NHO. Eiendomsskatt. Rimelig og forutsigbar. Delrapport 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NHO. Eiendomsskatt. Rimelig og forutsigbar. Delrapport 2"

Transkript

1 NHO Eiendomsskatt Rimelig og forutsigbar Delrapport 2 April 2014

2 Eiendomsskatt 1. Innledning og sammendrag 2. En rimelig og forutsigbar eiendomsskatt 2.1. Begrunnelse for eiendomsskatt 2.2. Eiendomsskatten øker 2.3. Reduksjon i andre skatter fortsatt økning av eiendomsskatten 2.4. Øker mer for bolig enn for næringseiendommer - bør den fortsatt gjøre det? 2.5. Økt eiendomsskatt gjør det enda viktigere med forutsigbare regler Svakheter i dagens regelverk om grunnlag og verdsettelse Statlig eiendomsskatt? 3. Nærmere om nødvendige forbedringer i regelverket 3.1. Innledning 3.2. Grunnlaget Verk og bruk Maskiner 3.3. Verdsettelsesprinsipper 3.4. Kommunenes ansvarsområde Verdsettelsesnivå Satser Vedlegg 1: Eiendomsskatteloven 1. Innledning 2. Utskrivingsalternativene 3. Grunnlaget 3.1. Utgangspunktet er "fast eiendom" 3.2. Verk og bruk 3.3. Arbeidsmaskiner 3.4. Fritak for visse eiendommer 4. Verdsettelsen 4.1. Omsetningsverdi og substansverdi 4.2. Taksering og kontorjustering 5. Satser, bunnfradrag og reduksjonsfaktorer 5.1. Satser 5.2. Bunnfradrag 5.3. Reduksjonsfaktorer 6. Utskriving, endringer og andre saksbehandlingsregler 6.1. Utskriving 6.2. Retting og klage 6.3. Øvrige saksbehandlingsregler Vedlegg 2: Notat av fra advokat Morten Fjermeros Side 1

3 EIENDOMSSKATT delrapport 1. Innledning og sammendrag Eiendomsskatten, som er en frivillig kommunal skatt, har økt kraftig de senere årene. Vi ser at det utskrives og betales mer enn dobbelt så mye eiendomsskatt i 2010 som i 2004 totalt for landet. I 2009 utgjorde eiendomsskatten 6,5 milliarder kroner, i ,1 milliarder kroner. Regnskapstallene for 2013 foreligger ikke per avslutning av rapporten, men anslag viser cirka 8,5 milliarder kroner. Eiendomsskatt i millioner kroner Næringseiendom Boliger * Kilde: SSB/KOSTRA, *2013 anslag NHO Hovedpunktene i denne rapporten: Det er sannsynlig at eiendomsskatten vil fortsette å øke. Det må skje som ledd i en helhetlig omlegging av skattesystemet, ikke tilfeldig i den enkelte kommune. Et bedre rettslig rammeverk må på plass så raskt som mulig. NHO utarbeidet en tilsvarende rapport i juni Vi var da sterkt kritiske til økningen i eiendomsskatten. Det var tre grunner til det: For det første kom økningen sammen med en økning i formuesskatten, særlig på næringseiendommer. Formelt var det en skatteøkning på de private eiernes hånd, men skatten gjaldt de samme driftsmidlene, særlig næringseiendommer Side 2

4 For det andre var den daværende regjeringen klar i sitt press på kommunene om å utskrive eiendomsskatt samtidig som den hadde avgitt et eget løfte om ikke å øke det samlede skattenivået fra 2004-nivå. For det tredje ble eiendomsskatten utskrevet på et meget uklart og skjønnsmessig rettslig grunnlag. Siden juni 2011 har det skjedd ganske mye. Eiendomsskatten øker fortsatt, men prosentvis litt mer for boliger og fritidsboliger enn for næringseiendommer. Formuesskatten er i ferd med å trappes ned, og NHO har forventinger om at Høyre/Frp-regjeringen vil redusere den betydelig i løpet av inneværende stortingsperiode. Vi forventer også at beskatningen av bedriftenes overskudd vil bli redusert ytterligere i løpet av de kommende årene, jf reduksjon fra en sats på 28 til 27 prosent fra Skatteutvalget som ble oppnevnt i mars 2013 skal utrede en reform av selskapsskattesystemet og har mandat til å redusere overskuddsskatten (selskapsskatten). Disse forholdene gjør det sannsynlig at eiendomsskatten vil fortsette å øke i årene fremover. Det gjør det minst like viktig som i 2011 at det rettslige grunnlaget er så klart som mulig, og at en eventuell sterkere økning skjer som ledd i en helhetlig omlegging av skattesystemet og ikke ved at den enkelte kommune på individuell basis føler seg presset til å øke eiendomsskatten. NHOs oppfordring til de sentrale myndighetene er derfor å få på plass et bedre rettslig grunnlag så snart som mulig. Det må oppnevnes et lovutvalg til å se både på verdsettelsesreglene og reglene for hvilke eiendommer og eventuelt andre objekter det skal utskrives eiendomsskatt på. Eiendomsskatten må også ses i sammenheng med den varslede kommune-/forvaltningsreformen. NHOs oppfordring til kommunale myndigheter er å følge et forsiktighetsprinsipp i eiendomsskatteforvaltningen. Men det er særlig regjeringen og Stortinget som nå må gjøre de nødvendige endringer for å sikre en videre utvikling mot en rimelig og forutsigbar eiendomsskatt i fremtiden. Rapporten inneholder en del fakta og noen næringspolitiske vurderinger. Denne delrapporten inneholder de næringspolitiske vurderinger og anbefalinger, først og fremst vedrørende det juridiske rammeverket. Som vedlegg følger en nærmere gjennomgang av eiendomsskatteloven slik den gjelder i dag og et notat av advokat Morten Fjermeros om avgrensningen av "verk og bruk" mot maskiner og tilbehør. Det tas det forbehold om feil eller uklarheter. For den juridiske delen følger usikkerhet til dels av regelverket selv; det er vanskelig å gjengi gjeldende rett helt presist når det nettopp er så upresist og skjønnsmessig Side 3

5 2. En rimelig og forutsigbar eiendomsskatt 2.1 Begrunnelse for eiendomsskatt Et generelt prinsipp ved all beskatning er at det er bedre at skatten er spredt utover på flere grunnlag enn at skatten er konsentrert om noen få grunnlag. Dette er et selvstendig argument for eiendomsskatt. Det er likevel slik at ulike skattegrunnlag har ulike økonomiske implikasjoner ved beskatning, noe som taler for differensiert beskatning. De negative økonomiske effektene ved beskatning oppstår fordi skattyterne tilpasser seg for å redusere skatten, for eksempel ved å redusere arbeidstilbudet som følge av beskatning av arbeidsinntekter, eller investeringene som følge av skattlegging av kapitalavkastning. Ideelt sett bør derfor skattebyrden fordeles slik at skattyternes disposisjoner påvirkes minst mulig. I dette perspektivet er skatt på fast eiendom en god skatt. For eksempel er det vanskelig å tenke seg at en skatt på tomteareal vil påvirke den samlede mengden tomteareal som er tilgjengelig. Tomteareal kan ikke flyttes på og er i mindre grad enn annen kapital avhengig av løpende investeringer for at verdien skal opprettholdes. Fast eiendom i form av bygninger er noe mer skattesensitive. De er også stort sett immobile, men skattebelastningen kan likevel påvirke vedlikehold og reinvesteringer slik at eiendomsmassen reduseres over tid. En kan også legge til grunn at eiendom som brukes til boligformål er mindre skattesensitiv, og dermed tåler en høyere skattebelastning, enn eiendom som benyttes til næringsformål. Faste installasjoner som for eksempel rørledninger eller produksjonsanlegg som verk og bruk etc. ligger i grenseland mellom fast eiendom og innsatsfaktorer i produksjonen. Det er en vesentlig forskjell på å skattlegge fast eiendom og innsatsfaktorer. Skatt på innsatsfaktorer gjør at det investeres mindre i produksjonsmidler enn det som er optimalt i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det vil for eksempel alltid være bedre å skattlegge avkastningen av produksjonsmidlene på eierens hånd. Denne type produksjonsfaktorer vil også alltid være mobile i den forstand at man kan la en installasjon slites ned og investere i nytt i et annet land. Det er derfor svært viktig at grensene for hva som er fast eiendom og hva som er produksjonsmidler trekkes der hvor de økonomiske virkningene av beskatningen endres, i tråd med det som er beskrevet over, og at disse grensene er klare og tydelige Eiendomsskatten øker Kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatten øker jevnt og trutt. Det er ingen grunn til å forvente at utviklingen vil snu. Økningen er høyere enn den alminnelige pris- og lønnsveksten skulle tilsi (jf referansesystemet for skatteanslag ellers). Det er ikke uventet idet anvendelsesområdet for eiendomsskatten er utvidet og antallet utskrivingsalternativer har økt i den aktuelle perioden. Utfordringen for de kommende årene er å gjøre eiendomsskatten til en skatt som oppfattes som forutsigbar og rimelig. 2.3 Reduksjon i andre skatter fortsatt økning av eiendomsskatten En av de skattartene som NHO lenge har arbeidet for å avvikle er formuesskatten. Med den nye Høyre/Frp-regjeringen ser vi ut til å være nærmere målet enn noen gang. Formuesskatten kan Side 4

6 forventes å gi et proveny på noe over 13 milliarder kroner for 2014, etter at det ble vedtatt økt bunnfradrag og redusert sats høsten Bedriftsbeskatningen (selskapsskatten) - i betydningen skatt på selskapsoverskudd utfordres både nasjonalt og internasjonalt. I Norge ble det oppnevnt et skatteutvalg i mars 2013 (Scheel-utvalget etter utvalgets leder Hans Henrik Scheel, adm. dir. i SSB) med mandat til å se nærmere på disse utfordringene. Utvalget skal foreta en relativt bred gjennomgang av det norske skattesystemet og levere sin innstilling 15. oktober Det forventes en ganske betydelig reduksjon av selskapsskatten, først og fremst ved redusert skattesats. Trolig står vi foran en større omlegging av skattesystemet i Norge hvor immobile skattegrunnlag antagelig vil bli utnyttet i større grad enn i dag. I følge OECD er eiendomsskatt av de minst skadelige skattartene samfunnsøkonomisk sett. Det er med andre ord sannsynlig at eiendomsskatt i en eller annen form vil øke i årene fremover. Hensikten med en endring av systemet og en flytting av skattebyrden vil først og fremst være å få et mer robust og samfunnsøkonomisk mer effektivt skattesystem. Det er mulighet for at eiendomsskatt vil inngå som en del av en erstatning for redusert selskapsskatt og redusert eller avviklet formuesskatt. 2.4 Øker mer for bolig enn for næring - bør den fortsatt gjøre det? Eiendomsskatten fra boliger og fritidsboliger har økt litt mer enn eiendomsskatten på næringseiendommer de seneste årene. Egne boliger og fritidsboliger er i dag bare beskattet gjennom formuesskatten, og bare dersom eieren har positiv nettoformue, altså når bruttoformuen overstiger gjelden. Dersom formuesskatten avvikles vil egen bolig og eventuelt fritidsbolig ikke beskattes i det hele tatt bortsett fra gjennom eiendomsskatten. Det finnes ulike måter å beskatte egen bolig på. I Norge hadde vi inntil 2005 en såkalt prosentligning, og vi har også hatt en større grad av gevinstbeskatning enn i dag. Det er derfor ikke nødvendigvis gjennom eiendomsskatten det kan oppnås en mer balansert beskatning av boliger og fritidsboliger. Om det er en samfunnsøkonomisk riktig tendens at eiendomsskatteprovenyet fra boliger og fritidsboliger skal fortsette å øke mer enn fra næringseiendommer avhenger derfor av skattesystemet for øvrig. 2.5 Økt eiendomsskatt gjør det enda viktigere med forutsigbare regler Svakheter i dagens regelverk om grunnlag og verdsettelse Når det gjelder eiendomsskatten i dagens form dagens regler -, er det flere forbedringspunkter. Det er bred enighet om at eiendomsskatten utskrives på et for uklart og skjønnsmessig rettslig grunnlag, noe som leder til alt for mange klage- og rettssaker. Dette gjelder både tvister om hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget - altså type eiendom og hva som omfattes av den enkelte eiendom - og tvister om verdsettelsen. Høyesterett har dessuten gitt rom for at verdien kan settes høyere enn faktisk omsetningsverdi, til tross for lovens ordlyd. Dette gir i mange tilfeller en urimelig høy eiendomsskatt også der kommunen har valgt den laveste satsen Side 5

7 NHO ga i rapporten fra 2011 uttrykk for følgende forventninger til Regjeringen og kommunene: Grunnlaget for eiendomsskatt bør bare være det vi etter en normal forståelse mener med fast eiendom. Den særskilte definisjonen av såkalte bruk og verk bør oppheves. Maskiner bør uansett ikke inngå i grunnlaget for beregning av eiendomsskatt. Det bør ikke være adgang til å utskrive eiendomsskatt bare for næringseiendommer. Verdsettelsesreglene bør revideres og inneholde klare begrensninger oppad (tak). Både ved verdsettelse og valg av satser bør det anvendes et forsiktighetsprinsipp. Sist, men ikke minst, mener NHO at kommunale myndigheter må foreta en grundig vurdering av konsekvensene for det lokale næringsliv ved innføring av eiendomsskatt. Eiendomsskatten påvirker bedriftenes bunnlinje på samme måte som alle andre kostnader, men den er samtidig knyttet til bedriftenes lokaliseringssted. Det kan gi dyrkjøpt kortsiktig avlastning for kommunale budsjetter dersom eiendomsskatt på kort eller litt lengre sikt fører til at bedrifter etter hvert må redusere, legge ned eller flytte sin virksomhet. Den rød-grønne regjeringen innfridde på ett punkt. Fra og med skatteåret 2012 er det anledning til å utskrive eiendomsskatt bare på boliger og fritidsboliger. Det er så langt 2 kommuner som allerede har valgt dette alternativet, og ytterligere minst to som har varslet at de vil gjøre det for Disse kommunene har med andre ord gjort den grundige vurderingen NHO har etterlyst. Høsten 2011 var det også grunn til å tro at regjeringen ville gjøre noe med de skjønnsmessige og uklare reglene om hva som skal inngå i "verk og bruk", og maskintilbehør som unntaksvis skal inngå i grunnlaget. Det ble i tilknytning til fremleggelsen av statsbudsjettet varslet en nærmere utredning i form av et høringsnotat, som Stortinget også ved flere anledninger ga uttrykk for at det ventet på. Den forventede avklaringen kom imidlertid ikke. - "Vi har ikke klart å finne en løsning som tar godt nok hensyn til både kommuneøkonomien og næringslivet," sa statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet i en pressemelding 21. juni 2012 om den varslede høringen. Både Stortinget og NHO hadde sett frem til klargjøringen. NHO forventer at Høyre/Frp-regjeringen vil ta opp igjen det avbrutte arbeidet med å lage klarere og bedre regler for eiendomsskatt på verk og bruk og tilknyttede maskiner. Dersom eiendomsskatt i en eller annen form fortsetter å øke i årene fremover er det viktig at systemet og reglene er de best mulige, både samfunnsøkonomisk og for den enkelte skattebetaler. Dette gjelder for all eiendomsskatt, både på næringseiendom og på boliger og fritidsboliger Statlig eiendomsskatt? Det er et press på kommunene om utnyttelse av inntektspotensialet. I Regjeringens retningslinjer for tildeling av skjønnsmidler til kommunene ligger det en klar oppfordring om å utnytte mulighetene for utskriving av eiendomsskatt. I 2013-retningslinjene under 3. Økonomisk balanse heter det: Side 6

8 "Kommuner som ikke iverksetter tiltak for å gjenopprette økonomisk balanse, kan heller ikke tildeles skjønnsmidler med begrunnelse i kommunens økonomiske situasjon." En alvorlig svakhet ved dagens utforming av eiendomsskatten er at den fører til ulik beskatning mellom kommuner. Dette påvirker investeringsbeslutningene og det er vanskelig å se noen økonomisk begrunnelse for at realkapital skal beskattes forskjellig fra kommune til kommune. Det er uheldig dersom lokalisering av investeringer i fast eiendom skjer i de kommunene med lav eller ingen eiendomsskatt fremfor der hvor avkastningen av investeringen er størst. Dette taler for at eiendomsskatten bør være statlig eller at den gis en uniform utforming i alle kommuner med enhetlige retningslinjer for taksering. Politisk må dette hensynet selvsagt veies mot et eventuelt ønske om at kommunene skal ha en viss lokal selvbestemmelsesrett i beskatningen. Selv om det kan være samfunnsøkonomisk hensiktsmessig at skattebyrden flyttes i enda større grad over på fast eiendom, er det ikke heldig om det skjer ved at hver enkelt kommune føler seg presset til å øke skatteinngangen uten at det skjer som ledd i en samlet omlegging av skattesystemet. Ved en større flytting av skattebyrden bør det være ensartede regler over hele landet. En kommende reform av kommunestruktur og forvaltning tilsier også at dagens kommunale eiendomsskatt bør revideres, også med tanke på en mulige omlegging til en statlig eiendomsskatt. 3. Nærmere om nødvendige forbedringer i regelverket 3.1 Innledning Det er sentrale myndigheters ansvar at rammeverket for eiendomsskatt er tilstrekkelig forutsigbart. Regjeringen bør forslå for Stortinget at det gjøres ytterligere forbedringer av eiendomsskattereglene. Det gjelder grunnlaget for eiendomsskatt og verdsettelsen av eiendommene. Kommunene har ansvar for å anvende reglene. Det må de gjøre i tråd med god forvaltningsskikk. 3.2 Grunnlaget for eiendomsskatt Verk og bruk NHO mener eiendomsskatt ikke bør utskrives på annet enn det som normalt betegnes som faste eiendommer. Det innebærer for det første at det ikke er noen grunn til å ha en særregel for industrianlegg. De såkalte verk og bruk bør bare inngå i eiendomsskattegrunnlaget i den grad de er å anse som faste eiendommer. Begrepet verk og bruk er foreldet og uklart. Det meste av det som er nevnt i den ikke uttømmende opplistingen i eiendomsskattelovens 4 vil falle innenfor begrepet fast eiendom. Det som ikke gjør det, bør etter NHOs oppfatning heller ikke danne grunnlag for eiendomsskatt Side 7

9 Zimmer-utvalget foreslo å fjerne den særskilte definisjonen av verk og bruk som en egen kategori. Det heter i merknadene til utvalgets forslag til ny 4: Begrepet verk og bruk har ingen selvstendig betydning i utvalgets forslag i betraktning av at all fast eiendom skal omfattes av skatteplikten. Det er derfor ikke behov for en særskilt definisjon av verk og bruk. (NOU 1996:20 kapittel 14). NHO mener utvalgets forslag fortsatt er et hensiktsmessig utgangspunkt for et enklere og mer forutsigbart regelverk. Den utvidelsen av eiendomsskattegrunnlaget som har skjedd gjennom Høyesteretts avgjørelser om rekkevidden av verk og bruk etter at Zimmer-utvalget avga sin innstilling, går dessverre i motsatt retning og bør etter vårt syn reverseres gjennom lovendring. Eiendomsskatt bør for eksempel ikke utskrives på telenett og lignende anlegg, jf Høyesteretts to dommer av 8. desember 2006 vedrørende Telenors telenett og den elektroniske innretningen DSLAM-boks som var installert i en telesentral, omtalt under kapittel ovenfor. Vi tar ikke stilling til den nøyaktige definisjonen av fast eiendom, men mener departementet må ta dette opp til vurdering og foreslå en klarere avgrensning som så langt som praktisk mulig unntar det som ikke normalt betegnes som fast eiendom Maskiner For det andre må maskiner unntas, jf dagens uklare bestemmelse i eiendomsskattelovens 4 annet ledd siste punktum om arbeidsmaskiner og tilbehør, jf 8 A-2 annet ledd. Denne regelen er vanskelig å forholde seg til for kommunene, den har ført til mange rettssaker og skaper utilsiktede ulikheter og stor uforutsigbarhet for skattyterne. Det er ikke vanskelig å forstå at de konkrete vurderingene som de kommunale takstnemndene må gjøre, blir skjønnsmessige og ofte tilfeldige. I praksis er avgjørelsen prisgitt takseringsfirmaene og deres forståelse av vanskelige juridiske avgrensninger anvendt på høyst ulike virksomheter. Det er eksempler på at kommunestyret har ønsket å gjøre et generelt vedtak om å unnta alle maskiner fra eiendomsskatt, men det ville vært et vedtak i strid med det lovbestemte rammeverket. I vedlegg 1 avsnitt 3.3 og vedlegg 2 (notat fra advokat Morten Fjermeros) er det en gjennomgang av de sentrale dommene og beskrivelse av den vanskelige avgrensningen. Der tas det utgangspunkt i at maskinavgrensningen bare er en problemstilling dersom eiendommen er definert som verk og bruk. Det er imidlertid ikke helt klart om dette betyr at problemstillingen bortfaller dersom verk og bruk som egen definisjon oppheves. Uavhengig av verk og bruk-definisjonen mener vi det bør gjøres helt klart at maskiner og tilbehør ikke skal være med i eiendomsskattegrunnlaget. Både mindre maskiner som normalt anses som løsøre, og større produksjonsutstyr bør unntas. Vi tar ikke stilling til de særskilte reglene for kraftverk her. Zimmer-utvalget foreslo at både verdsettelse og avgrensning av skattegrunnlaget burde være det samme for formuesskatt som for eiendomsskatt. Det ville være i henhold til det prinsipp som ble nedfelt i 1975-loven gjennom 8, men som aldri trådte i kraft. Utover en henvisning til hva som normalt omfattes av begrepet fast eiendom, drøftet ikke utvalget den vanskelige avgrensningen mot produksjonsmaskiner. Verdsettelse omtales nærmere nedenfor Side 8

10 Utviklingen av ligningspraksis og rettspraksis etter 1996 viser at avgrensningen av fast eiendom og løsøre i form av store produksjonsmaskiner har skapt større uforutsigbarhet for skattyterne. De er utsatt for stadig mer utfordrende fortolkninger fra de kommunale eiendomsskattemyndighetenes side. Regjeringen og Stortinget må stramme inn og klargjøre kommunenes rammeverk for utskriving av eiendomsskatt. 3.3 Verdsettelsesprinsipper Sjablonger kan være treffende der de anvendes på et større antall eiendommer med stor grad av likhet og hvor grunnlaget og satsen er satt lavt, som for de fleste tilfeller av eiendomsskatt på boligeiendommer. Det må stilles helt andre krav til bruk av sjablonger for store og særegne næringseiendommer hvor eiendomsskattegrunnlaget ofte blir svært høyt og hvor det også gjerne er vedtatt en høyere sats enn for boligeiendommer. Høyesterett aksepterte i Sydvaranger-dommen anvendelse av substansverdi til tross for at det forelå en omsetningsverdi. Men også sjablonger ble akseptert i verdsettelsen av denne store og særegne eiendommen med tilhørende virksomhet. De verdsettelsesprinsipper som domstolene har akseptert er etter NHOs vurdering dessverre ikke i samsvar med de nødvendige krav til forutsigbarhet som næringslivet må kunne forvente av et skattesystem. Da er det opp til lovgiver å korrigere rettstilstanden. Det kunne være nærliggende å gjeninnføre og sette i kraft eiendomsskattelovens 8. Vi har nå på plass et nytt regelverk for formuesverdsettelse av utleid og ikke utleid næringseiendom, og for boligeiendommer. Det er imidlertid fortsatt mange uløste spørsmål. Så lenge man opererer med en utvidet forståelse av begrepet fast eiendom både med hensyn til produksjonsmaskiner og verk og bruk, vil det fortsatt være uklarheter selv om verdsettelsen ble knyttet til formuesskattegrunnlaget. NHO mener en endring av dagens verdsettelsesregler forutsetter en revisjon av grunnlaget for eiendomsskatten, det vil si den nærmere definisjonen av fast eiendom som er omtalt ovenfor. Ett viktig prinsipp kunne imidlertid kopieres fra formuesskattereglene og vedtas umiddelbart. Det er prinsippet om et tak. Verdien på næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 60 prosent av dokumentert omsetningsverdi. Denne sikkerhetsventilen ble tidligere fastsatt av Skattedirektoratet, men lovfestet av Stortinget etter forslag fra Finansdepartementet høsten 2009, jf skattelovens 4-10 første ledd. Ifølge Høyesteretts premisser i Sydvaranger-saken innebærer prinsippet om eiendomsskatt som en objektskatt og at det derfor skal anvendes en objektivisert omsetningsverdi, at faktiske omsetningsverdier er irrelevante. Regjeringen bør foreslå overfor Stortinget at det ikke skal være slik for fremtiden. Det vises til Finansdepartementets egen begrunnelse vedrørende taket for formuesskatteverdien av næringseiendom i Prop. 1 L ( ) kapittel , som nettopp var (F)for å ta høyde for eventuelle utilsiktede utslag ved bruk av sjablongmetoden ( ) Side 9

11 3.4 Kommunenes ansvarsområde Verdsettelsesnivå Kommunene har stor grad av frihet til å legge verdsettelsesnivået grunnlaget for eiendomsskatten lavt. Det eneste prinsippet som gjelder nedad, er likhetsprinsippet. Det er viktig å være klar over at det er kommunestyret som har ansvaret for det generelle verdsettelsesnivået. Politikerne kan ikke overlate til takstnemnden om det skal vedtas en generell reduksjonsfaktor og hvilket nivå den skal ligge på, jf ovenfor. Kommunestyret kan verken fratas eller fraskrive seg dette ansvaret Satser Satsen må ikke være 7 promille, heller ikke for næringseiendom. NHO mener det må gjelde det samme her som for utskrivingsalternativ og verdsettelse. Det må anvendes et forsiktighetsprinsipp og kommunene må unngå høyere belastning på næringseiendom og arbeidsplasser enn på andre eiendommer Side 10

12 VEDLEGG 1 Eiendomsskatteloven 1 Innledning Det har vært utfordringer både knyttet til reglene om saksbehandlingen og til reglene om grunnlaget for eiendomsskatt. Saksbehandlingsreglene ble revidert i 2011 og er blitt klarere. Når det gjelder grunnlaget for eiendomsskatt, omfang og økonomisk verdi, er reglene fortsatt uklare og lite tilfredsstillende etter NHOs vurdering. Nedenfor følger en gjennomgang av hovedreglene etter eiendomsskatteloven slik den nå lyder. Eiendomsskatt er en frivillig skatt. Det vil si at kommunestyret må gjøre vedtak om å innføre eiendomsskatt for hvert år. Kommunen må følge reglene i eiendomsskatteloven av 1975, jf 10 om de årlige vedtakene. Loven bruker begrepet "utskrive". I denne rapporten benyttes "innføre" og "utskrive" om hverandre i samme betydning. 2 Utskrivingsalternativene Kommunestyret kan i henhold til 3 vedta at det skal skrives ut eiendomsskatt på enten a) faste eiendommer i hele kommunen, eller b) faste eiendommer i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på bymessig vis eller der slik utbygging er i gang, eller c) bare på verk og bruk i hele kommunen, eller d) bare på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen, eller e) eiendom både under bokstav b og c, eller f) eiendom både under bokstav b og d, eller g) faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom. Alternativ a ble innført i Tidligere var det bare adgang til å skrive ut eiendomsskatt på annen næringseiendom enn verk og bruk og bolig/fritidseiendommer dersom de lå i såkalt bymessig strøk. Bakgrunnen for de opprinnelige reglene var at eiendomsskatten skulle være en betaling for den infrastruktur og de tjenester man hadde i slike strøk. I dag er det ingen kommuner som bare skriver ut eiendomsskatt etter alternativ b. Alternativene under bokstav d og f er nye fra og med Det vil si at det er blitt mulig for kommunene å skrive ut eiendomsskatt bare på næringseiendom uten å måtte skrive ut for boliger og fritidseiendommer. Alternativ g, som gir mulighet for å skjerme alle næringseiendommer fra eiendomsskatt, ble vedtatt med virkning fra og med skatteåret Side 11

13 3 Grunnlaget 3.1 Utgangspunktet er "fast eiendom" Utgangspunktet for grunnlaget er en alminnelig forståelse av begrepet fast eiendom. Lovens 4 angir en videre rekkevidde ved den ikke uttømmende opplistingen av eksempler, og ved det foreldede men fortsatt gjeldende begrepet verk og bruk, jf nærmere under nedenfor. Grunnlaget omfatter ubebygde tomter, og hvis det er bebyggelse skal den inkluderes i grunnlaget sammen med tomten. I 2009 ble det tatt inn i loven en nærmere avklaring vedrørende oppdrettsanlegg i sjøen. Det var tidligere uklart hvilke type anlegg som falt inn under loven. Nå er det adgang til å beskatte oppdrettsanlegg uavhengig av om installasjonen er forankret til land eller til sjøbunnen, og selv om den er flyttbar. I 2010 kom det på den annen side inn en klar avgrensning av hvor langt ut i sjøen kommunens eiendomsbeskatningsrett går. Grensen er satt ved grunnlinjen. Grunnlinjen er den rette linje mellom de ytterste skjær ved lavvann langs kysten, tvers over fjordmunninger. I mange tilfeller var det skrevet ut eiendomsskatt på oppdrettsanlegg og rørledninger ut til territorialgrensen, det vil si 12 nautiske mil fra grunnlinjen. For rørledninger utenfor grunnlinjen falt dermed eiendomsskatten bort fra 2010, men for oppdrettsanlegg ble det innført overgangsregler i form av en gradvis nedtrapping over tre år. Hvis det var utskrevet eiendomsskatt på oppdrettsanlegg utenfor grunnlinjen i 2009, kunne det utskrives på 2/3 av 2009-grunnlaget i 2010 og 1/3 i 2011 (lov nr 117 III). I forbindelse med utvidelsen av antall alternativer for utskriving av eiendomsskatt i 2011, ble det gjort en tilføyelse i 4. Som eksempler på "annen næringseiendom" nevnes kontorlokaler, parkeringshus, butikker, varelager, hoteller og serveringssteder. Ved Høyesteretts dom av 10. september 2012 er det nå også klart at flytebrygger ikke bare faste brygger er å anse som fast eiendom og inngår i grunnlaget for eiendomsskatt. 3.2 Verk og bruk Definisjonen av verk og bruk tar utgangspunkt i eiendomsskatteloven 4 annet ledd første og annet punktum: Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Finansdepartementet uttaler om begrepet i Prop 1 LS ( ) side 202: Oppregningen er ikke ment å være uttømmende, jf. Uttrykket m.a.. Det er gjennom langvarig retts- og forvaltningspraksis lagt til grunn at begrepet verk og bruk primært omfatter eiendom tilhørende foretak av en viss størrelse som bedriver industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander. Et kraftverk anses imidlertid også som et verk og bruk etter eigedomsskattelova. Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel handelsbedrifter, kontorbygg, Side 12

14 hoteller, serveringssteder mv., har tradisjonelt ikke vært ansett som verk og bruk etter eigedomsskattelova. Driftsdelen av jord- og skogbruk er generelt unntatt fra eiendomsskatt (unntatt våningshus), jf. Eigedomsskattelova 5 bokstav h, og skal således heller ikke anses som verk og bruk. Senere rettspraksis har foretatt enkelte sondringer mellom såkalt tjenesteytende virksomhet, og verk og bruk i tradisjonell forstand. Grensedragningen er ikke klar, hvilket Høyesteretts dom i Rt s. 94 illustrerer. Høyesterett kom her til at Nesset kommune hadde hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt på Telenors anlegg for fasttelefoni i kommunen. Som representant for flertallet uttalte førstvoterende om dette: I Kvitsøydommen sies det at tjenesteytende virksomheter, f.eks. handelsbedrifter, kontorbygg eller varelagre, blir ikke verk og bruk etter eiendomsskatteloven Jeg er som også partene i saken enig i at de eksemplene som er nevnt her, faller utenfor begrepet verk og bruk, på samme måte som også hoteller, bevertningssteder mv. faller utenfor. Om det dermed er riktig å si at tjenesteytende virksomhet generelt faller utenfor, kan sees som et terminologisk spørsmål. Men ut fra hva jeg oppfatter som vanlig språkbruk, anser jeg det nok som naturlig å betegne slikt som lenser og losseog lasteplasser som steder der det drives tjenesteyting. Begrepet tjenesteyting er imidlertid ikke avgjørende etter lovtekst og forarbeider, og jeg ser ikke grunn til å gå inn på det. Den nærmere grensedragningen mellom verk og bruk og annen type næringseiendom, vil derfor i mange tilfeller måtte avgjøres konkret. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende redegjørelse for hvilke eiendomstyper som faller innenfor og hvilke som faller utenfor begrepet verk og bruk. (uthevet her.) Høyesteretts dom fra 2006 som det vises til, om at alle elementene i fasttelefonianlegget (sentraler, radiolinjestasjoner, kabler og ledninger) og dommen av samme dag som også inkluderte såkalte DSLAM-bokser (en prosessor som er nødvendig for at telenettet skal kunne brukes til bredbåndtjenester), viser hvilken rekkevidde eiendomsskatten har fått. Det må sies å være enighet om at dette er utenfor det man etter en normal språklig forståelse legger i begrepet fast eiendom. I 1996 avga et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av professor Frederik Zimmer, sin innstilling med en bred gjennomgang av de aller fleste sider ved eiendomsskatten og forslag til en ny lov, jf NOU 1996:20. Innstillingen er ikke fulgt opp i den forstand at det ikke er foreslått noen ny eiendomsskattelov. Den grundige gjennomgangen av regelverket og de samfunnsøkonomiske sidene har fortsatt relevans, selv om det har skjedd en ikke ubetydelig rettsutvikling både gjennom rettspraksis og ved flere sentrale lovendringer. Dersom man sammenligner Zimmer-utvalgets beskrivelse av gjeldende rett i NOU 1996:20 med gjeldende rett i dag, fremgår det at anvendelsesområdet for eiendomsskatten er utvidet gjennom Høyesteretts aksept av kommunenes fortolkning. Avgrensningen av verk og bruk og hvilke maskiner som eventuelt skal inngå i grunnlaget, er gjenstand for lite drøftelse i forhold til de relativt mange saker som har versert for domstolene i årene etter 1996 om disse problemstillingene. Egentlig og uegentlig verk og bruk Den type anlegg ovennevnte Høyesterettsdommer dreier seg om, kalles gjerne uegentlige verk og bruk. Det er de som ikke selv er vareproduserende, men tilrettelegger for annen virksomhet. De Side 13

15 egentlige verk og bruk er de som beskrives slik av departementet ovenfor: industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander. Avgrensningen av de såkalte uegentlige verk og bruk er ikke klar. Når det gjelder de egentlige verk og bruk er det imidlertid også usikkerhet om rekkevidden. Det skyldes særlig avgrensningen i 4 annet ledd nest siste setning: Arbeidsmaskiner og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikke reknast med utan tingen er ein part av sjølve foretaket. Og i bestemmelsen om verdsettelse 8 A-2 annet ledd, som tilsvarer den gamle byskatteloven 5 annet ledd, heter det: "Ved taksering av fabrikker og andre industrielle anlegg, skal ein ta med maskiner og anna som høyrer til anlegget og er nødvendig for å oppfylle formålet med anlegget. Arbeidsmaskiner med tilhøyrsle og liknande, som ikkje er ein integrert del av anlegget, skal ein ikkje ta med." 3.3 Arbeidsmaskiner hvor går grensen? Den nærmere forståelse av bestemmelsen har vært oppe til vurdering av domstolene i mange saker. Den seneste og mest sentrale avgjørelsen fra Høyesterett, er Bøckmann-dommen fra Basert på den og øvrig relevant rettspraksis, har advokat Morten Fjermeros oppsummert gjeldende rett slik (notat 21. desember 2010, vedlegg 2): a) Utskrives eiendomsskatt på annet enn verk eller bruk, for eksempel annen næringseiendom, skal løsøre, herunder maskiner og tilbehør, ikke under noen omstendighet medtas i grunnlaget for eiendomsskatt. Verk og bruk omfatter ikke tjenesteytende næringer. b) Utskrives eiendomsskatt på egentlige verk eller bruk skal løsøre i utgangspunktet ikke medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Unntak fra dette gjelder når det ut i fra en bredere vurdering foreligger en tilstrekkelig tilknytning mellom maskiner og tilbehør og den faste eiendommen som utgjør verket og bruket. [Om egentlige og uegentlige, se ovenfor] c) Følgende momenter vil være relevante ved vurderingen av om løsøre skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for egentlige verk og bruk : Side 14

16 i. Bygningens karakter; er det et spesialbygg tilpasset de aktuelle maskinene, trekker dette i retning av at verdien av maskinene skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Graden av tilpasning, herunder byggets egnethet for annen virksomhet og omfanget av eventuelle ombygningsarbeider, må vurderes konkret. ii. iii. iv. Graden av integrasjon; er maskinene bygningsmessig integrert trekker dette i retning av at verdien av maskinene skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Dersom maskinene kun er boltet fast, er ikke det avgjørende. Det er ikke avgjørende om maskinen inngår i en integrert produksjonsprosess, jf Bøckmann-dommen. Enkelte produksjonslinjer innebærer imidlertid at det også er gjort så omfattende bygningsmesseige tilpasninger at maskinene eller innretningene av denne grunn skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Maskinenes tyngde; usikkert om og i tilfellet hvor stor vekt dette argumentet har, men vil etter omstendigheten være relevant. v. Det er ikke relevant at maskinene er kostbare. vi. vii. Det er ikke relevant at maskinene er nødvendige for produksjonsvirksomheten. Verdien av omløpsmidler og kjøretøy skal ikke medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Slik dagens regler er, må kommunen forholde seg til denne vanskelige avgrensningen dersom den skal utskrive eiendomsskatt, bortsett fra dersom kommunen har valgt alternativ g, bare eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. Kommunen må velge ett av de syv alternativene. Bortsett fra ved alternativ g, er det bare ved å velge utskriving i bymessig strøk at den kan unngå verk og bruk, men da bare verk og bruk utenfor det bymessige området. Hvis det skal innføres eiendomsskatt i en kommune, vil verk og bruk innenfor bymessig område aldri kunne unntas, og dermed kan heller ikke avgrensningen mot maskiner unngås. Det er for øvrig ingen kommuner som bare skriver ut eiendomsskatt i bymessig strøk, se kapittel 4.2 nedenfor, men noen få som har valgt alternativ g og unngår den vanskelige maskinavgrensningen. I Prop 1 LS ( ) side sa Finansdepartementet seg enig i at praktiseringen av reglene med inkludering av tilbehør innebærer en relativt sett større eiendomsskattebelastning enn tidligere på verk og bruk. Det ble også vist til de uklarheter og den uforutsigbarhet i regelverket som blant annet NHO har påpekt. Departementet varslet derfor et høringsnotat rundt årsskiftet med vurderinger av problemstillingene. Ved en pressemelding 21. juni 2012 gjorde departementet imidlertid full retrett og meddelte at det likevel ikke ville bli lagt frem noe høringsnotat og at det ikke ville bli noen endringer i eiendomsskattereglene for maskiner. 3.4 Fritak for visse eiendommer Som utgangspunkt omfattes alle eiendommer innenfor det valgte utskrivingsalternativ. Kommunen har ikke adgang til å unnta enkelte eiendommer uten hjemmel i loven. En rekke eiendommer er Side 15

17 unntatt i henhold til opplistingen i lovens 5. De viktigste av disse er gårds- og skogbruk (unntatt boligdelen), kommunens egne eiendommer, en del statseiendommer og kirker. Kommunen kan frita visse eiendommer nevnt i 7, blant annet boliger inntil 20 år fra ferdigstillelse, og bygninger som har historisk verdi. 4 Verdsettelsen 4.1. Omsetningsverdi og substansverdi Ved den tekniske revisjonen av eiendomsskatteloven i 2012 ble den gamle bestemmelsen i byskatteloven av 1911 videreført i ny språkdrakt fra dansk til nynorsk. I den nye 8A-2 første ledd heter det nå om hvilken verdi som skal settes på eiendommene: "Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salgshøve ved fritt sal." (Den tidligere byskattelovens 5 første ledd: Ved takseringen ansættes eiendommens takstværdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beligenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg. ) Etter en alminnelig språklig forståelse kunne man tro at dette betød at verdsettelse til omsetningsverdi var hovedprinsippet, også for verk og bruk. Det er det ikke. Høyesterett har akseptert beregnede tekniske verdier som både kan variere betydelig mellom tilsynelatende lignende eiendommer og kan ligge høyere enn faktisk omsetningsverdi. Høyesterett fastslår i saken om Sydvaranger AS (dom av 24. januar 2011) at loven skal forstås slik at det er en objektivisert omsetningsverdi som skal legges til grunn. Langvarig rettspraksis knytter dette ifølge Høyesterett som hovedregel til substansverdi. Substansverdi er igjen definert som teknisk verdi, det vil si gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit og elde. Høyesterett kommer til at dette skal legges til grunn selv om det i Sydvaranger-saken forelå en faktisk og lavere omsetningsverdi. Substansverdi som definert ovenfor innebærer i seg selv skjønnsmessige kriterier. Kommunene benytter derfor i stor grad sjablonger ved takseringen, også av næringseiendommer. Det gjorde også Sør-Varanger kommune. Sjablongene var fastsatt uten særlig begrunnelse, men Høyesterett kommer til at det er i samsvar med lovens krav Taksering og kontorjustering Hovedregelen for verdsettelse er individuell taksering av hver enkelt eiendom, jf 8 A-3. Det skal gjennomføres allmenn taksering hvert 10. år. Dersom det foreligger særlige forhold kan kommunestyret beslutte at ny taksering skal skje tidligere eller senere. Kommunestyret oppnevner de personene (takstmenn) som skal stå for takseringen. Alternativt utnevner kommunestyret en sakkyndig nemnd som fastsetter taksten på grunnlag av forslag fra ansatte/engasjerte besiktigelsesmenn Side 16

18 Individuell taksering forutsetter befaring, også innvendig befaring dersom det er behov for det. Finansdepartementet har uttalt at det ikke er i strid med loven å benytte hjelpeberegninger som standardiserte kvadratmetersatser mv. (sjablonger) ved takseringen, så fremt beregningene kommer i tillegg til befaring av hver enkelt eiendom. Departementet har også uttalt at det er tillatt å stipulere særskilte verdsettelser av tomt og bygning, før disse verdiene summeres som grunnlag for den samlede taksten på eiendommen. Verken kommunestyret eller eiendomsskattekontoret kan instruere de utnevnte personene eller nemndene med hensyn til den konkrete verdsettelse. Det er også nemndene som fastsetter eventuelle sjablonger. Men det er kommunestyret som fastsetter satser, bunnfradrag og en eventuell generell reduksjonsfaktor i eiendomsskattegrunnlaget, jf nedenfor. Kommunestyret kan med andre ord verken fratas eller fraskrive seg ansvaret for det generelle takstnivået i kommunen. Det samme gjelder ansvaret for rettsanvendelsen, det vil si at grunnlaget og takstene ligger innenfor lovens rammer. For boliger er det fra og med 2014 gitt adgang for kommunene til å benytte formuesskattegrunnlaget (ved ligningen året før) direkte som grunnlag for eiendomsskatt, jf ny 8C-1. Det er justert for at ligningsverdien er henholdsvis 40 og 50 % for sekundærboliger for 2014 og 2015, mens maksimal ligningsverdi er 60 % av dokumentert markedsverdi. Det foreligger ikke noe tilsvarende register til bruk ved ligningen for fritidsboliger. Disse må derfor fortsatt takseres særskilt for eiendomsskatteformål. I stedet for allmenn taksering kan kommunestyret vedta at det skal det gjøres såkalt kontortaksering ved at verdien økes med inntil 10 % av opprinnelig skattegrunnlag for hvert år som er gått etter 10- årsfristen for omtaksering. 5 Satser, bunnfradrag og reduksjonsfaktorer 5.1. Satser Eiendomsskattesatsen skal være mellom 2 og 7 promille, jf lovens 13. Satsen må starte på 2 det første året, og den kan ikke økes med mer enn 2 hvert år. Men ved utvidelse av eiendomsskattens rekkevidde, kan det for nye områder/eiendommer starte på 7 promille dersom det var gjeldende sats for det opprinnelige utskrivingsalternativet. Dersom det for eksempel utskrives for verk og bruk i en kommune med en sats på 7 promille i 2013, så kan eiendomsskatten utvides til hele kommunen med 7 promille i Det kan anvendes ulike satser etter reglene i 12 for: Boligdelen i eiendommer med selvstendig boenhet Grunneiendommer som det står hus på og husløse eiendommer Bygninger og grunn Avgrensede geografiske områder (jf bymessig strøk) Verk og bruk utenfor bymessig strøk Dette skal forstås slik at det kan anvendes høyere eller lavere satser enn den generelle. Men for siste kulepunkt verk og bruk utenfor bymessig strøk er det i følge uttalelser fra Finansdepartementet Side 17

19 bare adgang til å anvende lavere sats. Det gjelder imidlertid ikke hvis det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, da er det med andre ord ikke adgang til å ha avvikende sats for verk og bruk utenfor bymessig strøk Bunnfradrag Det kan gjøres generelle vedtak om beløpsmessige bunnfradrag, men bare for selvstendige boenheter i eiendommer som ikke benyttes til næringsvirksomhet, jf 11 annet ledd. Også fritidsboliger som oppfyller kravet til selvstendig boenhet vil være omfattet av vedtak om bunnfradrag Reduksjonsfaktorer En generell prosentvis reduksjonsfaktor må anvendes på verdien av alle eiendommer. I selve den konkrete takseringen har kommunene adgang til å anvende sjablonger/verdifaktorer for eksempel vedrørende størrelse, type bygg, type lokaler, alder, beliggenhet osv. Det skal imidlertid i prinsippet alltid foretas befaring, slik at sjablonger vil være en tilleggsfaktor. Likhetsprinsippet vil alltid være overordnet, men i det ligger også at ulike tilfeller skal behandles ulikt. For særegne eiendommer og spesielt verk og bruk, vil det være mindre aktuelt med sjablonger. 6 Utskriving, endring og andre saksbehandlingsregler 6.1 Utskrivingen Enhver kommune må ha et eget eiendomsskattekontor dersom det skal utskrives eiendomsskatt. Det følger av eiendomsskatteloven, og er altså navnet på den del av kommuneadministrasjonen som forestår selve utskrivingen. Normalt må utskriving gjøres før 1. mars i det aktuelle skatteåret. Ved første gangs utskriving er fristen utgangen av juni i skatteåret, og ved første gangs anvendelse av bunnfradrag er fristen 1. april. I forbindelse med de senere årenes utvidelse av antall utskrivingsalternativer, har det også vært utvidet frist. Det skal utarbeides en eiendomsskatteliste med oversikt over alle faste eiendommer med eiendomsskatteverdi og eiendomsskatt for hver eiendom. Det skal også opplyses hvilke satser som er benyttet. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i tre uker. Normalt vil den være tilgjengelig på internett. Listen er et viktig utgangspunkt for klage over verdsettelse der hvor det finnes sammenlignbare eiendommer. 6.2 Retting og klage Dersom eiendomsskatt feilaktig ikke er skrevet ut eller er for lav fordi taksten er feil, kan kommunen rette utskrivingen til eierens ugunst innen 1. mars året etter skatteåret. Uriktig takst kan alltid rettes for fremtidige år, og eieren kan klage over taksten i et senere skatteår dersom det ikke er klaget over taksten tidligere. Eieren er med andre ord ikke bundet av taksten i ti år selv om det ikke klages over taksten det første året. Hvis feilen skyldes at eieren ikke har oppfylt opplysningsplikten eller medvirket til befaring, er fristen for retting tre år fra utgangen av skatteåret. Det gjelder også en treårsfrist derom utskriving har skjedd i strid med saksbehandlingsreglene eller det er skrevet ut for høy skatt. I følge 8 A-3 tredje ledd kan formannskapet eller skattyter kreve overtakst, altså overprøving av taksten. Dette er en bestemmelse som henger igjen fra før siste lovendringen. Av 19 følger en Side 18

20 generell rett for den enkelte eiendomsskattyter til å klage på den utskrevne eiendomsskatten, herunder takseringen. Klagefristen er seks uker fra offentliggjøringen av skattelisten. Tidligere kunne man bare klage over taksten det første året av tiårsperioden. Nå er det adgang til å klage også over taksten senere år, forutsatt at det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere år. Dersom eiendommen er bortleid og leieren skal betale eiendomsskatten, har han rett til å klage over verdsettelsen. Klagen blir avgjort av en nemnd som er oppnevnt av kommunestyret, dersom ikke kommunen (eiendomsskattekontoret) tar klagen til følge. Det kan være en særskilt nemnd eller kommunen kan legge oppgaven til en annen kommunal nemnd. 6.3 Øvrige saksbehandlingsregler Det gjelder de samme regler om taushetsplikt for eiendomsskattekontoret, takstmenn og nemnder som i skatteforhold ellers, det vil si etter ligningsloven. Vedtak og klagevedtak skal være begrunnet. For vedtak om takst og overtakst er det tilstrekkelig med en kort begrunnelse. Departementet uttaler om dette i forarbeidene (Prop 112, ) at det ikke betyr at begrunnelsen kan være kortere enn at skattyter kan forstå hvordan skattegrunnlaget er fastsatt, og at kravet til begrunnelsen vil variere etter hva vedtaket gjelder. Det heter videre at det er unødvendig å si i loven at klageorganet må vurdere alle klagepunkt og merknader fra skattyter. Det er med andre ord en selvfølge. Departementet uttaler videre at det for takstvedtak for verk og bruk ofte er nødvendig med en grundigere begrunnelse. Medlemmer av formannskapet kan ikke være med i eiendomsskattenemndene. Eiendomsskattekontoret kan pålegge eieren å gi opplysninger som trengs for utskriving av eiendomsskatten. Eieren har plikt til å medvirke til befaring av eiendommen ved takseringen. Det skal settes en frist for disse forpliktelsene som ikke kan være kortere enn fire uker. Dersom eieren bryter opplysnings- eler medvirkningsplikten, kan eiendomsskattekontoret pålegge en forsinkelsesavgift på 0,5 promille av skattegrunnlaget når forsinkelsen ikke er over en måned, og 1 promille når forsinkelsen er over en måned. Avgiften skal ikke være lavere enn 2000 kroner, og ikke over kroner når forsinkelsen ikke er over to måneder Side 19

Informasjonsmøte om eiendomsskatt

Informasjonsmøte om eiendomsskatt Informasjonsmøte om eiendomsskatt onsdag 19. august 2015 Ketil Svarliaunet Sverre Gjønnes Antonsen Pirsenteret: 65 000 kvm kontorer som huser høyteknologibedrifter og handelshøyskolen BI. Historien om

Detaljer

EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE

EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE Sommeren 2009 1 1. MANDAT Kommunestyret gjorde i sitt møte 05.02.09 slikt vedtak: 1. For å utrede spørsmålet om eiendomsskatt nedsettes det ei gruppe

Detaljer

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

Mulig innføring av eiendomsskatt i Oslo

Mulig innføring av eiendomsskatt i Oslo Mulig innføring av eiendomsskatt i Oslo Frokostseminar 24. september 2015 Harald Willumsen, Bettina Banoun, Egil Stefan Eilertsen og Marius Sollund 01 Grunnleggende utgangspunkt 01 Grunnleggende utgangspunkt

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Vedtatt av Jevnaker kommunestyre i sak /14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret ei sakkyndig nemnd til å

Detaljer

oppdrettsanlegg Advokat Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co OSLO BERGEN LONDON SINGAPORE SHANGHAI KOBE

oppdrettsanlegg Advokat Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co OSLO BERGEN LONDON SINGAPORE SHANGHAI KOBE Eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg Advokat Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co 2 Innledning En kort presentasjon av gjeldende rett Oversikt over de foreslåtte endringer Nærmere om forslaget i statsbudsjettet

Detaljer

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 20.11.2015 Referanse: 2015/1096-10672/2015 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Ann Helen Rustad Direkte tlf. 95821047 Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt

Detaljer

Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk

Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Sak:12/388 18.06.2015 Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 6 2.1 Nærmere om begrepet verk og bruk... 7 2.2

Detaljer

Rapport om eiendomsskatt. Juni 2011

Rapport om eiendomsskatt. Juni 2011 Rapport om eiendomsskatt Juni 2011 1 Eiendomsskatt 1.1 Innledning... 3 1.2 Rapporten... 4 2 Den rettslige siden... 5 2.1 Det rettslige grunnlaget... 5 2.2 Saksbehandlingsreglene... 5 2.2.1 Dagens regler...

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune Side 1 Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune 9506 Side 2 INNHOLDFORTEGNELSE INNHOLDFORTEGNELSE... 2 KAP. I SAKKYNDIG NEMND... 3 KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERING... 4 KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERING...

Detaljer

Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune

Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 18.11.2014 Referanse: 2013/659-10020/2014 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Sigrun Hafsten Direkte tlf. 47971590 Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015

Detaljer

Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk

Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Sak:12/388 18.06.2015 Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Innhold 1 Innledning og sammendrag...2 2 Gjeldende rett...5 2.1 Nærmere om begrepet verk og bruk...6 2.2 Arbeidsmaskiner

Detaljer

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013 Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter Vedtatt i K-sak 59/2013 17. desember 2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og Finansdepartementets samtykke av 22.02.07 velger kommunestyret

Detaljer

Melding om eiendomsskatt

Melding om eiendomsskatt Teknisk avdeling Dato 18.09.2013 Melding om eiendomsskatt Sammendrag I dette skriv beskrives mulighetsrommet i forhold til eiendomsskatt i Bodø kommune. Rådmannen vil først redegjøre nærmere for hvilket

Detaljer

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT I FOLLDAL KOMMUNE Vedtekter for eiendomsskatt gjeldende fra 1. oktober 2015 1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT 1.1 Sakkyndig nemnd Til å foreta taksering av alle

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 Stor-Elvdal kommune Tekniske tjenester Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP.

Detaljer

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtatt i Kommunestyret 30. januar 2013 sak 10/13, med endringer i kommunestyre 29. april 2013, sak 25/13 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Sør-Varanger kommune

Eiendomsskattevedtekter for Sør-Varanger kommune Eiendomsskattevedtekter for KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i på bakgrunn av forslag fra tilsatte befaringsmenn.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 18.11.2014 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag 18.11.14 kl. 15.30 SV: tirsdag 18.11.14 kl. 16.00 SP og KRF: tirsdag

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter

Eiendomsskattevedtekter Side 1 av 7 Eiendomsskattevedtekter Ibestad kommune Vedtatt 30.05.2013 Side 2 av 7 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Rollag kommune

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Harstad kommune

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8A-3 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Nordre Land kommune på bakgrunn av

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt 20.6.2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Hvaler

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13)

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger kommunestyret én eller flere

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Utviding av eiendomsskatt til å gjelde i hele kommunen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2006/8952 - / Saksordfører:

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND Vedtatt av kommunestyret 04.04.2013, sak9 Kap. I Sakkyndig nemnd Kap II Forberedelse av takseringen Kap III Gjennomføring av takseringen Kap IV Omtaksering og særskilt

Detaljer

Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007.

Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007. Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007. KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og etter særskilt godkjenning fra Finansdepartementets

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298. Side 1 av 7 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298. KAP. I SKATTETAKSTNEMNDA (SAKKYNDIG NEMND - 8A-3). 1-1 I medhold eiendomsskatteloven

Detaljer

BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND

BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND Side 1 av 6 BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i

Detaljer

1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Bjugn kommune. Taksering av eiendommer

1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Bjugn kommune. Taksering av eiendommer 1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven Bjugn kommune Taksering av eiendommer Vedtatt av sakkyndig nemnd i møte 17. februar 2016 1 2 Innhold 1 Orientering 3 2 Ytre rammevilkår 4 2.1 Juridiske

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005.

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005. VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005. Vedtektene er gitt i medhold av 6 i Skatteloven for byene av 18.8.1911 (byskatteloven). Grunnlag for utskrivning av

Detaljer

Dokumentnr.: 15/01097-1 Saksbehandler: Hakon Huus-Hansen Dato: 12.08.2015. Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 21.08.2015

Dokumentnr.: 15/01097-1 Saksbehandler: Hakon Huus-Hansen Dato: 12.08.2015. Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 21.08.2015 Saksframlegg Dokumentnr.: 15/01097-1 Saksbehandler: Hakon Huus-Hansen Dato: 12.08.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 21.08.2015 HØRING - REGJERINGENS FORSLAG OM ENDRINGER I EIENDOMSSKATTELOVENS

Detaljer

Rapport fra politisk ad hoc-utvalg

Rapport fra politisk ad hoc-utvalg Tvedestrand kommune Innføring av eiendomsskatt fra 2017 Rapport fra politisk ad hoc-utvalg 20. mai 2016 Innhold Innledning...2 Utvalgets mandat...2 Utvalgets arbeid...3 Gjennomgang av relevant lovverk...3

Detaljer

UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I HELE KOMMUNEN OG OBLIGATORISK FRITAK FOR GÅRDS- OG SKOGBRUKSEIENDOMMER NOEN RETTSLIGE OG PRAKTISKE KONSEKVENSER

UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I HELE KOMMUNEN OG OBLIGATORISK FRITAK FOR GÅRDS- OG SKOGBRUKSEIENDOMMER NOEN RETTSLIGE OG PRAKTISKE KONSEKVENSER UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I HELE KOMMUNEN OG OBLIGATORISK FRITAK FOR GÅRDS- OG SKOGBRUKSEIENDOMMER NOEN RETTSLIGE OG PRAKTISKE KONSEKVENSER 1. Innledning Ved lov av 16. juni 2006 nr 25 ble det foretatt

Detaljer

KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1

KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1 Side 1 av 6 KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger

Detaljer

Vedr innføring av eiendomsskatt i Fosnes kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 79/09 04.11.2009 Fosnes kommunestyre

Vedr innføring av eiendomsskatt i Fosnes kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 79/09 04.11.2009 Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2009/7578-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Vedr innføring av eiendomsskatt i Fosnes kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 79/09

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 EIENDOMMSKATT - EFFEKTER AV ENDRET TAKSTGRUNNLAG RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Kongsberg kommunestyre tar saken til

Detaljer

VEDR: EIENDOMSSKATT VED MULIG ETABLERING AV HESTESPORTSENTER I KLÆBU

VEDR: EIENDOMSSKATT VED MULIG ETABLERING AV HESTESPORTSENTER I KLÆBU Klæbu 13.10.2014 Til: Styret i Midt-Norsk Travforbund Fra: Klæbu kommune Cc: Optiman AS VEDR: EIENDOMSSKATT VED MULIG ETABLERING AV HESTESPORTSENTER I KLÆBU Det vises til henvendelse fra Optiman AS, som

Detaljer

Sør-Varanger kommune

Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen i 2014 Mai 2013 Jasper de Mooij 1 Innhold INNHOLD... 2 1 - INNLEDNING... 3 USIKKERHETER... 3 2 MARKEDSVERDIER

Detaljer

Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi en kort oversikt

Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi en kort oversikt Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi 3. Lover og rammer for eiendomsskatt 4. Skatt på boligeiendom 5. Skatt på næringseiendom 6. Bruk av eventuelle skatteinntekter 1. Innledning Oslo

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Hemne kommune

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Hemne kommune Kommunestyret K-sak 84/13 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 13/2441-6 232 HK/RÅD/ERO 27.11.2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Hemne kommune KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360 SAKSFRAMLEGG 02.02.2015 Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360 EIENDOMSKATT BØ - GJENNOMFØRING Forslag til vedtak: 1. Bø kommunestyre viser til vedtak i k-sak 93/14 om innføring

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

EIENDOMSSKATT klageadgang takseringsprinsipper

EIENDOMSSKATT klageadgang takseringsprinsipper EIENDOMSSKATT klageadgang takseringsprinsipper Utvidet klageadgang Før var det anledning til å klage på taksten kun det året taksten var ny. Ved endringen av eiendomsskatteloven 19 gjeldende fra januar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145 SAKSFRAMLEGG Utvalg: Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145 ÅRSBUDSJETT 2009 - EIENDOMSSKATTESATS 2009 Forslag til vedtak: 1. Eiendomsskatten 2009 skrives ut med en sats på 3 promille.

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Eiendomsskatt - gjennomføring av ny alminnelig taksering

Eiendomsskatt - gjennomføring av ny alminnelig taksering KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 12.11.2013 059/13 KJMO Kommunestyret 12.12.2013 129/13 KJMO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K1-232 : Arkivsaknr.: 13/2724

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 23/15 15/244 VALG AV STYREMEDLEMMER VARANGER MUSEUM FOR PERODEN 2015-2019

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 23/15 15/244 VALG AV STYREMEDLEMMER VARANGER MUSEUM FOR PERODEN 2015-2019 VARDØ KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: VARDØ FORMANNSKAP Møtested: Flerbrukshuset 2.etg. : 02.09.2015 Tid: 09:00-11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

Detaljer

EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - VERDSETTELSE

EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - VERDSETTELSE EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - VERDSETTELSE Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 526 Leveringsfrist: 25.04.12 Til sammen 17.472 ord 23.04.2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT

TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT Alle eiendommer skal besiktiges i forbindelse med taksering. Taksten bygger på: Fakta om eiendommen Vurderinger av eiendommen Faktaopplysninger,

Detaljer

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring FINANSTILSYNET THE FINANCAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY 130.08.2012 Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring 1. Innledning 1 brev av 29. juni 2012 har Finansdepartementet

Detaljer

Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebehandling og anvendelse av likhetsprinsippet

Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebehandling og anvendelse av likhetsprinsippet Print: Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebeha... Side 1 av 8 * Ivfio O-. huds mannen Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebehandling og

Detaljer

Eiendomsskatt og omtaksering

Eiendomsskatt og omtaksering Hvordan skal skattebyrdene fordeles? 1. Bakgrunn og problemstilling I handlingsprogrammet for 2011-2014 er det lagt til grunn at det skal foretas generell omtaksering med inntektsvirkning fra 2012 av,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360 SAKSFRAMLEGG 26.10.2014 Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360 EIENDOMSSKATT BØ Forslag til vedtak: 1. I medhold av Lov om eiendomsskatt til kommunene (eigedomsskattelova) 3 d)

Detaljer

Informasjon om eiendomsskatt i Nordre Land. Synnfjellporten 19.04.2014

Informasjon om eiendomsskatt i Nordre Land. Synnfjellporten 19.04.2014 Informasjon om eiendomsskatt i Nordre Land Synnfjellporten 19.04.2014 Historie: Eiendomsskatt siden 80-tallet. Kommunestyresak 187/85 for budsjettåret 1986. Alminnelig sats 7o/oo Eiendomsskatt på verker

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken. Tilleggs Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken. Tilleggs Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs Saksliste

Detaljer

Sigdal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Oktober 2013. Nina Britt Stensås

Sigdal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Oktober 2013. Nina Britt Stensås Sigdal kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen Oktober 2013 Nina Britt Stensås 1 1 - INNLEDNING... 3 USIKKERHETER... 3 2 ALMINNELIG TAKSERING MARKEDSVERDIER

Detaljer

Eiendomsskattetaksering Ås kommune

Eiendomsskattetaksering Ås kommune Eiendomsskattetaksering Ås kommune Taksering - hvorfor: Riktige er er en forutsetning for å kunne utnytte det inntektspotensialet som eiendomsskatten representerer Likhetsprinsippet mtp gjennomføring er

Detaljer

Innhold. Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011

Innhold. Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011 - Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011 Innhold 1 Sakkyndig nemnd og ankenemnd... 3 1.1 Sakkyndig nemnd... 3 1.2 Sakkyndig ankenemnd... 3 1.3 Møteplikt... 3 1.4 Oppnevnelse av nye nemndsmedlemmer og fratredelse...

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

KORT INNFØRING I REGLENE OM UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT. Av advokat Hans O. Bang

KORT INNFØRING I REGLENE OM UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT. Av advokat Hans O. Bang 1 KORT INNFØRING I REGLENE OM UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT Av advokat Hans O. Bang (à-jour per juli 2013) Innhold 1. Eiendomsskattevedtaket... 5 1.1 Lovhjemmel, jf. eiendomsskatteloven 1... 5 1.2 Avgjørelsesmyndighet,

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Lampeland 29. januar 2014

Lampeland 29. januar 2014 Lampeland 29. januar 2014 Flesberg kommune Takseringsregler - rammer og retningslinjer - i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Flesberg kommune med virkning fra 1. januar 2014.

Detaljer

Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal. Sør-Aurdal kommune

Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal. Sør-Aurdal kommune Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal Sør-Aurdal kommune Hva er eiendomsskatt? Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatteordning. Eiendomsskatteinntektene inngår ikke i inntektssystemet for omfordeling

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2014/4 Sakkunnig nemnd - eigedomsskatt 03.06.2014 Sakkunnig ankenemnd eigedomsskatt

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2014/4 Sakkunnig nemnd - eigedomsskatt 03.06.2014 Sakkunnig ankenemnd eigedomsskatt Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2014/1007-2 Geir Mogren Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2014/4 Sakkunnig nemnd - eigedomsskatt 03.06.2014 Sakkunnig ankenemnd eigedomsskatt Klagesak eigedomsskatt -

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 3.etg, Verdal rådhus Dato: 19.02.2013 Tid: 08:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Inga Astrid

Detaljer

Prestfoss 18.02 2016

Prestfoss 18.02 2016 Prestfoss 18.02 2016 Sigdal kommune Takseringsregler - rammer og retningslinjer - i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Sigdal kommune med virkning fra 1. januar 2016. Innføring

Detaljer

Saksbehandler: Bjarte Helgeland Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/4186. Formannskapet 24.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014

Saksbehandler: Bjarte Helgeland Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/4186. Formannskapet 24.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjarte Helgeland Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/4186 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 24.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014 EIENDOMSSKATT Rådmannens forslag til vedtak: Det foreslås

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Ann-Maj Hovdahl Holmli MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Ann-Maj Hovdahl Holmli MEDL H/V/SV/FRP/SP Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 3.etg. Herredshuset, Verdal rådhus Dato: 09.04.2013 Tid: 08:00 15.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Arne Falkfjell MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Arne Falkfjell MEDL H/V/SV/FRP/SP Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: Verdal rådhus Dato: 18.01.2013 Tid: 08:00-16:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Inga Astrid

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/6539 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Erik Haug EIENDOMSSKATT I STEINKJER KOMMUNE - OMTAKSERING - NY SAK Trykte

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EIENDOMSSKATT

SAKSPROTOKOLL - EIENDOMSSKATT SAKSPROTOKOLL - EIENDOMSSKATT Formannskapet behandlet saken den 24.11.2014, saksnr. 122/14 Rådmannen fremmet korrigert forslag til vedtak: Gjeldende vedtak, hjemlet i eiendomsskatteloven 7 c), hvor nybygde

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jonny Myhre MEDL AP-KRF Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jonny Myhre MEDL AP-KRF Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 2. etasje, Rådhuset Verdal, Verdal Rådhus Dato: 25.03.2014 Tid: 08:30-13:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Åmli kommune. Taksering av alle eiendommer i Åmli kommune er vedtatt av kommunestyret 26.april 2012, sak 061/12.

Åmli kommune. Taksering av alle eiendommer i Åmli kommune er vedtatt av kommunestyret 26.april 2012, sak 061/12. Åmli kommune Takseringsregler - rammer og retningslinjer - i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Åmli kommune med virkning fra 1. januar 2013. Taksering av alle eiendommer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet 26.06.2013 Kongsberg kommunestyre 21.08.2013 Formannskapet

Detaljer

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/sekretariatsleder

Detaljer

VEDTEKT FOR TAKSERING AV FASTE EIENDOMMER I BERGEN KOMMUNE.

VEDTEKT FOR TAKSERING AV FASTE EIENDOMMER I BERGEN KOMMUNE. VEDTEKT FOR TAKSERING AV FASTE EIENDOMMER I BERGEN KOMMUNE. Kapittel 1 - utskriving av eiendomsskatt 1 Eiendomsskatt Eiendomsskatt skrives ut på alle faste eiendommer i Bergen der bystyret i medhold av

Detaljer

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/sekretariatsleder

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: 232 231/14 FORMANNSKAPET 10.12.2014 114/14 KOMMUNESTYRET 17.12.2014

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: 232 231/14 FORMANNSKAPET 10.12.2014 114/14 KOMMUNESTYRET 17.12.2014 Side 1 av 8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/9601-4 UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT FOR 2015 Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: 232 Saksnr.: Utvalg Møtedato 231/14 FORMANNSKAPET 10.12.2014 114/14 KOMMUNESTYRET

Detaljer

Side 1 av 15 LYNGEN KOMMUNE INNFØRING AV EIENDOMSSKATT KONSEKVENSUTREDNING

Side 1 av 15 LYNGEN KOMMUNE INNFØRING AV EIENDOMSSKATT KONSEKVENSUTREDNING Side 1 av 15 LYNGEN KOMMUNE INNFØRING AV EIENDOMSSKATT KONSEKVENSUTREDNING Innholdsfortegnelse Side 2 av 15 1. Bakgrunn og problemstilling...3 1.1 Bakgrunn....3 1.2 Problemstilling...3 2. Juridisk rammeverk...4

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad kommunestyre innfører ikke «bunnfradrag» på bolig- og fritidseiendommer» i Rakkestad kommune.

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad kommunestyre innfører ikke «bunnfradrag» på bolig- og fritidseiendommer» i Rakkestad kommune. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/2151 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato EIENDOMSSKATT - BUNNFRADRAG I BOLIGER OG FRITIDSEIENDOMMER OG DIFFERENSIERTE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Nataliya Malyna Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/1151 INNFØRING AV EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK I SIGDAL KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Nataliya Malyna Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/1151 INNFØRING AV EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK I SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nataliya Malyna Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/1151 INNFØRING AV EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK I SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Det skal skrives ut eiendomsskatt

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om reduksjon i eiendomsskatten for GB 21/8 "Døbla" i Ny-Hellesund, Søgne

Saksframlegg. Søknad om reduksjon i eiendomsskatten for GB 21/8 Døbla i Ny-Hellesund, Søgne Søgne kommune Arkiv: 21/8 Saksmappe: 2009/2197-17181/2014 Saksbehandler: Jahn A. Stray Dato: 20.05.2014 Saksframlegg Søknad om reduksjon i eiendomsskatten for GB 21/8 "Døbla" i Ny-Hellesund, Søgne Utv.saksnr

Detaljer

Utvidelse av eiendomsskatt i Overhalla: En kort utredning av rammer og muligheter

Utvidelse av eiendomsskatt i Overhalla: En kort utredning av rammer og muligheter Utvidelse av eiendomsskatt i Overhalla: En kort utredning av rammer og muligheter Mai 2008 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Fastsetting av takstgrunnlaget 3. Skattesatser 4. Avgrensing av områder

Detaljer

RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR EIENDOMSSKATTETAKSERING

RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR EIENDOMSSKATTETAKSERING RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR EIENDOMSSKATTETAKSERING Vedtatt i Sakkyndig takstnemnd i sak14, den 15.06.2015 1 Fra og med 2015 innføres eiendomsskatt i Jevnaker kommune. Sakkyndig (takstnemnd), klagenemnd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01746-A, (sak nr. 2012/359), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01746-A, (sak nr. 2012/359), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. september 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01746-A, (sak nr. 2012/359), sivil sak, anke over dom, Peder Grimsøen Finn Borgen Ottar Talberg Talberg Eiendom AS Grimsøy Marine

Detaljer

Fauske Kommune FORMANNSKAP

Fauske Kommune FORMANNSKAP Møtebok Fauske Kommune FORMANNSKAP Møtedato: 27.04.2015 Fra kl. 15:00 Til behandling: Sakene 021/15-021/15 Møte nr: 3/2015 Til kl. 16:00 Møtested: Administrasjonsbygget, kantina TILSTEDE PÅ MØTET: Medlemmer:

Detaljer