på verk og bruk etter utvidelsen av virkeområdet for

Transkript

1 DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Landssamanslutninga av vasskraftkommunar v/ Advokatfirmaet Hjort DA P.b. 471 Sentrum 0105 OSLO Deres ref Vår ref Dato 06/5227 SLIBG/Ø Eiendomsskatt eiendomsskatt på verk og bruk etter utvidelsen av virkeområdet for Vi viser til brev 31. oktober 2006 hvor Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) ber om flere avklaringer etter utvidelsen av virkeområdet for eiendomsskatt. Etter endringene i eiendomsskatteloven 3 kan kommunen med virkning fra og med skatteåret 2007 velge mellom å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, bare i områder som er utbygde på byvis og/eller (bare) på verk og bruk. i. Taksering av verk og bruk Utgangspunktet etter byskatteloven 5 er at eiendomsskattetaksten skal settes til omsetningsverdien. Loven gir liten veiledning om verdsettelsen utover dette utgangspunktet. For verk og bruk følger det av eiendomsskatteloven 4 andre ledd at "bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. " Fordi loven gir liten veiledning om verdsettelsen, og fordi verk og bruk er et begrep som omfatter en uensartet gruppe eiendommer, har flere saker havnet for domstolene. I praksis omsettes verk og bruk sjelden. Derfor er det i rettspraksis utvildet forholdsvis detaljerte regler for verdsettelse av verk og bruk. Utgangspunktet er at taksten skal gi uttrykk for eiendommens objektiviserte omsetningsverdi, jf. Retstidende 1912 side 501, og hovedregelen er at verdsettelsen skjer med utgangspunkt i såkalt substansverdi. Kun i noen svært få unntakstilfeller skal avkastningsverdien benyttes. Disse beregningsmåtene er imidlertid bare hjelpeberegninger for å finne antatt Postadresse Kontoradresse Skattelovavdelingen Saksbehandler Postboks 8008 Dep nkersg. 40 Telefon /33/ * Ingvild Brandal Gaasemyr 0030 Oslo Org. nr Telefaks Telefon

2 omsetningsverdi. Rent faktisk brukes ulike takseringsmetoder for verk og bruk og annen type eiendom, men begge skal i prinsippet finne eiendommens omsetningsverdi. De nye reglene er ikke ment å endre på dette utgangspunktet. Kraftverk verdsettes til ligningsverdien, j. eiendomsskatteloven 8 og skatteloven LVK har bedt om en klargjøring når det gjelder verdsettelsen av resteiendommen (den del av den faste eiendom som ikke utgjør verk og bruk med nødvendig grunn). Finansdepartementet tar som utgangspunkt at det for kraftverk gjelder egne verdsettelsesregler, jf lov 17. juli 1998 nr Disse gjelder også hvor kommunen velger å skrive ut eiendomsskatt på all eiendom i kommunen. Det vil derfor ikke være aktuelt med taksering av "resteiendom". Løsningen innebærer lik verdsetting av kraftverk uavhengig av om kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele eller deler av kommunen. Verdsettelsen av kraftverk og annen eiendom skal skje på samme måte som tidligere taksering for eiendomsskatteformål, det vil si verdsettelse av kraftverk til ligningsverdi, og egen eiendomsskattetaksering av annen eiendom til omsetningsverdi. 2. Skattesats for verk og bruk, jf, eiendomsskatteloven 12 bokstav e LVK har stilt spørsmål om hvorvidt eigedomsskattelova 12 bokstav e åpner for bruk av annen skattesats for verk og bruk i områder som ikke er utbygd på byvis også ved utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Eigedom.sskattelova 12 bokstav e lyder: "Kommunestyret kan fastsetje ulike skattøyre for: Verk og bruk i område som ikkje er utbygd på byvis, jfr. 4, andre leden, andre og tredje punktum." Lovteksten omfatter bare verk og bruk, og bestemmelsen gir ikke generell adgang til ulike skattesatser for eiendommer henholdsvis i og utenfor områder som er utbygd på byvis. Videre gir bestemmelsen bare adgang til å fastsette ulik skattesats for verk og bruk i område som ikke er utbygd på byvis. Bestemmelsen gir dermed ikke hjemmel for å ha ulike skattesatser for verk og bruk generelt og andre typer eiendom. I Ot.prp. nr. 44 ( ) er det sagt følgende ved innføring av hjemmelen: "Når denne skatten fell bort, gjer ein framlegg om at det skal verta høve til å likna ut eigedomsskatt på verk og bruk i herad etter takst, på same vis som det nå skal skje for verk og bruk innanfor bykommunar. Likevel såleis at skatten for verk og bruk utanfor område som er utbygde på byvis, kan reknast ut etter ein lægre sats enn elles for tilsvarande eigedomar, om kommunestyret ynskjer det, jf. under IV med dei særlege merknadene til, 3 og 12 i lovutkastet." Skatteloven 12 bokstav e må tolkes i lys av at det tidligere bare var verk og bruk som kunne ilegges eiendomsskatt utenfor bymessig bebygde strøk. I de tilfellene det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, skjer det en områdebeskatning, og begrepet "verk Side 2

3 og bruk" er derfor ikke aktuelt. Etter departementets vurdering vil det være i strid med likhetsprinsippet at verk og bruk utenfor bymessige strøk skal kunne ha en lavere skattesats enn verk og bruk i bymessige områder ved utskriving i hele kommunen. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at eiendomsskatteloven 12 bokstav e ikke gjelder når kommunen skriver ut skatt i hele kommunen. 3. Adgangen til kontorjustering ved utvidelse av eiendomsskatteområdet LVK stiller spørsmål om en kommune hvor takstener mer enn ti år gamle, kan taksere eiendommene i det nye området etter de samme prinsippene som ble brukt ved den siste alminnelige takseringen, og samtidig vedta en kontorjustering av all eiendom i hele kommunen. Utgangspunktet etter byskatteloven 4 er at "almindelig taksering foregår hvert IOde år med mindre bystyret under særegne forhold beslutter, at ny taksering tidligere skal finne sted. " Etter eiendomsskatteloven 8 tredje ledd kan kommunestyret "gjere vedtak om at den siste ålmenne verdsetjinga for utskriving av eigedomsskatt skal gjelda fram til reglane i 8 vert sette i kraft." Formålet med bestemmelsen var å åpne for utskriving av eiendomsskatt uten omtaksering også etter utløpet av tiårsperioden i påvente av ikrafttredelse av eiendomsskatteloven 8. Lov 17. desember 1982 nr. 82 om midlertidig tillegg til eiendomsskatteloven lyder: "Kommunestyret kan gjere vedtak om auke av det verdet (taksten) som eigedomen vart sett i ved den siste ålmenne verdsetjinga for utskriving av eigedomsskatt. Kommunestyret kan dessutan gjere vedtak om at det skal gjerast eit tilsvarande tillegg for dei eigedomane som er verdsette særskilt før eit tidspunkt som kommunestyretfastset. Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vere meir enn 10 prosent av det opphavelege skattegrunnlaget for kvart år etter 10-årsfristen for den siste ålmenne verdsetjinga, likevel slik at skatteåret 1983 vert rekna som første året for slikt tillegg." Reglene skal gjelde så lenge eiendomsskatteloven 8 ikke er trådt i kraft. I stedet for å taksere på nytt kan dermed kommunen, når tiårsperioden er utløpt, beslutte at takstene oppjusteres generelt med inntil ti prosent hvert år. Bakgrunnen for loven er at kommunene skal kunne justere takstene for prisstigning etter siste alminnelige taksering uten å gå veien om omtaksering. Ordningen sparer kommunene for utgifter. I Ot.prp. nr. 77 ( ) er det uttalt følgende om overgangsregler taksering: når det gjelder Side 3

4 "Departementet legg likevel til grunn at kommunar som ønskjer det, kan bruke eksisterande takstar på eigedom som er eigedomsskattepliktige i dag, jf, byskattelova 4 og eigedomsskattelova 33 tredje ledd, og avgrense den nye takseringa til dei eigedomane som vert eigedomsskattepliktige som følgje av utvidinga av verkeområdet til eigedomsskattelova. Departementet understrekar at eigedomsskattepliktige objekt av same type i kommunen skal skattleggjast likt. Likskapsomsynet betyr at eigedomane i kommunen for eigedomsskatteføremål skal takserast etter same prinsipp, og at utskriving av eigedomsskatten skal utførast på like premissar. Ei avgrensa taksering av eigedomane som vert eigedomsskattepliktige sona følgje av utvidinga av verkeområdet til eigedomsskattelova må difor i rimeleg grad vere tilpassa det eksisterande takstnivået i kommunen." Forarbeidene omtaler ikke situasjonen der takstene er ti år gamle, og en kommune ønsker å utvide eiendomsskatteområdet, men beholde de gamle takstene og taksere nye eiendommer etter de samme prinsippene for deretter å foreta en kontorjustering alle takstene. av Utgangspunktet for vurderingen er hva som skal regnes som den "siste ålmenne verdsetjinga", jf eiendomsskatteloven 33 og lov 17. desember 1982 nr. 82. Der de generelle takstene er eldre enn ti år, vil det være anledning til å foreta kontorjustering med inntil ti prosent av takstene hvert år. Spørsmålet er om en ny eiendomsskatteutskriving i hele kommunen, med tilhørende taksering, må anses som en alminnelig taksering for disse eiendommene, slik at det først er anledning til å foreta en kontorjustering av disse takstene etter ti år. Vurderingen er om den nye takseringen må anses som "siste ålmenne verdsetjinga" for de aktuelle eiendommene. I praksis får nye eiendommer som bygges i en kommune med eiendomsskatt fastsatt en eiendomsskattetakst gjennom særskilt taksering og tilpasset eksisterende takstnivå. Det at slike takster er yngre enn ti år, har ikke vært til hinder for at kommunen har kunnet foreta en kontorjustering av takstene inkludert de nye eiendommene, når vilkårene for øvrig er oppfylt. På denne bakgrunn antar Finansdepartementet at en kommune hvor takstene er mer enn ti år gamle, kan taksere eiendommene i det nye området etter de samme prinsipper som ble brukt ved den siste alminnelige taksering, og samtidig vedta en kontorjustering av all eiendom i hele kommunen. Kommuner som foretok alminnelig taksering for mindre enn ti år siden kan foreta kontorjustering av all eiendom når de eldste takstene passerer tiårsgrensen. Løsningene ovenfor passer ikke like godt for kommuner som hittil bare har hatt eiendomsskatt på verk og bruk. I disse tilfellene mangler kommunen et etablert takstnivå for boligeiendom mv. som de nye takstene kan tilpasses. Det at takseringen gjelder en så stor gruppe eiendommer, svekker til en viss grad Side 4

5 sammenligningsgrunnlaget med situasjonen ovenfor. Finansdepartementet legger likevel til grunn gjeldende rett åpner for at kommuner som hittil bare har skrevet ut eiendomsskatt på verk og bruk, kan velge å bare taksere de nye eiendommene, i kombinasjon med kontortaksering hvor vilkårene for dette er oppfylt. En forutsetning er imidlertid at takseringen skjer etter de samme prinsippene og nivå som de gamle takstene. Med hilsen ørn e e.f. vdelingsdirektør Ole Todal Jenssen seniorrådgiver Side 5

6 0 DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Rosenborg Grafisk Kommunikasjon AS ved Bjarne Berg Postboks Melhus Deres ref Vår ref Dato SL WP/GS f'g i Spørsmål vedrørende eiendomsskatt Vi viser til e-post fra Dem datert 9. januar Henvendelsen gjelder kommunal eiendomsskatt. Etter det vi forstår er Deres spørsmål hvorvidt kommunen har hjemmel til å utskrive eiendomsskatt på utstyr og maskiner som er plassert på eiendommen. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, jf. lov av 6. juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova) 2, og det er kommunale organer som forestår utskriving og innkreving av eiendomsskatt. I siste instans må domsstolene avgjøre hvorvidt vilkårene for utskriving av eiendomsskatt er oppfylt. På denne bakgrunn finner departementet ikke å kunne ta stilling til Deres sak konkret, men vil på generelt grunnlag bemerke: Eigedomsskattelova 4 første ledd slår fast at det kan skives ut eiendomsskatt på "faste eigedomar" i kommunen. I 4 annet ledd gis det en nærmere beskrivelse hva loven legger i dette begrepet: "Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som hører til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk. Til verk og bruk vert m.a. regna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. " Postadresse Kontoradresse Telefon Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep Akersg Telefon Oslo Org. nr. Telefaks

7 0 I de tilfeller der den konkrete faste eiendom anses som "verk og bruk", skal følgende eiendeler også medtas i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt: "Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. " Som det fremgår av den siterte lovtekst, og av rettspraksis knyttet til bestemmelsen, må det foretas en skjønnsmessig vurdering av om det foreligger tilstrekkelig tilpassing(samhørighet mellom den faste eiendom og de maskiner og utstyr som befinner seg på eiendommen ved avgjørelsen av om disse kan medtas i skattegrunnlaget. Ole Todal Jenssen e.f. seniorrådgiver Marius Jæ4 P4gaard førstekonsul 0 0 Side 2

8 DET KONGELIGE FINANS- OG TOLLDEPARTEMENT KONTOR: AKERSGATEN 40 - TELEFON: TELEFAX: POSTADRESSE: POSTBOKS 8008 DEP., 0030 OSLO ORGANISASJONSNR.: SKATTELOVAVDELINGEN Ullensaker kommune Rådmannskontoret Rådhuset Boks A Deres ref. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) Dato 06824/ S RTØ 1(o JESSHEIM EIENDOMSSKATT - VERK OG BRUK Det vises til Deres brev av 29. august Etter eiendomsskatteloven 3 kan kommunen skrive ut eiendomsskatt i "klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang". Utenfor slike områder kan det kun skrives ut eiendomsskatt på "verk og bruk".tidligere var det et vilkår for å skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk at kommunen også skrev ut eiendomsskatt i eventuelle områder i kommunen som var utbygget på byvis. Ved lov av 28. juni 1996 nr 47 ble eiendomsskatteloven 3 endret slik at kommunen kan skrive ut eiendomsskatt kun på verk og bruk selv om det også er bymessig bebygde områder i kommunen. Endringen i eiendomsskatteloven 3 berører ikke reglene i eiendomsskatteloven 4 annet ledd annet punktum om hva som er å anse som verk og bruk i eiendomsskattelovens forstand. Etter departetentets oppfatning må derfor begrepet verk og bruk forstås på samme måte som før lovendringen. Departementet fastholder på denne bakgrunn sin tidligere uttalelse av 16. august 1995, hvor det bl a antas at flyplasser ikke er å anse som verk og bruk. Etter fullmakt 0 Fro e Kristiansen 1-7Cta nss rx~n Rune Tjomsås Andersen