MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: tirsdg kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP:? Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Frammøte i Fløterparken for fotografering av kommunestyret (pent tøy) kl hvis været er bruktbart. Hvis været ikke er brukbart vil fotograferingen bli i kommunestyresalen. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 54/15 55/15 56/15 REFERATSAKER HALVÅRSRAPPORT 2015 HØRINGSUTTALELSE FRA NORDRE LAND KOMMUNE PÅ FORSLAG OM Å FJERNE EIENDOMSSKATT PÅ PRODUKSJONSUTSTYR OG - INSTALLASJONER I VERK OG BRUK 57/15 Unntatt offentlig ofl 23 BOLIGSITUASJONEN I DOKKA - I NÅTID OG FRAMTID NORDRE LAND KOMMUNE, den 17.september Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 13331/15 Arkivsaksnr.: 15/3291 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: REFERATSAKER 1. Byregionprogrammet (BYR) - søknad om deltakelse fase II sak til Formannskapet NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. september 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

3 Lnr.: 4856/15 Arkivsaksnr.: 15/177 Arkivnøkkel.: 026 Saksbehandler: STR Utskrift til: Økonomiavdelingen, her BYREGIONEPROGRAMMET (BYR) - SØKNAD OM DELTAKELSE FASE II Sammendrag: Byregionprogrammet ble initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og er gjennomført som en fase I gjennom I løpet av første kvartal har det blitt arbeidet med å utforme premissene for og søknaden for å kunne delta i en fase II, som vil gå over 3 år i perioden Med utgangspunkt i det materiale som foreligger fra Telemarksforskning, er det er lagt vekt på å ha et overordnet fokus på arbeidsplassutvikling - og da i betydningen i basisnæringene i privat sektor. Det er lagt vekt på å ha et særlig fokus på områder der regionen har, eller kan ta nasjonale roller, og følgende tre innsatsområder er lagt til grunn: Industri IKT Mat. I tillegg vil en også ha med et fjerde område, som kan fange opp muligheter og utvikling av kompetansearbeidsplasser innenfor andre bransjer. Det er skissert et årlig bidrag fra Nordre Land kommune på kr ,-, totalt kr ,-, under forutsetning om at søknaden innvilges med kr ,- fra programmet. Rådmannen mener det er viktig at ByRegionprogrammet fokuserer på satsingsområder som alle kommunene i regionen ser at de kan få et utbytte av, da det forventes at kommunene skal bidra både med egeninnsats og tilskudd. Rådmannen mener det derfor er beklagelig at reiseliv/besøksnæring ikke er tatt inn som et av satsingsområdene, men anbefaler at Nordre Land kommune støtter det videre arbeidet i ByRegionprorammet. Vedlegg: Søknad ByR fase II. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak 10/15 Byregionprogrammet(BYR). Saksopplysninger: Byregionprogrammet ble initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og er gjennomført som en fase I gjennom Ca 30 norske byregioner har deltatt i denne fasen, som har hatt som hovedmål å fremskaffe kunnskap og analysere status i regionene mht vekst og utvikling og avklare forutsetningene for samarbeid mellom byen og omlandet. Det overordnede målet med ByR om å styrke regionenes vekstkraft målt i befolkningsutvikling og arbeidsplasser. Dette, i tillegg til Gjøvikregionens svake

4 arbeidsplassutvikling i privat sektor, har gjort at den regionale styringsgruppa har besluttet at nettopp arbeidsplassvekst er det man ønsker å ha hovedfokus på i fase II. Med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget har det vært arbeidet med å foreslå en prioritering av satsingsområder i det videre arbeidet. Formannskapet i Nordre Land kommune behandlet sak om programmets status i møte 4. februar2015, der det ble gjort følgende vedtak: 1. Nordre Land kommune slutter seg til det videre arbeidet med ByRegionprogrammet. 2. Det legges fram en ny sak for formannskapet når søknad om deltakelse i ByRegionprogrammet fase II foreligger (ca. april 2015) Vedtaket legger en føring på at om en går inn i en fase II, så ligger det en forpliktelse fra kommunens side om å være med på å gi prosjektet de nødvendige rammer og forutsetninger. I løpet av første kvartal har det blitt arbeidet med å utforme premissene for og søknaden for å kunne delta i en fase II, som vil gå over 3 år i perioden Med utgangspunkt i det materiale som foreligger fra Telemarksforskning, er det er lagt vekt på å ha et overordnet fokus på arbeidsplassutvikling og da i betydningen i basisnæringene i privat sektor. Med de sterke nærings- og kompetansemiljøer som finnes i regionen, bør det være et klart og realistisk mål å oppnå en sterkere arbeidsplassvekst enn det regionen har i dag. For å gi substans til prosjektets fase II er det også enighet om i hovedsak å ta utgangspunkt i eksisterende næringsliv og skape spin-offeffekter ut fra dette. Det er lagt vekt på å ha et særlig fokus på områder der regionen har, eller kan ta nasjonale roller, og følgende tre innsatsområder er lagt til grunn: Industri IKT Mat I tillegg vil en også ha med et fjerde område, som kan fange opp muligheter og utvikling av kompetansearbeidsplasser innenfor andre bransjer. Det er imidlertid et viktig poeng i prosjektet at en med arbeidsplassvekst og kompetansebygging som grunnpilarer, skal spisse fokus mot sektorer med spesielt potensiale framfor å bygge en struktur med stort mangfold. Med henvisning til søknadsdokumentet er det beskrevet innsatsområder, prosjektmål, organisering og aktiviteter, samt forventede resultater. Under forutsetning av at det godkjennes deltagelse i fase II er det satt opp en framdrift med en milepælsplan som strekker seg fra tredje kvartal 2015 og fram mot fjerde kvartal 2017, inndelt i 5 ulike aktivitetsområder. Samtidig er det viktig å påpeke at prosjektet ikke er et mål i seg selv, men at det skal bidra til å gjøre næringsutviklingsarbeidet målrettet og effektivt over tid også etter prosjektperioden. Dette gjennom de organisatoriske samarbeidsformer som en vil høste erfaring med i prosjektperioden og som det forventes at skal ha varige virkninger. Kostnadsplanen for prosjektet er satt opp med en fordeling mellom de 5 nevnte aktivitetsområder, og har en total ramme på 6 mill. kr i hele perioden. Dette fordeler seg med 2,1 mill. i 2015, 2,3 mill. i 2016 og 1,6 mill. i 2017.

5 Under forutsetning av at det bevilges 1 mill. kr pr år fra departementet, er den regionale andelen av finansieringen lagt opp slik, med samme fordeling i alle tre prosjektårene: Gjøvik kommune kr Østre Toten kommune kr Vestre Toten kommune kr Nordre land kommune kr Søndre Land kommune kr Partnerskapsmidler kr Oppland fylkeskommune kr Egeninnsats næringsrådet kr Egeninnsats samarbeidspartnere kr Egeninnsats kommunene kr Sum region kr Vurdering: Det forskningsmateriellet og øvrig grunnlagsmateriale som foreligger gir en god dokumentasjon på at Gjøvikregionen til tross for et sterkt kompetansemiljø på flere områder ikke har klart å omsette dette i den arbeidsplassveksten som regionen trenger. Kunnskapen i dette materialet gir derfor regionen både byen og omlandet en klar felles utfordring. I hvilken grad Byregionprogrammet kan være med på å bedre denne situasjonen er i stor grad opp til aktørene selv både kommunene, næringslivet og andre samarbeidsparter fra kompetansemiljøer. Dersom en evner å finne fram til gode og målrettede organiserings- og samarbeidsformer, samt gi dette arbeidet nødvendig prioritert, så bør det være gode muligheter for at et slikt prosjekt skal føre fram til resultater. Det er en utfordring til de fem kommunene at en ser dette som et regionalt prosjekt med hele arbeidsmarkedsregionen som referanse og ikke ha fokus på kommunevise hensyn. Av hensyn til behandlingen og søknadsfristen som er 1.mai, vil det være vanskelig å omarbeide søknaden, og kommunene er oppfordret til å gi sin tilslutning til søknaden slik den foreligger. Samtidig mener rådmannen det er viktig at ByRegionprogrammet fokuserer på satsingsområder som alle kommunene i regionen ser at de kan få et utbytte av, da det forventes at kommunene skal bidra både med egeninnsats og tilskudd. Deltakelse i fase II vil kunne legge føringer for hvordan kommunene i Gjøvikregionen i de kommende år skal samhandle og prioritere ressurser og satsingsområder i samfunns- og næringsutviklingsarbeidet. Rådmannen mener det derfor er beklagelig at reiseliv/besøksnæring ikke er tatt inn som et av satsingsområdene, men anbefaler at Nordre Land kommune støtter det videre arbeidet i ByRegionprorammet. Endelig vedtak om økonomisk tilskudd til fase II vil bli fremmet når søknaden er behandlet av departementet, og man har fått tilbakemelding på om den er innvilget og med beløpsstørrelse. Rådmannen anbefaler at en eventuell støtte fra Nordre Land kommune finansieres fra de generelle DA-midlene, og mener programmet faller innfor kulepunktene: Arbeid med generelle næringsutviklingsprosjekter

6 Nettverk, f.eks. bedriftsnettverk eller nettverk mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv Akkvisisjonsarbeid skaffe kompetanse til næringslivet Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Nordre Land kommune slutter seg til foreliggende søknad om deltagelse i Byregionprogrammets fase II 2. Det gis prinsipiell tilslutning til den finansieringsplanen som er satt opp for prosjektet 3. Et mulig tilskudd til fase II i ByRegionprogrammet finansieres med overføringer fra de generelle DA-midlene. NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. april 2015 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver Nye saksopplysninger: Regionsjef, Tore Jan Killi, har informert om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har innvilget søknaden om støtte til fase II for ByRegionprogrammet for Gjøvikregionen med kr. 2,7 mill. kr., tilsvarende kr ,- pr. år. Videre har Oppland fylkeskommune bekreftet at de har innvilget søknaden med kr ,-. Regionsjefen opplyser at innvilget støtte fra KMD er totalt kr ,- mindre enn omsøkt, men det opplyses at regionrådet vil finne inndekning for dette, og at rammen på 3 mill. kr. for prosjektperioden opprettholdes. Ved forrige behandling av saken vedtok formannskapet følgende: 4. Nordre Land kommune slutter seg til foreliggende søknad om deltagelse i Byregionprogrammets fase II 5. Det gis prinsipiell tilslutning til den finansieringsplanen som er satt opp for prosjektet 6. Et mulig tilskudd til fase II i ByRegionprogrammet finansieres med overføringer fra de generelle DA-midlene. Videre opplyses det at prosjektperioden vil bli noe justert i forhold til hva som er skissert i prosjektplanen, slik at prosjektet nå vil pågå til og med første halvår Finansieringsplanen for bidraget fra Nordre Land kommune blir derfor som følger: År Sum

7 , , , ,- Totalt ,- Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å innvilge kr ,- for deltakelse i Byregionprogrammets fase II 2. Tilskuddet finansieres med overføring fra den generelle DA-midlene, og reduserer fondet fra kr til kr ,- 3. Tilskuddet gis under forutsetning av at de andre bidragsyterne i finansieringsplanen også innvilger støtt til fase II av programmet NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. september 2015 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

8 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: Kommunestyret tar halvårsrapporten til etterretning, med følgende justeringer: 1. Budsjetterte skatteinntekter økes med kr 1,5 mill. 2. Budsjettert rammetilskudd reduseres med kr 3,635 mill. 3. Budsjetterte inntekter fra eiendomsskatt på annen fast eiendom reduseres med kr 2,4 mill. 4. Budsjetterte utgifter på samhandlingsreform-området reduseres med kr ,-. 5. Det budsjetteres med inntekter knyttet til refusjon ressurskrevende brukere på fellesområdet med kr 3,8 mill. 6. Budsjetterte utgifter NAV til livsopphold økes med kr 1,85 mill. 7. Budsjetterte utgifter til fastlønn i Kulturskolen økes med kr ,-. 8. Budsjetterte utgifter i Nordsinni barnehage reduseres med kr ,-. 9. Budsjetterte utgifter til pensjon reduseres med kr 2,138 mill. 10. Budsjettert avsetning av året premieavvik reduseres fra kr 12,1 mill. til kr ,-.

9 Lnr.: 12448/15 Arkivsaksnr.: 15/3165 Arkivnøkkel.: 210 Saksbehandler: HHO Utskrift til: HALVÅRSRAPPORT 2015 Sammendrag: Innenfor den styrbare delen av driften er det økonomiske utfordringer i enhetene NAV og Kulturskolen. Nordsinni barnehage har noe færre barn inneværende år, og har tilpasset ansattressursene deretter og vil derfor kunne få noe mindreforbruk. På den ikke styrbare delen av driften er det også økonomiske utfordringer i Lavere skatteinngang enn tidligere antatt i Norge samlet, gir utfordringer knyttet til inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Økte skatteinntekter i Nordre Land bidrar til å redusere inntektstapet knyttet til rammetilskuddet. Merinntekter knyttet til refusjon for ressurskrevende brukere fra 2013 og 2014 er utbetalt i Dette er inntektsført på fellesområdet. Siden disse inntektene ikke var budsjettert, gir det merinntekter i Ny aktuarberegning fra KLP viser vesentlige endringer i premieavviket, samt muligheter for noe lavere enn pensjonskostnader budsjettert for Med de ovennevnte forhold legger rådmannen frem forslag til budsjettjusteringer etter halvårsrapporten, og foreløpige beregninger om et regnskap for 2015 i balanse. Vedlegg: Halvårsrapport Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Det er ikke gjennomført noen brukerundersøkelser i andre kvartal. Enhetene rapporterer i alle hovedsak at det jobbes mot måloppnåelse. Sykefraværstallene viser fortsatt nedgang. Det totale sykefraværet første halvår 2015 ligger 1,2 prosentpoeng lavere enn i fjor; 9 % fordelt på 2,5 % korttid og 6,5 % utover arbeidsgiverperioden. Dette er det laveste fravær målt for første halvår siden For 2. kvartal i år har Nordre Land kommune et sykefravær på 8,3 %, fordelt på 2,2 % korttid og 5,1 % langtids, dette er det laveste andre kvartal siden På fellesområdet antas det at skatteinntektene vil kunne bli noe høyere enn skatteoppkreverens anslag som forelå ved budsjettleggelsen. Foreløpig kan det virke som det ligger an til en merinntekt på området på kr 1,5 mill.

10 Skatteinngangen for Norge totalt sett er lavere enn det man antok i statsbudsjettet. Hvis utviklingen i skatteinntektene fortsetter også i andre halvdel av 2015, vil det bety lavere inntekter til Nordre Land kommune via inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Foreløpig er det usikre tall som KS opererer med, men det er grunn til å anta at det vil kunne bli en inntektssvikt på dette området i Beregnet ved hjelp av KS- prognosemodell utarbeidet etter revidert nasjonalbudsjett, vil redusert rammetilskudd som følge av lavere inntektsutjevning kunne medføre reduserte inntekter på kr 3,635 mill. For den ikke styrbare delen av driften har det etter fakturering av kommunale avgifter for 1. termin, blitt klart at inntektene fra eiendomsskatt er for høyt budsjettert. Dette skyldes i hovedsak endringer i eiendomsskattesatsen på ubebygde tomter fra 7 o/oo til 2,5 o/oo og endringer som følge av klagebehandlingen. Dette gir en utfordring på kr 2,4 mill. Etter at medfinansieringsordningen i samhandlingsreformen ble fjernet fra 2015, er det kommunal betaling for ferdigbehandlede pasienter på sykehus som ligger igjen i samhandlingsreformen. Nordre Land kommune har et budsjett på dette i 2015 på kr ,-. Etter første halvår har Nordre Land kommune hatt kapasitet til å ta i mot alle pasienter som har vært ferdig behandlet på sykehus, og har derfor ikke hatt utgifter på dette området. Med tanke på kapasitetsøkningen på sykehjemmet og utviklingen første kvartal, vurderer rådmannen at budsjettet på dette området kan settes til 0,- i 2015 og de budsjetterte mindreutgiftene kan benyttes til å budsjettjustere andre områder. I 2014 benyttet Nordre Land kommune en ny måte å beregne refusjon fra ressurskrevende tjenester. Dette gav merinntekter som har blitt utbetalt og som skal inntektsføres i Merinntektene fra tidligere år er inntektsført på et fellesområde, siden dette er inntekter som ikke kan knyttes til Tilrettelagte tjenesters drift inneværende år. På fellesområdet er det derfor merinntekter på kr 3,8 mill. NAV varsler allerede etter første kvartal utsikter for et betydelig merforbruk også i I 2014 fikk enheten økt sine rammer med kr 1,2 mill. i forbindelse med halvårsrapporten. På tross av denne rammeøkningen, fikk enheten et merforbruk på kr 1,3 mill. i I budsjettet for 2015 ble rammene til NAV økt med kr ,-. Utfordringene fra 2014 ser ut til å fortsette inn i 2015, og enheten antas derfor å kunne ende på et merforbruk noe under den størrelsesorden som i 2014, foreløpig anslått til kr 1,85 mill. Et merforbruk skyldes i hovedsak utbetalinger til økonomisk sosialhjelp. Kulturskolen opplever utfordringer i forhold til budsjett på fastlønn. Kulturskolen bruker nesten hele sitt budsjett på lønn, og enheten ligger an til merforbruk. Enheten foreslår å iverksette tiltak for å forsøke å redusere merforbruket. I juni vedtok kommunestyret en omlegging av moderasjonsordningen på dans. Dette antas å ville øke inntektene og bidra til å redusere det antatte merforbruket. I tillegg foreslår Kulturskolen å redusere sangpedagogstillingen fra 61 % til 25 % fra 1. oktober. Konsekvenser av dette vil muligens være at det blir noen elever på venteliste. Med disse innsparingene antas det at Kulturskolen vil kunne få et merforbruk i 2015 på kr ,-. Nordsinni barnehage har noen færre barn totalt på enheten enn tidligere år. Dette medfører noe redusert brukerbetaling, men enheten har gjort endringer i personalet ut fra barnegruppa og foretatt innsparinger på lønn ved permisjoner og reduserte stillinger. I tillegg vurderes vikarbruk og innkjøp nøye. Enheten styrer mot et mindreforbruk, foreløpige anslått til kr ,-. Oppsummering av foreløpig beregnet mer-/mindreforbruk: Merforbruk/mindreinntekter

11 (+) Mindreforbruk/merinntekter (-) Fellesinntekter/fellesutgifter (ikke styrbar del): Skatt ,- Rammetilskudd ,- Mindreinntekter eiendomsskatt ,- Utskrivningsklare pasienter ,- Merinntekter ny beregningsmåte ressurskrevende tjenester ,- Sum fellesinntekter/fellesutgifter: ,- Styrbar del av driften: NAV ,- Kulturskolen ,- Nordsinni barnehage ,- Sum enhetene: ,- TOTALT FORELØPIG ANTATT MERFORBRUK: ,- På pensjonsområdet er det i løpet av andre kvartal kommet noen endringer fra KLP som gir andre økonomiske forutsetninger enn de som var kjent når budsjettet ble vedtatt. En oppdatert beregning fra KLP viser at premieavviket i 2015 er redusert med kr 12 mill. Premieavviket er i opprinnelig budsjett budsjettert avsatt til disposisjonsfond for å dekke utgiftsføringen i Reduksjonen i premieavvik vil derfor ikke budsjettmessig få noen betydning. Det er mindre endringer knyttet til prognosene på pensjonsområdet i den oppdaterte prognosen fra KLP. Med tanke på de store summene som er på pensjonsområdet og hvor store endringer som kan komme i løpet av året, er eventuelle endringer usikre. Basert på rådmannens foreløpige beregninger, antas pensjonskostnaden å kunne blir noe lavere i 2015 enn opprinnelig budsjett. Hvordan pensjon i 2015 endelig blir, er ikke kjent før i februar Vurdering:

12 Også i halvårsrapporten varierer forbruksprosenten mye mellom enhetene, siden enkelte enheter allerede har hatt store årlig utgifter, mens mange av refusjonsinntektene ikke bokføres før mot slutten av året. Forbruksprosenten kan derfor ikke brukes direkte til å anslå hvordan samlet forbruk for året blir. På fellesområdet er det utfordringer knyttet til inntektene fra rammetilskuddet. Veksten i skatteinngangen i Norge er lavere enn antatt i kommuneproposisjonen. Dette slår uheldig ut for inntektsutjevningen i rammetilskuddet, da det blir mindre inntekter som skal fordeles på alle landets kommuner. Nordre Land isolert sett har en høyere vekst i skatteinntektene enn landet, noe som gir merinntekter på skatteinntektene. Innenfor den styrbare delen av driften, er det noen enheter som har opplevd økte behov som igjen medfører økonomiske utfordringer. Allerede i første kvartalsrapporten varslet NAV at enheten som ovenfor økonomiske utfordringer, på linje med de utfordringene som enheten har sett de forutgående årene. Utbetalingene av bidrag til livsopphold er langt over budsjett. 1.mars ble Land barnevernstjeneste etablert. Barnevernstjenesten i Nordre Land har hatt budsjettmessige utfordringer forutgående år, men for 2015 antas det foreløpig til at barnevernstjenesten i Nordre Land vil kunne komme i balanse i 2015 Søndre Land kommune har også hatt budsjettmessige utfordringer på Barnevernssiden. En utfordring som fortsetter også etter sammenslåingen. Budsjettet til Søndre Land innenfor barnevernstiltak var mer eller mindre oppbrukt allerede i første kvartal. Mange kostnadskrevende omsorgstiltak vil gi merutgifter utover budsjett. Det er veldig krevende å kutte i denne tjenesten. Pensjon er et omfattende område hvor små endringer fra KLP kan slå ut i vesentlige summer for kommunen. At premieavviket i sist oppdaterte prognose er redusert fra de budsjetterte kr 12, 5 mill. til kr ,-, synliggjør den store usikkerheten på pensjonsområdet. For å dekke premieavviket har Nordre Land i budsjettet avsatt denne summen til disposisjonsfond for dekning av utgiftsføringen i Endringene i premieavviket vil derfor ikke få noen budsjettmessige konsekvenser for Nordre Land i 2015, annet enn at netto driftsresultat vil bli vesentlig svekket. Men med så store endringer i anslaget på premieavviket, vil det også kunne forekomme vesentlige endringer i pensjonskostnaden som skal utgiftsføres i kommuneregnskapet. Hvordan dette vil slå ut er foreløpig høyst usikkert. Hvordan pensjon endelig blir for 2015 er ikke kjent før i februar Foreløpig er det ingen beregninger som synliggjør at den løpende avsetningen på 17 % av all lønn er for lav for Totalt sett kan det virke som Nordre Land kommune står ovenfor økonomiske utfordringer i 2015 med tanke på at NAV ligger an til et stort merforbruk, samtidig om man opplever inntektssvikt på fellesområdet. Totalt sett er det foreløpig beregnet et mulig merforbruk på kr ,-. Slik rådmannen vurderer det i forbindelse med halvårsrapporten og foreløpig aktuarberegning fra KLP fra angående pensjon, kan merutgiftene varslet i halvårsrapporten dekkes av en anslått lavere pensjonskostnad. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak:

13 Kommunestyret tar halvårsrapporten til etterretning, med følgende justeringer: 1. Budsjetterte skatteinntekter økes med kr 1,5 mill. 2. Budsjettert rammetilskudd reduseres med kr 3,635 mill. 3. Budsjetterte inntekter fra eiendomsskatt på annen fast eiendom reduseres med kr 2,4 mill. 4. Budsjetterte utgifter på samhandlingsreform-området reduseres med kr ,-. 5. Det budsjetteres med inntekter knyttet til refusjon ressurskrevende brukere på fellesområdet med kr 3,8 mill. 6. Budsjetterte utgifter NAV til livsopphold økes med kr 1,85 mill. 7. Budsjetterte utgifter til fastlønn i Kulturskolen økes med kr ,-. 8. Budsjetterte utgifter i Nordsinni barnehage reduseres med kr ,-. 9. Budsjetterte utgifter til pensjon reduseres med kr 2,138 mill. 10. Budsjettert avsetning av året premieavvik reduseres fra kr 12,1 mill. til kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. august Jarle Snekkestad rådmann Henriette Hovdelien

14 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: Kommunestyret i Nordre Land vedtar å avgi høringsuttalelse til Finansdepartementet, slik det fremgår i saken.

15 Lnr.: 12452/15 Arkivsaksnr.: 15/83 Arkivnøkkel.: 000 &13 Saksbehandler: GSL Utskrift til: Finansdepartementet HØRINGSUTTALELSE FRA NORDRE LAND KOMMUNE PÅ FORSLAG OM Å FJERNE EIENDOMSSKATT PÅ PRODUKSJONSUTSTYR OG - INSTALLASJONER I VERK OG BRUK Sammendrag: Nordre Land kommune støtter ikke Finansdepartementets høringsbrev om å frita produksjonsutstyr og installasjoner i verk og bruk, samt fjerne verk og bruk som egen eiendomsskattekategori. Vedlegg: Høringsbrev av 18. juni Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Finansdepartementet har sendt på høring forslag om endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om «eigedomsskatt til kommunane» (Eiendomsskatteloven). Høringsfristen er 18. september I høringsnotatet legger departementet frem to alternative forslag: Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og installasjoner skal fritas for eiendomsskatt, mens alternativ 2 ikke bare fritar slikt utstyr, men også innebærer at verk og bruk opphører som egen kategori med den følge at slike eiendommer eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Forslagene får ikke betydning for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftverk. Eiendomsskatt er en skatt som kan skrives ut på fast eiendom. Utgangspunktet i eiendomsskatteloven er derfor at løsøre ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. For næringseiendommer kategorisert som «verk og bruk» skal imidlertid arbeidsmaskiner mv. medtas i grunnlaget når de anses å være «ein part av sjølve føretaket». Reglen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis, og er grunnlaget for at det på verk og bruk kan ilegges eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv som anses å være en integrert del av den faste eiendommen.

16 KS eiendomsskatteforum og LVK (Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar) har begge vedtatt høringsuttalelser med de samme konklusjoner som i forslaget til høringsuttalelse fra Nordre Land kommune. Vurdering: Nordre Land kommune ønsker å gi følgende høringsuttalelse: Det vises til finansdepartementets høringsnotat av 18. juni 2015, hvor det foreslås å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i verk og bruk samt å fjerne «verk og bruk» som egen eiendomskategori. Nordre Land kommune ber Regjeringen forkaste forslagene til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk. Finansdepartementets forslag 18.juni 2015 til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk vil medføre inntektstap for Nordre Land kommune på kr. 2,879 mill. Forslaget undergraver prinsippet om lokal beskatningsrett, og er dermed et inngrep i lokaldemokratiet. Forslaget til endringer i eiendomsskatt på verk og bruk går betydelig lenger enn det Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen, hvor det heter at regjeringen vil frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner. I høringsforslaget foreslås i realiteten en avvikling av hele ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk. Nordre Land kommune viser til Regjeringens løfter i erklæringen om å styrke kommunenes egne inntektsgrunnlag og løftet om at kommunene skal få beholde en større del av inntekter fra virksomheten som skjer lokalt. Nordre Land kommune vil påpeke at gjeldende ordning om eiendomsskatt på verk og bruk er vesentlig mer robust og treffende enn å gi kommunene en andel av selskapsskatten. Mens eiendomsskatten er knyttet til det stedbundne anlegg, vil selskapsskatten bli utmålt på konsernnivå. Selv om det i høringsnotatet er gjort unntak for kraftproduksjonsanlegg, vil forslaget i stor grad ramme kraft- og industritunge kommuner. Det gjelder både kommuner med vindkraftanlegg, kommuner med kraftledninger og kommuner med andre verk og bruk. Forslaget innebærer en dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten. I høringsnotatet er det opplyst at selskapsskatten på statens hånd vil øke med 300 millioner kr årlig. I tillegg vil forslaget innebære betydelige skattelettelser for statsbedrifter som Statnett, Statkraft og Statoil. Disse skattelettelsene gir rom for økte utbytter til staten, og samlet vil staten trolig tjene henimot 1 milliard kroner årlig på forslaget. Nordre Land kommune kan ikke se at en slik dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten er et uttrykt ønske med forslaget.

17 Nordre Land kommune anser forslaget som et brudd på den samfunnskontrakten som er inngått mellom staten og kommunene ved avståelse av verdifulle naturressurser til store kraftledninger og vindkraftanlegg. Et viktig element i konsesjonsmyndighetenes begrunnelse i slike saker, er rutinemessig at den berørte kommune vil motta betydelige eiendomsskatteinntekter. Verken for kraftlinjer eller vindkraftanlegg foreligger det andre ordninger som tilgodeser den berørte kommune. Mange kommuner har gitt sin tilslutning til slike utbygginger utelukkende i tillit til de eiendomsskatteinntekter man ble forespeilet fra staten. Og ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i mer enn hundre år. En konsekvens av å fjerne verk og bruk som eiendomskategori, er at kommunene ikke lenger vil kunne velge bare å ilegge eiendomsskatt på industrielle anlegg og infrastrukturanlegg. Kommunen må i tilfelle skattlegge all næringseiendom, noe mange kommuner velger å ikke benytte seg av som næringspolitiske virkemidler. Hver krone i eiendomsskatt går til velferdstjenester for kommunenes innbyggere. En avvikling på deler av eiendomsskatt på verk og bruk vil kunne føre til et press på kommunene for økt eiendomsskatt på andre eiendomsskatteobjekter, som boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik forslag til vedtak: Kommunestyret i Nordre Land vedtar å avgi høringsuttalelse til Finansdepartementet, slik det fremgår i saken. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. august Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

18 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 12/388 SL HWH/KR Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Finansdepartementet sender med dette på høring forslag om endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Etter gjeldende regler skal arbeidsmaskiner mv. tas med i eiendomsskattegrunnlaget når de anses å være ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis. Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Regelen er kritisert for å være skjønnsmessig og skape uforutsigbarhet. I høringsnotatet legger departementet fram to alternative forslag. Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og installasjoner skal fritas for eiendomsskatt, mens alternativ 2 ikke bare fritar slikt utstyr, men også innebærer at verk og bruk opphører som egen kategori med den følge at slike eiendommer eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Forslagene får ikke betydning for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg. Høringsnotatet er lagt ut på Finansdepartementets nettsider. Vi vil understreke at den enkelte høringsinstans må vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner e.l. Høringsfristen er 18. september For å avgi høringsuttalelse, gå til høringen på og bruk den digitale løsningen for høringsuttalelse. Innsendte høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med Postadresse Postboks 8008 Dep 0030 Oslo postmottak@fin.dep.no Kontoradresse Akersg. 40 Telefon Org. nr Skattelovavdelingen Telefon /33 Telefaks

19 øvrige høringsuttalelser. Med hilsen Ole Todal Jenssen e.f. lovrådgiver Hallvard Wiesener Haga seniorskattejurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

20 Sak:12/ Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk

21 Innhold 1 Innledning og sammendrag Gjeldende rett Nærmere om begrepet verk og bruk Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Verdsettelse Næringseiendom Differensiert eiendomsskattesats Kraftverk Vurderinger og forslag Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Alternativ 1: Produksjonsutstyr og installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på plassering i skattemessig saldogruppe Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom Eiendomsskattegrunnlaget Verdsettelse Utskrivingsalternativer Differensiert eiendomsskattesats Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse og overgangsregel Lovforslag INNLEDNING OG SAMMENDRAG I Sundvolden-erklæringen har regjeringen gitt uttrykk for et ønske om å fjerne eiendomsskatten på maskiner. I tråd med dette sender departementet nå på høring forslag til endringer i regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Endringene som foreslås vil gi bedre forutberegnelighet ved utskrivingen av eiendomsskatt både for Side 2

22 kommunene og de eiendomsskattepliktige, og samtidig innebære en betydelig lettelse i skattebyrden for mange bedrifter. Motsatsen er en betydelig reduksjon i mange kommuners eiendomsskatteinntekter. Eiendomsskatt er en skatt som kan skrives ut på fast eiendom. Utgangspunktet i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) er derfor at løsøre ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. For næringseiendommer kategorisert som verk og bruk, skal imidlertid arbeidsmaskiner mv. medtas i grunnlaget når de anses å være ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis, og er grunnlaget for at det på verk og bruk kan ilegges eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. som anses å være en integrert del av den faste eiendommen. For andre næringseiendommer enn verk og bruk skrives det ikke ut eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. Med arbeidsmaskiner menes i denne sammenhengen alle maskiner som er installert for å betjene produksjonen/virksomheten. Likestilt med arbeidsmaskiner er «tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt». Nedenfor omtales dette samlet som «arbeidsmaskiner mv.». Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor flere faktorer skal hensyntas. Etter rettspraksis skal det særlig legges vekt på hvor integrert arbeidsmaskinene mv. er, omkostningene ved eventuelt å flytte disse og mulighetene for alternativ bruk av bygningene. Regelen om arbeidsmaskiner mv. får ikke anvendelse på kraftverk. Grunnen til dette er at verdsettelsen av slike verk og bruk baseres på skattemessig formuesverdi etter særskilte regler i skatteloven. Med kraftverk siktes det her til vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg følger de alminnelige verdsettelsesreglene, og regelen om arbeidsmaskiner mv. kommer derfor til anvendelse på denne typen anlegg. Gjeldende regel og praksis om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. har blitt kritisert fra ulikt hold. Det anføres at det er vanskelig å forholde seg til regelverket både for kommunene og de eiendomsskattepliktige. Vanskelighetene knytter seg både til regelens skjønnsmessige innhold, og manglende forutsigbarhet knyttet til praktiseringen av regelen. På den annen side har det blitt anført at arbeidsmaskiner mv. som er tilstrekkelig integrert i verk og bruk, utgjør Side 3

23 en del av det faste anlegget, og at en endring av regelen vil innebære at man endrer en mer enn 100-årig praksis om definisjonen av verk og bruk i eiendomsskattesammenheng. Departementet presenterer i dette høringsnotatet to alternative forslag til endring av regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. I forslaget til nye regler gjøres det bruk av begrepet «produksjonsutstyr og installasjoner». Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 fjerner verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom. Reglene i 4 annet ledd tredje og fjerde punktum, som definerer eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk, vil bli overflødige og foreslås opphevet. Alternativ 2 innebærer også andre endringer i eiendomsbeskatningen av anlegg som etter gjeldende rett er å anse som verk og bruk, herunder endring av verdsettelsesreglene. Ingen av alternativene medfører endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Begge alternativer utjevner den ulikheten det er i grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Sistnevnte har normalt ikke arbeidsmaskiner mv. som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner mv. regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Ved at produksjonsutstyr og installasjoner holdes utenfor eiendomsskattegrunnlaget, vil verk og bruk utenom vannkraftanlegg få et lavere eiendomsskattegrunnlag enn etter dagens rettstilstand, og dermed et grunnlag for utskriving av eiendomsskatt som i prinsippet er sammenfallende med grunnlaget for annen næringseiendom. Begge alternativene vil forenkle dagens regelverk og medføre bedre forutsigbarhet ved utskrivingen av eiendomsskatt på verk og bruk. I tillegg innebærer de lettelser i eiendomsbeskatningen av verk og bruk. Departementet har ikke tatt stilling til hvilket alternativ som eventuelt bør erstatte dagens regel, men vil foreta en nærmere vurdering av dette etter høringsrunden. Det eksisterende statistikkgrunnlaget gir ikke et godt grunnlag for å beregne provenyvirkningene av å fjerne dagens regel om inkludering av arbeidsmaskiner mv. Det er likevel på det rene at store Side 4

24 industrianlegg vil få betydelige skattelettelser som følge av forslaget. Dette motsvares av et betydelig inntektsbortfall for vertskommunene. Departementet legger til grunn at man gjennom høringen vil få bedre oversikt over de økonomiske konsekvensene av forslagene. Også vannkraftanlegg anses som «verk og bruk» etter eigedomsskattelova, men følger særskilte regler mht. verdsettelsen. Eiendomsskatt for vannkraftanlegg beregnes på grunnlag av anleggets avkastning. Alle typer arbeidsmaskiner mv. inngår i grunnlaget, uten at det sondres mellom integrerte og ikke-integrerte maskiner. Departementet foreslår ingen endringer i reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg. 2 GJELDENDE RETT Eiendomskatt er en frivillig kommunal skatt på fast eiendom. Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Eigedomsskattelova angir en rekke alternativer med hensyn til hvilke typer eiendom utskrivingsgrunnlaget for eiendomsskatt skal omfatte. Det kan for eksempel skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen, eller bare på verk og bruk og annen næringseiendom. Innenfor det utskrivingsalternativet som er valgt regulerer eigedomsskattelova 4 grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Bestemmelsens første og annet ledd lyder: «Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret. Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til annan næringseigedom Side 5

25 vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringsstad med vidare.» I første ledd slår bestemmelsen fast det grunnleggende utgangspunktet, at eiendomsskatt kan skrives ut på fast eiendom. Annet ledd gir eksempler på hva som skal anses som fast eiendom og angir vilkårene for å inkludere arbeidsmaskiner mv. Med unntak for en spesialregel i 4 tredje ledd vedrørende oppdrettsanlegg, inneholder loven ingen nærmere presisering av omfanget av eiendomsskattegrunnlaget. Fram til vedtakelsen av eigedomsskattelova i 1975 var eiendomsskatten regulert i den alminnelige skattelovgivningen, dvs. i lov 18. august 1911 nr. 8 (landskatteloven) og lov 18. august 1911 nr. 9 (byskatteloven). Det framgår av forarbeidene til eigedomsskattelova, Ot.prp. nr. 44 ( ), at lovens 4 svarer til bestemmelser i landskatteloven 8 første til fjerde ledd og byskatteloven 3. Ut over dette er ikke bestemmelsen kommentert i eigedomsskattelovas forarbeider. Rettspraksis fra de tidligere lovbestemmelsene er derfor fortsatt relevant. 2.1 Nærmere om begrepet verk og bruk Eigedomsskattelova opererer med to typer næringseiendom; «verk og bruk» og annen næringseiendom. Eigedomsskattelova gir ingen definisjon av begrepet verk og bruk, men i 4 annet ledd annet punktum er det gitt noen eksempler på eiendommer som skal anses som verk og bruk: Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. I forbindelse med innføringen av kategorien annen næringseiendom har Finansdepartementet i Prop. 1 LS ( ) punkt 14.2 uttalt følgende om begrepet verk og bruk: Oppregningen er ikke ment å være uttømmende, jf. uttrykket m.a.. Det er gjennom langvarig retts- og forvaltningspraksis lagt til grunn at begrepet verk og bruk primært omfatter eiendom tilhørende foretak av en viss størrelse som bedriver industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander. Side 6

26 Et kraftverk anses imidlertid også som et verk og bruk etter eigedomsskattelova. Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel handelsbedrifter, kontorbygg, hoteller, serveringssteder mv., har tradisjonelt ikke vært ansett som verk og bruk etter eigedomsskattelova. Driftsdelen av jord- og skogbruk er generelt unntatt fra eiendomsskatt (unntatt våningshus), jf. eigedomsskattelova 5 bokstav h, og skal således heller ikke anses som verk og bruk. Senere rettspraksis har foretatt enkelte sondringer mellom såkalt tjenesteytende virksomhet, og verk og bruk i tradisjonell forstand. Grensedragningen er ikke klar, hvilket Høyesteretts dom i Rt s. 94 illustrerer. Høyesterett kom her til at Nesset kommune hadde hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt på Telenors anlegg for fasttelefoni i kommunen. Som representant for flertallet uttalte førstvoterende om dette: I Kvitsøydommen sies det at tjenesteytende virksomheter, f.eks. handelsbedrifter, kontorbygg eller varelagre, blir ikke verk og bruk etter eiendomsskatteloven Jeg er som også partene i saken enig i at de eksemplene som er nevnt her, faller utenfor begrepet verk og bruk, på samme måte som også hoteller, bevertningssteder mv. faller utenfor. Om det dermed er riktig å si at tjenesteytende virksomhet generelt faller utenfor, kan sees som et terminologisk spørsmål. Men ut fra hva jeg oppfatter som vanlig språkbruk, anser jeg det nok som naturlig å betegne slikt som lenser og losse- og lasteplasser som steder der det drives tjenesteyting. Begrepet tjenesteyting er imidlertid ikke avgjørende etter lovtekst og forarbeider, og jeg ser ikke grunn til å gå inn på det. Den nærmere grensedragningen mellom verk og bruk og annen type næringseiendom, vil derfor i mange tilfeller måtte avgjøres konkret. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende redegjørelse for hvilke eiendomstyper som faller innenfor og hvilke som faller utenfor begrepet verk og bruk. Verk og bruk omfatter altså i utgangspunktet eiendom tilknyttet produksjons-virksomhet. I rettspraksis har det vært stilt opp et vilkår om at virksomheten må være av et visst omfang. Sentralt står fabrikker, industrielle anlegg og andre virksomheter som driver produksjon av fysiske gjenstander. Det er imidlertid klart at også anlegg for produksjon av elektrisitet er omfattet av begrepet. I rettspraksis har det blitt sondret mellom de egentlige industrielle verk og de såkalte uegentlige verk og bruk. De egentlige industrielle verk tar sikte på å fremstille produkter (materielle eller immaterielle). Som uegentlige verk og bruk regnes anlegg hvor det ikke drives produksjon, men hvor anlegget i stedet virker som innsatsfaktor i annen Side 7

27 virksomhet. Dette gjelder for eksempel en kai eller en losseplass. Verk og bruk er dermed en uensartet gruppe, og omfatter for eksempel så ulike virksomheter som industri, sandtak og teleanlegg. 2.2 Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Det framgår av eigedomsskattelova 4 annet ledd fjerde punktum, at «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» i verk og bruk skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget når tingen er ein part av sjølve føretaket. Ved vedtakelsen av regelen om arbeidsmaskiner mv. i skattelovene av 1911 ble det lagt til grunn at det fantes to typer maskiner, kraftmaskiner og arbeidsmaskiner. Arbeidsmaskinene var ledd i selve produksjonen, mens kraftmaskinene forskynte arbeidsmaskinene mv. med kraft. Uttrykket «tilhøyrsle» omfatter innretninger forbundet med produksjonsmaskinene som rør, skinner, transportbånd, tanker og kar. «Ting som kan setjast i klasse med slikt» omfatter produksjonsinnretninger som det teknisk sett ikke er naturlig å omtale som maskiner, men som utfører oppgaver i produksjonen på linje med en maskin. Eksempler er ovner, sager, presser og kraner. Det har ingen eiendomsskattemessig betydning om en gjenstand karakteriseres som henholdsvis, arbeidsmaskin, tilbehør eller ting som kan settes i klasse med slikt. Det har derfor i praksis ikke vært behov for å skille mellom disse. Begrepet «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» har vært undergitt en vid fortolkning i rettspraksis. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre om en gjenstand utgjør en del av selve den faste eiendommen, eller en arbeidsmaskin mv. som må være integrert i den faste eiendommen for å kunne eiendomsbeskattes. Integrerte arbeidsmaskiner mv. eiendomsbeskattes imidlertid på lik linje med den faste eiendommen de er integrert i. Det er derfor i det enkelte tilfellet heller ikke behov for å avklare om gjenstanden er å anse som en del av selve den faste eiendommen, eller som en arbeidsmaskin mv. som er integrert i denne. Det er en forutsetning for eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. at de er «ein part av sjølve føretaket». Det er slått fast i rettspraksis at «sjølve føretaket» i denne sammenhengen refererer til den faste eiendommen. Side 8

28 Lovbestemmelsen om arbeidsmaskiner mv. er generell og gir begrensede anvisninger for de mange typetilfellene som finnes i praksis. De nærmere retningslinjer for lovtolkningen har blitt trukket opp gjennom rettspraksis over et tidsrom på over 100 år. I praksis har en lagt særlig vekt på hvor integrert tilbehøret er i bygget, hvilke kostnader som vil påløpe ved fjerning eller flytting av utstyret, og mulighetene for alternativ bruk av bygget uten maskinene mv. Det foreligger mange rettsavgjørelser som omhandler en rekke ulike typetilfeller, og hvor det nærmere innholdet i vilkåret er blitt videreutviklet og presisert. Etter hvert som næringslivet har utviklet seg med bruk av andre og flere typer maskiner og teknisk tilbehør mv., har det stadig oppstått nye spørsmål om grensen for eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk. Rettspraksis har forsøkt å trekke opp generelle prinsipper for tolkningen av bestemmelsen, men avgjørelsen vil alltid være knyttet til det konkrete saksforholdet. Dette gjør at rettspraksis ikke alltid vil gi veiledning i tilfeller som ikke tidligere er behandlet av domstolene. I Rt s. 465, som gjaldt eiendomsbeskatningen av maskiner tilknyttet virksomheten i A/S Rjukanfos, uttalte retten at: arbeidsmaskiner maa antas at utgjøre en integrerende del av anlegget i alle tilfeller, hvor maskiner og anlegg ikke kan skilles fra hverandre uten økonomiske ofre, som fra et forretningsmessig synspunkt maa betegnes som uforholdsmessige. I slike tilfeller kan maskiner og anlegg i økonomisk eller forretningsmessig henseende betraktes som en enhet, hvilket synes at danne et naturlig grunnlag for en likeartet behandling i skatterettslig henseende. Videre ble det uttalt at: Det maa saaledes nødvendigvis bero paa en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle om samhørigheten mellem maskiner og anlegg er av saadan art og styrke som nevnt. Det maa herunder efter min mening blandt annet komme i betraktning hvilke formaal anlegget og bedriften har, og i hvilken grad vedkommende maskiner bidrar til at opnaa disse formaal. Det ble også uttalt at Man maa ogsaa se hen til hvilke følger en slik fjernelse kan faa for en bedrift som er knyttet til anlegget, og for den økonomiske utnyttelse av de bygninger eller andre faste anlegg som vedkommende maskiner er blitt fjernet fra. Spørsmålet om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner har i den senere tid blant annet vært til behandling i Rt s. 369 flg.(bøckmann-dommen). Saken gjaldt eiendomsbeskatning av maskiner i tre produksjonslinjer for isolerglass. Bygningen var oppført med sikte på den Side 9