RAPPORT OM EIENDOMSSKATT PÅ DATASENTRE GJELDENDE RETT

Transkript

1 NPK v/ Astrid Aarhus Byrknes LVK v/ Torfinn Opheim Sendes kun elektronisk Oslo, 16. oktober 2017 Ansvarlig partner: Caroline Lund RAPPORT OM EIENDOMSSKATT PÅ DATASENTRE GJELDENDE RETT Unntatt offentlighet, jf. offl. 15 og 12 1 Innledning - bakgrunn Den globale datasenterindustrien er den raskest voksende industrien i verden, og mange aktører ser stadig etter nye lokasjoner. I følge Abelia planlegges det minst 60 nye datasenter i Europa innen Det er flere kommuner i Norge som følger denne utviklingen. Spørsmålet om datasenter ansees som «verk og bruk» er ikke avklart rettslig. NPK og LVK har bedt Advokatfirmaet Lund & Co DA om å vurdere om datasentre er verk og bruk i eiendomsskattesammenheng, og i tilfelle hva som inngår i verdsettelsen. Videre er vi bedt om å gi en kort redegjørelse for eiendomsskattepraksis for etablerte datasentre i Norge og i de øvrige nordiske landene. Spørsmålet om skatteplikt for datasentre som verk og bruk er omtalt i Statsbudsjettet for Her forutsetter Regjeringen at datasentre er verk og bruk, jf. omtalen i Prop. LS 1 ( ) kap side 107: «også anlegg for ( ) datamaskiner i store datasentre vil bli fritatt» Regjeringens forslag i Statsbudsjettet for 2018 om endringer i verk og bruk-skatten og konsekvensene for kommunene omtales avslutningsvis i punkt 8. 1 Rapporten vil i det øvrige konsentreres om gjeldende rett. 2 Sammendrag Rapporten konkluderer med at datasenter må vurderes som verk og bruk i eiendomsskattesammenheng. Datasentre fyller samtlige av de kriterier som etter gjeldende rett kjennetegner et verk og bruk: Et datasenter lagrer og prosesserer data og er en innsatsfaktor som benyttes av næringslivet for øvrig. Videre er datasenter et stedbundet fast anlegg, som båndlegger ofte store arealer med tilrettelagt infrastruktur. Datasenter er av industriell og høyteknologisk karakter, som også regnes som kraftkrevende industri når det 1 Statsbudsjettet kom etter at rapporten var ferdigskrevet. Vi har imidlertid funnet det hensiktsmessig å si noe om departementets lovforståelse og konsekvensene av forslaget i rapporten. Rapporten er også på enkelte andre punkter supplert med uttalelser fra statsbudsjettet _b_npk_lvk_datasentre_lundogco_v2 Advokatfirmaet Lund & Co DA Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) Fax: (+47) Org. nr: Bankgiro:

2 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 2 av 20 gjelder el-avgift 2. At datasentre faller inn under kategorien verk og bruk etter gjeldende rett, samsvarer også med bransjens egen omtale av datasenter som en «industribedrift» som har likhetstrekk med «prosessindustrien». At datasentre anses som verk og bruk synes som alt nevnt også forutsatt i Prop. 1 LS ( ) kap side 107, hvor det heter: «også anlegg for ( ) datamaskiner i store datasentre vil bli fritatt» Regjeringens forslag i Statsbudsjettet for 2018 er at verk og bruk-begrepet oppheves. Konsekvensene av dette omtales derfor avslutningsvis i eget punkt 8. Forslaget får betydning ikke kun for verdsettelsen og hva som inngår, men også for utskrivningsalternativene. Rapporten her skal omtale gjeldende rett. I punkt 3-5 omhandler hva som anses som gjeldende rett. Selv om rettskildene etter vår oppfatning alle klart trekker i retning av at datasentre er verk og bruk, tas det i rapporten et forbehold om at domstolene kan komme til et annet resultat. I punkt omhandles verdsettelsen. I punkt 6 kommenterer vi rapporten til DC Norway. I punkt 7 gjennomgås takstpraksis i Norge, mens punkt 7.2 omtaler andre nordiske land. I punkt 7.3 omtales kort eiendomsskatt på datasentre i øvrige land. Verdsettelsen av verk og bruk skal som hovedregel skje på grunnlag av anleggets substansverdi. Substansverdi er av Høyesterett definert som anleggets tekniske nyverdi, med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet. Det er på det rene at anlegget med tomt og bygninger, samt integrerte maskiner og utstyr som er nødvendig for driften inngår i verdsettelsen. Løsøre faller utenfor. Hvilke driftsmidler som må anses for å utgjøre en integrert del av anlegget slik at det skal inngå i verdsettelsen til et datasenter vil etter gjeldende rett måtte avgjøres konkret. Det er følgelig ikke mulig å gi et helt generelt svar fordi innholdet og oppbyggingen av et datasenter vil variere fra senter til senter, både i størrelse og teknisk utforming. Videre vil også maskinene og tilbehøret/enkeltkomponentene i et datasenter variere i omfang, utforming mv. Det er likevel mulig å angi hvilke anleggsdeler som typisk vil anses som del av anlegget og hvilke maskiner og utstyr som må anses som løsøre. Som utgangspunkt kan det legges til grunn at datasenterets tomt, bygg og infrastruktur skal takseres som del av datasenteret. I tillegg vil alt utstyret som inngår som en fast og integrert del av anlegget inngå i taksten: Strømanlegget, ventilasjonsanlegg, brannsikringsanlegg og nettverksinfrastrukturen, siden dette som hovedregel må anses som helt nødvendig for anlegget. Vurderingen må imidlertid gjøres konkret for det enkelte anlegg. Kontormøbler, kjøretøy, reservedeler og lettere datamaskiner/utstyr som ikke er integrert i bygget, må regnes som løsøre. Løsøre omfattes som nevnt ikke av taksten og skal ikke tas med i takstgrunnlaget for verk og bruk. Departementet uttaler i Prop. 1 LS ( ) kap s. 115 at «Datamaskiner og servere vil regnes som produksjonsutstyr og -installasjoner når disse inngår i produksjonsprosessen.» 2 I Statsbudsjettet for 2017 i Prop. 1 LS ( ) punkt 10.6 foreslo Regjeringen at vilkåret for redusert elavgiftsats for store datasentre settes ned fra uttak over 5 MW til uttak over 0,5 MW. Bakgrunnen er hensynet til videre utvikling av datasentre i Norge.

3 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 3 av 20 Etter vår vurdering vil imidlertid de enkelt serverne som plasseres i anlegget, og som ikke er nødvendig for driften av anlegget for øvrig, anses som løsøre. Dette gjelder hva enten slike servere eies av datasenteret eller de enkelte kundene. Etter hva vi har fått opplyst vil dette utgjøre en stor del av verdiene i et datasenter, slik at skattebelastningen vil bli vesentlig lavere enn om slike maskiner inngår. 3 Generelt om datasenter 3.1 Beskrivelse av eiendommen Et datasenter kan betegnes som en virksomhet som lagrer og prosesserer data. Sentrene huser blant annet datautstyr som servere og lagringsenheter. Behovet for lagring av data er stadig i vekst som følge av digitalisering av samfunnet og økt bruk av skytjenester. Datasentrene blir derfor i mange sammenhenger omtalt å være fremtidens industri. Datasentrene kjennetegnes ved at de ofte båndlegger store arealer med tilrettelagt infrastruktur. Sentrene har behov for en relativt omfattende infrastruktur for strøm, kjøling og fiberkapasitet (kommunikasjonslinje). Videre fremstår bygningene i et datasenter ofte som en spesialtilpasset. I tillegg kommer et mindre område avsatt til kontorplasser, lunsjrom osv. I enkelte tilfeller ser vi også at datasenter blir etablert i eksisterende fjellhaller. Infrastrukturen til et datasenter er helt essensiell. Det er tale om spesifiserte anlegg med blant annet fibernett, transformatorstasjon, dieselaggregater, strømtavler, rør etc. Siden et datasenter stiller særskilte krav til kjøleanlegg, krafttilgang og fiberkapasitet, bygges ofte egne (nye) nettanlegg og egen fiberkabel inn til sentrene. I tillegg består datasentrene av diverse hardware, kabler, datarack, rutere, switcher etc. Virksomheten i et datasenter har etter hva vi kjenner til ofte ulike eiere. I flere tilfeller eies tomt og bygg av ett selskap, mens fiberkabel inn til datasenteret eies av en annen aktør. Tomt og bygg blir i mange sammenhenger leid ut videre til aktører med behov for serverplass. Disse leietagerne eier som regel utstyret selv, herunder servere. Vi ser også tilfeller der de store aktørene bygger, eier og drifter datasenteret i sin helhet. Det finnes med andre ord flere organiseringsmodeller, og organiseringen varierer gjerne fra senter til senter. 3.2 Utbredelse Etter hva vi kjenner til er det i Norge etablert åtte datasenter av en viss størrelse per Vertskommune for disse datasentrene er Fet, Gjøvik, Lørenskog, Oslo, Rennesøy, Tinn, Eid og Oppegård. De norske datasentrene har en størrelse på mellom m 2 til m 2. 3 Videre oppgir flere datasenter den planlagte teoretiske kapasiteten, som ligger opp mot m 2. I tillegg til etablerte senter, er det planlagt eller påbegynt bygging av datasenter i Vennesla, Ballangen, Tydal, Rana, Ringerike, Sandefjord og Skien. Samtlige av kommunene med etablerte datasenter har innført eiendomsskatt. Se nærmere om kommunenes eiendomsskattepraksis nedenfor (punkt 7.1). 3 Merk at enkelte senter oppgir areal i white space, dvs. nettoflate for den rene datasentervirksomheten der datautstyret plasseres.

4 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 4 av 20 4 Er datasenter et verk og bruk? 4.1 Innledning Hvorvidt et datasenter skal anses som verk og bruk i eiendomsskattesammenheng er et rettslig uavklart spørsmål i den forstand at det ikke er omtalt i forarbeider, teori og det ikke foreligger rettspraksis som tar stilling til spørsmålet. Skatteplikten som verk og bruk må derfor vurderes opp mot de generelle kravene som stilles i eiendomsskatteloven og opp mot øvrige presiseringer av begrepet «verk og bruk» i rettspraksis. Som det fremgår av sammendraget er konklusjonen etter vår oppfatning temmelig klar; datasentre er skattepliktig etter gjeldende rett som verk og bruk. Datasentre vil for øvrig være omfattet av begrepet næringseiendom, og dermed skattepliktig forutsatt at kommunen har innført eiendomsskatt enten i hele kommunen (eiendomsskatteloven (esktl.) 3 a), i tettsteder utbygd på byvis (esktl. 3 b) eller på næringseiendommer (esktl. 3 d og f) 4.2 Hva er verk og bruk? Begrepet «verk og bruk» er sentralt i eiendomsskattesammenheng. Eiendomsskatt på verk og bruk er av våre eldste skatteformer, og «verk og bruk» er angitt som en egen kategori i skattelovene fra 1882 og Verk og bruk-begrepet ble videreført ved eiendomsskatteloven av 1975, og omfatter r typisk industrieiendommer, fabrikker, kraftlinjer m.v. Kommunene kan velge å avgrense eiendomsskatten til kun verk og bruk etter esktl. 3 c. I tillegg gjelder egne takseringsprinsipper for verk og bruk. Skillet mellom kategoriene «verk og bruk» og «annen næringseiendom» er derfor av stor betydning. 4 Eiendomsskatteloven har ingen egen definisjon av begrepet verk og bruk. I esktl. 4 annet ledd er det gitt en oppramsing av typiske verk og bruk: «Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader.» Opplistingen er ikke uttømmende. Det er derfor ikke avgjørende at datasenter ikke er angitt i loven. Siden ordlyden er en videreføring fra eiendomsskattelovens forløper fra 1882 og , er ikke eksemplene nødvendigvis representative for moderne verk og bruk. Gjennom rettspraksis er imidlertid begrepet verk og bruk videreutviklet og tilpasset moderne forhold. Typiske verk og bruk i dag er foruten de tradisjonelle industrieiendommer, vann- og vindkraftanlegg, kraftlinjer, teleanlegg, bredbåndskabler, ilandføringsanlegg for olje og gass, testanlegg i tilknytning til disse mv. Rettspraksis har angitt følgende fire momenter som kjennetegn for et verk og bruk: 1. Varer produseres eller foredles/prosesseres 2. Anlegget Det er et fast og stedbundet 3. Anlegget er av en viss størrelse 4. Anlegget har et industrielt preg eller høyteknologisk karakter 4 Begrepet «næringseiendom» omfatter både «verk og bruk» og «annen næringseiendom» som driver næringsvirksomhet. Eksempler på annen næringseiendom er angitt i esktl. 4 annet ledd femte setning, og omfatter blant annet kontorlokaler, butikker, hotell, varelager, restauranter etc. 5 Se landsskatteloven b og landsskatteloven

5 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 5 av 20 Momentene må ikke alle være oppfylt, eksempelvis vil også mindre kraftanlegg anses som verk og bruk. Vurderingen beror på en helhetsvurdering av eiendommens karakter og egenskaper. 4.3 Datasenter som verk og bruk Det er fast takst og rettspraksis for at nettanlegg, transformatorstasjoner, fiberkabler og tilsvarende anlegg regnes som «verk og bruk», jf. esktl. 4 andre ledd, andre setning og se bl.a. gjennomgangen av høyesterettspraksis nedenfor. Det er etter vår oppfatning klart at disse anleggene, selv om de skulle anses som driftsmidler i et datasenter, skal takseres som verk og bruk. Spørsmålet om anlegget for øvrig, herunder bygg, tomt og øvrige driftsmidler i datasentret, utgjør et verk og bruk, må vurderes på grunnlag av de fire ovennevnte momentene som kjennetegner et verk og bruk: Ad produksjon eller foredling/prosessering Det er ikke et absolutt krav til produksjon eller foredling av varer. Det følger direkte av esktl. 4 annet ledd at også demningsverk og laste- og losseplasser anses som verk og bruk. Dette er anlegg som legger til rette for annen virksomhet. 6 Det følger av fast og langvarig høyesterettspraksis at både fremstilling av materielle og immaterielle produkter regnes som produksjon. Det er blant annet slått fast i Nesset-dommen, Rt s. 94, om eiendomsskatt på Telenors telenettanlegg. På side uttalte førstvoterende: «Som det er redegjort nærmere for i Kvitsøy-dommen, må det videre være på det rene at uttrykket «industrielle verk» ikke bare omfatter bedrifter som driver mekanisk virksomhet med sikte på fremstilling av fysiske gjenstander; at produktene også kan være immaterielle, fremgår blant annet av at kraftanlegg og elektrisitetsverk har vært tatt med i lovteksten i landsskatteloven fra 1911.» (uthevet her) Ifølge Høyesterett kan eiendommer som fysisk legger til rette for annen næringsvirksomhet 7 være verk og bruk dersom de øvrige tre kjennetegnene er tilstede. Kabelfjernsynsnettet som ble ansett å være eiendomsskattepliktig i Canal Digital-dommen, Rt s. 813, er eksempel på det (avsnitt 34): «Koparleidningar, koaksialkablar og optiske kablar med tilknytte faste anlegg elles, blir nytta til overføring av informasjon. Det er tale om anlegg med leidningar eller kablar til bruk for i hovudsak like føremål - overføring av informasjon i vidaste tyding. Næringslivet gjer seg nytte av alle desse typane anlegg, og det kan då etter mitt syn ikkje vere grunn til ulik skattlegging. Det må vere tilstrekkeleg at slike anlegg, slik tilfellet er for telenettet, gjennomgåande blir nytta av næringslivet til produksjonsføremål.» (uthevet her) Også i Nesset-dommen viste Høyesterett til anleggets betydning for annen næringsvirksomhet ved sammenligning av telenettet og kringkastingssenderen i Kvitsøydommen, jf. side 101: «[ ] kringkastningssenderen ikkje bidrar til noen verdiøkning av næringslivets produkter. Her står i tilfellet telenettet etter mitt syn i en helt annen stilling det som skjer i det moderne telenettet, må ses som en innsatsfaktor av stor betydning for annen næringsvirksomhet. Det kommersielle preget er fremtredende. Også rent teknisk er det klare forskjeller mellom et radiosenderanlegg 6 Dersom det drives mer klassisk tjenesteytende virksomhet, taler det imidlertid for at man står overfor annen næringseiendom. 7 Rørledninger, kraftledninger, strøm-, tele-, kabelfjernsyns- og bredbåndsnett er eksempler.

6 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 6 av 20 og et telenettanlegg - blant annet fordi radiosenderen sender ut signaler som kan, og er ment til å, oppfattes av alle, mens telenettet skal formidle signaler fra en sender til en bestemt mottaker.» (uthevet her) Høyesterettspraksis må leses i lys av den teknologiske utviklingen. I Nesset-dommen beskrev Høyesterett telenettanleggets prosessering på følgende måte: «Den teknologiske utviklingen på dette området har gått meget raskt, og telenettet utfører i dag langt mer kompliserte prosesser, jf. professor Myskjas redegjørelse for den bearbeidingen som nå skjer i nettet. Det er opplyst i saken at mens 95 prosent av teletjenester i 1950 bestod i transmisjon og 5 prosent i prosessering, var forholdet det motsatte i 1991, og denne utviklingen har fortsatt. Dagens telenett står for en helt annen bredde av tjenester enn de tidligere telefonanleggene. Telenettet formidler ikke bare lyd, men også skrift og bilder og avanserte dataprogrammer. Virksomheten er totalt automatisert og preges av en høyteknologisk bearbeiding av informasjon, som i dag muliggjør et bredt spekter av tjenester og en høy verdiskapning. Driften av telenettet er klart kommersiell, og nettet må, som jeg har fremhevet tidligere, sees som en viktig innsatsfaktor for annen produksjon.» (uthevet her) I redegjørelsen til professor Myskjas ble det trukket frem at «Telenettet representerer et gigantisk, sammenhengende produksjonsanlegg i moderne forstand». Videre ble telenettet sammenlignet med kraftnettet. Her ble det trukket frem at «På tross av de strukturelle likheter, foregår det enormt mye mer produktbearbeidelse i telenettet enn i kraftnettet». Et datasenter lagrer og prosesserer data. IKT Norge gir følgende beskrivelse av datasenter: 8 «Med industrielt datasenter mener vi et senter med så stor kapasitet at det i seg selv er en industribedrift med flere likhetstrekk med prosessindustrien. Den er kraftkrevende og kapitalintensiv.» (uthevet her) Bransjen selv sammenligner med andre ord datasenter med prosessindustrien. Det er naturlig å anse datasentrene som en innsatsfaktor som blir nyttiggjort av næringslivet for øvrig, da anlegget legger til rette for annen virksomhet. I likhet med telenettet, er et datasenter en høyteknologisk bearbeiding av informasjon, der det foregår store produktbearbeidelser, jf. uttalelsen i Nesset-dommen. Videre er driften av datasenter klart kommersiell, selv om dette ikke er et vilkår for at anlegget kan anses som verk og bruk. 9 Nevnte momenter kan trekke i retning av at datasenter bør sidestilles med øvrige eiendommer som legger til rette for annen næringsvirksomhet og som skattlegges som verk og bruk. Ad stedbundent anlegg Kravet til stedbundenhet må forstås slik at anlegget er ment å være på samme sted over flere år, dvs. at anlegget har en permanent funksjon på eiendommen. Vilkåret er bl.a. omtalt i Nesset-dommen på side 100 og på side 1418 i Gulen-dommen, Rt s Et datasenter er helt klart et stedbundet, fast anlegg. Siden det er lite tvilsomt at vilkåret er oppfylt, går vi ikke nærmere inn på hva som ligger i dette Jf. også Høyesteretts uttalelse i TCM-dommen, avsnitt 65: «[ ] verdiskapning er et argument - men ikke et vilkår - for at man står overfor et verk i eiendomsskattelovens forstand.»

7 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 7 av 20 Ad anleggets størrelse Det fremgår av forarbeidene fra 1909 at bedriften må være av «en viss betydning». 10 Vilkåret er videre fremhevet i høyesterettspraksis opp gjennom tiden, jf. bl.a. Kvitsøy-dommen side 985, Nesset-dommen side 100 og Canal Digital avsnitt 36. Når det gjelder kravene til anleggets størrelse og industrielle preg, må disse ses i sammenheng: Jo mindre anlegget er, desto strengere krav stilles det til det industrielle preget. Som nevnt innledningsvis, kjennetegnes datasenter som oftest ved at de båndlegger store arealer med tilrettelagt infrastruktur. 11 Størrelsen på de ulike datasentrene varierer i stor grad. De norske datasentrene vi har undersøkt ligger normalt mellom m 2 til m 2. Enkelte av disse arealene er oppgitt i white space, dvs. nettoflaten for den rene datasentervirksomheten der datautstyret plasseres. Et anlegg på m 2 white space gir plass til om lag fysiske dataservere. 12 Videre oppgir flere datasenter den planlagte teoretiske kapasiteten opp mot til m 2. Lefdal Mine Datasenter i Eid kommune er eksempelvis fremstilt med følgende modell, der senteret er sammenlignet med Frihetsgudinnen, et fly og en bil (bilde hentet fra NRK): Det er således helt opplagt at datasenteret i Eid vil oppfylle kravet til størrelse. Men også mindre datasentre vil oppfylle kravet til størrelse, om det sees i sammenheng med punkt 4 om anlegg av høyteknologisk karakter. Ad industriell eller høyteknologisk karakter Endelig kjennetegnes verk og bruk gjerne ved anleggets industrielle preg eller høyteknologiske karakter. Høyesteretts uttalelse i TCM-dommen illustrerer dette (avsnitt 48): «Det kan etter min oppfatning ikke være tvilsomt at TCM-anlegget i utgangspunktet må anses som et industrielt verk. Departementets opplysning i St.prp.nr.38 ( ) på side 1 om at «[a]nlegget som planlegges er et stort og komplisert industrianlegg hvor investeringsgrunnlaget 10 Indst.O.VI (1909) 11 I eiendomsskattesammenheng er det naturlig å gå ut fra størrelsen angitt i kvadratmeter, mens datasenter vanligvis vanligvis fremstilt basert på senterets strømkapasitet. 12 Kilde: Nettverk : «Besøkte Evrys nye datasenter i Fetsund»

8 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 8 av 20 er omfattende» illustrerer dette. Som lagmannsretten har angitt i sin dom, fremstår anlegget i det ytre «fysisk og teknisk som et stort komplisert industrielt byggverk» med «omfattende infrastruktur for å koble avgasskilder, energi- og vannkilder til fangstanlegget». Partenes felles redegjørelse for Høyesterett om de kompliserte industrielle prosessene som utføres i anlegget for fangst av CO₂, gir også et viktig bidrag for bedømmelsen. Redegjørelsen gir etter mitt syn en entydig bekreftelse på det lagmannsretten la til grunn om at virksomheten ved anlegget er av industriell karakter. Vi har her derfor - i alle fall i utgangspunktet - med et industrielt verk å gjøre.» (uthevet her) I Nesset-dommen og Canal Digital-dommen trekker Høyesterett frem henholdsvis telenettets og kabelfjernsynsanleggets karakter. I Nesset-dommen la Høyesterett vekt på at prosessene i anlegget var kompliserte, fra s. 101: «Begge nettene transporterer elektrisk energi kraftnettet ved lave frekvenser og høye effektinivåer, telenettet ved stort frekvensområde og lave effekter. Prosessene i telenettet er mer kompliserte. [ ] Etter min mening er det ut fra en sammenligning av teknologi og funksjoner ikke grunn til å la telenettet falle utenfor verk og bruk når kraftnettet går inn under betegnelsen.» Som tidligere nevnt omtaler bransjen selv datasenter som en «industribedrifter» som har likhetstrekk med «prosessindustrien». Det er gode grunner for en slik beskrivelse. Datasentrenes industrielle preg er fremtredende for anlegget NO1 Campus i Vennesla kommune som er under utbygging (bilde hentet fra bulk.no): Datasenter bærer preg av å inneha høyteknologisk karakter. Oppbyggingen og infrastrukturen skal ivareta kontinuerlig drift, senteret krever et stort antall høyteknologiske komponenter, som regelmessig oppdateres til «state of the art»-teknologi, dvs. det ypperste en kan få frem i gjeldende tidsperiode. Videre er datasentre og teknologien som driver disse under kontinuerlig utvikling fra store kommersielle og akademiske miljøer. I de fleste tilfeller antar vi det vil være lite tvilsomt at vilkåret er oppfylt. 4.4 Oppsummering datasenter som verk og bruk Gjennomgangen over viser at datasenter bør anses som verk og bruk:

9 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 9 av Datasenter lagrer og prosesserer data. Datasenter må anses som en innsatsfaktor som blir nyttiggjort av næringslivet for øvrig. Anlegget legger med andre ord til rette for annen virksomhet. I likhet med telenettet, er et datasenter en høyteknologisk bearbeiding av informasjon, der det foregår store produktbearbeidelser. Endelig er driften av datasenter klart kommersiell. 2. Et datasenter er et stedbundet, fast anlegg. 3. Datasenter kjennetegnes som oftest ved at de båndlegger store arealer med tilrettelagt infrastruktur. 4. Datasenter er av høyteknologisk og industriell karakter. Spørsmålet om datasentre anses som verk og bruk er som nevnt uavklart. Vi tar derfor forbehold om at domstolene kan komme til et annet resultat. 5 Hva inngår i takstgrunnlaget for verk og bruk 5.1 Hva tilhører eiendommen? For å taksere et verk og bruk, må takstnemnda avgjøre hva som utgjør selve eiendommen. Det avgjørende er hvilke deler av datasenteret som skal regnes med i eiendomsskattetaksten. Også dette spørsmålet er rettslig uavklart, og må derfor vurderes opp mot de generelle kravene som stilles i eiendomsskatteloven og rettspraksis. Lovgiver har presisert at anleggsdeler som er en integrert del av verk og bruk, til sammen regnes som del av den faste eiendommen, esktl. 4 annet ledd, fjerde punktum: «Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket.» (uthevet her) Integrert tilbehør blir med andre ord naturlig ansett som en del av eiendommen og anlegget. Løsøre faller utenfor. Nedenfor følger en redegjørelse av hvordan rettspraksis har praktisert grensedragningen, men først kort om verdsettelsen. 5.2 Verdsettelsen Takstnemndene i kommunen fastsetter eiendomsskattegrunnlaget (taksten for eiendomsskatten). Taksten skal settes lik den objektive markedsverdien. 13 Verdsettelse av verk og bruk skal etter sikker rett som hovedregel ta utgangspunkt i anleggets substansverdi, dvs. anleggets tekniske verdi (gjenanskaffelsesverdi) med fradrag for slit, elde og utidsmessighet. Dette er også reflektert i esktl. 8A-2 andre ledd 14, hvor det er presisert at integrerte maskiner og tilbehør inngår i taksten: «(2) Ved taksering av fabrikkar og andre industrielle anlegg, skal ein ta med maskiner og anna som høyrer til anlegget og er nødvendig for å oppfylle formålet med anlegget. Arbeidsmaskiner 13 Det fremgår av eiendomsskatteloven 8A-2 første ledd: «(1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» 14 Se tilsvarende regulering i esktl. 4 annet ledd fjerde setning

10 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 10 av 20 med tilhøyrsle og liknande, som ikkje er ein integrert del av anlegget, skal ein ikkje ta med.» (uthevet her) Det foreligger en mer enn 100-årig takst og rettspraksis for denne verdsettelsesmetoden. 15 I en substansverdiberegning vil alle faste anleggsdeler som utgjør en naturlig del av anlegget måtte inngå. I og med at verk og bruk nettopp kjennetegnes ved at det er en produksjonsbedrift og dermed dets produksjonsutstyr, vil mange verk og bruk bestå i hovedsak nettopp av maskiner og andre anleggsdeler. I mange tilfeller vil ordinære bygninger være helt fraværende. Det vil i slike tilfelle bety at dersom øvrige anleggsdeler (maskiner, tilbehør) ikke skal inngå i verdsettelsen, vil man ikke bare fjerne seg fra substansverdibegrepet, men også fra prinsippet om at det er anleggets verdi (i seg selv) som skal beskattes. 16 Helt unntaksvis kan avkastningsverdien benyttes Vurderingsmomenter av om maskiner og tilbehør er integrert i anlegget Hvorvidt maskiner eller tilbehør er å anse som en del av verket eller bruket, vil måtte bero på en konkret og sammensatt helhetsvurdering. Det er imidlertid i forarbeider og rettspraksis utviklet retningslinjer for vurderingen (relevante sitater inntatt i fotnoter): - Om maskinen/tilbehøret er nødvendig for anlegget 18 - Om maskinen/tilbehøret er et fast tilbehør til anlegget 19 - Om maskinen/tilbehøret er uatskillelig knyttet til anlegget 20 - Om maskinen/ tilbehøret har et fornuftig anvendelsesområde utenfor anlegget Ved taksering av øvrig næringseiendom kan det også benyttes andre verdsettelsesprinsipper, eksempelvis kan avkastningsverdi benyttes (objektivisert leiepris). I andre tilfeller anvendes også sjablonger basert på størrelse på bebygd og ubebygd areal, antall etasjer, byggeår, sonefaktor mv. 16 I LKAB II-saken, Rt s. 149, forklarte Høyesterett i avsnitt 44 at «Begrunnelsen for at substansverdien som hovedregel legges til grunn, er at det er svært vanskelig å beregne salgsverdien av et industrianlegg ved hjelp av prognoser over driftsresultatene [ ]. Avkastningsverdien vil kunne variere sterkt fra tid til annen og etter hvilken beregningsmodell man anvender og er vanskelig å vurdere uavhengig av den aktuelle eiers drift. Substansverdien er derimot mer fast og knyttet til den enkelte eiendom.» 17 I LKAB II- oppsummerte Høyesterett unntaksregelen slik (avsnitt 50): «For at avkastningsverdien skal kunne komme i betraktning, må verdien kunne beregnes med en rimelig grad av sikkerhet. Dessuten må det være en klar forskjell mellom substansverdien og avkastningsverdien før avkastningsverdien skal legges til grunn. Hvor mye lavere avkastningsverdien må være, er imidlertid vanskelig å angi mer eksakt utover det som følger av Hydro-dommen, nemlig at det må være temmelig åpenbart at det i takstperioden ikke kan regnes med lønnsom drift.» 18 Jf. bl.a. eiendomsskatteloven 8A-2 (2), lovutkastet til skatteloven fra 1911 inntatt i Indst.O.VI (1909) side 269: «maskiner og andet, som hører anlægget til og er nødvendig for anlæggets øiemed», og Rt : «Det var ikke tilstrekkelig at maskinene var nødvendige for den bedrift som hadde sin virksomhet i anlegget.» Uttalelsen tilsier at det er et relevant moment, men at momentet ikke er tilstrekkelig i seg selv. 19 Momentet får typisk anvendelse for tradisjonelle industrielle anlegg som består av fast eiendom, bygninger og faste innretninger, se Ot.prp.nr.5 (1909): «Ved værdsættelse av egentlige industilelle anlæg skal alene tages i betragtning [ ] andet fast tilbehør.» 20 Jf. bl.a. Indst.O.VI (1909) side 104: «[ ] hvad der hører til anlægget paa en saadan maade, at det kun ved sønderbryden eller nedriven kan skilles derfra, men overhovedet alt, som ifølge sin bestemmelse er uadskillelig knyttet til anlægget og ingen fornuftig anvendelse kan have uden i forbindelse med dette.» 21 Jf. bl.a. DSLAM-dommen, Rt avsnitt 29, der Høyesterett kom til at DSLAM-boksen inngikk i nettet: «Boksen inngår i nettet på linje med andre komponenter. Den har ikke noe annet anvendelsesområde enn i forbindelse med det faste nettet, og har heller ikke en løsere tilknytning enn de tilsvarende innretninger som Telenor eier.»

11 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 11 av 20 - I hvilken grad maskinen/tilbehøret er en integrert del av eiendommen 22 - Tilknytningsgraden mellom maskinen/tilbehøret og den faste eiendommen (og ikke nødvendigvis tilknytningen til foretaket/anlegget) 23 - Om maskinen/tilbehøret og bedriften er nøye forbundet slik at de praktisk eller forretningsmessig ikke kan skilles fra hverandre 24 - Om en fraskillelse av maskinen/tilbehøret vil medføre uforholdsmessig store økonomiske ofre 25 - Om maskinen/tilbehøret er en uunnværlig del av anlegget 26 - Om maskinen/tilbehøret er enkelt å skifte ut eller flytte 27 - Om maskinens/tilbehørets vekt og omfang 28 - Om maskinen/tilbehøret er boltet fast eller krever annen spesialfundamentering 29 - Om maskinen/tilbehøret representerer en betydelig verdi Jf. bl.a. Telenor-dommen, Rt , der Høyesterett kom til at aksessnettet, sentraler, radiolinjestasjoner og multiplexer inngikk som del av anlegget, se om integrasjon i avsnitt 41: «Ut fra det jeg har referert om telenettets oppbygning og funksjonen, mener jeg at alle elementene i nettet uansett er integrert på en slik måte at de må sees som en del av selve anlegget ein part av sjølve føretaket». Se også obiter dictum i LG Jf. bl.a. Ringnes-dommen, RG , der Eidsivating lagmannsrett uttaler: «I loven sies det at det er arbeidsmaskiner som «er ein part av sjølve føretaket» som skal tas med. Ordlyden skulle derfor tilsi at vurderingstemaet var maskinenes tilknytning til verket/produksjonsprosessen, men det synes ikke tvilsomt etter rettspraksis at «føretaket» her skal leses som «eiendommen», jf. Bøckmann-dommen side 373: «.. det kreves en tilknytning mellom produksjonsmaskinene og den faste eiendommen for at maskinene skal inngå i takstgrunnlaget». 24 Jf. bl. a. Rjukanfos-dommen, Rt , om eiedomsskatt på maskiner i salpeterfabrikk: «[ ] jeg er tilbøielig til at anta at loven ved sin bestemmelse angaaende arbeidsmaskiner, som ikke utgjør en «intergrerende del av anlegget», ikke har siktet til den rent fysiske eller tekniske samhørighet mellom maskiner og anlegg, men til den forretningsmessige eller økonomiske forbindelse [ ].» Se også Rt 1936 s 877: «[ ] av maskiner og tilbehør skal medtas hvad der er saa nøie bundet til det faste anlegg at adskillelse praktisk eller forretningsmessig ikke kan skje». 25 Se Rjukanfos-dommen: «[ ] saaledes at arbeidsmaskiner maa antas at utgjøre en intergrerende del av anlegget i alle tilfeller, hvor maskiner og anlegg ikke kan skilles fra hverandre uten økonomiske ofre, som fra et forretningsmessig synspunkt maa betegnes som uforholdsmessige.» Momentet er også trukket frem i Bøckmann-dommen. 26 Jf. bl.a. Rjukanfos-dommen: «[ ] arbeidsmaskinene er paa sin side uundværlige bestanddeler av anleggene og danner sammen med dem produksjonsmidler, som uten maskiner overhodet ikke vilde kunne opfylle nogen del av sine forskjelligartede opgaver.» 27 Jf. bl.a. Bøckmann-dommen: «Selv om de til dels er boltet fast i gulvet, krever de ikke noen spesialfundamentering, og det er etter det opplyste forholdsvis enkelt å skifte dem ut, eventuelt å flytte dem.» 28 Jf. bl.a. Alcoa-dommen, UTV , der maskiner og utstyr i et produksjonsanlegg for fremstilling av bildeler i aluminium ble ansett å være «part av sjølve foretaket»: «Det vises til at sentrale maskiner i produksjonslinjene (f.eks. mottaksovner og støpemaskiner) har en vekt på fra tonn, og at de er spesialfundamentert i produksjonshallens gulv. Flere deler av det øvrige maskinelle utstyret har også en vekt og et omfang som er større enn i sammenlignbare saker.» 29 Se note over. Tilsvarende i Bøckmann-dommen: «Selv om de til dels er boltet fast i gulvet, krever de ikke noen spesialfundamentering, og det er etter det opplyste forholdsvis enkelt å skifte dem ut, eventuelt å flytte dem.» 30 Jf. bl. a. Bøckmann-dommen: «At maskinene representerer betydelige verdier, kan ikke i seg selv føre til at de medtas i takstgrunnlaget.» Uttalelsen tilsier at verdien er et relevant, men ikke avgjørende moment.

12 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 12 av Integrerte maskiner og utstyr i et datasenter Innledning Innholdet og oppbyggingen av et datasenter vil variere fra senter til senter, både i størrelse og teknisk utforming. Videre vil også maskinene og tilbehøret/enkeltkomponentene i et datasenter variere i omfang, utforming mv. Gjennomgangen over viser at det må foretas en konkret og sammensatt vurdering av de enkelte anleggsdelene. Det kan likevel oppstilles enkelte utgangspunkt for vurderingen av de mest typiske driftsmidlene. Som nevnt innledningsvis stiller datasenter særskilte krav til kjøleanlegg, krafttilgang og fiberkapasitet. Derfor bygges ofte nye nettanlegg, transformatorstasjoner og egne fiberkabler inn til sentrene. Det er klart og også uomtvistet at slik infrastruktur etter gjeldende rett skal takseres som verk og bruk, jf. bl.a. Telenordommen. Vi omtaler derfor ikke disse anleggene ytterligere. Videre vil kontormøbler, kjøretøy, reservedeler og lettere utstyr som ikke er integrert i bygget, regnes som løsøre. Løsøre skal som kjent ikke tas med i takstgrunnlaget for verk og bruk. Strømanlegget, herunder strømtavler, UPS, batteri, dieselgenerator mv 31 Et datasenter inneholder et omfattende strømanlegg. Det tekniske strømanlegget kan i mange sammenhenger anses som selve motoren i datasenteret. Litt upresist kan man si at strømanlegget består av strømtavler, UPS-er, batteri og dieselgenerator. Samtlige av disse anleggsdelene er helt nødvendig for anlegget og for å sikre en kontinuerlig og sikker drift. Videre må disse maskinene anses som en integrert del og nøye forbundet med eiendommen. Et likhetstrekk for dem alle er at hele det tekniske anlegget sannsynligvis må tas ned dersom én av komponentene fjernes. Årsaken er anleggsdelenes integrasjon. Dette er momenter som taler for at strømanlegget i sin helhet må anses som en integrert del av eiendommen og inngår i taksten ved verdsettelse av datasenter. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av deler av strømanleggets oppbygging: Et datasenter inneholder omfattende strømtavler. Strømtavlene kan ses som datasenterets versjon av et sikringsskap. Datasenter består gjerne av flere store styringssystemer for strøm. Strømtavlene trengs blant annet for å synkronisere strøm fra ulike komponenter, slik at spenning, frekvens og sinuskurve er identiske. En av hovedtavlene til Availos datasenter i Oslo kommune inntas som illustrasjon (bilde hentet fra tek.no): 31 Disse anleggsdelene vil ikke inngå i takstgrunnlaget dersom Regjeringens får flertall for sitt forslag i Prop 1 LS ( ) se kap. 7.1: «Datamaskiner og servere vil regnes som produksjonsutstyr og -installasjoner når disse inngår i produksjonsprosessen. Det samme vil gjelde kabler, hyller og søyler for oppbevaring av datautstyr, anlegg for nødstrøm, kjøling og stabil luftfuktighet, samt brannslukkingsutstyr når slikt utstyr er installert direkte av hensyn til datautstyret. Dette innebærer at produksjonsutstyr og -installasjoner i f.eks. datasentre vil være fritatt for eiendomsskatt.»

13 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 13 av 20 Strømtavlene i et datasenter er en helt nødvendig anleggsdel, som utgjør en integrert del av anlegget. Dessuten er strømtavlene uunnværlige, og kan sammenlignes med maskinene i A/S Rjukanfos, der Høyesterett uttalte at «[ ] arbeidsmaskinene er paa sin side uundværlige bestanddeler av anleggene og danner sammen med dem produksjonsmidler, som uten maskiner overhodet ikke vilde kunne opfylle nogen del av sine forskjelligartede opgaver». Uten strømtavlene ville ikke datasenteret fungert. Etter vår oppfatning, fremstår disse som en integrert del av anlegget som skal med i taksten. Videre må UPS-ene anses som helt nødvendige for drift av et datasenter, og dermed som en integrert del av strømanlegget og eiendommen. UPS-er er avbruddsfri strømforsyning (Uninterruptable Power Supply). UPSer trengs for å sikre kontinuerlig og uavbrutt strøm til serverne. Videre beskytter UPS-ene utstyret mot feil, lynnedslag, store spenningsvariasjoner i strømnettet mv. UPS-enes utforming kan variere i stor grad, alt fra små pluggbare enheter til store 3-fase systemer. Dersom det er tale om større datasenter, vil det også være behov for store UPS-enheter. Som illustrasjon inntas UPS-anlegget fra Symmetra, med kapasitet opp mot kva: (bilde hentet fra schneider-electric.no) Et stort omfang av batterier utgjør ofte en del av UPS-anlegget. Batteriene vil gi strøm til serverparken dersom strømmen går, og før dieselaggregatet starter opp. Batteriene er med andre ord helt nødvendig for anlegget og for å sikre en kontinuerlig og sikker drift. Batteriene i et datasenter kan være utformet på ulike måter. Det er ofte tale om store anleggsdeler som er nøye sammenkoblet med hverandre og til anlegget for øvrig. Dette trekker i retning av at batteriene bør inngå i takstgrunnlaget. Vurderingen må tas konkret ved det enkelte datasenter. Endelig er det ofte et eller flere dieselaggregat/dieselgenerator i et datasenter. Dieselgeneratorer kan beskrives som store, tekniske installasjoner. Dieselgeneratoren tilknyttet Availos datasenter i Oslo kommune inntas som illustrasjon (bilder hentet fra tek.no):

14 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 14 av 20 Avbildet dieselgenerator har en kapasitet på kva. Generatoren er i prinsippet en stor dieselmotor med en generator koblet på enden. På høyre bilde ser vi strømkablene som går opp til taket og inn i datasenteret. Det er dermed naturlig å anse dieselgeneratoren som integrert del av anlegget og som derfor skal tas med i takstgrunnlaget for eiendomsskatt. Generatoren er nøye forbundet med bedriften og inngår i en større sammenheng. Videre anses generatorens vekt og omfang å trekke i retning av at denne utgjør en del av datasenteret/eiendommen. Generatoren utgjør dessuten en betydelig verdi. Høyesteretts uttalelse om eiendomsskatteplikten av Telenors telenett i Modum kommune, Rt s. 1607, gjør seg også gjeldende for datasenter. Høyesterett konkluderte med at aksessnettet, sentraler, radiolinjestasjoner, multiplexer og en mast inngitt i takstgrunnlaget (avsnitt 38 og 41): «Elementene er fysisk forbundet i et sammenhengende, stedbundet anlegg, de er alle nødvendige for at anlegget skal fungere, og telenettet må sees som en sammenhengende kommersiell enhet. [ ] Ut fra det jeg har referert om telenettets oppbygging og funksjon, mener jeg at alle elementene i nettet uansett er integrert på en slik måte at de må sees som en del av selve anlegget "ein part av sjølve føretaket".» Tilsvarende er elementene i strømanlegget i datasenteret fysisk forbundet i et sammenhengende, stedbundet anlegg, og de er alle nødvendige for at anlegget skal fungere. Ventilasjonsanlegg og brannsikringssystem 32 For drift av datasenter kreves et kjøleanlegg/ventilasjonsanlegg og et særlig utviklet brannsikringssystem. Kjøleanlegget er essensielt siden det er nødvendig med en stabil temperatur for datamaskinene. Oksygennivået er dessuten ofte lavere, slik at det er vanskelig for ting å ta fyr. Videre består datasenter ofte av et brannsikringsanlegg som benytter en gass 33 for å senke temperaturen i rommet så mye at brannen slukkes, fremfor å tømme rommet for oksygen eller slukke med vann. 32 Slike anleggsdeler vil falle utenfor verdsettelsen om Regjeringen får flertall for sitt forslag i Prop 1 LS ( se kap 7.1 «Datamaskiner og servere vil regnes som produksjonsutstyr og -installasjoner når disse inngår i produksjonsprosessen. Det samme vil gjelde kabler, hyller og søyler for oppbevaring av datautstyr, anlegg for nødstrøm, kjøling og stabil luftfuktighet, samt brannslukkingsutstyr når slikt utstyr er installert direkte av hensyn til datautstyret. Dette innebærer at produksjonsutstyr og -installasjoner i f.eks. datasentre vil være fritatt for eiendomsskatt.» 33 Novec 1230

15 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 15 av 20 Ventilasjonsanlegg og brannsikringsanlegg må anses som anlegg som tjener selve bygget, og som er nødvendige for at bygningen skal fungere. 34 Det må anses som sikker rett at slike anlegg skal takseres som integrert del av anlegget. 35 Nettverksinfrastruktur 36 Oppbyggingen av et datasenter krever en omfattende nettverksinfrastruktur, som fiberkabler, nettverkskabler, kabelgater, racks, switcher og annet teknisk utstyr som er del av selve kjernenettverket. Denne kjerneinfrastrukturen er nødvendig for at senteret skal fungere som et datasenter. I tilfeller der det er ulikt eierskap ved datasenteret, tilhører slik nettverksinfrastruktur selve senteret (eies av selskapet som eier tomt og bygg). Som utgangspunkt vil denne infrastrukturen være integrert i eiendommen og dermed tas med i takstgrunnlaget. Som illustrasjon av deler av nettverksinfrastrukturen, vises et bilde av en ruter (til venstre) og racks med innmontert switcher/patchepanel i midtre del av skapet (til høyre): Høyesterett har fastslått at DSLAM-boksen som inngår i nettet skal være gjenstand for eiendomsskatt. DSLAM-boksen har store likhetstrekk med en ruter. Høyesteretts uttalelser i avsnitt 29 må anses å ha gyldighet også for komponentene i et datasenter: «Boksen inngår i nettet på linje med andre komponenter. Den har ikke noe annet anvendelsesområde enn i forbindelse med det faste nettet, og har heller ikke en løsere tilknytning enn de tilsvarende innretninger som Telenor eier.» Videre er det naturlig å sammenligne flere av komponentene i et datasenter med de takserte elementene i Telenors telenett, som var gjenstand for Høyesteretts vurdering i Modum kommune, Rt s Radiolinjestasjonene i telenettet kan sammenlignes med kabler i et datasenter, multiplexer kan sammenlignes med switcher. Disse komponentene oppfyller mange av de samme rollene. Når Høyesterett kom til at nevnte elementer i telenettet var gjenstand for eiendomsbeskatning, er det naturlig å behandle komponentene i et datasenter tilsvarende. 34 Disse anleggene må dessuten anses som nødvendig for virksomheten, siden datasenteret krever særskilte anlegg for kjøling og brannsikring. 35 I Finansdepartementets høringsnotat «Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk» datert 18. juni 2015 beskrives også slike anlegg som del av bygningen. 36 Slike anlegg vil falle utenfor verdsettelsesgrunnlaget eter regjeringens forslag til Statsbudsjett Prop 1 LS kap 7.1

16 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 16 av 20 Mange komponenter i et datasenter har kort levetid og kan enkelt skiftes ut. Det er imidlertid ikke avgjørende, jf. Høyesteretts uttalelse i Telenor-dommen: «[ ] At flere av elementene i telenettet har relativt kort levetid, eller enkelt lar seg skifte ut, ser jeg ikke som noe motargument av betydning; nettets funksjon er i alle fall avhengig av at et tilsvarende element blir satt inn.» At enkeltelementer i datasenter ikke nødvendigvis består av tyngre gjenstander, eller at deler er enkelt å flytte, er heller ikke avgjørende i vurderingen av fysisk integrering, jf. lagmannsrettens uttalelse i Ringnesdommen: «Tyngde og flyttbarhet sier egentlig ganske lite om graden av fysisk integrering i et bygg [ ]. Derimot synes flyttbarheten - som en funksjon av tyngde og størrelse - å kunne tillegges vekt ved vurderingen av hvor sannsynlig det er at flytting vil finne sted, med sikte på klargjøring for annen virksomhet. Det synes å følge av Bøckmann-dommen at realismen i påstanden om at man står overfor reelt flyttbare arbeidsmaskiner kan inngå i integreringsvurderingen [ ].» Datamaskiner, servere mv. Et datasenter består også av datamaskiner, servere, lagringsutstyr mv. I tilfeller der det er ulikt eierskap ved datasenteret, eies disse datamaskinene mv. av aktører som leier serverplass. Slike maskiner er mobile og er etter vår oppfatning ikke naturlig å anse som integrert del av eiendommen. 37 Integrasjonen av denne type maskiner kan imidlertid variere mellom de ulike sentrene. Bakgrunnen for vår konklusjon er at datasenteret som sådan fungerer uavhengig disse. Det har med andre ord ingen påvirkning på selve datasenteret og eiendommen dersom disse fjernes. Det er derfor vår oppfatning at denne type maskiner må sammenlignes med løsøre og falle utenfor takseringen. I tilknytning til hva som er sagt over, er det nødvendig å presisere at vår konklusjon er uavhengig av eierskap til disse anleggene. Eierskapet til et objekt er ikke nødvendigvis av betydning i vurderingen av hva som anses som en integrert del av eiendommen. Høyesterett har riktignok påpekt i DSLAM-dommen at det kan tenkes «tilfeller hvor et ulikt eierforhold kan være indikasjon på en svakere tilknytning». Grunnen til at vi omtaler eierskap over, er for å illustrere hvilke deler av anlegget vi sikter til, og ikke nødvendigvis tilknytningsforholdet. 6 Kommentarer til rapport utarbeidet av DC-Norway DC-Norway SA har i en rapport av 10. mai 2017 enkelte uttalelser om eiendomsskatt som foranlediger noen kommentarer: Det feil at eiendomsskatt på verk og bruk er «en egen særskatt innenfor eiendomsbeskatningen». Skatt på verk og bruk har lange tradisjoner, og er fortsatt én av flere eiendomskategorier i eiendomsskatten. På lik linje med andre eiendomskategorier, herunder skatt på næringseiendommer, som kom inn i lovverket som egen kategori først i 2011, skal verk og bruk svare eiendomsskatt basert på eiendommens objektiviserte omsetningsverdi. DC-Norway gir inntrykk av at taksering av verk og bruk omfatter mer enn hva som gjelder for andre eiendomskategorier, jf. uttalelsen om at «Ved taksering av forretninger og industribedrifter etter verk og bruk prinsippet legger man verdien av ikke bare bygninger og tomteverdi til grunn, men også verdien [ ] av produksjonsutstyr, maskiner ol.» En normal forståelse av begrepet «fast eiendom» innebærer også integrerte maskiner og tilbehør, uavhengig om det er et verk og bruk eller annen næringseiendom. For annen 37 Regjeringen foreslår at slikt utstyr ikke skal inngå i taksen, jf. Prop. 1 LS ( ) kap. 7.1

17 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 17 av 20 næringseiendom vil eksempelvis ventilasjonsanlegget eller heissjakten inngå som del av bygningen. Regelverket forskjellsbehandler med andre ord ikke eiendomskategoriene. DC-Norway presenterer to regneeksempler for å vise eiendomsskattenivået avhengig av om maskiner og utstyr som inngår i taksten. I det ene eksemplet inntas «datasenterets egen infrastruktur» og i det andre eksemplet medregnes «datateknisk utstyr og tilhørende infrastruktur». Av sammenhengen ser det ut som DC-Norway mener deres andre eksempel illustrerer «taksering etter prinsippet om "verk og bruk"». Etter vår oppfatning må tilknytningskravet vurderes konkret, men etter gjeldende rett kan skillet neppe trekkes slik DC-Norway hevder i sine to eksempler. Når det gjelder regneeksemplene fra DC-Norway, er det også et spørsmål både om kostnadsnivået for byggekostnader er representativt, om størrelsen på datasenteret i eksempelet er representativ og om leieprisen som legges til grunn er representativ for et datasenter med så høye byggekostnader som angitt. Det er heller ikke mulig å se om det er tatt høyde for avskrivninger i eksemplene. 7 Eiendomsskattepraksis for etablerte datasenter 7.1 Eiendomsbeskatning av datasenter i Norge Det er allerede etablert flere datasentre i Norge. Av de åtte kommunene som er vertskap for datasentrene, har samtlige innført eiendomsskatt. Det er imidlertid få av datasentrene som eiendomsbeskattes. Det er flere årsaker til dette. Eid kommune har innført eiendomsskatt i hele kommunen unntatt næringseiendom, verk og bruk, jf. esktl. 3 bokstav g. Eiendomsskatt på datasenter er derfor uaktuelt. Flere av de øvrige kommunene har gitt uttrykk for at de foreløpig ikke har tatt stilling til hvordan datasenteret skal behandles i eiendomsskattesammenheng. Dette kan ha sammenheng med at datasentrene er nylig etablert. Vi har kunnskap om to eksempler hvor datasenteret er skattlagt. Det ene er skattlagt som næringseiendom, ikke verk og bruk. Vi kjenner ikke til hvorledes denne taksten er fastsatt. Det andre er ikke ferdig bygget, og kommunen har ikke tatt stilling til hvordan det skal skattlegges når senteret blir ferdigstilt Eiendomsbeskatning av datasenter i Norden Sverige I svensk rett varierer skattesatsen for eiendomsskatt avhengig av hvilken kategori skatteobjektet hører hjemme i. Kategorien «Industri, el-produksjon og varmekraftverk» har skattesats på 0,5 %, mens næringseiendom har skattesats på 1 %. I Sverige er hovedregelen for taksering av eiendomsskatteobjekter avkastningsverdiberegning. For såkalte «skreddersydde bygninger» brukes produksjonskostnadsmetoden. Ved verdsettelse etter produksjonskostnadsmetoden inngår bygningstilbehør i taksten. Vi har fått opplyst av svenske skattemyndigheter at datasentre skattlegges som utleielokaler (næringseiendom). Vi har imidlertid også funnet eksempler på et datasenter som er skattlagt som industrilokale. 38 Vi har ikke kunnskap om kommunen har vurdert å skattlegge anlegget under bygging.

18 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 18 av 20 Størrelsen på den svenske eiendomsskattebelastningen vil varier ut fra hvilken eiendomskategori datasenteret skattlegges som, i og med at skattesatsen er det dobbelt for næringseiendom. Hvis eiendommen skal skattlegges som næringseiendom, skal den verdsettes ved avkastningsverdiberegning, med en skattesats på 1 %. Hvis samme eiendom skattlegges som industrieiendom, verdsettes denne etter produksjonskostnadsmetoden, med skattesatsen på 0,5 %. Skattebelastningen vil videre avhenge av hvor grensen for bygningstilbehør trekkes, da grensedragningen kan være ulik for de to eiendomskategoriene. Danmark I Danmark er det kommunal eiendomsskatt på grunnen, såkalt «grunnskyld», som fastsettes utfra eiendommens grunnverdi. De sentrale vurderingstemaene ved fastsettelse av grunnverdien er beliggenhet og beskaffenhet. I tillegg kan kommunen velge å innføre såkalt «dekningsavgift», som enkelt kan beskrives som eiendomsskatt på bygg. Danmark har vesentlig høyere eiendomsskattesatser enn Norge, inntil 3,4 % eiendomsskatt på bygg og inntil 1 % eiendomsskatt på tomt. I Danmark inngår - etter hva vi har fått opplyst ikke maskiner i eiendomsskattegrunnlaget. Det som skattlegges er verdien av grunnen og verdien av bygningsmassen. Ved verdsettelse av bygningsmassen tar man utgangspunkt i leieverdi, men dersom det er vanskelig å finne frem til leieverdi, kan man bruke anskaffelsesverdi. Vi har undersøkt skattegrunnlagene til to datasentre i Danmark, slik disse er angitt i Skats database. Her fremgår eiendomsskattegrunnlaget for tomt og bygninger på datasenterets adresse. Vi må ta forbehold om at det ikke lar seg bekrefte at det faktisk er datasentre som ligger på adressene. 39 Ett av datasentrene ligger i København. Grunnarealet er oppgitt til m 2, mens bygningens areal er ikke spesifisert. I 2016 ble eiendommen verdsatt med en grunnverdi på DKK Med en sats på 1 % utgjør grunnskylden DKK «Dækningsavgift» er angitt til DKK Total eiendomsskattebelastning for datasenteret utgjør følgelig DKK Det andre datasenteret ligger i Glostrup. Grunnarealet er oppgitt til m 2, mens bygningens areal er ikke spesifisert. I 2016 ble eiendommen verdsatt med en grunnverdi på DKK Med en sats på 1 % utgjør grunnskylden DKK «Dækningsavgift» er angitt til DKK Totaleiendomsskattebelastning for datasenteret utgjør følgelig DKK Eiendomsbeskatning av datasenter i øvrige land Belgia Fast eiendom i Belgia skattlegges utfra matrikkelverdi. Skattesatsen varierer mellom 1,25 % og 2,5 %, avhengig av hvilken del av Belgia eiendommen befinner seg i. Det har vist seg vanskelig innenfor tidsrammen vi har hatt å finne konkrete eksempler på skatt på datasentre. Nederland I Nederland fastsettes eiendomsskattetakst årlig av kommunen. Det er egen lovgivning som regulerer verdsettelsen. Boliger verdsettes til omsetningsverdi basert på prisstatistikk, mens næringseiendom verdsettes til leieverdi, anskaffelsesverdi eller annet. Skattesatsen ligger mellom 1 og 3 promille. Det har vist seg vanskelig å finne konkrete eksempler på skatt på datasentre. 39 Vi tar også forbehold om at vi har forstått danske skattemyndigheters opplysninger korrekt.

19 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 19 av 20 8 Regjeringens forslag i Statsbudsjettet for 2018 Prop. 1 LS ( ) om endringer i verk og bruk-skatten Konsekvenser - Omfordeling 8.1 Regjeringens forslag Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS ( ) kap. 7.1 endringer i eiendomsskatt på verk og bruk. Forslaget går ut på (i) at verk og bruk-begrepet skal opphøre, og (ii) at produksjonsinstallasjoner og produksjonsutstyr skal unntas fra beskatning av næringseiendommer. Regjeringen uttaler følgende om konsekvensen for datasentre i Prop. 1 LS punkt (side 107): «Også anlegg for teletjenester og datamaskiner i store datasentre vil bli fritatt» I Prop. 1 LS punkt (side 115) heter det videre: «Datamaskiner og servere vil regnes som produksjonsutstyr og -installasjoner når disse inngår i produksjonsprosessen. Det samme vil gjelde kabler, hyller og søyler for oppbevaring av datautstyr, anlegg for nødstrøm, kjøling og stabil luftfuktighet, samt brannslukkingsutstyr når slikt utstyr er installert direkte av hensyn til datautstyret. Dette innebærer at produksjonsutstyr og -installasjoner i f.eks. datasentre vil være fritatt for eiendomsskatt.» 8.2 Økonomiske konsekvenser Det foreligger ingen anslag over hva de økonomiske konsekvensene forslaget om endret eiendomsskatt på datasentre vil være. Det er imidlertid på det rene at en reduksjon i eiendomsskatten for slike anlegg vil gi en økning i statens inntekter, jf skatteloven 6-15 hvor det fremgår at det gis fradrag i alminnelig inntekt «for skatt og avgift på fast eiendom eller særskilt virksomhet eller yrke. ( )». Med hjemmel i denne bestemmelsen kan det kreves fradrag i alminnelig inntekt for betalt eiendomsskatt. Det betyr at lavere eiendomsskatt, gir lavere fradrag i alminnelig inntekt, og høyere inntektsskatt til staten. 8.3 Konsekvenser for kommunenes utskrivning En følge av at verk og bruk-begrepet opphører er at kommunene, dersom de ønsker å skrive ut eiendomsskatt på datasentre, må vedta utskrivning etter en kategori som omfatter næringseiendom. Kommunene må da enten velge å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen (esktl. 3 a), i tettsteder utbygd på byvis (esktl. 3 b) eller på alle næringseiendommer (esktl. 3 d). For kommuner som i dag kun skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk, må kommunen m.a.o. i det minste innføre eiendomsskatt på alle næringseiendommer. 8.4 Konsekvenser for verdsettelsen Når det gjelder fastsettelse av skattegrunnlaget for næringseiendommer skriver departementet i kap følgende: «For annen næringseiendom er det ikke vedtatt egne regler for verdsettelse eller fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Dette reguleres derfor av eigedomsskattelovas hovedregler. Det vil si at annen næringseiendom skal verdsettes til en objektiv omsetningsverdi, jf. eigedomsskattelova 8 A- 2 første ledd, og at eiendomsskattegrunnlaget skal være begrenset til «fast eiendom», jf. eigedomsskattelova 4 første ledd (og annet ledd første punktum).

20 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 20 av 20 Takseringen av annen næringseiendom baseres ofte på leieverdi, det vil si faktisk eller forventet leieinntekt fra bygningen med tilhørende tomt. Denne metoden er særlig aktuell for kontorbygg og næringsbygg uten sterkt spesialiserte funksjoner. Bruk av substansverdi ved taksering av annen næringseiendom enn verk og bruk kan likevel ikke utelukkes. Dette vil være aktuelt hvor eiendommen har spesialiserte funksjoner og det er vanskelig å fastsette verdien ved bruk av observasjoner i markedet.» Årsaken til at det ikke er etablert mer konkrete regler, er at kategorien «næringseiendom» er relativt ny (den kom inn i loven uten nærmere utredninger i 2010 med virkning fra 2011). Dersom man ønsker å benytte substansverdi for næringseiendommer er det på det rene at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner foreslås unntatt fra en verdsettelse etter substansverdiprinsippet. Som følge av at regjeringen foreslår at det ikke skal være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på nettanlegg og teleanlegg, vil skattegrunnlaget ved en substansverdivurdering av datasentre begrenses til gjenanskaffelseskostnadene til tomtegrunn og bygning. Hvorvidt det også skal gjøres fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet og eventuelt over hvor lang tid fremgår ikke, men det antas at skattyter vil kreve avskrivninger. Det fremgår ikke klart om det vil være anledning til å legge til grunn en avkastningsverdivurdering 9 Oppsummering Av gjennomgangen følger at datasentre etter gjeldende rett må anses som verk og bruk, og verdsettes etter substansverdiprinsippet, dvs. til gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit elde og utidsmessighet. I verdsettelsen inngår foruten tomtegrunn og bygning, all infrastruktur, nettanlegg, generatorer, trafostasjoner mv. Slike anlegg vil kunne være skatteplikt også som selvstendige anlegg. Også utstyr som må anses som en integrert del av selve datasenteret (anlegget), herunder også datautstyr som er nødvendige for datasenterets funksjon, inngår. Dette gjelder uavhengig av hvem som eier utstyret. Etter vår oppfatning av gjeldende rett inngår imidlertid ikke dataservere som ikke er nødvendig for senterets funksjon. Datamaskiner og servere som ikke tjener senterets funksjon, skal med andre ord ikke inngå i taksten. Også dette gjelder uavhengig av hvem som eier disse. Slike maskiner eller serverne er å anse som løsøre, de har relativ kort levetid og tas inn og ut etter behov. At serverne kan ha stor verdi endrer ikke denne konklusjonen. Med vennlig hilsen Advokatfirmaet Lund & Co DA Caroline Lund Hanne Strand Norunn Løkken Sundet Partner Advokat (H) Senioradvokat Senioradvokat cl@lundogco.no hs@lundogco.no nls@lundogco.no