Oslo kommune Kemnerkontoret

Transkript

1 Kemnerkontoret Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt i - Arkivref.: PROTOKOLL FRA MØTE I SAKKYNDIG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT Møtedato: kl Møtested: Pilestredet 33 Til stede: Mathys Truyen (leder), Anne Rogstad (nestleder), Vidar Aarnes (medlem), Margrethe Fløystad (medlem), Tor Boye (medlem), Forfall: Ingen forfall Møteleder: Mathys Truyen Fra Eiendomsskattekontoret møtte: Astrid Marie Haga, Ida Langenes, Ellen Pettersen. Dagsorden: Sak nr.18/16 Undertegning av protokoll fra møte i Sakkyndig klagenemnd Protokollen ble undertegnet. Sak nr. 19/16 Godkjenning av innkalling til møte Møteinnkallingen ble godkjent. Sak nr. 20/16 ( ) Klage på lovlighet av eiendomsskatt for gnr.212, bnr.653 Saken ble behandlet i åpent møte. Innstillingen fra sekretariatet ble enstemmig vedtatt. Etter dette er Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt sitt vedtak: Klage på Eiendomsskattekontorets vedtak om utskrevet eiendomsskatt for gnr. 212 bnr. 653, tas ikke til følge.

2 Sakkyndig klagenemd for eiendomsskatt i Hovedspørsmålet i saken er om vedtak av for gnr. 212, bnr. 653 er ulovlig fordi bunnfradraget er utformet slik at det er blitt en ulovlig fritaksordning for ca. 80 % av boligeierne. Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt (heretter klagenemnda) sin vurdering av lovligheten av bunnfradraget tar utgangspunkt i at det er fattet en politisk beslutning om innføring av et bunnfradrag med et bestemt angitt kronebeløp. Denne politiske beslutningen er nedfelt i kommunens forskrift. Temaet for klagenemnda sin prøving er å vurdere om bunnfradraget i kommunens forskrift er utformet innenfor de rettslige rammer som er fastsatt i eiendomsskatteloven. har for år 2016 skrevet ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom, jf. eiendomsskatteloven 3, bokstav g). Det følger av eiendomsskatteloven 10 at «[k]ommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for det komande skatteåret». Hva gjelder bunnfradrag følger det av eiendomsskatteloven 11, 2.ledd at «[k]ommunestyret kan fastsetje botnfrådrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemd». Eiendomsskatteloven 11, 2.ledd, jf. 10 setter ingen øvre eller nedre grense for bunnfradragets størrelse. Det er opp til kommunestyret å fastsette størrelsen på bunnfradraget. I forarbeider til eiendomsskatteloven 11 heter det uttrykkelig at det ikke skal være noen «nedre eller øvre beløpsgrense for bunnfradragets størrelse» (Ot.prp.nr. 12 ( ) punkt 1.3.2). Kommunen skal ha mulighet til å «foreta mer individuelle tilpasninger av eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer til forholdene i de enkelte kommunene» samt at kommunens «ønsker om særskilte fordelingsprofiler bedre kan ivaretas» (punkt 1.1). Flere av bestemmelsene i eiendomsskatteloven bygger på et likhetsprinsipp. Eiendommer av samme karakter innen samme kommune skal behandles likt, og kommunen må legge de samme verdsettelsesprinsippene til grunn ved taksering av likeartede eiendommer. Dette samsvarer godt med et alminnelig forvaltningsrettslig likhetsprinsipp. Det følger av forarbeider (Prop112 L ( ) punkt 3.2.3) at: «Kommunestyrets vedtak om å skrive ut eigedomsskatt og fastsetjing av eigedomsskatteområde (eigedomsskattelova 2 og 3), er vedtak under fritt skjøn.[ ] For desse vedtaka gjeld reglane om mindretalsklage i kommunelova 59, som inneber at Fylkesmannen kan overprøve om avgjerda er lovleg.» Videre heter det i proposisjonen punkt at: «Vedtak om å skrive ut eigedomsskatt i ein kommune, området for eigedomsskatt, fritak, skattøyre og botnfrådrag mv. er vedtak som kommunestyret har stor valfridom til å avgjerde. Side : 2

3 Sakkyndig klagenemd for eiendomsskatt i Eigedomsskatten er ein frivillig kommunal skatt. Omsynet til kommunalt skjølvstyre gjer at vedtak innafor ramma av det frie skjønet for kommunen ikkje bør gi grunnlag for klage. [ ] Eigedomsskatten er ikkje obligatorisk. Det er opp til kommunestyret om kommunen skal ha eigedomsskatt, og valfridomen er stor når det gjeld utforminga av eigedomsskatten. Valfridomen gjeld mellom anna området for eigedomsskatt, skattøyre, botnfrådrag, reduksjonsfaktor i takstane, valfri fritak, mv. Kommunane vil såleis ha ulik praksis uansett, og behovet for lik handsaming mellom kommunane gjeld ikkje for eigedomsskatt på same måte som på andre rettsområde.» Forarbeidene viser at kommunen er gitt stor skjønnsutøvelse ved fastsettelsen av bunnfradragets størrelse og at det ikke gjelder noen ulovfestet grense for hvor høyt bunnfradraget kan settes. Det gis bunnfradrag på inntil fire millioner kroner til alle selvstendige boenheter uavhengig av forhold som alder, beliggenhet, boligtype, bruk og eieform. Bunnfradraget på inntil fire millioner kroner innebærer ikke et brudd med et likhetsprinsipp. Uten en øvre grense satt ved lov, forarbeider, rettspraksis eller ulovfestet rett, vurderes bunnfradrag på inntil fire millioner kroner for alle selvstendige boenheter å være i tråd med eiendomsskatteloven. Klagenemnda finner på denne bakgrunn at kommunestyrets vedtak om bunnfradrag er innenfor de rammer som eiendomsskatteloven setter og dermed lovlig. Eiendomsskattekontoret mottok en boligverdi på kr ,- fra Skatteetaten for eiendom gnr. 212, bnr 653, jf. eiendomsskatteloven 8 C-1, jf. kommunenes forskrift 3. Boligverdien er basert på innmeldte opplysninger på selvangivelsen i Det er meldt inn ett P-ROM areal på kvm. Det følger av matrikkelen at det er registrert 18 boenheter på eiendommen. Boenhetene gir grunnlag for 18 bunnfradrag på totalt kr ,-, jf. eiendomsskatteloven 11, 2.ledd, jf. kommunens forskrift 4. På bakgrunn av sakens faktum og fastsatt eiendomsskatt for gnr. 212, bnr. 653 vurderer klagenemnda at utskrevet eiendomsskatt er lovlig. Klagenemnda kan ikke se at det i klagen har kommet frem nye opplysninger i saken, eller at det foreligger andre grunner til at det opprinnelige vedtaket om utskrevet eiendomsskatt tilhørende gnr. 212, bnr. 653 skal oppheves eller endres. De materielle vilkårene for utskrevet eiendomsskatt vedtatt for gnr. 212, bnr. 635 er til stede, da fastsatte regler for utskriving av eiendomsskatt er fulgt og lagt til grunn, jf. eiendomsskatteloven 8 C-1 og 11, 2.ledd, jf. kommunens forskrift 3 og 4. Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt har etter en fornyet og helhetlig vurdering av klagers anførsler kommet til at vedtak av for gnr. 212, bnr. 653 opprettholdes. Det vises til at det er gjort en beregning i tråd med bystyrevedtak , sak 387, budsjett 2016, vedtakspunkt 10, forskrift for eiendomsskatt, med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 2 jf. kapittel 3 Skattegrunnlaget. Side : 3

4 Sakkyndig klagenemd for eiendomsskatt i Habilitet Mathys Truyen ba Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt om å foreta en vurdering av hans habilitet i sak 21/16, 22/16 og 23/16. Mathys Truyen forlot møtet. Konklusjon: Klagenemnda finner at Mathys Truyen er habil i sak 21/16, 22/16 og 23/16 og i fremtidige like saker. Sak nr. 21/16 ( ) Klage på lovlighet av eiendomsskatt for gnr.33, bnr.23 Saken ble behandlet i åpent møte. Innstillingen fra sekretariatet ble enstemmig vedtatt. Etter dette er Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt sitt vedtak: Klage over Eiendomsskattekontorets vedtak om utskrevet eiendomsskatt for gnr. 33, bnr. 23, tas ikke til følge. Hovedspørsmålet i saken er om vedtak av for gnr. 33, bnr. 23 er ugyldig som følge av at med et bunnfradrag på inntil fire millioner kroner har gått ut over den beskatningskompetansen kommunen har blitt gitt av lovgiver. Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt (heretter klagenemnda) sin vurdering av lovligheten av bunnfradraget tar utgangspunkt i at det er fattet en politisk beslutning om innføring av et bunnfradrag med et bestemt angitt kronebeløp. Denne politiske beslutningen er nedfelt i kommunens forskrift. Temaet for klagenemnda sin prøving er å vurdere om bunnfradraget i kommunens forskrift er utformet innenfor de rettslige rammer som er fastsatt i eiendomsskatteloven. har for år 2016 skrevet ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom, jf. eiendomsskatteloven 3, bokstav g). Det følger av eiendomsskatteloven 10 at «[k]ommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for det kommande skatteåret». Hva gjelder bunnfradrag følger det av eiendomsskatteloven 11, 2.ledd at «[k]ommunestyret kan fastsetje botnfrådrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemd». Eiendomsskatteloven 11, 2.ledd, jf. 10 setter ingen øvre eller nedre grense for bunnfradragets størrelse. Det er opp til kommunestyret å fastsette størrelsen på bunnfradraget. I forarbeider til eiendomsskatteloven 11 heter det uttrykkelig at det ikke skal være noen «nedre eller øvre beløpsgrense for bunnfradragets størrelse» (Ot.prp.nr. 12 ( ) punkt 1.3.2). Kommunen skal ha mulighet til «å foreta mer individuelle tilpasninger av eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer til forholdene i de enkelte kommunene» samt at kommunens «ønsker om særskilte fordelingsprofiler bedre kan ivaretas» (punkt 1.1). Side : 4

5 Sakkyndig klagenemd for eiendomsskatt i Flere av bestemmelsene i eiendomsskatteloven bygger på et likhetsprinsipp. Eiendommer av samme karakter innen samme kommune skal behandles likt, og kommunen må legge de samme verdsettelsesprinsippene til grunn ved taksering av likeartede eiendommer. Dette samsvarer godt med et alminnelig forvaltningsrettslig likhetsprinsipp. Det følger av forarbeider (Prop112 L ( ) punkt 3.2.3) at: «Kommunestyrets vedtak om å skrive ut eigedomsskatt og fastsetjing av eigedomsskatteområde (eigedomsskattelova 2 og 3), er vedtak under fritt skjøn. [ ] For desse vedtaka gjeld reglane om mindretalsklage i kommunelova 59, som inneber at Fylkesmannen kan overprøve om avgjerda er lovleg.» Videre heter det i proposisjonen punkt at: «Vedtak om å skrive ut eigedomsskatt i ein kommune, området for eigedomsskatt, fritak, skattøyre og botnfrådrag mv. er vedtak som kommunestyret har stor valfridom til å avgjere. Eigedomsskatten er ein frivillig kommunal skatt. Omsynet til kommunalt sjølvstyre gjer at vedtak innafor ramma av det frie skjønet for kommunen ikkje bør gi grunnlag for klage.» [ ] «Eigedomsskatten er ikkje obligatorisk. Det er opp til kommunestyret om kommunen skal ha eigedomsskatt, og valfridomen er stor når det gjeld utforminga av eigedomsskatten. Valfridomen gjeld mellom anna området for eigedomsskatt, skattøyre, botnfrådrag, reduksjonsfaktor i takstane, valfrie fritak mv. Kommunane vil såleis ha ulik praksis uansett, og behovet for lik handsaming mellom kommunane gjeld ikkje for eigedomsskatt på same måte som på andre rettsområde». Forarbeidene viser at kommunen er gitt stor skjønnsutøvelse ved fastsettelsen av bunnfradragets størrelse og at det ikke gjelder noen ulovfestet grense for hvor høyt bunnfradraget kan settes. Det gis bunnfradrag på inntil fire millioner kroner til alle selvstendige boenheter uavhengig av forhold som alder, beliggenhet, boligtype, bruk og eieform. Bunnfradraget på inntil fire millioner kroner per selvstendig boenhet innebærer ikke et brudd med et likhetsprinsipp. Uten en øvre grense satt ved lov, forarbeider, rettspraksis eller ulovfestet rett vurderes bunnfradrag på inntil fire millioner kroner for alle selvstendige boenheter å være i tråd med eiendomsskatteloven. Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt finner på denne bakgrunn at kommunestyrets vedtak om bunnfradrag er innenfor de rammer som eiendomsskatteloven setter og dermed er lovlig. Eiendomsskattekontoret mottok en boligverdi på kr ,- fra Skatteetaten for eiendom med gnr. 33, bnr. 23, jf. eiendomsskatteloven 8 C-1, jf. kommunens forskrift 3. Det er registrert fire boenheter på eiendommen i matrikkelen. Det er gitt fire bunnfradrag på totalt kr ,-, jf. eiendomsskatteloven 11, 2. ledd, jf. kommunens forskrift 4. På bakgrunn av sakens faktum og fastsatt eiendomsskatt for gnr. 33, bnr. 23 vurderer klagenemnda at utskrevet eiendomsskatt er gyldig. Side : 5

6 Sakkyndig klagenemd for eiendomsskatt i Klagenemnda kan ikke se at det har kommet frem nye opplysninger i saken, eller at det foreligger andre grunner til at det opprinnelige vedtaket om utskrevet eiendomsskatt tilhørende gnr. 33, bnr. 23 skal oppheves eller endres. De materielle vilkårene for utskrevet eiendomsskatt vedtatt for gnr. 33, bnr. 23 er til stede, da fastsatte regler for utskriving av eiendomsskatt er fulgt og lagt til grunn, jf. eiendomsskatteloven 8 C-1 og 11, 2.ledd, jf. kommunens forskrift 3 og 4. Klagenemnda har etter en fornyet og helhetlig vurdering av klagers anførsler kommet til at vedtak av bør opprettholdes. Det vises til at det er gjort en beregning i tråd med bystyrevedtak , sak 387, budsjett 2016, vedtakspunkt 10, forskrift for eiendomsskatt, med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 2 jf. kapittel 3 Skattegrunnlaget. Subsidiært anfører klager at det må gis fire bunnfradrag på fire millioner kroner per boenhet på eiendom med gnr. 33, bnr. 23. Det følger av kommunenes forskrift 4, 1.ledd at «bystyret fastsetter et bunnfradrag på kr for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke benyttes i næringsvirksomhet, jf. esktl 11 annet ledd.» Bunnfradraget tilkommer alle selvstendige boenheter, jf. eiendomsskatteloven 11, 2.ledd, jf. kommunens forskrift 4, 1.ledd. I vedtak av er det gitt fire bunnfradrag på eiendom med gnr. 33, bnr. 23 med ulik beløpsstørrelse. Eiendomsskatten er en objektskatt. Når eiendommen har flere selvstendige boenheter, skal bunnfradraget tilordnes den enkelte boenhet. Bunnfradraget beregnes til boenhetens andelsmessige verdi på eiendommen og ikke høyere enn fire millioner kroner. Fire bunnfradrag for gnr. 33, bnr. 23 på totalt kr ,- er korrekt fastsatt med hjemmel i eiendomsskatteloven 11, 2.ledd, jf. kommunens forskrift 4, 1.ledd. Subsidiært gis det ikke fire bunnfradrag på fire millioner kroner per selvstendige boenhet. Klagenemnda kan ikke se at det i klagen har kommet frem nye opplysninger i saken, eller at det foreligger andre grunner til at det opprinnelige vedtaket av tilhørende gnr. 33, bnr. 23 skal oppheves eller endres. De materielle vilkårene for vedtak av for gnr. 33, bnr. 23 er til stede, da fastsatte regler for bunnfradrag er fulgt og lagt til grunn, jf. eiendomsskatteloven 11, 2.ledd, jf. kommunens forskrift 4, 1.ledd. Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt har etter en fornyet og helhetlig vurdering av klagers anførsler kommet til at vedtak av bør opprettholdes. Det vises til at det er gjort en beregning i tråd med bystyrevedtak , sak 387, budsjett 2016, vedtakspunkt 10, forskrift for eiendomsskatt, med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 2 jf. kapittel 3 Skattegrunnlaget. Side : 6

7 Sakkyndig klagenemd for eiendomsskatt i Sak nr. 22/16 ( )Klage på lovlighet av eiendomsskatt for gnr.35, bnr 363, snr 5 Saken ble behandlet i åpent møte. Innstillingen fra sekretariatet ble enstemmig vedtatt. Etter dette er Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt sitt vedtak: Klage over Eiendomsskattekontorets vedtak om utskrevet eiendomsskatt for gnr. 35, bnr. 363, snr. 5, tas ikke til følge. Hovedspørsmålet i saken er om vedtak av for gnr. 35, bnr. 363, snr. 5 er ugyldig som følge av at med et bunnfradrag på inntil fire millioner kroner, har gått ut over den beskatningskompetansen kommunen har blitt gitt av lovgiver. Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt (heretter klagenemnda) sin vurdering av lovligheten av bunnfradraget tar utgangspunkt i at det er fattet en politisk beslutning om innføring av et bunnfradrag med et bestemt angitt kronebeløp. Denne politiske beslutningen er nedfelt i kommunens forskrift. Temaet for klagenemnda sin prøving er å vurdere om bunnfradraget i kommunens forskrift er utformet innenfor de rettslige rammer som er fastsatt i eiendomsskatteloven. har for år 2016 skrevet ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom, jf. eiendomsskatteloven 3, bokstav g). Det følger av eiendomsskatteloven 10 at «[k]ommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for det kommande skatteåret». Hva gjelder bunnfradrag følger det av eiendomsskatteloven 11, 2.ledd at «[k]ommunestyret kan fastsetje botnfrådrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemd». Eiendomsskatteloven 11, 2.ledd, jf. 10 setter ingen øvre eller nedre grense for bunnfradragets størrelse. Det er opp til kommunestyret å fastsette størrelsen på bunnfradraget. I forarbeider til eiendomsskatteloven 11 heter det uttrykkelig at det ikke skal være noen «nedre eller øvre beløpsgrense for bunnfradragets størrelse» (Ot.prp.nr. 12 ( ) punkt 1.3.2). Kommunen skal ha mulighet til «å foreta mer individuelle tilpasninger av eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer til forholdene i de enkelte kommunene» samt at kommunens «ønsker om særskilte fordelingsprofiler bedre kan ivaretas» (punkt 1.1). Flere av bestemmelsene i eiendomsskatteloven bygger på et likhetsprinsipp. Eiendommer av samme karakter innen samme kommune skal behandles likt, og kommunen må legge de samme verdsettelsesprinsippene til grunn ved taksering av likeartede eiendommer. Dette samsvarer godt med et alminnelig forvaltningsrettslig likhetsprinsipp. Det følger av forarbeider (Prop112 L ( ) punkt 3.2.3) at: «Kommunestyrets vedtak om å skrive ut eigedomsskatt og fastsetjing av eigedomsskatteområde (eigedomsskattelova 2 og 3), er vedtak under fritt skjøn. [ ] For Side : 7

8 Sakkyndig klagenemd for eiendomsskatt i desse vedtaka gjeld reglane om mindretalsklage i kommunelova 59, som inneber at Fylkesmannen kan overprøve om avgjerda er lovleg.» Videre heter det i proposisjonen punkt at: «Vedtak om å skrive ut eigedomsskatt i ein kommune, området for eigedomsskatt, fritak, skattøyre og botnfrådrag mv. er vedtak som kommunestyret har stor valfridom til å avgjere. Eigedomsskatten er ein frivillig kommunal skatt. Omsynet til kommunalt sjølvstyre gjer at vedtak innafor ramma av det frie skjønet for kommunen ikkje bør gi grunnlag for klage.» [ ] «Eigedomsskatten er ikkje obligatorisk. Det er opp til kommunestyret om kommunen skal ha eigedomsskatt, og valfridomen er stor når det gjeld utforminga av eigedomsskatten. Valfridomen gjeld mellom anna området for eigedomsskatt, skattøyre, botnfrådrag, reduksjonsfaktor i takstane, valfrie fritak mv. Kommunane vil såleis ha ulik praksis uansett, og behovet for lik handsaming mellom kommunane gjeld ikkje for eigedomsskatt på same måte som på andre rettsområde». Forarbeidene viser at kommunen er gitt stor skjønnsutøvelse ved fastsettelsen av bunnfradragets størrelse og at det ikke gjelder noen ulovfestet grense for hvor høyt bunnfradraget kan settes. Det gis bunnfradrag på inntil fire millioner kroner til alle selvstendige boenheter uavhengig av forhold som alder, beliggenhet, boligtype, bruk og eieform. Bunnfradraget på inntil fire millioner kroner per selvstendig boenhet innebærer ikke et brudd med likhetsprinsippet. Uten en øvre grense satt ved lov, forarbeider, rettspraksis eller ulovfestet rett vurderes bunnfradrag på inntil fire millioner kroner for alle selvstendige boenheter å være i tråd med eiendomsskatteloven. Klagenemnda finner på denne bakgrunn at kommunestyrets vedtak om bunnfradrag er innenfor de rammer som eiendomsskatteloven setter og dermed lovlig. Sakkyndig nemnd for taksering av alle faste eiendommer unntatt verk og bruk og annen næringseiendom i Oslo har fastsatt kommunal takst på eiendommen, jf. eiendomsskatteloven 8 A-3, jf. retningslinjer for taksering av eiendommer som ikke er næringseiendommer, verk eller bruk, vedtatt av sakkyndig nemnd , sist revidert Arealet på 186 kvm BRA følger av matrikkelen. I matrikkelen er det registrert én boenhet på eiendommen. Det er innvilget et bunnfradrag på kr ,- jf. kommunens forskrift 4, 3.ledd. På bakgrunn av sakens faktum og fastsatt eiendomsskatt for gnr. 35, bnr. 363, snr. 5 vurderer klagenemnda at utskrevet eiendomsskatt er gyldig. Klagenemnda kan ikke se at det har kommet frem nye opplysninger i saken, eller at det foreligger andre grunner til at det opprinnelige vedtaket om utskrevet eiendomsskatt tilhørende gnr. 35, bnr. 363, snr. 5 skal oppheves eller endres. De materielle vilkårene for utskrevet eiendomsskatt vedtatt for gnr. 35, bnr. 363, snr. 5 er til stede, da fastsatte regler for utskriving av eiendomsskatt er fulgt og lagt til grunn, jf. eiendomsskatteloven 8 A-2, 8 A-3 og 11, 2.ledd, jf. kommunens forskrift 4. Klagenemnda har etter en fornyet og helhetlig vurdering av klagers anførsler kommet til at vedtak av opprettholdes. Det vises til at det er gjort en beregning i tråd med bystyrevedtak , sak 387, budsjett 2016, vedtakspunkt 10, forskrift for Side : 8

9 Sakkyndig klagenemd for eiendomsskatt i eiendomsskatt, med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 2 jf. kapittel 3 Skattegrunnlaget. Sak nr. 23/16 ( )Klage på lovlighet av eiendomsskatt for gnr.212, bnr.219, snr 9 Saken ble behandlet i åpent møte. Innstillingen fra sekretariatet ble enstemmig vedtatt. Etter dette er Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt sitt vedtak: Klage over Eiendomsskattekontorets vedtak om utskrevet eiendomsskatt for gnr. 212, bnr. 219, snr. 9, tas ikke til følge. Hovedspørsmålet i saken er om vedtak av for gnr. 212, bnr. 219, snr. 9 er ugyldig som følge av at med et bunnfradrag på inntil fire millioner kroner, har gått ut over den beskatningskompetansen kommunen har blitt gitt av lovgiver. Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt (heretter klagenemnda) sin vurdering av lovligheten av bunnfradraget tar utgangspunkt i at det er fattet en politisk beslutning om innføring av et bunnfradrag med et bestemt angitt kronebeløp. Denne politiske beslutningen er nedfelt i kommunens forskrift. Temaet for klagenemnda sin prøving er å vurdere om bunnfradraget i kommunens forskrift er utformet innenfor de rettslige rammer som er fastsatt i eiendomsskatteloven. har for år 2016 skrevet ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom, jf. eiendomsskatteloven 3, bokstav g). Det følger av eiendomsskatteloven 10 at «[k]ommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for det kommande skatteåret». Hva gjelder bunnfradrag følger det av eiendomsskatteloven 11, 2.ledd at «[k]ommunestyret kan fastsetje botnfrådrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemd». Eiendomsskatteloven 11, 2.ledd, jf. 10 setter ingen øvre eller nedre grense for bunnfradragets størrelse. Det er opp til kommunestyret å fastsette størrelsen på bunnfradraget. I forarbeider til eiendomsskatteloven 11 heter det uttrykkelig at det ikke skal være noen «nedre eller øvre beløpsgrense for bunnfradragets størrelse» (Ot.prp.nr. 12 ( ) punkt 1.3.2). Kommunen skal ha mulighet til «å foreta mer individuelle tilpasninger av eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer til forholdene i de enkelte kommunene» samt at kommunens «ønsker om særskilte fordelingsprofiler bedre kan ivaretas» (punkt 1.1). Flere av bestemmelsene i eiendomsskatteloven bygger på et likhetsprinsipp. Eiendommer av samme karakter innen samme kommune skal behandles likt, og kommunen må legge de samme verdsettelsesprinsippene til grunn ved taksering av likeartede eiendommer. Dette samsvarer godt med et alminnelig forvaltningsrettslig likhetsprinsipp. Side : 9

10 Sakkyndig klagenemd for eiendomsskatt i Det følger av forarbeider (Prop112 L ( ) punkt 3.2.3) at: «Kommunestyrets vedtak om å skrive ut eigedomsskatt og fastsetjing av eigedomsskatteområde (eigedomsskattelova 2 og 3), er vedtak under fritt skjøn. [ ] For desse vedtaka gjeld reglane om mindretalsklage i kommunelova 59, som inneber at Fylkesmannen kan overprøve om avgjerda er lovleg.» Videre heter det i proposisjonen punkt at: «Vedtak om å skrive ut eigedomsskatt i ein kommune, området for eigedomsskatt, fritak, skattøyre og botnfrådrag mv. er vedtak som kommunestyret har stor valfridom til å avgjere. Eigedomsskatten er ein frivillig kommunal skatt. Omsynet til kommunalt sjølvstyre gjer at vedtak innafor ramma av det frie skjønet for kommunen ikkje bør gi grunnlag for klage.» [ ] «Eigedomsskatten er ikkje obligatorisk. Det er opp til kommunestyret om kommunen skal ha eigedomsskatt, og valfridomen er stor når det gjeld utforminga av eigedomsskatten. Valfridomen gjeld mellom anna området for eigedomsskatt, skattøyre, botnfrådrag, reduksjonsfaktor i takstane, valfrie fritak mv. Kommunane vil såleis ha ulik praksis uansett, og behovet for lik handsaming mellom kommunane gjeld ikkje for eigedomsskatt på same måte som på andre rettsområde». Forarbeidene viser at kommunen er gitt stor skjønnsutøvelse ved fastsettelsen av bunnfradragets størrelse og at det ikke gjelder noen ulovfestet grense for hvor høyt bunnfradraget kan settes. Det gis bunnfradrag på inntil fire millioner kroner til alle selvstendige boenheter uavhengig av forhold som alder, beliggenhet, boligtype, bruk og eieform. Bunnfradraget på inntil fire millioner kroner per selvstendig boenhet innebærer ikke et brudd med likhetsprinsippet. Uten en øvre grense satt ved lov, forarbeider, rettspraksis eller ulovfestet rett vurderes bunnfradrag på inntil fire millioner kroner for alle selvstendige boenheter å være i tråd med eiendomsskatteloven. Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt finner på denne bakgrunn at kommunestyrets vedtak om bunnfradrag er innenfor de rammer som eiendomsskatteloven setter og følgelig er lovlig. Eiendomsskattekontoret mottok en boligverdi på kr ,- fra Skatteetaten for eiendom med gnr. 212, bnr. 219, snr. 9, jf. eiendomsskatteloven 8 C-1, jf. kommunens forskrift 3. Boligverdien er basert på innmeldte opplysninger på selvangivelsen i Det er meldt inn ett P-ROM areal på 100 kvm. I matrikkelen er det registrert én boenhet som gir grunnlag for et bunnfradrag på totalt kr ,-, jf. eiendomsskatteloven 11, 2. ledd, jf. kommunens forskrift 4. På bakgrunn av sakens faktum og fastsatt eiendomsskatt for gnr. 212, bnr. 219, snr. 9 vurderer klagenemnda at utskrevet eiendomsskatt er gyldig. Klagenemnda kan ikke se at det har kommet frem nye opplysninger i saken, eller at det foreligger andre grunner til at det opprinnelige vedtaket om utskrevet eiendomsskatt tilhørende gnr. 212, bnr. 219, snr. 9 skal oppheves eller endres. Side : 10

11 Sakkyndig klagenemd for eiendomsskatt i De materielle vilkårene for utskrevet eiendomsskatt vedtatt for gnr. 212, bnr. 219, snr. 9 er til stede, da fastsatte regler for utskriving av eiendomsskatt er fulgt og lagt til grunn, jf. eiendomsskatteloven 8 C-1 og 11, 2.ledd, jf. kommunens forskrift 3 og 4. Klagenemnda har etter en fornyet og helhetlig vurdering av klagers anførsler kommet til at vedtak av bør opprettholdes. Det vises til at det er gjort en beregning i tråd med bystyrevedtak , sak 387, budsjett 2016, vedtakspunkt 10, forskrift for eiendomsskatt, med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 2 jf. kapittel 3 Skattegrunnlaget. Møtet ble hevet kl Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt, sekretariatet Ellen Pettersen Møteprotokollen er godkjent elektronisk av Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt Side : 11