Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2014/4 Sakkunnig nemnd - eigedomsskatt Sakkunnig ankenemnd eigedomsskatt

Transkript

1 Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2014/ Geir Mogren Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2014/4 Sakkunnig nemnd - eigedomsskatt Sakkunnig ankenemnd eigedomsskatt Klagesak eigedomsskatt - Statkraft Innstilling frå rådmannen: Sakkunnig nemnds vedtak opprettholdes. Eiendomsskattegrunnlag for Statkraft sitt nettanlegg og på byggene på gnr. 57 bnr. 17 i fastsettes til kr Saksutgreiing: Statkraft klager på utskriving av eigedomsskatt på produksjonsrelaterte nettanlegg som sakkuning nemnd gjorde 18.februar Selskapet meiner at utskrivinga er ulovleg og må opphevast. Striden står om det produksjonsrelaterte nettet er ein del av kraftanlegget eller om det er et eige verk og bruk. Viss det er ein del av kraftanlegget skal det takserast saman med kraftanlegget og det skal soleis ikkje skrivast ut særskilt eigedomsskatt for anlegget. Sakkunnig nemnd grunnga sit vedtak av 18.februar slik: 1. "Grensa mellom kva som skal reknast som ein del av kraftanlegget, og kva som skal reknast som nettanlegg, framkjem ikkje av eigedomsskattelova, men er definert i sktl. 18-1, annet ledd. Grensesnittet i kap. 18 i skatteloven er relevant for eigedomsskatt fordi verdsettelsesbestemmelsane i sktl er gitt virkning for eigedomsskatt på kraftanlegg, jf. nå esktl. 8B-1. I sktl. 18-1, annet ledd, bokstav a framgår det at kraftanlegg er definert som kraftstasjon med tilhørande reguleringsanlegg, men unntatt «fjærlendingar og fordelingsanlegg». 2. I lovforarbeidene og forhistorien til bestemmelsen, framgår det at man med «fjærlendingar og fordelingsanlegg» sikter til nettanlegg i sin alminnelegheit. Tilsvarande framgår av Lignings-ABC kor kraftanlegg er beskrive på følgjande måte: «Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørande reguleringsanlegg eller andel i slike formuesobjekter, men unntatt anlegg for overføring og distribusjon av kraft (fjernledningar og fordelingsanlegg), jf. sktl (2) bokstav a. Slike anlegg er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) monopolkontroll. 3. Kraftanlegg omfattar reguleringsanlegg og/eller produksjonsutstyr samt rettigheiter i slike anlegg, her under f.eks. fallretter, damanlegg, pumpeverk, inntaksdam, adkomst til kraftanlegg frå offentlig veg, tilløpstunnel, og kraftstasjon med turbin og generatorar fram til side 1

2 undervatnet frå kraftstasjonen der dette fell ut i vassdrag eller sjø. Vidare omfattast transformatorar som oppstilles i eller ved kraftstasjonen for opptransformering frå maskinspenning til overføringsspenning og dertil hørande brytarar (forutsett at transformatorstasjonen ikkje er underlagt NVEs monopolkontroll).» 4. Taksten gjeld «anlegg for overføring og distribusjon av kraft». I taksten inngår verken transformatorer eller brytarar for opptransformering frå maskinspenning til overføringsspenning. 5. Sakkunnig nemnd legger dermed til grunn at de aktuelle linjene ikkje er ein del av kraftanlegget og skal verdsettas separat av sakkunnig nemnd." Vedtaket bygde på dom( KVO domen ) frå Frostating Lagmannsrett av 1.november Bodø Tingrett handsama ein tvist mellom SKS Produksjon AS og Gildeskål kommune. Spørsmålet var om Gildeskål kommune hadde anledning til å eiendomsskattelegge to produksjonsrelaterte nettanlegg. Domen fall 12.april 2014 ( vert rettskraftig frå 22.mai). Kommunen vann frem med sitt syn på skattlegginga. Bodø tingretts dom underbygger dermed resultatet i KVO-dommen frå 2011 og viser at regelen må være den same for mindre nettanlegg også. Rådmannen har fått LVK til å sjå på klagen og vurdere innhaldet. Her er kommentarar frå LVK: avdekket i forbindelse med forberedelser til utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2014, at kommunen ikke hadde fanget opp nettanlegg og andre eiendommer eid av kraftprodusenter i forbindelse med forrige alminnelige taksering. Kommunen engasjerte derfor takstmann Nils Ivar Hole for å verdsette nettanlegg og ESKAN til å verdsette andre anlegg. I den anledning ble Statkraft tilskrevet i brev ] med anmodning om opplysninger om anleggene. Statkraft besvarte henvendelsen i brev [ ]. Sakkunnig nemnd fattet vedtak om utskriving av eiendomsskatt med virkning fra skatteåret februar. Det vises også til e-post 28. mars 2014 fra kommunen med utfyllende opplysninger. Taksten omfatter et 300 kv-nettanlegg og eiendommen gnr. 57 bnr. 17. På eiendommen har Statkraft en kontorbygning og et lagerbygg. Statkraft påklaget kommunens vedtak i brev 7. april Selve verdsettelsen er ikke påklaget. Statkraft har kun anført at kommunen mangler hjemmel for å beskatte de aktuelle byggene og anlegget. Sakkunnig nemnd behandlet klagen 3. juni og opprettholdt vedtaket. Ankenemndas har i møte 23. juni 2014, i likhet med sakkunnig nemnd opprettholdt vedtaket. Ettersom selve verdsettelsen ikke er påklaget, har ankenemnda ikke funnet grunn til å gå inn på denne. Begrunnelse for ankenemndas vedtak følger nedenfor: 1 Hjemmel og verdsettelsesprinsipp Eiendomsskattegrunnlaget for Statkrafts nettanlegg og bygg er fastsatt med hjemmel i eiendomsskatteloven (esktl.) 8A-1 første ledd, jf. 8A-2. Første ledd sier: «Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» For verk og bruk, herunder nettanlegg, er det en fast praksis for å anvende substansverdi ved verdsettelsen, jf. for eksempel Statnettdommen i Rt s Substansverdien er teknisk gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit, elde og utidsmessighet. side 2

3 Byggene på gnr. 57 bnr. 13 er verdsatt ved hjelp av sjablongtakst basert på kommunenes retningslinjer. Sakkunnig nemnds vedtak bygger etter ankenemndas oppfatning både på rett hjemmel og riktig verdsettelsesprinsipp. Ankenemndas vurdering av Statkrafts anførsler i klagen Ankenemnda forstår Statkrafts klage slik at selskapet anfører at de aktuelle byggene og nettanlegget inngår i taksten til kraftanleggene. Ankenemnda er ikke enig. Kraftanlegg verdsettes med hjemmel i eskl. 8A-1 andre ledd, jf. eskl. 8B-1. I henhold til esktl. 8B-1 kommer verdsettelsesregelen i skatteloven (sktl.) 18-5 til anvendelse på kraftanlegg. Hva som omfattes av begrepet kraftanlegg, og dermed av verdsettelsen i medhold av sktl. 18-5, fremgår av sktl annet ledd bokstav a. I sktl. 18-1, annet ledd, bokstav a fremgår det at kraftanlegg er definert som kraftstasjon med tilhørende reguleringsanlegg, men unntatt «fjernledninger og fordelingsanlegg». I lovforarbeidene til bestemmelsen, fremgår det at man med «fjernledninger og fordelingsanlegg» omfatter nettanlegg i sin alminnelighet. I departementets merknader til sktl. 18-1, annet ledd, heter det at skattelovens definisjoner er en videreføring av definisjonene i Riksskattestyrets rundskriv 400 fra I sistnevnte rundskriv, bilag 1, er grensesnittet mellom kraftverket og nettanlegg definert helt konkret: Til kraftverket henregnes etter vanlig språkbruk transformatoren som oppstilles i eller ved dette for opptransformering fra maskinspenning til overføringsspenning og dertil hørende brytere mv. (Understreket her) Av ordlyden fremgår det at bestemmelsen skal leses motsetningsvis, det vil si at transformatorer og brytere anses som del av kraftverket dersom disse benyttes for «opptransformering fra maskinspenning til overføringsspenning», ellers ikke. Videre er det kun transformatorer og brytere som er «oppstilt i eller ved» kraftstasjonen, som kan regnes med som en del av kraftverket. Motsetningsvis følger det at alle kraftlinjer, kabler for overføring, transformatorer, bryterfelt ol. etter den aktuelle transformatoren, skal regnes som anlegg for overføring og distribusjon, det vil si nettanlegg. At sktl. 18-1, annet ledd, skal forstås slik fremgår også av Lignings-ABC for 2013/2014: «Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike formuesobjekter, men unntatt anlegg for overføring og distribusjon av kraft (fjernledninger og fordelingsanlegg), jf. sktl (2) bokstav a. Slike anlegg er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) monopolkontroll. [ ] Kraftanlegg omfatter reguleringsanlegg og/eller produksjonsutstyr samt rettigheter i slike anlegg, herunder f.eks. fallretter, damanlegg, pumpeverk, inntaksdam, atkomst til kraftanlegg fra offentlig vei, tilløpstunnel, og kraftstasjon med turbin og generatorer frem til undervannet fra kraftstasjonen der dette faller ut i vassdrag eller sjø. Videre omfattes transformatorer som oppstilles i eller ved kraftstasjonen for opptransformering fra maskinspenning til overføringsspenning og dertil hørende brytere (forutsatt at transformatorstasjonen ikke er underlagt NVEs monopolkontroll) Begrepet kraftanlegg, slik det er benyttet i sktl annet ledd bokstav a, vil normalt ikke omfatte reservedeler, administrasjonsbygg, tjenesteboliger mv..» (Understreket her) side 3

4 Lignings-ABC illustrer også at verdsettelsen ikke omfatter administrasjonsbygg eller andre bygg, som ikke er en del av kraftstasjonen eller reguleringsanlegget, men som er tilknyttet virksomheten. Frostating Lagmannsrett la i dom 1. november 2011 (KVO-dommen) samme forståelse til grunn hva gjelder nett. Her heter det: «Eigedomsskattelova sondrer ikke mellom ulike nettyper så som sentralnettets 300 og 420 kvlinjer versus regionalnettlinjer på 132 kv. Skillet mellom nett og kraftanlegg er derimot klart definert. I lignings-abc 2010 heter det således under pkt. 4.3 Kraftanlegg: Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike formuesobjekter, men unntatt anlegg for overføring og distribusjon av kraft (fjernledninger og fordelingsanlegg), jf. sktl (2) bokstav a. Slike anlegg er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) monopolkontroll. Lagmannsretten finner at linjen i vår sak er en fjernlinje.» (Understreket her) Som det fremgår, bruker lagmannsretten begrepene «anlegg for overføring og distribusjon av kraft» om «fjernledninger og fordelingsanlegg». KVO anket til Høyesterett, men anken ble nektet fremmet. Spørsmålet om hva som inngår i taksten til et kraftanlegg har også vært til behandling i sak mellom SKS Produksjon AS og Gildeskål kommune i Salten tingretts dom 14. april Salten tingretts dom gjaldt 22 kv produksjonsrelaterte matelinjer uten egen inntektsramme. Begge linjene var klassifisert som produksjonsrelaterte nett, jf. kontrollforskriften I tillegg omfattet saken flere bygg i tilknytning til kraftproduksjonsvirksomheten eid av SKS, herunder et administrasjonsbygg og et garasje-/lagerbygg. Salten tingrett skriver: «Verdsettelsesbestemmelsen for kraftanlegg fremgår som nevnt av Ordlyden åpner ikke for at fast eiendom eller andre anlegg enn det som fremgår i 18-5, jr inngår i verdsettelsen av kraftanlegg. Det følger av forarbeidene at bestemmelsen viderefører definisjonene av en del sentral begreper i Riksskattestyrets rundskriv 400 RS, 400, avd I av 21. juni 1965, jf. Utv s Det er således heller intet i forarbeidene som tilsier at det har vært lovgivers intensjon at annet enn det som følger av bestemmelsen skal inngå i verdsettelsen av kraftanlegg. I følge vitnet Einar Østvold som har betydelig erfaring og kompetanse på taksering av verk og bruk, herunder kraftverk, er det fast praksis for å trekke grensen som angitt i RS 400. Lignings- ABC 2012/2013 pkt fastholder definisjonen.» Etter dette skulle grensesnittet mellom nett og kraftanlegg etter ankenemndas syn være klart definert. Ankenemnda er ikke enig i Statkrafts påstand om at grensesnittet mellom kraftanlegget og nettanlegg går ved innmating på sentralnettet. Det påklagede takstvedtaket gjelder Statkrafts «anlegg for overføring og distribusjon av kraft». I taksten inngår verken transformatorer eller brytere for opptransformering fra maskinspenning til overføringsspenning. Ankenemnda fastholder derfor at Statkrafts anlegg skal verdsettes som nettanlegg. Ankenemnda opprettholder også taksten på byggene på gnr. 57 bnr. 17. Når det gjelder Statkrafts anførsler i klagen, vil nemnda gi følgende kommentarer: side 4 Statkraft anfører nettanlegget og byggene må inngå i taksten til kraftanlegget fordi de etter Statkrafts syn «skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta», jf. esktl. 4, andre ledd, tredje setning. Esktl. 4 regulerer hvilke bygg og anlegg som er skattepliktig, samt hvor grensen

5 går mellom den faste eiendommen og løsøre. Den regulerer ikke hva som omfattes av verdsettelsen til et kraftanlegg i medhold av skatteloven 18-5 eller hvilke verdsettelsesprinsipp som skal anvendes på ulike deler av en eiendom. Statkraft viser til noen forvaltningsuttalelser. Nemnda finner ikke grunn til å vektlegge disse da de etter nemndas syn bygger på uriktig lovforståelse eller gjelder andre spørsmål enn denne klagen. Uttalelsene er heller ikke vektlagt av Salten tingrett i dom 14. april 2014 eller av tingretten eller lagmannsretten i den såkalte KVO-saken. Ankenemnda viser også til at SFS ikke har noen oppgaver eller myndighet knyttet til spørsmål om eiendomsskatt på nettanlegg eller andre bygg som faller inn under esktl. 8A-1 første ledd. Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: Klage frå Statkraft Skattesetel for 2014 side 5