2 av 120 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 022/15 15/720 Faste saker 023/15 15/335 Finansrapportering 2.terti

Transkript

1 SAMNANGER KOMMUNE 1 av 120 MØTEINNKALLING Utval: Formannskapet Møtedato: Møtetid: 11:00 - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast snarast råd til ekspedisjonen (tlf eller e-post postmottak@samnanger.kommune.no ), som vil kalla inn varamedlem. leiar av utval

2 2 av 120 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 022/15 15/720 Faste saker 023/15 15/335 Finansrapportering 2.tertial /15 11/611 Høyringsuttale til forslag om å fjerna eigedomsbeskatning på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. 025/15 15/267 Søknad om fritak for eigedomsskatt - Sætervika ungdomssenter 026/15 15/267 Søknad om fritak for eigedomskatt for bygningar med historisk verdi GBNR 47/5 027/15 13/220 Sak vedrørande varslingar frå tilsett U Ikkje offentleg 028/15 13/220 Førspurnad om auka refusjon av advokatutgifter 029/15 15/630 Søknad om tilskot frå Næringsfondet til delfinansiering av brosjyre 030/15 14/397 Interkommunal Næringsarealplan for Fusa, Os og Samnanger - endeleg godkjenning Oversikt faste saker Godkjenning av innkalling og sakliste Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte Delegerte vedtak/referatsaker Utvalet sitt kvarter

3 SAMNANGER KOMMUNE 3 av 120 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr: 15/720 Løpenr: 15/6546 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskapet /15 MS FASTE SAKER Oversikt faste saker: Godkjenning av innkalling og sakliste Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte Delegerte vedtak/referatsaker Utvalet sitt kvarter Oversikt delegerte vedtak/referatsaker som er meldt opp til møtet: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Møteinnkallinga og saklista vert godkjent Delegerte vedtak/referatsaker vert tekne til orientering

4 SAMNANGER KOMMUNE 4 av 120 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Nina Erdal Arkivkode: FE-200, TI-&14 Arkivsaksnr: 15/335 Løpenr: 15/6472 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskapet /15 NE FINANSRAPPORTERING 2.TERTIAL 2015 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Finansrapporten for 2.tertial vert tatt til etterretning. Kva saka gjeld: I samsvar med finansreglementet vert det lagt fram ein rapport som viser status for forvaltning av ledig kapital, aksjar og oversikt over lån og låneopptak. Finansplassering Innskot og aksjar: - Renta i Sparebanken Vest (SPV) er pr august 1,5 % på driftskonto, fondskonto og skattetrekkskonto. Renta i DNB er på 0,85 %. - Kommunen har aksjar i Nordisk Areal Invest as. Verdien pr 4.kvartal 2014 var på 51 kr pr aksje. Kurs pr 1.kvartal er 54,50 kr pr aksje. Dette gir ein urealisert gevinst på kr ,50. Verdi pr 2.kvartal er ikkje lagt ut. Kommunen sine aksjar er lagt for sal til kr 58 pr aksje. - Det er betalt ut utbytte to gonger i 2015 i Nordisk Areal Invest as. I april var utbytte kr (kr 13 pr aksje) og i juli kr (kr 9 pr aksje). Sum utbetalt utbytte i 2015 pr august er kr ,-. - Pengemarkedsfondet Pluss-fondet har ein verdi pr på kr ,99 noko som er ein verdioppgong på kr 2 795,32 frå

5 5 av 120 Tabell finansrapportering Mill NOK % Mill NOK % Mill NOK % Innskot i SPV (driftskonto) 2,63 12 % 6,35 11 % 0,61 2 % Innskot i SPV (fondskonto) 16,90 78 % 52,93 88 % 27,93 97 % Innskot i DNB 1,76 8 % 0,30 1 % 0,14 0 % Pengemarknadsfond: Pluss fondene 0,25 1 % 0,26 0 % 0,26 1 % Samla kortsiktig likviditet 21, % 59, % 28, % Mill NOK Gevinst/tap Mill NOK Gevinst/tap Mill NOK Gevinst/tap Aksjar*: Nordisk Areal Invest as 1,99-0,19 2,13 0,14 2,13 0 kr pr aksje 51,- 54,5 54,5 gevinst/tap pr tertial Lån og rentevilkår - Det er i budsjettet for 2015 vedtak om låneopptak på totalt 65 mill. kroner. Det er gjennomført anbodskonkurranse på rammeavtale om lån. KLP og Kommunalbanken leverte begge anbod og vart valt som leverandørar. I april vart det gjennomført minikonkurranse på lån til sjukeheimen på 48 mill kroner. Lånet vart tatt opp hos KLP med avdragstid 50 år, 2 avdragsfrie år og bunden rente i 5 år på 1,83 %. Det var veldig liten skilnad på rentevilkåra hos KLP og Kommunalbanken. - Føresetnadane i budsjettet er på 2,2 % på lån med flytande rente. Renta i Kommunalbanken er på 1,75 % og 2,08 % i Husbanken. Renta på innskot har dei siste månadane vore lågare enn renta kommunen betaler på lån. - Kommunen har ca 48 % av lånegjelda med bunden rente. Kravet i finansreglementet er at andel lånegjeld med bunden rente skal vera på minimum 20 % og inntil 70 %, vurdert ut i frå marknadssituasjonen. - I kommunalbanken er nye tilbod om fastrente lågare enn den flytande renta med bindingstid inntil 3 år. Tabell lån og renteutgifter Mill NOK % Mill NOK % Mill NOK % Lån med pt rente 110,70 67 % 109,00 52 % 108,22 52 % Lån med NIBOR basert rente Lån med fast rente 54,38 33 % 101,64 48 % 101,13 48 % Finansielle leasing Samla langsiktig gjeld 165, % 210, % 209, % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån NOK 28,5 mill NOK 48 mill NOK 48 mill Rentevilkår: KLP: flytande fast 1,83 % 1,83 % Kommunalbanken: flytande 2,25 % 2,01 % 1,75 % fast 2,92% - 3,54% 2,92% - 3,94% 2,92% - 3,94% Husbanken: flytande 2,18 % 2,08 % 2,08 % 2

6 6 av 120 fast 1,9%-2,66 % 1,9%-2,66 % 1,9%-2,66 % Disposisjonsfond - Saldo pr var kr ,66. Av dette er kr disponert i vedtak KS 4/13 til arealplan. Kr 378,66 er udisponert. Næringsfondet - Saldo pr var kr I 2015 er det budsjettert med netto bruk på kr I 2015 er fondet i tillegg nytta til Bjørkheimsområdet med kr Det er ikkje unytta midlar på næringsfondet pr august Det er ikkje lagt inn føresetnad om sal av tomtar på Lønnebakken i budsjettet. 3

7 SAMNANGER KOMMUNE 7 av 120 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Nina Erdal Arkivkode: FE-232, TI-&04 Arkivsaksnr: 11/611 Løpenr: 15/6505 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskapet /15 NE HØYRINGSUTTALE TIL FORSLAG OM Å FJERNA EIGEDOMSBESKATNING PÅ ARBEIDSMASKINER MV. I VERK OG BRUK. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Samnanger kommune støtter ikkje Finansdepartementet sitt forslag om å fjerne eigedomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk eller forslaget om i tillegg å fjerne verk og bruk som lovbegrep og utskrivingsalternativ. Dersom forslaget vert vedtatt vil det for Samnanger kommune føre til eit årleg tap i inntektene på ca 3 3,5 millionar kroner. I prosent utgjer det ca 30 % av inntektene frå eigedomsskatt på verk og bruk og ca 1,8 % av dei totale driftsinntektene i kommunen. I tillegg vil forslaget føre til at det vert nødvendig å foreta ein fullstendig omtaksering av alle verk og bruk i kommunen. Kostnaden med omtakseringa vil for Samnanger kommune bli ca kroner. Samnanger kommune ligg lågare enn landsgjennomsnittet når det gjeld skatteinngang frå inntekt og formue. Inntekt frå eigedomsskatt på verk og bruk har i mange år gitt kommunen økonomiske rammevilkår til å kunna gi innbyggjarane god kvalitet på tenestene. Dersom forslaget vert vedtatt, vil det medføre at Samnanger kommune må redusera driftsutgiftene med eit tilsvarande beløp, og/eller auka nivået på eigedomsskatt på private eigedomar. Innafor ein allereie stram økonomi, vil forslaget kunna medføra redusert tenestetilbod til innbyggjarane. Moglegheita med å skrive ut eigedomsskatt på verk og bruk har hatt betyding for kommunen sin haldning til mellom anna nye kraftlinjer. Eigedomsskatten er den einaste reine kommunale skatteordninga og er den skatteordninga som er best eigna til å oppfylle målet om at ein del av verdiskapinga skal gå direkte til lokalsamfunnet. 1

8 8 av 120 Det vert hevda i høyringsnotatet at skatt på verk og bruk fører til eit stort tal klager. Samnanger kommune gjennomførte omtaksering av verk og bruk i Av 15 verk og bruk som vart taksert, kom det 1 klage. Samnanger kommune stiller seg bak høyringsuttale som er gitt av KS og LVK. Me støttar og forslaget om at det vert utarbeidd nasjonale retningslinjer for eigedomsskatt på verk og bruk. Me er og einige i at det bør vurderast om kommunane kan vedta botnfrådrag til skjerming av småbedrifter og adgang til å gi fritak for nystarta bedrifter. Dokument som er vedlagt: Finansdepartementet høringsnotat om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv i verk og bruk LVK sin høyringsuttale om eigedomsskatt på verk og bruk KS sin høyringsuttale om eigedomsskatt på verk og bruk Dokument som ikkje er vedlagt: Eigedomsskattelova Kva saka gjeld: Finansdepartementet har i notat datert 18.juni 2015 foreslått å fjerne eigedomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjonar i verk og bruk. Det er to alternative forslag der det første går ut på å fjerne produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjonar frå eigedomsskattegrunnlaget for verk og bruk og det andre i tillegg vil fjerne verk og bruk som lovbegrep og utskrivingsalternativ. Eigedomar som no er klassifisert som verk og bruk må då skattleggast som næringseigedom. Vasskraftproduksjonsanlegg er unntatt frå endringsforslaga. Høyringsfristen er 18.september Det er ikkje fleirtal i Stortinget for endringsforslaga pr i dag. Eigedomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 120 år. Eit verk og bruk er ein eigen kategori eigedomsskatteobjekt. Verk og bruk vert som hovudregelen verdsett til substansverdien (kostnad med å oppføra anlegget i dag med frådrag for slit, elde og utidsmessighet). Det er ikkje blitt utarbeidd sentrale retningslinjer for taksering av verk og bruk og grensesnitt mellom kva som skal vera med av maskiner og liknande og kva anlegg som vert rekna som verk og bruk er avklart gjennom ein nesten 100-årig rettspraksis. Samnanger kommune har i mill kroner i inntekt frå verk og bruk. Av dette er 7,13 mill kroner eigedomsskatt på vassproduksjonsanlegg med skattetakst frå Skatteetaten. Det resterande beløpet på 3,87 mill kroner er eigedomsskatt på linjer, nett, trafostasjonar, sendaranlegg, fabrikkar, fiskeoppdrett og gjenvinningsstasjon. Det vart gjennomført taksering i Samnanger kommune er medlem av både KS og LVK (Landssamanslutninga av Vassdragskommunar). Begge organisasjonane har gitt høyringsuttale til Finansdepartementet. Vurderingar og konsekvensar: Forslaget frå Finansdepartementet vedkjem alle verk og bruk i Samnanger som ikkje har takst frå skatteetaten. I dagens eigedomsskattelov 4 andre ledd fjerde punkt er produksjonsutstyr i verk og bruk berre skattepliktig så langt det utgjer ein part av sjølve føretaket. Finansdepartementet har foreslått at produksjonsutstyr ikkje skal skatteleggast, og forslaget omfattar alt produksjonsutstyr utan omsyn til grad av fysisk integrasjon i bygg eller grunn. Finansdepartementet har og innført eit nytt begrep: produksjonsinstallasjon. Bygningsmessige eller tekniske installasjonar som er knytt til 2

9 9 av 120 produksjonen er fritatt for eigedomsskatt, medan installasjonar som tener bygningen vil vera skattepliktige. Det betyr at forslaget frå Finansdepartementet inneber at nettanlegg, teleanlegg, trafostasjonar og overføringslinjer for kraft i all hovudsak vert fritatt for eigedomsskatt. Ein vil då berre stå igjen med eigedomsskatt på tomtegrunn og evt. bygningar. Eigedomsskattegrunnlaget vil då verte redusert med % jfr berekningar som er utført av sakkunnig taksator på vegne av LVK. Fritaket vil og gjelda oppdrettsanlegg som er forankra til grunn eller sjøbunn. Dersom høringsforslaget vert vedtatt vil det medføra at Samnanger kommune må taksera verk og bruk på nytt. Det vart gjennomført ny taksering i 2012 med ein kostnad på kroner. Me må rekna med at denne summen vil bli høgare dersom det skal innførast nye begrep og nye prinsipp innafor eigedomsskattetaksering. Inntektstapet vert grovt rekna til å vera ca 3 3,5 mill kroner pr år med ein utskriven eigedomsskatt på 7 promille. Regjeringa har i Sundvoll-erklæringa uttalt: Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at kommunen får beholde større del av verdiskapningen der hvor verdiene skapes. Ein omlegging som Finansdepartementet skisserer er eit steg i motsatt retning og vil overføre skatteinntekter frå kommunen til staten i form av auka selskapsskatt. Eigedomsskatt er den einaste reine kommunale skatteordninga. Eigedomsskatt på mellom anna kraftlinjer har og blitt brukt som argument for at kommunar lettare skal akseptera større naturinngrep. Dersom forslaget vert vedtatt, vil dette få store konsekvensar for det kommunale tenestenivået. Ein evt. kompensasjon for inntektstapet må vera varig, forutsigbar og på same nivå som inntektstapet. Kommunen forventar og at utgifter til ny taksering vil bli kompensert. Det er vanskeleg å sjå for seg ein kompensasjonsordning som klarer å kompensera den einskilde kommune for inntektstapet forslaget vil medføra. Inntektstapet vil og variera mykje frå kommune til kommune og berre ein rein refusjonsordning vil fungera tilfredsstillande. 3

10 10 av 120 Sak:12/ Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk

11 11 av 120 Innhold 1 Innledning og sammendrag Gjeldende rett Nærmere om begrepet verk og bruk Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Verdsettelse Næringseiendom Differensiert eiendomsskattesats Vannkraftanlegg Vurderinger og forslag Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Alternativ 1: Produksjonsutstyr og installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på plassering i skattemessig saldogruppe Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom Eiendomsskattegrunnlaget Verdsettelse Utskrivingsalternativer Differensiert eiendomsskattesats Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse og overgangsregel Lovforslag Side 2

12 12 av INNLEDNING OG SAMMENDRAG I Sundvolden-erklæringen har regjeringen gitt uttrykk for et ønske om å fjerne eiendomsskatten på maskiner. I tråd med dette sender departementet nå på høring forslag til endringer i regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Endringene som foreslås vil gi bedre forutberegnelighet ved utskrivingen av eiendomsskatt både for kommunene og de eiendomsskattepliktige, og samtidig innebære en betydelig lettelse i skattebyrden for mange bedrifter. Motsatsen er en betydelig reduksjon i mange kommuners eiendomsskatteinntekter. Eiendomsskatt er en skatt som kan skrives ut på fast eiendom. Utgangspunktet i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) er derfor at løsøre ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. For næringseiendommer kategorisert som verk og bruk, skal imidlertid arbeidsmaskiner mv. medtas i grunnlaget når de anses å være ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis, og er grunnlaget for at det på verk og bruk kan ilegges eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. som anses å være en integrert del av den faste eiendommen. For andre næringseiendommer enn verk og bruk skrives det ikke ut eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. Med arbeidsmaskiner menes i denne sammenhengen alle maskiner som er installert for å betjene produksjonen/virksomheten. Likestilt med arbeidsmaskiner er «tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt». Nedenfor omtales dette samlet som «arbeidsmaskiner mv.». Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor flere faktorer skal hensyntas. Etter rettspraksis skal det særlig legges vekt på hvor integrert arbeidsmaskinene mv. er, omkostningene ved eventuelt å flytte disse og mulighetene for alternativ bruk av bygningene. Side 3

13 13 av 120 Regelen om arbeidsmaskiner mv. får ikke anvendelse på kraftverk. Grunnen til dette er at verdsettelsen av slike verk og bruk baseres på skattemessig formuesverdi etter særskilte regler i skatteloven. Med kraftverk siktes det her til vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg følger de alminnelige verdsettelsesreglene, og regelen om arbeidsmaskiner mv. kommer derfor til anvendelse på denne typen anlegg. Gjeldende regel og praksis om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. har blitt kritisert fra ulikt hold. Det anføres at det er vanskelig å forholde seg til regelverket både for kommunene og de eiendomsskattepliktige. Vanskelighetene knytter seg både til regelens skjønnsmessige innhold, og manglende forutsigbarhet knyttet til praktiseringen av regelen. På den annen side har det blitt anført at arbeidsmaskiner mv. som er tilstrekkelig integrert i verk og bruk, utgjør en del av det faste anlegget, og at en endring av regelen vil innebære at man endrer en mer enn 100-årig praksis om definisjonen av verk og bruk i eiendomsskattesammenheng. Departementet presenterer i dette høringsnotatet to alternative forslag til endring av regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. I forslaget til nye regler gjøres det bruk av begrepet «produksjonsutstyr og installasjoner». Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 fjerner verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom. Reglene i 4 annet ledd tredje og fjerde punktum, som definerer eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk, vil bli overflødige og foreslås opphevet. Alternativ 2 innebærer også andre endringer i eiendomsbeskatningen av anlegg som etter gjeldende rett er å anse som verk og bruk, herunder endring av verdsettelsesreglene. Ingen av alternativene medfører endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Side 4

14 14 av 120 Begge alternativer utjevner den ulikheten det er i grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Sistnevnte har normalt ikke arbeidsmaskiner mv. som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner mv. regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Ved at produksjonsutstyr og installasjoner holdes utenfor eiendomsskattegrunnlaget, vil verk og bruk utenom vannkraftanlegg få et lavere eiendomsskattegrunnlag enn etter dagens rettstilstand, og dermed et grunnlag for utskriving av eiendomsskatt som i prinsippet er sammenfallende med grunnlaget for annen næringseiendom. Begge alternativene vil forenkle dagens regelverk og medføre bedre forutsigbarhet ved utskrivingen av eiendomsskatt på verk og bruk. I tillegg innebærer de lettelser i eiendomsbeskatningen av verk og bruk. Departementet har ikke tatt stilling til hvilket alternativ som eventuelt bør erstatte dagens regel, men vil foreta en nærmere vurdering av dette etter høringsrunden. Det eksisterende statistikkgrunnlaget gir ikke et godt grunnlag for å beregne provenyvirkningene av å fjerne dagens regel om inkludering av arbeidsmaskiner mv. Det er likevel på det rene at store industrianlegg vil få betydelige skattelettelser som følge av forslaget. Dette motsvares av et betydelig inntektsbortfall for vertskommunene. Departementet legger til grunn at man gjennom høringen vil få bedre oversikt over de økonomiske konsekvensene av forslagene. Også vannkraftanlegg anses som «verk og bruk» etter eigedomsskattelova, men følger særskilte regler mht. verdsettelsen. Eiendomsskatt for vannkraftanlegg beregnes på grunnlag av anleggets avkastning. Alle typer arbeidsmaskiner mv. inngår i grunnlaget, uten at det sondres mellom integrerte og ikke-integrerte maskiner. Departementet foreslår ingen endringer i reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg. Side 5

15 15 av GJELDENDE RETT Eiendomskatt er en frivillig kommunal skatt på fast eiendom. Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Eigedomsskattelova angir en rekke alternativer med hensyn til hvilke typer eiendom utskrivingsgrunnlaget for eiendomsskatt skal omfatte. Det kan for eksempel skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen, eller bare på verk og bruk og annen næringseiendom. Innenfor det utskrivingsalternativet som er valgt regulerer eigedomsskattelova 4 grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Bestemmelsens første og annet ledd lyder: «Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret. Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til annan næringseigedom vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringsstad med vidare.» I første ledd slår bestemmelsen fast det grunnleggende utgangspunktet, at eiendomsskatt kan skrives ut på fast eiendom. Annet ledd gir eksempler på hva som skal anses som fast eiendom og angir vilkårene for å inkludere arbeidsmaskiner mv. Med unntak for en spesialregel i 4 tredje ledd vedrørende oppdrettsanlegg, Side 6

16 16 av 120 inneholder loven ingen nærmere presisering av omfanget av eiendomsskattegrunnlaget. Fram til vedtakelsen av eigedomsskattelova i 1975 var eiendomsskatten regulert i den alminnelige skattelovgivningen, dvs. i lov 18. august 1911 nr. 8 (landskatteloven) og lov 18. august 1911 nr. 9 (byskatteloven). Det framgår av forarbeidene til eigedomsskattelova, Ot.prp. nr. 44 ( ), at lovens 4 svarer til bestemmelser i landskatteloven 8 første til fjerde ledd og byskatteloven 3. Ut over dette er ikke bestemmelsen kommentert i eigedomsskattelovas forarbeider. Rettspraksis fra de tidligere lovbestemmelsene er derfor fortsatt relevant. 2.1 Nærmere om begrepet verk og bruk Eigedomsskattelova opererer med to typer næringseiendom; «verk og bruk» og annen næringseiendom. Eigedomsskattelova gir ingen definisjon av begrepet verk og bruk, men i 4 annet ledd annet punktum er det gitt noen eksempler på eiendommer som skal anses som verk og bruk: Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. I forbindelse med innføringen av kategorien annen næringseiendom har Finansdepartementet i Prop. 1 LS ( ) punkt 14.2 uttalt følgende om begrepet verk og bruk: Oppregningen er ikke ment å være uttømmende, jf. uttrykket m.a.. Det er gjennom langvarig retts- og forvaltningspraksis lagt til grunn at begrepet verk og bruk primært omfatter eiendom tilhørende foretak av en viss størrelse som bedriver industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander. Et kraftverk anses imidlertid også som et verk og bruk etter eigedomsskattelova. Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel handelsbedrifter, Side 7

17 17 av 120 kontorbygg, hoteller, serveringssteder mv., har tradisjonelt ikke vært ansett som verk og bruk etter eigedomsskattelova. Driftsdelen av jord- og skogbruk er generelt unntatt fra eiendomsskatt (unntatt våningshus), jf. eigedomsskattelova 5 bokstav h, og skal således heller ikke anses som verk og bruk. Senere rettspraksis har foretatt enkelte sondringer mellom såkalt tjenesteytende virksomhet, og verk og bruk i tradisjonell forstand. Grensedragningen er ikke klar, hvilket Høyesteretts dom i Rt s. 94 illustrerer. Høyesterett kom her til at Nesset kommune hadde hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt på Telenors anlegg for fasttelefoni i kommunen. Som representant for flertallet uttalte førstvoterende om dette: I Kvitsøydommen sies det at tjenesteytende virksomheter, f.eks. handelsbedrifter, kontorbygg eller varelagre, blir ikke verk og bruk etter eiendomsskatteloven Jeg er som også partene i saken enig i at de eksemplene som er nevnt her, faller utenfor begrepet verk og bruk, på samme måte som også hoteller, bevertningssteder mv. faller utenfor. Om det dermed er riktig å si at tjenesteytende virksomhet generelt faller utenfor, kan sees som et terminologisk spørsmål. Men ut fra hva jeg oppfatter som vanlig språkbruk, anser jeg det nok som naturlig å betegne slikt som lenser og losseog lasteplasser som steder der det drives tjenesteyting. Begrepet tjenesteyting er imidlertid ikke avgjørende etter lovtekst og forarbeider, og jeg ser ikke grunn til å gå inn på det. Den nærmere grensedragningen mellom verk og bruk og annen type næringseiendom, vil derfor i mange tilfeller måtte avgjøres konkret. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende redegjørelse for hvilke eiendomstyper som faller innenfor og hvilke som faller utenfor begrepet verk og bruk. Verk og bruk omfatter altså i utgangspunktet eiendom tilknyttet produksjonsvirksomhet. I rettspraksis har det vært stilt opp et vilkår om at virksomheten må være av et visst omfang. Sentralt står fabrikker, industrielle anlegg og andre virksomheter som driver produksjon av fysiske gjenstander. Det er imidlertid klart at også anlegg for produksjon av elektrisitet er omfattet av begrepet. I rettspraksis har det blitt sondret mellom de egentlige industrielle verk og de såkalte uegentlige verk og bruk. De Side 8

18 18 av 120 egentlige industrielle verk tar sikte på å fremstille produkter (materielle eller immaterielle). Som uegentlige verk og bruk regnes anlegg hvor det ikke drives produksjon, men hvor anlegget i stedet virker som innsatsfaktor i annen virksomhet. Dette gjelder for eksempel en kai eller en losseplass. Verk og bruk er dermed en uensartet gruppe, og omfatter for eksempel så ulike virksomheter som industri, sandtak og teleanlegg. 2.2 Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Det framgår av eigedomsskattelova 4 annet ledd fjerde punktum, at «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» i verk og bruk skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget når tingen er ein part av sjølve føretaket. Ved vedtakelsen av regelen om arbeidsmaskiner mv. i skattelovene av 1911 ble det lagt til grunn at det fantes to typer maskiner, kraftmaskiner og arbeidsmaskiner. Arbeidsmaskinene var ledd i selve produksjonen, mens kraftmaskinene forskynte arbeidsmaskinene mv. med kraft. Uttrykket «tilhøyrsle» omfatter innretninger forbundet med produksjonsmaskinene som rør, skinner, transportbånd, tanker og kar. «Ting som kan setjast i klasse med slikt» omfatter produksjonsinnretninger som det teknisk sett ikke er naturlig å omtale som maskiner, men som utfører oppgaver i produksjonen på linje med en maskin. Eksempler er ovner, sager, presser og kraner. Det har ingen eiendomsskattemessig betydning om en gjenstand karakteriseres som henholdsvis, arbeidsmaskin, tilbehør eller ting som kan settes i klasse med slikt. Det har derfor i praksis ikke vært behov for å skille mellom disse. Begrepet «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» har vært undergitt en vid fortolkning i rettspraksis. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre om en gjenstand utgjør en del av selve den faste eiendommen, eller en arbeidsmaskin mv. som må være integrert i den faste eiendommen for å kunne eiendomsbeskattes. Integrerte arbeidsmaskiner mv. eiendomsbeskattes imidlertid på lik linje med den faste eiendommen de er integrert i. Side 9

19 19 av 120 Det er derfor i det enkelte tilfellet heller ikke behov for å avklare om gjenstanden er å anse som en del av selve den faste eiendommen, eller som en arbeidsmaskin mv. som er integrert i denne. Det er en forutsetning for eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. at de er «ein part av sjølve føretaket». Det er slått fast i rettspraksis at «sjølve føretaket» i denne sammenhengen refererer til den faste eiendommen. Lovbestemmelsen om arbeidsmaskiner mv. er generell og gir begrensede anvisninger for de mange typetilfellene som finnes i praksis. De nærmere retningslinjer for lovtolkningen har blitt trukket opp gjennom rettspraksis over et tidsrom på over 100 år. I praksis har en lagt særlig vekt på hvor integrert tilbehøret er i bygget, hvilke kostnader som vil påløpe ved fjerning eller flytting av utstyret, og mulighetene for alternativ bruk av bygget uten maskinene mv. Det foreligger mange rettsavgjørelser som omhandler en rekke ulike typetilfeller, og hvor det nærmere innholdet i vilkåret er blitt videreutviklet og presisert. Etter hvert som næringslivet har utviklet seg med bruk av andre og flere typer maskiner og teknisk tilbehør mv., har det stadig oppstått nye spørsmål om grensen for eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk. Rettspraksis har forsøkt å trekke opp generelle prinsipper for tolkningen av bestemmelsen, men avgjørelsen vil alltid være knyttet til det konkrete saksforholdet. Dette gjør at rettspraksis ikke alltid vil gi veiledning i tilfeller som ikke tidligere er behandlet av domstolene. I Rt s. 465, som gjaldt eiendomsbeskatningen av maskiner tilknyttet virksomheten i A/S Rjukanfos, uttalte retten at: arbeidsmaskiner maa antas at utgjøre en integrerende del av anlegget i alle tilfeller, hvor maskiner og anlegg ikke kan skilles fra hverandre uten økonomiske ofre, som fra et forretningsmessig synspunkt maa betegnes som uforholdsmessige. I slike tilfeller kan maskiner og anlegg i økonomisk eller forretningsmessig henseende betraktes som en enhet, hvilket synes at danne et naturlig grunnlag for en likeartet behandling i Side 10

20 20 av 120 skatterettslig henseende. Videre ble det uttalt at: Det maa saaledes nødvendigvis bero paa en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle om samhørigheten mellem maskiner og anlegg er av saadan art og styrke som nevnt. Det maa herunder efter min mening blandt annet komme i betraktning hvilke formaal anlegget og bedriften har, og i hvilken grad vedkommende maskiner bidrar til at opnaa disse formaal. Det ble også uttalt at Man maa ogsaa se hen til hvilke følger en slik fjernelse kan faa for en bedrift som er knyttet til anlegget, og for den økonomiske utnyttelse av de bygninger eller andre faste anlegg som vedkommende maskiner er blitt fjernet fra. Spørsmålet om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner har i den senere tid blant annet vært til behandling i Rt s. 369 flg.(bøckmann-dommen). Saken gjaldt eiendomsbeskatning av maskiner i tre produksjonslinjer for isolerglass. Bygningen var oppført med sikte på den isolerglassproduksjonen som foregikk i bygget, men lot seg bygningsmessig også tilpasse annen produksjon. Lagmannsretten hadde lagt vekt på at endret bruk av bygningene ville kreve ombygningskostnader av relativt betydelig omfang. Høyesterett kom imidlertid til at kostnadene lå innenfor det forsvarlige, og at lagmannsretten hadde lagt for stor vekt på arealenes størrelse og egnethet/tilpassing til isolerglassproduksjon i forhold til byggets generelle anvendelighet. Høyesterett la også vekt på at maskinene var av begrenset vekt og omfang, at flyttingen ikke medførte noen verdireduksjon, at flytteutgiftene var overkommelige og at bygget hadde alternativ anvendelse. Om maskinene ble det uttalt at: Selv om de til dels er boltet fast i gulvet, krever de ikke noen spesialfundamentering, og det er etter det opplyste forholdsvis enkelt å skifte dem ut, eventuelt å flytte dem. Flyttingen medfører ikke i seg selv noen verdireduksjon, og selve flytteutgiftene må antas å være overkommelige. I dommen ble det videre uttalt at det ved vurderingen skal tas hensyn til både fysiske, tekniske, forretningsmessige og økonomiske forhold. Høyesterett konkluderte med at maskinene ikke skulle inkluderes i taksten, med unntak av fire traverskraner og to kompressorer. Side 11

21 21 av Verdsettelse Etter eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd skal eiendommens verdi (skattegrunnlaget) settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Bestemmelsen er en videreføring av 5 første ledd i den nå opphevede byskatteloven. Nærmere retningslinjer for verdsettelse av verk og bruk etter byskatteloven 5 første ledd er utviklet i rettspraksis. Gjennom langvarig rettspraksis er det slått fast at eiendomsskattetaksten skal gi uttrykk for eiendommens objektiviserte omsetningsverdi. Det vil si at en ved takseringen skal finne fram til den verdien eiendommen har i seg selv, objektivt bedømt. Den aktuelle eierens interesse i eiendommen skal ikke hensyntas. Ved verdsettelse av verk og bruk skal denne omsetningsverdien som hovedregel uttrykkes gjennom substansverdien. Andre begreper som brukes om det samme er teknisk verdi eller gjenanskaffelsesverdi. Verdien skal settes til hva det ville koste å etablere det samme anlegget i dag, med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet. Metoden for verdsettelse av verk og bruk er blant annet behandlet i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt s. 51 (Sydvaranger-dommen), vedrørende eiendomsbeskatningen av et gruveanlegg. Saken gjaldt hvorvidt verdsettelsen skulle bygge på faktisk salgsverdi eller substansverdi. Selskapet som eide gruveanlegget var solgt for 102 millioner kroner, og det synes ikke å ha vært omstridt at det kunne utledes av denne salgssummen at vederlaget for selve gruveanlegget var ca. 50 millioner kroner. Høyesterett viste imidlertid til tidligere rettspraksis, og uttalte at den objektiviserte omsetningsverdien ikke er eiendommens markedsverdi på takseringstidspunktet uttrykt gjennom en konkret salgssum. Dette gjaldt også i de tilfellene hvor en konkret salgssum faktisk foreligger. Side 12

22 22 av 120 I Sydvaranger-dommen (avsnitt 50) uttalte Høyesterett videre at teknisk verdi må kunne fastsettes med utgangspunkt i sjablonger, og at bruk av sjablonger forankret i lokale pris- og omsetningsdata antakelig er, om ikke den eneste, så i hvert fall den mest praktiske fremgangsmåten ved substansverdiberegninger. Det følger av rettspraksis at omsetningsverdien for verk og bruk unntaksvis kan uttrykkes gjennom en avkastningsverdi. Dette er blant annet uttalt i Rt s. 332 (Hydro-dommen), hvor Høyesterett stilte opp strenge vilkår for anvendelse av dette prinsippet: «En beregning av salgsverdien av et industrianlegg ved hjelp av prognoser over driftsresultatene i en 10-års periode framover er meget vanskelig. Takseringssystemet er ikke organisert med sikte på en slik oppgave. Selv om det blir engasjert sakkyndig hjelp, vil det vanligvis knytte seg en høy grad av usikkerhet til beregningen av en slik avkastningsverdi. Jeg antar derfor at det bare er i de spesielle tilfelle da det er temmelig åpenbart at man ikke kan regne med lønnsom drift at avkastningsverdien må slå igjennom overfor substansverdien når det gjelder taksering etter byskattelovens første kapittel.» Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk kan utgjøre en betydelig andel av den totale verdien av anlegget. For eksempel kan verdien av tomten og bygningsskallet rundt ovnene i et smelteverk være lav sammenlignet med investeringene i selve smelteovnene med tilbehør. I slike tilfeller medfører inkluderingen av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget en betydelig høyere eiendomsskatt. Rettspraksis om verdsettelse av verk og bruk kommer ikke til anvendelse ved verdsetting av annen næringseiendom og boliger mv. Slik eiendom verdsettes normalt til (alminnelig) omsetningsverdi. Takseringen skjer på grunnlag av besiktigelse, eventuelt i kombinasjon med kvadratmeterpriser mv. basert på relevant prisstatistikk. Side 13

23 23 av Næringseiendom Ved lov av 10. desember 2010 nr. 61 ble næringseiendom innført som nytt utskrivingsalternativ i eigedomsskattelova, jf. 3. Etter den nye bestemmelsen kan det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom (verk og bruk anses som en undergruppe av næringseiendom), eller på verk og bruk og annen næringseiendom i kombinasjon med eiendomsskatt i områder som er utbygd på byvis. Lovendringen er i forarbeidene dels begrunnet med et ønske om bedre mulighet for likebehandling av ulike typer næringseiendom, og dels å kunne tilpasse utskrivingen til forholdene i kommunen, avhengig av sammensetningen av det lokale næringslivet. Begrepet næringseiendom er ikke definert i loven, men som eksempler er nevnt kontorlokaler, parkeringshus, butikk, varelager, hotell og serveringssted. I forarbeidene er det presisert at begrepet verk og bruk videreføres. Dette har betydning både mht. regelen om arbeidsmaskiner mv. og verdsettelsen. For annen næringseiendom er det ikke vedtatt egne regler for verdsettelse eller fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Dette reguleres derfor av eigedomsskattelovas hovedregler. Det vil si at annen næringseiendom skal verdsettes til en objektivisert omsetningsverdi, jf. eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd og at eiendomsskattegrunnlaget skal være begrenset til «fast eiendom», jf. eigedomsskattelova 4 første ledd (og annet ledd første punktum). Takseringen av annen næringseiendom baseres ofte på leieverdi, det vil si faktisk eller forventet leieinntekt fra bygningen med tilhørende tomt. Denne metoden er særlig aktuell for kontorbygg og næringsbygg uten sterkt spesialiserte funksjoner. Bruk av substansverdi ved taksering av annen næringseiendom enn verk og bruk kan likevel ikke utelukkes. Dette vil være aktuelt hvor eiendommen har spesialiserte funksjoner og det er vanskelig å fastsette verdien ved bruk av observasjoner i markedet. Side 14

24 24 av Differensiert eiendomsskattesats Etter eigedomsskattelova 12 kan kommunen anvende høyere eller lavere sats enn den alminnelige skattesatsen i kommunen på angitte eiendomstyper. Bestemmelsen gir kommunen blant annet adgang til å differensiere mellom bolig- og fritidseiendom og annen fast eiendom, og mellom bebygget og ubebygget eiendom. Det følger av bestemmelsens bokstav e at kommunen kan anvende differensiert sats på verk og bruk utenfor bymessige områder. Finansdepartementet har tidligere antatt at den differensierte satsen etter 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke får anvendelse når kommunen skriver ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen. 2.6 Vannkraftanlegg Kategorien verk og bruk omfatter vannkraftanlegg. Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg er regulert gjennom særregler i eigedomsskattelova 8 B flg. Disse særreglene gjelder kun for vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg er ikke omfattet av særreglene og følger de alminnelige reglene for verk og bruk. Eiendomsskatten for vannkraftanlegg regnes ut etter den ligningsverdien (formuesverdi) som er fastsatt for vannkraftanlegg i året før eiendomsskatteåret. Det er altså ligningsverdien for inntektsåret 2013 som legges til grunn for eiendomsskatten i skatteåret I formuesskatten verdsettes vannkraftanlegg etter særregler i skatteloven Eigedomsskattelova virker kun inn på verdsettelsen ved en bestemmelse om minimums- og maksimumsverdier i 8 B-1 fjerde ledd. Det skattemessige formuesgrunnlaget for kraftanlegg etter disse reglene inkluderer blant annet maskiner som benyttes i kraftproduksjonen. Side 15

25 25 av 120 Ettersom verdsettelse av vannkraftanlegg for eiendomsskatteformål skal baseres på ligningsverdien etter skatteloven 18-5, har ikke eigedomsskattelovas regler om arbeidsmaskiner mv. betydning for utskriving av eiendomsskatt på vannkraftanlegg. De endringene som foreslås i dette notatet, berører derfor ikke eiendomsskatten på vannkraftanlegg. 3 VURDERINGER OG FORSLAG Eiendomsskatt er en skatt på fast eiendom. Løsøre skal derfor i utgangspunktet ikke inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Etter gjeldende rett skal integrerte arbeidsmaskiner mv. inkluderes i grunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk. Dette vil typisk dreie seg om store og tunge maskiner mv. Det gjelder ingen tilsvarende regel ved utskriving av eiendomsskatt på annen næringseiendom. Maskiner mv. som tjener bygget (heiser og ventilasjonsanlegg mv.) skal imidlertid inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget, uavhengig av om eiendommen anses som verk og bruk eller næringseiendom i sin alminnelighet. 3.1 Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Bestemmelsen om inkludering av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk innebærer et visst avvik fra eigedomsskattelovas utgangspunkt om at eiendomsskatt skrives ut på fast eiendom. Bestemmelsen har blitt kritisert fra ulikt hold. Det vises til omtale i Prop. 1 LS ( ) punkt , hvor det framgår at kritikken særlig har vært rettet mot bestemmelsens skjønnsmessige utforming og de avgrensningsproblemene den forårsaker. Regelen kritiseres for å medføre uforutsigbarhet for de eiendomsskattepliktige, og har vært kilde til en rekke klagesaker og tvister i rettsapparatet. Det stilles også spørsmål ved om arbeidsmaskiner mv. overhodet bør inngå i grunnlaget for eiendomsskatt, som i prinsippet er en skatt på fast eiendom. Side 16

26 26 av 120 Det kan anføres at regelverket ikke er tilpasset næringslivets teknologiske utvikling, med større grad av automatisering, og mindre arbeidsintensiv industri enn i tidligere tiders næringsliv. Bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk legger opp til en bred og svært skjønnsmessig helhetsvurdering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Det skal tas hensyn til både fysiske, tekniske og økonomiske forhold. Et viktig moment ved vurderingen av om en arbeidsmaskin i det konkrete tilfelle er tilstrekkelig integrert i anlegget, er hvorvidt en adskillelse ville medføre uforholdsmessige økonomiske ofre, sett fra et forretningsmessig synspunkt. Departementet er kjent med at praktiseringen av den skjønnsmessige bestemmelsen i eigedomsskattelova kan være vanskelig. Det er særlig spørsmålet om hvorvidt integrasjonsvilkåret er oppfylt som danner grunnlag for tvil. Høyesteretts dom om A/S Rjukanfoss, jf. punkt 2.2, er et illustrerende eksempel på hvor vanskelig vurderingen kan være. Utfordringene ved praktisering av bestemmelsen kan innebære en uforutsigbarhet som er uheldig, både sett fra de eiendomsskattepliktiges ståsted og for kommunene som skattekreditor. Manglende forutsigbarhet kan skape grunnlag for tvister mellom kommunen og de eiendomsskattepliktige. Slike tvister er ofte svært ressurskrevende og kunne vært unngått dersom man hadde en klarere regel for å avgjøre hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. I tillegg til at omfanget av tjenesteytende næringsvirksomhet har økt, har det blitt innført nye utskrivingsalternativer i eigedomsskattelova. Endringene har gjort det mulig å skrive ut eiendomsskatt på annen næringseiendom enn verk og bruk, også utenfor bymessige strøk. Etter lovendringene kan det skrives ut eiendomsskatt på flere næringseiendommer som ikke er verk og bruk enn tidligere. Ulikheten i reglene om fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for de to eiendomstypene har dermed blitt mer synlig. Side 17

27 27 av 120 Omfanget av arbeidsmaskiner mv. varierer mellom de ulike typene verk og bruk. Enkelte typer virksomhet forutsetter en rekke arbeidsmaskiner mv. I noen tilfeller kan arbeidsmaskinene mv. være verdt vesentlig mer enn tomten og anlegget for øvrig. Dette gjelder særlig i grisgrendte strøk, hvor tomteverdien ofte er lav. I slike tilfeller kan eiendomsskatten på arbeidsmaskinene oppleves særlig tyngende, blant annet fordi den kan fremstå som urimelig høy sammenlignet med verdien på annen eiendom med tilsvarende beliggenhet. En forsterkende effekt i denne sammenhengen er at arbeidsmaskinene mv. i verk og bruk ofte verdsettes til substansverdi/teknisk verdi. Denne metoden kan i enkelte tilfeller resultere i verdier som ligger betydelig over alminnelig omsetningsverdi. Departementet ser at det kan være hensiktsmessig å ha en klarere og mindre skjønnsmessig bestemmelse, slik at man for framtiden kan begrense antallet grensetilfeller og tvistespørsmål. Det synes ikke mulig å formulere den gjeldende regelen om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv., slik den har utviklet seg gjennom rettspraksis, på en måte som virker klargjørende i de fleste tilfeller. En klarere regel forutsetter dermed at grensen for hva som skal være eiendomsskattepliktig flyttes. Som følge av behovet for en klarere regel og andre svakheter ved den gjeldende regelen innebærer dermed forslagene også en innsnevring av eiendomsskattegrunnlaget. Nedenfor beskriver departementet to alternative forslag til endring av eigedomsskattelova. Forslagene innebærer ikke endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Som omtalt ovenfor verdsettes disse etter særskilte regler 3.2 Alternativ 1: Produksjonsutstyr og installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes Forslaget innebærer at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal eiendomsbeskattes. I likhet med gjeldende regel, tar forslaget utgangspunkt i at det skal beregnes eiendomsskatt av fast eiendom. Forslaget innebærer imidlertid at det Side 18

28 28 av 120 også skal framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Regelen vil bli klarere og mindre skjønnsmessig enn gjeldende regel. Integrasjonsvilkåret, og den vanskelige vurderingen av om dette er oppfylt, vil falle bort. Samlet sett innebærer forslaget dermed en klarere og enklere regel, og departementet legger til grunn at forslaget vil medføre lavere administrasjonskostnader og færre tvister. Det vil ikke lenger være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutsyr, og det vil bli større likhet i eiendomsbeskatningen av verk og bruk og andre næringseiendommer. Forslaget innebærer videre at de integrerte arbeidsmaskinene mv., som i dag inngår i grunnlaget, ikke skal eiendomsbeskattes. I tillegg vil det nye begrepet «produksjonsinstallasjoner» i noen tilfeller omfatte mer enn det som i dag er å anse som arbeidsmaskiner mv. Dette vil typisk gjelde for verk og bruk med høy integrasjonsgrad, hvor det kan være vanskelig å fastlegge hva som er å anse som den faste eiendommen og hva som er å anse som arbeidsmaskin mv. etter gjeldende regler. I slike anlegg vil maskiner, pumper, rør, tanker, ledninger, generatorer og annet produksjonsutstyr være så integrert i hverandre og produksjonsprosessen at det kan være vanskelig å fastslå hva som utgjør hoveddelen av anlegget og hva som har karakter av tilbehør. Departementet har vurdert å basere forslaget til ny regel på en «speilvending» av dagens begrep arbeidsmaskiner mv., som en presisering av hva som ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En slik løsning ville imidlertid medføre nye, vanskelige avgrensninger. Etter den gjeldende regelen skilles det mellom den faste eiendommen på den ene siden og arbeidsmaskiner mv. på den andre. Den faste eiendommen inngår alltid i eiendomsskattegrunnlaget, mens arbeidsmaskiner mv. bare inngår dersom de anses tilstrekkelig integrert i den faste eiendommen. Skillet mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv. er nokså uproblematisk i mange tilfeller, særlig i tradisjonelle industribedrifter med fabrikkbygning og produksjonsmaskiner. I noen Side 19

29 29 av 120 tilfeller er det imidlertid vanskeligere å trekke et skille. Det siktes her til anlegg hvor produksjonsutstyret er så integrert at det ikke lar seg utskille, eller hvor hele anlegget består av en rekke arbeidsmaskiner mv. som er så integrerte at «summen» av disse anses å utgjøre et «verk og bruk», som for eksempel et teleanlegg. Det samme gjelder når èn eller flere arbeidsmaskiner mv. har slike fysiske dimensjoner at det er naturlig å betrakte dem som et fast anlegg. I de tilfellene hvor integrasjonsgraden er høy, er det imidlertid med gjeldende regler ikke nødvendig å skille mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv., ettersom begge deler skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En regel om at alle arbeidsmaskiner mv., også de integrerte, skal falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget ville forutsette en nærmere avgrensning. En ville dermed fått lignende avgrensningsproblemer som med dagens regel. Det lar seg ikke gjøre å regulere nærmere i en lovtekst hvilke arbeidsmaskiner mv. som ikke skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Alternativt kan man la de typene verk og bruk hvor integrasjonsgraden normalt er svært høy utgjøre en særskilt gruppe hvor arbeidsmaskiner mv. inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget. Dette ville innebære en forskjellsbehandling i forhold til annen næringseiendom, samtidig som det ville oppstå nye avgrensningsproblemer for hvilke typer anlegg som skulle omfattes av denne kategorien. Til gjengjeld vil det med forslagene som legges fram i dette notatet, bli nødvendig å avgjøre hva som er å anse som produksjonsutstyr og installasjoner. Denne vurderingen forutsettes imidlertid å være enklere enn vurderingen etter dagens integrasjonsvilkår. Departementet legger til grunn at det i mange tilfeller, for eksempel i en tradisjonell fabrikk bestående av en bygning og fastmonterte maskiner, ville være forholdsvis enkelt å identifisere arbeidsmaskinene mv. i verket og bruket. Verk og bruk er imidlertid en uensartet gruppe eiendommer, og det forekommer, som nevnt, en del typer verk og bruk hvor avgrensningen regelmessig ville være mer krevende. Dette belyses blant annet i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt s (Telenor- Side 20

30 30 av 120 dommen), vedrørende eiendomsskatt på teleanlegg, der det blant annet uttales følgende: «(40) Eiendomsskatteloven fra 1975, som viderefører bestemmelsene fra skattelovene fra 1911, er fortsatt preget av å ta sikte på tidligere tiders næringsliv, og det er ikke enkelt å avgjøre hvordan uttrykket "arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt", skal forstås i relasjon til et moderne telenett. Eldre rettspraksis har særlig gjeldt typiske produksjonsbedrifter, slik at synspunktene derfra ikke uten videre lar seg å overføre til vår sak. Jeg nevner i denne forbindelse at man gjerne opererer med to hovedgrupper av "verk og bruk" - de egentlige industrielle verk, som tar sikte på å fremstille produkter, og de "uegentlige", som nærmest må anses for å være grunnlaget for andre bedrifter. Telenettet faller naturlig i den siste kategorien - det er uttalt i Nesset-dommen at nettet må sees som en innsatsfaktor av stor betydning for annen næringsvirksomhet. Et uttrykk som "arbeidsmaskinar" faller muligens mindre naturlig for de "uegentlige" verk og bruk. Jeg viser også til byskatteloven av andre ledd, som uttrykkelig var begrenset til å gjelde fabrikker og andre industrielle anlegg. (41) Jeg ser det imidlertid ikke som nødvendig å ta stilling til dette. Ut fra det jeg har referert om telenettets oppbygning og funksjonen, mener jeg at alle elementene i nettet uansett er integrert på en slik måte at de må sees som en del av selve anlegget - "ein part av sjølve føretaket".» Uttalelsen viser at i de tilfellene hvor det er klart at integrasjonsvilkåret er oppfylt, er det etter dagens regler ikke nødvendig å ta stilling til om den enkelte delen av et anlegg er en arbeidsmaskin mv. Delen vil uansett inngå i eiendomsskattegrunnlaget, enten som integrert arbeidsmaskin mv. eller som anlegg for øvrig som hører til eller trengs til verksdriften. Det er imidlertid ikke bare for de uegentlige verkene og brukene at det kan være vanskelig å fastslå om noe er å anse som en arbeidsmaskin mv. Departementet antar for eksempel at vurderingen også ville være krevende i større industrianlegg, hvor anlegget hovedsakelig består av svært integrerte innretninger som har ulike produksjonsfunksjoner og som kan være av dimensjoner som gjør det naturlig Side 21

31 31 av 120 å betrakte dem som faste anlegg. Det foreligger få kilder som kan bidra til å definere arbeidsmaskinene mv., og departementet antar at forståelsen av begrepet og praksis i noen grad varierer mellom kommunene. En innføring av en regel om at ingen arbeidsmaskiner mv. skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget ville skape et større behov for en nærmere definering av begrepet arbeidsmaskiner mv. utover det en har støtte for gjennom rettspraksis og andre tilgjengelige rettskilder. Departementet mener etter dette at begrepet «produksjonsutstyr og -installasjoner» vil gi en mer hensiktsmessig avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Begrepet frigjør avgrensningen fra en tolkning av det eksisterende vilkåret og synes i tillegg mer tilpasset den teknologiske utviklingen. Det vil ha et videre anvendelsesområde, men dette harmonerer med behovet for endring av regelen, jf. ovenfor. 3.3 Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på plassering i skattemessig saldogruppe Departementet har også vurdert å basere de nye reglene for avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget på skattelovens saldogrupperegler. Saldoavskrivning er regulert i skattelovens flg. Saldosystemet bygger på at skattyters driftsmidler klassifiseres i ulike saldogrupper (a til j), og at hver gruppe har en egen avskrivningssats tilpasset den økonomiske levetiden for driftsmidlene i gruppen. De ulike saldogruppene er beskrevet i skatteloven Saldogruppe d omfatter «personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v.». Gruppen omfatter i utgangspunktet kun løsøre. Løsøre som er naglefast eller av andre grunner skal anses som tilbehør, avskrives imidlertid som utgangspunkt sammen med bygningen. Dette gjelder likevel ikke for produksjonsmaskiner, som etter praksis skal avskrives i gruppe d også når de er fast installert. Saldogruppe h omfatter «bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v.» Side 22

32 32 av 120 Gruppen omfatter i utgangspunktet driftsmidler som er, eller bærer preg av å være, fast eiendom. I rettspraksis er det imidlertid uttalt at det ikke er tvil om at løsøre kan være så store og tunge installasjoner at de må karakteriseres som anlegg (jf. Utv s. 981). Grensen mellom maskiner i gruppe d og anlegg i gruppe h kan være uklar. Det følger i midlertid av bokstav h annet punktum at «Som anlegg regnes blant annet tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem og lignende.» Annet punktum i bokstav h kom til ved en lovendring i 2012, i etterkant av to rettssaker, og trekker opp grensen mellom gruppe d og h for noen typetilfeller. I forarbeidene, Prop. 1 LS ( ), ble det uttalt følgende: «Det er problematisk å foreta en presis språklig avgrensning av disse driftsmidlene. Dette er driftsmidler som ligger i grenseland mellom maskin og anlegg, og det finnes ikke et etablert begrep som er dekkende for denne gruppen. Generelt dreier dette seg om store og tunge tekniske installasjoner som har til formål å bringe innsatsfaktorer fram til produksjonsmaskineriet eller på annen måte bistå i produksjonen. De aktuelle driftsmidlene er nødvendige for å oppfylle anleggets formål, men har en størrelse, funksjon og selvstendighet i forhold til andre driftsmidler som gjør det naturlig å betegne dem som tekniske hjelpe- og/eller tilleggsinstallasjoner samt å anse dem som selvstendige driftsmidler.» Departementet mener at en eiendomsskattemessig avgrensning basert på skattemessig saldogruppering vil kunne innebære en forenkling og klargjøring av reglene under visse forutsetninger. En forutsetning er at den eiendomsskatterettslige klassifiseringen av hvert enkelt driftsmiddel kan avgjøres på grunnlag av hvilken saldogruppe driftsmidlet tilhører. En annen forutsetning er at kommunen ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget kan bygge på opplysninger fra en gjennomført ligning. Side 23

33 33 av 120 Baseres avgrensningen på at samtlige driftsmidler som omfattes av gruppe d eller h skal være fritatt for eiendomsskatt, vil bare tomten være igjen i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. Dette fordi både bygg og anlegg omfattes av saldogruppe h. Dersom avgrensningen, derimot, baseres på at driftsmidler i gruppe d skal være fritatt, mens driftsmidler i gruppe h skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget, oppnår en at mange arbeidsmaskiner mv. fritas, mens fast eiendom består som gjenstand for eiendomsskatt. Det kan imidlertid innvendes mot en slik avgrensning at saldogruppene ikke sammenfaller med dagens avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Det synes usikkert om alle arbeidsmaskiner mv. som i dag faller utenfor grunnlaget for eiendomsskatt vil være omfattet av gruppe d. Likeledes virker det usikkert i hvilken grad gruppe h omfatter arbeidsmaskiner mv. For eksempel kan det etter omstendighetene være nærliggende å anse anlegg av den typen som nevnes i bokstav h annet punktum som arbeidsmaskiner mv., og det vil etter gjeldende regler bero på en konkret vurdering om det enkelte anlegget inngår i eiendomsskattegrunnlaget eller ikke. En eiendomsskattemessig avgrensning basert på en oppdeling av gruppe h, hvor for eksempel bare hjelpe- og tilleggsinstallasjonene, jf. annet punktum, skal fritas, vil etter departementets oppfatning ikke være en aktuell løsning, da ligningsoppgavene ikke gir tilstrekkelig informasjon til å praktisere et slikt skille. Departementet har også vurdert å benytte begreper fra skattelovens saldoavskrivningsregler som avgrensningskriterier. Disse begrepene er noe skjønnsmessige, og når takstmennene ikke kan basere seg på ligningen, vil de bli nødt til selv å tolke og praktisere disse begrepene. Dette vil kunne gi uheldige utslag og representerer etter departementets oppfatning ikke en god lovgivningsteknikk. Side 24

34 34 av 120 Departementet mener etter dette at det ikke er hensiktsmessig å avgrense eiendomsskattegrunnlaget etter skattelovens saldogrupperegler, og at det vil være bedre å basere de nye reglene på nye, selvstendige begreper. 3.4 Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene Etter forslaget om å frita produksjonsutstyr og installasjoner skal det framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at slike innretninger ikke skal eiendomsbeskattes. Begrepet «produksjonsutstyr» er ment å omfatte eiendeler som utøver en funksjon i produksjonsprosessen, for eksempel maskinell bearbeiding av råvarer. Begrepet omfatter alt produksjonsutstyr uten hensyn til graden av fysisk integrasjon. Det vil si at både mer eller mindre frittstående utstyr og utstyr som er fysisk integrert i grunnen eller i et bygg, skal omfattes av begrepet. Produksjonsutstyr og -installasjoner må avgrenses mot maskiner som tjener bygningen/den faste eiendommen. Dette er maskiner som er nødvendige for at bygningene skal fungere som sådan, det vil si uten hensyn til produksjonen og omfatter blant annet belysning, ventilasjon, sanitæranlegg og heiser mv. Det foreslåtte fritaket for eiendomsskatt skal bare omfatte maskiner mv. som har tilknytning til produksjonen/virksomheten og ikke maskiner som tjener bygget. Begrepet «produksjonsinstallasjoner» skal omfatte faste innretninger med varig forankring som har en funksjon i produksjonsprosessen. Ved vurderingen av om noe er å anse som produksjonsinstallasjon eller eiendom som skal eiendomsbeskattes, må det i første omgang tas hensyn til tilknytningen til produksjonsprosessen. Har installasjonen (nær nok) tilknytning til produksjonsprosessen, skal den etter forslaget falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget selv om den har slik varig forankring at den etter gjeldende regler inngår i det faste anlegget. Departementet legger til grunn at begrepet vil omfatte vesentlige deler av store industrianlegg, og at det i slike anlegg hovedsakelig vil være bygninger og grunnarealer som blir igjen i eiendomsskatte- Side 25

35 35 av 120 grunnlaget. Avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget forventes derfor å bli enklere enn etter gjeldende regel. For at noe skal anses å være en «produksjonsinstallasjon» må tilknytningen til produksjonsprosessen være av en viss styrke. Et sentralt moment vil være installasjonens funksjon. Dersom den transporterer råvarer eller bidrar i selve tilvirknings- eller transformasjonsprosessen er vilkåret klart oppfylt. En installasjon kan imidlertid ha en nær tilknytning til produksjonsvirksomheten uten at den inngår i selve produksjonskjeden. Dette gjelder særlig installasjoner som er en forutsetning for eller en nødvendig konsekvens av den bestemte produksjonsvirksomheten på eiendommen. Som eksempler kan nevnes særskilte anlegg for rensing, brannsikkerhet og avfallsbehandling som er nødvendige av hensyn til den typen produksjon som foregår på anlegget. Slike installasjoner bør etter departementets oppfatning også være fritatt for eiendomsskatt, og de foreslås derfor omfattet av begrepet produksjonsutstyr og - installasjoner. Installasjoner som er nødvendig av hensyn til produksjonsvirksomheten må avgrenses mot installasjoner som tjener bygget, jf. ovenfor. Departementet vil også kommentere enkelte typetilfeller. Når det gjelder teleanlegg og lignende, for så vidt de består av aksessnett, sentraler, radiolinjestasjoner, multiplexer og master osv., vil disse være å anse som produksjonsutstyr og installasjoner. Forslaget innebærer en vesentlig endring i den eiendomsskattemessige behandlingen av slike anlegg, som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget etter gjeldende regelverk, jf. for eksempel Høyesteretts dom i Rt side For et større bryggeri, som det beskrevet i Eidsivating lagmannsretts dom av 15. april 2015 (Ringnes-dommen), vil forslaget innebære at tanker, panner, kar og røropplegg (med armatur) mv. som brukes i produksjonen blir fritatt fra eiendomsskatt. Dette innebærer en betydelig endring sammenlignet med resultatet i Ringnes-dommen, hvor disse innretningene med tilknytning til ølproduksjonen ble ansett som integrert i det faste anlegget og dermed eiendomsbeskattet. Tankene tilknyttet mineralvannproduksjonen var imidlertid mindre Side 26

36 36 av 120 og ikke forbundet med et så omfattende røropplegg, og kom ikke til eiendomsbeskatning. Departementet understreker at begrepet verk og bruk etter dette alternativet fortsatt vil bestå både som utskrivingskategori, og som undergruppe til næringseiendom. Verk og bruk skal dermed fortsatt verdsettes etter de takseringsprinsipper som er etablert gjennom rettspraksis, men uten at produksjonsutstyr og -installasjoner inngår. Vannkraftanlegg skal fremdeles verdsettes etter særskilte regler, og forslaget får ingen innvirkning på fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget eller verdsettelsen av slik eiendom. 3.5 Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom Innføres det en regel om at arbeidsmaskiner mv. ikke skal inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget, vil en vesentlig del av det som er særegent for, og som inngår i, kategorien verk og bruk, være borte. Det oppstår da et spørsmål om det er hensiktsmessig å opprettholde verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. I eiendomsskatten er verk og bruk en undergruppe innenfor kategorien næringseiendom, og samtidig et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 innebærer at verk og bruk opphører som en egen kategori, og at eiendommer som etter dagens regler er verk og bruk, blir å anse som alminnelig næringseiendom og dermed skal følge de reglene som gjelder for næringseiendommer generelt. Verk og bruk er i flere sammenhenger undergitt særregler i eiendomsbeskatningen. Dette gjelder eiendomsskattegrunnlaget (maskinregelen), verdsettelse, anvendelse av differensierte satser og utskrivingskategorier. En opphevelse av verk og bruk som egen kategori, med den følge at dagens verk og bruk skal følge reglene for annen næringseiendom, vil i utgangspunktet endre eiendomsbeskatningen av verk og bruk i alle disse sammenhengene. Regelverket vil bli enklere, og en vil kunne oppnå en større Side 27

37 37 av 120 grad av likebehandling mellom verk og bruk og andre næringseiendommer. Lovens eksemplifisering av verk og bruk og annen næringseiendom foreslås slått sammen. Ettersom mye av grunnlaget for eksemplifiseringen ligger i sondringen mellom tidligere verk og bruk og annen næringseiendom, og en del eksempler virker utdaterte, foreslås det at eksemplifiseringen kortes noe ned. Nedkortingen er kun en redaksjonell endring og innebærer ingen endring av omfanget av begrepet næringseiendom. Se utkastet til lovforslag i kapittel 6. Forslaget forutsetter videre at eigedomsskattelovas bestemmelser om næringseiendom, som i dag har tjenesteytende næringer for øyet, endres til å gjelde næringseiendommer generelt Eiendomsskattegrunnlaget Eigedomsskattelova inneholder ikke en nærmere beskrivelse av hva som inngår i eiendomsskattegrunnlaget for annen næringseiendom. Verken forarbeidene eller rettspraksis behandler spørsmålet nærmere, og departementet er ikke kjent med at det foreligger særlig omtale eller praksis som kan gi veiledning i denne forbindelse. Næringseiendom i eigedomsskattelovas forstand består i lokaler benyttet i tjenesteytende virksomhet. Disse har normalt ikke arbeidsmaskiner som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Det har ikke vært det samme behovet for en nærmere presisering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for slike bygninger som for verk og bruk. Skal eiendom som utgjør verk og bruk etter dagens regler behandles etter reglene som gjelder for næringseiendom, vil det imidlertid oppstå spørsmål om hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Gjeldende regler for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom vil ikke regulere dette tilfredsstillende. Det vil derfor være nødvendig å innføre regler som avgrenser eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. Ved fastsettelsen av disse reglene vil en stå overfor de samme avgrensningsproblemene og måtte ta de samme hensynene Side 28

38 38 av 120 som beskrevet i punkt 3.2. Departementet foreslår derfor at avgrensningen av eiendoms-skattegrunnlaget under dette alternativet skal være den samme som beskrevet i punkt 3.2. Det vil si at produksjonsutstyr og installasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. I noen verk og bruk vil disse innretningene kunne utgjøre den vesentligste delen av det faste anlegget. Dette kan for eksempel være tilfellet i store industrianlegg, hvor det gjerne er en rekke større installasjoner med nær tilknytning til produksjonsprosessen, og i teleanlegg. I slike anlegg vil installasjonene ofte ikke vil ha noen funksjon utenom produksjonsvirksomheten. For slike verk og bruk kan begge forslagene medføre at det vesentligste av eiendommen ikke blir eiendomsbeskattet Verdsettelse Etter eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd skal verdien av eiendommen settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Det er slått fast i rettspraksis at bestemmelsen gir uttrykk for en objektivisert omsetningsverdi, og at den for verk og bruks vedkommende som hovedregel skal uttrykkes gjennom en substansverdiberegning. Dersom verk og bruk oppheves som egen kategori i eiendomsskatten, må det vurderes om det er grunnlag for å beholde substansverdi som hovedregel for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler utgjør verk og bruk. Det vil si at det må vurderes om det skal opprettholdes et skille mellom tidligere verk og bruk og annen næringseiendom med hensyn til verdsettelsesmetode. Bakgrunnen for at substansverdien er hovedregelen for verdsettelse av verk og bruk er at slike anlegg ofte er særegne, og at det kan være vanskelig å beregne verdien på annen måte. For eksempel kan det være vanskelig å finne sammenlignbare eiendommer og priser. Departementet antar imidlertid at en vesentlig del av vanskelighetene knytter seg til særegenheter ved produksjonsutstyret, som etter dette forslaget vil være utenfor eiendomsskattegrunnlaget. Side 29

39 39 av 120 Departementet viser videre til at bruken av substansverdi som hovedregel for verdsettelse av verk og bruk har vært gjenstand for en del kritikk. Det er særlig framhevet at substansverdien i enkelte tilfeller kan være vesentlig høyere enn den alminnelige markedsverdien, jf. for eksempel Sydvaranger-dommen, omtalt i punkt 2.3, og medføre urimelige fastsettelser og forskjellsbehandling. Etter departementets oppfatning vil imidlertid en endring i eiendomsskattegrunnlaget bestående i at produksjonsutstyr og installasjoner skal ekskluderes fra grunnlaget, i mange tilfeller medføre en bedring på dette punktet. Grunnen er at det særlig synes å være anvendelsen av teknisk verdi ved verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. som kan gi verdsettelser som ligger over alminnelig omsetningsverdi. Departementet mener at hovedregelen for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler er verk og bruk bør være den samme som for annen næringseiendom. Det foreslås derfor ingen særregel for verdsettelse av denne typen næringseiendom. En slik løsning innebærer en forenkling av regelverket og større grad av likebehandling av næringseiendom. Imidlertid vil det for noen verk og bruks vedkommende ikke være mulig eller hensiktsmessig å basere verdsettelsen på alminnelig omsetningsverdi. I slike tilfeller bør det etter departementets oppfatning være adgang til å fastsette omsetningsverdien til teknisk verdi. Det foreslås at dette presiseres i lovteksten. Se utkast til forslag til ny 8 A-2 i eigedomsskattelova i kapittel Utskrivingsalternativer Etter gjeldende rett er det to utskrivingsalternativer som skiller mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Dette gjelder alternativene med utskriving bare på verk og bruk ( 3 bokstav c) og alternativet bare på eiendom i bymessige strøk samt verk og bruk ( 3 bokstav e). Fjernes verk og bruk som egen kategori, vil slike anlegg i utgangspunktet bare kunne komme til beskatning i egenskap av å være næringseiendom. I 2014 var det 96 kommuner som skrev ut eiendomsskatt bare på verk og bruk. Departementet antar at disse kommunene ikke ønsker å eiendomsbeskatte Side 30

40 40 av 120 annen næringseiendom, da de i motsatt fall kunne valgt utskrivingsalternativet verk og bruk og annen næringseiendom ( 3 bokstav d). Rent faktisk vil det i flere av disse kommunene bare være det lokale vannkraftanlegget som kommer til beskatning som verk og bruk. Etter departementets oppfatning bør det derfor være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på vannkraftanlegg uten samtidig å måtte skrive ut eiendomsskatt på all annen næringseiendom. Under alternativ 2 foreslås det derfor at vannkraftanlegg skal utgjøre et eget utskrivingsalternativ Differensiert eiendomsskattesats Eigedomsskattelova 12 bokstav e gir kommunen anledning til å benytte en egen eiendomsskattesats for verk og bruk utenfor bymessige strøk. Finansdepartementet har tidligere antatt at den differensierte satsen etter 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke gjelder i de tilfellene hvor kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen. Begrunnelsen er at en differensiering mellom verk og bruk på grunnlag av om de ligger i eller utenfor bymessige strøk i slike tilfeller vil være i strid med likhetsprinsippet. Opprinnelig ble adgangen til differensiering begrunnet i eventuelle forskjeller innenfor kommunen mht. infrastruktur mv. Etter departementets oppfatning er det i dag mindre behov for en slik differensiering av eiendomsskattesatsen. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen oppheves, slik at en oppnår en likere behandling av næringseiendom uavhengig av beliggenhet. 4 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Begge de skisserte alternativene vil innebære betydelige skattelettelser for næringslivet i kommuner som har innført eiendomsskatt. Lettelsene for næringslivet motsvares at inntektsbortfall for vertskommunene. De største utslagene i absolutte beløp vil man finne i kommuner med store industrianlegg, for eksempel Aukra, Lindås, Hammerfest, Tysvær og Øygarden. I hver av disse kommunene vil inntektsbortfallet trolig kunne bli i Side 31

41 41 av millionersklassen. Også for kommuner med et mer variert næringsliv, der den nye kategorien «produksjonsutstyr og installasjoner» utgjør en forholdsvis liten andel av eiendomsskattegrunnlaget som følger av gjeldende regler, vil provenytapet kunne bli av stor betydning. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å gi et konkret anslag for virkningene i den enkelte kommune. Dette er noe departementet ønsker særlig tilbakemelding om fra alle eiendomsskattekommuner, for eksempel ved at eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i den enkelte kommune oppgis fordelt på tomt, bygg og maskiner. Samlet eiendomsskatt fra eiendom unntatt hus, fritidsbolig og vannkraftanlegg (dvs. næringseiendom, tomter mv.) utgjorde i underkant av 2,9 mrd. kroner i Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at departementets forslag reduserer eiendomsskatten for disse eiendommene med 40 pst., utgjør dette om lag 1,2 mrd. kroner for landet samlet. Eiendomsskatten kommer til fradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Forslaget vil dermed gi mindre fradrag og økt selskapsskatt til staten, med utgangspunkt i tallene over anslått til om lag 300 mill. kroner. Det understrekes at anslagene er svært usikre og må revurderes etter høringsrunden. På sikt vil et enklere regelverk redusere både kommunenes takseringskostnader og antallet klager og saker som tas inn for domstolene. Dersom eiendomsskattegrunnlaget endres, må kommunene imidlertid taksere eiendommene etter de nye reglene. Dersom kommunene i forbindelse med tidligere taksering har taksert maskiner, bygg og tomten hver for seg, vil kostnadene ved en retaksering trolig være beskjedne. Dersom all taksering må gjennomføres på nytt, vil dette påføre kommunen kostnader. Kostnadene for slik taksering vil variere betydelig mellom ulike kommuner, men det er ikke urimelig å anta at gjennomsnittlige kostnader per taksering kan utgjøre om lag kroner per eiendom. Dette vil være en engangskostnad. Departementet ønsker gjennom høringen særlig kommunenes vurdering av de administrative kostnadene av omleggingen. Side 32

42 42 av IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGEL Med endringene som foreslås i alternativ 1 og 2 oppstår det spørsmål om gjeldende takster for verk og bruk fortsatt vil være anvendelige. I motsatt fall vil det være behov for ny taksering av disse eiendommene. En retaksering vil medføre kostnader og kreve tid til gjennomføring. Spørsmålet har derfor også betydning for valg av ikrafttredelsestidspunktet. I følge Høyesteretts dom inntatt i Rt s. 332 regnes det å være vanlig praksis ved taksering av verk og bruk at bygninger verdsettes ved en kapitalisering av anslåtte netto leieinntekter, mens maskiner takseres etter anskaffelsespriser på takseringstiden med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet (substansverdi). I tilfeller hvor takstene er gjennomført etter en slik framgangsmåte som beskrevet av Høyesterett, kan det stilles spørsmål ved om det vil være påkrevet med en fullstendig retaksering. Forutsatt at takseringene er gjennomført med et klart skille mellom bygg og arbeidsmaskiner mv. kan det være aktuelt å videreføre gjeldende takster, men da uten den del av taksten som knytter seg til verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. Kommunenes vedtak om utskriving av eiendomsskatt og valg av utskrivingsalternativ fattes i desember året før skatteåret. Dette tilsier at et eventuelt forslag i tråd med utkastet til høringsnotat ikke bør fremmes med virkning for skatteåret Forslag til endringer kan fremmes i en egen proposisjon eller i revidert nasjonalbudsjett for 2016, slik at endringene kan tre i kraft fra eiendomskatteåret Departementet legger ikke fram forslag om ikrafttredelsestidspunkt nå, men vil ta stilling til dette etter høringen. Side 33

43 43 av LOVFORSLAG Forslag til lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane I I lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer: Alternativ 1 4 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Produksjonsutstyr og -installasjonar skal ikkje reknast med. Alternativ 2 3 første ledd bokstav c skal lyde: berre på kraftverk i heile kommunen, eller 3 første ledd bokstav d skal lyde: berre på næringseigedom i heile kommunen, eller 3 første ledd bokstav g skal lyde: faste eigedomar i heile kommunen, unnateke næringseigedom. 4 annet ledd første til tredje punktum skal lyde: Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste -, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins næringseigedom. Til næringseigedom vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, industrielle verk, steinbrot, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader samt kontorlokale, butikk, hotell og serveringsstad mv. Produksjonsutstyr og installasjonar skal ikkje reknast med. 4 annet ledd fjerde og femte punktum oppheves. 4 tredje ledd første punktum skal lyde: Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt med næringseigedom i andre leden, når anlegget har vore stasjonert i kommunen i over 6 månader i året før skatteåret. 8 A-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Side 34

44 44 av 120 Verdet av næringseigedom kan setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg eller formålstjenleg å fastsetje verdet på annan måte. 8 A-2 annet ledd oppheves. 12 bokstav e oppheves. Side 35

45 45 av 120 Finansdepartementet Deres ref: 12/388 SL HWH/KR Vår ref: Oslo, 31. august 2015 FINANSDEPARTEMENTETS NOTAT 18. JUNI 2015 OM EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - HØRINGSUTTALELSE FRA LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR (LVK) 1 Innledning og sammendrag LVK organiserer 173 vertskommuner for vannkraftanlegg, som alle har innført eiendomsskatt på verk og bruk. Departementets forslag omhandler samtlige verk og bruk med unntak av vannkraftproduksjonsanlegg. LVK er tilfreds med at vannkraftproduksjonsanlegg er holdt utenfor, men vil påpeke at medlemskommunenes interesser i eiendomsskatt ikke er begrenset til kraftanleggene. Mange medlemskommuner er typiske industrikommuner med store industrianlegg. Samtlige medlemskommuner har kraftledningsnett innenfor sine grenser, og slike ledningsnett anses etter gjeldende rett som egne verk og bruk. I tillegg er mange kommuner vertskap for vindkraftanlegg, teleanlegg og oppdrettsanlegg. Eiendomsskatten er stedbunden og den eneste kommunale skatteordningen fra slike anlegg. Eiendomsskatt er både prinsipielt og økonomisk en viktig inntektskilde for LVKs medlemskommuner. Departementet fremsetter i høringsnotatet to alternative forslag som begge går ut på å unnta hva departementet omtaler som «produksjonsutstyr og -installasjoner» fra eiendomsskattegrunnlaget til verk og bruk. Ved alternativ 2 foreslås i tillegg at «verk og bruk» fjernes som egen utskrivningskategori. Departementets uttalte målsetning er at eiendomsskatten skal begrenses til beskatning av bygning med tilbehør som tjener denne og tilhørende tomt. LVK vil understreke at begge alternativene i realiteten innebærer en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk. Departementet har anslått et inntektsbortfall for kommunesektoren samlet til om lag 1,2 milliarder kroner. Tall fra KS viser at inntektsbortfallet vil være høyere, og er anslått til 1,7 milliarder kroner. Dette anslaget samsvarer med de opplysninger LVK har mottatt fra sine medlemskommuner. LVK antar at det samlede inntektsbortfallet dersom endringsforslagene blir vedtatt, vil utgjøre i størrelsesorden 1,5 2 milliarder kroner årlig. Departementet har anslått at staten vil få en økt selskapsskatt med om lag 300 millioner kroner. Departementet har i høringsnotatet oversett at staten også vil få en økning i særskatten på petroleumsanlegg _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) Fax: (+47) Org. nr: Bankgiro:

46 46 av 120 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 12 Det er LVKs syn at departementet grovt har undervurdert de økte skatteinntekter på statens hånd, dels ved at selskapsskatten trolig vil øke med om lag 500 millioner kroner og dels ved at den økte særskatten på petroleumsanleggene helt er oversett. Den samlede inntektsøkningen for staten vil trolig være i størrelsesorden fra 800 millioner til 1 milliard kroner årlig. Blant de foretak som vil nyte godt av forslagene vil være statsforetakene Statnett, Statkraft og Statoil. Ved siden av statens økte skatteinntekter vil staten som eier øke sine overskudd ved avviklingen av eiendomsskatten. LVK kan ikke se at slike økonomiske konsekvenser overhodet er kommentert i høringsnotatet. LVK mener forslaget går vesentlig lengre enn Regjeringens varslede endringer i Sundvolden-erklæringen, hvor det er uttalt at Regjeringen vil frita «fastmonterte, ikke-integrerte maskiner i industrianlegg (ikke kraftanlegg)». I høringsnotatet er foreslått å frita alle maskiner fra eiendomsskatt. En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk undergraver den kommunale beskatningsretten og innebærer en svekkelse av det lokale selvstyret. LVK kan ikke se at disse forslagene samsvarer med det syn på det lokale selvstyret og den lokale beskatningsretten Regjeringen i andre sammenhenger har gitt uttrykk for. Det er fast praksis i konsesjonssaker for store kraftledninger, vindkraftverk og større industrianlegg å tillegge de økonomiske konsekvenser for berørte lokalsamfunn vekt. Eiendomsskatt på slike anlegg blir av konsesjonsmyndigheten rutinemessig fremhevet som en positiv virkning av den omsøkte utbyggingen. Mange kommuner har gitt sin tilslutning til utbyggingsplaner i tillit til forventede eiendomsskatteinntekter. En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil for disse kommunene fremstår som et løftebrudd i strid med den samfunnskontrakten som er inngått mellom stat og kommune. Departementet har begrunnet sine forslag blant annet med at eiendomsskatt på arbeidsmaskiner innebærer et avvik fra eiendomsskatteordningen. Det er LVKs syn at denne begrunnelsen bygger på en uriktig rettsoppfatning. Integrerte maskiner har fra første stund, det vil si i mer enn 100 år, vært ansett som en del av den faste eiendom og har inngått i eiendomsskatten både for verk og bruk og for næringseiendom. LVK kan heller ikke se at departementets begrunnelse om å fjerne uklare grensesnitt er holdbar. Når departementet i sine forslag introduserer begrepet «produksjonsutstyr og installasjoner» reiser dette med nødvendighet spørsmål om nye grensedragninger, hvor ny praksis må etableres til erstatning for den mer enn 100-årige foreliggende praksis. Det er fra skattyter hold gitt inntrykk av at gjeldende regler om eiendomsskatt på verk og bruk er en særnorsk ordning. Det er ikke riktig. Som eksempel viser LVK til gjeldende regler i Sverige hvor integrerte maskiner og utstyr som i Norge er en del av skatteobjektet. I debatten rundt høringsnotatet er det fra regjeringshold fremholdt behovet for skattelettelser for små og nyetablerte bedrifter. LVK har forståelse for at det blant slike bedrifter kan være behov for lettelser i eiendomsbeskatningen. Slike behov kan imidlertid imøtekommes med innføring av tilsvarende ordninger som i dag foreligger for boliger, med bunnfradrag eller skattefritak for nybygg. Det er LVKs syn at denne type endringer bør kunne gjennomføres ved mindre endringer i eiendomsskatteloven, samtidig som _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

47 47 av 120 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 3 av 12 hovedordningen med eiendomsskatt på verk og bruk videreføres. Tilsvarende vil gjelde nasjonale retningslinjer for verdsettelsen, som vil kunne gi skattyter og kommuner større forutsigbarhet. Det er LVKs syn at verken inntektssystemet for kommunene eller den statlige selskapsskatten vil være egnede instrumenter for å gi kommunesektoren en kompensasjon for det betydelige inntektsbortfallet forslagene i høringsnotatet vil føre til. Inntektssystemet er et fordelingssystem kommuner mellom, og vil ikke kunne tilgodese bestemte kommuner for en bestemt andel av en lokal verdiskapning. Selskapsskatten utmåles på konsernnivå og kan vanskelig gi kommunene en reell andel av en lokal verdiskapning. LVK ber regjeringen forkaste forslagene om at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke lenger skal inngå i skattegrunnlaget og avviklingen av begrepet verk og bruk. 2 Forslagene går betydelig lengre enn Sundvolden-erklæringen Departementet opplyser i høringsnotatet at endringsforslagene er «i tråd med» regjeringens uttrykte ønske i Sundvolden-erklæringen «om å fjerne eiendomsskatten på maskiner.» LVK anser dette klart villedende fordi forslagene går vesentlig lenger enn det som fremgår av Sundvolden-erklæringen. Her varslet regjeringen at den «(...) vil frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg)». Departementet foreslår i høringsnotatet å fjerne alt av produksjonsutstyr og -installasjoner fra eiendomsskattegrunnlaget til verk og bruk, også fastmonterte, integrerte maskiner. Sammenholdt med den kjensgjerning at eiendomsskattegrunnlaget regelmessig er mer knyttet til produksjonsutstyret enn bygninger og tomt, innebærer forslagene i høringsnotatet i realiteten en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk. Et så vidtrekkende forslag, både prinsipielt og økonomisk, har ingen forankring i Sundvoldenerklæringen. 3 Forslagene undergraver den kommunale beskatningsretten og svekker lokaldemokratiet Norge er gjennom Europarådets Charter om lokalt selvstyre forpliktet til å sikre de lokale myndigheter en lokal beskatningsrett, jf. art. 9 nr. 3. Eiendomsskatten er den eneste generelle skatteordning som er lokal, og må anses som et grunnelement i det kommunale selvstyre i Norge, og i vår etterlevelse av konvensjonen. LVK har tidligere med tilfredshet merket seg Regjeringens målsetning om at kommunene skal beholde en større andel av skatteinntektene, jf. bl.a. Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S 2015) side 54: «Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag.» Det samme er kommet til uttrykk i Sundvolden-erklæringen, hvor det uttales: «Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen der hvor verdiene skapes». (understreket her) Det er derfor med stor skuffelse LVK registrerer de vidtrekkende endringsforslagene som er fremmet i høringsnotatet _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

48 48 av 120 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 4 av 12 Eiendomsskatten er den eneste rene kommunale skatteordning. Som en stedbunden skatteart er eiendomsskatten den som i dag er best egnet til å oppfylle målet om at en andel av verdiskapningen skal gå direkte tilbake til lokalsamfunnet. Inntektssystemet for kommunene er ikke egnet til å sikre en lokal andel av verdiskapingen, og heller ikke vil selskapsskatten, som utmåles på konsern- eller foretaksnivå, kunne gjenspeile den lokale verdiskapingen så treffsikkert som eiendomsskatten. LVK vil derfor på det sterkeste advare mot et forsøk på å bruke inntektssystemet eller selskapsskatten som en kompensasjonsordning for det inntektsbortfallet en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil innebære. Det er LVKs syn at forslaget i høringsnotatet om en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil svekke lokaldemokratiet og det kommunale selvstyret. 4 De negative virkninger for kommunesektoren vil bli vesentlig høyere enn anslagene i høringsnotatet Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 120 år. Et verk og bruk er en egen kategori eiendomsskatteobjekt, kjennetegnes nettopp ved dets maskiner og anlegg, og omfatter industrianlegg, prosessanlegg, vindkraftanlegg og kraftlinjer. Av dette følger også at integrerte maskiner og tilbehør i disse anleggene i alle år har inngått i skattegrunnlaget, og utgjør som regel hovedtyngden av eiendomsskattegrunnlaget til verk og bruk. Departementets forslag vil i mange kommuner innebære at eiendomsskatteinntektene fra verk og bruk (med unntak av vannkraftverkene), i hovedsak bortfaller. Flere kommuner har meldt om inntektstap på opp mot 90 %. For kraftlinjer, vindkraftanlegg, teleanlegg, prosessanlegg og enkelte industribedrifter vil det alt vesentlige av skatteobjektet bli definert som «produksjonsutstyr og installasjoner» og dermed etter forslaget bli fritatt for eiendomsskatt. For Statnetts kraftledninger betaler foretaket etter det opplyste om lag 173 millioner kroner årlig i eiendomsskatt, mens vindkraftanleggene betaler om lag 40 millioner kroner. Tilsvarende skal gjelde oppdrettsanlegg. LVK har ingen samlet oversikt for teleanleggene, og også for andre verk og bruk vil det kunne være vanskelig å beregne størrelsen av inntektstapene ved departementets endringsforslag. Årsaken til dette er at det ofte ikke settes egne verdier på tomtegrunn og bygninger, og som regel ikke egen verdi uten integrerte maskiner og utstyr. Det skilles heller ikke mellom maskiner og tilbehør som tilhører «bygningen» eller maskiner og tilbehør som tilhører «produksjonen», siden bygningens eneste formål eller hovedformål normalt vil være selve produksjonen som bygget er bygget for. Det må imidlertid legges til grunn at forslaget vil innebære et vesentlig inntektstap også for mindre industrielle verk og bruk. At kommunene vil miste det alt vesentlige av inntektene fra store industrianlegg og teleanlegg bekreftes på side 29 i høringsnotatet: «I noen verk og bruk vil disse innretningene [produksjonsutstyr og -installasjoner] kunne utgjøre den vesentligste delen av det faste anlegget. Dette kan for eksempel være tilfellet i store industrianlegg, hvor det gjerne er en rekke større installasjoner med nær tilknytning til produksjonsprosessen, og i teleanlegg. I slike anlegg vil installasjonene ofte ikke vil ha noen funksjon utenom produksjonsvirksomheten. For slike verk og bruk kan begge forslagene medføre at det vesentligste av eiendommen ikke blir eiendomsbeskattet.» (Vår understrekning) Verdien av bygning og grunn, om man ser bort fra dets betydning for produksjonen, vil i mange tilfelle være helt ubetydelig _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

49 49 av 120 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 5 av 12 Kraftlinjer er ikke særskilt omtalt i høringsnotatet, men tilsvarende vil gjelde for slike anlegg. LVK har fått opplyst fra de sakkyndige taksatorer at om lag % av eiendomsskattegrunnlaget for kraftlinjer vil bortfalle, da en kun vil stå igjen med eiendomsskatt på tomtegrunn. Dette fremgår også av Meld. St. 14 ( ), s. 27. Den spørreundersøkelsen KS har iverksatt, viser at eiendomsskatt på kraftlinjer samlet i 2014 utgjorde 311 mill. kroner fra om lag 200 kommuner. Med 343 kommuner som utskriver eiendomsskatt på verk og bruk, vil det samlede inntektstapet ved forslaget i høringsnotatet for kraftledninger samlet måtte antas å bli betydelig høyere. Allerede dette viser at departementets anslag over samlede økonomiske virkninger av de fremsatte forslag er betydelig undervurdert. Samtlige såkalte industrikommuner vil få eiendomsskattetap i millionklassen som følge av forslagene. LVK har eksempelvis mottatt opplysninger fra disse medlemskommunene: Inntektstapene i kommunene Narvik og Sunndal er anslått til i størrelsesorden mill. kroner årlig, i Rana, Sauda og Sørfold 8-11 mill. kroner årlig og i Høyanger, Askim, Bremanger, Fauske, Notodden og Odda 2,6-3,9 mill. kroner årlig. Flere medlemskommuner har opplyst at forslaget vil kunne tvinge kommuner til å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer for å kompensere inntektsbortfallet. LVK kan ikke se at en slik dreining av eiendomsskatt fra verk og bruk til boliger og fritidseiendommer vil være i tråd med Regjeringens uttalte skattepolitikk. 5 Forslagene gir staten økte skatteinntekter på bekostning av kommunesektoren Departementet anslår i høringsnotatet at staten vil få økte skatteinntekter med om lag 300 mill. kroner som følge av at forslaget vil redusere kommunenes eiendomsskatteinntekter. Årsaken til dette er at kostnader til eiendomsskatt til kommunene føres til fradrag i inntektsgrunnlaget for den statlige selskapsskatten. Reduserte fradrag på grunn av lavere eiendomsskatt vil føre til høyere selskapsskatt til staten. Det er på det rene at departementet grovt har undervurdert de samlede inntektstap for kommunesektoren. Allerede basert på KS spørreundersøkelse som viser et årlig inntektstap i størrelsesorden 1,7 milliarder kroner, er det like på det rene at også anslaget for økningen i statens skatteinntekter er grovt undervurdert. Det er grunn til å anta at statens selskapsskatteinntekter vil øke med om lag mill. kroner årlig, og ikke 300 mill. kroner som anslått av departementet. Departementet synes i tillegg å ha oversett at også grunnlaget for særskatten fra petroleumsvirksomhet til staten vil øke. Finansdepartementet har i brev 20. august 2015 til Stortingets presidentskap bekreftet at statens inntekter fra særskatten vil øke dersom de foreslåtte endringene vedtas. Opplysninger basert på tallgrunnlag fra nettverket av Petroleumskommuner viser at økningen i statens inntekter fra særskatten vil kunne utgjøre mellom mill. kroner årlig. Basert på de foreliggende opplysninger på det nåværende tidspunkt er det LVKs syn at de endringsforslag som er fremmet trolig vil øke statens skatteinntekter med i størrelsesorden 800 millioner til 1 milliard kroner årlig. LVK har verken i Sundvolden-erklæringen eller i høringsnotatet funnet spor av at en slik dreining av skatteinntekter fra kommunesektoren til staten er et ledd i Regjeringens politikk _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

50 50 av 120 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 6 av 12 6 Forslagene vil gi store skattelettelser til statseide foretak og olje-, gass- og industriforetak De endringsforslag departementet har fremmet vil først og fremst gi betydelige skattelettelser til store industriforetak og til hel- og deleide statlige foretak som Statnett (eier av nettanlegg), Statkraft (eier av vindkraftanlegg) og Statoil, Norske Shell, Gassco og Gassnova (eiere av ilandføringsanlegg for olje og gass). I tillegg har mange industrikommuner meldt om betydelige inntektstap fra sine industriforetak. LVK kan ikke se at Regjeringen på noe tidligere tidspunkt har varslet ønske om slike lettelser i eiendomsbeskatningen for denne type foretak, eller at de endringsforslag som er fremmet er begrunnet noe sted i høringsnotatet med ønske om skattelettelser for de nevnte foretak. 7 Forslagene bryter med den samfunnskontrakt som er inngått mellom staten og vertskommuner for store infrastruktur- og energianlegg Kommunenes utsikter til eiendomsskatteinntekter har i mange tilfelle vært en avgjørende forutsetning for kommunenes samtykke til etablering av industribedrifter, store kraftlinjer og vindkraftanlegg med de naturinngrep disse innebærer. Muligheten for eiendomsskatteinntekter blir også regelmessig vist til i konsesjonssøknader for utbygging av kraftlinjer som begrunnelse overfor berørte kommuner for at også lokaløkonomiske virkninger tilsier utbygging. Som eksempel kan det vises til Konsekvensutredningen for 132 kv-linjen ytre ring Nordfjord: «Eiendomsbeskatningen av de nye anleggene vil bidra til at kommunen kan styrke sin bemanning og dermed også sitt tjenestetilbud, som igjen kan gi positive sysselsettingseffekter.» Tilsvarende uttalelser inntas regelmessig i konsesjonssøknader for større anlegg. NOU 2012: 9 Energiutredningen gjengir eiendomsskattens betydning ved bygging av kraftledninger på s.86: «I forbindelse med konsesjonsbehandlingen av store kraftledninger har særlig kommunene pekt på at det er manglende samsvar mellom de som får fordeler og de som får ulemper av kraftledningene. I dag er eventuell inntekt til kommunen i all hovedsak knyttet til eiendomsskatt.» Det er en rekke eksempler fra vindkraftkonsesjoner i de senere årene på at konsesjonsmyndigheten har tillagt vekt i sin interesseavveining av fordeler og ulemper at den berørte kommunen vil motta eiendomsskatteinntekter fra de konsesjonssøkte vindkraftverk. NVE uttalte eksempelvis i sin innstilling for Innvordfjellet vindkraftverk, i Flatanger og Namdalseid: «En etablering vil gi betydelig bidrag til kommuneøkonomien gjennom eiendomsskatteordningen. NVE vil vektlegge økonomiske virkninger for kommunen i den samlede vurderingen.» Tilsvarende begrunnelse er inntatt i konsesjonsmyndighetenes begrunnelser for vindkraftverkene i kommunene Karmøy, Tysvær, Snillfjord, Gulen, Bremanger, Karlsøy og Troms, Nord- Odal og Vefsn. (Listen er ikke uttømmende). Ved å fjerne eiendomsskatt på verk og bruk brytes den samfunnskontrakt staten som konsesjonsmyndighet og vertskommuner som avstår sine naturressurser har inngått _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

51 51 av 120 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 7 av 12 LVK vil påpeke at en gjennomføring av fornybarpolitikken krever store arealinngrep i mange distriktskommuner, enten det gjelder fremføring av store kraftledninger eller bygging av vindkraftverk. De distrikter som avstår sine verdifulle naturressurser til slike tiltak har en legitim rett på en form for kompensasjon for slik ressursavståelse. De ovenfor nevnte eksempler viser at det har vært konsensus om disse prinsipper mellom stat og kommune. For store kraftledninger og vindkraftanlegg er eiendomsskatt i dag den eneste ordningen som ivaretar disse hensyn. Dette var også et viktig tema for Energiutvalget, jf. NOU 2012: 9, s. 73 flg. LVK savner i høringsnotatet en drøfting av forslagets betydning for gjennomføringen av fornybarpolitikken. 8 Forslagene bygger på en uriktig lovforståelse og grunnløse påstander om forskjellsbehandling 8.1 Regelen om at integrerte maskiner og tilbehør skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget følger hovedregelen for hva som er en del av den faste eiendom Departementet uttaler på side 16 i høringsnotatet at «Bestemmelsen om inkludering av arbeidsmaskiner mv. i eiendoms-skattegrunnlaget for verk og bruk innebærer et visst avvik fra eigedomsskattelovas utgangspunkt om at eiendomsskatt skrives ut på fast eiendom.» (uthevet her) Departementet angir her et uriktig utgangspunkt, i strid med lovens forarbeider og mer enn 100-årig praksis. I forarbeidene til skatteloven av 1911 heter det 1 : «Jeg kan ikke skjønne andet, end at hvis vi kun sætter «bygningernes øiemed», saa utelukker vi en del, som i virkeligheten hører med. Det gaar ikke an at ta bare bygningen. For øvrig forekommer det mig, at vi er enige i, hva der skal tages med. Den slags ting som kjøretøier og andre løse greier som typer, alskens løse arbeidsgreier - den sort maskineri skal ikke tages med. Det skal for at tages med være en integrerende del av anlægget eller av bygningen.» [ ] «Det kan jo forekomme anlæg, hvor maskineriet er det væsentligste, og bygningen er en ren ubetydelighet. Jeg kan f.eks. nævne en ting som et malmknuseri; der er jo selve knuseriet det væsentligste - det kan koste mangfoldige tusen kroner - mens bygningen kan være et par skarveskur, som kanskje koster et par tusen eller saa.» (Uthevet her) Verk og bruk er kjennetegnet nettopp ved dets maskiner og anlegg. Regelen om at integrerte anleggsdeler skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget representerer ikke et unntak fra det alminnelige utgangspunktet, hvor skillet går mellom hva som anses som del av den faste eiendom og hva som er løsøre. Om dette vises til eiendomsskatteloven 4. Det er det samme grensesnittet som fremgår av eksemplifiseringen når det gjelder næringseiendommer. Formålet med bestemmelsen i esktl. 4 annet ledd fjerde setning (for så vidt gjelder beskrivelsen av verk og bruk) er med andre ord utelukkende å foreta en grensedragning mot løsøre som ikke hører til den faste eiendommen og dermed ikke skal medtas ved verdsettelsen. For verk og bruk vil regelmessig arbeidsmaskiner og tilbehør utgjøre det vesentlige av verdien i «verket» eller «bruket», bygningsmassen og tomtegrunn vil ha underordnet verdi. For mange prosessanlegg vil det ikke være noen tradisjonell bygningsmasse overhodet. Dersom maskiner og tilbehør ekskluderes fra 1 Forhandlinger i Odelstinget side _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

52 52 av 120 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 8 av 12 verdsettelsesgrunnlaget, vil det være i strid med generelle prinsipper for hva som anses for å utgjøre den faste eiendommen «anlegget». Grensesnittet mellom den faste eiendom og løsøre som fastsatt i loven er etter LVKs syn logisk, tilstrekkelig klart og er nærmere presisert gjennom en nesten 100-årig rettspraksis. Grensesnittet er også konsistent med annet regelverk. Blant alminnelige hensyn ved enhver regelutforming gjelder at regelverket er mest mulig tilgjengelig og forutsigbart. De nærmere detaljer rundt eiendomsskatteordningen er over lang tid utviklet i rettspraksis, men har ikke blitt nedfelt i sentrale forskrifter, retningslinjer eller lignende. Dette skaper utfordringer for hensynet til å gjøre praksis og gjeldende rett tilgjengelig for allmennheten og skattyter, og er av kritikere brukt som grunnlag for påstander om uforutsigbarhet. Det er LVKs syn at departementet uten omfattende arbeid kan formalisere store deler av retts- og takseringspraksis i nasjonale retningslinjer, noe som også vil sikre en større grad av lik vurdering i kommunene. 8.2 Forslagene innebærer ingen forenkling nye grenser må trekkes Konsekvensene av departementets forslag om hva som ikke lenger skal inngå i verdsettelsen, er at det etableres et nytt grensesnitt for hva som skal anses som «fast eiendom». Forslagene fjerner med andre ord ikke behovet for en konkret grensedragning, det nye grensesnittet nødvendiggjør en ny vurdering og konkretisering av hva som er å anse som produksjonsutstyr- og installasjoner og det gjenværende eiendomsskatteobjektet. Det er, etter LVKs syn, uklart hvor langt begrepet «produksjonsutstyr og installasjoner» rekker. Departementet oppstiller et skille mellom maskiner mv. som har tilknytning til produksjonen/virksomheten, og maskiner som tjener bygget. Dette skillet er vesentlig mer uklart enn et grensesnitt mellom løsøre og hva som anses som en integrerende del av anlegget, og vil kunne gi grunnlag for nye tvister og rettssaker. Departementet nevner i høringsnotatet at ventilasjonsanlegg er et tilbehør som hører til bygget. Det vil da kunne oppstå spørsmål om det også omfatter ventilasjonsanlegg i produksjonsbedrifter for å hindre helsefarlige gasser etc. Det vil kunne reises spørsmål om departementets forslag innebærer at hele ventilasjonsanlegget som sådan må ut av takstgrunnlaget, eller om ventilasjonen helt eller delvis skal med. Skattelovene av 1911 som bestemmelsene om eiendomsskatt på verk og bruk stammer fra, bygget på omfattende forarbeider hvor grensesnittet mellom hva som tilhører den faste eiendommen av maskiner og tilbehør og hva som skal anses som løsøre og dermed faller utenfor, var utfyllende debattert og nøye overveiet. Dersom regelen om at integrerte maskiner og tilbehør skal medtas ved eiendomsskattetaksering av verk og bruk oppheves, vil man miste den presisering som er utviklet gjennom rettspraksis over 100 år, og man må begynne på nytt med hensyn til en nærmere avklaring av hva som ligger i begrepet produksjonsanlegg og installasjoner. Det nødvendiggjør at man må gå opp grensesnittet på nytt for alle verk og bruk som det i dag skrives ut eiendomsskatt på. Forslaget vil derfor ikke gi den ønskede avklaring eller noen effektivitetsgevinst, snarere tvert i mot. Det er LVKs syn at forslaget vil påføre kommunene et betydelig merarbeid med nye takster av samtlige verk og bruk. Videre må det antas at kommunene vil kunne bli påført et betydelig arbeid med henblikk på mulige klager og rettstvister for å avklare den nye grensedragningen _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

53 53 av 120 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 9 av 12 I tillegg kommer at det også vil være grunnlag for tvister ved valg av verdsettelsesprinsipp, jf. departementets forslag i alternativ 2 om at hovedregelen vil være avkastningsverdi, men at substansverdiprinsippet også vil kunne benyttes dersom markedspriser ikke finnes. Hvorvidt det med dette er ment å gjøre en endring i dagens rettstilstand er uklart, ettersom begrunnelsen for hovedregelen om substansverdi nettopp er at den type anlegg det er tale om normalt ikke er gjenstand for kjøp og salg i markedet. I høringsnotatet viser departementet på side 16 til at dagens regler «kritiseres for å medføre uforutsigbarhet for de eiendomsskattepliktige, og har vært kilde til en rekke klagesaker og tvister i rettsapparatet». LVK vil påpeke at det etter annen verdenskrig har vært totalt 13 publiserte rettssaker om temaet. Kommunene har vunnet 10 av sakene, mens bedriftene har vunnet tre. 2 I samme periode har bedriftene tapt tre av fire saker i Høyesterett. LVK kan ikke se at det samlede antall rettstvister er uforholdsmessig høyt, sammenholdt med den økonomiske betydningen eiendomsskatt på verk og bruk har og hvor mange kommuner og næringsdrivende som er berørt. Både gjennomgangen av rettspraksis og LVKs erfaringer fra senere år om økning i antall klagesaker, viser mer at tvistene er et uttrykk for en samlet strategi fra ulike bransjeforeninger om uttrykt misnøye med eiendomsskatten, enn at det er tale om «ny praksis» fra kommunenes side. Det er LVKs syn at antallet rettssaker mer skyldes en overdreven og dårlig fundert prosesslyst hos skattyterne enn mangler ved regelverket. Den belastning bedriftene forgjeves har påført rettsapparatet kan ikke ses å være et argument mot gjeldende regler. Det er da heller ikke grunnlag for departementets påstand om at «[s]like tvister [ ] kunne vært unngått dersom man hadde en klarere regel for å avgjøre hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk». 8.3 Alle eiendommer skal takseres til «objektivisert omsetningsverdi» Hovedmålsettingen med verdsettelsen av et eiendomsskatteobjekt er å komme frem til eiendommens objektiviserte omsetningsverdi. Departementet viser i høringsnotatet gjentatte ganger til «alminnelig» omsetningsverdi, og gir uttrykk for at det er urimelig at substansverdien i enkelte tilfeller kan være vesentlig høyrere enn denne. 3 Det er blant annet nevnt under henvisning til Sydvaranger-dommen. Det er uklart hva departementet legger i uttrykket «alminnelig omsetningsverdi», men det kan synes som om departementet har misforstått både loven, forarbeider og omfattende høyesterettspraksis. Eiendomsskattetaksten skal gjelde i ti år, og taksten vil derfor enkelte år kunne ligge både over og under faktisk oppnådde salgssummer i ett enkelt år. Den faktiske salgsprisen er i følge lovgiver ikke den verdien man skal frem til, fordi den kan være påvirket av konkrete omstendigheter knyttet til selger og/eller kjøper, kortsiktige markedshendelser eller konjunkturendringer. Den samme misforståelsen synes å ligge til grunn for departementets uttalelser om Høyesteretts avgjørelse i 2011 i Sydvaranger-saken (Rt side 52). Høyesterett fant at den faktiske kjøpesummen fra noen år tidligere ikke var representativ som en objektivisert omsetningsverdi. 2 Rettssaker som kommunene har vunnet etter annen verdenskrig: Rt , Rt , Rt , LE , LA , LG , Utv , dom i Romsdal Tingrett 20. desember 2010, TGLOM , TAUG Rettssaker som bedriftene har vunnet i samme periode: Rt , LE , Utv Høringsnotatet side _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

54 54 av 120 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 10 av Gjeldende regler forskjellsbehandler ikke verk og bruk og annen næringseiendom På side i høringsnotatet uttaler departementet at endringsforslagene vil medføre at «Regelverket blir enklere, og en vil kunne oppnå større grad av likebehandling mellom verk og bruk og andre næringseiendommer». Dette synes å være knyttet til en påstand om forskjellsbehandling beskrevet på side 16 i høringsnotatet: «Etter gjeldende rett skal integrerte arbeidsmaskiner mv. inkluderes i grunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk. Dette vil typisk dreie seg om store og tunge maskiner mv. Det gjelder ingen tilsvarende regel ved utskriving av eiendomsskatt på annen næringseiendom.» Departementets utlegning av gjeldende rett er uriktig. Både fra lovgiver og gjennom rettspraksis er det slått fast at integrerte maskiner og tilbehør er en del av den faste eiendom, uavhengig av hva slags eiendom det er tale om å beskatte. Det er følgelig verken tale om noen særregel for verk og bruk, eller noen forskjellsbehandling mellom næringseiendommer og verk og bruk, slik departementet synes å legge til grunn. Årsaken til at lovgiver har presisert at integrerte maskiner og tilbehør i verk og bruk er en del av den faste eiendommen, er at det for disse eiendommer er særskilt behov for en slik avklaring. Det gjelder imidlertid samme prinsipp og samme grensedragning for næringseiendommer, jf. blant annet Rt side 1359 (Flytebrygge-dommen) hvor det var spørsmål om flytebrygger var en del av den faste eiendommen. Høyesteretts vurdering i avsnitt 59 viser at det må foretas en tilsvarende skjønnsmessig vurdering som for verk og bruk for å ta stilling til hva som hører til næringseiendom: «Etter mitt syn er det videre relevant å vurdere helheten bryggeanlegget inngår i, og hvilken funksjon de ulike innretninger på eiendommen har. [ ] Anlegget er en forutsetning for den øvrige driften på eiendommen, slik som parkeringsplasser for båteierne, opplagsplasser for båtene og kafé. Jeg viser også til at det er opparbeidet infrastruktur med vann og strøm på bryggene. Disse forholdene tilsier at marinaen vurderes under ett, og at flytebryggen må anses som en del av den faste eiendommen.» (uthevet her) Høyesterett la også vekt på at flytebryggene var «faste og stedbundne», at det var en «nødvendig forutsetning for et bryggeanlegg», at anlegget var «laget for varig plassering», at annen virksomhet synes «å forutsette omfattende endringer» og flytebryggens generelle «tilknytning til fast eiendom». Dommen viser tydelig at integrert tilbehør inngår i eiendomsskatten for næringseiendom for øvrig, og at vurderingen er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Videre illustrerer dommen at dagens eiendomsskatteregler ikke forskjellsbehandler næringseiendom og verk og bruk. I begge tilfeller skal det vurderes om anlegget, maskinene eller utstyret har en slik tilknytning til eiendommen at det må anses som en del av den faste eiendommen. Departementets endringsforslag vil derfor føre til en forskjellsbehandling sammenlignet med øvrige næringseiendommer, der verk og bruk etter forslaget vil få en særskilt fordel, stikk i strid med departementets uttrykte formål. 9 Eiendomsskatt på maskiner og utstyr er ingen særnorsk ordning Det er fra skattyter hold fremholdt at eiendomsskatt på produksjonsutstyr og maskiner er en særnorsk ordning. Det er ikke korrekt. I Sverige følger det av Skatteverkets Rettslige veiledning «Fastigheter och _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

55 55 av 120 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 11 av 12 taxering» at maskiner og utstyr utgjør bygningstilbehør som skal beskattes ved såkalte «skräddarsydda industribyggnadar»: «Om en industribyggnad har anpassats såväl tekniskt som funktionellt till maskiner eller annan utrustning som finns i byggnaden och det är uppenbart att byggnaden med denna utrustning är begränsat användbar inom annan industriell verksamhet än den aktuella, så brukar man tala om en skräddarsydd byggnad. I dessa fall liksom i de fall då byggnaden endast utgör ett i sig tämligen värdelöst skal runt större industriella anordningar utgör maskinerna och utrustningen byggnadstillbehör och inte industritillbehör. För att en byggnad ska anses vara skräddarsydd bör de tillbehör (maskiner och annan utrustning) som byggnaden försetts med ha en omfattning och komplexitet som gör att de svårligen kan flyttas från byggnaden byggnadens användning för det ändamål för vilken den är utrustad förväntas bestå under avsevärd tid och dess livslängd beräknas vara densamma som verksamheten på platsen värdet av maskinerna och utrustningen vara betydande och väsentligen överstiga värdet av själva byggnaden (SKV A 2014:7).» Som eksempler på skreddersydde industribygninger nevner Skatteverket følgende: «Utpräglat lätta byggnader som är att hänföra till skal och är vanliga vid processindustri (petrokemi, massa- och pappersframställning, tegel- och cementproduktion, större smältugnar, gruvdrift). Tyngre byggnader med avvikande utformning (kraftverk, glasbruk, anrikningsverk, elektrokemisk industri, delar av pappersbruk, delar av vissa bryggerier och delar av skeppsvarv). Detta leder till att vissa av de byggnader som används för processindustri (sinterverk, koksverk, masugnar, timmer- och sågintag på sågverken, såghus, torkar, vissa byggnader på massa- och pappersbruk eller byggnader för viss kemisk industri, vatten- och värmekraftverk m.m.), liksom övriga slag av industribyggnader som nämnts ovan som exempel, normalt får anses vara skräddarsydda byggnader.» Det følger av dette at det også i Sverige er regler om eiendomsskatt på maskiner og utstyr, med langt på vei sammenfallende grensesnitt som i Norge. 10 LVK slutter seg til at eiendomsskattegrunnlaget ikke kan baseres på plassering i skattemessig saldogruppe LVK er enig med departementet i at eiendomsskattegrunnlaget ikke kan avgrenses på bakgrunn av skattelovens saldogrupperegler, men ser ikke grunn til å utdype dette nærmere ettersom departementet selv forkaster forslaget _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

56 56 av 120 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 12 av Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for takseringen Verdsettelsesprinsippene som anvendes for eiendomsskatteformål er etablert gjennom lov og rettspraksis gjennom over 100 år. Det er LVKs syn at rettspraksis har avklart de fleste praktiske og rettslige uklarheter ved de verdsettelsesprinsippene som benyttes. LVK anser det likevel hensiktsmessig at det utarbeides nasjonale retningslinjer for eiendomsskatteverdsettelsen, slik at de regler som er utviklet i takst- og rettspraksis blir mer tilgjengelige for både skattyter og kommunene. Dette vil også sikre hensynet til likebehandling. Det bør videre vurderes om kommunene bør gis en valgmulighet for å innføre bunnfradrag til skjerming av småbedrifter og adgang til å gi fritak for nystartede bedrifter. Med vennlig hilsen Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Torfinn Opheim Leder Stein Erik Stinessen Sekretær Advokat (H) Vedlegg: Resolusjon fra LVKs landsmøte i Kristiansand 21. august _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

57 57 av 120 Resolusjon fra LVKs landsmøte i Kristiansand 21. august 2015 Landsmøtet ber Regjeringen forkaste forslaget til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk Finansdepartementets forslag 18. juni 2015 til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk vil medføre inntektstap i størrelsesorden 1,5-2 milliarder kroner årlig for om lag 340 kommuner. Forslaget undergraver prinsippet om lokal beskatningsrett, og er dermed et inngrep i lokaldemokratiet. Forslaget til endringer i eiendomsskatt på verk og bruk går betydelig lenger enn det Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen, hvor det heter at regjeringen vil frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner. I høringsforslaget foreslås i realiteten en avvikling av hele ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk. Landsmøtet viser til Regjeringens løfter i erklæringen om å styrke kommunenes egne inntektsgrunnlag og løftet om at kommunene skal få beholde en større del av inntekter fra virksomheten som skjer lokalt. Landsmøtet vil påpeke at gjeldende ordning om eiendomsskatt på verk og bruk er vesentlig mer robust og treffende enn å gi kommunene en andel av selskapsskatten. Mens eiendomsskatten er knyttet til det stedbundne anlegg, vil selskapsskatten bli utmålt på konsernnivå. Selv om det i høringsnotatet er gjort unntak for kraftproduksjonsanlegg, vil forslaget i stor grad ramme LVKs medlemskommuner. Det gjelder både kommuner med vindkraftanlegg, kommuner med kraftledninger og kommuner med andre verk og bruk. Det må derfor antas at samtlige av LVKs medlemskommuner vil rammes av forslaget. Forslaget innebærer en dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten. I høringsnotatet er det opplyst at selskapsskatten på statens hånd vil øke med 300 millioner kr årlig. I tillegg vil forslaget innebære betydelige skattelettelser for statsbedrifter som Statnett, Statkraft og Statoil. Disse skattelettelsene gir rom for økte utbytter til staten. Statnett alene vil få en skattelettelse på om lag 150 millioner kroner årlig, og samlet vil staten trolig tjene henimot 1 milliard kroner årlig på forslaget. Landsmøtet kan ikke se at en slik dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten er et uttrykt ønske med forslaget. Landsmøtet anser forslaget som et brudd på den samfunnskontrakten som er inngått mellom staten og kommunene ved avståelse av verdifulle naturressurser til store kraftledninger og vindkraftanlegg. Et viktig element i konsesjonsmyndighetenes begrunnelse i slike saker, er rutinemessig at den berørte kommune vil motta betydelige eiendomsskatteinntekter. Verken for kraftlinjer eller vindkraftanlegg foreligger det andre ordninger som tilgodeser den berørte kommune. Mange kommuner har gitt sin tilslutning til slike utbygginger utelukkende i tillit til de eiendomsskatteinntekter man ble forespeilet fra staten. Og ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i mer enn hundre år. Det er påpekt at gjeldende eiendomsskatteordning kan inneholde en uheldig belastning for yngre og små bedrifter. Landsmøtet vil påpeke at eiendomsskatteloven allerede i dag inneholder ordninger som vil kunne _resolusjon_verk_og_bruk_lvk_landsmote Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) Fax: (+47) Org. nr: Bankgiro:

58 58 av 120 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 2 tilgodese denne type bedrifter, for eksempel regler om bunnfradrag og fritak for eiendomsskatt for yngre boliger. Slike ordninger kan vurderes innført for de nevnte bedrifter. Landsmøtet viser videre til at takseringsregler kan inntas i nasjonale forskrifter for å unngå mulig forskjellsbehandling eller en oppfatning av uforutsigbarhet. Hver krone i eiendomsskatt går til velferdstjenester for kommunenes innbyggere. En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil kunne føre til et press på kommunene for økt eiendomsskatt på andre eiendomsskatteobjekter, som boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer _resolusjon_verk_og_bruk_lvk_landsmote

59 59 av 120

60 60 av 120

61 61 av 120

62 62 av 120

63 63 av 120

64 64 av 120

65 65 av 120

66 66 av 120

67 67 av 120

68 68 av 120

69 69 av 120

70 70 av 120

71 71 av 120

72 72 av 120

73 73 av 120

74 74 av 120

75 75 av 120

76 76 av 120

77 SAMNANGER KOMMUNE 77 av 120 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Erik Boge Arkivkode: FE-232 Arkivsaksnr: 15/267 Løpenr: 15/6224 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskapet /15 JEB SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT - SÆTERVIKA UNGDOMSSENTER Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Søknaden frå Sætervika Ungdomssenter om fritak for eigedomsskatt i 2015, vert innvilga. Heimel for vedtaket er eigedomsskattelova 7, bokstav a. Dokument som er vedlagt: Kopi av søknad om fritak inkl. vedlegg Dokument som ikkje er vedlagt: Eigedomsskattelova Kva saka gjeld: Det er frå 2015 innført eigedomsskatt på faste eigedomar i heile Samnanger kommune. Kommunestyret vedtok (i sak 068/14) ein generell skattesats for eigedomsskatt for 2015 på 7 promille. Denne skattesatsen gjeld for alle eigedomstypar, med unnatak av bustader og fritidseigedomar (der skattesatsen er 2,4 promille). Kommunen si sakkunnige nemnd for eigedomsskatt vedtok takseringsreglar for Samnanger kommune. Takseringsreglane gir rammer og retningslinjer for taksering av eigedomar, mellom anna næringseigedomar. Synfaring av næringseigedomar vart gjennomført i januar/februar Vedtak om eigedomsskattetakst for næringseigedomar vart gjort av sakkunnig nemnd for eigedomsskatt i mars 2015 (sak 002/15). For Sætervika Ungdomssenter (gardsnummer 44 bruksnummer 24 og 26) vart det gjort vedtak om eigedomsskattetakst på kroner. Taksten omfattar eit internatbygg på 500 m2, hovudbygg m/kantine og garderobar på 450 m2 og ein 1

78 styrarbustad på 155 m2. Det er i 2015 skrive ut kroner i eigedomsskatt til Sætervika Ungdomssenter (7 promille av eigedomsskattetaksten). Sætervika Ungdomssenter v/styreleiar Ole Risøy og styrar Ivar Berland har i brev datert søkt om fritak for eigedomsskatt. Dei viser i søknaden til at kommunestyret etter 7 i eigedomsskattelova kan frita eigedomar åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten for eigedomsskatt. Søknaden må behandlast av kommunestyret, men formannskapet kan gje tilråding i saka. Eit eventuelt vedtak om fritak vil gjelda for eitt år (d.v.s. for kalenderåret 2015). Innhaldet i søknaden om fritak: Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) er eigar av eigedomen og den vert drifta av Sætervika Ungdomssenter. Senteret vert nytta primært til barne- og ungdomsarbeid i ikkje-kommersiell verksemd. Oppsummering av argumenta i søknaden: 78 av 120 Sætervika Ungdomssenter driv eit utstrakt barne- og ungdomsarbeid. Staden er bygt opp for å kunne tilby born og unge rimelege leiropphald i helgar og feriar. Ungdomssenteret ivaretek behov til born og unge i lokalsamfunnet og i omeignskommunane, og har som hovudformål barne- og ungdomsarbeid. Å gje eit tilbod til born og unge er ei oppgåve som ofte vert ivareteken av det offentlege. Dette skulle tala for at Sætervika Ungdomssenter gagnar innbyggjarane i kommunar og fylke. Ungdomssenteret vert drive som ein nonprofit-eigedom som skal vera sjølvberande ut frå drift og gåver. Det vert (og har i alle år vore) lagt ned eit stort tal dugnadstimar for å gje/oppretthalda tilbodet, med arbeid på kjøkken, leirleiararbeid, bygnings- og vedlikehaldsarbeid. Sætervika mottek betydelege pengegåver frå privatpersonar gjennom året, og det vert kvart år gjennomført lotteri og basar til inntekt for drifta. Til tross for dette går drifta dei fleste år med underskot. Andre leirplassar/ungdomssenter som har tilsvarande drift er fritekne for eigedomsskatt (Raknestunet, Brandøy og Evjetun). Det er ingen enkeltpersonar eller firma som har eigarinteresser i ungdomssenteret, og senteret har ikkje erverv som formål. Det vert ikkje delt ut utbytte til eller styrehonorar frå drifta av Sætervika. Sætervika Ungdomssenter vil kunne reknast som ein institusjon i eigedomsskattelova sin forstand. Andre leirplassar/ungdomssenter som har tilsvarande drift som Sætervika er fritekne for eigedomsskatt (Raknestunet, Brandøy, Evjetun). Rekneskap for 2013 og 2014 for Sætervika Ungdomssenter er vedlagt søknaden. Relevante vedtak i kommunestyret: Kommunestyret vedtok (i sak 048/2014) at det bør gjevast fritak for eigedomsskatt etter eigedomsskattelova 7 bokstav a, med unnatak av for kommersielle stiftingar, og at avgjersle om kven som skulle få fritak etter denne paragrafen skulle takast av kommunestyret i desember-møtet Kommunestyret vedtok (i sak 068/14) å gje fritak for eigedomsskatt i 2015 til stiftingar eller institusjonar som har som formål å gagna kommunen, fylket eller staten, i medhald av eigedomsskattelova 7 bokstav a. Kommersielle stiftingar/institusjonar får ikkje fritak. Vedtaket om fritak vil gjelda forsamlingshus, bedehus, turisthytter og liknande. Vedtaket gjeld følgjande stiftingar og institusjonar: 2

79 Rolvsvåg forsamlingshus SKULD Nordbygda grendahus Kroken Nordborg Vonheim Grønsdal skulehus Tveit grendahus Valhall Frøland grendahus Thomas Nordvik stifting Bedehuset i Nesodden Bedehuset på Tysse Sandvik grendahus Sion misjonsforsamling Røde Kors-hytta i Eikedalen Røde Kors-garasjen på Tysse Gullhorgabu turisthytte Anton s kulturhistoriske senter Det går fram av kommunestyret sitt vedtak i sak 068/14 at fritak òg kan vurderast etter søknad. Det er slik søknad Sætervika Ungdomssenter no har fremja. Vurderingar og konsekvensar: 79 av 120 Bakgrunnen for utskriving av eigedomsskatt til Sætervika Ungdomssenter Kommunestyret sitt vedtak i sak 068/14 om kva eigedomar som skulle få fritak for eigedomsskatt i medhald av eigedomsskattelova 7 bokstav a, var i tråd med rådmannen sitt framlegg. Sætervika Ungdomssenter vart då vurdert til å vera ei kommersiell stifting/institusjon. Eigedomen vart heller ikkje vurdert som direkte samanliknbar med andre eigedomar som fekk fritak etter denne paragrafen. Kan Sætervika Ungdomssenter koma inn under fritaksvilkåra i eigedomsskattelova? Etter eigedomsskattelova 7 kan kommunestyret frita ulike typar eigedomar heilt eller delvis for eigedomsskatt. Sætervika Ungdomssenter søkjer om fritak med heimel i eigedomsskattelova 7, bokstav a: Eigedomar åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Samnanger kommune er med i KS sitt eigedomsskatteforum (KSE), som har gitt ut ein rettleiar om fritak for eigedomsskatt etter eigedomsskattelova 7. Rettleiaren inneheld mellom anna ein del spørsmål som bør avklarast for å avgjera om ein eigedom kan få fritak. Spørsmåla og drøftinga nedanfor tek utgangspunkt i denne rettleiaren. Det går fram av punkt 3.4 i rettleiaren at Finansdepartementet har uttalt at ungdomssenter er ein av eigedomstypane som etter ei konkret heilheitsvurdering kan få fritak. I heilheitsvurderinga bør spørsmåla nedanfor vurderast: Kan Sætervika Ungdomssenter reknast som ei stifting/ein institusjon? Vurdering: Med stifting forstår ein ein organisasjon som er oppretta etter stiftingslova. Sætervika Ungdomssenter er ikkje oppretta etter stiftingslova. Omgrepet institusjon har eit meir uklart juridisk innhald enn stifting, men Sætervika Ungdomssenter kan nok i denne samanhengen reknast som ein institusjon. Har personar direkte eigarinteresser i Sætervika Ungdomssenter? Vurdering: Ut frå opplysningane Samnanger kommune har, har ingen enkeltpersonar eigarinteresser i Sætervika Ungdomssenter. Vert eigedomen brukt i verksemd som kan karakteriserast som ålmennyttig? Vurdering: Dei fleste vil truleg vera samde i at det meste av verksemda ved Sætervika Ungdomssenter er ålmennyttig (barne- og ungdomsarbeid/rimelege leiropphald til born og unge i helgar og feriar). Utfører Sætervika Ungdomssenter oppgåver som elles måtte verta ivaretekne av det offentlege? 3

80 80 av 120 Vurdering: Sætervika Ungdomssenter utfører ålmennyttige oppgåver (jf. punktet ovanfor), men det kan nok vera meir tvil om oppgåvene elles måtte verta ivaretekne av det offentlege. Det kan kanskje vera like sannsynleg at dersom Sætervika Ungdomssenter ikkje hadde vore i drift, hadde ein god del av dei ålmennyttige oppgåvene dei utfører ikkje vorte utført eller vore utført av andre organisasjonar (ikkje vorte prioritert av det offentlege). Har verksemda eit økonomisk formål/har verksemda som hovudføremål å gå med overskot? Vurdering: Sætervika Ungdomssenter har ikkje som formål å gå med overskot. Det går fram av søknaden at det ikkje vert delt ut utbytte til eller styrehonorar for drifta av Sætervika. Samla sett kan neppe Sætervika Ungdomssenter seiast å ha ei økonomisk formål. Korleis finansierer Sætervika Ungdomssenter verksemda si? Det går ikkje nøyaktig fram av søknaden m/vedlegg korleis inntektene til senteret er fordelt, men senteret har både salsinntekter og andre inntekter. Me reknar med at deltakaravgifter er ein vesentleg inntektspost. Slik me forstår det, har senteret òg noko inntekter på utleige av lokale. Det går vidare fram av søknaden at senteret i tillegg mottek pengegåver frå privatpersonar. Kven eig eigedomen? I punkt 3.1 i KSE sin rettleiar står det at det er eit krav at eigedomen må eigast direkte av stiftinga eller institusjonar, det er ikkje tilstrekkeleg med disposisjonsrett. Når det gjeld Sætervika er det NLM som eig eigedomen, og leirstaden Sætervika Ungdomssenter som driftar eigedomen. Kommunen har skrive ut eigedomsskatt til Sætervika Ungdomssenter og det er Sætervika Ungdomssenter som har søkt om fritak. I det andre avsnittet i oppsummeringa nedst i saksframlegget er denne problemstillinga drøfta nærmare. Delvis fritak for eigedomsskatt Det går fram av eigedomsskattelova 7, bokstav a, at eigedomar kan fritakast heilt eller delvis for eigedomsskatt. I 2015 vil det neppe vera aktuelt å gje delvis fritak for eigedomsskatt, jf. kommunestyret sitt vedtak i sak 068/14, der delvis fritak ikkje er nemnt. Likebehandling Prinsippet om likebehandling er viktig i samband med utskriving av eigedomsskatt. I KS sin rettleiar vert det òg poengtert at fritak for eigedomsskatt ikkje kan gjevast dersom dette vil medføra ei konkurransevriding i forhold til private føretak. Når det gjeld Sætervika Ungdomssenter, så har kommunen ingen andre institusjonar som er direkte samanliknbare. Likebehandling i forhold til tilsvarande institusjonar i andre kommunar kan sjølvsagt også vera eit moment, jf. opplysningane i søknaden om at Raknestunet, Brandøy og Evjetun ikkje betalar eigedomsskatt. Oppsummering Sætervika Ungdomssenter har i søknaden om fritak lagt fram ein del opplysningar som ikkje var kjende/ikkje vart vurderte av kommunen då det vart skrive ut eigedomsskatt for Ei relevant opplysning er at senteret ikkje har som føremål å gå med overskot eller å generera overskot til eigaren. Senteret kan dermed neppe kan seiast å ha eit økonomisk føremål. Det er også relevant at ingen enkeltpersonar har eigarinteresser i senteret. Begge desse forholda kan vera argument for at senteret ikkje vert vurdert som ei kommersiell stifting/institusjon. I rettleiaren til KSE står det at eigedomen må eigast direkte av stiftinga/institusjonen for at fritak etter eigedomskattelova 7 bokstav skal kunne gjevast. Når det gjeld Sætervika, så er eigedomen eigd av NLM, men drifta av leirstaden Sætervika Ungdomssenter. Eigedomsskatt for 2015 er skrive ut til Sætervika Ungdomssenter. Det kan vera eit spørsmål om det er rett å skriva ut eigedomsskatt til Sætervika Ungdomssenter (som driftar eigedomen) eller til NLM (som eig eigedomen). Dersom eventuell eigedomsskatt i dette tilfellet skal skrivast ut til eigaren av eigedomen (NLM), kan det likevel vera slik at NLM kan verta rekna som ei stifting eller institusjon som tek sikte på å gagna 4

81 81 av 120 ein kommune, fylke eller staten (f. eigedomsskattelova 7, bokstav a), og gjennom dette kvalifisera til fritak for eigedomsskatt. Eit eventuelt fritak for eigedomsskatt i 2015 for Sætervika Ungdomssenter vil etter rådmannen si vurdering kunne gjerast med heimel i eigedomsskattelova 7 bokstav a. Eigedomsskattelova 7 er ein kan-paragraf. Dette betyr at det er opp til kommunestyret å avgjera om fritakssøknaden frå Sætervika Ungdomssenter skal innvilgast eller ikkje. Etter ei samla vurdering av opplysningane i saka, er rådmannen si tilråding av Sætervika Ungdomssenter får innvilga søknaden om fritak for eigedomsskatt i

82 82 av 120 Sætervika Ungdomssenter Ytre Tysse 259 Tysse Tysse Samnanger Kommune Tyssevegen Tysse SØKNAD OM FRITAK FRÅ EIGEDOMSSKATT Sætervika Ungdomssenter søkjer med dette om fritak for eigedomsskatt og syner til eigedomsskattelova 7, 1 leddbokstav a. Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), org.nr , er eigar av eigedomen med gnr. 44 bnr. 24 og 26 som vert drifta av leirstaden Sætervika Ungdomssenter med bedriftsnummer Senteret vert nytta primært til barne- og ungdomsarbeid i ikkje-kommersiell verksemd. NLM er ein ikkje skattepliktig ideell misjonsorganisasjon som driv arbeid i Norge, samt eit utstrakt bistands- og evangeliseringsarbeid på fleire kontinent. Vi søkjer om fritak for eigedomsskatt for eigedommen med heimel i eigedomsskattelova 7, 1. ledd bokstav a som gir ein høve til å frita eigedomsskatt for eigedomar som høyrer til ei stifting eller ein institusjon som tek sikte på å gagne ein kommune, eit fylke eller staten. Med det utstrakte barne- og ungdomsarbeidet som vert drive på staden, og som staden ut frå lovene til Sætervika Ungdomssenter skal fungere som, meiner vi at vi ligg innanfor det som kan gjevast fritak for. Verksemda som Sætervika driv er sidan starten i 1955 primært retta mot born og unge. Staden er bygt opp for å kunna tilby born og unge rimelige leiropphald i helger og feriar. For å kunna realisera dette er det i alle år lagt ned eit stort antall dugnadstimar. Dette skjer med arbeid på kjøkken, leirleiararbeid, bygnings- og vedlikehaldsarbeid. I tillegg mottar Sætervika betydelige pengegåver frå privatpersonar gjennom året. Det vert kvart år gjennomført lotteri og basar til inntekt for drifta. På tross av alt dette går drifta dei fleste år med underskot. Sætervika har omlag 2,5 årsverk med fast tilsette. Vi har undersøkt med andre leirplassar/ ungdomssenter som har tilsvarande drift og ser at dei er fritekne for eigedomsskatt. Vi nemner 3 stk: Raknestunet, Osterøy kommune (opplyst av styrar) Brandøy, Vindafjord kommune (opplyst av administrasjonen i Indremisjonen) Evjetun, Evje og Hornnes kommune (opplyst av økonomileiar i NLM) Det grunnleggande vilkår for å gje fritak etter eigedomsskattelova 7, 1 ledd bokstav a, er at eigendommen er eigd av ein stiftelse eller institusjon. Uttrykket "stiftingar eller institusjonar" har vore antatt å dekke alle typar juridiske personar kor ingen har direkte eigarinteresser. Med stiftelse forstår ein organisasjon som er oppretta etter stiftingslova. Institusjon er derimot ein betegning utan presist juridisk innhald. Den sentrale vurderinga må bli om nokon har direkte eigeninteresser i han, og om den har erverv som formål. Sætervika Ungdomssenter blir drive som ein nonprofitt eigedom som skal vere sjølvberande ut frå drift og gåver.

83 83 av 120 Det er ingen enkeltpersonar eller firma som har eigarinteresser i ungdomssenteret, og senteret har ikkje erverv som formål. Derfor vil Sætervika Ungdomssenter kunne reknast som ein institusjon i eigedomsskattelovas forstand. Finansdepartementet har i brev 12. juni 2003 uttalt at vilkåret må vurderast ut frå ei heilheitsvurdering. Ved denne vurderinga må ein blant anna sjå til om stiftinga/ institusjonen utfører oppgåver som elles måtte verta ivaretekne av det offentlige, om stiftinga/ institusjonen har til formål å gå med overskot, om stiftinga/institusjonen deler ut utbytte til sine medlemmar og finansieringa av stiftinga/ institusjonen» (Utv s. 1190). Sætervika Ungdomssenter har som hovudformål barne- og ungdomsarbeid. Ungdomssenteret ivaretek behov til born og unge i lokalsamfunnet og i omeignskommunane. Å gje eit tilbod til born og unge er ei oppgåve som ofte vert ivareteken av det offentlege. Dette skulle tale for at Sætervika Ungdomssenter gagnar innbyggjarane i kommunar og fylke. Det vert ikkje delt ut utbytte til eller styrehonorar frå drifta av Sætervika. Vi vonar Samnanger kommune vil sjå med velvilje på vår søknad. Med helsing for Sætervika Ungdomssenter Ole Risøy styreleiar Ivar Berland styrar Vedlegg: Rekneskap for 2012, 2013 og 2014

84 84 av 120 Sætervika Ungdomssenter Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader 2, Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad Ordinært resultat Årsresultat Overføringer Overført til udekket tap Overført fra annen egenkapital Sum overføringer Sætervika Ungdomssenter org.nr: Side 1

85 85 av 120 Sætervika Ungdomssenter Balanse EIENDELER Note ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum varige driftsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Lager av varer og annen beholdning Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER Sætervika Ungdomssenter org.nr: Side 2

86 86 av 120 Sætervika Ungdomssenter Balanse EGENKAPITAL OG GJELD Note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Udekket tap Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD Avsetning for forpliktelser Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Sætervika Ungdomssenter org.nr: Side 3

87 87 av 120 Sætervika Ungdomssenter Balanse Tysse, Styret i Sætervika Ungdomssenter Ole Risøy Styrets leder Ivar Berland Nestleder Frode Odland Styremedlem Helge Kvamme Region Vest NLM Yngve Berland Leirstedstyrer Bodil Øpstebø Styremedlem Marta Sortland Leondo Region Vest NLM Sætervika Ungdomssenter org.nr: Side 4

88 88 av 120 Sætervika Ungdomssenter Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader 2, Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad Ordinært resultat Årsresultat Overføringer Overført til udekket tap Sum overføringer Sætervika Ungdomssenter org.nr: Side 1

89 89 av 120 Sætervika Ungdomssenter Balanse EIENDELER Note ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum varige driftsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Lager av varer og annen beholdning Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER Sætervika Ungdomssenter org.nr: Side 2

90 90 av 120 Sætervika Ungdomssenter Balanse EGENKAPITAL OG GJELD Note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Udekket tap Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD Avsetning for forpliktelser Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Tysse, Styret i Sætervika Ungdomssenter Ole Risøy Styrets leder Ivar Berland Leirsted styrer Frode Odland Styremedlem Marta Sortland Leondo Region Vest NLM Geir Johnny Undal Styremedlem Vigdis Klepsvik Styremedlem Sætervika Ungdomssenter org.nr: Side 3

91 SAMNANGER KOMMUNE 91 av 120 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arnved Soldal Lund Arkivkode: FE-232 Arkivsaksnr: 15/267 Løpenr: 15/6498 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskapet /15 ASL SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSKATT FOR BYGNINGAR MED HISTORISK VERDI GBNR 47/5 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Våningshuset på gr 47 br 5 får ikkje fritak frå eigedomskatten med medhald i eigedomskattlova 7 bokstav b. Dokument som er vedlagt: Verdivurdering av gr 47 br 5 Dokument som ikkje er vedlagt: Søknaden Kva saka gjeld: I kommunestyresak 068/14 om utskriving av eigedomsskatt vart det vedteke at Samnanger kommune kan gje, i medhald av eigedomsskattelova 7 bokstav b, fritak for bygningar som har historisk verdi med 100 %. Fritak kan vurderast på grunnlag av søknad. Det er eit krav at bygget har bevart sin opphavlege arkitektoniske stil, og at det ikkje vert nytta til forretningsverksemd. I same vedtak vart desse bygga friteke eigedomsskatt med medhald av 7b: Rolvsvåg skulehus Botnahytta Notaholmen med naust Jonastova 1

92 Nordvikaseter Fabrikkpipa til SAFA AS Kvernhuset på Reistad Kvernhuset på Hildersmark Kvernhuset på Fiske Treskoverkstaden i Nordbygda Stolpane skulehus 92 av 120 Dei bygga som fekk fritak i sak KS-068/14 er alle nemnt i Kommunedelplan for kulturminne som vart vedteke 15. mai 2013 av kommunestyret. Den lista som er i kulturminneplanen er vurdert ut i frå kjente kulturminne i Samnanger. Den må ikkje forståast som statisk eller utfyllande. Det kan vera kulturminne i Samnanger som ikkje var registrert når planen vart utarbeida, eller som ikkje er registrert i det heile. Det kan òg vera kulturminne som er registrert som burde vore tatt inn i kulturminneplanen. Dei kulturminna som er nemnt med tekst i kulturminneplanen har høg verneverdi for Samnanger kommune. Det vart i formannskapsmøte den lagt fram ei sak med sju søknader (FORM-017/15). Formannskapet vedtok i første ledd: «Samnanger kommune gjev fritak frå eigedomskatt med medhald av eigedomskattlova 7 bokstav b til bygg i Samnanger med høg verneverdi.». Det var ein søknad om fritak etter 7b i eigedomskattlova som ikkje kom med i saka som var opp i møte den I denne saka er det berre den historiske verdien som vert vurdert. Det vert ikkje take omsyn til dei eventuelle økonomiske konsekvensane som eit vedtak kan føre med seg. For å kunne samanlikne dei bygga det er søkt om med dei som allereie har fått fritak er det gjort verneverdivurderingar av dei. For å vurdera verneverdien vektleggjar me: Representativitet Samanheng og miljø Autentisitet Fysisk tilstand Arkitektonisk og kunstnarisk kvalitet Identitet og symbol Økonomi og bruk Økologi Eit kulturminne eller kulturmiljø kan relaterast til fleire kriterium. Kva for kriterium det skal leggjast mest vekt på, er avhengig av dei aktuelle kulturminna eller kulturmiljøa me står ovanfor. Dei ulike kriteria kan overlappa og underbyggje kvarandre. Det kan òg leggjast større vekt på enkelte kriterium enn andre. Det er dei same kriteria som skal brukast enten det gjeld vern/ freding eller dispensasjon. Enkelte kriterium er ikkje alltid aktuelle. Kvar for seg og saman representerer dei kunnskapsverdiar, opplevingsverdiar og bruksverdiar. I verdivurderinga vert verdien av kulturminne gradert med låg, middels eller høg verdi. Verdivurderinga er ein lokal vurdering, og gjev verdien av kulturminne for Samnanger kommune. Søknader om fritak for eigedomsskatt må avgjerast av kommunestyret. Vedtak om fritak vil gjelda i 1 år (kalenderår/skatteår). 2

93 93 av 120 Vurderingar og konsekvensar: I kommunestyret sitt vedtak i sak 068/14 er det stilt krav at bygget skal ha bevart sin opphavlege arkitektoniske stil, og at det ikkje vert nytta til forretningsverksemd. I same vedtak vart 11 bygg fritatt eigedomsskatt med medhald i 7b i eigedomskattlova. I formannskapet den i sak 017/15 vart det vedteke at Samnanger kommune gjev fritak for eigedomskatt til bygningar med høg verneverdi. Samnanger kommune er med i KS sitt eigedomsskatteforum (KSE). Dei har gitt ut ein rettleiar om fritak for eigedomsskatt etter eigedomsskattelova 7. Når det gjeld fritak etter eigedomsskattelova 7 bokstav b, vert det i rettleiaren mellom anna vist til boka Eiendomsskatt av Einar Harboe: «Hvilke eiendommer som har historisk verdi, må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering der kommunestyret i utgangspunktet ikke er bundet av andre instansers vurdering. Faginstansers vurdering vil likevel kunne ha stor betydning som grunnlag for vurderingen, som for eksempel når en bygning er fredet etter lov om kulturminner» Gr 47 br 5 Akslo Våningshus Våningshuset er datert til å vera bygd i Det er registrert at det er bygd med grindverk og kledd med panel. Huset verkar å vera i god fysisk stand og å ha god autentisitet. Våningshuset er bygd med metodar som er godt kjend. Våningshuset på gr 47 br 4 vert vurdert til å ha middels verneverdi og bør ikkje verta friteke eigedomskatt. 3

94 94 av 120 SAMNANGER KOMMUNE Eining for kultur VERDIVURDERING AV GR 47 BR 5 VÅNINGSHUS - AKSLA Saknr/Journalnr Arkivkode Dato: 14/447/15/6497/KUL/ASL FA-C For å vurdera verneverdien vektleggjar me: Representativitet Samanheng og miljø Autentisitet Fysisk tilstand Arkitektonisk og kunstnarisk kvalitet Identitet og symbol Økonomi og bruk Økologi Eit kulturminne eller kulturmiljø kan relaterast til fleire kriterium. Kva for kriterium det skal leggjast mest vekt på, er avhengig av dei aktuelle kulturminna eller kulturmiljøa me står ovanfor. Dei ulike kriteria kan overlappa og underbyggje kvarandre. Det kan òg leggjast større vekt på enkelte kriterium enn andre. Det er dei same kriteria som skal brukast enten det gjeld vern/ freding eller dispensasjon. Enkelte kriterium er ikkje alltid aktuelle. Kvar for seg og saman representerer dei kunnskapsverdiar, opplevingsverdiar og bruksverdiar. Det er viktig for oss at det er variasjon i det me tek vare på, og at enkeltobjekt eller miljø er tidstypiske. I verdivurderinga vert verdien av kulturminne gradert med låg, middels eller høg verdi. Verdivurderinga er ein lokal vurdering, og gjev verdien av kulturminne for Samnanger kommune. For utdjupande informasjon om kva som ligg i dei ulike kriteria, sjå Kommunedelplan for kulturminne På eigedomen Aksla på Sævild har det vore ein husmannsplass som går tilbake til 1801 då Lars Hansson Sævell og Johanna Hansdtr. Holmefjord busette seg der. Våningshuset er SEFRAK-registrert og tidfesta til 1880 og ein trur at Johannes Sjurdsson Sævell som var byggherre. Han var husmann på plassen i 1890, 1900, 1910 og I SEFRAK-registreringa er det registrert at våningshuset er bygd opp med grind- eller stavkonstruksjon og er kledd med horisontal trepanel. Huset har vanleg saltak som har hoggen skifer. Huset står på ein tørrmur av naturstein. 1

95 95 av 120 I eit hus som er ført opp med grindverk vert huset bore av eit skjelett av tømmerstokkar. Konstruksjonsmåten er materialsparande. Grindbygg er kjend for å ha spinkle og trekkfulle veggar. Det er derfor ein måte som er best eigna til løer. Stavkonstruksjon er ein vidareutvikling av grindverket. Konstruksjonsmåtane liknar på kvarandre. Våningshuset er ikkje registrert i arbeidet med kulturminneplan i Samnanger. Bygningskonstruksjonen er ein kjend metode som har vorte brukte på Vestlandet i fleire tusen år. I nyare tid er konstruksjonen mest nytta i landbruksbygningar som ikkje treng oppvarming. Huset gjev inntrykk av å vera godt vedlikehalde. Me har ikkje bilete frå SEFRAKregistreringa, men huset ser ikkje ut til å endra sidan då. Våningshuset verkar å vera autentisk, men det har ikkje noko symbolverdi for Samnanger kommune. Våningshuset på gr 47 br 5 vert vurdert til å middels verdi. Det er gjort søk i tilgjengelege skriftlege materiale. Vurderinga er gjort av Arnved Soldal Lund, kultursjef i Samnanger kommune. Kjelder: Søknad om fritak frå eigedomsskatt i Samnanger, dagsett SEFRAK-registrering bygget vart registrert Nils Lauvskard (173) Samnanger I. Boktrykk L.L. Bergen Bilete frå synfaring

96 96 av 120 Sak 027/15 Sak vedrørande varsling frå tilsett Unnateke offentlegheit (Off.lova 13), sendt ut på farga papir

97 SAMNANGER KOMMUNE 97 av 120 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Erik Boge Arkivkode: FE-443 Arkivsaksnr: 13/220 Løpenr: 15/6415 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskapet /15 JEB FØRSPURNAD OM AUKA REFUSJON AV ADVOKATUTGIFTER Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet sitt vedtak i sak 33/14 vert oppheva. Magda Haugen får dekka utgifter til advokathjelp knytt til intervju med advokat Harald Hove samt og førebuing og etterarbeid i samband med intervjuet. Utgiftene kr ,- vert ført på konto nr Dokument som ikkje er vedlagt: E-post frå Magda Haugen Kva saka gjeld: Formannskapet vedtok (sak 033/14) å dekka inntil kroner i utgifter til advokat for Magda Haugen (MH) i samband med at ho nytta advokat som tiltruperson då ho møtte til samtale med Harald Hove i Bergen våren Ho vart innkalla til samtalen med Hove i samband med arbeidet hans med gjennomgang av interpellasjon om brot på teieplikta. Advokatfirmaet Harris v/leif Jæger sette på vegner av MH fram krav til Samnanger kommune om oppreisingserstatning for belastningar MH var utsett for i perioden april 2013 mai 2014 og dekking av utgifter ho hadde til advokat m.m. i perioden februar mai Kravet var på til saman om lag kroner. Av dette gjaldt om lag kroner advokatutgifter. Kravet vart behandla i formannskapet (sak 033/14). Kravet vart avvist, med unnatak av at kommunen tok på seg å dekka inntil kroner til advokatutgifter (sjå førre avsnitt). 1

98 98 av 120 Førebels er ikkje noko av summen på inntil kroner utbetalt til MH, i påvente av innsending av dokumentasjon på dei aktuelle advokatutgiftene. Kommunen mottok slik dokumentasjon i e-post frå MH sendt Det går der fram at advokatutgiftene var på til saman kroner. MH skriv i e-posten ho sende til kommunen at ho finn formannskapet sitt vedtak frå mai 2014 om berre å refundera kroner av utgiftene hennar til advokat i høve forhøyret som advokat Hove gjennomførte som svært urimeleg. Ho minner i samband med dette at det ikkje var ho som valde at møtet varte over 3 timar. Vidare skriv ho at det vart heilt nødvendig for ho at advokaten hadde førebuingar til samtalen og følgde opp rapporten i ettertid. Samla timeforbruk vart 6 timar og 10 minuttar. Ho ber om at formannskapet må ta saka opp til ny behandling og refundera alle utgiftene hennar. Vurderingar og konsekvensar: I saksutgreiinga til formannskapssak 033/14 foreslo rådmannen at MH skulle få dekka inntil kroner for utgifter til advokat i samband med samtale med Harald Hove. Grunngjevinga for dette var at det vart opna opp for slik praksis då tilsette i kommunen var til intervju med advokatfirmaet Kyrre hausten 2013, i samband med granskinga deira av barnevernstenesta. Tilsette kunne då få dekka utgifter på opptil kroner. Det var òg eit moment at det gjekk fram i invitasjonen til samtalen med Harald Hove at MH hadde høve til å ta med seg ein støtteperson. Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak i sak 033/14. Det var på dette tidspunktet ikkje klart kor store advokatutgifter MH hadde hatt direkte relatert til samtalen med Harald Hove. I samband med striden om barnevernstenesta i 2013 fekk kommunen avklart frå juridisk hald at tilsette som hovudregel ikkje har krav på at arbeidsgjevar dekkar advokatutgifter i samband med personalsaker m.m. Dette er òg utgangspunktet når det gjeld MH sine advokatutgifter i samband med samtalen med Harald Hove. Kommunen kan likevel velja å dekka slike kostnader, delvis eller heilt. I samband med advokatfirmaet Kyrre si gransking av barnevernstenesta vart det truleg gjort ei vurdering av at tilsette som møtte til intervju ut frå rimelegheitsomsyn kunne få dekka opp til kroner i utgifter. Omsynet til likebehandling av tilsette kunne derfor òg vera eit argument for vedtaket i sak 033/14 om at MH fekk dekka opptil kroner. Rådmannskontoret er ikkje kjent med at nokon av dei som møtte til intervju med advokatfirmaet Kyrre hadde utgifter på over kroner i samband med intervjuet. Formannskapet må vurdera om kommunen skal ta omsyn til dei argumenta MH listar opp som grunngjeving for at ho bør få dekka alle advokatutgiftene ho hadde i samband med samtalen med Harald Hove. Det vil nok vera mogleg å forsvara både (alternativ 1) å oppretthalda det tidlegare vedtaket om at ho får dekka inntil kroner, eller (alternativ 2) å endra vedtaket slik at MH får dekka heile utgifta på kroner. Moment som talar for å oppretthalda det tidlegare vedtaket kan vera: 1. Likebehandling i forhold til tilsette som møtte til intervju med advokatfirmaet Kyrre når det gjeld kor stor sum utgifter som kan dekkast. 2. Det kan vera uheldig dersom kommunen etablerer ein praksis der tilsette får dekka utgifter til advokat i større grad enn kva kommunen som arbeidsgjevar har plikt til. Moment som talar imot å oppretthalda det tidlegare vedtaket kan vera: 1. Då formannskapet i sak 033/14 gjorde vedtak om å dekka inntil kroner, var det ikkje kjent nøyaktig kor store advokatutgifter MH hadde hatt relatert til samtalen med Harald Hove. 2

99 99 av Det kan kanskje vera å vanskeleg å grunngje kvifor MH skal få dekka berre delar av advokatutgiftene sine i samband med samtalen med Harald Hove, ref. det ho skriv om at det ikkje var ho som valde at møtet varte over 3 timar. 3. Eit av dei mest sentrale elementa i bestillinga til Hove var spørsmålet om politisk sekretær hadde gjort noko urett ved å gje ut informasjon frå kommunestyret si handsaming av sak 005/13. Det er klart at intervjuet med MH av den grunn vart svært omfattande og forståeleg nok var det viktig for ho å ha med seg ein støtte-/tiltruperson som kjende saka og lovverket godt. I samband med dette kan det nemnast at MH ikkje var medlem i fagforeining då striden om barnevernstenesta starta. Som følgje av dette hadde ho ikkje moglegheit til å ha med seg støtteperson/juridisk bistand frå fagforeining i samtalen med Hove. Rådmannen vil etter ei samla vurdering tilrå at MH får dekka heile advokatutgifta på kroner. Situasjonen kan seiast å vera så spesiell tilhøve mellom kommunestyret og ein tilsett og fortolking av lovverket at eit positivt vedtak ikkje bør skapa presedens. 3

100 SAMNANGER KOMMUNE 100 av 120 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Tone Ramsli Arkivkode: FE-223 Arkivsaksnr: 15/630 Løpenr: 15/6327 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskapet /15 TR SØKNAD OM TILSKOT FRÅ NÆRINGSFONDET TIL DELFINANSIERING AV BROSJYRE Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Samnanger kommune imøtekjem søknaden frå Samnanger næringsforum om tilskot på kr til delfinansiering av brosjyre om næringsverksemder i kommunen. Midlane vert utgiftsført på konto nr tilskot til private. Midlane vert dekka ved at tilsvarande sum vert flytta frå å konto nr marknadsføring. For ettertida ber me om at søknader om tilskot vert fremja i god tid før prosjekt vert sett i gang. Dokument som er vedlagt: Søknad om tilskot til felles marknadsføring brosjyre Oversikt over fordeling av utgifter Faktura Kva saka gjeld: Samnanger næringsforum har søkt om tilskot på kr til delfinansiering av brosjyren Næringar i Samnanger servicetilbod frå handelsstanden. Søknaden er datert , men er registert inn i august Leiar av Samnanger Næringsforum var i kontakt med kommunen i i samband med prosjektet i vår, og skrivet frå mars skal då vera sendt rådmannen utan at det er journalført. Det var og kontakt på telefon der rådmannen ga tilbakemelding om at dei kunne søkja om tilskot. I skrivet av mars vart det lagt opp til å søkja kommunen om tilskot på kr og at deltakarane skulle betala kr 750,- kvar. Det meldte seg fleire annonsørar enn stipulert. Samnanger næringsforum 1

101 101 av 120 har tatt utgangspunkt i at dei fekk tilskot på kr frå næringsfondet, og dei har så fordelt resterande på annonsørane. Kostnad for dei vart då i underkant av kr 500,-. Vurderingar og konsekvensar: Det er gledeleg svært god oppslutning frå dei næringsdrivande i kommunen om denne brosjyren. Den gir mykje informasjon om kva som finst av ulike type tenester, og formatet er og slik at den truleg vert brukt. Det er å beklaga at denne saka ikkje har vore oppe til handsaming tidlegare, men me ser ikkje at me har motteke søknad i mars. Det har vore ein del kontakt på telefon og e-post, men denne har stort sett gått på om kommunen ønskte å vera del av brosjyren og med kva innhald. Med ei handsaming i forkant av at brosjyren vart laga, ville kommunen stått friare til å ta stilling til om det skulle ytast støtte og evt. storleiken på denne. Dersom Samnanger næringsforum hadde halde fast med den forhandsvarsla prisen på annonsen, ville det omtrent vera tilstrekkeleg til å dekka kostnaden. I staden er det lagt til grunn at kommunen innvilga søknaden fullt ut. Slik me no ser det bør kommunen imøtekoma søknaden om tilskot på kr Samnanger næringsforum er eit lag der alt går på dugnad, og laget har ikkje midlar til å dekka denne kostnaden. Det bør heller ikkje vera eit alternativ å senda ut tilleggskrav til annonsørane. Ekstra problematisk er det at det ikkje er att midlar på næringsfondet. Ei løyving finansiert av næringsfondet vil då vera ei forskottering av midlar som kjem i Alternativ til dette er å sjå om det er midlar i driftsbudsjettet som kan omdisponerast. Me har ein post for marknadsføring der me vil løyva midlar i år. Det omsøkte tiltaket er marknadsføring av verksemdene i kommunen, og me meiner derfor at det ikkje er urimeleg å omdisponera delar av desse slik at kommunen kan imøtekoma søknaden om tilskot. 2

102 102 av 120

103 103 av 120

104 104 av 120

105 105 av 120

106 106 av 120

107 SAMNANGER KOMMUNE 107 av 120 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Tone Ramsli Arkivkode: FA-U01 Arkivsaksnr: 14/397 Løpenr: 15/6512 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskapet /15 TR Interkommunal Næringsarealplan for Fusa, Os og Samnanger - endeleg godkjenning Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Samnanger kommune godkjenner næringsarealplan for Fusa, Os og Samnanger og vil legga prinsippa om lokalisering av næringsareal nedfelt i denne planen til grunn for arbeidet med kommuneplan for Samnanger. Dokument som er vedlagt: høyringsuttale BRB Merknad frå Statens vegvesen Merknader fylkesmannen Mernader Samnanger næringsforum Merknad frå Bergen og Omland Havnevesen I skrivande stund er ikkje endeleg planframlegg ferdig skreve. Denne vert lagt ut på folkevaldportalen så snart den ligg føre. Fylkeskommunen sine merknader er heller ikkje kome skriftleg. Den vert og lagt ut når han ligg føre. Alt er lova før møtet i formannskapet. Kva saka gjeld: 1

108 108 av 120 Det er vedteke å laga ein felles næringsarealplan for Fusa, Os og Samnanger. Jmf. tidlegare vedtak i kommunen. Os kommune v. planleggjar har vore koordinator for arbeidet. Det har vore etablert ein prosjektorganisasjon med deltakarar frå alle kommunane. I tillegg har representantar for Hordaland fylkeskommune og Business Region Bergen vore med i prosjektgruppa og vore aktive deltakarar i prosessen. Planarbeidet er støtta med midlar frå fylkesmannen i Hordaland og frå regionalt fond (Hordaland fylkeskommune/bjørnefjorden næringsutvikling). Føremålet med planarbeidet er å utvikla og styrka grunnlaget for eit variert næringsliv i Bjørnefjordregionen. Kommunane ønskjer å vera i førekant av utviklinga slik at regionen til ei kvar tid har eit variert tomtetilbod til ulike typar næringsaktørar. Gjennom eit interkommunalt samarbeid ønskjer ein å kunne leggja til rette for ei betre utnytting av arealet samla enn ein ville fått kvar for seg. I fellesskap ønskjer kommunane å få utarbeidd oversikt over den beste lokaliseringa for ulike typar næring i Bjørnefjordregionen. Regionen ønskjer vekst i næringslivet og meir næringsareal tilgjengeleg i kommunane. Bjørnefjordskommunane har ein ambisjon i planen om å forsyna Bergensregionen med 20% av etterspurnaden etter næringsareal i perioden fram mot Ved å leggja til rette for fleire arbeidsplassar i kommunane ønskjer ein å redusere utpendling og reisetid. I tillegg er det eit ønskje å få fram viktige prinsipp for lokalisering som vert felles for alle dei tre kommunane. Planen omfattar ikkje næringane landbruk, areal for oppdrett og akvakultur i sjø og detaljhandel/ forretning. Prosjektgruppa var samla i møte den der merknadene vart gjennomgått og det vart gitt tilråding til styringsgruppa. Leiaren ordførar i Fusa Hans Vindenes er i dialog med styringsgruppa. Tilråding frå dei vert lagt fram i møte i formannskapet. Asplan Viak har vore engasjert til arbeidet med å laga planen. Utkast til plan har vore ute til offentleg ettersyn. Fylgjande har kome med merknader: Samnanger næringsforum har m.a. syn på organisering av marknadsføring og sal av areal. Merknadene er for ein stor del knytt opp mot vedlegg til planen. Prosjektgruppa har bestemt å ta bort vedlegget då det ikkje høyrer naturleg heime i denne fasen. Samnanger formannskap som ikkje har noko å merka til planframlegget. Business Region Bergen peiker på ein del faktorar som er viktige for planen, men har elles ikkje vesentlege merknader til den. Dei peiker imidlertid på ein viss frykt for at krava som er sett til areal avgrensingar kan gjera det vanskeleg å skaffa til veges tilstrekkeleg areal til å møte ambisjonen om å dekka etter 20% av etterspurnaden. Dei påpeiker og ein del unøyaktigheiter, m.a. omtalen av Bjørnefjorden næringsutvikling. Prosjektgruppa har retta opp omtalen av BNU. Statens Vegvesen har ikkje konkrete merknader til planen, men viser til sine generelle merknader. Fylkesmannen i Hordaland har to konkrete merknader. Den eine går på å få inn på oversikten over samarbeid eit interkommunalt samarbeid der Os deltek. Prosjektgruppa meiner at dette samarbeidet er eit tidsavgrensa prosjekt som i tillegg er oppfølging av ein plan for fylkeskommunen. Det er soleis ikkje relevant å ta det med. Den andre merknaden er knytt til Os som regionsenter og der dette burde vera meir 2

109 109 av 120 presisert i retningslinene. Prosjektgruppa har foreslått at ei mindre presisering av dette i retningslinene. Bergen og omland Havnevesen har ikkje særlege merknader. Hordaland fylkeskommune har gitt inn merknader etter at fristen var ute. Vert ettersendt. Planen er felles for kommunane, men skal vedtakast av dei einskilde kommunestyra, jf. PBL 9-3.Planen er ein tematisk kommunedelplan etter PBL 11(Kommuneplan) og skal vere rettleiande for dei tre kommunane i spørsmål omkring næringsareal. Planen er ikkje juridisk bindande. Vurderingar og konsekvensar: Planen er delvis eit nybrotsarbeid då det er få planar som er laga utifrå dette lovverket. Det er starta opp eit tilsvarande arbeid for kommunane vest og nord i Hordaland. Hordaland fylkeskommune sine planar innan området har vore viktige for utforming av planen. Gjennom aktiv deltaking frå ein planleggjar i fylkeskommunen i vårt planarbeid har ein fått den nødvendige samanhengen med fylkeskommunen sitt arbeid. Som påpeika i planen er den ikkje juridisk bindande, men prinsippa i denne planen vil vera viktige ved utarbeiding av arealplanane til den einskilde kommune. Det er derfor grunn til å merka seg prinsippa for lokalisering av arbeidsintensive og arealintensive næringar såkalla ABC-prinsippa som tek utgangspunkt i kommunikasjon gåande, syklande, bruk av offentleg transport etc. Det tilseier for denne planen sin del at større arbeidsintensive arbeidsplassar primært skal lokaliserast i regionsenteret Os, mindre verksemder kan lokaliserast i sentra i kommunane. Det er og eit viktig prinsipp at næringsareal primært skal lokaliserast nær hovudvegane. Rådmannen har vore med i planarbeidet i heile prosessen m.a. ved å ha vore medlem i prosjektgruppa. Det har vore eit interessant arbeid, men det har vore krevjande å arbeida med ein næringsarealplan og ikkje skulle vera konkret på areal. Rådmannen har ikkje merknader til den framlagde planen. Neste steg for kommunane er å bruka denne planen og prinsippa i den for å finna fram til konkrete areal og innarbeida dei i arealplanen. For Samnanger sin del er tidspunktet for planarbeidet greitt med tanke på at eit høyringsutkast av kommuneplanen sin arealdel vert fremja til politisk handsaming med det første. Ut over det må dei tre kommunane vurdera om det skal til eit felles salsorgan evt. korleis ein skal formidla kontakt frå næringsdrivande inn på dei mest aktuelle områda. 3

110 110 av 120

111 111 av 120

112 112 av 120

113 113 av 120

114 114 av 120

115 115 av 120 Sakshandsamar, innvalstelefon Gudrun E Stefansdottir, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2014/ Dykkar referanse 13/623 Os kommune Postboks Os Offentleg ettersyn - Os - Fusa - Samnanger - interkommunal næringsarealplan Styringsgruppa for Interkommunal næringsarealplan har i møte 16. juni 2015 gjort vedtak om å leggja Interkommunal næringsplan for Fusa, Os og Samnanger til offentleg ettersyn. Det er ikkje etablert noko felles organ mellom dei tre kommunane som har til hovudoppgåve å utvikle næringsareal. Kommunane har i dag ulike former for samarbeid innafor ulike oppgåver. Alle dei tre kommunane er, saman med fleire andre kommunar, med i ulike regionale samarbeidsorgan. Planen tar ikkje for seg tema landbruk, areal for oppdrett og akvakultur i sjø eller detaljhandel. Planen er utarbeidd etter plan- og bygningslova (pbl.) 9 (Interkommunalt plansamarbeid) der det står mellom anna at to eller fleire kommunar bør samarbeide om planlegging etter denne lova når det er hensiktsmessig å samordne planlegging over kommunegrenser. Planskildringa viser at ein skal bygge vidare på eksisterande strukturar. Diagram og tall over dekningsgrad av arbeidsplassar i framtida, samt behov for vekst, er ei framskriving av situasjonen i dag. Tema for planen er lokalisering av næring etter A, B, C prinsippet. Det er fokusert på næringsareal, og prinsipp for lokalisering av areal. Ein hovudkonklusjon i næringskartlegginga (Hordaland Fylkeskommune 2014) er at C-områda har svært lite kapasitet i høve arealkrevjande næring. Om ein derimot etablerer arealkrevjande næring i D-områda, er kapasiteten år fram i tid. Vedtatt og snart igangsett utbygging av E39 frå Bergen (Svegatjørn/Rådal) til Os gir nye moglegheiter. Den såkalla Hordaland-diagonalen som gjeld moglege framtidige vegframføringar frå Bergen/Os og austover er omtala i planskildringa, men legg ikkje nærare føringar for planarbeidet. Fylkesmannen si tilbakemelding Fylkesmannen ser det som positivt at fleire kommunar samarbeida om ulike tema på tvers av kommunegrensene. Under «overordna føringar og rammar som har vore særs viktig for planarbeidet» (side 6) er det lista opp ulike planar og utgreiingar. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett: