Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk. 1. Status i verk og bruk saken 2. Retningslinjer for verdsettelse av verk og bruk

Transkript

1 Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk 1. Status i verk og bruk saken 2. Retningslinjer for verdsettelse av verk og bruk

2 2 Hva kjennetegner eiendomsskatt på verk og bruk? Eiendomsskatt er en av de eldste skatteformene, både i Norge og i andre europeiske land ble det innført en landsdekkende matrikkelskatt. Skattlegging av verk og bruk siden 1882 Skatt på den faste eiendommen i seg selv. Objektsskatt, ikke subjektskatt. Mao ikke skatt på selskapets virksomhet - omsetningen. Omfatter Ikke løsøre, rettigheter mv. Derfor verdsettes verk og bruk normalt etter byggekost, ikke etter avkastning. Skattegrunnlaget er normalt stabilt Er i dag regulert i eiendomsskatteloven av

3 Sakens bakgrunn Initiert av NHO og Norsk Industri Har i en rekke utredninger bedt departementet om at eiendomsskatt på verk og bruk ble fjernet /endret Stoltenberg II-regjeringen Sigbjørn Johnsen varslet et høringsnotat, men det ble trukket (se statsbudsjettet for 2013, som ble fremmet høsten 2012) Solbergregjeringen Saken kom opp i valggampen (Stortingsvalget i 2013)

4

5 Forarbeidene hva hører med? Indst. O VI-1909: s. 104: «Med hensyn til spørsmaalet om, hvad der inngår under indretninger, der hører anlægget til og er nødvendige for dette øiemed, bemærkes, at hertil antages at maatte henregnes ikke alene alt, hvad der hører til anlægget paa en saadan maade, at der kun ved sønderbryden eller nedriven kan skilles derfra, men overhodet alt, som ifølge sin bestemmelse er uadskillelig knyttet til anlægget og ingen fornuftig anvendelse kan have uden i forbindelse med dette. Maskiner bliver saaledes at medtage, naar de maa anses som en integrerende del af den bygning eller anlæg, hvor de er anbragt. Jfr. høiesteretsdom af 11te september 1890 (Retst.for s.a. side 685).

6 Eiendomsskatten utgjør en liten del av norsk økonomi

7 Men er svært viktig for kommunene! Kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatt var 11,1 milliarder kroner. (2015) Verk og bruk, næringseiendom, tomter: kr 5,4 mrd. (2014) Eiendomsskatt fra kraftverk utgjorde alene ca 2,0 milliarder kroner (nedgang fra 2,3 milliarder). Eiendomsskatteinntektene utgjorde ca 2,5 % av kommunenes totale brutto driftsinntekter Kilde : SSB

8 Hva er verk og bruk? Verk og bruk næringseiendom Verk og bruk kjennetegnes nettopp ved sin produksjonsinstallasjon: Produksjon eller foredling av varer, Stedbundet og fast anlegg, naturinngrep Industrielt preg Typiske verk og bruk: Industrianlegg, kraftanlegg, vindkraftanlegg, kraftlinjer, sagbruk, steinbrudd, sandtak m.v.

9 Verdsettelse av verk og bruk Verk og bruk verdsettes til Substansverdi, dvs teknisk nyverdi fratrukket slit, elde og utidsmessighet, jf Rt 2007 s 149 (LKAB II) I taksten inngår Anlegget Tomt, bygning og integrerte maskiner og tilbehør Esktl 4 «Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket...»

10 Sundvoldenerklæringen i 2013 «Regjeringen vil: Frita fastmonterte, ikkeintegrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg)»

11 Forarbeidene - hva høre med i taksten? Forhandlinger i Odelstinget 1911 s. 789: «Jeg kan ikke skjønne andet, end at hvis vi kun sætter «bygningernes øiemed», saa utelukker vi en del, som i virkeligheten hører med. Det gaar ikke an at ta bare bygningen. For øvrig forekommer det mig, at vi er enige i, hva der skal tages med. Den slags ting som kjøretøier og andre løse greier som typer, alskens løse arbeidsgreier - den sort maskineri skal ikke tages med. Det skal for at tages med være en integrerende del av anlægget eller av bygningen.» s. 790: «Det kan jo forekomme anlæg, hvor maskineriet er det væsentligste, og bygningen er en ren ubetydelighet. Jeg kan f.eks. nævne en ting som et malmknuseri; der er jo selve knuseriet det væsentligste - det kan koste mangfoldige tusen kroner - mens bygningen kan være et par skarveskur, som kanskje koster et par tusen eller saa.»

12 Kommunal Rapport, :

13 Regjeringens forslag til endring av reglene for verk og bruk 18. juni 2015

14 Finansavisen, :

15 Ukeavisen, :

16 Regjeringens lovforslag Ingen endringer for vannkraftanlegg: «Departementet foreslår ingen endringer i reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg.» (Vannkraftanlegg foreslås som egen kategori) For andre verk og bruk foreslås to alternative endringer: 1. «Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ.» 2. «Alternativ 2 fjerner verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom.» Begge alternativene fjerner i realiteten eiendomsskatt på verk og bruk

17 Hvor stor del av skatten er produksjonsutstyr og installasjoner? Finansdepartementets høringsnotat 18. juni 2015: «I noen verk og bruk vil disse innretningene kunne utgjøre den vesentligste delen av det faste anlegget. Dette kan for eksempel være tilfellet i store industrianlegg, hvor det gjerne er en rekke større installasjoner med nær tilknytning til produksjonsprosessen, og i teleanlegg. I slike anlegg vil installasjonene ofte ikke ha noen funksjon utenom produksjonsvirksomheten. For slike verk og bruk kan begge forslagene medføre at det vesentligste av eiendommen ikke blir eiendomsbeskattet.»

18 Hva betyr forslaget for kraftkommunene?

19 Kraftlinjer NOK 485 mill. i tap

20 Sunndalsøra (Hydro) NOK 22,4 mill. i tap

21 Ilandføringsanlegg totalt ca. NOK mill. i tap

22 Vindkraft (Statkraft) NOK 20 mill. i tap

23 Økonomiske konsekvenser 1. Forslaget svekker kommuneøkonomien FIN: Årlige inntektstap NOK 1,2 mrd. KS og LVK: Årlige inntektstap mellom NOK 1,5-2 mrd. Rammer 343 kommuner 2. Forslaget øker statens inntekter FIN: Statens økte inntekter på bekostning av kommunene utgjør i størrelsesorden NOK 300 mill. LVK: Statens inntekter vil øke med kr 0,5-1 mrd. (økning i selskapsskatten, grunnrenteskatten og særskatt på petroleumsanlegg) 3. Forslaget gir mao ikke tilsvarende skattelette for bedriftene 4. Forslaget ivaretar hovedsakelig store industrianleggseiere og statlige foretak Statnett, Statkraft, Statoil, Norske Shell Gassco, Gassnova etc.

24 Andre konsekvenser av forslaget? 1. Kommunene kan se seg nødt til å utvide eiendomsskatt til alle næringseiendom 2. Forslaget vil kunne hindre fornybarsatsingen Man fjerner den eneste kompensasjonsordning for kraftlinjer, vindkraftanlegg og annen infrastruktur 3. Forslaget går vesentlig lenger enn varslet i Sundvoldenerklæringen: «Regjeringen vil frita «fastmonterte, ikke-integrerte maskiner i industrianlegg»

25 Forslaget vil skape ny usikkerhet «Forutberegnelighet»? Nytt grensesnitt skaper nye avgrensningsspørsmål «Mindre skjønnsmessig regel»? Det etableres et nytt skjønnsmessig grensesnitt Vil ikke gi færre tvister, man må starte på nytt «Fjerne avvik fra eiendomsskatteordningen»? Nei, dette er ikke et avvik, Ingen forskjellsbehandling med annen næring

26 Antall tvistesaker i kommunenes favør Fra 1890 til i dag Kommunene har vunnet 15 av 19 saker om integrerte maskiner/anleggsdeler Fra etterkrigstiden Kommunene vunnet 10 saker i Høyesterett, mens bedriftene kun har vunnet 2 Av nyere rettspraksis: Gulating lagmannsrett i K-plast-saken i Hjelmeland juni 2014, hvor kommunene vant frem

27 Høringsuttalelser En samlet kommunesektor går imot forslaget: Alle kommuneorganisasjonene - LVK, KS, LNVK, USS, NPK, Ca 245 enkeltkommuner Næringslivet og bransjeorganisasjoner støtter forslaget Energi Norge: «mener at en endring av eiendomsskatt for verk og bruk bør være nøytral for de virksomheter som inngår i denne gruppen. Det innebærer at også for vannkraft bør alle anlegg bli fritatt fra eiendomsskatt, med unntatt bygninger og grunn, i tråd med prinsippene for annen næringseiendom.»

28 Hva er status i saken? Ligger i Finansdepartementet lovproposisjon enda ikke fremmet Neppe flertall på Stortinget for endringen

29 AP: De politiske partiene (forts.): «Departementets forslag innebærer i realiteten en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk, hvor kommunenes eiendomsskatteinntekter på kraftlinjer, vindkraftanlegg, telenett og industrianlegg vil bortfalle. [ ] Arbeiderpartiet støtter ikke denne endringen..» (APs forslag til skattereform )

30 Oppsummering Forslaget har møtt massiv motstand og kritikk i høringsuttalelsene fra kommunene. Forslaget mangler (fortsatt) politisk støtte?

31 Hva nå - alternativer? 1. Lovproposisjon før sommeren eller Revidert nasjonalbudsjett 2017 (11. mai)? 2. Nedsette et lovutvalg? 3. Regjeringen skrinlegger forslaget?

32 Videre fremdrift?

33 2. Retningslinjer for verdsettelse av verk og bruk

34 Utfordringen med dagens regler Esktl. (1975) 8 A-2 «Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Partiene synes å være enig med bransjen at kommunene praktiserer reglene ulikt. Det er lovgivers (stortingets) uttrykte mening at kommunene skal ha valgfrihet. Etter vår oppfatning er reglene ikke uforutsigbare, de er utfylt gjennom rettspraksis. Men disse reglene er vanskelig tilgjengelig!

35 35 Nasjonale retningslinjer Det bør utarbeides regler som avhjelper påstandene om uforutsigbarhet og ulik behandling. LVK har i møte bedt om at finansdepartementet utarbeider nasjonale retningslinjer for takseringen, basert på gjeldende regler utviklet i rettspraksis LVK har laget et utkast Nytt møte 19. juni 2017

36 Retningslinjer Utkast til kommunale retningslinjer Finansdepartementet ønsker trolig ikke å lage nasjonale retningslinjer /forskrifter for takseringen. LVK har utarbeidet forslag basert på en gjennomgang av rettspraksis over 100 år Forslaget er gjennomgått med KSE Retningslinjene er tilgjengelig for alle medlemskommuner På nynorsk og bokmål Hvordan skal retningslinjene vedtas?

37 Retningslinjer Hvem skal vedta retningslinjene? Anbefaling: ikke kommunestyrene, men takstnemndene (gjeldende også for klagenemda) Når bør retningslinjene vedtas? Anbefaling: for de som ikke alt har vedtatt retningslinjene: i inneværende år (høsten 2017) Hvordan bør retningslinjene vedtas? Anbefaling: det bør berammes felles møte med takstnemnd og klagenemd, hvor forslaget gjennomgås Anbefaling: gjennomgangen bør fortrinnsvis skje i tilknytning til kurs for nemndsmedlemmene og eiendomsskattekontoret, hvor reglene og dommene det vises til gjennomgås

38 38 Takk for oppmerksomheten!