Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orientering: Regnskap 1. halvår ved rådmann Robert Pettersen Kai Henning Henriksen Ordfører Anniken Nordland Sekretær -1-

2 Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr PS 54/15 PS 55/15 Referatsaker Regionale flyruter - ny anbudsperiode /2212 Møtereferat representantskapsmøtet IKAN 2015 Politiske saker Høringsuttalelse Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner i verk og bruk 2014/ /2712 PS 56/15 Orientering om situasjonen til bostedsløse i Rana. 2015/2278 PS 57/15 Anmodning om bosetting av syriske overføringsflyktninger 2015/3110 PS 58/15 Søknad medlemskap i WHO`s nettverk Sunne kommuner 2014/3569 PS 59/15 Interkommunalt barnevernsamarbeid 2015/3138 PS 60/15 Revidering av folkevalgtes arbeidsvilkår 2015/3129 PS 61/15 Mudring av forurensede sediment i Indre Ranfjorden - orientering. 2015/2416 PS 62/15 Status - Avvikling av RKK -Rana 2015/2837 PS 63/15 PS 64/15 Høring: Kunngjøring oppstart Regional Transportplan Nordland med planprogram. Innspill til Nasjonal transportplan Uttalelse vedr. søknad om etablering av Dalsgrenda Montessoriskole 2014/ /2301 PS 65/15 Uttalelse vedr. søknad Grønfjelldal Montessoriskole 2014/2926 PS 66/15 PS 67/15 Høringsuttalelse til Nordland fylkeskommunes forslag til planprogram for regional plan for by- og regionsenterpolitikk Klagesak:Søknad om avtale om forskuttering av asfaltering på Sagbakken Sentralidrettsanlegg. 2014/ /3057 PS 68/15 Forslag til uttalelse: Umsardstunnelen 2015/3234 Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

3 PS54/15Referatsaker -3-

4 Nordland Fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2015/ N41 SERVICE/GBR Høring: Regionale flyruter i Nord-Norge ny anbudsperiode Sammendrag Rana kommune viser til at Nord-Helgeland har et flytilbud med store begrensninger; lav kapasitet, dyre billetter, dårlig regularitet og lengre reisetid enn nødvendig. I forhold til folketallet er flytrafikken svært lav i vår region sammenlignet med andre regioner, og markedspotensialet som kan utløses av et bedre flytilbud er tilsvarende stort. Næringslivet i regionen etterspør et flytilbud med høy regularitet, langt større kapasitet og kortere reisetid. Det vil gi økt vekst i verdiskaping og sysselsetting. Selv med de begrensninger som kort rullebane gir, er det fullt mulig å øke tilbudet slik at det bedre er tilpasset behovene i regionen. Rana kommune har følgende ønsker om forbedring av flytilbudet i neste anbudsperiode: 1. Direkteruter på de tre rundturene Mo i Rana - Trondheim på hverdager som i dag har mellomlandinger. Effekten blir flere tilgjengelige seter og kortere reisetid. Det gir også muligheter for bedre korrespondanse videre til Oslo. Samtidig unngås mange fordyrende mellomlandinger. 2. Å øke antallet rundturer på hverdager til Trondheim og Bodø fra 4 til 5. Effekten blir flere tilgjengelige seter og et rutetilbud bedre tilpasset behov og potensial i markedet. En ekstra effekt er mer effektiv postframføring, spesielt for tidskritiske forsendelser til og fra næringsliv og for utkantene i regionen. Det vises til innspill fra Posten Norge. 3. Mellomforbindelsen Brønnøysund Mo i Rana gjenopprettes. Den viktigste effekten er at Sør- Helgeland får tilgang til et komplett lokalsykehustilbud. Alternativet til fly er 26 mil med bil hver vei. Det vises til innspill fra Helse Nord. I tillegg vil bedrifter og bedriftsnettverk som opererer regionalt samt arbeidspendlere, ha stor nytte av flyforbindelse mellom sørligste og nordligste del av Helgeland. 4. Rana kommune forutsetter at dagens krav til flystørrelse opprettholdes. Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 Telefax: E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana -4-

5 Side 2 av 4 Begrunnelse for innspillet fra Rana kommune: Vurdering av dagens flytilbud Eksisterende tilbud for Mo i Rana lufthavn består på hverdager av fire daglige rundturer til Bodø og 4 daglige rundturer til Trondheim. Tre av fire daglige rundturer Mo i Rana Trondheim skjer med mellomlanding. I helgene er det 1 3 rundturer til Trondheim og Bodø. Flytilbudet i Mo i Ranas influensområde (Nord-Helgeland) med innbyggere, inngår i flyruteanbudet for strekningen Bodø Trondheim (4 flyplasser på Helgeland og 2 i Namdalen). Ved flyplassene på Helgeland var det i 2014 flest passasjerer over Mo i Rana ( ), etterfulgt av Brønnøysund ( ), Sandnessjøen (74 000) og Mosjøen (61 000). Næringslivet i vår region hemmes i verdiskaping og vekst pga. for liten kapasitet i flytilbudet og ugunstige ruteføringer. For Mo i Ranas del innebærer det mellomlandinger i Rørvik og Mosjøen for reisende som har Trondheim som destinasjon, og der mange også skal nå rutefly til Oslo og andre destinasjoner. Det gir to negative effekter for passasjerene; lengre reisetid og færre tilgjengelige seter når flysetene deles mellom to flyplasser. Både Rana og kommune på kysten er blitt innpendlingskommuner, og dagens flytilbud begrenser mulighetene for å rekruttere og beholde kompetanse. Tilbakemeldingene fra privat og offentlig næringsliv er at flykapasiteten er så lav at det til tider er vanskelig å få plass på ønskede avganger. Det hemmer nødvendig møteaktivitet og kontakter med kunder og leverandører. Flere av rutetidene er blant annet ikke tilpasset for å oppnå effektive møtedager i Oslo og Bodø. Det er videre krevende å arrangere konferanser og ta mot større grupper og mulighetene for utviklingen av et stort reiselivspotensial begrenses. Billettprisene hemmer også folk flest sin reiseaktivitet ved å være blant de høgeste i landet. I forrige anbudsrunde ble en mellomforbindelse mellom Brønnøysund og Mo i Rana tatt ut av anbudet. Dette er spesielt uheldig for pasientreiser til og fra Helgelandssykehuset i Mo i Rana, men begrenser også muligheter for samarbeid om nærings- og samfunnsutvikling på Helgeland. Stort potensial for trafikkvekst Nord-Helgeland er som er sterkt underrepresentert på flyreiser i forhold til andre regioner med sammenlignbar befolkningsmengde som kan dokumenteres godt med to diagrammer: Passasjervolum og trafikkvekst fra 2002 til 2014 ved utvalgte lufthavner: -5-

6 Side 3 av 4 Antall flyreiser per innbygger i 2014 for utvalgte influensområder. Diagrammene viser at Mo i Rana influensområde har en svært lav flytrafikk i forhold til folketallet. Forklaringen er at regionen har et svakt flytilbud sett i forhold til befolkningens størrelse og næringslivets omfang. Det er et stort markedspotensial som kan utløses gjennom å styrke tilbudet. Næringslivet er ikke mindre på Helgeland enn ellers i Norge tvert imot. Regionen har et næringsliv som er sterkt internasjonalt og nasjonalt orientert med blant annet lakseklynger og prosessindustriklynger som er blant de største i landet, vekstkraftige teknologibedrifter og store statlige virksomheter med nasjonale oppdrag. Bedre flytilbud og tilgjengelighet til resten av landet og verden vil både styrke vekstevnen i regionalt næringsliv og generere etterspørsel etter flyreiser som vil fylle opp økt setekapasitet. For næringslivet i utkanten av regionen, som i tillegg har lengre reisetid med bil og/eller båt, er det ikke mindre viktig at flytilbudet blir bedre. Konkretisering av forslag til ruteopplegg Potensialet for trafikkvekst begrenses av dagens kortbaneflyplasser. Likevel mener Rana kommune det et markedspotensial som kan utnyttes bedre med dagens infrastruktur. En måte å øke flytilbudet innenfor de begrensninger en kort rullebane setter, er at alle rundturer til Trondheim på hverdager blir direkteruter. I dag har tre av fire avganger mellomlandinger, to i Mosjøen og en i Rørvik. Rana kommune vil vise til TØI rapport 1116/2010 «Evaluering av anbudsordningen for regionale flyruter». TØI skisserte i 2010 et mulig nytt ruteopplegg for Helgeland som innebar at både Mo i Rana og Brønnøysund ble betjent med kun direkteruter med følgende begrunnelse: «På årsbasis utgjør det 1800 færre ikke inntektsgivende, men reisetidsforlengende og kostnadsdrivende mellomlandinger.» TØI beregnet i 2010 en effekt av å gå over til direkteruter på ca. 13 mill. kroner i reduserte variable kostnader per år. Ved samtidig å øke fra 4 til 5 rundturer til Bodø og Trondheim på hverdager vil det samlede flytilbudet bli langt bedre tilpasset næringslivet og befolkningens behov, og antallet flyseter vil bli bedre tilpasset markedsgrunnlaget. Vi vil samtidig vise til at næringslivet og regionen har behov for mer effektiv postframføring, noe som kan oppnås med flere avganger. Det vises her også til Posten Norges innspill. -6-

7 Side 4 av 4 På bakgrunn av gjeldende lave trafikktall på flyplassen mener vi det bør være potensial for å øke flytrafikken over Røssvoll fra til passasjerer i året med de tilbudsforbedringene vi anbefaler. Samtidig vil betydelig trafikkvekst gi økte inntekter, og færre mellomlandinger vil gi reduserte kostnader. I sum mener vi omleggingene vil styrke vekstmuligheter og verdiskaping i regionen og samtidig gi en forbedret samfunnsøkonomi for anbudsopplegget i vår region sammenlignet med dagens tilbud. Mellomforbindelsen Brønnøysund Mo i Rana Tverrforbindelsen mellom Brønnøysund og Mo i Rana ble innstilt i forbindelse med forrige FOT-anbud i Helse Nord/ Helgelandssykehuset tar i sitt høringsinnspill til neste anbudsperiode en god begrunnelse for å gjenopprette forbindelsen: «For Helgelandssykehuset er det svært ønskelig at tverrforbindelsen Brønnøysund Mo i Rana gjenopprettes. Denne forbindelsen er viktig for at Helgelandssykehuset skal kunne gi innbyggerne på Sør Helgeland et komplett lokalsykehustilbud. I dag flys pasienter fra sør Helgeland til Mo i Rana via Bodø, eller kjøres med taxi (en strekning på 260 km hver vei).» Rana kommune slutter seg til Helse Nord/ Helgelandssykehuset og vil samtidig vise til rapporten som Møreforskning med flere har utført på oppdrag fra Samferdselsdepartementet: «Forslag til anbudsopplegg for regionale flyruter i Nord-Norge» (rapport nr ). Rapporten foreslår blant annet kriterier for transportstandard der tilgang til helsetjenester er lagt inn i kriteriesettet, «både til regionssykehus og til mer generelle sykehustjenester». Rana kommune vil påpeke at pasienttransporten til Helgelandssykehuset ikke er berørt i rapporten selv om Helgelandssykehuset i Mo i Rana utfører pasientbehandling for hele Helgeland. Dette gjelder blant annet tilbudet for folk (spesielt eldre) som har behov for planlagte ortopediske operasjoner (f.eks. hofte- og kneproteser) som bare tilbys i Mo i Rana. Både før og spesielt etter operasjon er det lite pasientvennlig med annet enn flytransport på en så lang distanse som Mo i Rana Sør-Helgeland. Hensynet til det regionale sykehustilbudet og velferden til pasientene tilsier en gjenopprettelse av mellomforbindelsen Brønnøysund Mo i Rana i tråd med foreslått transportkriterium for helsetjenester (ankomst sykehus senest kl. 10 og retur fra lufthavn tidligst kl. 16). Å gjenopprette forbindelsen Brønnøysund Mo i Rana vil også forbedre samarbeidsmulighetene mellom næringslivet i nordlige og sørlige deler av Helgeland. Flere bedrifter, for eks. Sparebanken Helgeland, opererer i hele regionen. Videre samarbeider bedrifter i nettverk blant annet om offshoreleveranser. Samtidig vil det lette forholdene for arbeidspendling mellom områdene, blant annet for arbeidsreiser offshore. Med hilsen Kai Henriksen ordfører -7-

8 Vår dato: Vår referanse: 15/40156 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Rana kommune Postboks MO I RANA Møtereferat representantskapsmøtet 2015 Deres kommune er eier i Interkommunalt Arkiv Nordland. Sender derfor møtereferatet fra representantskapsmøtet 2015 til orientering. Med vennlig hilsen Ketil Jensen leder Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Ballangen kommune Postboks BALLANGEN Beiarn kommune Moldjord 8110 MOLDJORD Bindal kommune Oldervikveien TERRÅK Bodø kommune Postboks BODØ Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Dønna kommune Solfjellsjøen 8820 DØNNA Evenes kommune Postboks BOGEN I OFOTEN Fauske kommune Postboks FAUSKE Flakstad kommune 8380 RAMBERG Gildeskål kommune Postboks INNDYR Grane kommune Industriveien TROFORS Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hemnes kommune 8641 HEMNESBERGET Herøy kommune 8851 HERØY Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Lødingen kommune Postboks LØDINGEN Meløy kommune Gammelveien ØRNES Adresse: Postmottak Tlf.: Kultur og miljø Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Arkiv i Nordland 8048 Bodø Ketil Jensen Besøksadresse: Torggården, UiN, Bodø -8- Tlf:

9 Hovedmottakere: Moskenes kommune 8390 REINE Narvik kommune Postmottak 8512 NARVIK Nesna kommune Moveien NESNA Rana kommune Postboks MO I RANA Rødøy kommune Postboks VÅGAHOLMEN Røst kommune Rådhuset 8064 RØST Saltdal kommune Kirkegt ROGNAN Steigen kommune Leinesfjord 8283 LEINESFJORD Sømna kommune Vik 8920 SØMNA Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Træna kommune Postboks TRÆNA Tysfjord kommune Postboks KJØPSVIK Vega kommune Gladstad 8980 VEGA Vevelstad kommune Kommunehuset 8976 VEVELSTAD Værøy kommune 8063 VÆRØY Vedlegg: DokID Underskrevet møtereferat fra representantskapsmøte 2015 (L)(883018) Mangler tittel

10 -10-

11 -11-

12 -12-

13 Arkiv: 232 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Magne Arild Damsgård Høringsuttalelse Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner i verk og bruk Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 55/ Rådmannens innstilling Rådmannen gis i oppdrag å skrive Rana kommunes høringssvar etter de føringer som formannskapet gir alternativ 0, 1 eller 2. Sammendrag. Høringsnotat-Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk, sak 12/388 av Høringsfrist er den 18. september Alternativ 0 videreføre dagens ordning. Konsekvens er at Rana kommune beholder dagens eiendomsskatteinntekter på kr. 104,5 mill.. Alternativ 1 Frita produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ. Konsekvens er at Rana kommune får redusert sine eiendomskatteinntekter med 11,7 mill.. Alternativ 2 Fjerne verk og bruk som egen kategori i eiendomskattelova. Konsekvens er at Rana kommune får redusert sine eiendomskatteinntekter med kr. 37,7 mill.. Dersom en skulle foreta omtaksering av eiendommene med bakgrunn i alternativ 1 eller 2 er anslaget på kr pr eiendom eks. mva. ikke urimelig for den eksterne takseringen. Rana kommune bør sette av det samme beløp for den interne saksbehandlingen. Dette utgjør til sammen kr. 1,6 mill. Saksopplysninger I Sundvolden-erklæringen ga regjeringen uttrykk for et ønske om å fjerne eiendomsskatten på maskiner. I tråd med dette sender Finansdepartementet nå på høring forslag til endringer i regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Endringene som foreslås er ment å gi bedre forutberegnelighet ved utskrivingen av eiendomsskatt både for kommunene og de eiendomsskattepliktige. De vil samtidig innebære en betydelig lettelse i skattebyrden for mange bedrifter og en betydelig reduksjon i mange kommuners eiendomsskatteinntekter. I denne sak foretas et anslag på virkningen for Rana kommune. -13-

14 Dersom eiendomsskattegrunnlaget endres, må kommunene imidlertid taksere eiendommene etter de nye reglene. Kostnadene for slik taksering vil variere betydelig mellom ulike kommuner, men ifølge departementet er det ikke urimelig å anta at gjennomsnittlige kostnader per taksering kan utgjøre om lag kr per eiendom. Dette vil være en engangskostnad. Departementet foreslår at de nye reglene skal tre i kraft fra eiendomsskatteåret 2017, slik at omtakseringen må skje i løpet av I denne sak foretas et anslag på kostnadene for Rana kommune. Beskrivelse Departementet presenterer i høringsnotatet to alternative forslag til endring av regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Departementet har ikke tatt stilling til hvilket alternativ som eventuelt bør erstatte dagens regel. Departementet foreslår ingen endringer i reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg. Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ. Produksjonsutstyr og -installasjoner må avgrenses mot maskiner som tjener den faste eiendommen. Dette er maskiner som er nødvendige for at bygningene skal fungere som sådan blant annet belysning, ventilasjon, sanitæranlegg og heiser mv. Det foreslåtte fritaket for eiendomsskatt skal bare omfatte maskiner mv. som har tilknytning til produksjonen og ikke maskiner som tjener bygget. Begrepet «produksjonsinstallasjoner» skal omfatte faste innretninger med varig forankring som har en funksjon i produksjonsprosessen. Har installasjonen tilknytning til produksjonsprosessen, skal den etter forslaget falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget selv om den har slik varig forankring at den etter gjeldende regler inngår i det faste anlegget. For at noe skal anses å være en «produksjonsinstallasjon» må tilknytningen til produksjonsprosessen være av en viss styrke. Dersom den transporterer råvarer eller bidrar i selve tilvirknings- eller transformasjonsprosessen er vilkåret klart oppfylt. Anlegg for rensing, brannsikkerhet og avfallsbehandling som er nødvendige av hensyn til den typen produksjon bør etter departementets oppfatning også være fritatt. Når det gjelder teleanlegg og lignende, for så vidt de består av aksessnett, sentraler, radiolinjestasjoner, multiplexer og master osv., vil disse være å anse som produksjonsutstyr og installasjoner. Dette vil også bli fritatt for eiendomsskatt. Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom. Verk og bruk er i flere sammenhenger undergitt særregler i eiendomsbeskatningen. Dette gjelder eiendomsskattegrunnlaget (maskinregelen), verdsettelse, anvendelse av differensierte satser og utskrivingskategorier. En opphevelse av verk og bruk som egen kategori, med den følge at dagens verk og bruk skal følge reglene for annen næringseiendom, vil i utgangspunktet endre eiendomsbeskatningen av verk og bruk i alle disse sammenhengene. Næringseiendom i eigedomsskattelovas forstand består i lokaler benyttet i tjenesteytende virksomhet. Departementet foreslår derfor at avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget under dette alternativet skal være den samme som beskrevet i alternativ 1. Det vil si at Side 2 av 4-14-

15 produksjonsutstyr og næringseiendom. installasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for Departementet mener at hovedregelen for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler er verk og bruk bør være den samme som for annen næringseiendom dvs at substansverdi bortfaller. Imidlertid vil det for noen verk og bruks vedkommende ikke være mulig eller hensiktsmessig å basere verdsettelsen på alminnelig omsetningsverdi. I slike tilfeller bør det etter departementets oppfatning være adgang til å fastsette omsetningsverdien til teknisk verdi. Etter departementets oppfatning bør det være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på vannkraftanlegg uten samtidig å måtte skrive ut eiendomsskatt på all annen næringseiendom. Under alternativ 2 foreslås det derfor at vannkraftanlegg skal utgjøre et eget utskrivingsalternativ. Eigedomsskattelova 12 bokstav e gir kommunen anledning til å benytte en egen eiendomsskattesats for verk og bruk utenfor bymessige strøk. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen oppheves, slik at en oppnår en likere behandling av næringseiendom uavhengig av beliggenhet. Vurderinger Rana kommune har 92 eiendommer som blir påvirket av endringene og som i dag gir 17,5 mill.kr i eiendomsskatt. Ut fra de foreslåtte regelendringer vil eiendomsskatt fra produksjonsutstyr med 5,9 mill.kr og nettanlegg med 4,1 mill.kr falle bort. Høringen fra departementet omtaler ikke taksering av malm, pukk og naturgrus særskilt, men en bør anta de ikke lengre kan beskattes. Det betyr et ytterligere inntektsbortfall på 1,6 mill.kr for Rana. Totalt vil det bety et inntektsbortfall på 11,7 mill.kr fra Eiendomsskatten fra bygninger er på 4,1 mill.kr, men de foreslåtte endringer gjør det overveiende sannsynlig at det må foretas en ny taksering av disse eiendommene. Det vil nok fortsatt være slik at det vil være nødvendig å foreta konkret avgrensninger i forhold til hva som skal medtas ved beskatning. Det kan hende at hele industribygg vil falle bort som følge av de foreslåtte endringene. Ved alternativ 2 endres også verdsettelsesprinsippet, slik at det vil være nødvendig av den grunn å foreta taksering. Først når de endelige regler er fastsatt og ny taksering er gjennomført kan en fastslå eiendomsskatten fra bygninger. Eiendomsskatten på 1,5 mill.kr. fra tomter vil ikke bli påvirket av endringene. Rana kommune vil maksimalt ha 5,7 mill.kr i eiendomsskatt etter endringene fra det som i dag er Verk og bruk. Tabell 1 Eiendomsskatt fra Verk og bruk i Rana kommune Tekst Tomt Produksjonsutstyr Bygninger Nett Malm/Grus Sum Dagens ordning Forslag Reduksjon Eiendomsskatten fra Næringseiendommer er i dag i Rana på 15,2 mill.kr og Boliger/fritidseiendommer på 21,4 mill.kr. Sammen med eiendomsskatten fra Verk og bruk er den samlede eiendomsskatt på 104,5 mill.kr, slik det fremgår av tabell 2 Eiendomsskatt i Rana nedenfor. Utgår en fra tabell 1 Eiendomsskatt fra Verk og bruk i Rana vil eiendomsskatten bli redusert med 11,7 mill. kr fra 2017 og maksimalt være på om lag 92,9 mill.kr. I tabell 2 Eiendomsskatt i Rana nedenfor framgår det som Alt 1. Side 3 av 4-15-

16 I samme tabell fremgår Alt 2 Kraft & bolig som anslår eiendomskatteinntektene for Rana kommune om kommunen velger det nye utskrivningsalternativet som foreslås i høringens alternativ 2. Eiendomsskatten vil etter dette alternativ bli på 71,8 mill.kr. Dette er 37,7 mill.kr lavere enn i dag, men fortsatt høyere enn eiendomsskatten var før alminnelig omtaksering i Tabell 2 Eiendomsskatt i Rana Tekst Dagens ordning Alt 1 Alt 2 Kraft & bolig Verk og bruk Kraft Næring Bolig/fritidseienedommer Sum Forslagene i NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi (Sheel-utvalget) innebærer imidlertid at redusert selskapsskatt skal motvirkes av økt særskatt for petroleumsselskap samt at grunnrenteskatten på vannkraft økes. En økning av grunnrenteskatten på vannkraft vil gi en lavere eiendomsskatt. Det betyr at eiendomsskatten fra kraftproduksjonen trolig over tid vil bli mindre enn det som fremgår av tabell 2. Departementets anslag på kr pr taksering eks. mva. er et rimelig anslag kjøp av denne tjenesten og vil bety om lag 0,6 mill.kr i kostnader til taksering i Rana. Kommunen må i tillegg avsette interne ressurser for å saksbehandle takstene. Den bør være tilsvarende den eksterne resursen, slik at kommunens takseringskostnader i 2016 vil være 1,2 mill.kr. Det er tvilsomt om de foreslåtte reglene etter både alternativ 1 og 2 vil bli tilstrekkelig klare for å unngå tvister. Kommunen kan spare seg kostnadene ved omtaksering og tvister ved å velge det nye utskrivingsalternativet i Alt 2 for bare kraftproduksjon i tillegg til boliger/fritidseiendom. De foreslåtte endringer kan nok medføre at eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger kommer under press over tid da en større andel av den totale eiendomsskatt vil komme fra boliger- og fritidsboliger. Kommunestyret i Rana kan øke bunnfradraget på boligene eller fjerne eiendomsskatten ved den årlige behandlingen av eiendomsskatten i desember. Det er i høringsnotatet ikke drøftet om de foreslåtte endringer vil påvirke viljen i distriktene til å utnytte naturressurser som vann, vind og malm. Det vil for eksempel i framtiden ikke lengre være mulig å beskatte vindkraftanlegg. Vedlegg: 1 Høringsbrev 2 Høringsnotat Side 4 av 4-16-

17 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 12/388 SL HWH/KR Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Finansdepartementet sender med dette på høring forslag om endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Etter gjeldende regler skal arbeidsmaskiner mv. tas med i eiendomsskattegrunnlaget når de anses å være ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis. Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Regelen er kritisert for å være skjønnsmessig og skape uforutsigbarhet. I høringsnotatet legger departementet fram to alternative forslag. Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og installasjoner skal fritas for eiendomsskatt, mens alternativ 2 ikke bare fritar slikt utstyr, men også innebærer at verk og bruk opphører som egen kategori med den følge at slike eiendommer eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Forslagene får ikke betydning for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg. Høringsnotatet er lagt ut på Finansdepartementets nettsider. Vi vil understreke at den enkelte høringsinstans må vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner e.l. Høringsfristen er 18. september For å avgi høringsuttalelse, gå til høringen på og bruk den digitale løsningen for høringsuttalelse. Innsendte høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med Postadresse Postboks 8008 Dep 0030 Oslo postmottak@fin.dep.no Kontoradresse Akersg. 40 Telefon Org. nr Skattelovavdelingen Telefon /33 Telefaks

18 øvrige høringsuttalelser. Med hilsen Ole Todal Jenssen e.f. lovrådgiver Hallvard Wiesener Haga seniorskattejurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2-18-

19 Sak:12/ Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk -19-

20 Innhold 1 Innledning og sammendrag Gjeldende rett Nærmere om begrepet verk og bruk Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Verdsettelse Næringseiendom Differensiert eiendomsskattesats Vannkraftanlegg Vurderinger og forslag Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Alternativ 1: Produksjonsutstyr og installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på plassering i skattemessig saldogruppe Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom Eiendomsskattegrunnlaget Verdsettelse Utskrivingsalternativer Differensiert eiendomsskattesats Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse og overgangsregel Lovforslag Side 2-20-

21 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG I Sundvolden-erklæringen har regjeringen gitt uttrykk for et ønske om å fjerne eiendomsskatten på maskiner. I tråd med dette sender departementet nå på høring forslag til endringer i regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Endringene som foreslås vil gi bedre forutberegnelighet ved utskrivingen av eiendomsskatt både for kommunene og de eiendomsskattepliktige, og samtidig innebære en betydelig lettelse i skattebyrden for mange bedrifter. Motsatsen er en betydelig reduksjon i mange kommuners eiendomsskatteinntekter. Eiendomsskatt er en skatt som kan skrives ut på fast eiendom. Utgangspunktet i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) er derfor at løsøre ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. For næringseiendommer kategorisert som verk og bruk, skal imidlertid arbeidsmaskiner mv. medtas i grunnlaget når de anses å være ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis, og er grunnlaget for at det på verk og bruk kan ilegges eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. som anses å være en integrert del av den faste eiendommen. For andre næringseiendommer enn verk og bruk skrives det ikke ut eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. Med arbeidsmaskiner menes i denne sammenhengen alle maskiner som er installert for å betjene produksjonen/virksomheten. Likestilt med arbeidsmaskiner er «tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt». Nedenfor omtales dette samlet som «arbeidsmaskiner mv.». Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor flere faktorer skal hensyntas. Etter rettspraksis skal det særlig legges vekt på hvor integrert arbeidsmaskinene mv. er, omkostningene ved eventuelt å flytte disse og mulighetene for alternativ bruk av bygningene. Side 3-21-

22 Regelen om arbeidsmaskiner mv. får ikke anvendelse på kraftverk. Grunnen til dette er at verdsettelsen av slike verk og bruk baseres på skattemessig formuesverdi etter særskilte regler i skatteloven. Med kraftverk siktes det her til vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg følger de alminnelige verdsettelsesreglene, og regelen om arbeidsmaskiner mv. kommer derfor til anvendelse på denne typen anlegg. Gjeldende regel og praksis om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. har blitt kritisert fra ulikt hold. Det anføres at det er vanskelig å forholde seg til regelverket både for kommunene og de eiendomsskattepliktige. Vanskelighetene knytter seg både til regelens skjønnsmessige innhold, og manglende forutsigbarhet knyttet til praktiseringen av regelen. På den annen side har det blitt anført at arbeidsmaskiner mv. som er tilstrekkelig integrert i verk og bruk, utgjør en del av det faste anlegget, og at en endring av regelen vil innebære at man endrer en mer enn 100-årig praksis om definisjonen av verk og bruk i eiendomsskattesammenheng. Departementet presenterer i dette høringsnotatet to alternative forslag til endring av regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. I forslaget til nye regler gjøres det bruk av begrepet «produksjonsutstyr og installasjoner». Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 fjerner verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom. Reglene i 4 annet ledd tredje og fjerde punktum, som definerer eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk, vil bli overflødige og foreslås opphevet. Alternativ 2 innebærer også andre endringer i eiendomsbeskatningen av anlegg som etter gjeldende rett er å anse som verk og bruk, herunder endring av verdsettelsesreglene. Ingen av alternativene medfører endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Side 4-22-

23 Begge alternativer utjevner den ulikheten det er i grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Sistnevnte har normalt ikke arbeidsmaskiner mv. som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner mv. regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Ved at produksjonsutstyr og installasjoner holdes utenfor eiendomsskattegrunnlaget, vil verk og bruk utenom vannkraftanlegg få et lavere eiendomsskattegrunnlag enn etter dagens rettstilstand, og dermed et grunnlag for utskriving av eiendomsskatt som i prinsippet er sammenfallende med grunnlaget for annen næringseiendom. Begge alternativene vil forenkle dagens regelverk og medføre bedre forutsigbarhet ved utskrivingen av eiendomsskatt på verk og bruk. I tillegg innebærer de lettelser i eiendomsbeskatningen av verk og bruk. Departementet har ikke tatt stilling til hvilket alternativ som eventuelt bør erstatte dagens regel, men vil foreta en nærmere vurdering av dette etter høringsrunden. Det eksisterende statistikkgrunnlaget gir ikke et godt grunnlag for å beregne provenyvirkningene av å fjerne dagens regel om inkludering av arbeidsmaskiner mv. Det er likevel på det rene at store industrianlegg vil få betydelige skattelettelser som følge av forslaget. Dette motsvares av et betydelig inntektsbortfall for vertskommunene. Departementet legger til grunn at man gjennom høringen vil få bedre oversikt over de økonomiske konsekvensene av forslagene. Også vannkraftanlegg anses som «verk og bruk» etter eigedomsskattelova, men følger særskilte regler mht. verdsettelsen. Eiendomsskatt for vannkraftanlegg beregnes på grunnlag av anleggets avkastning. Alle typer arbeidsmaskiner mv. inngår i grunnlaget, uten at det sondres mellom integrerte og ikke-integrerte maskiner. Departementet foreslår ingen endringer i reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg. Side 5-23-

24 2 GJELDENDE RETT Eiendomskatt er en frivillig kommunal skatt på fast eiendom. Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Eigedomsskattelova angir en rekke alternativer med hensyn til hvilke typer eiendom utskrivingsgrunnlaget for eiendomsskatt skal omfatte. Det kan for eksempel skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen, eller bare på verk og bruk og annen næringseiendom. Innenfor det utskrivingsalternativet som er valgt regulerer eigedomsskattelova 4 grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Bestemmelsens første og annet ledd lyder: «Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret. Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til annan næringseigedom vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringsstad med vidare.» I første ledd slår bestemmelsen fast det grunnleggende utgangspunktet, at eiendomsskatt kan skrives ut på fast eiendom. Annet ledd gir eksempler på hva som skal anses som fast eiendom og angir vilkårene for å inkludere arbeidsmaskiner mv. Med unntak for en spesialregel i 4 tredje ledd vedrørende oppdrettsanlegg, Side 6-24-

25 inneholder loven ingen nærmere presisering av omfanget av eiendomsskattegrunnlaget. Fram til vedtakelsen av eigedomsskattelova i 1975 var eiendomsskatten regulert i den alminnelige skattelovgivningen, dvs. i lov 18. august 1911 nr. 8 (landskatteloven) og lov 18. august 1911 nr. 9 (byskatteloven). Det framgår av forarbeidene til eigedomsskattelova, Ot.prp. nr. 44 ( ), at lovens 4 svarer til bestemmelser i landskatteloven 8 første til fjerde ledd og byskatteloven 3. Ut over dette er ikke bestemmelsen kommentert i eigedomsskattelovas forarbeider. Rettspraksis fra de tidligere lovbestemmelsene er derfor fortsatt relevant. 2.1 Nærmere om begrepet verk og bruk Eigedomsskattelova opererer med to typer næringseiendom; «verk og bruk» og annen næringseiendom. Eigedomsskattelova gir ingen definisjon av begrepet verk og bruk, men i 4 annet ledd annet punktum er det gitt noen eksempler på eiendommer som skal anses som verk og bruk: Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. I forbindelse med innføringen av kategorien annen næringseiendom har Finansdepartementet i Prop. 1 LS ( ) punkt 14.2 uttalt følgende om begrepet verk og bruk: Oppregningen er ikke ment å være uttømmende, jf. uttrykket m.a.. Det er gjennom langvarig retts- og forvaltningspraksis lagt til grunn at begrepet verk og bruk primært omfatter eiendom tilhørende foretak av en viss størrelse som bedriver industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander. Et kraftverk anses imidlertid også som et verk og bruk etter eigedomsskattelova. Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel handelsbedrifter, Side 7-25-

26 kontorbygg, hoteller, serveringssteder mv., har tradisjonelt ikke vært ansett som verk og bruk etter eigedomsskattelova. Driftsdelen av jord- og skogbruk er generelt unntatt fra eiendomsskatt (unntatt våningshus), jf. eigedomsskattelova 5 bokstav h, og skal således heller ikke anses som verk og bruk. Senere rettspraksis har foretatt enkelte sondringer mellom såkalt tjenesteytende virksomhet, og verk og bruk i tradisjonell forstand. Grensedragningen er ikke klar, hvilket Høyesteretts dom i Rt s. 94 illustrerer. Høyesterett kom her til at Nesset kommune hadde hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt på Telenors anlegg for fasttelefoni i kommunen. Som representant for flertallet uttalte førstvoterende om dette: I Kvitsøydommen sies det at tjenesteytende virksomheter, f.eks. handelsbedrifter, kontorbygg eller varelagre, blir ikke verk og bruk etter eiendomsskatteloven Jeg er som også partene i saken enig i at de eksemplene som er nevnt her, faller utenfor begrepet verk og bruk, på samme måte som også hoteller, bevertningssteder mv. faller utenfor. Om det dermed er riktig å si at tjenesteytende virksomhet generelt faller utenfor, kan sees som et terminologisk spørsmål. Men ut fra hva jeg oppfatter som vanlig språkbruk, anser jeg det nok som naturlig å betegne slikt som lenser og losseog lasteplasser som steder der det drives tjenesteyting. Begrepet tjenesteyting er imidlertid ikke avgjørende etter lovtekst og forarbeider, og jeg ser ikke grunn til å gå inn på det. Den nærmere grensedragningen mellom verk og bruk og annen type næringseiendom, vil derfor i mange tilfeller måtte avgjøres konkret. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende redegjørelse for hvilke eiendomstyper som faller innenfor og hvilke som faller utenfor begrepet verk og bruk. Verk og bruk omfatter altså i utgangspunktet eiendom tilknyttet produksjonsvirksomhet. I rettspraksis har det vært stilt opp et vilkår om at virksomheten må være av et visst omfang. Sentralt står fabrikker, industrielle anlegg og andre virksomheter som driver produksjon av fysiske gjenstander. Det er imidlertid klart at også anlegg for produksjon av elektrisitet er omfattet av begrepet. I rettspraksis har det blitt sondret mellom de egentlige industrielle verk og de såkalte uegentlige verk og bruk. De Side 8-26-

27 egentlige industrielle verk tar sikte på å fremstille produkter (materielle eller immaterielle). Som uegentlige verk og bruk regnes anlegg hvor det ikke drives produksjon, men hvor anlegget i stedet virker som innsatsfaktor i annen virksomhet. Dette gjelder for eksempel en kai eller en losseplass. Verk og bruk er dermed en uensartet gruppe, og omfatter for eksempel så ulike virksomheter som industri, sandtak og teleanlegg. 2.2 Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Det framgår av eigedomsskattelova 4 annet ledd fjerde punktum, at «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» i verk og bruk skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget når tingen er ein part av sjølve føretaket. Ved vedtakelsen av regelen om arbeidsmaskiner mv. i skattelovene av 1911 ble det lagt til grunn at det fantes to typer maskiner, kraftmaskiner og arbeidsmaskiner. Arbeidsmaskinene var ledd i selve produksjonen, mens kraftmaskinene forskynte arbeidsmaskinene mv. med kraft. Uttrykket «tilhøyrsle» omfatter innretninger forbundet med produksjonsmaskinene som rør, skinner, transportbånd, tanker og kar. «Ting som kan setjast i klasse med slikt» omfatter produksjonsinnretninger som det teknisk sett ikke er naturlig å omtale som maskiner, men som utfører oppgaver i produksjonen på linje med en maskin. Eksempler er ovner, sager, presser og kraner. Det har ingen eiendomsskattemessig betydning om en gjenstand karakteriseres som henholdsvis, arbeidsmaskin, tilbehør eller ting som kan settes i klasse med slikt. Det har derfor i praksis ikke vært behov for å skille mellom disse. Begrepet «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» har vært undergitt en vid fortolkning i rettspraksis. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre om en gjenstand utgjør en del av selve den faste eiendommen, eller en arbeidsmaskin mv. som må være integrert i den faste eiendommen for å kunne eiendomsbeskattes. Integrerte arbeidsmaskiner mv. eiendomsbeskattes imidlertid på lik linje med den faste eiendommen de er integrert i. Side 9-27-

28 Det er derfor i det enkelte tilfellet heller ikke behov for å avklare om gjenstanden er å anse som en del av selve den faste eiendommen, eller som en arbeidsmaskin mv. som er integrert i denne. Det er en forutsetning for eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. at de er «ein part av sjølve føretaket». Det er slått fast i rettspraksis at «sjølve føretaket» i denne sammenhengen refererer til den faste eiendommen. Lovbestemmelsen om arbeidsmaskiner mv. er generell og gir begrensede anvisninger for de mange typetilfellene som finnes i praksis. De nærmere retningslinjer for lovtolkningen har blitt trukket opp gjennom rettspraksis over et tidsrom på over 100 år. I praksis har en lagt særlig vekt på hvor integrert tilbehøret er i bygget, hvilke kostnader som vil påløpe ved fjerning eller flytting av utstyret, og mulighetene for alternativ bruk av bygget uten maskinene mv. Det foreligger mange rettsavgjørelser som omhandler en rekke ulike typetilfeller, og hvor det nærmere innholdet i vilkåret er blitt videreutviklet og presisert. Etter hvert som næringslivet har utviklet seg med bruk av andre og flere typer maskiner og teknisk tilbehør mv., har det stadig oppstått nye spørsmål om grensen for eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk. Rettspraksis har forsøkt å trekke opp generelle prinsipper for tolkningen av bestemmelsen, men avgjørelsen vil alltid være knyttet til det konkrete saksforholdet. Dette gjør at rettspraksis ikke alltid vil gi veiledning i tilfeller som ikke tidligere er behandlet av domstolene. I Rt s. 465, som gjaldt eiendomsbeskatningen av maskiner tilknyttet virksomheten i A/S Rjukanfos, uttalte retten at: arbeidsmaskiner maa antas at utgjøre en integrerende del av anlegget i alle tilfeller, hvor maskiner og anlegg ikke kan skilles fra hverandre uten økonomiske ofre, som fra et forretningsmessig synspunkt maa betegnes som uforholdsmessige. I slike tilfeller kan maskiner og anlegg i økonomisk eller forretningsmessig henseende betraktes som en enhet, hvilket synes at danne et naturlig grunnlag for en likeartet behandling i Side

29 skatterettslig henseende. Videre ble det uttalt at: Det maa saaledes nødvendigvis bero paa en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle om samhørigheten mellem maskiner og anlegg er av saadan art og styrke som nevnt. Det maa herunder efter min mening blandt annet komme i betraktning hvilke formaal anlegget og bedriften har, og i hvilken grad vedkommende maskiner bidrar til at opnaa disse formaal. Det ble også uttalt at Man maa ogsaa se hen til hvilke følger en slik fjernelse kan faa for en bedrift som er knyttet til anlegget, og for den økonomiske utnyttelse av de bygninger eller andre faste anlegg som vedkommende maskiner er blitt fjernet fra. Spørsmålet om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner har i den senere tid blant annet vært til behandling i Rt s. 369 flg.(bøckmann-dommen). Saken gjaldt eiendomsbeskatning av maskiner i tre produksjonslinjer for isolerglass. Bygningen var oppført med sikte på den isolerglassproduksjonen som foregikk i bygget, men lot seg bygningsmessig også tilpasse annen produksjon. Lagmannsretten hadde lagt vekt på at endret bruk av bygningene ville kreve ombygningskostnader av relativt betydelig omfang. Høyesterett kom imidlertid til at kostnadene lå innenfor det forsvarlige, og at lagmannsretten hadde lagt for stor vekt på arealenes størrelse og egnethet/tilpassing til isolerglassproduksjon i forhold til byggets generelle anvendelighet. Høyesterett la også vekt på at maskinene var av begrenset vekt og omfang, at flyttingen ikke medførte noen verdireduksjon, at flytteutgiftene var overkommelige og at bygget hadde alternativ anvendelse. Om maskinene ble det uttalt at: Selv om de til dels er boltet fast i gulvet, krever de ikke noen spesialfundamentering, og det er etter det opplyste forholdsvis enkelt å skifte dem ut, eventuelt å flytte dem. Flyttingen medfører ikke i seg selv noen verdireduksjon, og selve flytteutgiftene må antas å være overkommelige. I dommen ble det videre uttalt at det ved vurderingen skal tas hensyn til både fysiske, tekniske, forretningsmessige og økonomiske forhold. Høyesterett konkluderte med at maskinene ikke skulle inkluderes i taksten, med unntak av fire traverskraner og to kompressorer. Side

30 2.3 Verdsettelse Etter eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd skal eiendommens verdi (skattegrunnlaget) settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Bestemmelsen er en videreføring av 5 første ledd i den nå opphevede byskatteloven. Nærmere retningslinjer for verdsettelse av verk og bruk etter byskatteloven 5 første ledd er utviklet i rettspraksis. Gjennom langvarig rettspraksis er det slått fast at eiendomsskattetaksten skal gi uttrykk for eiendommens objektiviserte omsetningsverdi. Det vil si at en ved takseringen skal finne fram til den verdien eiendommen har i seg selv, objektivt bedømt. Den aktuelle eierens interesse i eiendommen skal ikke hensyntas. Ved verdsettelse av verk og bruk skal denne omsetningsverdien som hovedregel uttrykkes gjennom substansverdien. Andre begreper som brukes om det samme er teknisk verdi eller gjenanskaffelsesverdi. Verdien skal settes til hva det ville koste å etablere det samme anlegget i dag, med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet. Metoden for verdsettelse av verk og bruk er blant annet behandlet i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt s. 51 (Sydvaranger-dommen), vedrørende eiendomsbeskatningen av et gruveanlegg. Saken gjaldt hvorvidt verdsettelsen skulle bygge på faktisk salgsverdi eller substansverdi. Selskapet som eide gruveanlegget var solgt for 102 millioner kroner, og det synes ikke å ha vært omstridt at det kunne utledes av denne salgssummen at vederlaget for selve gruveanlegget var ca. 50 millioner kroner. Høyesterett viste imidlertid til tidligere rettspraksis, og uttalte at den objektiviserte omsetningsverdien ikke er eiendommens markedsverdi på takseringstidspunktet uttrykt gjennom en konkret salgssum. Dette gjaldt også i de tilfellene hvor en konkret salgssum faktisk foreligger. Side

31 I Sydvaranger-dommen (avsnitt 50) uttalte Høyesterett videre at teknisk verdi må kunne fastsettes med utgangspunkt i sjablonger, og at bruk av sjablonger forankret i lokale pris- og omsetningsdata antakelig er, om ikke den eneste, så i hvert fall den mest praktiske fremgangsmåten ved substansverdiberegninger. Det følger av rettspraksis at omsetningsverdien for verk og bruk unntaksvis kan uttrykkes gjennom en avkastningsverdi. Dette er blant annet uttalt i Rt s. 332 (Hydro-dommen), hvor Høyesterett stilte opp strenge vilkår for anvendelse av dette prinsippet: «En beregning av salgsverdien av et industrianlegg ved hjelp av prognoser over driftsresultatene i en 10-års periode framover er meget vanskelig. Takseringssystemet er ikke organisert med sikte på en slik oppgave. Selv om det blir engasjert sakkyndig hjelp, vil det vanligvis knytte seg en høy grad av usikkerhet til beregningen av en slik avkastningsverdi. Jeg antar derfor at det bare er i de spesielle tilfelle da det er temmelig åpenbart at man ikke kan regne med lønnsom drift at avkastningsverdien må slå igjennom overfor substansverdien når det gjelder taksering etter byskattelovens første kapittel.» Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk kan utgjøre en betydelig andel av den totale verdien av anlegget. For eksempel kan verdien av tomten og bygningsskallet rundt ovnene i et smelteverk være lav sammenlignet med investeringene i selve smelteovnene med tilbehør. I slike tilfeller medfører inkluderingen av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget en betydelig høyere eiendomsskatt. Rettspraksis om verdsettelse av verk og bruk kommer ikke til anvendelse ved verdsetting av annen næringseiendom og boliger mv. Slik eiendom verdsettes normalt til (alminnelig) omsetningsverdi. Takseringen skjer på grunnlag av besiktigelse, eventuelt i kombinasjon med kvadratmeterpriser mv. basert på relevant prisstatistikk. Side

32 2.4 Næringseiendom Ved lov av 10. desember 2010 nr. 61 ble næringseiendom innført som nytt utskrivingsalternativ i eigedomsskattelova, jf. 3. Etter den nye bestemmelsen kan det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom (verk og bruk anses som en undergruppe av næringseiendom), eller på verk og bruk og annen næringseiendom i kombinasjon med eiendomsskatt i områder som er utbygd på byvis. Lovendringen er i forarbeidene dels begrunnet med et ønske om bedre mulighet for likebehandling av ulike typer næringseiendom, og dels å kunne tilpasse utskrivingen til forholdene i kommunen, avhengig av sammensetningen av det lokale næringslivet. Begrepet næringseiendom er ikke definert i loven, men som eksempler er nevnt kontorlokaler, parkeringshus, butikk, varelager, hotell og serveringssted. I forarbeidene er det presisert at begrepet verk og bruk videreføres. Dette har betydning både mht. regelen om arbeidsmaskiner mv. og verdsettelsen. For annen næringseiendom er det ikke vedtatt egne regler for verdsettelse eller fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Dette reguleres derfor av eigedomsskattelovas hovedregler. Det vil si at annen næringseiendom skal verdsettes til en objektivisert omsetningsverdi, jf. eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd og at eiendomsskattegrunnlaget skal være begrenset til «fast eiendom», jf. eigedomsskattelova 4 første ledd (og annet ledd første punktum). Takseringen av annen næringseiendom baseres ofte på leieverdi, det vil si faktisk eller forventet leieinntekt fra bygningen med tilhørende tomt. Denne metoden er særlig aktuell for kontorbygg og næringsbygg uten sterkt spesialiserte funksjoner. Bruk av substansverdi ved taksering av annen næringseiendom enn verk og bruk kan likevel ikke utelukkes. Dette vil være aktuelt hvor eiendommen har spesialiserte funksjoner og det er vanskelig å fastsette verdien ved bruk av observasjoner i markedet. Side

33 2.5 Differensiert eiendomsskattesats Etter eigedomsskattelova 12 kan kommunen anvende høyere eller lavere sats enn den alminnelige skattesatsen i kommunen på angitte eiendomstyper. Bestemmelsen gir kommunen blant annet adgang til å differensiere mellom bolig- og fritidseiendom og annen fast eiendom, og mellom bebygget og ubebygget eiendom. Det følger av bestemmelsens bokstav e at kommunen kan anvende differensiert sats på verk og bruk utenfor bymessige områder. Finansdepartementet har tidligere antatt at den differensierte satsen etter 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke får anvendelse når kommunen skriver ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen. 2.6 Vannkraftanlegg Kategorien verk og bruk omfatter vannkraftanlegg. Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg er regulert gjennom særregler i eigedomsskattelova 8 B flg. Disse særreglene gjelder kun for vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg er ikke omfattet av særreglene og følger de alminnelige reglene for verk og bruk. Eiendomsskatten for vannkraftanlegg regnes ut etter den ligningsverdien (formuesverdi) som er fastsatt for vannkraftanlegg i året før eiendomsskatteåret. Det er altså ligningsverdien for inntektsåret 2013 som legges til grunn for eiendomsskatten i skatteåret I formuesskatten verdsettes vannkraftanlegg etter særregler i skatteloven Eigedomsskattelova virker kun inn på verdsettelsen ved en bestemmelse om minimums- og maksimumsverdier i 8 B-1 fjerde ledd. Det skattemessige formuesgrunnlaget for kraftanlegg etter disse reglene inkluderer blant annet maskiner som benyttes i kraftproduksjonen. Side

34 Ettersom verdsettelse av vannkraftanlegg for eiendomsskatteformål skal baseres på ligningsverdien etter skatteloven 18-5, har ikke eigedomsskattelovas regler om arbeidsmaskiner mv. betydning for utskriving av eiendomsskatt på vannkraftanlegg. De endringene som foreslås i dette notatet, berører derfor ikke eiendomsskatten på vannkraftanlegg. 3 VURDERINGER OG FORSLAG Eiendomsskatt er en skatt på fast eiendom. Løsøre skal derfor i utgangspunktet ikke inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Etter gjeldende rett skal integrerte arbeidsmaskiner mv. inkluderes i grunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk. Dette vil typisk dreie seg om store og tunge maskiner mv. Det gjelder ingen tilsvarende regel ved utskriving av eiendomsskatt på annen næringseiendom. Maskiner mv. som tjener bygget (heiser og ventilasjonsanlegg mv.) skal imidlertid inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget, uavhengig av om eiendommen anses som verk og bruk eller næringseiendom i sin alminnelighet. 3.1 Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Bestemmelsen om inkludering av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk innebærer et visst avvik fra eigedomsskattelovas utgangspunkt om at eiendomsskatt skrives ut på fast eiendom. Bestemmelsen har blitt kritisert fra ulikt hold. Det vises til omtale i Prop. 1 LS ( ) punkt , hvor det framgår at kritikken særlig har vært rettet mot bestemmelsens skjønnsmessige utforming og de avgrensningsproblemene den forårsaker. Regelen kritiseres for å medføre uforutsigbarhet for de eiendomsskattepliktige, og har vært kilde til en rekke klagesaker og tvister i rettsapparatet. Det stilles også spørsmål ved om arbeidsmaskiner mv. overhodet bør inngå i grunnlaget for eiendomsskatt, som i prinsippet er en skatt på fast eiendom. Side

35 Det kan anføres at regelverket ikke er tilpasset næringslivets teknologiske utvikling, med større grad av automatisering, og mindre arbeidsintensiv industri enn i tidligere tiders næringsliv. Bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk legger opp til en bred og svært skjønnsmessig helhetsvurdering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Det skal tas hensyn til både fysiske, tekniske og økonomiske forhold. Et viktig moment ved vurderingen av om en arbeidsmaskin i det konkrete tilfelle er tilstrekkelig integrert i anlegget, er hvorvidt en adskillelse ville medføre uforholdsmessige økonomiske ofre, sett fra et forretningsmessig synspunkt. Departementet er kjent med at praktiseringen av den skjønnsmessige bestemmelsen i eigedomsskattelova kan være vanskelig. Det er særlig spørsmålet om hvorvidt integrasjonsvilkåret er oppfylt som danner grunnlag for tvil. Høyesteretts dom om A/S Rjukanfoss, jf. punkt 2.2, er et illustrerende eksempel på hvor vanskelig vurderingen kan være. Utfordringene ved praktisering av bestemmelsen kan innebære en uforutsigbarhet som er uheldig, både sett fra de eiendomsskattepliktiges ståsted og for kommunene som skattekreditor. Manglende forutsigbarhet kan skape grunnlag for tvister mellom kommunen og de eiendomsskattepliktige. Slike tvister er ofte svært ressurskrevende og kunne vært unngått dersom man hadde en klarere regel for å avgjøre hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. I tillegg til at omfanget av tjenesteytende næringsvirksomhet har økt, har det blitt innført nye utskrivingsalternativer i eigedomsskattelova. Endringene har gjort det mulig å skrive ut eiendomsskatt på annen næringseiendom enn verk og bruk, også utenfor bymessige strøk. Etter lovendringene kan det skrives ut eiendomsskatt på flere næringseiendommer som ikke er verk og bruk enn tidligere. Ulikheten i reglene om fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for de to eiendomstypene har dermed blitt mer synlig. Side

36 Omfanget av arbeidsmaskiner mv. varierer mellom de ulike typene verk og bruk. Enkelte typer virksomhet forutsetter en rekke arbeidsmaskiner mv. I noen tilfeller kan arbeidsmaskinene mv. være verdt vesentlig mer enn tomten og anlegget for øvrig. Dette gjelder særlig i grisgrendte strøk, hvor tomteverdien ofte er lav. I slike tilfeller kan eiendomsskatten på arbeidsmaskinene oppleves særlig tyngende, blant annet fordi den kan fremstå som urimelig høy sammenlignet med verdien på annen eiendom med tilsvarende beliggenhet. En forsterkende effekt i denne sammenhengen er at arbeidsmaskinene mv. i verk og bruk ofte verdsettes til substansverdi/teknisk verdi. Denne metoden kan i enkelte tilfeller resultere i verdier som ligger betydelig over alminnelig omsetningsverdi. Departementet ser at det kan være hensiktsmessig å ha en klarere og mindre skjønnsmessig bestemmelse, slik at man for framtiden kan begrense antallet grensetilfeller og tvistespørsmål. Det synes ikke mulig å formulere den gjeldende regelen om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv., slik den har utviklet seg gjennom rettspraksis, på en måte som virker klargjørende i de fleste tilfeller. En klarere regel forutsetter dermed at grensen for hva som skal være eiendomsskattepliktig flyttes. Som følge av behovet for en klarere regel og andre svakheter ved den gjeldende regelen innebærer dermed forslagene også en innsnevring av eiendomsskattegrunnlaget. Nedenfor beskriver departementet to alternative forslag til endring av eigedomsskattelova. Forslagene innebærer ikke endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Som omtalt ovenfor verdsettes disse etter særskilte regler 3.2 Alternativ 1: Produksjonsutstyr og installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes Forslaget innebærer at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal eiendomsbeskattes. I likhet med gjeldende regel, tar forslaget utgangspunkt i at det skal beregnes eiendomsskatt av fast eiendom. Forslaget innebærer imidlertid at det Side

37 også skal framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Regelen vil bli klarere og mindre skjønnsmessig enn gjeldende regel. Integrasjonsvilkåret, og den vanskelige vurderingen av om dette er oppfylt, vil falle bort. Samlet sett innebærer forslaget dermed en klarere og enklere regel, og departementet legger til grunn at forslaget vil medføre lavere administrasjonskostnader og færre tvister. Det vil ikke lenger være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutsyr, og det vil bli større likhet i eiendomsbeskatningen av verk og bruk og andre næringseiendommer. Forslaget innebærer videre at de integrerte arbeidsmaskinene mv., som i dag inngår i grunnlaget, ikke skal eiendomsbeskattes. I tillegg vil det nye begrepet «produksjonsinstallasjoner» i noen tilfeller omfatte mer enn det som i dag er å anse som arbeidsmaskiner mv. Dette vil typisk gjelde for verk og bruk med høy integrasjonsgrad, hvor det kan være vanskelig å fastlegge hva som er å anse som den faste eiendommen og hva som er å anse som arbeidsmaskin mv. etter gjeldende regler. I slike anlegg vil maskiner, pumper, rør, tanker, ledninger, generatorer og annet produksjonsutstyr være så integrert i hverandre og produksjonsprosessen at det kan være vanskelig å fastslå hva som utgjør hoveddelen av anlegget og hva som har karakter av tilbehør. Departementet har vurdert å basere forslaget til ny regel på en «speilvending» av dagens begrep arbeidsmaskiner mv., som en presisering av hva som ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En slik løsning ville imidlertid medføre nye, vanskelige avgrensninger. Etter den gjeldende regelen skilles det mellom den faste eiendommen på den ene siden og arbeidsmaskiner mv. på den andre. Den faste eiendommen inngår alltid i eiendomsskattegrunnlaget, mens arbeidsmaskiner mv. bare inngår dersom de anses tilstrekkelig integrert i den faste eiendommen. Skillet mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv. er nokså uproblematisk i mange tilfeller, særlig i tradisjonelle industribedrifter med fabrikkbygning og produksjonsmaskiner. I noen Side

38 tilfeller er det imidlertid vanskeligere å trekke et skille. Det siktes her til anlegg hvor produksjonsutstyret er så integrert at det ikke lar seg utskille, eller hvor hele anlegget består av en rekke arbeidsmaskiner mv. som er så integrerte at «summen» av disse anses å utgjøre et «verk og bruk», som for eksempel et teleanlegg. Det samme gjelder når èn eller flere arbeidsmaskiner mv. har slike fysiske dimensjoner at det er naturlig å betrakte dem som et fast anlegg. I de tilfellene hvor integrasjonsgraden er høy, er det imidlertid med gjeldende regler ikke nødvendig å skille mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv., ettersom begge deler skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En regel om at alle arbeidsmaskiner mv., også de integrerte, skal falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget ville forutsette en nærmere avgrensning. En ville dermed fått lignende avgrensningsproblemer som med dagens regel. Det lar seg ikke gjøre å regulere nærmere i en lovtekst hvilke arbeidsmaskiner mv. som ikke skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Alternativt kan man la de typene verk og bruk hvor integrasjonsgraden normalt er svært høy utgjøre en særskilt gruppe hvor arbeidsmaskiner mv. inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget. Dette ville innebære en forskjellsbehandling i forhold til annen næringseiendom, samtidig som det ville oppstå nye avgrensningsproblemer for hvilke typer anlegg som skulle omfattes av denne kategorien. Side 20 Til gjengjeld vil det med forslagene som legges fram i dette notatet, bli nødvendig å avgjøre hva som er å anse som produksjonsutstyr og installasjoner. Denne vurderingen forutsettes imidlertid å være enklere enn vurderingen etter dagens integrasjonsvilkår. Departementet legger til grunn at det i mange tilfeller, for eksempel i en tradisjonell fabrikk bestående av en bygning og fastmonterte maskiner, ville være forholdsvis enkelt å identifisere arbeidsmaskinene mv. i verket og bruket. Verk og bruk er imidlertid en uensartet gruppe eiendommer, og det forekommer, som nevnt, en del typer verk og bruk hvor avgrensningen regelmessig ville være mer krevende. Dette belyses blant annet i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt s (Telenor- -38-

39 dommen), vedrørende eiendomsskatt på teleanlegg, der det blant annet uttales følgende: «(40) Eiendomsskatteloven fra 1975, som viderefører bestemmelsene fra skattelovene fra 1911, er fortsatt preget av å ta sikte på tidligere tiders næringsliv, og det er ikke enkelt å avgjøre hvordan uttrykket "arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt", skal forstås i relasjon til et moderne telenett. Eldre rettspraksis har særlig gjeldt typiske produksjonsbedrifter, slik at synspunktene derfra ikke uten videre lar seg å overføre til vår sak. Jeg nevner i denne forbindelse at man gjerne opererer med to hovedgrupper av "verk og bruk" - de egentlige industrielle verk, som tar sikte på å fremstille produkter, og de "uegentlige", som nærmest må anses for å være grunnlaget for andre bedrifter. Telenettet faller naturlig i den siste kategorien - det er uttalt i Nesset-dommen at nettet må sees som en innsatsfaktor av stor betydning for annen næringsvirksomhet. Et uttrykk som "arbeidsmaskinar" faller muligens mindre naturlig for de "uegentlige" verk og bruk. Jeg viser også til byskatteloven av andre ledd, som uttrykkelig var begrenset til å gjelde fabrikker og andre industrielle anlegg. (41) Jeg ser det imidlertid ikke som nødvendig å ta stilling til dette. Ut fra det jeg har referert om telenettets oppbygning og funksjonen, mener jeg at alle elementene i nettet uansett er integrert på en slik måte at de må sees som en del av selve anlegget - "ein part av sjølve føretaket".» Uttalelsen viser at i de tilfellene hvor det er klart at integrasjonsvilkåret er oppfylt, er det etter dagens regler ikke nødvendig å ta stilling til om den enkelte delen av et anlegg er en arbeidsmaskin mv. Delen vil uansett inngå i eiendomsskattegrunnlaget, enten som integrert arbeidsmaskin mv. eller som anlegg for øvrig som hører til eller trengs til verksdriften. Det er imidlertid ikke bare for de uegentlige verkene og brukene at det kan være vanskelig å fastslå om noe er å anse som en arbeidsmaskin mv. Departementet antar for eksempel at vurderingen også ville være krevende i større industrianlegg, hvor anlegget hovedsakelig består av svært integrerte innretninger som har ulike produksjonsfunksjoner og som kan være av dimensjoner som gjør det naturlig Side

40 å betrakte dem som faste anlegg. Det foreligger få kilder som kan bidra til å definere arbeidsmaskinene mv., og departementet antar at forståelsen av begrepet og praksis i noen grad varierer mellom kommunene. En innføring av en regel om at ingen arbeidsmaskiner mv. skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget ville skape et større behov for en nærmere definering av begrepet arbeidsmaskiner mv. utover det en har støtte for gjennom rettspraksis og andre tilgjengelige rettskilder. Departementet mener etter dette at begrepet «produksjonsutstyr og -installasjoner» vil gi en mer hensiktsmessig avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Begrepet frigjør avgrensningen fra en tolkning av det eksisterende vilkåret og synes i tillegg mer tilpasset den teknologiske utviklingen. Det vil ha et videre anvendelsesområde, men dette harmonerer med behovet for endring av regelen, jf. ovenfor. 3.3 Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på plassering i skattemessig saldogruppe Departementet har også vurdert å basere de nye reglene for avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget på skattelovens saldogrupperegler. Saldoavskrivning er regulert i skattelovens flg. Saldosystemet bygger på at skattyters driftsmidler klassifiseres i ulike saldogrupper (a til j), og at hver gruppe har en egen avskrivningssats tilpasset den økonomiske levetiden for driftsmidlene i gruppen. De ulike saldogruppene er beskrevet i skatteloven Saldogruppe d omfatter «personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v.». Gruppen omfatter i utgangspunktet kun løsøre. Løsøre som er naglefast eller av andre grunner skal anses som tilbehør, avskrives imidlertid som utgangspunkt sammen med bygningen. Dette gjelder likevel ikke for produksjonsmaskiner, som etter praksis skal avskrives i gruppe d også når de er fast installert. Saldogruppe h omfatter «bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v.» Side

41 Gruppen omfatter i utgangspunktet driftsmidler som er, eller bærer preg av å være, fast eiendom. I rettspraksis er det imidlertid uttalt at det ikke er tvil om at løsøre kan være så store og tunge installasjoner at de må karakteriseres som anlegg (jf. Utv s. 981). Grensen mellom maskiner i gruppe d og anlegg i gruppe h kan være uklar. Det følger i midlertid av bokstav h annet punktum at «Som anlegg regnes blant annet tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem og lignende.» Annet punktum i bokstav h kom til ved en lovendring i 2012, i etterkant av to rettssaker, og trekker opp grensen mellom gruppe d og h for noen typetilfeller. I forarbeidene, Prop. 1 LS ( ), ble det uttalt følgende: «Det er problematisk å foreta en presis språklig avgrensning av disse driftsmidlene. Dette er driftsmidler som ligger i grenseland mellom maskin og anlegg, og det finnes ikke et etablert begrep som er dekkende for denne gruppen. Generelt dreier dette seg om store og tunge tekniske installasjoner som har til formål å bringe innsatsfaktorer fram til produksjonsmaskineriet eller på annen måte bistå i produksjonen. De aktuelle driftsmidlene er nødvendige for å oppfylle anleggets formål, men har en størrelse, funksjon og selvstendighet i forhold til andre driftsmidler som gjør det naturlig å betegne dem som tekniske hjelpe- og/eller tilleggsinstallasjoner samt å anse dem som selvstendige driftsmidler.» Departementet mener at en eiendomsskattemessig avgrensning basert på skattemessig saldogruppering vil kunne innebære en forenkling og klargjøring av reglene under visse forutsetninger. En forutsetning er at den eiendomsskatterettslige klassifiseringen av hvert enkelt driftsmiddel kan avgjøres på grunnlag av hvilken saldogruppe driftsmidlet tilhører. En annen forutsetning er at kommunen ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget kan bygge på opplysninger fra en gjennomført ligning. Side

42 Baseres avgrensningen på at samtlige driftsmidler som omfattes av gruppe d eller h skal være fritatt for eiendomsskatt, vil bare tomten være igjen i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. Dette fordi både bygg og anlegg omfattes av saldogruppe h. Dersom avgrensningen, derimot, baseres på at driftsmidler i gruppe d skal være fritatt, mens driftsmidler i gruppe h skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget, oppnår en at mange arbeidsmaskiner mv. fritas, mens fast eiendom består som gjenstand for eiendomsskatt. Det kan imidlertid innvendes mot en slik avgrensning at saldogruppene ikke sammenfaller med dagens avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Det synes usikkert om alle arbeidsmaskiner mv. som i dag faller utenfor grunnlaget for eiendomsskatt vil være omfattet av gruppe d. Likeledes virker det usikkert i hvilken grad gruppe h omfatter arbeidsmaskiner mv. For eksempel kan det etter omstendighetene være nærliggende å anse anlegg av den typen som nevnes i bokstav h annet punktum som arbeidsmaskiner mv., og det vil etter gjeldende regler bero på en konkret vurdering om det enkelte anlegget inngår i eiendomsskattegrunnlaget eller ikke. En eiendomsskattemessig avgrensning basert på en oppdeling av gruppe h, hvor for eksempel bare hjelpe- og tilleggsinstallasjonene, jf. annet punktum, skal fritas, vil etter departementets oppfatning ikke være en aktuell løsning, da ligningsoppgavene ikke gir tilstrekkelig informasjon til å praktisere et slikt skille. Departementet har også vurdert å benytte begreper fra skattelovens saldoavskrivningsregler som avgrensningskriterier. Disse begrepene er noe skjønnsmessige, og når takstmennene ikke kan basere seg på ligningen, vil de bli nødt til selv å tolke og praktisere disse begrepene. Dette vil kunne gi uheldige utslag og representerer etter departementets oppfatning ikke en god lovgivningsteknikk. Side

43 Departementet mener etter dette at det ikke er hensiktsmessig å avgrense eiendomsskattegrunnlaget etter skattelovens saldogrupperegler, og at det vil være bedre å basere de nye reglene på nye, selvstendige begreper. 3.4 Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene Etter forslaget om å frita produksjonsutstyr og installasjoner skal det framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at slike innretninger ikke skal eiendomsbeskattes. Begrepet «produksjonsutstyr» er ment å omfatte eiendeler som utøver en funksjon i produksjonsprosessen, for eksempel maskinell bearbeiding av råvarer. Begrepet omfatter alt produksjonsutstyr uten hensyn til graden av fysisk integrasjon. Det vil si at både mer eller mindre frittstående utstyr og utstyr som er fysisk integrert i grunnen eller i et bygg, skal omfattes av begrepet. Produksjonsutstyr og -installasjoner må avgrenses mot maskiner som tjener bygningen/den faste eiendommen. Dette er maskiner som er nødvendige for at bygningene skal fungere som sådan, det vil si uten hensyn til produksjonen og omfatter blant annet belysning, ventilasjon, sanitæranlegg og heiser mv. Det foreslåtte fritaket for eiendomsskatt skal bare omfatte maskiner mv. som har tilknytning til produksjonen/virksomheten og ikke maskiner som tjener bygget. Side 25 Begrepet «produksjonsinstallasjoner» skal omfatte faste innretninger med varig forankring som har en funksjon i produksjonsprosessen. Ved vurderingen av om noe er å anse som produksjonsinstallasjon eller eiendom som skal eiendomsbeskattes, må det i første omgang tas hensyn til tilknytningen til produksjonsprosessen. Har installasjonen (nær nok) tilknytning til produksjonsprosessen, skal den etter forslaget falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget selv om den har slik varig forankring at den etter gjeldende regler inngår i det faste anlegget. Departementet legger til grunn at begrepet vil omfatte vesentlige deler av store industrianlegg, og at det i slike anlegg hovedsakelig vil være bygninger og grunnarealer som blir igjen i eiendomsskatte- -43-

44 grunnlaget. Avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget forventes derfor å bli enklere enn etter gjeldende regel. For at noe skal anses å være en «produksjonsinstallasjon» må tilknytningen til produksjonsprosessen være av en viss styrke. Et sentralt moment vil være installasjonens funksjon. Dersom den transporterer råvarer eller bidrar i selve tilvirknings- eller transformasjonsprosessen er vilkåret klart oppfylt. En installasjon kan imidlertid ha en nær tilknytning til produksjonsvirksomheten uten at den inngår i selve produksjonskjeden. Dette gjelder særlig installasjoner som er en forutsetning for eller en nødvendig konsekvens av den bestemte produksjonsvirksomheten på eiendommen. Som eksempler kan nevnes særskilte anlegg for rensing, brannsikkerhet og avfallsbehandling som er nødvendige av hensyn til den typen produksjon som foregår på anlegget. Slike installasjoner bør etter departementets oppfatning også være fritatt for eiendomsskatt, og de foreslås derfor omfattet av begrepet produksjonsutstyr og - installasjoner. Installasjoner som er nødvendig av hensyn til produksjonsvirksomheten må avgrenses mot installasjoner som tjener bygget, jf. ovenfor. Departementet vil også kommentere enkelte typetilfeller. Når det gjelder teleanlegg og lignende, for så vidt de består av aksessnett, sentraler, radiolinjestasjoner, multiplexer og master osv., vil disse være å anse som produksjonsutstyr og installasjoner. Forslaget innebærer en vesentlig endring i den eiendomsskattemessige behandlingen av slike anlegg, som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget etter gjeldende regelverk, jf. for eksempel Høyesteretts dom i Rt side For et større bryggeri, som det beskrevet i Eidsivating lagmannsretts dom av 15. april 2015 (Ringnes-dommen), vil forslaget innebære at tanker, panner, kar og røropplegg (med armatur) mv. som brukes i produksjonen blir fritatt fra eiendomsskatt. Dette innebærer en betydelig endring sammenlignet med resultatet i Ringnes-dommen, hvor disse innretningene med tilknytning til ølproduksjonen ble ansett som integrert i det faste anlegget og dermed eiendomsbeskattet. Tankene tilknyttet mineralvannproduksjonen var imidlertid mindre Side

45 og ikke forbundet med et så omfattende røropplegg, og kom ikke til eiendomsbeskatning. Departementet understreker at begrepet verk og bruk etter dette alternativet fortsatt vil bestå både som utskrivingskategori, og som undergruppe til næringseiendom. Verk og bruk skal dermed fortsatt verdsettes etter de takseringsprinsipper som er etablert gjennom rettspraksis, men uten at produksjonsutstyr og -installasjoner inngår. Vannkraftanlegg skal fremdeles verdsettes etter særskilte regler, og forslaget får ingen innvirkning på fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget eller verdsettelsen av slik eiendom. 3.5 Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom Innføres det en regel om at arbeidsmaskiner mv. ikke skal inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget, vil en vesentlig del av det som er særegent for, og som inngår i, kategorien verk og bruk, være borte. Det oppstår da et spørsmål om det er hensiktsmessig å opprettholde verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. I eiendomsskatten er verk og bruk en undergruppe innenfor kategorien næringseiendom, og samtidig et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 innebærer at verk og bruk opphører som en egen kategori, og at eiendommer som etter dagens regler er verk og bruk, blir å anse som alminnelig næringseiendom og dermed skal følge de reglene som gjelder for næringseiendommer generelt. Verk og bruk er i flere sammenhenger undergitt særregler i eiendomsbeskatningen. Dette gjelder eiendomsskattegrunnlaget (maskinregelen), verdsettelse, anvendelse av differensierte satser og utskrivingskategorier. En opphevelse av verk og bruk som egen kategori, med den følge at dagens verk og bruk skal følge reglene for annen næringseiendom, vil i utgangspunktet endre eiendomsbeskatningen av verk og bruk i alle disse sammenhengene. Regelverket vil bli enklere, og en vil kunne oppnå en større Side

46 grad av likebehandling mellom verk og bruk og andre næringseiendommer. Lovens eksemplifisering av verk og bruk og annen næringseiendom foreslås slått sammen. Ettersom mye av grunnlaget for eksemplifiseringen ligger i sondringen mellom tidligere verk og bruk og annen næringseiendom, og en del eksempler virker utdaterte, foreslås det at eksemplifiseringen kortes noe ned. Nedkortingen er kun en redaksjonell endring og innebærer ingen endring av omfanget av begrepet næringseiendom. Se utkastet til lovforslag i kapittel 6. Forslaget forutsetter videre at eigedomsskattelovas bestemmelser om næringseiendom, som i dag har tjenesteytende næringer for øyet, endres til å gjelde næringseiendommer generelt Eiendomsskattegrunnlaget Eigedomsskattelova inneholder ikke en nærmere beskrivelse av hva som inngår i eiendomsskattegrunnlaget for annen næringseiendom. Verken forarbeidene eller rettspraksis behandler spørsmålet nærmere, og departementet er ikke kjent med at det foreligger særlig omtale eller praksis som kan gi veiledning i denne forbindelse. Næringseiendom i eigedomsskattelovas forstand består i lokaler benyttet i tjenesteytende virksomhet. Disse har normalt ikke arbeidsmaskiner som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Det har ikke vært det samme behovet for en nærmere presisering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for slike bygninger som for verk og bruk. Skal eiendom som utgjør verk og bruk etter dagens regler behandles etter reglene som gjelder for næringseiendom, vil det imidlertid oppstå spørsmål om hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Gjeldende regler for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom vil ikke regulere dette tilfredsstillende. Det vil derfor være nødvendig å innføre regler som avgrenser eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. Ved fastsettelsen av disse reglene vil en stå overfor de samme avgrensningsproblemene og måtte ta de samme hensynene Side

47 som beskrevet i punkt 3.2. Departementet foreslår derfor at avgrensningen av eiendoms-skattegrunnlaget under dette alternativet skal være den samme som beskrevet i punkt 3.2. Det vil si at produksjonsutstyr og installasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. I noen verk og bruk vil disse innretningene kunne utgjøre den vesentligste delen av det faste anlegget. Dette kan for eksempel være tilfellet i store industrianlegg, hvor det gjerne er en rekke større installasjoner med nær tilknytning til produksjonsprosessen, og i teleanlegg. I slike anlegg vil installasjonene ofte ikke vil ha noen funksjon utenom produksjonsvirksomheten. For slike verk og bruk kan begge forslagene medføre at det vesentligste av eiendommen ikke blir eiendomsbeskattet Verdsettelse Etter eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd skal verdien av eiendommen settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Det er slått fast i rettspraksis at bestemmelsen gir uttrykk for en objektivisert omsetningsverdi, og at den for verk og bruks vedkommende som hovedregel skal uttrykkes gjennom en substansverdiberegning. Dersom verk og bruk oppheves som egen kategori i eiendomsskatten, må det vurderes om det er grunnlag for å beholde substansverdi som hovedregel for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler utgjør verk og bruk. Det vil si at det må vurderes om det skal opprettholdes et skille mellom tidligere verk og bruk og annen næringseiendom med hensyn til verdsettelsesmetode. Bakgrunnen for at substansverdien er hovedregelen for verdsettelse av verk og bruk er at slike anlegg ofte er særegne, og at det kan være vanskelig å beregne verdien på annen måte. For eksempel kan det være vanskelig å finne sammenlignbare eiendommer og priser. Departementet antar imidlertid at en vesentlig del av vanskelighetene knytter seg til særegenheter ved produksjonsutstyret, som etter dette forslaget vil være utenfor eiendomsskattegrunnlaget. Side

48 Departementet viser videre til at bruken av substansverdi som hovedregel for verdsettelse av verk og bruk har vært gjenstand for en del kritikk. Det er særlig framhevet at substansverdien i enkelte tilfeller kan være vesentlig høyere enn den alminnelige markedsverdien, jf. for eksempel Sydvaranger-dommen, omtalt i punkt 2.3, og medføre urimelige fastsettelser og forskjellsbehandling. Etter departementets oppfatning vil imidlertid en endring i eiendomsskattegrunnlaget bestående i at produksjonsutstyr og installasjoner skal ekskluderes fra grunnlaget, i mange tilfeller medføre en bedring på dette punktet. Grunnen er at det særlig synes å være anvendelsen av teknisk verdi ved verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. som kan gi verdsettelser som ligger over alminnelig omsetningsverdi. Departementet mener at hovedregelen for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler er verk og bruk bør være den samme som for annen næringseiendom. Det foreslås derfor ingen særregel for verdsettelse av denne typen næringseiendom. En slik løsning innebærer en forenkling av regelverket og større grad av likebehandling av næringseiendom. Imidlertid vil det for noen verk og bruks vedkommende ikke være mulig eller hensiktsmessig å basere verdsettelsen på alminnelig omsetningsverdi. I slike tilfeller bør det etter departementets oppfatning være adgang til å fastsette omsetningsverdien til teknisk verdi. Det foreslås at dette presiseres i lovteksten. Se utkast til forslag til ny 8 A-2 i eigedomsskattelova i kapittel Utskrivingsalternativer Etter gjeldende rett er det to utskrivingsalternativer som skiller mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Dette gjelder alternativene med utskriving bare på verk og bruk ( 3 bokstav c) og alternativet bare på eiendom i bymessige strøk samt verk og bruk ( 3 bokstav e). Fjernes verk og bruk som egen kategori, vil slike anlegg i utgangspunktet bare kunne komme til beskatning i egenskap av å være næringseiendom. I 2014 var det 96 kommuner som skrev ut eiendomsskatt bare på verk og bruk. Departementet antar at disse kommunene ikke ønsker å eiendomsbeskatte Side

49 annen næringseiendom, da de i motsatt fall kunne valgt utskrivingsalternativet verk og bruk og annen næringseiendom ( 3 bokstav d). Rent faktisk vil det i flere av disse kommunene bare være det lokale vannkraftanlegget som kommer til beskatning som verk og bruk. Etter departementets oppfatning bør det derfor være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på vannkraftanlegg uten samtidig å måtte skrive ut eiendomsskatt på all annen næringseiendom. Under alternativ 2 foreslås det derfor at vannkraftanlegg skal utgjøre et eget utskrivingsalternativ Differensiert eiendomsskattesats Eigedomsskattelova 12 bokstav e gir kommunen anledning til å benytte en egen eiendomsskattesats for verk og bruk utenfor bymessige strøk. Finansdepartementet har tidligere antatt at den differensierte satsen etter 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke gjelder i de tilfellene hvor kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen. Begrunnelsen er at en differensiering mellom verk og bruk på grunnlag av om de ligger i eller utenfor bymessige strøk i slike tilfeller vil være i strid med likhetsprinsippet. Opprinnelig ble adgangen til differensiering begrunnet i eventuelle forskjeller innenfor kommunen mht. infrastruktur mv. Etter departementets oppfatning er det i dag mindre behov for en slik differensiering av eiendomsskattesatsen. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen oppheves, slik at en oppnår en likere behandling av næringseiendom uavhengig av beliggenhet. 4 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Begge de skisserte alternativene vil innebære betydelige skattelettelser for næringslivet i kommuner som har innført eiendomsskatt. Lettelsene for næringslivet motsvares at inntektsbortfall for vertskommunene. De største utslagene i absolutte beløp vil man finne i kommuner med store industrianlegg, for eksempel Aukra, Lindås, Hammerfest, Tysvær og Øygarden. I hver av disse kommunene vil inntektsbortfallet trolig kunne bli i Side

50 100-millionersklassen. Også for kommuner med et mer variert næringsliv, der den nye kategorien «produksjonsutstyr og installasjoner» utgjør en forholdsvis liten andel av eiendomsskattegrunnlaget som følger av gjeldende regler, vil provenytapet kunne bli av stor betydning. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å gi et konkret anslag for virkningene i den enkelte kommune. Dette er noe departementet ønsker særlig tilbakemelding om fra alle eiendomsskattekommuner, for eksempel ved at eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i den enkelte kommune oppgis fordelt på tomt, bygg og maskiner. Samlet eiendomsskatt fra eiendom unntatt hus, fritidsbolig og vannkraftanlegg (dvs. næringseiendom, tomter mv.) utgjorde i underkant av 2,9 mrd. kroner i Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at departementets forslag reduserer eiendomsskatten for disse eiendommene med 40 pst., utgjør dette om lag 1,2 mrd. kroner for landet samlet. Eiendomsskatten kommer til fradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Forslaget vil dermed gi mindre fradrag og økt selskapsskatt til staten, med utgangspunkt i tallene over anslått til om lag 300 mill. kroner. Det understrekes at anslagene er svært usikre og må revurderes etter høringsrunden. På sikt vil et enklere regelverk redusere både kommunenes takseringskostnader og antallet klager og saker som tas inn for domstolene. Dersom eiendomsskattegrunnlaget endres, må kommunene imidlertid taksere eiendommene etter de nye reglene. Dersom kommunene i forbindelse med tidligere taksering har taksert maskiner, bygg og tomten hver for seg, vil kostnadene ved en retaksering trolig være beskjedne. Dersom all taksering må gjennomføres på nytt, vil dette påføre kommunen kostnader. Kostnadene for slik taksering vil variere betydelig mellom ulike kommuner, men det er ikke urimelig å anta at gjennomsnittlige kostnader per taksering kan utgjøre om lag kroner per eiendom. Dette vil være en engangskostnad. Departementet ønsker gjennom høringen særlig kommunenes vurdering av de administrative kostnadene av omleggingen. Side

51 5 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGEL Med endringene som foreslås i alternativ 1 og 2 oppstår det spørsmål om gjeldende takster for verk og bruk fortsatt vil være anvendelige. I motsatt fall vil det være behov for ny taksering av disse eiendommene. En retaksering vil medføre kostnader og kreve tid til gjennomføring. Spørsmålet har derfor også betydning for valg av ikrafttredelsestidspunktet. I følge Høyesteretts dom inntatt i Rt s. 332 regnes det å være vanlig praksis ved taksering av verk og bruk at bygninger verdsettes ved en kapitalisering av anslåtte netto leieinntekter, mens maskiner takseres etter anskaffelsespriser på takseringstiden med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet (substansverdi). I tilfeller hvor takstene er gjennomført etter en slik framgangsmåte som beskrevet av Høyesterett, kan det stilles spørsmål ved om det vil være påkrevet med en fullstendig retaksering. Forutsatt at takseringene er gjennomført med et klart skille mellom bygg og arbeidsmaskiner mv. kan det være aktuelt å videreføre gjeldende takster, men da uten den del av taksten som knytter seg til verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. Kommunenes vedtak om utskriving av eiendomsskatt og valg av utskrivingsalternativ fattes i desember året før skatteåret. Dette tilsier at et eventuelt forslag i tråd med utkastet til høringsnotat ikke bør fremmes med virkning for skatteåret Forslag til endringer kan fremmes i en egen proposisjon eller i revidert nasjonalbudsjett for 2016, slik at endringene kan tre i kraft fra eiendomskatteåret Departementet legger ikke fram forslag om ikrafttredelsestidspunkt nå, men vil ta stilling til dette etter høringen. Side

52 6 LOVFORSLAG Forslag til lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane I I lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer: Alternativ 1 4 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Produksjonsutstyr og -installasjonar skal ikkje reknast med. Alternativ 2 3 første ledd bokstav c skal lyde: berre på kraftverk i heile kommunen, eller 3 første ledd bokstav d skal lyde: berre på næringseigedom i heile kommunen, eller 3 første ledd bokstav g skal lyde: faste eigedomar i heile kommunen, unnateke næringseigedom. 4 annet ledd første til tredje punktum skal lyde: Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste -, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins næringseigedom. Til næringseigedom vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, industrielle verk, steinbrot, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader samt kontorlokale, butikk, hotell og serveringsstad mv. Produksjonsutstyr og installasjonar skal ikkje reknast med. 4 annet ledd fjerde og femte punktum oppheves. 4 tredje ledd første punktum skal lyde: Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt med næringseigedom i andre leden, når anlegget har vore stasjonert i kommunen i over 6 månader i året før skatteåret. 8 A-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Side

53 Verdet av næringseigedom kan setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg eller formålstjenleg å fastsetje verdet på annan måte. 8 A-2 annet ledd oppheves. 12 bokstav e oppheves. Side

54 Arkiv: F75 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Sveinung Haugen Orientering om situasjonen til bostedsløse i Rana. Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 12/ Formannskapet 56/ Kommunestyret 51/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 8/ Rådmannens innstilling Utvalget tar saken til orientering. Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg sak 12/15 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (11-0). Vedtak: Utvalget tar saken til orientering. Bakgrunn for saken I sin behandling av sak 20/15, «Rapport om boligpolitisk aktivitet 2014», fattet kommunestyret følgende vedtak: Framlagt rapport om Rana kommunes oppfølging av boligpolitiske mål og strategier i 2014 tas til orientering. Kommunestyret ber om at det blir gitt en orientering om situasjonen til bostedsløse i Rana kommune. -54-

55 Orienteringen her er en oppfølging av punkt to i vedtaket. Saksopplysninger Rana kommune har i medhold av sosialtjenestelovens 27 en plikt til å fremskaffe et konkret og tilgjengelig botilbud for brukere som er bostedsløse. Ansvaret for tjenesten er lagt til det lokale NAV kontor, og regulerer den enkeltes rett til å få et midlertidig botilbud uavhengig av årsak til at vedkommende er uten bolig. Midlertidig botilbud skal avhjelpe en akutt situasjon, og er ikke ment å vare over tid. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. Bestemmelsen innebærer en plikt til å gi en naturalytelse, noe som innebærer at NAV-kontoret må fremskaffe et konkret og tilgjengelig botilbud. I rundskriv til bestemmelsene i Lov om sosiale tjenester 27 presiseres det at det midlertidige botilbudet skal ha en forsvarlig standard. Dette betyr å ha tilgang til bad/toalett, matlaging og vasking av tøy, i tillegg til at det skal være mulig å opprettholde sosiale relasjoner. Bruk av midlertidige botilbud skal begrenses i omfang og varighet, og skal kun unntaksvis vare utover tre måneder. Det stilles særlige krav til botilbudets forsvarlighet ved akutte situasjoner der barn er involvert. Også ved løslatelse fra fengsel eller ved utskriving fra institusjon skal midlertidig botilbud kun unntaksvis benyttes. Kommunalt botilbud der det inngås leiekontrakt regnes ikke som midlertidig botilbud, selv om kommunens anledning til å inngå kortere kontraktsperiode enn det som følger av husleielovens hovedregel benyttes. Når midlertidig botilbud benyttes skal NAV kontoret så vidt mulig umiddelbart iverksette tiltak for å sikre overgang til varig bolig. Nav kommune er ikke forutsatt å være en del av kommunens boligforvaltning og har heller ikke ansvar for hjemmebaserte tjenester i boligen. Bostedsløshet omfang i Rana Årlig er det om lag personer som står uten bolig i Rana, og som kommunen forsøker å bistå for å skaffe akutt husvære til. Situasjonen har vært vanskelig over år med bakgrunn i mangel på boliger og med et stort press i boligmarkedet. Pr. mai 2015 har NAV kommune dekket utgifter til midlertidig bolig med omlag I 2014 brukte NAV om lag 1.2 millioner til akutt døgnovernatting i midlertidig husvære. For brukere som har mere permanent bolig er husleienivået meget høgt for denne gruppen. De bostedsløse er i all hovedsak kjent av hjelpeapparatet i kommunen, både av NAV og helse- og sosialavdelingen. Dette er brukere som har sammensatte tjenestebehov og som har omfattende rus- og psykiske helseplager, som har rett på tjenester etter helse- og omsorgsloven. Gruppa av bostedsløse i Rana omfatter også personer som blir utskrevet fra institusjon og fengsel. For kommunen er det ofte kjent at det vil komme til å oppstå en akutt situasjon, der bostedsløshet er en del av problematikken. Side 2 av 4-55-

56 Andre avdelinger henviser ofte brukere til NAV, som er gitt et ansvar etter lov for å sikre akutt bolig til bostedsløse. Dette da de ulike fagavdelingene som selv forvalter boliger, ikke har tilstrekkelig med boliger å tilby. Både boligkontoret og avdeling for psykisk helsearbeid og sosiale tjenester har lange ventelister på utleieboliger. Heller ikke krisetilbudet som ble bygd opp med tre hybler på Liengbakken greier å ta unna behovet. Disse hyblene var ment å avhjelpe en akutt situasjon over kort tid, da det var forutsatt at disse brukerne skulle hjelpes over i annen bolig. Av denne årsak ble det også fastsatt en høg døgnpris, som også var nødvendig for å sikre tjenestetilbudet ved Liengbakken. For de som står uten bolig så er dette en uholdbar situasjon. I tillegg er det også en meget krevende situasjon å stå i for medarbeiderne i de ulike tjenestene. Akutt bostedsløshet gjør det også vanskelig å komme i posisjon både for helse- og sosialavdelingen og for NAV i et oppfølgingsarbeid for å sikre nødvendige tjenester. Tjenestene bruker mye ressurser på denne gruppen med bakgrunn i mangel på det viktigste virkemidlet - bolig. Vi har hatt situasjoner hvor det er utfordrende å etterleve lovkrav. Slike situasjoner kan for bostedsløse være kritisk i vinterhalvåret. NAV benytter økonomisk sosialhjelp i et stort omfang for å sikre at utgifter til akutte boligformål blir dekket. NAV har ikke tilgang til boliger, men har inngått samarbeidsavtale med Toraneset overnatting. Imidlertid er ikke dette noen god løsning. NAV er avhengig av ledig kapasitet i markedet, og at bruker er i en slik forfatning at det ikke medfører risiko for andre beboere og personell. Det hender at bruker har hatt tilbud tidligere, men har utvist en atferd som gjør at vedkommende ikke får nytt tilbud. Dette selv om utleier mottar økonomisk garantier på utgiftsdekning. Liengbakken må også foreta vurderinger ved inntak av beboere på de tre hyblene som er øremerket kriser/akutte situasjoner for bostedsløse. Sammensetning av beboere er viktig for å sikre trygghet for andre beboere og for å ivareta øvrig personell. Med hensyn til barnefamilier så gjør NAV det vi kan for å forhindre utkastelser og fravikelser av fast eiendom. Gjeldsrådgiverne prioriterer disse sakene høgt. Startlån har vært benyttet som et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Grunnet knapphet på startlån, så benyttes økonomisk sosialhjelp i større grad for å sikre bolig. Konklusjon Kommunen har en plikt til å medvirke til at brukerne får nødvendig bistand, og sørge for at brukerne får nødvendige tjenester. Boliger og oppfølging i boliger er en del av tjenestene som er hjemlet i lovverket. NAV Rana har flere brukere som blir henvist til midlertidig husvære. Midlertidig husvære skal unntaksvis brukes i uforutsette, akutte situasjoner. Dagens situasjon er at kommunen ikke greier å ivareta sitt ansvar på en god måte, og det omfatter en meget sårbar gruppe med omfattende hjelpebehov. Mange av disse er det meget vanskelig å komme i posisjon til. Minimumstjenestene vil være å sikre et sted å bo og midler til å dekke livsnødvendigheter som mat og medisiner. NAV er avhengig av at kommunen har tilstrekkelig med boliger tilgjengelig for å kunne tilby mer permanent bolig, i tillegg til at kommunen trenger å ha boliger disponibelt i uforutsette akutte situasjoner. Det er behov for et mer differensierte botilbud. Side 3 av 4-56-

57 Det er behov for flere boliger som ivaretar behov for skjerming og tjenester. Eksempelvis brakkerigg i Langneset, småhus i Vokterveien, bemannede botiltak innen rus og psykisk helse. Økt kapasitet for praktisk og personlig oppfølging av bruker, jfr. tidligere prosjekt «Vi gjør så lite med bare hus». Engvollen representerer i begrenset grad et reelt tilbud til bostedsløse med bakgrunn i bomiljøutfordringer, og tilbudet dekker derfor i liten grad behovet for denne gruppa. Startlån er et viktig virkemiddel som kan sikre at brukere får mulighet til kjøp av bolig når dette er hensiktsmessig. Dette vil også dempe presset i utleiemarkedet, og er viktig for å hindre fravikelse av eiendom for barnefamilier. Elin Arntzen Skevik NAV-leder Side 4 av 4-57-

58 Arkiv: F31 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Katharina Breivik Anmodning om bosetting av syriske overføringsflyktninger Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 13/ Formannskapet 57/ Kommunestyret 59/ Rådmannens innstilling Rana kommune skal bosette 10 syriske overføringsflyktninger i Styrkning av bemanning løses innenfor tjenesteområdenes økonomiske rammer, herunder statlige overføringer til kommunen knyttet til mottak av overføringsflyktninger. Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg sak 13/15 Behandling: Karl-Hans Rønning er erklært inhabil da han har deltatt i arbeidet med saksfremlegget, og han deltok derfor ikke i behandlingen av saken Forslag fra Rigmor Danielsen (KrF): Rana kommune skal bosette 13 syriske overføringsflyktninger i Forsag fra Ernly Eriksen (SV): Rana kommune skal bosette 50 syriske overføringsflyktninger i Det forutsettes at regjeringen følger opp den politiske avtalen som ble vedtatt i Stortinget om å ta i mot 8000 syriske flykninger, gjennom fullfinansiering. Votering: Forslaget fra Rigmor Danielsen (KrF) falt med en stemme (Rigmor Danielsen (KrF)) Forslaget fra Ernly Eriksen (SV) falt med to stemmer (Ernly Eriksen (SV) og Lajla Hortmann (R)). Rådmannens innstilling ble vedtatt 6 (AP, ML, H,) mot 4 stemmer (KrF, SV, R, FrP). -58-

59 Vedtak: Rana kommune skal bosette 10 syriske overføringsflyktninger i Styrkning av bemanning løses innenfor tjenesteområdenes økonomiske rammer, herunder statlige overføringer til kommunen knyttet til mottak av overføringsflyktninger. Saksopplysninger Bakgrunn Rana kommune mottok i brev av en anmodning fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet om økt innsats i forbindelse med flyktningekrisen i Syria. Nabolandene rundt Syria har opplevd en dramatisk befolkningsøkning som følge av den store flyktningestrømmen, noe disse landene ikke er i stand til å håndtere. Det er nå kommet frem til politisk enighet om at Norge skal ta imot 8000 kvoteflyktninger fra Syria i perioden Eksisterende vedtak om bosetting I henhold til kommunestyrevedtak 118/12, som gjelder for perioden , er det vedtatt bosetting av inntil 50 flyktninger pr. år. Kommunen mottar årlig tilleggs-anmodninger fra departementet om økning i antall bosettinger, dette som følge av de mange lengeventende som i dag sitter i mottak og venter på bosettingskommune. Historikk Flyktningetjenesten har bosatt flyktninger siden slutten av 80-tallet, og er pr. i dag bemannet med 10 årsverk. Tjenesten har ansvar for bosetting og integrering, dette gjelder både flyktninger fra mottak, overføringsflyktninger, samt familiegjenforente. Tjenesten har de siste årene bosatt mellom flyktninger i året. I tillegg kommer familiegjenforente, slik at vi samlet sett mottar mellom pr. år. Utfordringer Bosetting av flyktninger krever mer enn bolig og skolegang. Det er en omfattende jobb som gjøres i tjenesten, både i forhold til rekruttering av boliger, tilrettelegging for bosetting, kartlegging og oppfølging i introduksjonsprogram, samt oppfølging etter bosetting i forhold til å lære den enkelte å kunne klare seg selv i vårt samfunn. Økning i antall bosettinger vil utfordre tjenesten på flere områder, både knyttet til oppfølging og kvalifisering, men også i forhold til anskaffelse av boliger. Flyktningetjenesten har et tett samarbeid med utleiere vedrørende rekruttering av boliger, noe som er avgjørende for en god flyt i bosettingsarbeidet. Rekrutteringen skjer fortløpende, og er en forutsetning for at kommunen skal kunne bosette flyktninger. Vurdering Bosetting av overføringsflyktninger vil kreve ekstra ressurser, avhengig av hvor mange som besluttes bosatt. Det vurderes å være realistisk med en økning på 10 flyktninger i Det er i Side 2 av 4-59-

60 henvendelsen fra statsråden ikke varslet endringer i flyktningenes rettigheter til familiegjenforening, og det må derfor legges til grunn at familiegjenforeninger vil kunne komme i tillegg. Erfaringsmessig har Flyktningetjenesten sett at mange av syrerne som bosettes har forholdsvis høy utdannelse. Dette vil kunne medføre bedre muligheter til raskere å få familie i hjemlandet hit, både i forhold til inntektskrav og dekning av reise. Vi har de siste årene mottatt mellom flyktninger samlet pr. år, og ser at de ressursene som vi har i tjenesten er nødvendig for å få dekket behovet for bistand til de bosatte og deres familiegjenforente. Bosetting av 10 Syrere vil kunne medføre at vi reelt sett må ta imot familiegjenforente i tillegg, noe som vil være av betydning for de tjenester som skal tilbys fra kommunens side. En suksessfaktor i arbeid med flyktninger er at tilstrekkelig med ressurser settes inn tidlig i prosessen, slik at flyktningene med bistand fra Flyktningetjenesten raskt settes i stand til å nyttiggjøre seg sine iboende ressurser. Det vurderes videre at tjenesten vil være i stand til å skaffe nødvendige boliger til veie. Rana voksenopplæring (RAVO) vil kunne ta imot flyktninger fra Syria jfr anmodningen fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er kapasitet til dette med den bemanningen avdelingen har i dag. Dette under forutsetning av at de økonomiske rammer som gis for opplæring i rimelig grad har samme nivå som de tilskudd kommunen i dag gis til opplæringsformål for voksne minoritetsspråklige. RAVO har i dag flere elever fra Syria og har i snart 30 år tatt imot krigsflyktninger. Avdelingen har nødvendig kompetanse til også å handtere den gruppen flyktninger som krisen i Syria har medført. Grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige barn i grunnskolealder er godt organisert i Rana kommune. Lyngheim skole har ansvar for kartlegging av minoritetsspråklige barns språkferdigheter, oversikt over alle minoritetsspråklige barn i grunnskolealder, oversikt over språkkompetanse hos minoritetsspråklige lærere og assistenter. Skolen har ansvaret for fordeling av ressurser til minoritetsspråklige barn i kommunens grunnskoler. Skolen har tilsatt koordinator som ivaretar kartlegging og tilsetting av nødvendig kompetanse. Skolen har også minoritetsspråklig rådgiver. Syrere har språket arabisk og vi har bosatt arabisktalende personer i Rana over flere år. Vi har derfor assistenter/lærere i kommunen med relativ god kompetanse på arabisk. I tillegg er arabisk et språk som er enklere å rekruttere nye ansatte til. Vi har i dag ansatt arabiske lærere som er lokalisert til Selfors barneskole, Gruben barneskole og Lyngheim skole. Skoleåret 2015/16 er omfanget av undervisning til minoritetsspråklige redusert i Rana kommune. Vi forutsetter derfor at staten ved et evt. mottak av syriske barn vil legge inn økonomi til dette. Dersom elevene er definert som asylsøkere, vil kommunen motta et øremerket tilskudd til undervisning pr. elev så lenge han/hun går i skolen. Kort oppsummert har skoleavdelingen kapasitet og kompetanse og til å ta imot syriske elever både i grunnskole og voksenopplæringen. Dette under forutsetning av at de økonomiske betingelsene som legges til rette gjør kommunen i stand til å yte lovpålagte tilbud barn og voksne. Kommunen vil motta integreringstilskudd, samt tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag, dette på lik linje som øvrige bosettinger i henhold til vedtak 118/12 Konklusjon Side 3 av 4-60-

61 Det vurderes at flyktningetjenesten vil kunne håndtere bosetting av 10 syriske overføringsflyktninger i Styrkning av bemanning løses innenfor tjenesteområdenes økonomiske rammer, herunder statlige overføringer til kommunen knyttet til mottak av overføringsflyktninger. Skulle det i løpet av 2016 vise seg at vi faktisk har de nødvendige ressurser til en økning i antall overføringsflyktninger fra Syria, vil vi ha løpende dialog med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i forhold til dette. Dersom det på sikt anmodes om stadig økning i bosettinger i årene som kommer, vil kommunen måtte legge til rette for bygging av flere kommunale boliger, dette dersom en skal kunne være i stand til å møte de økende behovene for bosetting. Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Lars Karle Næss Fagsjef Side 4 av 4-61-

62 Arkiv: G00 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Gro Sæten Søknad medlemskap i WHO`s nettverk Sunne kommuner Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 14/ Formannskapet 58/ Kommunestyret 52/ Rådmannens innstilling Rana kommune gir sin tilslutning til målsettinger, prinsipper og strategier i Sunne kommuner WHO`s norske nettverk, og søker om medlemskap fra Som politisk kontaktperson for Rana kommune oppnevnes ordfører. Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg sak 14/15 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (11-0). Vedtak: Rana kommune gir sin tilslutning til målsettinger, prinsipper og strategier i Sunne kommuner WHO`s norske nettverk, og søker om medlemskap fra Som politisk kontaktperson for Rana kommune oppnevnes ordfører. Saksopplysninger Bakgrunn Rana kommune har hatt en solid satsing på folkehelsearbeidet de siste årene. Kommunen har systematisert folkehelsearbeidet i henhold til folkehelselovens bestemmelser med formål å løfte -62-

63 folkehelsearbeidet til et mer strategisk nivå, slik at bred tilnærming supplerer fragmenterte og personavhengige enkelttiltak. Dette har kommunen langt på vei klart, og Rana er kommet langt når det gjelder realisering av overordna mål og operasjonalisering av vedtatt folkehelseplan. Rådmannens ledergruppe er sammen med kommuneoverlege og folkehelserådgiver etablert som styringsgruppe for folkehelsearbeidet, og kommunen har etablert et systematisk folkehelsearbeid som sikrer nødvendig fremdrift, tverrsektoriell innsats og styring med folkehelsearbeidet. Systematikken for kommunes folkehelsearbeid bygger på internkontrollprinsippet og krav i folkehelselovens 4, 5, 6, 7 og 30. Det er utarbeidet følgende dokumenter: 1. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder identifiserte hovedutfordringer (fra 2013, revideres i 2015) 2. Løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer utarbeides i 2014/ Kommunedelplan som viser hvordan kommunen samlet systematiserer, organiserer og utøver folkehelsearbeidet på et strategisk nivå iht folkehelselovens bestemmelser, og hvordan kommunen samlet møter de utfordringene som er pekt ut som de viktigste i oversiktsdokumentet (vedtatt i 2014). 4. Internkontrollsystem for folkehelsearbeid etter folkehelseloven 4, 5, 6 og 7. IKsystemet skal sikre styring med folkehelsearbeidet på et overordnet nivå, sikre etterlevelse av folkehelseloven, sikre at ansvar og roller er definert og at vedtatt folkehelseplan gjennomføres. 5. Samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid ( ). 6. Årlig rapportering om status og fremdrift i folkehelsearbeidet til kommunestyre. I tillegg er kommunen kommet langt med iverksetting/operasjonalisering av valgte folkehelsestrategier i folkehelseplanen, blant annet et omfattende arbeid for å skape helsefremmende barnehager og skoler. Kommunens folkehelsearbeid har satt spor på norgeskartet, og Sunne kommuner WHO`s norske nettverk har oppfordret Rana kommune om å søke om opptak i nettverket. WHO`s nettverk Sunne kommuner Sunne kommuner er et nettverk av kommuner og fylkeskommuner som setter folkehelse høyt i sitt virke og samfunnsplanlegging. De er en del av WHOs internasjonale Healthy Cities-nettverk, som har lignende nasjonale nettverk i en rekke europeiske land. Det norske nettverket, altså Sunne kommuner, har i dag 26 medlemmer, hvorav 5 er fylkeskommuner og 21 kommuner. Sunne kommuner har eksistert siden 1994 (da som Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner), og var tidlig ute med å sette helsefremming og tverrsektorielt folkehelsearbeid på dagsordenen i Norge. Den nye folkehelseloven har aktualisert deres posisjon som nasjonalt nettverk, da denne pålegger både kommuner og fylkeskommuner økt ansvar, og også tydeliggjør behovet for kompetanse og kunnskapsutvikling samt deling av kunnskap på folkehelsefeltet. Side 2 av 6-63-

64 Kostnad og forpliktelser Årlig kostnad for medlemskap er indeksbasert og bestemmes etter en fordelingsnøkkel på innbyggertall x Kostnaden for Rana kommune vil bli kr ,- pr. år. I tillegg må det påberegnes noen kostnader i forbindelse med deltakelse og reisekostnad på arrangementer. Utdrag fra kriterier for medlemskap: Tilslutning til prinsipper og strategier gjennom politisk vedtak i kommunestyre eller fylkesting. Medlemskommunen utpeker én administrativ og én politisk kontaktperson. Den administrative kontakten ivaretar den løpende kontakten med nettverkets sekretariat mens den politiske sørger for utadrettet informasjon om nettverket i kommunestyre og utvalg. Alle medlemmer skal ha en presentasjon av Sunne kommuner på sine nettsider Medlemmene forplikter seg til å delta på den årlige nettverkssamlingen med minimum én fra administrasjonen og én politiker. Hva oppnår Rana kommune ved å delta i Sunne kommuner? Nettverket fremhever selv følgende fordeler ved medlemskap: Tilgang til et nasjonalt og internasjonalt felleskap med høyt faglig nivå Sunne kommuner består av kommuner og fylkeskommuner som vil noe mer med sitt folkehelsearbeid. Nettverket skaper arenaer for erfaringsutveksling, læring og kunnskapsutvikling både nasjonalt og internasjonalt, og tilbyr sine medlemmer rask tilgang til ny viten gjennom sitt samarbeid med WHO, myndigheter og andre sentrale aktører på folkehelsefeltet. Merkevarebygging/omdømmebygging Å være medlem av Sunne kommuner signaliserer at din kommune/fylkeskommune tar folkehelse på alvor, både eksternt og innad i kommunen. Ikke bare gir medlemskapet i seg selv en god signaleffekt; nettverkets sekretariat jobber også aktivt og entusiastisk med konkret synliggjøring av medlemmenes folkehelsearbeid. Politisk forankring og politikeropplæringen «Ta vare på velgerne dine» En av Sunne kommuners styrker som nettverk er at medlemskapet krever en politisk viljeserklæring som støtter opp under nettverkssamarbeidet. Ordfører eller fylkesordfører deltar også inn i nettverket som politisk kontakt, noe som fremheves av våre medlemmer som en stor styrke i deres helhetlige folkehelsearbeid. Sunne kommuner tilbyr politikeropplæringen Ta vare på velgerne dine, som understøtter viktigheten av dette og synliggjør folkehelse som politisk valg. Rabattert deltakelse på nasjonale og internasjonale konferanser Side 3 av 6-64-

65 Sunne kommuner er en av hovedarrangørene av Folkehelsekonferansen, som er den største av sitt slag i Norge. Alle ansatte og politikere i våre medlemskommuner får lavere deltakeravgift på denne konferansen. I tillegg arrangerer Sunne kommuner årlig en egen nettverkskonferanse, og tilbyr medlemmer å representere nettverket på WHOs internasjonale Healthy Cities-konferanser. Mulighet til å delta i nasjonale og internasjonale prosjekter Sunne kommuners sekretariat jobber aktivt med å koble medlemskommuner sammen med spennende aktører innenfor forskning, organisasjonsliv eller sosialt entreprenørskap. Vi igangsetter og bidrar også med søknadsbistand til bilaterale samarbeid gjennom WHO-nettverket og EU/EØS-midlene. Påvirke nasjonale myndigheter Sunne kommuner har jevn dialog med nasjonale myndigheter, og har en stemme som blir hørt i saker som angår lokalt og regionalt folkehelsearbeid. Vi løfter frem våre medlemmers perspektiver, og jobber for å bedre rammevilkårene for å forvalte det ansvaret kommuner og fylkeskommuner er gitt på folkehelsefeltet. Delta i temagrupper! Under nettverkssamlingen 2015 ble det opprettet temagrupper i nettverket etter modell fra vårt søsternettverk i Danmark. I gruppene kan alt fra politikere, planarbeidere, frivillige, administratorer, forskningsaktører og kulturarbeidere være med, og målet er at gruppene skal være utviklingsaktører og jobbe frem konkrete tiltak innenfor svært aktuelle temaer på folkehelsefeltet ( helsefremmende oppvekst, helsevennlig stedsutvikling, kunnskapsgrunnlaget fra oversikt til handling, sosial ulikhet i helse og levevaner, friskliv og mestring ). Gruppene kan også involveres i sentrale prosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonal forankring Sunne kommuner følger det europeiske WHO Healthy Cities-nettverket sitt faseprogram, og har operasjonalisert målsettingene i Helse 2020-strategien som Norge har forpliktet seg til i konkrete satsingsområder. Nettverket er en populær hub for andre land og organisasjoner, og representanter fra våre medlemskommuner blir ofte invitert for å fortelle om nasjonalt, regionalt eller lokalt folkehelsearbeid. Vurdering Rana kommune står overfor komplekse folkehelseutfordringer som sosiale ulikheter i helse, utfordringer knyttet til integrering av innvandrere, høy andel spesialundervisning, høy andel frafall i videregående skole, levevaneutfordringer m.v. Folkehelse representerer komplekse samfunnsproblemer som er vanskelig å definere og som er beheftet med usikkerhet. Ingen kommunale sektorer alene har tilstrekkelig med virkemidler eller kunnskap til å løse utfordringene, og utfordringene skal løses på tvers av sektorer. Dette utfordrer kommunenes vante organisasjonsmønstre og tradisjonelle måter å drive problemløsning på. Det skal drives Side 4 av 6-65-

66 frem et sektorfritt folkehelsearbeid i en organisasjon med vertikal styring og horisontal konkurranse. Folkehelsearbeidet er i rask utvikling, og selv om Rana kommune er kommet langt er det viktig å tilstrebe ny kunnskap, forbedring og fremdrift. Ved å delta i et nasjonalt og internasjonalt nettverk kan Rana bli bedre rustet i folkehelsearbeidet, og få tilgang til nyttige erfaringer og kunnskapsutviklingsarenaer som gjør oss bedre i stand til å forvalte folkehelseansvaret på en god måte. Deltakelse og tilgang til slike arenaer vil også bidra til å gi kommunen anerkjennelse og motivasjon for videre arbeid. Et annet viktig perspektiv er muligheten til å påvirke. Folkehelsefeltet i Norge har få faglige sammenslutninger som kan gå i dialog med nasjonale myndigheter for å peke på behovene for gode rammevilkår for å drive godt folkehelsearbeid. Sunne kommuner har tradisjon for å være i jevn dialog med nasjonale myndigheter. Helse- og omsorgsdepartement og Helsedirektorat inviterer ofte nettverket med på råd for å drøfte utvikling av folkehelsefeltet. Ved at Rana kommune blir medlem vil kommunen få en sterkere posisjon for dialog med nasjonalt nivå i folkehelsearbeidet. Sentralt i nasjonale styringsdokumenter er viktigheten av et sektorovergripende perspektiv i folkehelsearbeidet. Dette perspektivet står sentralt i nettverket, både når det gjelder ulike fagsektorer i kommune og fylkeskommune, samt samarbeid med frivillige organisasjoner, sosiale entreprenører og andre som kan bidra til å skape helsefremmende lokalsamfunn. Nettverkets temagrupper understøtter folkehelse på tvers-perspektivet ved å oppmuntre til deltakelse fra flere sektorer, fag- og interessefelt. Med bakgrunn i kriterier for medlemskap for Sunne kommuner tilråder administrasjonen at politisk kontaktperson for Sunne kommuner følger ordførerfunksjonen. Konklusjon Medlemskap i Sunne kommuner vil bidra til nødvendig kompetanseutvikling, tverrsektoriell fremdrift, omdømmebygging og profilering av folkehelsearbeidet i Rana. Med bakgrunn i de formål som er forankret i Kommunedelplan for folkehelsearbeid (kapittel 2), samt kommunens ansvar for å drive frem et mer offensivt folkehelsearbeid anbefales det at Rana kommune søker om medlemskap i WHO`s nettverk Sunne kommuner fra Vedlegg: 1. Sunne kommuners vedtekter Utrykte vedlegg: 1. Kommunedelplan folkehelsearbeid Side 5 av 6-66-

67 arbeid.aspx Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Gro Sæten Folkehelserådgiver 1 Vedtekter Sunne kommuner Side 6 av 6-67-

68 VEDTEKTER FOR SUNNE KOMMUNER WHOs NORSKE NETTVERK 1. Navn Nettverkets fulle navn er Sunne kommuner WHOs norske nettverk. Nettverket er registrert som forening/lag/innretning/ideell organisasjon, i Brønnøysundregisteret. Organisasjonsnummeret er Registrert stiftelsesdato er Formål Formålet med Sunne kommuner er å bidra til nettverksmedlemmenes arbeid med samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. 3. Medlemskap 1. Kriteriet for medlemskap er at kommunen eller fylkeskommunen slutter seg til nettverkets målsettinger, prinsipper og strategier gjennom politisk vedtak i formannskap/kommunestyre eller fylkesutvalg/fylkesting. 2. Hvert medlem utpeker én administrativ og én politisk kontaktperson. Den administrative kontaktpersonen ivaretar den løpende kontakten med nettverkets sekretariat, mens den politiske kontakten deltar på generalforsamling og sørger for utadrettet informasjon om nettverket i kommunestyre og utvalg. 3. Hvert medlem betaler en årlig kontingent som beregnes ut fra følgende utregningsnøkkel: Innbyggertall x Det er satt en øvre ramme for kontingentbeløp på kr Fylkeskommuner betaler automatisk maksbeløpet. Kontingenten indeksreguleres. 4. Medlemmene forplikter seg til å informere om nettverkstilknytningen på sine nettsider, og til å rapportere om sitt folkehelsearbeid til nettverkets sekretariat. 5. Eventuell oppsigelse av medlemskapet må meddeles nettverkets sekretariat året i forveien, og senest under nettverkets generalforsamling det året. 4. Generalforsamling 1. Nettverkets høyeste organ er generalforsamlingen. Den består av fylkesordfører/ordfører eller den fylkesordfører/ordfører bemyndiger. 2. Generalforsamlingen avholdes årlig, før 1. juli. 3. Innkalling med saksdokumenter sendes ut til medlemmene fire uker før forsamlingen. 4. I samsvar med utsendt innkalling og dagsorden skal generalforsamlingen behandle følgende saker: 1. Valg av møteleder og sekretær 2. Valg av 2 medlemmer til å underskrive protokollen Sunne Kommuner WHOs norske Nettverk

69 3. Årsrapport med revidert regnskap 4. 5-årsstrategi og handlingsplan 5. Orientering om årets budsjett 6. Fastsette medlemskontingent 7. Velge styre, leder og nestleder etter innstilling fra valgkomite 8. Velge valgkomite etter innstilling fra styret 9. Vedta styrehonorar etter forslag fra valgkomiteen 10. Innkomne forslag. Forslag som skal behandles må sendes til sekretariatet senest to måneder før generalforsamlingen. 11. Fastsette tidspunkt og sted for neste års generalforsamling. 5. I forbindelse med generalforsamling skal det også arrangeres en konferanse. 6. Medlemmene bytter på å være vertskap for generalforsamlingen og tilhørende konferanse. 7. Vertskommunen eller -fylkeskommunen har ansvar for planlegging og gjennomføring i samarbeid med sekretariatet, og etter godkjenning av styret. 5. Styret 1. Styret består av 5 medlemmer med to varamedlemmer, og velges for 2 år, korresponderende med den kommunale valgperioden. Henholdsvis to og tre av medlemmene er på valg hvert år for å sikre kontinuiteten. Varamedlemmer er på valg hvert år. 2. Styret skal bestå av både politiske og administrative kontaktpersoner, representanter fra både kommuner og fylkeskommuner, og ellers hensynta demografiske faktorer som kjønn, alder og geografi. 3. Andre viktige samarbeidsaktører, som statlige myndigheter, KS, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og stiftelser, inviteres inn til styremøter og generalforsamlinger som observatør ved behov. 4. Styrets oppgaver: a) Ansette daglig leder b) Fastsette arbeidsbetingelser, arbeidsavtale og lønn for daglig leder og evt. andre medarbeidere c) Vedta budsjett og handlingsplan d) Være ansvarlig for nettverkets drift og utvikling, herunder å bestemme sekretariats sted. e) Ansvar for å forberede sakslisten til generalforsamlingen. f) Behandle og innvilge søknader om medlemskap. g) Påse at sekretariatet forvalter nettverkets målsetting om å rekruttere flere medlemmer til nettverket. h) Ansvar for å inngå partnerskapsavtaler og formelle samarbeidsavtaler Sunne Kommuner WHOs norske Nettverk

70 med aktuelle folkehelseaktører på vegne av nettverket. 6. Sunne kommuners sekretariat 1. Daglig leder driver nettverket etter styrets anvisning. Daglig leder er sekretær for styret. 2. Daglig leder står for den daglige prioriteringen av arbeidet, og har det daglige ansvaret. 7. WHO Healthy Cities Sunne kommuner er medlem av WHO Healthy Cities Network i Europa. Som nasjonalt nettverk skal Sunne kommuner oppfylle kriterier for medlemskap i denne sammenslutningen. Dette innebærer å følge WHO Healthy Cities faseprogram, og akkrediteres for hver femårsfase i nettverket. 8. Strategi og handlingsplan 1. Generalforsamlingen vedtar Sunne kommuners femårsstrategi. Strategien ligger til grunn for styrets arbeid og handlingsplaner i femårsperioden. Styret avgjør om det er behov for hyppigere rullering. En tredjedel av medlemmene kan kreve at strategien skal rulleres. Slikt krav må fremsettes innen fristen for innkomne forslag til generalforsamlingen. 2. For hvert kalenderår utarbeides det en handlingsplan som legges fram for generalforsamlingen til orientering. 9. Endring av vedtekter Vedtektene kan endres med 2/3 flertall av generalforsamlingen. Forslag til endringer i vedtektene skal fremmes senest 2 måneder før generalforsamlingen. 10. Nedleggelse av Sunne kommuner Generalforsamlingen kan med 2/3 flertall vedta å legge ned nettverket. Forslag om nedleggelse skal være fremmet ved utgangen av året før neste generalforsamling. Lillehammer, 30. april 2015 Sunne Kommuner WHOs norske Nettverk

71 Arkiv: F47 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Kåre Nordnes Interkommunalt barnevernsamarbeid Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 15/ Formannskapet 59/ Kommunestyret 53/ Rådmannens innstilling Kommunestyret i Rana tar prosjektrapport, utredning om interkommunalt barnevernsamarbeid til orientering. Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg sak 15/15 Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt (11-0). Vedtak: Utvalget for helse og omsorg tar prosjektrapport, utredning om interkommunalt barnevernsamarbeid til orientering. Saksopplysninger Bakgrunn for saken: I 2013 ba kommunestyrene i Lurøy, Nesna, Rana, Hattfjelldal og Hemnes om å få utredet mulighetene for et samarbeid innenfor barnevernstjenesten i nevnte kommuner. Noe senere vedtok også Grane og Vefsn å slutte seg til utredningsarbeidet. Hemnes kommune fikk ansvaret for å koordinere utredningsarbeidet. Utredningsarbeidet fikk støtte, gjennom skjønnsmidler, fra fylkesmannen. -71-

72 Arbeidet har tatt noe lenger tid enn forutsatt. Dette har to årsaker. For det første har det vært en utfordring å fått engasjert en kompetent prosjektleder, og for det andre måtte prosjektet delvis skifte kurs underveis dette på grunn av nye premisser som ble lagt i forbindelse med kommunestrukturarbeidet. Saksutredning: Organisering Arbeidet er blitt organisert som et prosjekt. Styringsgruppen har vært rådmennene i deltakerkommunene. Barnevernslederne i kommunene har vært referansegruppe. Det ble opprettet en prosjektgruppe, som hadde ansvar for fremdrift og innhold. Denne gruppen besto av: kommunalsjef John-Arvid Heggen Vefsn, barnevernsleder Ingeborg Herset Nesna, seksjonsleder Ann-Marit Tverrå Rana og ass.rådmann Rolf Fjellestad Hemnes. Prosjektleder-/ sekretær har siden september 2014 vært Synnøve Ødegård Hemnes. Hun har bl.a. arbeidet flere år i barnevernet i Hemnes. Det siste året har hun vært engasjert som kommuneplanlegger i Hemnes. Styringsgruppa har hatt tre møter. Referansegruppa har vært samlet fire ganger. Prosjektgruppa har hatt flere møter underveis. Om arbeidet I den første delen av prosjektarbeidet var arbeidet rettet mot å få vurdert muligheten for å få til et vertskommunesamarbeid innenfor barnevernet. Hovedtanken her var å etablere to vertskommuner, med Rana og Vefsn som vertskommuner. I dette lå også tanken om å utvikle et tett samarbeid mellom de to vertskommunene. Da arbeidet med kommunereformen ble intensivert sommeren og høsten 2014 kom det tydelige signaler både fra departementshold og fylkesmannen at det ikke var noe ønske om å satse på, eller utvikle kommunesamarbeid rundt vertskommunetenkningen. Styringsgruppa vedtok så i november å justere mandatet/oppdraget til prosjektgruppa. Det ble bestemt at prosjektgruppa nå skulle utrede forslag til mulige samarbeidsløsninger innenfor ulike funksjoner/oppgaveområder av barnevernet. Tanken om et mulig vertskommunesamarbeid ble lagt helt til side. Prosjektgruppen utformet, med bakgrunn i det nye mandatet fra styringsgruppen, en bestilling til referansegruppen (barnevernslederne i deltakerkommunene). Utredingen, bestillingen, handlet om følgende områder: 1. Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem 2. Oppfølging av ungdom / botilbud med oppfølging 3. Felles tilsynsførerordning 4. Veiledning til marginaliserte familier / familier i risiko 5. Felles kunnskaps- og kompetanseutvikling De fleste kommuner har et samarbeidsbehov, men graden av og behovet for, vil variere. Hver kommune må vurdere sine behov. Å delta i samarbeid, betyr ikke at alle kommunene må samarbeide på alle områder. Det må avklares hvilke kommuner som har behov for hva, og legge opp samarbeid ut fra slike vurderinger. Oppsummering av tilbakemeldingene fra barnevernet (barnevernslederne) i de ulike kommunene er at det er både behov og ønske om et mer strukturert samarbeid på nevnte områder. Ikke alle kommunene signaliserer at de har behov for utvidet samarbeid på alle fem områdene, men alle har behov for noe. Kort oppsummering om de aktuelle områdene/funksjonene: Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem Side 2 av 4-72-

73 Barneverntjenestene opplever store rekrutteringsutfordringer når det gjelder foster- og beredskapshjem. Barnevernet må benytte seg av fosterhjem over hele landet. Dette gir høye kostnader med tanke på oppfølging og samvær med biologisk familie. I tillegg er det lang ventetid før fosterhjem tildeles. Et samarbeid mellom kommunene kan være med på å bidra til en bedre rekrutterings- og driftsituasjon. Det er store forskjeller i forsterkningspraksis og økonomiske rammevilkår for fosterhjemmene. De fleste kommuner mangler omforente kriterier for forsterkning og klare retningslinjer for økonomisk godtgjøring, og avgjørelsene er i stor grad overlatt saksbehandlers faglige skjønn, hjemmenes forhandlingsevne og kommunenes årlige budsjett. Et samarbeid om fosterhjem og beredskapshjem vil kunne bidra til at hjemmenes rammevilkår blir mer like, forutsigbare og i større grad tilknyttet barns behov. Det etableres en base som kan serve alle fosterhjemmene. Det bygges opp veiledningskompetanse og veiledning tilbys etter behov. Oppfølging ungdom/ botilbud med oppfølging Flere kommuner har behov for forsterket botilbud og akutte plasseringer. Det er jevnlig et antall ungdommer som har behov for oppfølging fra hjelpeapparatet på grunn av dårlig bo evne og problematikk i forhold til rus og psykiske vansker. Det er også behov for boliger som kan nyttes til ettervernstiltak for unge som har vært under omsorg av barneverntjenesten. Samarbeidsfunksjonen vil ligge i at kommunene kan søke samarbeid med Rana, som har planlagt 14 boenheter klar høsten 2016, og med utvidelsesmuligheter på tomten. Forespørsler må knyttes til enkeltsaker og vurderes ut fra kapasitet til enhver tid. Alternativt bør det ses på muligheten for å bygge opp et tilsvarende tilbud der det tenkes samarbeid med hele Helgeland som region. Felles tilsynsførerordning Barneverntjenestene mener en vil være tjent med en felles tilsynsordning, da den vil kunne gi flere positive effekter. En felles tilsynsordning i barnevernsforvaltningen er relativt enkel å etablere i et samarbeid mellom flere kommuner, da ressursinnsatsen vurderes som lav. En slik ordning vil gi profesjonaliserte og kvalitetssikrede tilsyn for barna, lovkravene blir oppfylt og en avverger avvik. Ordningene vil være ressursbesparende for kommunene. Veiledning marginaliserte familier Tilbakemeldingene fra kommunene viser at det praktiseres veiledning på ulike måter, ut fra forskjellige utfordringer. Det er fra flere kommuner signalisert behov for å etablere et interkommunalt samarbeid med tanke på den spisskompetanse kommunene ser det er behov for. Kunnskaps- og kompetanse utvikling Det er hele tiden et vedvarende behov for kompetanseheving i barneverntjenesten. Det bør jobbes målrettet for å få mer ut av de tilgjengelige ressursene, og det vil være fornuftig å tenke videre felles kompetanseoppbygging. Det vil være hensiktsmessig- både praktisk og økonomisk- at mange får delta på kurs i nærområdet. Vurdering: I rapporten fra prosjektgruppa oppsummeres de ulike områdene som er utredet. Dersom det skal etableres formelle samarbeidsstrukturer vil det være behov for en mer omfattende utredning på de ulike tema. Konklusjonene fra en slik utredning vil danne grunnlaget for forpliktende avtaler mellom deltakerkommunene. Grunnlaget for å starte slike utredinger er på plass. Dermed kan arbeidet legges opp strukturert og målrettet innenfor en ikke altfor lang periode. Side 3 av 4-73-

74 Det er en erkjennelse, både i styringsgruppa og i referansegruppa, at oppgavene som blir lagt til det kommunale barnevernet er så krevende at det vil kunne lønne seg å samarbeide med andre om noen av oppgavene. Dette gjelder ikke bare de minste kommunene, men også de to største. Gjennom utredningsarbeidet er det pekt på fem områder der det er mulig å få til synergier gjennom samarbeid. Gjennom et funksjonssamarbeid er det et potensiale for både å styrke tjenestens kvalitet og kapasitet. I utgangspunktet ligger det ikke et innsparingspotensial ressursmessig, men det vil trolig kunne styrke kommunenes mulighet for forutsigbarhet og styring på dette tjenesteområdet. De senere årene har kommunene erfart at BUFETAT bygges ned, og stadig flere oppgaver føres over til kommunene. Denne utviklingen ser ikke ut til å stanse opp med det første. Dette oppleves som krevende for kommunene. Et strukturert samarbeid mellom kommunene i vårt distrikt vil utvilsomt være en styrke. I tillegg vil det også være fornuftig å få vurdert om det er områder innenfor barnevernet som det kan samarbeides om på hele Helgeland som region. En slik utredning og vurdering kan gjøres, uavhengig av det pågående kommunestrukturarbeidet. På noen områder vil det være en fordel å etablere samarbeid på hele Helgeland, uansett som kommunetallet blir 18, 4 eller 8 i fremtiden. Et regionalt samarbeid på Helgeland vil kunne bidra til å styrke kvaliteten på barnevernstjenesten og gi en bedre samlet styring av ressursene utover det som er nevnt for de syv kommunene som omfattes av dette utredningsarbeidet. Rødøy kommune har signalisert interesse for å delta i et samarbeid, og ønsker å bli innlemmet i en eventuell videre prosess. Dette oppfattes som positivt og støttes. Kåre Nordnes jr. helse- og sosialsjef Vedlegg: 1 Utredning interkommunalt barnevernsamarbeid - kortversjon. Side 4 av 4-74-

75 UTREDNING INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID Kortversjon Samarbeid mellom kommunene Lurøy, Nesna, Grane, Hattfjelldal, Rana, Vefsn og Hemnes Nedenfor følger kortversjonen av utredning interkommunalt barnevernsamarbeid. Det fullstendige dokumentet ligger som vedlegg. 1. Bakgrunn Fra nasjonalt nivå stilles stadig økende større krav og forventninger til det kommunale barnevernet. For å få styrket fagmiljøene og kunne fremstå som robuste og effektive tjenester, har stadig flere kommuner vurdert, og mange har etablert interkommunale løsninger. Kommunene Nesna, Lurøy, Rana, Vefsn, Hattfjelldal, Grane og Hemnes ønsker å få utredet muligheten for interkommunal barneverntjeneste, j.fr likelydende kommunestyrevedtak. Det skal med bakgrunn i dette utarbeides et grunnlag for beslutning om interkommunalt samarbeid i de involverte kommuner. Det viktigste formålet er å kunne håndtere utfordringer, og styrke og videreutvikle barneverntjenesten på en kostnadseffektiv måte. Utredningsarbeidet ble etablert som prosjekt, og er organisert slik: Styringsgruppa: rådmennene i deltaker kommunene. Prosjektgruppa: John Arvid Heggen Vefsn kommune, Ingeborg Herset Nesna kommune, Ann Marit Tverå Rana kommune, Rolf Fjellestad Hemnes kommune. Referansegruppa: barnevernledere i deltakerkommunene. 2. Mandat Indre Helgeland Regionråd tok initiativ til å få utredet mulig interkommunalt barnevernsamarbeid i regionen. Den 8.mars 2013 ble følgende intensjonsavtale vedrørende samarbeid knyttet til barnevern underskrevet av rådmennene i Lurøy, Nesna, Hattfjelldal, Hemnes og Rana kommune: Lurøy, Nesna, Hattfjelldal, Hemnes og Rana kommune, som er medlemmer av Indre Helgeland Regionråd (IHR), inngår en intensjonsavtale med hensikt å utvikle et interkommunalt samarbeid knyttet til barneverntjenesten. Andre medlemmer av IHR kan også vurderes å tas med i denne intensjonsavtalen. Intensjonsavtalen gjelder fra det tidspunkt det er politisk behandlet i alle kommunene

76 Grane kommune valgte å tilslutte seg prosjektet den og Vefsn kommune den. 3. Nasjonale føringer Med tanke på stadig nedbygging av det statlige barnevernet, der bistand, kompetanse og tiltak fra Bufetat fases ut, er kommunene nødt til å se på hvilke utfordringer kommunale barneverntjenester står overfor. Bufetats avvikling av bistand innebærer at kommunene selv må bygge opp, eller på annen måte skaffe seg tilgang til, nødvendig kompetanse, kapasitet og spekter av tjenester. 4. Prosessen Hemnes og Nesna påtok seg ansvaret med å søke Fylkesmannen i Nordland om økonomisk støtte til utredning/ gjennomføring av et mulig interkommunalt samarbeid om barneverntjenesten. Søknaden ble sendt i februar Nesna fikk avslag på søknaden. Søknaden fra Hemnes ble ubesvart inntil et møte med Fylkesmannen i september Dette møte førte til at Hemnes kommune fikk tildelt til en utredning. Fylkesmannens oppfatning var at det ikke skulle gis midler til utredningstiltak, i og med at det allerede var tre interkommunale samarbeid innen barnevern i Nordland. Det var med dette allerede dokumenter knyttet til både utredningsarbeid og avtaler som kommunene kunne gjøre seg nytte av. Prosjektet ble i stor grad forsinket da det oppsto utfordringer for Hemnes kommune med å få engasjert en prosjektmedarbeider. I september 2014 var imidlertid dette på plass, og arbeidet med utredning fortsatte. Det tidligere arbeidet med interkommunale løsninger hadde gitt signaler om at utredning av interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen, burde prioriteres. I møte med prosjektgruppa ble det orientert om at Fylkesmannen på bakgrunn av eventuelle endringer i kommunestrukturen, hadde gitt signaler på at arbeidet med utredning av interkommunalt samarbeid skulle tones ned. Prosjektgruppa gikk med dette som bakgrunn bort fra tanken om videre utredning av interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen. Kommunene spesielt de små har likevel behov for samarbeid, og ut fra det konkluderte prosjektgruppa med å gå videre med en utredning på samarbeid etter funksjonsfordelingsmodellen. Samarbeid om funksjoner innebærer at alle de barneverntjenestene en har i dag består som egne enheter, men at man samarbeider om bestemte oppgaver eller tiltak. Dette dreier seg i første rekke om tiltak eller spesialkompetanse som kommunene hver for seg er for små til å etablere eller opprettholde. Før en kunne gå videre med denne type utredning, måtte det gjøres en avklaring med styringsgruppa hvorvidt mandatet kunne fornyes ble det avholdt telefonmøte med styringsgruppa vedrørende justert mandat for utredningsarbeidet. Prosjektgruppa informerte om prosessen så langt og behovet for justert mandat. Styringsgruppa tok gjennomgangen til orientering, sluttet seg til konklusjonen fra prosjektgruppa og vedtok at arbeidet med å utrede forslag til mulige samarbeidsløsninger innenfor barnevernet i de syv kommunene skulle fortsette. Prosjektgruppa utformet i møte , en bestilling til referansegruppa. Bestillingen baserte seg på det nye mandatet, samt en oppfatning av at barneverntjenestene i de ulike kommunene driftes godt, og at det ikke er behov for endringer i struktur og organisering. Det er imidlertid en del 2-76-

77 utfordringer som prosjektgruppa ser lan løses gjennom samarbeid om funksjoner. Utfordringer og samarbeidsbehovene ligger primært innenfor områdene rekruttering av beredskaps/- fosterhjem, bo- og oppfølgingstilbud for ungdom, barnevernvakt og kompetanseoppbygging. Referansegruppa ble bedt om å gjennomføre drøftinger på disse områdene. Kopi av bestillingen fra prosjektgruppa til referansegruppa ble sendt rådmennene i de syv kommunene. I møtet mellom referansegruppa og prosjektgruppa den , la hver barnevernleder frem hvilke områder de mener er mest sentralt å samarbeide om. Etter drøfting ble det konkludert med at det skal jobbes videre med følgende fem funksjoner: 1. Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem 2. Oppfølging av ungdom / botilbud med oppfølging 3. Felles tilsynsførerordning 4. Veiledning marginaliserte familier, risikofamilier bygge opp egne tiltak i regionen. 5. Felles kunnskaps- og kompetanseutvikling. Kommunene Vefsn, Rana, Nesna og Hemnes fikk oppgavene med å utrede disse punktene videre med tanke på: - Innhold/ rammer for samarbeidet; utfordringer / muligheter - Hvorfor dette bør utredes - Hvilken effekt et samarbeid på dette feltet vil gi - Kostnader - Tilrådning I møtet i prosjekt gruppa ble det vedtatt at Nesna fikk ansvar for å utrede punkt 3, Rana og Vefsn fikk ansvar for punkt 2, og Hemnes fikk ansvar for punktene 1,4 og Utredning av fem funksjonsområder 5.1 REKRUTTERING AV FOSTERHJEM OG BEREDSKAPSHJEM Behov for fosterhjem i kommunene: Det bør bygges opp et tilbud basert på utredning av behov og kapasitet i hver enkelt kommune. Det må vurderes i hvilken grad beredskapshjem kan rekrutteres og stå klar for mottak. Behovet kartlegges og baseres på tall fra hver enket kommune. Se på kostnader i forbindelse med både økonomiske- og personalressurser. Vurdere om ordningen blir for uforutsigbar. Barna kommer ofte i beredskapshjem først, og på grunn av manglende fosterhjem over hele landet blir de værende i beredskapshjem over altfor lang tid før de kommer i fosterhjem

78 Personalressurser som brukes i hvert enkelt barnevern per år med tanke på rekruttering, veiledning og oppfølging av fosterhjem og beredskapshjem: Lurøy: som en øy kommune med tidvis dårlig logistikk innen transport, går det med uforholdsmessig mye arbeidstid til reising. Lurøy har pr. i dag fosterhjem på Mo, i Mosjøen, Vesterålen og Bodø. Det går med 1,5-2 arbeidsdager pr. fosterhjemsbesøk. Med 4 besøk pr. år vil det utgjøre 16 dager. I tillegg kommer all oppfølgingen utenom besøkene, telefoner, avtaler, oppfølgingssamtaler, skriving m.m. Det er vanskelig å tallfeste dette eksakt, med tanke på ulik problematikk og behov for oppfølging i fosterhjemmene. Rana: Vedrørende godkjenning/rekruttering må barneverntjenesten foreta godkjenning av flere fosterhjem også i andre kommuner. Dette betyr at saksbehandler må reise blant annet til Østfold eller Sør-Trøndelag, i tillegg til kommuner i regionen. I snitt ca 40 timer pr. barn (med som regel to saksbehandlere). Med for og etterarbeid i tillegg anslås det minimum 11 x 40 timer omgjort til dager ca dager pr. år. Da regnet med to saksbehandlere. Hva gjelder veiledning og oppfølging er det vanskelig å si noe spesifikt om men minimum skal det være 4 besøk pr. år, og noen trenger atskillig mer. Spesielt der det er trusler om oppsigelser eller der barnet har atferdsvansker. Hvor fosterhjemmet ligger har også betydning. Pr. i dag har Rana 31 barn i fosterhjem i Rana, og 21 fosterbarn rundt i landet fra Østfold til Troms. Ved oppfølging av barn langt unna går det ofte minimum to dagers arbeidstid (inklusive reisetid/overnatting). Med minimumsoppfølgingen blir dette ca. 168 dager. For de som bor i Rana kan en regne på absolutt minimum ca.10 dager men blir ofte noe mer ettersom en da lettere deltar på flere møter med skole etc. Regnet i snitt på alle fosterbarna, blir det minimum oppfølging/veiledning ca. 3-4 dager pr. fosterbarn. Oppfølging/veiledning av beredskapshjemmene er ikke tatt med i denne utregningen. Grane: har ikke vært behov for beredskapshjem. Det er imidlertid etablert 2 fosterhjem i kommunen de siste to årene. Grane kommune kan ikke si noe om hvor mye personalressurser det brukes i hvert enkelt barnevern per år med tanke på rekruttering, veiledning og oppfølging av fosterhjem og beredskapshjem. Vefsn: hadde i plasseringer, i plasseringer og i plasseringer. Beredskapshjemmene og fosterhjemmene Vefsn får tildelt er sjeldent i kommunen, og innebærer lang reisevei i forbindelse med oppfølging og samvær for familien. Det er vanskelig å si hva som går med av ressurser eksakt. Men generelt brukes det mye ressurser på dette. Pga. manglende fosterhjem tildelt av Bufetat tvinger det seg fram at barneverntjenestene selv må aktivt ut å lete både i nettverket og andre steder etter nye fosterhjem, som tjenesten godkjenner selv- gjerne i samarbeid med fosterhjemtjenesten. Vefsn ser at barna som plasseres har store utfordringer og at fosterhjem/beredskapshjem har et stort behov for veiledning for å klare å handtere jobben over tid. De fosterhjemmene som ligger nært i geografi veileder tjenesten selv. Fosterhjem som ligger langt unna/tar lang tid å komme seg fra og til, der engasjerer vi andre til å gjennomføre veiledningen på oppdrag fra kommunen. På grunn av at fosterhjemmene/beredskapshjemmene er spredt over hele landet og ofte et stykke fra kommunen, brukes det mye tid på tjenestereise i forbindelse med oppfølging. Dette gjelder også barn som er plassert i institusjon. Hattfjelldal: har ikke hatt behov for verken beredskapshjem eller fosterhjem. Kommunen har benyttet lokale tilbydere innen "grønn omsorg" Gårdsopplevelser nord, når det har vært behov på 4-78-

79 kort varsel for ulike tiltak. Barneverntjenesten har brukt minimalt med ressurser til rekruttering ettersom eget behov ikke har vært til stede, og av den grunn har de ikke kunnet prioritere denne type arbeid til tross for fosterhjemtjenestens gjentatte oppfordringer om å rekruttere fosterhjem. Kommunen har imidlertid brukt noe tid på fosterhjem i kommunen hvor barn er plassert av andre kommuner (men forsøker selvsagt å kanalisere ansvaret til omsorgskommunen snarest mulig). Kommunen har ikke hatt barn under omsorg på mange år, og dermed ingen oppfølging av egne fosterhjem. Hemnes: I perioden var det 8 plasseringer, hvorav en direkteplassering i fosterhjem. Det er alltid en utfordring å finne beredskapshjem. Man har ofte måttet ty til løsninger via bekjentskap. I 2014 er det beregnet 90 dager knyttet til fosterhjemsbesøk. Dette inkluderer forberedelser, reise og etterarbeid. I tillegg ca 65 dager veiledning utenom til fosterhjem/beredskapshjem. Totalt ca 165 dager. Hemnes har flere fosterhjem hvor det har vært nødvendig med ekstern særkompetanse ut over hva barnevernet selv kan betjene. Gjennomsnittlig behov for beredskapshjem og fosterhjem i kommunene de siste tre årene: Beredskapshjem Fosterhjem Nesna 0 6 Lurøy Rana Grane 0 2 Vefsn 7 Hattfjelldal 0 0 Hemnes 3 3 TOTALT Hvor mye personalressurser det brukes i hvert enkelt barnevern per år med tanke på rekruttering, veiledning og oppfølging av fosterhjem og beredskapshjem: Dager Årsverk Nesna 1 Lurøy 42 17,5% stilling Rana 238 Grane Vefsn 5-79-

80 Hattfjelldal 0 0 Hemnes 165 TOTALT Tilrådning Det etableres en base som kan serve alle fosterhjemmene. Dette gir like rettigheter, og veiledning tilbys etter behov. Det bygges opp veiledningskompetanse. 5.2 OPPFØLGING AV UNGDOM / BOTILBUD MED OPPFØLGING Rana har to Prosjekt: 1. Hjemmebasert veiledning: Formålet med Prosjektet er å utrede muligheten for å bygge opp et hjemmebasert tiltak for ungdomsfamilier som opplever at de ikke lengre mestrer å hjelpe ungdommen ut fra en negativ utvikling i forhold til rus og psykisk helse, med hensikt å unngå omsorgsovertakelse og institusjonsplasseringer. 2. Permanente boliger: Dette prosjektet er rettet mot unge i sårbare overganger og tar til sikte å bygge opp permanente boliger for ungdommer i alderen 15 til 23 år, som ikke kan bo hjemme lengre. Målgruppen for dette prosjektet vil være ungdommer som har behov for oppfølging fra hjelpeapparatet på grunn av dårlig bo evne og problematikk i forhold til rus og psykiske vansker. Det tar også sikte på å hjelpe ungdommen til å få fullført videregående skolen eller stå i et dagtilbud. Boligene skal også nyttes som ettervernstiltak for unge som har vært under omsorg av barneverntjenesten. Tilrådning Dersom prosjektet går som planlagt vil Rana ha 14 enheter klar høsten Da kan det være mulig å kunne tilby plass til andre kommuner. Det er også utvidelsesmuligheter på tomten. Med bakgrunn i et stort behov for forsterket botilbud og akutte plasseringer, tilrådes det at kommunene søker samarbeid med Rana. Forespørsler fra andre kommuner til Rana må knyttes til enkeltsaker og vurderes ut fra kapasitet til enhver tid. Alternativt bør det ses på muligheten for å bygge opp et tilsvarende tilbud der det tenkes samarbeid med hele Helgeland som region. Dette tiltaket krever videre grundig utredning, der målsettingen er å bygge opp en kompetanse som blir i stand til å ivareta denne målgruppen på en tilfredsstillende måte. 5.3 FELLES TILSYNSFØRERORDNING Barnevernlovens og fosterhjemforskriftens bestemmelser om tilsyn med barn i fosterhjem ble endret med virkning fra og med Endringen innebærer at det ikke lenger er barneverntjenesten som må sørge for at tilsynet blir utført, men at ansvaret nå er lagt til kommunen som sådan. Kommunene har dermed fått større frihet med hensyn til hvordan tilsynet organiseres. Formålet med endringen var å oppnå et bedre og mer profesjonalisert tilsyn med barn som bor i fosterhjem

81 Den nye tilsynsveilederen skal bidra til at tilsynet med barn i fosterhjem gjennomføres faglig godt og forsvarlig. Veilederen skal være et hjelpemiddel for alle som har en rolle i tilsynet med fosterbarn, og skal bidra til å sikre lik og god praksis i tilsynsarbeidet. Barneverntjenestene mener en vil være tjent med en felles tilsynsordning, da den vil kunne gi flere positive effekter. En felles tilsynsordning i barnevernsforvaltningen er relativt enkel å etablere i et samarbeid mellom flere kommuner, da ressursinnsatsen vurderes som lav. En slik ordning vil gi profesjonaliserte og kvalitetssikrede tilsyn for barna, lovkravene blir oppfylt og en avverger avvik. Ordningene vil være ressursbesparende for kommunene. Behov Antall tilsynsbarn i kommunene varierer naturligvis og motivasjonen for å delta i ordningen vil være ulike. Hvis det stemmer vil det være viktig å se ordningen i tilknytningen til andre deler av den interkommunale satsningen, der gi og ta-prinsippet gjelder. Det vil være avgjørende at enkelte kommuner blir fritatt fra gjennomføringen av tilsynsordningen, hvis bruk av ressurser på eksempelvis fosterhjemsrekruttering, skal ses på som gjennomførbart. Ved en nærmere analyse på denne delen vil en kunne få klarhet i om en felles tilsynsordning er veien å gå. Status pr februar 2015 viser at antall fosterhjemsplasserte barn i de syv samarbeidskommunene er som følger: Nesna 13 Lurøy 2 Rana 72 Hemnes 4 Hattfjelldal 4 Vefsn 21 Grane 2 Totalt 118 Tilrådning Det konkluderes med at en felles tilsynsordning utredes nærmere. 5.4 VEILEDNING MARGINALISERTE FAMILIER/ FAMILIER I RISIKO Behov Lurøy har i liten grad kunnet benytte regionale tiltak/tiltak i regi av Bufetat, pga. tidkrevende transport logistikk. Tjenesten har få lokale tiltak å spille på, og må derfor bruke mer av saksbehandlerollen direkte inn i familiene. Av samme årsak, utfordrende transport logistikk, er det vanskelig å benytte eksterne tilbud- og det medfører at vi nok bruker en større del av 7-81-

82 saksbehandlerrollen direkte inne i familiene, enn hva kanskje andre gjør. Lurøy har ingen tradisjon på å leie inn ekstern hjelp, bortsett fra ved vakanser i barnevernlederstillingen. I år er det leid inn et privat tiltak IKFT, for å bistå i to svært komplekse saker. Rana har pr februar 150 barn med hjelpetiltak, der 71 barn har en eller annen form for veiledning. Rana kommune (Familietjenesten) tar nå veiledning på de fleste. Barneverntjenesten leier i liten grad inn private veiledere. Tjenesten har inne private veiledere til 2, pr i dag i èn sak. Rana har fått tilbud om å ha en form for MST-veiledning fra Bodø i maks 2 saker ad gangen. Der har tjenesten to saker på gang pr. nå. Private veileder tar kr pr. barn pr. måned, og kan da ha opp til flere timer pr. uke pr. barn spesielt i starten. Skal maks være i 6 mnd. Når det gjelder MST er det kr pr. måned pr. barn, og skal også være maks 6 mnd. Grane leide ikke inn ekstern veiledning i 2014, mens brukte i til veiledning av risikofamilier/ marginaliserte familier. Vefsn kan ikke si eksakt hvor mye ressurser som går med til veiledning av risikofamilier. Ifølge halvårsrapportene til Fylkesmannen hadde kommunen til sammen 162 barn med hjelpetiltak i De aller fleste familiene kommunen har i hjelpetiltak mottar veiledning i en eller annen form som tiltak; veiledning fra saksbehandler, veiledning fra fagkonsulent/familieterapeut, Cos individuelt/grupper, DUÅ grupper og lignende. Vefsn kommune har to årsverk til fagkonsulent/familieterapeut som driver veiledning i familiene. Det vi ser er at det er stort trykk/behov for disse. Kommunen leier sjeldent inn eksterne personer til veiledning. Det har vært i unntakstilstander, der det for eksempel har vært høyt sykefravær i kombinasjon med høyt trykk i sakene ellers. Per i dag har kommunen ekstern veileder i 1 familie med hjelpetiltak. Det koster kr ,- per mnd. Hattfjelldal barneverntjeneste har en 100 % stilling som miljøterapeut. Denne brukes forebyggende inn i skolene + veiledning og oppfølging av familier (både som forebyggende tiltak og som hjelpetiltak etter vedtak). I tillegg har også barnevernleder en god del veiledning med utsatte familier. Dermed kan vi si at tjenesten bruker store deler av stillingsressursene til denne type veiledning og oppfølgingsarbeid. Ikke alle har egne tiltak i barnevernet, noen er bare på forebyggende tiltak, gjerne i tett samarbeid med skolen. Kommune leier ikke inn ekstern veileder nå, men hadde for noen år siden hjemmebasert tiltak via Yttrabekken. Tjenesten hadde for enda lenger siden avtale med privat tilbyder Tor Ingvaldsen. Dette var før det ble ansatt miljøterapeut, og besluttet å bruke ressurser på egne ansatte i stedet. Dessuten fikk tjenesten innvilget 50 % stilling fra Fylkesmannen som har gjort denne økningen mulig siden satsingen på kommunalt barnevern ble innført. Når øremerkede midler faller bort, frykter barnevernleder at de vil sitte igjen med bare 50 % stilling som miljøterapeut. Barneverntjenesten har fått innvilget for 2015, men vet ikke hvordan dette blir for neste år. Hvor mye ressurser går med pr år til veiledning av risikofamilier/ marginaliserte familier. Egne ressurser Eksterne ressurser Nesna 0.5 årsverk ,- Lurøy ,

83 Rana 4-5 årsverk ,- Grane (2013) 0,- (2014) Hattfjelldal *) Vefsn 2 årsverk En sak, pr mnd Hemnes TOTALT *) Hattfjelldal har en egen miljøarbeiderstilling som blant annet ivaretar veiledning av familier med utfordringer. Tilrådning Tilbakemeldingene fra kommunene viser at det praktiseres veiledning på ulike måter, ut fra forskjellige utfordringer. Det er fra flere kommuner signalisert behov for å etablere et interkommunalt samarbeid med tanke på den spisskompetanse kommunene ser det er behov for. Det tilrådes derfor at det foreløpig etableres et samarbeid på dette området. Et samarbeid om felles veiledningskompetanse vil kreve et større utredningsarbeid og planleggingsprosess. 5.5 FELLES KUNNSKAPS OG KOMPETANSEUTVIKLING Hvor mye ressurser bruker de ulike barneverntjenestene til kunnskaps- og kompetansehevende tiltak pr i dag: I 2014 har barnevernlederstillingen i Lurøy vært vakant det første halvåret, og det har ikke vært gjennomført spesielle kunnskaps/kompetansehevende tiltak dette året- bortsett fra enkelt stående kurs over 1-2 dager, som til sammen har utgjort 8 dager. Rana: det er brukt henholdsvis 36 og 112 dager til sammen (kurs/videreutdanninger). For 2014 foreligger ingen tall, men tjenesten har 4 stk. på videreutdanning, hvor det gis permisjon med lønn under samlinger omtrent dager høsten Det har i snitt vært færre kurs enn de andre årene. Rana savner kompetanse på veiledning overfor ungdommer/ungdomsfamilier, men har relativt god tilgang på kompetanse overfor barn i Rana kommune. Vefsn har de siste årene hatt fokus på at flest mulig skal få tilegne seg kunnskap, og satset mindre på at enkeltpersoner drar på kurs. Erfaringen er at det blir liten tid til at de som har vært på kurs i ettertid deler sin nyervervede kunnskap med sine kollegaer. Høsten 2013 hadde nesten hele barnevernsgruppa opplæring i COS, da engasjerte barneverntjenesten i samarbeid med RKK kursholderne til å komme til Mosjøen, og flere kommuner over hele landet deltok. I 2013/2014 hadde nesten hele barnevernsgruppa opplæring i Barnesamtalen DCM, opplæringen skjedde i Vefsn det var delvis finansiert med midler fra Fylkesmannen. I 2014 fikk tjenesten tildelt kr ,- etter søknad om kompetansehevende midler fra Fylkesmannen. Disse er nå brukt til to kursdager/fagdager 9-83-

84 i november 2014 og mars 2015 hvor det ble leid inn eksterne foredragsholdere, samt inviterte tverrfaglig innen kommunen og noen av nabokommunene. Det foreligger ikke oversikt over timer med tanke på ressursbruk på hver enkelt, men tjenesten benytter seg av invitasjoner til kurs/fagdager som arrangeres i kommunen som er gratis/lav kostnad. Barneverntjenesten, helsestasjonen og BUP har faste samarbeidsmøter hvert år (4-6 ganger per år). Dette må også regnes som et kompetanse- og kunnskapshevende tiltak, da det er ulike tema på dagsorden. De siste to årene har ikke tjenesten hatt noen på videreutdanning på grunn av ulike årsaker. Fra høsten 2015 satses det på at to saksbehandlere starter opp, ut fra hva tjenesten har behov for med tanke på kompetanse. Hattfjelldal har hatt følgende utgifter til opplæring/kurs: I 2014 kr 8.749,- og i 2013: kr 7.900,-. Noe kilometergodtgjørelse kommer i tillegg ettersom det meste (nesten alt) er i Mosjøen eller Bodø. Tjenesten deltar fortrinnsvis på kurs i regi av RKK Vefsn og fylkesmannsfinansierte samlinger, så da kommer kommunen rimelig ut i forhold til kostnader. Barnevernleder har ikke regnet på hvor mange dagsverk de har deltatt på kurs, men det er ikke særlig mange pr år. De har en travel hverdag og når de velger å reise bort på kurs, så skal jobben tas igjen. Dette blir en avveining om hva som lønner seg. Tjenesten har videre fått tildelt kompetansehevingsmidler fra FM. I 2013 brukte de kr ,- av disse, og har noe til gode. I 2014 bruktes ingen av disse midlene. Men, dette er eksterne midler og kun engangstildelinger. Egne budsjettmidler for 2015 er kun kr ,-. Høsten-14 startet barnevernleder på en videreutdanning innen ledelse og til dette er det innvilget kr ,- for 60 studiepoeng (årsstudium over 2 år). Det har avdelingen imidlertid ikke fått midler til og skal dekke innen egen ramme. Nesna Lurøy Rana 8 dager dager Grane Hattfjelldal 8000 Vefsn Hemnes dager TOTALT Tilrådning En slik ordning tilrådes, og kommunene enes om koordinering og organisering. 6. Erfaringer fra andre interkommunale barnevernsamarbeid Det har de senere årene vært en betydelig vekst i antall kommuner som velger å inngå i interkommunale samarbeid på barnevernsområdet. Det foreligger en rekke undersøkelser og

85 evalueringer på formelle former for samarbeid. Effekten av samarbeid på funksjoner er i mindre grad kartlagt. Ut fra erfaringene man har med samarbeid på avgrensede oppgaver, vises det at effekten kan være variabel. Det kan se ut som om samarbeid på ett område lett utløser behov for bedre koordinering og samarbeid på andre områder. Når flere kommuner skal samarbeide om felles ressurser/ stillinger, vil det virke kompliserende for et slikt samarbeid at man må forholde seg til ulike barneverntjenester med ulike kulturer, rutiner og praksiser. Det kreves ressurser til koordinering, og bytteforholdet kan lett bli ulikt når kommunestørrelsene og forutsetningene i kommunene er forskjellige. En viktig erfaring fra andre IKS, er at en del samarbeid hadde en tung oppstartsperiode som følge av at samarbeidet ikke var godt nok planlagt og tilrettelagt før oppstart. Dette har bidratt til å forsterke og forlenge utfordringene, og realisering av samarbeidsgevinstene ble forsinket. Dette viser at det blir sentralt å være aktiv i samarbeidet fra dag èn. Etter evaluering var det ingen som ønsket å avslutte det interkommunale samarbeidet når forsøksperioden var over. Som et ledd i arbeidet med å styrke tjenesten, har flesteparten av samarbeidene fått tilført ekstra stillingsressurser i tillegg til de stillingsressursene som hver enkelt kommune hadde i utgangspunktet. 7. Helgelandssamarbeid Et regionalt samarbeid vil kunne gi bedre forutsetninger for å levere gode tjenester. Økt oppgaveomfang og flere spesialiserte oppgaver sammen med økte krav til kvalitet i tjenestene, stiller store krav til tjenesten om sterke fagmiljø og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. I regjeringens melding til Stortinget (Meld.St ) argumenteres det for sammenslåing av mindre kommuner på bakgrunn av at den statlige har styringen har blitt mer detaljert. Økte krav til kommunene har kommet i form av flere lovpålagte rettigheter, samt tiltakende rapporteringskrav blant annet knyttet til statlig tilsyn. Dette krever relevant og tilstrekkelig kompetanse i kommunene. Størrelsen og sammensetningen av fagmiljøene i en kommune har betydning for kvaliteten i de tjenestene som tilbys innbyggerne. Denne argumentasjonen synliggjør et behov i kommunene, uavhengig av eventuell sammenslåing, og vil kunne tale for behov for samarbeid mellom kommuner i hele Helgelandsregionen. Utfordringene innenfor barnevernet vil være der, uansett fremtidig kommunestruktur på Helgeland. Barnevernet, kommunene på Helgeland, vil kunne hente mye på å allerede nå se på mulige samarbeidsarenaer. Regionsamarbeid vil gjøre kommunene mer robuste for å møte de oppgavene som kommunen får ansvar for i tiden fremover. Å være i forkant vil være en styrke. 8. Sammenfattende vurderinger Uavhengig av kommunestruktur vil regionen Helgeland kunne profittere på samarbeid på de fem områder som her er utredet. Et regionalt samarbeid vil kunne gi mer robuste barneverntjenester med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et mer helhetlig ansvar. De fleste kommuner har et samarbeidsbehov, men graden av og behovet for, vil variere. Hver kommune må vurdere sine behov. Å delta i samarbeid, betyr ikke at alle kommunene må

86 samarbeide på alle områder. Det må avklares hvilke kommuner som har behov for hva, og legge opp samarbeid ut fra slike vurderinger. Denne utredningen gir bare forslag til mulige samarbeidsformer. Dersom positivt vedtak i de ulike kommunene, må alle strategier utredes nærmere. Ved en eventuell godkjenning i kommunene, bør det settes ned ei ny prosjektgruppe med prosjektleder. Ved etablering av interkommunale løsninger, vil det være naturlig å videreføre det som fungerer bra, og endre på det som fungerer dårlig. Det må også avklares i hvilken grad et samarbeid om tiltak må koordineres av en egen koordinator, og hvordan dette eventuelt skal finansieres. Det må ses på i hvilken grad de ulike kommunene bruker ressurser på områdene i dag, og om en del av disse eventuelt skal legge si en felles pott. Det er i denne utredningen ikke tenkt tilføring av nye stillinger basert på friske midler. Det er tenkt at hver kommune avsetter ressurser fra allerede eksisterende. Rødøy kommune har signalisert interesse for å delta i et samarbeid, og ønsker å bli innlemmet i en eventuell videre prosess. Barneverntjenestene har i perioden 2015 og frem til regjeringens ferdigstillelse av utredninger i 2017, behov for strategier for å gjøre kommunene rustet til å ivareta lovpålagte oppgaver med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Interkommunalt samarbeid om funksjoner/ tiltak kan være en slik strategi. For prosjektgruppa : Rolf Fjellestad Synnøve Ødegård Vedlegg: Utredning interkommunalt barnevernsamarbeid fullstendig versjon

87 Arkiv: 080 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Revidering av folkevalgtes arbeidsvilkår Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 60/ Kommunestyret 54/ Innstilling Vedlagte dokument: «Folkevalgte arbeidsvilkår i Rana kommune» vedtas, med virkning fra Saksopplysninger I kommunestyre sak 39/15 ble det vedtatt at gruppeledere i kommunestyret skulle utarbeide et nytt reglement «Folkevalgtes arbeidsvilkår i Rana kommune». Følgende personer var tilsted på møte 11. august: Espen Haaland(H), Atle Hiller(R), Tormod Steen(V), Jan Erik Arnøy(AP), Dan Erik Kjellnø(ML), Toril Ø. Hanssen(FrP) og Karl Hans Rønning (SP). Hilde B. Rønningsen(SV) og Trond Aarthun(KRF) hadde meldt forfall. De tilstede bestemte at dokumentet slik det foreligger skal fremmes som politisk sak til formannskapet , og endelig behandles i kommunestyret De nye vilkårene vil være gjeldende fra , dagen da nytt kommunestyre konstitueres. -87-

88 Folkevalgtes arbeidsvilkår i Rana kommune -88-

89 Folkevalgtes arbeidsvilkår i Rana kommune Vedtatt av kommunestyret... i sak xx/xx, gjeldende fra Innhold 1. Generelt om reglementet Tap av inntekt og vederlag for utlegg Generelle regler for utbetaling Tap av inntekt Legitimert krav Ulegitimert krav Stedfortreder Reiseutgifter Skyss og parkering Kostgodtgjøring Pensjon Godtgjøring Møtegodtgjøring Hvem har krav på møtegodtgjøring Annen godtgjøring Hva dekker møtegodtgjøringen Frikjøp(godtgjøring) Ordfører og varaordfører Ettergodtgjøring Pensjon

90 Folkevalgtes arbeidsvilkår i Rana kommune Vedtatt av kommunestyret... i sak xx/xx, gjeldende fra Frikjøp øvrige Parti tilskudd Andre arbeidsvilkår Opplæring Informasjon Nettbrett Møterom Møter i kommunale organer Møteplaner Møteinnkalling Forfall Avgjørelsesmyndighet

91 Folkevalgtes arbeidsvilkår i Rana kommune Vedtatt av kommunestyret... i sak xx/xx, gjeldende fra Generelt om reglementet Folkevalgtes arbeidsvilkår gjelder alle folkevalgte organ, som ikke får godtgjøring av andre instanser i henhold til lover og regler. Regulativet gjelder også ansatte representanter i Partssammensatt utvalg. Reglementet revideres ved utgangen av hver kommunestyreperiode, og ellers ved behov. Kommunen betaler arbeidsgiveravgift, samt nødvendige forsikringer. 2. Tap av inntekt og vederlag for utlegg 2.1. Generelle regler for utbetaling Det er en folkevalgte selv som må legge inn krav, og sørge for at krav er korrekt og dokumentasjon er korrekt. Krav om tapt arbeidsfortjeneste skal fremmes minimum kvartalsvis. For at krav skal bli registrert på rett regnskapsår, bør alle krav fra forutgående år være innkommet innen 10. januar. Godtgjøringer og tapt arbeidsfortjeneste utbetales den 12. i hver måned. Ved eventuell feil utbetaling, plikter den folkevalgte å tilbakebetale dette. Reiseregninger skal fremmes snarest mulig etter at reise har funnet sted Tap av inntekt Tapt arbeidsfortjeneste dekkes når ivaretakelse av vervet medfører reelt tap i ordinær inntekt. Reglementet tar sikte på å gi erstatning for tap av arbeidsinntekt og ikke tap av fritid. Med ivaretakelsen av vervet menes virksomhet og deltakelse som er vedtatt av kommunestyret, formannskap og hovedutvalgene. I tillegg til ordinære møter i politiske organer gjelder reglementet deltakelse i kommunalt oppnevnte komiteer/ad hoc utvalg, lobbyvirksomhet og deltakelse på konferanser/ opplæring/ kurs for folkevalgte. Dokumentasjon for slik deltakelse er protokoll/referat eller deltakerlister. Gruppemøter umiddelbart før møte er å betrakte som kommunale møter. Det er ordfører eller utvalgsleder som godkjenner deltagelse på konferanser og lobbyvirksomhet, og om tap av inntekt vil bli dekket

92 Folkevalgtes arbeidsvilkår i Rana kommune Vedtatt av kommunestyret... i sak xx/xx, gjeldende fra For skiftarbeidere gis kompensasjon for påfølgende vakt, for nattevakter i forkant av møte Legitimert krav Legitimert tap erstattes med inntil kr. 5000,- per dag, inkl. pensjon og feriepenger. Det er personinntekt som er grunnlaget for å beregne tapt arbeidsinntekt. Dokumentasjon: Der det er mulig bør kravet komme fra arbeidsgiver som et refusjonskrav. Arbeidsgiver krever refusjon iht. lønnslipp for vedkommende folkevalgt. For folkevalgte som blir trukket i lønn, refunderes lønn i henhold til synliggjort trekk på lønnslipp/ bekreftelse fra arbeidsgiver. Selvstendig næringsdrivende leverer likning hvert år. Som inntektsgrunnlag benyttes post 2.7, delt på 260 dager. Eventuelt ved variert inntekt kan de ligningen for de tre siste årene legges til grunn Ulegitimert krav Inntektskrav som ikke kan legitimeres, men kan sannsynliggjøres, kan erstattes med kr. 800,- per dag Stedfortreder Utgifter til eventuell stedfortreder, pass av barn, syke, eldre og funksjonshemmede utbetales etter dokumentasjon. Maks sats per dag er kr. 1500, Reiseutgifter Skyss og parkering For å ha krav på dekket utgifter til reise, må avstanden være mer enn 4 kilometer en vei. Rutegående, offentlige transportmidler skal benyttes i størst mulig utstrekning ved reiser i kommunens tjeneste. Skyssutgifter dekkes etter rimeligste reisemåte. Ved reise over lengre avstander skal en i størst mulig utstrekning benytte felles transport/ samkjøring. Den folkevalgte skal selv kreve skyssgodtgjørelse herunder parkeringsrefusjon. Reiseregning skal inneholde navn, adresse og underskrift, samt dato og formål for krav. Er utgiftene knyttet til transport, herunder parkeringsavgifter, må utgiftene dokumenteres. Skjema er tilgjengelig hos møtesekretariat og på kommunens 5-92-

93 Folkevalgtes arbeidsvilkår i Rana kommune Vedtatt av kommunestyret... i sak xx/xx, gjeldende fra hjemmeside. Reiseregninger som ikke inneholder overnevnte informasjon blir returnert den folkevalgte. Reiseregninger skal innleveres fortløpende Kostgodtgjøring Kostgodtgjøring dekkes i henhold til kommunenes reiseregulativ Pensjon Folkevalgte med verv i over 50 % har samme pensjonsordning som kommunale arbeidstakere. 3. Godtgjøring Møtegodtgjøring skal utbetales til faste nemnder, råd og utvalg som er valgt av kommunestyre, formannskap eller hovedutvalg. Møtesekretæren sørger for at møtegodtgjøring blir utbetalt. For orienteringsmøter gis det ikke møtegodtgjøring (men tapt arbeidsfortjeneste godkjennes) Møtegodtgjøring Hvem har krav på møtegodtgjøring Alle folkevalgte med unntak av Ordfører og Varaordfører har krav på møtegodtgjøring. Møtegodtgjøring for deltakelse i kommunale nemnder gis fra og med første møte, uansett møtets varighet, etter følgende satser pr. møte: For medlemmer og vara i kommunestyret med 1,5 For medlemmer og vara i formannskapet med 2 For medlemmer og vara i hovedutvalg med 1 For leder i hovedutvalg med 2 For medlemmer og vara i råd, styrer, nemder o.l. med 0,5 For leder i råd, styrer, nemder o.l. med 1 Satser for møtegodtgjørelse i følger ordførers godtgjørelse som tilsvarer 100 % av en komiteleders godtgjøring i Stortinget. All møtegodtgjøring oppdateres den 1. januar hvert år. Krav om møtegodtgjørelse begrenses oppad til 2 møter pr. dag. Formannskapsmøter av inntil en times varighet, godtgjøres ikke når disse møter avholdes i umiddelbar forbindelse med et kommunestyremøte. Det samme gjelder dersom et underutvalg med medlemmer fra vedkommende hovedutvalg har møter i tilknytning til hverandre. Hvis et møte varer utover en dag, utbetales møtegodtgjørelse per dag

94 Folkevalgtes arbeidsvilkår i Rana kommune Vedtatt av kommunestyret... i sak xx/xx, gjeldende fra Annen godtgjøring Gruppeledere i kommunestyre, gruppeledere i formannskapet og ledere for hovedutvalg får utbetalt kr ,- i januar hvert år. Dette dekker utgifter koblet til tyngre verv Hva dekker møtegodtgjøringen Møtegodtgjøring dekker alle utgifter til møter, med unntak av det som er nevnt i kapittel Frikjøp(godtgjøring) Ordfører og varaordfører Ordfører er frikjøpt 100 %. Godtgjøring er den samme som en komiteleders godtgjøring på Stortinget Varaordfører er frikjøpt 60 %. Godtgjøring utgjør 80 % av ordførers godtgjøring i 100 % stilling. Godtgjøringen utbetales via kommunens lønnssystem med lik utbetaling hver måned (12 ganger pr. år). Det betales ikke feriepenger av godtgjøring. Ordfører og varaordfører får i tillegg dekt telefon, internett og lokalaviser Ettergodtgjøring Det utbetales ettergodtgjøring til folkevalgte som har verv i mer enn halv tid i tre måneder der de ikke går inn i nytt arbeid når de fratrer. For folkevalgt som har en stilling å gå til, godtgjøres det i en måned. For folkevalgte som nærmer seg retten til pensjon innen ett år, kan det etterbetales godtgjøring til retten inntrer. Dette gjelder kun hvis vedkommende ikke har arbeid å gå tilbake til Pensjon Folkevalgte med verv i over 50 % har samme pensjonsordning som kommunale arbeidstakere Frikjøp øvrige For politisk arbeid utenom kommunal møtevirksomhet kan gruppeledere i kommunestyret, gruppeledere i formannskapet og ledere for hovedutvalg benytte seg av inntil to dager per måned til politisk arbeid. Leder av kontrollutvalget kan benytte seg av inntil tre dager. Krav leveres som tapt arbeidsfortjeneste

95 Folkevalgtes arbeidsvilkår i Rana kommune Vedtatt av kommunestyret... i sak xx/xx, gjeldende fra Formannskapet kan i særlige tilfeller utvide frikjøp for en kortere periode. 4. Partitilskudd Tilskudd til politiske partier med representasjon i kommunestyre utbetales til partiet i februar hvert år etter følgende satser: Grunnbeløp på kr ,- til hvert parti. 5. Andre arbeidsvilkår 5.1. Opplæring Ved hver ny valgperiode skal alle medlemmer av kommunestyre, formannskap og hovedutvalgene, samt 50 % av varamedlemmene til kommunestyret få opplæring slik at de kan ivareta sine oppgaver på best mulig måte. Grunnleggende prinsipper for kommunal virksomhet vil være et hovedelement i opplæringen. Deriblant økonomiplan m/ årsbudsjett, lover og reglement. Det skal videre fokuseres særskilt på Rana kommunes tjenesteproduksjon samt kommuneplan med satsningsområder m.v. Alle innkalte medlemmer og varamedlemmer har plikt til å delta i opplæringen. Gyldig forfall meldes på vanlig måte. Fagdager og opplæring for folkevalgte blir avholdt ved behov. Administrasjonen, i samråd med den politiske ledelsen, har ansvaret for opplæringstiltakene Informasjon Alle folkevalgte til kommunestyre(medlemmer og vara) og hovedutvalgene(kun medlemmer) får opprettet en kommunal e-post som de plikter å bruke. Innkallinger til møter og annen informasjon blir lagt til tilgjengelig på kommunens hjemmeside, samt oversendt på e-post Nettbrett Alle kommunestyremedlemmer, samt første vara og medlemmer til hovedutvalg får utlevert nettbrett. Administrasjonen vurderer ytterligere behov. Ved fritak leveres nettbrett tilbake til kommunen. Nettbrett beholdes av de folkevalgte etter endt periode. 8 For hver representant kr. 8000,- -95-

96 Folkevalgtes arbeidsvilkår i Rana kommune Vedtatt av kommunestyret... i sak xx/xx, gjeldende fra Det er ikke lov til å søke eller laste ned materiale fra nettsider du er kjent, eller burde være kjent med inneholder ulovlig materiale. Sakspapirer blir ikke distribuert til de med nettbrett Møterom Møterom og grupperom for kommunestyre-, formannskapet og hovedutvalgene reserveres for hele året når møteplanen er klar. Bestilling av øvrige møterom skjer via servicetorget. 6. Møter i kommunale organer 6.1. Møteplaner For kommunestyret, formannskapet, hovedutvalgene og råd skal det utarbeides møteplaner for hvert år. Disse skal samordnes. Møteplan bør ta hensyn til skolefri og møter i Fylkestinget. Kommunestyret og Formannskapet har sine faste møter tirsdager fra kl.11: Møteinnkalling Møteinnkalling med saksdokumenter skal sendes ut 7 dager før møtet holdes. Saksdokumenter og protokoller legges ut på Goodreader og kommunens hjemmeside. Kun varamedlemmer som ikke har fått utdelt nettbrett får møtedokumentene tilsendt. Saker som i medhold av lov om offentlighet i forvaltningen er unntatt offentlighet sendes/ leveres bare møtende medlemmer/ varamedlemmer såfremt ikke annet avtales særskilt med leder for organet. Ordfører avgjør om det er forsvarlig å dele ut sakspapirene før møtet, eller om disse skal sendes ut på forhånd. Disse sakspapirene leveres sekretæren for makulering ved møtets slutt Forfall Medlemmer av kommunale organer har møteplikt. Gyldig forfall skal meldes til møtesekretariatet i god tid og senest to dager før møtet avholdes. Forfallsgrunn skal oppgis uoppfordret. 7. Avgjørelsesmyndighet Rådmann er delegert myndighet til å avgjøre saker om godtgjøring og dekning av tapt arbeidsfortjeneste for folkevalgte. Dersom det oppstår tvil om fortolkningen av bestemmelser i dette reglementet, forelegges det formannskap til avgjørelse

97 Arkiv: K24 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hilde Sofie Hansen Mudring av forurensede sediment i Indre Ranfjorden - orientering. Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø, plan og ressurs Formannskapet 61/ Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Dersom behov for finansiering av eventuell kommunal medvirkning til et mer omfattende mudringsarbeid, behandles dette i tilknytning til rullering økonomiplan. Saksopplysninger Bakgrunn I forbindelse med Kystverkets arbeid med en mudring av masser utenfor Toraneskaia, har administrasjonen etablert en arbeidsgruppe for å utrede muligheten for å få gjennomført ytterligere mudring av forurensede sedimenter i Ranfjorden. I andre mudringsprosjekt som i Harstad, Tromsø, Bodø og Trondheim har det vært spleiselag hvor kommunene har hatt betydelige økonomiske forpliktelser. Det orienteres om etablering av arbeidsgruppe i Formannskapet via MPR-utvalget. Havnestyret vil også få dette som sak fra havnesjefen, som vil være sentral i arbeidsgruppen, se nedenfor. Saksframstilling Kystverket planlegger mudring av farled utenfor Toraneskaia. Dette er et prosjekt som ligger inne i siste del av nasjonal transportplan, i perioden Massene som mudres er beregnet til m 3, og Kystverket starter nå reguleringsplanprosess for et strandkantdeponi i området nord for Toraneskaia. Får man dette til, vil dette medføre en ønsket økning av areal til havnerelatert formål. I planprosessen dimensjoneres deponiet for å ta masser utover farledsmudringen, nærmere bestemt ca m 3. Dette gjøres etter innspill fra miljødirektoratet om at det må sees på muligheten for å kunne foreta en miljømudring i fjorden samtidig som Kystverket mudrer utenfor Toraneskaia. En miljømudring innebærer mudring av forurensede sedimenter ned til -15 m i andre forurensede områder langs strandkanten i indre Ranfjord. Arbeidet med å få til en større mudring av Ranfjorden krever samarbeid mellom flere offentlige myndigheter og det må etableres en arbeidsgruppe som skal jobbe med dette parallelt med Kystverkets reguleringsplanarbeid. Planarbeidet startet juni 2015 og de regner ett år på prosessen. Kystverket får midler til gjennomføring av mudringen tidligst 2018 jf. nasjonal transportplan

98 Representanter Miljødirektoratet vil være sentral i arbeidet med en større mudring av forurensede masser i Ranfjorden. Følgende vil bli invitert til delta i arbeidsgruppen: Miljødirektoratet Kystverket Fylkesmannen i Nordland Mo i Rana havn Mo Industripark/ RiT Rana Gruber Rana kommune Mandat Mandatet for denne gruppen vil være å utrede muligheten for gjennomføring av en større mudring i Ranfjorden. Dette arbeidet vil inneholde avgrensning for hvilke områder som skal mudres, behov for undersøkelser, finansiering mv. Grunnen til at Mo Industripark er med er at det her kan ligge kryssende interesser mot arbeidet med mudring utenfor Rana Industriterminal. Vurdering/Konklusjon Det er viktig å få forbedret forholdene i Ranfjorden og forurensede sedimenter bør tas opp. De ligger nå og lekker miljøgifter og påvirkes av båttrafikk gjennom oppvirvling. Dette er dokumentert gjennom de siste NIVA-rapportene (2012 og 2013). Nå byr det seg en mulighet til å koble seg på det arbeidet som skjer i regi av Kystverket og få renset opp i «gamle synder» I dette arbeidet vil Rana kommune stå fast ved at det her er snakk om forurensning fra tidligere bedrifter som AS Norsk Jernverk og Norsk Koksverk AS, og at det derfor må stilles til rådighet midler gjennom statlige bevillinger. Kommunen må likevel ta høyde for at arbeidet ikke blir fullfinansiert, og at det kan bli utgifter for kommunen. I andre mudringsprosjekt som i Harstad, Tromsø, Bodø og Trondheim har det vært spleiselag hvor kommunene har tatt betydelige økonomiske forpliktelser. Det er viktig at Rana kommune medvirker i en slik gruppe, og at avklaringer skjer i god tid før anleggsstart for Kystverkets arbeid med mudring av farleden, som tidligst vil skje i Mo. den Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Hilde Sofie Hansen Miljøvernsjef Utrykte vedlegg: Vurdering av utlekking av PAH og tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområder i Indre Ranfjorden. NIVA 2014 Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene. NIVA Side 2 av 3-98-

99 -99- Side 3 av 3

100 Arkiv: 433 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hege Nygård Status - avvikling av RKK -Rana Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 62/ Kommunestyret 55/ Rådmannens innstilling Rapport om avvikling av RKK Rana tas til orientering. Saksopplysninger Kommunestyret behandlet i møte sak (K.sak 7/15) om avviking av RKK Rana. Avviklingen av RKK innebærer at kommunene hver for seg får ansvar for oppgavene som RKK tidligere har ivaretatt. Under behandling av saken fattet Kommunestyret følgende vedtak: «Kommunestyret ber rådmannen om å fremme sak om hvordan RKKs oppgaver ivaretas i fremtiden.» I denne saken redegjøres det kort om status knyttet til avvikling av RKK. Prosessen med avvikling av RKK er gjennomført i henhold til vedtak. Driften ble formelt avsluttet Siste og avsluttende styremøte med eierkommunene ble gjennomført Regnskapsmessig status pr er oppgjort og aktiva og fondsmidler er fordelt. Den enkelte kommune overtar ansvaret for egne fondsmidler og dermed også ansvar for rapportering og disponering av tildelte kompetansemidler. Rana kommune har fått ansvar for å sikre arkivmaterialet for ettertiden mot kostnadsfordeling. Arbeidsgiveransvaret for ansatte i RKK er ivaretatt igjennom avviklingsprosessen. Det organisatoriske ansvaret for overordnet kompetanseplanlegging og kompetanseutvikling er etter omleggingen tillagt HR-avdelingen. Innenfor denne organiseringen skal et strategisk og helhetlig kompetansefokus i organisasjonen ivaretas og utvikles. Tre personer har vært fast tilknyttet RKK- Rana. To ansatte er overført HR-avdelingen og en er gått over på pensjon. De ansatte som er overført HR-avdelingen blir sentrale ressurspersoner i utvikling av HRkompetanse som et robust og strategisk verktøy for hele organisasjonen. Arbeidet med å integrere og utvikle kompetanseutvikling som en del av ordinær driftsorganisasjon vil involvere både interne og eksterne aktører. Oppdrag som Rana kommune allerede har forpliktet seg til gjennom RKK porteføljen på avleveringstidspunktet vil bli ivaretatt

101 Vurdering Vedtak om avvikling av RKK-Rana er fulgt opp i henhold til vedtak. Rana kommune ivaretar oppgaver innenfor kompetanseplanlegging og utvikling i egen driftsorganisasjon. Organisatoriske ansvar for overordnet kompetanseplanlegging og kompetanseutvikling er etter omleggingen tillagt HR-avdelingen. Utrykt Vedlegg: Avvikling av RKK-Rana k.sak 7/15 Side 2 av

102 Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Sverre Selfors Høring: Kunngjøring oppstart Regional Transportplan Nordland med planprogram. Innspill til Nasjonal transportplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 63/ Rådmannens innstilling Formannskapet tar til orientering de innledende vurderinger og innspill som administrasjonen redegjør for i saken. Formannskapet delegerer til ordfører, innen høringsfrist 30. september 2015, å avgi uttalelse fra Rana kommune til Nordland Fylkeskommune om «Høring kunngjøring oppstart Regional Transportplan Nordland med planprogram. Høringsuttalelsen skal inneholde merknader til planprogrammet og innspill til arbeidet med utarbeidelse av planforslag med handlingsdel. Fylkeskommunen koordinerer planprosessen for Regional Transportplan med arbeidet for å gi innspill til Nasjonal Transportplan Høringsuttalelsen fra Rana kommune skal derfor også gi innspill til fylkeskommunens arbeid i slik sammenheng. Saksopplysninger Bakgrunn: Nordland Fylkeskommune har kunngjort oppstart for arbeid med Regional Transportplan, RTP Fylkestinget vedtok i fylkestingsak 55/2015 at arbeid med RTP settes i gang. I henhold til Regional planstrategi vedtatt våren 2012 skal RTP utarbeides som en regional plan etter kap.8 i plan- og bygningsloven. RTP vil bli et overordnet styringsdokument for å avklare regional samferdselspolitikk. Fylkestinget ber om at arbeidet med den regionale planen koordineres med fylkeskommunens arbeid med innspill til Nasjonal transportplan, NTP. Kunngjøringen inneholder et planprogram som redegjør for rammer for planarbeidet og hvordan planprosessen legges opp. Regionråd, kommuner og andre høringsinstanser kan komme med innspill til planarbeidet og merknader til planprogrammet innen 30. september. Verd å merke seg spesielt er samordningen med det innledende arbeid med NTP som medfører at kommunens innspill også skal omfatte nasjonale utfordringer lokalt og regionalt. Fylkeskommunen planlegger denne gang å utarbeide sektorvise handlingsplaner samtidig med og som en del av planen, og ikke i ettertid slik en gjorde for gjeldende RTP Dette gjør det viktig allerede nå i innspillfasen å fokusere på enkelttiltak og prosjekter i vår region som bør prioriteres i handlingsplanene

103 Kommunen mottok høringsdokumentene i juli, og høringsfristen er 30. september. Pga valget er formannsmøte 25. august siste mulighet for politisk behandling av kommunens høringsuttalelse. Det er for kort til for administrasjonen til å sluttføre arbeidet med et høringsutkast. Formannskapet får derfor forelagt en orienteringssak hvor det redegjøres for status for arbeidet med høringsuttalelse og innspill en drøy måned før høringsfristen. Rådmannen anbefaler at ordfører gis fullmakt til å avgi høringsuttalelse fra kommunen innen fristen. Administrasjonen vil da bruke september til å kvalitetssikre materialet. Koordineres med IHR, regionrådet som avgir egen høringsuttalelse. Høringsuttalelsen blir referert for Formannskapet ved første anledning. Neste planfase som involverer kommunen vil være offentlig ettersyn av planforslag med handlingsplaner. Dette er planlagt gjennomført i januar-mars Da vil det være naturlig å ha større fokus på prioriteringer i planforslag og handlingsprogram enn nå når planarbeidet er i en innspillsfase. Transportplan Nordland. Som en kortfattet beskrivelse av hva RTP er, og hvilken prosess fylkeskommunen nå har satt i gang gjengis utdrag fra fylkestingsak 55/2015. Transportplan Nordland til 2023, ble vedtatt i Fylkestinget i juni 2012 i sak 82/12. Det er etter dette, i oktober 2013, vedtatt fire ulike handlingsprogram knyttet til planen. Disse er: 1. Fylkesveg og fylkesvegfergesamband 2. Kollektivtransport 3. Aktiv transport 4. Intermodale godstransporter. Planen med handlingsprogrammer utgjør til sammen det som ofte omtales som Regional Transportplan (RTP) for Nordland. Nasjonal transportplan 2014 til 2023 er gjeldende. Det er startet arbeid med ny NTP i 2014 og denne skal være gjeldende for perioden 2018 til Dette arbeidet går nå inn i planfasen. Revisjonen av Transportplan Nordland (RTP) skjer med forankring i plan- og bygningsloven. Dette i tråd med fylkestingets ønsker. Dette gir større legitimitet til planen, og sikrer at planprosessen blir gjennomført på en slik måte at medvirkning blir ivaretatt. Videre vil dette sikre at planens konsekvenser for miljø- og samfunnsinteresser vurderes. Det understrekes også at en regional plan skal legges til «grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging / virksomhet» i hele fylket, jf. pbl 8-2. En regional plan vil også styrke forankringen for de prosjektene man ønsker å få inn i NTP. Fylkesrådet mener også at arbeidet med Transportplan Nordland skal koordineres med fylkeskommunens arbeid med å gi innspill til Nasjonal Transportplan (NTP). Innspill til NTP skal gis av fylkestinget sent høsten 2016 eller tidlig i Strategisk vurdering Samferdselsutvikling er svært viktig for Rana kommune. I Strategisk næringsplan er flere av de mest sentrale satsingene samferdselstiltak. Å prioritere arbeidet med RTP og NTP er derfor av svært stor betydning for å nå overordnede mål for nærings- og samfunnsutviklingen i Rana. Side 2 av

104 Mo i Rana er et knutepunkt transportmessig både regionalt og nasjonalt. Det er derfor viktig at kommunen bidrar aktivt med deltakelse og medvirkning i denne type planprosesser. Kommunen vil sette fokus på vår regions utfordringer i transportsammenheng, prioriterte prosjekter, tiltak og løsninger samt at nødvendige tiltak blir med i de sektorvise handlingsplaner som utarbeides. Samferdsel handler blant annet om å utvikle transportkorridorer og binde sammen regioner på tvert av kommunegrensene, om å se transportformene i sammenheng og på tvers av forvaltningsnivåene. Det er derfor viktig at Rana kommune har et nært og godt samarbeid om RTP og NTP med våre nabokommuner i Indre Helgeland regionråd. Kort om planprogrammet Fylkeskommunen ønsker synspunkter på rammene for planprogrammet, tema som mangler og bør inkluderes, korridorer som bør få spesielle mål og omtale og opplegg for medvirkning. Forslaget til planprogram har i hovedsak en god målstruktur og inndeling i tema. Administrasjonen vil anbefale en sterkere vektlegging av viktige transportknutepunkter i Nordland som er viktige for nærings- og samfunnsutvikling. Videre bør eksportindustriens transportbehov vektlegges mer. Det er videre et behov for å utrede bedre løsninger for utvikling og finansiering av havner. Det er også grunn til å peke på behovet for å utvikle samferdselsløsninger og strategier som bidrar til vekst i reiselivsnæringen. RTP-prosessen vil bli gjennomført i løpet av en nokså kort periode fram til juni Det er derfor viktig at kommuner/ regionråd blir tidlig involvert i planarbeidet og med reelle muligheter til å presentere prioriterte løsninger og god dialog. Status for samferdselsutvikling i Rana Til forrige Regional transportplan og Nasjonal transportplan utarbeidet Indre Helgeland regionråd en omfattende og godt begrunnet uttalelse som Rana kommune sluttet seg til. Rana kommune og IHR hadde blant annet følgende prioriterte saker av større betydning for Rana: Regional transportplan - Fylkeskommunens prioriteringer og tiltak må bygge opp om satsinger på det nasjonale transportnettet, konkretisert med tilførselsløsninger til ny flyplass, havn og bane. - Vurdere å iverksette en samlet konseptvalgutredning for den øst/vestgående transportkorridoren: Fv12/Fv17 og videre inn på E12 til svenskegrensen, inkludert utbedring av Bustneslia. - Prioritere opprustning av Fv 806 Korgen Bleikvasslia Nasjonal transportplan - Ny regional lufthavn ved Mo i Rana - E6. Gjennomføring av Vegpakke Helgeland. - E12 og Rv 73. Oppgradering av strekningene som en internasjonal korridor med framtidig TEN-T-status. - Mo i Rana som en sentral knutepunkthavn. - Oppgradering av Nordlandsbanen for å tilrettelegge bedre godsløsninger. - Mulig utredning av jernbane mellom Helgeland og Sverige. Side 3 av

105 Strategisk næringsplan I Strategisk næringsplan (vedtatt av kommunestyret i desember 2013) er flere store samferdselstiltak løftet fram: - Ny regional lufthavn - Ny dypvannskai/ tungløftskai - Utvikle Mo i Rana som et transportknutepunkt (øst/vest og nord/sør). - Oppgradering av Dunderlandsbanen for 30 tonns aksellast slik at Rana Gruber kan øke produksjonen med 50 %. - Utbedring av Fv12 Bustneslia. Status og resultater Følgende tiltak ble prioritert eller omtalt i gjeldende NTP og oppfølgingen i transportetatenes handlingsprogram: - Ny stor flyplass skal planlegges med bygging som siktemål. Avinor skal tilføres midler til å gjennomføre investeringen. - Farledsutbedring til Mo i Rana havn - E6 Helgeland er besluttet, og strekningen Mo Bolna har byggestart i høst. Det er også gjennomslag for 90 km/t sone på deler av strekningen. - E12 og Mo i Rana havn har fått TEN-T- status som en del av det transeuropeiske transportnettet. Transportetatene anbefaler i sin faglige utredning for neste NTP E12 som en av de prioriterte internasjonale korridorene. - Oppgradering av Dunderlandsbanen kom med som en merknad i Stortingets behandling av NTP. I oppfølgingen av NTP har Jernbaneverket utarbeidet en teknisk hovedplan. Gjennomføring er fortsatt uavklart. I RTP handlingsprogram for fylkesveier er Fv 12 Bustneslia omtalt som et prosjekt som kan være egnet for alternative finansieringsløsninger. Sentrale løftesaker framover Rana kommune må fortsatt arbeide for å gjennomføre saker som ble fulgt opp i gjeldende NTP. I arbeidet med de neste transportplanene anbefales et overordnet perspektiv om å utvikle Mo i Rana som et transportknutepunkt. Det betyr at beskrivelsene av knutepunktsfunksjoner og utfordringer oppdateres og løsningene løftes fram som viktige for regionen og landet. Dette strategiske perspektivet omfatter også utvikling av transportkorridorer som er sentrale for industri og næringsliv og for å binde regionen sammen. Her er noen sentrale løsninger/ prosjekter som har god forankring i politiske beslutninger i Rana: - Ny dypvannskai/ tungvektskai: Prosjektet er av stor strategisk betydning for industriell utvikling og er samtidig et virkemiddel for å utvikle Mo i Rana som transportknutepunkt for regionen og over grensen. Prosjektet er viktig både i RTP og NTP. - Mo i Rana er under utvikling som et betydelig regionalt gods-senter. Til NTP og RTP blir det viktig å sikre en nasjonal og regional prioritering som bidrar til å bygge opp om Mo i Rana havn inkludert jernbane- og godsterminal. - Utvikling av Nordlandsbanen for å styrke godssatsingen og samtidig gi et bedre togtilbud i regionen. - Utbedring av Fv12 Bustneslia er et svært viktig tiltak i utviklingen av forbindelsen vestøst. Prosjektet bør også bli et ledd i en større utredning og utbedring av korridoren. Side 4 av

106 - E6 fase 2 og utredning av transportsystemet i Mo i Rana. Riksveinettet i Mo i Rana ble planlagt på 1980-tallet og realisert på begynnelsen av 1990-tallet. Det er allerede trengselsproblemer i perioder, det er behov for bedre løsninger ikke minst for tungtrafikk til industrien, havner og terminaler. Rana kommune har etter dialog fått gjennomslag i Statens vegvesen for gjennomføring av en konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Mo i Rana. - E12 som internasjonal transportkorridor. Det er viktig å utnytte interessen og potensialet i TEN-T-statusen og arbeide for at transportetatenes forslag om å prioritere E12 også blir materialisert i de politiske vedtak. Til innspillet til handlingsplanene i RTP blir det videre viktig å sikre et faglig og politisk grunnlag for at Rana og regionen får tilstrekkelig prioritet i utvikling og utbedring av andre fylkesveier, kollektivtrafikk, drift og vedlikehold. Trykte vedlegg: Notat: Innspill om behov for tiltak på riksveger og fylkesveier i Rana. Innbyggere og næringsliv i kommunen er opptatt av behov for tiltak både på statlige og fylkeskommunale veger. Det er Statens vegvesen som skal ha oversikt over disse vegenes tilstand og som skal fremskaffe det faglige grunnlag for prioritering av tiltak. Veieier (Staten og Fylkeskommunen) bestemmer så prioriteringer og vedtar budsjetter for tiltak og drift på samme måte som kommunen gjør for sine veger. Som innspill til denne planprosessen for RTP og NTP har Teknisk avdeling i kommunen utarbeidet en oversikt over ønskelige tiltak. Dette med grunnlag i egne registreringer, henvendelser fra befolkning og næringsaktører, behov som er synliggjort gjennom kommunal arealplanlegging og saksbehandling, samt kommunens egen veiavdeling sine observasjoner. Notatet vedlegges som innspill til handlingsdelen som skal følge RTP, og til fylkeskommunens arbeid med innspill til NTP. Kommunen forventer at Statens vegvesen og veieier seriøst og fagmessig vurderer opplistede behov og tiltak i forbindelse med de nå igangsatte planprosesser, og at tiltakene blir å finne i eiernes økonomiplaner og investeringsprogram i årene framover. Brev fra Nfk Transportplan Nordland Informasjon om prosessen. Brev fra Nfk Oppstart av arbeid med Regional transportplan høring av planprogram. Planprogram. Høringsutkast vedlagt høringsbrev Mo i Rana Sverre Å. Selfors Teknisk sjef. Vedlegg: Side 5 av

107 1 Høring: Kunngjøring oppstart Regional Transportplan Nordland med planprogram. Innspill til Nasjonal transportplan Transportplan Nordland Informasjon om prosessen 3 Oppstart av arbeid med Regional transportplan Nordland - høring av planprogram 4 Planprogram Regional transportplan Nordland (L)(902780) Side 6 av

108 NOTAT Høring Planprogram Regional Transportplan Høringsfrist INNSPILL OM BEHOV FOR TILTAK PÅ RIKSVEGER OG FYLKESVEGER I RANA. Gjennom prosessen for RTP skal fylkeskommunens handlingsprogram knyttet til Transportplan Nordland for perioden rulleres. Til denne planen ble det i 2013 vedtatt 4 ulike handlingsprogram. Disse er også beskrevet som tiltak i UPN (handlingsprogrammet) som er knyttet til fylkesplanen for perioden De fire handlingsprogrammene ble vedtatt i Fylkestinget i oktober i 2013 og er følgende: - Fylkesveg og fylkesvegfergesamband Aktiv transport Kollektivtransport - Intermodale godstransporter De fire handlingsprogrammene har, som det framgår ovenfor, ulike tidsvinduer. Handlingsprogrammene skal nå få samme tidsvindu som planen, altså Plantema i Planprogram for Regional Transportplan Nordland Plantema Samordnet areal og transportplanlegging 15 (Tilrettelegging for gående og syklende, kollektivtilbud) 8.2 Fylkesvegnettet Aktiv transport (Nasjonal målsetting om å øke andelen 17 (gående og syklende, spesielt i byer og tettsteder) 8.4 Kollektivtransport Riksvegnettet Sjøtransport Jernbane Terminaler/Intermodalitet/logistikknutepunkt Luftfart/flyplasstruktur Finansiering og forvaltning 23 Dette notat redegjør for tiltaksbehov i Rana kommune, på riksvegnettet (pkt.8.5 i planprogrammet) og på fylkesvegnettet (pkt. 8.2 i planprogrammet). Det listes opp behov og tiltak for å ivareta kapasitet, fremkommelighet og sikkerhet på riks- og fylkesvegene, samt ivareta hensyn og mål innenfor plantema pkt.8.1 Samordnet areal og transportplanlegging, pkt.8.3 Aktiv transport, og pkt.8.4 Kollektivtransport. Har størst relevans til handlingsdelen til RTP og som innspill til NTP. Behovene som pekes har også relevans for mål og strategier i planen. RIKSVEGER. (Statlige stamveger): Statlige veier i Rana: E 6, E 12 og Rv.12 (mellom rundkjøringen i Ranenget X E6/E12 og Toraneskaia). KVU E6: Stort behov for en KVU (konseptvalgutredning) for stamveiopprustning inn til og gjennom Mo i Rana. Mo i Rana er trafikknutepunkt for veg, bane og sjøtransport. Dagens vegsystem ble planlagt som Transportplan Mo på 1980-tallet og ble bygget tidlig på 1990-tallet. Har fungert godt. Med forventning om økt trafikk, økte godsmengder og økende andel tunge kjøretøyer er ikke det overordnede vegsystemet fremtidsrettet. Trafikken på dagens E

109 nord/sør gjennom byen begynner å få et generelt kapasitetsproblem i tillegg til enkelte særlig utfordrende punkter. KVU. E 6 nord må utredes fra Fallhei der nyanlegget for E 6 i Dunderlandsdalen (Vegpakke Helgeland) begynner. Det mangler g/s-veg på innfarten E 6 nordfra mellom Fallhei og Selfors. G/s-veg på strekningen Selfors Åenget var med i Transportplan Mo på for 30 år siden, men ble tatt ut ved gjennomføringen pga pengemangel! KVU. E 6 sør må utredes fra Dalselv og nordover. På denne innfarten til Mo i Rana mangler g/s-veg mellom Dalselv og Hauknes. Lange strekninger med nedsatt hastighet. Tiltaksbehov for bedre framkommelighet, avkjørselssanering, økt hastighet og utbygging av g/s-veg. KVU. Trafikk østfra (E 12) og vestfra (Rv.12 og Fv.12) må ha fokus. Må ses grundig på sammenhenger og tilgjengelighet til sentrale næringsområder. Stamnetthavn Toraneskaia med godsterminal for jernbanen, Mo industripark, Rana Gruber sin utskipningshavn, og Rana Industriterminal med havn og store bakarealer. Næringsområdene og kaiene har stort potensiale for utvikling og må ha gode forbindelser til det overordnede vegnettet. Fase 2 for Vegpakke E 6 Helgeland. I tillegg til strekningen fra Fallhei gjennom Mo til Dalselv må utbedring av E 6 sørover fra Dalselv til Finneidfjord med 90-standard prioriters. Det er i vegpakkens fase 1 satt av planleggingsmidler til en slik fase 2-pakke. Enkelttiltak på kort sikt: Ny atkomst til Hauknesodden friluftsområde. Enkelttiltak i fase 1 i Vegpakke Helgeland Ny kryssløsning mellom E 6 og gate Langneset. Sikkerhetstiltak for myke trafikanter. G/s-veg langs E 6 i Svortdalen fra Mobekken til handelsparken. G/s-vegbygging mellom Selfors og Åeng. Annen løsning for lyskrysset i X E6/Svenskvegen. Her kan samarbeid med kommunen om bygging av regulert ny hovedatkomst i Storsanddalen fra E 12 til Gruben sentrum bidra til å redusere trafikken i Svenskvegen / Revelbakken. Vil berede grunn for en bedre kryssløsning. Bedre g/s-vegløsning i Ytre Langnes sør for Mo. Provisorisk løsning fungerer rimelig greit. Tiltak bør kunne avvente KVU for Mo nord Mo sør. E 12: Bordveddalen, strekningen X E12/Steinbekkhaugvegen til X E12/Brennåsvegen. Sanering kryss. (Andersmoen, Vasavegen, Fairbanksvegen). Vil bedre framkommelighet og sikkerhet på E 12 og gi bedre trase for busstilbudet i bydelen. G/s-veg langs E 12 fra X E 12/Brennåsvegen til X E12/ny riksveg til Helgeland lufthavn. Rekkefølgebestemmelse knyttet til ny lufthavn. Under planlegging av Avinor. Sanering kryss med kommunale veger mellom X E12/Steinbekkhaugveien og X E12/Myra næringsområde. Bygges ny veg i Storsanddalen som hovedatkomst til Gruben sentrum så kan det dårlige krysset med Grusvegen trolig saneres. Vil redusere trafikken til/fra Gruben i Revelbakken, noe som kan åpne for annen løsning for lyskrysset på E 6. medfører mulighet for å slå sammen kryss for kommunale veger til næringsområder. Punktvise utbedringsbehov og noe behov for generell standardheving på E 12 mellom Gruben og Sverige. Ny veg til Helgeland lufthavn, sidegren fra E 12: Anlegg av ny veg med g/s-veg. Under planlegging av Avinor

110 Rv.12: Kommunen bygger rundkjøring i kryss mellom Vikaåsen og Koksverksgata. Kostnad 20 mill.kr. Forskutteringsavtale om refusjon av 9 mill.kr. fra Statens vegvesen etter 2018 engang. FYLKESVEGER: Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble fylkesveger. Fylkesvegene er delt i tre kategorier: Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger Sekundære fylkesveger: De viktigste tidligere fylkesvegene Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegene Primære fylkesveger: I Rana er dette Fv.12 fra rundkjøringen på Lyngheim til Utskarpen, og Fv. 17 (kystriksvegen) Utskarpen - Nesna og Utskarpen Lurøy Fv.12 Største utfordring mht fremkommelighet er Bustneslia på F.v12. Fv.12 har mye næringstransport med store kjøretøyer. For disse er kombinasjon av stigning og kurvatur i Bustneslia en stor utfordring, særlig på vinteren. Kostnader til bergingsaksjoner, og den dårlige framkommelighet og reduserte sikkerhet på strekningen er ikke akseptabel. Planlegging for ny vegløsning på strekningen må derfor gis topp prioritet i revidert handlingsprogram for primære fylkesveger. Kanalisering av kryss Båsmoen. (Nordåsvegen, Gamle Nesnaveg, Ånesvegen). Kapasitet X Fv.12/Mjølanvegen (Polarsirkelen videregående skole)/kommunens driftssentral. Oppstramming / sanering avkjørsler Ytteren (strekningen Ranosen rundkjøring Langdalen). For framkommelighet, sikkerhet og aktiv transport er g/s-veg langs innfarten fra vest viktig. Behov for slikt tilbud på hele strekningen fra X Rv.12/Gamle Nesnaveg på Ånes og til Slettelva ved badestranden på Lillealteren. Strekningen fra vegende Gamle Nesnaveg til Lillealteren er med i gjeldende handlingsprogram og skulle vært bygget i 2014/15. Reguleringsplan vedtatt i Pga høye kostnader ble tiltaket skjøvet ut i tid. Behovet er stort, og kommunen forventer at bygging blir igangsatt og gjennomført snarest. Dersom bevilgninger ikke strekker til må etappevis gjennomføring iverksettes og ikke som nå utsettelse av hele tiltaket. G/s-veg på strekningen langs Gamle Nesnaveg vil fortsatt mangle når fylkeskommunens planlagte tiltak er fullført. På strekningen er det ikke planlagt bygging g/s-veg langs Fv.12 ettersom en har regnet med at slikt tilbud kan etableres langs den parallelle kommunale vegen. G/s-veg på strekningen er en forutsetning for å åpne for ny boligbygging langs Gamle Nesnaveg. Kommunen er positiv til å samarbeide med fylkeskommunen om anlegg av g/s-veg på strekningen. Kommunen understreker fylkeskommunens ansvar for bygging av g/s-veg langs viktige innfartsveger til byer og tettsteder. Fylkeskommunen forventes å bidra til finansiering av g/s-veg langs den kommunale vegen så fremst en slik løsning anses tilstrekkelig for den aktuelle fylkesvegstrekningen. Sekundære og øvrige fylkesveger i Rana (de «gamle» fylkesvegene). I Rana er det 9 slike fylkesveger. Fv. 351 Øverdalsvegen. Dalselv X E6 - Grustak - Faneset Fv. 352 Plurdalsvegen. Grubhei X E12 - Skaret Fv. 353 Røssvoll X E6 - Bjønnes bru- Rausandaksla Fv. 354 Bjønnes X Fv Svartisåga bru Fv. 355 Langvatn - Rana/Rødøy Fv. 356 Røssvoll X E6 - Skonseng - Langfjell Fv. 357 Grønnfjelldalsvegen. X E6 - Østerdal -110-

111 Fv. 358 Messingslett X E6 - Dunderland F.v 361 Altermarkvegen. X Fv.12 Altermark Fv.357 Grønnfjelldalsvegen, Fv.352 Plurdalsvegen og Fv.361 Altermarkvegen ble opprustet med fast dekke under prosjektet «Utbedring grusveger til 80 % fast dekke» som pågikk gjennom år og ble avsluttet i Det er store forskjeller i trafikkmengde og standard på disse vegene. Noen veger har større innslag av næringsrelatert transport, mens andre er viktige i turistsammenheng. Kommunen vil her, fra lokalt hold peke på de mest presserende behov for oppgradering på disse vegene. Kommunen forventer så at vegvesenet / fylkeskommunen fremskaffer grunnlagsdata som legges til grunn når det i handlingsprogram foreslås fylkesrelatert prioritering. Kommunene får slik et kunnskapsbasert grunnlag som de kan legge til grunn når de i januar/mars 2016 skal utarbeide og avgi sine høringsforslag til planutkast og til prioriteringer i forslag til handlingsdel. I innspillfasen for planarbeidet peker Rana kommune på noen av disse vegene hvor kommunen krever at vegvesenet / fylkeskommunen ser spesielt på behov for oppgradering for å ivareta en akseptabel framkommelighet og sikkerhet. Lokalt anses det å være ekstra store utfordringer på disse vegene. Kommunen forventer og krever derfor krever at vegvesenet og fylkeskommunen i forslag til handlingsplan synliggjør hvilke veg- og trafikkfaglige hensyn som er vektlagt når prioriteringslister for utbedringstiltak på disse vegene utarbeides. Fv.351, (Øverdalsvegen) Er feilaktig registrert som fylkesveg med fast dekke. Vegen ble for mange år siden utbedret med fresemasse fra E 6. Vegen er i meget dårlig tilstand. Skolebuss og annen yrkestrafikk har til tider nektet å kjøre på vegen. Det er et stort lokalt engasjement for å få bedret vegstandarden. I det siste kommunale prioriteringsvedtak (i 2007) for prosjektet «utbedring grusveger til 80 % fast dekke» sto Øverdalsvegen som nr.2 etter Altermarkvegen som ble opprustet og asfaltert i 2011/12. Fv.353 og Fv.354 er mye trafikkert av turister sommerstid (Svartisen og grotteturisme). Kommunen forventer at tilstanden undersøkes og klassifiseres, og at behov for utbedring som avdekkes prioriteres som viktig i næringssammenheng. Fv. 355 Langvassvegen har et stort og akutt behov for utbedring. En delstrekning på ca. 8 km. på vegen har grusdekke og er til tider nesten ikke fremkommelig for vanlige kjøretøy. Det har også gått ras som har medført at vegen måtte stenges. Det lokale veglaget har gjennom lang tid utvist stor aktivitet og engasjement for å få vegeier til å ta ansvar for å framkommelighet og sikkerhet på vegstrekningen. Veglaget har fremskaffet og sendt til vegvesenet og fylkeskommunen en grundig og omfattende dokumentasjon som viser utbedringsbehov. Fv.356, Røssvoll Langfjell. Delstrekningen fra Røssvoll til Skonseng er skoleveg, og kommunen bygde derfor g/s-veg på strekningen for ca.20 år siden. Separat g/s-veg mangler på brua over Ranelva mellom Røssvoll og Skonseng. Brua er gammel og har bare en kjørebane. Brua binder bygda sammen, og bør fornyes og bygges med g/s-veg. Rana kommune - Teknisk avdeling Sverre Å. Selfors Teknisk sjef

112 Vår dato: Vår referanse: 15/26582 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Rana kommune Postboks MO I RANA Transportplan Nordland Informasjon om prosessen Gjeldende Transportplan Nordland , ble vedtatt av Fylkestinget i juni Videre ble det utarbeidet fire handlingsprogram tilknyttet planen som ble vedtatt i oktober Handlingsprogrammene er følgende: Fylkesveg og fylkesvegfergesamband Aktiv Transport Kollektivtrafikk Intermodale godstransporter Transportplan Nordland : Handlingsprogrammene: Oppstartsvedtak for rullering av Regional Transportplan/Transportplan Nordland ble gjort i fylkestinget 20. april 2015 i sak 055/2015 (vedlagt). I vedtaket framgår det bl.a. at planen skal utarbeides med hjemmel i plan-og bygningsloven. Dette framgår også av gjeldende planstrategi for Nordland. Planprosessen skal videre koordineres med fylkeskommunens arbeid med å gi innspill til Nasjonal Transportplan. Nordland Fylkeskommunes innspill til NTP kommer i juni Plan og bygningslovens 4.1 sier bl.a. at det til alle regionale planer skal utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for «formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger» Vi legger opp til en planprosess der nevnte planprogram vil bli utarbeidet i løpet av juni i år og dette vil bli lagt ut til offentlig ettersyn/høring i sommer sammen med oppstartsmelding for planarbeidet. Videre arbeid med selve plandokumentet og handlingsprogram vil påfølge planprogrammet og vi ser for oss endelig planvedtak i Fylkestinget i juni Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Steinar Randby Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Samferdsel 8048 Bodø Faks: Samferdsel Besøksadresse Moloveien 16 E-post: post@nfk.no -112-

113 På grunn av knappe tidsfrister i framdriftsplanen ønsker vi nå raske tilbakemeldinger fra mottakerne av denne henvendelsen. Når det gjelder innspill til innhold i planprogrammet fra kommunene ber vi om at slike koordineres gjennom de respektive regionrådene. Det legges videre opp til at vi i tilknytning til allerede planlagte møter med regionrådene, der fylkesråden for samferdsel skal informere om arbeidet med ny hurtigbåt-, og fergestruktur, vil gi en kort informasjon om planprosessen. Møtene er satt opp som følger: 1. juni på Stokmarknes, 3. juni i Sandnessjøen, og 5. juni i forbindelse med Salten regionråds møte på Saltstraumen. Eventuelle innspill til planprogrammets oppbygning fra transportetatene og fra NHO bes gitt oss senest innen utløpet av uke 23. Med vennlig hilsen Tone Øverli konstituert samferdselssjef Steinar Randby saksbehandler Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Andøy kommune Rådhuset 8480 ANDENES Avinor AS Olav V. gate BODØ Ballangen kommune Postboks BALLANGEN Beiarn kommune Moldjord 8110 MOLDJORD Bindal kommune Oldervikveien TERRÅK Bodø kommune Postboks BODØ Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Dønna kommune Solfjellsjøen 8820 DØNNA Evenes kommune Postboks BOGEN I OFOTEN Fauske kommune Postboks FAUSKE Flakstad kommune 8380 RAMBERG Gildeskål kommune Postboks INNDYR Grane kommune Industriveien TROFORS Hadsel kommune Rådhusgata STOKMARKNES Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hattfjelldal kommune O. T. Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Helgeland regionråd Postboks SANDNESSJØEN Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Herøy kommune Kommunehuset 8850 HERØY Indre Helgeland regionråd Postboks MO I RANA

114 Hovedmottakere: Jernbaneverket Verkstedbakken NARVIK Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Lofotrådet Postboks LEKNES Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Lødingen kommune Postboks LØDINGEN Meløy kommune Gammelveien ØRNES Moskenes kommune 8390 REINE Narvik kommune Postmottak 8512 NARVIK Nesna kommune Movegen NESNA NHO Nordland Postboks BODØ Ofoten regionråd Postboks BOGEN I OFOTEN Rana kommune Postboks MO I RANA Rødøy kommune Postboks VÅGAHOLMEN Røst kommune Rådhuset 8064 RØST Saltdal kommune Kirkegt ROGNAN Salten regionråd Postboks BODØ Sortland kommune Postboks SORTLAND Steigen kommune Leinesfjord 8283 LEINESFJORD Sømna kommune Vik 8920 SØMNA Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Sør-Helgeland regionråd Postboks BRØNNØYSUND Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Træna kommune Postboks TRÆNA Tysfjord kommune Postboks KJØPSVIK Vefsn kommune Postboks MOSJØEN Vega kommune Gladstad 8980 VEGA Vesterålen regionråd Postboks SORTLAND Vestvågøy kommune Postboks LEKNES Vevelstad kommune Kommunehuset 8976 VEVELSTAD Værøy kommune 8063 VÆRØY Vågan kommune 8305 SVOLVÆR Øksnes kommune Postboks MYRE Kopi til: Fylkesrådet Fylkeshuset 8048 BODØ Geir Steinar Hanssen Hild-Marit Olsen Vedlegg DokID Oppstartsmelding Regional transportplan/transportplan Nordland

115 Vår dato: Vår referanse: 15/36270 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Se mottakerliste Oppstart av arbeid med Regional transportplan Nordland - høring av planprogram Med hjemmel i plan- og bygningsloven 8 og med bakgrunn i vedtak om oppstart av planarbeid i Fylkestinget i sak 055/2015, melder Fylkesrådet i Nordland med dette oppstart av planarbeid for Regional Transportplan Nordland Samtidig sendes utkast til planprogram ut til høring. Arbeidet med organisering av planarbeidet vil starte opp i løpet av sommeren og frist for innspill til planprogrammet settes til 30. september Det tas sikte på at endelig plan skal vedtas i Fylkestinget i juni Med vennlig hilsen Hild-Marit Olsen Fylkesråd for samferdsel Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Region Vesterboten Box Umeå Kiruna kommun Stadshuset Kiruna Arjeplogs kommun Arjeplog Lofoten Avfallsselskap IKS Lekneskroken LEKNES Hålogaland ressursselskap Djupvikveien NARVIK Reno-Vest IKS Ramnflauget 8416 SORTLAND Trygg trafikk Nordland Dreyfushammarn BODØ Forbrukerrådet i Nordland Moloveien 12 Bodø 0105 Oslo Nordland fiskeoppdretterlag pb BODØ Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Træna kommune Postboks TRÆNA Tysfjord kommune Postboks KJØPSVIK Vefsn kommune Postboks MOSJØEN Vega kommune Gladstad 8980 VEGA Adresse: Postmottak Tlf.: Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Samferdsel 8048 Bodø Steinar Randby Tlf: Besøksadresse: Moloveien

116 Hovedmottakere: Vestvågøy kommune Postboks LEKNES Vevelstad kommune Kommunehuset 8976 VEVELSTAD Værøy kommune 8063 VÆRØY Øksnes kommune Storgata MYRE Herøy kommune Kommunehuset 8850 HERØY Nordland SV Postboks BODØ Nordland Fremskrittsparti Storgata BODØ Nordland Høyre Postboks TROMSØ Nordland Kystparti v/ Per-Roger Vikten Nordland Venstre v/ Anja Johansen Rødt Nordland Terneveien MOSJØEN Universitetet i Nordland Postboks BODØ Nordtrafikk Cargo AS Postboks SORTLAND Nordland Senterparti Sjøgata BODØ Nordland idrettskrets Postboks BODØ Helgeland regionråd Postboks SANDNESSJØEN Sør-Helgeland regionråd Postboks BRØNNØYSUND Vesterålen regionråd Postboks SORTLAND Kystverket Postboks ÅLESUND Nordlandsforskning Postboks BODØ Nordland fylkes fiskarlag Boks BODØ Avinor AS Olav V. gate BODØ Kystverket Nordland Postboks ÅLESUND v/trine Grytøyr, Ungdommens fylkesting Fylkeshuset Bodø trine.grytoyr@nfk.no Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Ofoten regionråd Postboks BOGEN I OFOTEN Høgskolen i Nesna 8700 NESNA Fylkesmannen i Nordland Statens hus Moloveien BODØ Reindriftsforvaltningen Nordland Sjøgt FAUSKE Fiskeridirektoratet Region Nordland Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Nordland Reiseliv AS Postboks BODØ KS Nordland Sjøgt BODØ Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Nordland Storgata BODØ Jernbaneverket Verkstedbakken NARVIK Arbeidstilsynet Nord-Norge Postboks FINNSNES Mosjøen og omegn næringsselskap KF Fearnleys gate MOSJØEN Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ KUN senter for kunnskap og likestilling 8286 NORDFOLD Landsorganisasjonens distriktskontor i Nordland Nyholmsgt BODØ Iris Salten IKS Postboks BODØ Meløy Næringsutvikling AS Postboks GLOMFJORD NHO Nordland Postboks BODØ

117 Hovedmottakere: Bodø kommune Postboks BODØ Sortland kommune Postboks SORTLAND Rana Utviklingsselskap AS Boks MO I RANA Narvik kommune Postmottak 8512 NARVIK Vågan kommune 8305 SVOLVÆR Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Andøy kommune Rådhuset 8480 ANDENES Ballangen kommune Postboks BALLANGEN Beiarn kommune Moldjord 8110 MOLDJORD Bindal kommune Oldervikveien TERRÅK Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Fauna KF Nærings- og stedsutvikling i Fauske Postboks FAUSKE Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Husbanken Torvgata BODØ Dønna kommune Solfjellsjøen 8820 DØNNA NAV Nordland Postboks BODØ Evenes kommune Postboks BOGEN I OFOTEN Fauske kommune Postboks FAUSKE Futurum Postboks NARVIK Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Salten regionråd Postboks BODØ Flakstad kommune 8380 RAMBERG Mo Industriinkubator AS Postboks 500 Vika 8601 MO I RANA NHO Reiseliv Nord-Norge Postboks TROMSØ Gildeskål kommune Postboks INNDYR Grane kommune Industriveien TROFORS Hadsel kommune Rådhusgata STOKMARKNES Høgskolen i Harstad Havnegata HARSTAD Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hattfjelldal kommune O. T. Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Kartverket Postboks 600 Sentrum 3507 HØNEFOSS Høgskolen i Narvik Postboks NARVIK Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Indre Helgeland regionråd Postboks MO I RANA Nordland Kristelig Folkeparti Postboks BODØ Helse Nord RHF Sjøgata BODØ Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Nordland Arbeiderparti Nyholmsgt BODØ Lødingen kommune Postboks LØDINGEN Meløy kommune Gammelveien ØRNES Moskenes kommune 8390 REINE Nesna kommune Moveien NESNA Rana kommune Postboks MO I RANA Rødøy kommune Postboks VÅGAHOLMEN Røst kommune Rådhuset 8064 RØST Saltdal kommune Kirkegt ROGNAN

118 Hovedmottakere: Steigen kommune Leinesfjord 8283 LEINESFJORD Sømna kommune Vik 8920 SØMNA Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Kopi til: Geir Davidsen Tomm Jensen Hild-Marit Olsen Tone Øverli Greta Johansen Vedlegg: DokID Planprogram Regional transportplan Nordland

119 Regional Transportplan Nordland Planprogram 1 Innledning hensikten / formålet med planprogrammet og planen Hvorfor dette planprogrammet Hvorfor Regional Transportplan Nordland Begrepsdefinisjoner Beskrivelse av planområdet Kart som viser planområdet Om plantema Mål og strategier Hovedmål i NTP Gjeldende fylkesplan Målsettinger knyttet til plantema Strekningsvis målsettinger Strategier knyttet til plantema og strekninger Prinsipper for detaljerte handlingsprogram Føringer for Strategivalg i annet planarbeid i region og kommune Handlingsprogram 9 5 Rammer for planarbeidet Nasjonale rammer og føringer Regionale rammer og føringer Planstruktur 12 7 Prosess / organisering / medvirkning Prosess Organisering Medvirkning Plantema Samordnet areal og transportplanlegging Fylkesvegnettet Aktiv transport Kollektivtransport Riksvegnettet Sjøtransport Jernbane Terminaler/Intermodalitet/logistikknutepunkt Luftfart/flyplasstruktur Finansiering og forvaltning

120 1. Innledning hensikten / formålet med planprogrammet og planen Denne planen skal være en rullering av Transportplan Nordland For å unngå uklarheter i forhold til hvilken status planen har vil denne rullerte versjonen få navnet «Regional Transportplan Nordland ». Det vil derved være avklart at denne planen er en Regional Transportplan (RTP) Hvorfor dette planprogrammet? I gjeldende regionale planstrategi for Nordland, som løper fra 2012 til 2016, er det vedtatt at rullering av Regional Transportplan Nordland skal gjennomføres med prosesskrav knyttet til plan- og bygningsloven (pbl). Dette innebærer blant annet at det i forkant av planarbeidet skal utarbeides et planprogram som skal ligge ute til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Dette skal gjøres parallelt med at melding om oppstart av planarbeidet sendes ut Hva skal planprogrammet inneholde Innholdet i et slik planprogram styres av pbl 4.1 hvor det bla. heter: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart Hvilke tema ønsker vi først og fremst tilbakemelding på? - Er planprogrammet dekkende for de tema som vil være relevante i Transportplan Nordland? - Er opplegget for medvirkning, og for hvor informasjon kan finnes, tydelig? - Kan andre metoder for involvering tas i bruk? kanskje spesielt i forhold til involvering av befolkning og næringsliv. - Ser det ut til at høringspartenes interesser vil kunne bli ivaretatt i arbeidet med planen? - Har høringspartene innspill til ytterligere utredningsbehov og innhenting av kunnskap? - Innspill om eventuelle strekninger/korridorer som kan danne grunnlag for strekningsvis mål og strategier, jfr. pkt

121 1.2. Hvorfor Regional Transportplan Nordland ? Nordland har, som et kystfylke med mange øysamfunn, store utfordringer både med hensyn til person- og godstransport. Nordland har byer og regionssentre med vekstproblematikk som gir betydelige transportutfordringer. Fylket har på den annen side, store arealer med spredt bosetning som gir helt andre utgangspunkt for transportutfordringer. Transportplan Nordland tar mål av seg til å formulere mål og strategier og derved gi føringer for et framtidig godt transportsystem i både i bymessige områder og i distriktene. Disse føringene kan videre ligge til grunn ved kommuners og regioners planlegging på samferdselsområdet Behov for gode og effektive transportløsninger De ovennevnte ulike former for befolkningskonsentrasjoner gir forskjellige behov innen transport. Behovet for samordning av transporttilbudene blir en svært viktig faktor i en god samfunnsutvikling Nordland har en utfordrende geografi Nordland er langstrakt og har også geografisk mange ulike utfordringer. Fylket spenner fra kystområder med større og mindre øyer og kompliserte farvann, til innlandsområder med lange avstander og ulik grad av ufremkommelig terreng. Dette gir store kommunikasjonsmessige utfordringer. Potensialet for forekomst av «flaskehalser» er stort i hele fylket Samferdsel er viktig for «regionforstørring», godstransport og næringsliv Det er gitt en definisjon av begrepet «regionforstørring» i kap. 2 nedenfor. Problematikken knytter seg i første rekke til tilgjengelighet for innbyggerne til arbeidsplasser og servicetilbud. Utvikling av transportinfrastruktur samt et effektivt og godt transportsystem for næringslivet og godstransporten i Nordland vil bli viktige tema i Regional Transportplan Nordland Samordnet satsing gir større og mer sammenhengende regioner Behovet for samordning av vegsystem, sjøtransport, jernbane og luftfart i en samlet plan er viktig for å kunne oppnå et best mulig tilbud til befolkning og næringsliv. Både infrastruktur og ruteplanlegging vil her være viktige stikkord

122 Miljø og lavutslipp Miljøproblematikk og lavest mulige utslipp, er viktige nasjonale føringer som vi ønsker å ha høyt oppe i bevisstheten når vi skal utarbeide en ny Regional Transportplan Nordland Kommunestrukturreformen Samtidig som Transportplan Nordland nå skal rulleres foregår et omfattende arbeid knyttet til etablering av ny kommunestruktur. Denne planen vil i utgangspunktet ikke legge til grunn føringer fra dette arbeidet. Dette bl.a. fordi at man uansett kommunestruktur vil være avhengig av et velfungerende transportsystem. «Regionforstørring» vil imidlertid være et av flere sentrale begrep som går igjen på begge arenaer Behov for å se ut over fylkesgrensene Nordland representerer et transittområde for trafikk både på land og på sjøen. I tillegg til dette er det regioner i våre områder som har stor interaksjon på ulike samfunnsområder med Troms, med Nord- Trøndelag og med ulike regioner i Sverige. I prosessen rundt denne transportplanen må man derfor sikre sammenhengene mot grenseområdene. 2. Begrepsdefinisjoner «Regionforstørring» - Etablering av større funksjonelle regioner gjennom infrastrukturtiltak og tilrettelegging. - Økt rekkevidde og redusert reisetid mellom bosted og arbeidssted. - Større bo- og arbeidsmarkedsregioner - Måles vanligvis som økt pendling og ofte er 45 minutters reisetid til arbeid eller utdanning regnet som grensen for hva som er akseptabel reisetid. Lokal kultur og tradisjoner er ofte medvirkende til at lengre reisetid aksepteres. «Aktiv transport» - Alle reiser og transport som uansett skal gjennomføres, gjennomføres for egen kraft gjennom gåing, sykling m.m. «Kollektivtransport» - Reiser/transport der de reisende ikke benytter egne transportmidler, men transportmidler som står til disposisjon for allmenheten. En litt snevrere

123 definisjon er at disse skal gå i fast rute for transport av flere personer. «Intermodalitet / intermodale transporter» - Betegner transport av gods i en sammenhengende kjede av minst to transportmidler, der godset er plassert i en og samme lasteenhet eller lastebil. Kun lastbærer, ikke selve godset, håndteres ved overføring i terminalleddet. «Universell utforming» - Produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler». «Grunnlinjen» - Linjestykker mellom de ytterste holmer og skjær langs kysten som stikker opp av havet ved lavvann. «pbl» - Plan og bygningsloven, Lov av (sist endret ) «hfl» - Havne og farvannsloven, Lov av (sist endret ) «RTP» - Regional transportplan - I Nordland har altså denne planen navnet «Regional Transportplan Nordland» «NTP» - Nasjonal transportplan «UPN» - Utviklingsprogram Nordland, dette er handlingsprogrammet knyttet til fylkesplanen. 3. Beskrivelse av planområdet Regional Transportplan Nordland vil omfatte alt areal i Nordland, også sjøarealet som strekker seg ut til grunnlinjen. I tillegge vil planområdet omfatte grenseregionene til Nordland fylke både i Troms, Nord-Trøndelag og i Sverige. Planen forholder seg til alle transportkorridorer. Disse omfatter kommunikasjon knyttet til korridorene som ligger til grunn i NTP-arbeidet, samt all kommunikasjon internt i Nordland fylke. Fylkesvegene er her sentrale. I tillegg kommer korridorer og kommunikasjoner som knytter Nordland opp til andre landsdeler og internasjonal trafikk

124 3.1. Kart som viser planområdet 3.2. Om plantema Regional Transportplan Nordland vil følge opp en rekke plantema i forhold til ovennevnte planområde. Av disse kan nevnes - fylkesveger, aktiv transport, kollektivtransport, statlig infrastruktur, godstransporter og trafikkmessige knutepunkt. Temaene vil mer utførlig kommenteres og detaljeres i kapittel 8 i dette planprogrammet. Videre vil tema som næringslivets transportbehov, miljø og samfunnssikkerhet og beredskap være sentrale

125 4. Mål og strategier Skiftende regjeringer har ulike nyanser i sine overordnede målsetninger for transportsektoren. Nedenfor følger formuleringen av regjeringens overordnede mål som ligger til grunn for arbeidet med NTP: «Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.» 4.1. Hovedmål i NTP Hovedmål 1: «Bedre framkommelighet og redusere avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i Næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret.» Hovedmål 2 (Nullvisjonen): «En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller skadde i transportsektoren.» Hovedmål 3: «Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet.» Hovedmål 4: «Transportsystemet skal være universelt utformet.» 4.2. Gjeldende fylkesplan Fylkesplanen og handlingsprogrammet (UPN) tilknyttet denne ser på utviklingen i Nordland framover. Planen har for vårt tema mest fokus på tilrettelegging for næringsutvikling, også i form av mer effektive transporter for varer og gods. Videre sier planen og handlingsprogrammet en del om aktiv transport, kollektivtransport og om intermodale transporter. Fylkesplanen og UPN berører noe av kjernen i problematikken knyttet til person- og godstransport. Denne rulleringen av Regional Transportplan Nordland vil være med på å danne en del av grunnlaget for neste fylkesplanprosess, som er i gang. Fokuset på samferdsels- og transportproblematikk er sentral i forhold til utviklingen av Nordlandssamfunnet og det er derfor viktig å oppdatere Transportplan Nordland

126 4.3. Målsettinger knyttet til plantema Plantema behandles nedenfor i kapittel 8. I arbeidet med den strategiske delen av Regional Transportplan Nordland, som vil foregå i siste halvdel av 2015 og i begynnelsen av 2016 (jfr. kapittel 7 og 8 nedenfor), vil kommuner og ulike fag- og interessegrupper få en sentral plass. I dette arbeidet blir en viktig del av det innledende arbeide å formulere slike målsettinger. Ikke minst vil Fylkesrådet som styringsgruppe ha en sentralt rolle i målarbeidet Strekningsvise målsettinger Det vil i det kommende være naturlig at det arbeides med enkeltstrekninger og korridorer. Dette med utgangspunkt i plantemaene samt i et utvalg av viktige regionale strekninger. I planarbeidet vil vi søke å formulere strekningsvise målsettinger ut fra dette. Vi ønsker, som nevnt i pkt innspill til arbeidet med å velge ut slike strekninger / korridorer i planen. Kartet i figuren nedenfor viser Nordland med temadata veg, hovedled, jernbane, ferje og hurtigbåt. Kartet skal være et hjelpemiddel ved utvelgelse av viktige strekninger

127 4.5. Strategier knyttet til plantema og strekninger Med utgangspunkt i ovennevnte målsettinger både i forhold til plantema og til strekninger, skal det knyttes strategier som skal ha som formål å konkretisere «veien» mot målene. Det blir prosjektgruppa og øvrige deltakerne i prosessen som vil få ansvaret for å finne fram til og å formulere utkast til formulering av disse strategiene Prinsipper for detaljerte handlingsprogram. Målene og strategiene som blir utarbeidet i planprosessen som beskrives i dette planprogrammet, vil videre bli lagt til grunn for utforming av prinsipper for mer detaljerte handlingsprogram. Disse skal knyttes til planens strategiske del. Det tas høyde for at handlingsprogrammene som altså vil være en del av denne regionale planen, skal utarbeides samtidig med den strategiske delen. Det arbeides også med prosjektet «Nytt samferdselskart i Nordland». Dette er et prosjekt som fokuserer spesielt på hurtigbåt og ferje Føringer for strategivalg i annet planarbeid i region og kommune Som nevnt i kapittel 1.3, tar denne regionale planen (Regional Transportplan Nordland) mål av seg til å gi føringer for all transportplanlegging i kommuner og regioner i Nordland innenfor planens tidsperspektiv. Gjennom en tett medvirkningsprosess, vil kommunene og regionene selv være med på å utforme innholdet i denne planen Handlingsprogram Som nevnt skal en regional plan inneholde handlingsprogram der prinsipper og strategier konkretiseres og «gjøres synlige» i form av handlingsrettede tiltak Fire handlingsprogram i forrige prosess Knyttet til Transportplan Nordland for perioden 2013 til 2024 ble det i 2013 vedtatt 4 ulike handlingsprogram. Disse er også beskrevet som tiltak i UPN som er knyttet til fylkesplanen for perioden De fire handlingsprogrammene ble vedtatt i Fylkestinget i oktober i 2013 og er følgende: - Fylkesveg og fylkesvegfergesamband Aktiv transport Kollektivtransport - Intermodale godstransporter De fire handlingsprogrammene har, som det framgår ovenfor, ulike tidsvinduer. Det synes rimelig at handlingsprogrammene har samme tidsvindu som planen, altså

128 Handlingsprogrammenes utforming Handlingsprogrammene nevnt ovenfor er utarbeidet hver for seg og sammenhengen dem imellom blir derved mer komplisert å finne. Denne rulleringen av Regional Transportplan Nordland tar mål av seg til å sette samordning og helhet i alt transportarbeid i fokus. Som et utgangspunkt vil det derfor synes riktig at handlingsprogrammene knyttet til planen og utformes som ett dokument med flere kapitler. Det vil være fornuftig å ha som utgangspunkt for denne prosessen at de fire temaene i dagens handlingsprogram videreføres. Man vil muligens i løpet av prosessen komme fram til andre tema som kan ha sin berettigete plass i et handlingsprogram. Slike vil i så fall lettere kunne integreres dersom man opererer med ett dokument som samlet tar for seg handlingsplaner. 5. Rammer for planarbeidet Denne transportplanen vil være underlagt nasjonale føringer og planprosessen skal ta opp i seg prosessene knyttet til Nasjonal Transportplan for Transportetatene skal gjennom NTP-prosessen utarbeide handlingsprogram og det vil være viktig at prosessene rundt disse handlingsprogrammene tas opp i arbeidet. Også andre nasjonale føringer vil kunne virke inn på planarbeidet. Regionale og lokale planer samt politiske vedtak vil påvirke planprosessen. Nedenfor følger en oversikt over nasjonale og regionale føringer som vil ha betydning for utarbeidelsen av Regional Transportplan Nordland Nasjonale rammer og føringer - Nasjonal transportplan samt pågående NTP-prosess - Transportetatenes handlingsprogram (gamle og nye som er under arbeid) - Avinor sine handlingsprogram - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (juni 2015) - Nasjonal klima og miljøpolitikk - Ulike rikspolitiske retningslinjer Listen ovenfor er ikke uttømmende

129 5.2 Regionale rammer og føringer - Fylkesplanen for Nordland Regional planstrategi for Nordland Fylkeskommunens Arealpolitiske retningslinjer - Fylkeskommunens økonomiplan - Regional plan for klimautfordringene i Nordland - Handlingsplan for universell utforming - Handlingsplan for Trafikksikkerhet i Nordland - Diverse fylkeskommunale strategier - Samordning med (under arbeid) - Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland - Regional planstrategi - Kommuneplaner, samfunns- og arealdelen med tilhørende handlingsprogram - Regional transportplan for Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) - Regional transportplan for Troms (samt prosess for rullering av denne) Listen ovenfor er ikke uttømmende

130 6. Planstruktur Planen bygges opp ved at vi belyser generelle utviklingstrekk innenfor relevante områder for framtidig utvikling av transportsystemer. Med bakgrunn i dette skal vi identifisere utfordringene og formulere målseinger. Målsettingene skal knyttes til både plantema og strekninger

131 7. Prosess / organisering / medvirkning 7.1. Prosess Som beskrevet i kapittel 1.2 ovenfor skal planen gjennomføres med prosesskrav knyttet til pbl. Nedenfor følger en tidslinje som viser rekkefølge og framdrift i planprosessen: April -15 Mai / Juni -15 Juli / Sept -15 Sept /okt - 15 Oppstartsvedtak Planprogram og oppstartsmelding Høring av planprogram Vedtak planprogram Mars / Mai - 16 Jan / Mars - 16 Jan - 16 Sept 15 / Jan - 16 Bearbeiding av uttalelser / utforming Høring av planutkast Vedtak for høring planutkast Planarbeid arbeidsgrupper Juni - 16 Vedtak Transportplan Nordland

132 7.2. Organisering 7.3. Medvirkning Vi tar sikte på å gjennomføre en bred medvirkningsprosess i arbeidet med Regional Transportplan Nordland. Dette vil bli gjort gjennom seminarer, planog temagrupper og informasjon via egne nettsider for planarbeidet. Følgende vil medvirke i planprosessen: Statens Vegvesen Kommunene Regionrådene Kystverket Jernbaneverket Avinor AS LO NHO Næringslivet og næringsorganisasjoner Det vil også bli hentet inn kompetanse etter behov fra referansegruppen