopper som regel bare opp den dårlige utviklingen den forbedrer ikke pasientens syn. Når man behandler med Lucentis, har erfaring og studier vist at det er gode sjanser for at synet også forbedres. Laser er heller ikke egnet for alle pasienter. I følge Helsedirektoratet er diabetes økende i hele verden, også Norge. For personer over 65 år er komplikasjoner som følger av diabetes den hyppigste enkeltårsak til blindhet. Novartis rapporterer at ca. 14% av diabetikerne har DMO, og av disse har 1-3% nedsatt syn som følge av DMO. Det er vanskelig å vite det totale antallet diabetikere i Norge, men folkehelseinstituttet rapporterer at tall fra Reseptregistret viser at cirka personer under 80 år brukte legemidler mot diabetes i Kilde: Optometry Today januar 2013 MortenM i Optikeren Tekst: Magne Helland Optikeren har fått klarert bruk at tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans egentlige navn, er nok mest kjent for et langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side. Totalt over ti tusen enkelttegninger over en periode fra 1979 fram til Hans humoristiske tegninger, oftest med tydelig kontur og jevne fargeflater, utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng. Med daglige tegninger over så mange år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert humor har undertegnede også tatt vare på mange MortenM-tegninger. Tegningen i dette nummeret er fra mars Her har MortenM åpenbart latt seg inspirere av handicapidrett! Illustrasjonsbilde: Øyebakgrunn avbildet med Optomap hos en pasient med diabetisk makulaødem (sort-hvitt visning). Foto: Optometrist Erik Robertstad I neste nummer videreformidler vi en av MortenM s mange tegninger etter nyhetsoppslag om synsproblemer etter folks uheldige omgang med dårlig sprit. Slike episoder dukker typisk opp med noen års mellomrom. Dessverre! 14 Optikeren 2/2013

15 1-DAY ACUVUE MOIST Fornøyde kunder. Fornøyde optikere. Enestående komfort fra morgen til sen kveld med LACREON -teknologi 1,2 Accelerated Stabilisation Design 3 gir klart og skarpt syn for kunder med astigmatisme Derfor sier 91 % av de som bruker 1-DAY ACUVUE MOIST at de er fornøyde og 87 % at de vil velge samme optiker igjen 4 Tilpass 1-DAY ACUVUE MOIST. En del av din suksess, gjennom fornøyde kunder. 1. JJVC data on file 2009: 1 week bilateral crossover study, 1 week wear with 1-DAY ACUVUE MOIST and DAILIES AquaComfort Plus, N= Sulley A and Meyler J. Two unique technologies unite in a new daily lens for astigmatism. Optician 2010; 239: Range of lens parameters evaluated: sphere: -2.00D to -4.50D, cyl: and -1.75, axes Sulley A et al. A Multi-Centre Study of Astigmatic Non-users of Soft Toric Contact Lenses. BCLA Poster presentation Independent market research survey, 2012, 14 markets across Europe and Russia via online questionnaire with ACUVUE wearers from each market, data on file; Current 1-DAY ACUVUE MOIST and 1-DAY ACUVUE MOIST for ASTIGMATISM Brand Contact Lens wearers n=477. ACUVUE, 1-DAY ACUVUE MOIST, LACREON og SEE WHAT COULD BE er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2012.

16 Nyheter Sykehusoptiker på revyscenen i Drammens teater Optikeren kom nylig over en plakat for en revyforestilling på Drammens teater. Med optiker Jørn Grønborg som blikkfang på plakaten tok vi kontakt med han for en kort prat. Helt sykt! Tekst: Magne Helland Optiker Jørn Grønborg har hatt sin hovedarbeidsplass på Øyeavdelingen på Drammen sykehus (Vestre Viken) siden tidlig på 1980-tallet. Øyeavdelingen holder til i 13. etasje og optikeren har eget kontor med Drammens flotteste utsikt utover byen og Drammensfjorden. Men som i undersøkelsesrom flest, gardinene er nesten alltid trukket for, og det arbeides mest i dempet belysning. Er det dette mørklagte livet i et synsprøverom som har pirret ham fram i rampelyset? Fortell oss litt om bakgrunnen for revyaktiviteten her på sykehuset. - Vi i revygjengen er 20 ansatte på Vestre Viken som nå i år setter opp den femte sykehusrevyen. Det er sykepleiere av mange slag, leger, jordmødre, konsulenter, ambulansepersonell og en optiker. Det er dessverre ikke flere fra øyeavdelingen som har valgt å komme ut av skapet! Sykehusrevyen settes opp annethvert år og vi har alltid ambisjoner om å lage stadig bedre revy på alle plan. Det gjelder både tekst, sang, dans, show, brodd og humor. Hva med årets forestilling Helt sykt? Og har du vært med tidligere? Optiker Jørn Grønborg på plakaten! - Vi tror vi er blitt bedre i alle ledd og gleder oss til forestilling i Drammens teater. Vårt trofaste publikum, som blir flere for hver gang, gleder seg også åpenbart, for billettene går unna før vi rekker å annonsere. Vi er fortsatt amatører, men får tilbakemelding på at vi er på høyden med det beste innen revy. Jeg har vært med siden vi startet med revy på Drammen sykehus i Mine bidrag er mest på tekstsiden, men jeg kommer i år også til å være på scenen i en del nummer. Dette både med sang, sketsj og dans. I år leder jeg tekstgruppa, som er 5 medlemmer av revygruppa. Vi produserer kontinuerlig sketsjer og sanger som bearbeides og forbedres eller forkastes. Av 30 nummer står vi vanligvis igjen med ca. 20 nummer som kommer på scenen. Denne prosessen pågår hele tiden fram til premieren i samarbeid med regissør. Av profesjonelle støttespillere har vi med oss Bror Andersen på regi som blant annet lager Hønefossrevyen hvert år. Trond Nilsen er musikalsk ansvarlig og Marie Sæbø er koreograf. Et siste spørsmål, Jørn! Som eneste person fra en relativt stor øyeavdeling, får du sneket inn litt synsrelatert humor? - Vi har dessverre ikke med spesiell øyehumor i år. Vi prøver imidlertid å relatere alt til helse og sykdom. Og her er det mer enn nok som er Helt sykt å ta av. Hendelser på selve sykehuset og helsepolitikk. Når vi bygger opp programmet har vi fokus på at alle skal kjenne seg igjen, alle har jo et forhold til sykehus og sykdom. En trenger på ingen måte å være fra Drammen, eller jobbe på sykehuset for å kjenne seg igjen i det som dukker opp på scenen. Her er det bare å sette seg tilbake og la seg underholde. Tradisjonelt vekker mange nummer høylytt latter i salen! I år blir det Helt sykt! 16 Optikeren 2/2013

17 NY JOBB? SPECSAVERS SØKER PARTNERE på Sørlandssenteret Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 74 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har litt ekstra sans og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen. KONTAKT OSS: Kontakt Line Wadsten på telefon eller via e-post:

18 Nyheter Langvarig bruk av aspirin kan føre til økt risiko for AMD Forskning over mange år foretatt av universitetene i Sydney og Melbourne i Australia og National University of Singapore viser at langvarig bruk av smertestillende medikamenter med acetylcalicylsyre (aspirin) kan føre til at risikoen for AMD øker med over det dobbelte. Tekst: Inger Lewandowski Innsliping av brilleglass utføres HURTIG LEVERING! SpESIaLIST på INNSLIpING av GaRNITyRbRILLER, UTFØRER OGSå FORMENDRING Tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Rask og god service Studien omfattet over australiere på 49 år og eldre som i årene 1992 og 1994 bodde i bymessige strøk. Man fulgte deltakerne i opp til 15 år, og de ble testet fire ganger i løpet av denne perioden. I testen fylte de selv ut spørreskjemaer som målte bruken av smertestillende medikamenter, hvorvidt de hadde hjertesykdommer eller risiko for AMD. Deltakerne listet også opp medisinene som de hadde tatt sist måned, og måtte vise forskerne sine medisinflasker og -forpakninger. Dette gjorde at forskerne kunne sjekke bruken av aspirin, selv om eksakte mengder ikke ble notert. Bruken ble sortert inn i tre grupper: jevnlig (en eller flere ganger per uke siste år), av og til (sjeldnere enn en gang i uka siste år) og ingen bruk. Brukerne av aspirin ble sammenlignet med de som ikke brukte aspirin med hensyn på risikoen for AMD. Forskerne tok hensyn til noen faktorer som potensielt kunne forstyrre resultatet, så som alder, kjønn, røyking, tidligere hjertesykdom, blodtrykk, kroppsmasseindeks (BMI), kolesterolnivå etc. Resultatene viste at 10.8% av deltakerne jevnlig brukte aspirin (257 personer). Disse personene var eldre, hadde oftere høyt blodtrykk, hjerte/karsykdommer og diabetes enn de som ikke brukte aspirin. Av disse utviklet nesten hver fjerde (63 personer) våt AMD i løpet av studien. Når dette ble vurdert i forhold til aspirin-bruk utviklet 9,3% av aspirinbrukerne våt AMD i løpet av denne 15-års studien, sammenlignet med 3,7% av de som ikke regelmessig brukte aspirin. Når forskerne tok hensyn til alder, BMI, blodtrykk, kjønn, røyking og hjerte/ karsykdommer når de analyserte resultatene, fant de at de som brukte aspirin hadde omtrent to og en halv gang så stor risiko for å utvikle våt AMD sammenlignet med dem som ikke tok aspirin. Det var ingen forskjell på brukere av aspirin og ikke-brukere av aspirin når det gjelder risikoen for å utvikle tørr AMD. I januar i år førte resultatene fra studien til store oppslag i britisk presse. Kilde: Myopi-gener er oppdaget Gjennom forskning er det identifisert 16 nye gener for refraktive feil. Tekst: Inger Lewandowski Over personer av europeisk og asiatisk opprinnelse har deltatt i en stor studie med formål å få mer kunnskap om genenes betydning for myopiutvikling. Forskere fra Western Australias Raine Medical Research Foundation har gått sammen med det internasjonale Consortium for Refractive Error and Myopia (CREAM) for å teste og undersøke deltakere for å identifisere gener som bidrar til dårligere syn. Som kjent rammer myopi over 30 prosent av folk i vesten og opp mot 80 prosent av folk fra Asia. CREAM identifiserte 16 nye gener for refraktive feil i personer med europeisk opprinnelse, åtte av disse ble delt med asiater. Kombinerte analyser identifiserte i tillegg åtte assosierte gener. Disse inkluderer gener som har funksjoner i forhold til blant annet nevrotransmisjon, stoffskifte og utvikling av øyet. Personer med det høyeste antallet av disse genene hadde ti ganger så høy risiko for myopi, sier professor David Mackey som er en av medforfatterne av artikkelen som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Genetics. Hovedforfatter av artikkelen, professor Chris Hammond fra King s College London uttaler at det jo er kjent at miljøfaktorer som lesing, mangel på utendørsaktiviteter og en høyere utdanning kan øke risikoen for myopi. Tilstanden er også mer vanlig hos personer som bor i byene. - Hvordan miljøfaktorer påvirker de nylig identifiserte genene og skaper myopi gjenstår å se og vil måtte undersøkes nærmere, sier Hammond. Kilde: petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: , Telefaks: E-post: Besøk min hjemmeside på: 18 Optikeren 2/2013

19 Mer reaktive, flere grunner til å anbefale dem. Ny teknologi overbeviser kundene. Transitions Signature VII-brilleglass inneholder Chromea7, en ny, eksklusiv, molekylær 8-fargers formel som gjør glassene enda mer responsive. Brilleglassene ble testet under mer enn 200 realistiske forhold, for å matche dem til brukernes erfaringer. I tillegg rangerte 8 av 10 brukere av klare brilleglass Transitions Signature VII-glass som bedre enn deres aktuelle brilleglass. Så nå har du enda flere grunner til å anbefale dem. Her får du vite mer: transitionssignature.com Transitions og virvelen er registrerte varemerker og Transitions Signature og Chromea7 er varemerker tilhørende Transitions Optical, Inc 2013 Transitions Optical, Inc. Fotokrom ytelse påvirkes av temperatur, UV-stråling og glassets materiale.

20 Nyheter Stina på jobb for deg! For å styrke administrasjonens økonomiske kompetanse og gjøre teamet i Øvre Slottsgate bedre tilpasset organisasjonenes virkemåte etter Prosjekt 2012, ble det utlyst en ny 100 % økonomisk/administrativ stilling høsten Valget falt på Stina Olsen og hun begynte i stillingen som administrator 1. desember. Tekst: Magne Helland Da administrasjonen trengte å bemanne en stillingshjemmel, gjorde man vurderingen å ta regnskapsfunksjonen tilbake internt, samt at kompetanse innen prosjektledelse var ønsket. I små organisasjoner med få ansatte er allsidighet en viktig parameter. Optikerfaglig kompetanse var ikke vesentlig og man fikk en bredere søkermasse. Etter en gjennomgang av mer en 25 gode søkere ble en gruppe personer kalt inn til intervju. Stina Olsen (38) fikk tilbud om jobben, og takket raskt ja og startet i stillingen rett før årsskifte. Stina kommer fra IT-bransjen med prosjekt- og økonomistyring som arbeidsområder. Hun går inn i administrasjonen som nå består av 4 personer i 3,5 årsverk. Hva er inntrykket av din nye arbeidsplass etter noen måneder på jobb? - Jeg har åpenbart kommet til en svært hyggelig og positiv gjeng. Alle er veldig imøtekommende og jeg føler at jeg allerede er kommet brukbart inn i arbeidet. Tidligere jobbet jeg i et kontorlandskap med svært mange kollegaer, så det blir jo litt mindre forhold her. Er jobben omtrent som forventet? - Ja, jeg synes det virker greit. De har lagt fram ulike oppgaver og ansvarsområder på en helt grei måte. Ingen store overraskelser så langt. Og at det vil dukke opp diverse saker en blir nødt til å jobbe med som en kanskje ikke helt hadde forventet, det må en regne med i de aller fleste jobber. Fagområdet norske optikere arbeider med er jo litt nytt for meg. Her får en bare hive seg rundt og følge med i svingene! Jeg vet det var en god del søkere på jobben du nå har, og flere var inne til intervju. Ut fra dine kvalifikasjoner og en totalvurdering falt valget på deg, men har du kvalifikasjoner, ferdigheter eller kunnskaper utover det som fremkom i den formelle tilsettingsprosessen? - Nei, nå spør du vanskelig. Her må jeg få litt betenkningstid. Nei, jeg tror det meste var omtalt i søknadspapirene og fremkom av CV en. Det som kan være vanskelig å få fram i slike prosesser er mer om hvem du egentlig er og hva du står for. Hvordan du er som person og hva slags innstilling du har til ting. Jeg mener jeg har en positiv holdning til ting og tror jeg absolutt kan bidra på en positiv måte. Optikere støtter synsprosjekter over hele verden Tekst: Inger Lewandowski I fjor sommer kunne Malawis aller første optometrister uteksamineres fra Mzuzu University. Dette var takket være bistand fra Optometry Giving Sight (OGS) som også norske optikere støtter. I 2011 utgjorde innsamlede midler i regi av Norges Optikerforbund noe over norske kroner. Daglig leder i OGS Clive Miller kan fortelle at totalt mer enn 6,5 millioner dollar har blitt samlet inn og fordelt på 44 prosjekter i 31 land siden Nå finansierer OGS 35 prosjekter i 23 land, og det dreier seg blant annet om finansiering av regionale optometriskoler, opprettelse av synssentre og optiske verksteder, samt prosjekter rettet mot refraksjonsfeil og synshelse. - Verden trenger 1 million optometrister for å møte behovene, sa Clive Miller. Optometriskolene har en nøkkelrolle i utdanningen av nye optometrister. Prosjektene som finansieres helt eller delvis, foregår over hele verden. Selv i USA har det blitt gitt støtte til to prosjekt. Det ene er til Lions Club og deres Special Olympics International Opening Eyesprogram som gir idrettsutøvere med en psykisk utviklingshemning synsscreening og synshjelp. Det andre er støtte til et prosjekt i California for kjøp av instrumenter og utstyr for å gi synshjelp til personer som ikke har forsikring og som er hjemløse og fattige. Naturlig nok går mye av OGS sin hjelp til internasjonale prosjekter i Latin- Amerika, Afrika og Asia. Kilde: Primary Care Optometry News, Ny i administrasjonen Stina Olsen på jobb for deg. Foto: Hans Torvald Haugo 20 Optikeren 2/2013

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV. Kunnskapstest diagnostiske medikamenter for optikere med annen særskilt kompetanse

INFORMASJONSSKRIV. Kunnskapstest diagnostiske medikamenter for optikere med annen særskilt kompetanse INFORMASJONSSKRIV Kunnskapstest diagnostiske medikamenter for optikere med annen særskilt kompetanse Kunnskapstest for optikere vurdert av Norges Optikerforbunds Spesialistgodkjenningskomité til å inneha

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Nr 1 februar 2013. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org. Tema: Leverandørleddet

Nr 1 februar 2013. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org. Tema: Leverandørleddet Nr 1 februar 2013 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Tema: Leverandørleddet CV/GE/FOTO/AIRT/PA/121119/NO DE ASTIGMATISKE KUNDENE DINE VET KANSKJE IKKE HVA ASTIGMATISME ER.

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer

Detaljer

postmottak@helse-nord.no Oslo 8. mai 2015

postmottak@helse-nord.no Oslo 8. mai 2015 Helse Nord RHF 8038 BODØ postmottak@helse-nord.no Oslo 8. mai 2015 Høringssvar Utkast til regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015 2025 Norges Optikerforbund takker for å få være en del av denne høringen.

Detaljer

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar På nyåret ble Hans Bjørn Bakketeig spurt om å være veileder for optikerstudenter på Madagaskar. Optikerstudenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge får nå tilbud om et

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Styresak 85-2015 Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025

Styresak 85-2015 Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025 Møtedato: 26. august 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 14.8.2015 Styresak 85-2015 Regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015-2025 Formål Regional plan for øyefaget i

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Prioriteringsveileder - Øyesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen Tilstandene

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Har noen av dine nære slektninger glaukom (grønn stær)?

Har noen av dine nære slektninger glaukom (grønn stær)? Har noen av dine nære slektninger glaukom (grønn stær)? Eller er du i tvil? www.glaukomforeningen.no Innhold Hvem bør være oppmerksom på glaukom (grønn stær)?... 3 Hva er glaukom?... 4 Ta vare på synet

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN 1 Innhold 1. Introduksjon side.3 2. Formål med prosjektet side.4 3. Prosjektorganisering side.5

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

Aniridi - spørsmål og svar

Aniridi - spørsmål og svar 1 Aniridi - spørsmål og svar fra 1st European Conference on Aniridia 8.-10. juni 2012 i Oslo Sommeren 2012 ble den første europeiske kongressen om aniridi arrangert i Oslo. Her finner du et utvalg spørsmål

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Toriske linser forståelse av rotasjonsgjenoppretting

Toriske linser forståelse av rotasjonsgjenoppretting Toriske linser forståelse av rotasjonsgjenoppretting Gerard Cairns, PhD, MCOptom, FAAO Paul China, OD, BS, FAAO Tim Green, MS Bill T Reindel, OD, MS Bausch & Lomb Incorporated, Rochester, New York, USA

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

VELKOMMEN SOM AMMEHJELPER

VELKOMMEN SOM AMMEHJELPER VELKOMMEN SOM AMMEHJELPER Ammehjelpen PB 19, 2832 Biri Telefon 99269726 E- post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no Innhold Velkommen som ammehjelper!... 3 Ammehjelpens vedtekter (link)... 3

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Landsmøte og fagkonferanse

Landsmøte og fagkonferanse Nr 3 mai 2013 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Landsmøte og fagkonferanse - Fagtema: Netthinneløsning ANNONSE Komfort og blunkeaktivert fuktighetsteknologi DAILIES AquaComfort

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Aldersrelatert Macula Degenerasjon (forkortet AMD) er betegnelsen på en

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Grå stær fører til at synet blir dårligere fordi linsen er uklar. Ved operasjonen byttes den uklare linsen med en ny kunstig linse. Risikoen ved inngrepet er

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Nr 6 oktober 2013. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org. Silmo Bransjetall

Nr 6 oktober 2013. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org. Silmo Bransjetall Nr 6 oktober 2013 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Silmo Bransjetall Annonse Fem løsninger på utfordringene som en moderne livsstil kan gi for dine kontaktlinsekunder En

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Kurs i Legemiddeløkonomi Legeforeningen 21. mai 2015 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system for innføring av nye metoder i

Detaljer

Faglig Nyhetsbrev. Stiftelsen Miljøfyrtårn mai 2010

Faglig Nyhetsbrev. Stiftelsen Miljøfyrtårn mai 2010 Faglig Nyhetsbrev Stiftelsen Miljøfyrtårn mai 2010 LEDER: Hvem er best?! Innen hotell og reiseliv har vi registrerer tilløp til diskusjon om hvilket sertifiserings system som er best. I diskusjonen kommer

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Mitt hovedbudskap Nytenkning er helt avgjørende i norsk helsevesen

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Utfordringsbilde øye, 2010 og fremover

Utfordringsbilde øye, 2010 og fremover Avdeling for Telefaks: +47 72575765 Til 31.01.2010 Medisinsk fagdirektør ved HMN Kopi: seniorrådgiver Reidar Tessem Utfordringsbilde øye, 2010 og fremover Regionalt fagnettverk i, har hatt sitt første

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

TDT4180 Menneske-Maskin Interaksjon Øving D1 Valerij Fredriksen

TDT4180 Menneske-Maskin Interaksjon Øving D1 Valerij Fredriksen TDT4180 Menneske-Maskin Interaksjon Øving D1 Valerij Fredriksen Introduksjon I denne øvingen skal jeg se nærmere på SAS (www.sas.no) og Norwegian (www.norwegian.no) sine nettsider. Målgruppe Målgruppen

Detaljer

DME (diabetisk makulaødem)

DME (diabetisk makulaødem) DME (diabetisk makulaødem) En brosjyre om diabetesrelatert synstap For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen, mer verdsatt enn både mer verdsatt

Detaljer

- men en verden av muligheter

- men en verden av muligheter En enkel løsning - men en verden av muligheter Da Telenor i Norge i 2011 vurderte løsninger som kunne bidra til enklere rekruttering falt valget på WebCruiter. Vi ønsket en løsning som skulle sikre enklere

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

NORCYT-INFO NR.1 2008

NORCYT-INFO NR.1 2008 Norsk Forening for Klinisk Cytologi NORCYT-INFO NR.1 2008 Leder For oss som bor i lavlandet var det ikke så mye vinter, men uansett ser vi nå frem til sommeren, og vi gleder oss til å fortsette arbeidet

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis SCANDINAVIAN SOCIETY FOR THE STUDY OF DIABETES SSSD Presymposium Boehringer Ingelheim Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek Kliniske oppslagsverk en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning Saksbehandler: Håvard Ulstein Tlf: +47 55585887 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår dato: 03.11.2014 Vår ref: 2014/3239 Deres dato: Deres ref: 14/3600 Høringssvar

Detaljer

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken

foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken foto: fotolia.com Velkommen som ansatt i Vestre Viken Velkommen! Jeg er glad for at du har valgt å begynne hos oss. Du er nå én av om lag 9 300 ansatte. Sammen sørger vi for å gi befolkningen i vårt område

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Pålogging Jeg logger meg inn på nettsiden ved å kikke inn i irisscanneren deilig å slippe alle disse passordbyttene som andre fortsatt driver med.

Pålogging Jeg logger meg inn på nettsiden ved å kikke inn i irisscanneren deilig å slippe alle disse passordbyttene som andre fortsatt driver med. INTRO e-kommune 2007 Kjørecomputeren - billetter Jeg har akkurat passert kommunegrensa til Hole. Over Steinssletta piper det i kjørecomputeren min det er kommunen som har en melding til meg. Jeg blir invitert

Detaljer

Hurtigfrigjøring Kjettingmetoden

Hurtigfrigjøring Kjettingmetoden Hurtigfrigjøring Kjettingmetoden Forskningen Jan-Einar Andersen Prosjektleder TAS Abstract Hurtigfrigjøring - Kjettingmetoden Hurtigfrigjøring: (Kjettingmetoden) Kombinert anvendbarhet og tverrsnittstudie

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Seminardag for UHRs Utdanningsutvalg onsdag 13. februar 2013

Seminardag for UHRs Utdanningsutvalg onsdag 13. februar 2013 Seminardag for UHRs Utdanningsutvalg onsdag 13. februar 2013 Ved Prosjektleder Harald Åge Sæthre @haas1 Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 S T Y R E S A K # 36/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering og ber om at det fremmes en

Detaljer

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Innbydelse til Forum for informasjonssikkerhet For 9. gang arrangeres Forum for informasjonssikkerhet i Bodø Undertegnede

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Innledning En av mine pasienter sa: "De ga meg fysioterapi og logopedi, men det var synsvanskene jeg trengte hjelp til" - dessverre passer dette utsagnet for

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer