Fra: KSE (TV) Dato ajourført: , (TLM) Arkivnummer: Til: Deltakerkommuner i KSE Saksnr:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra: KSE (TV) Dato ajourført: 11.04.2012, 8.12.2012 (TLM) Arkivnummer: Til: Deltakerkommuner i KSE Saksnr:"

Transkript

1 Fra: KSE (TV) Dato ajourført: , (TLM) Arkivnummer: Til: Deltakerkommuner i KSE Saksnr: VERDIBEGREPER OG TAKSERINGSPRINSIPPER I EIENDOMSSKATTEN Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING LOVENS UTGANGSPUNKT OBJEKTIVISERT OMSETNINGSVERDI Hovedbestemmelsen i eiendomsskatteloven 8A Om betydningen av privatrettslige avtaler ved takseringen Om betydningen av offentligrettslige restriksjoner ved takseringen ULIKE VERDIBEGREP Utgangspunkt Markedsverdi og omsetningsverdi Teknisk verdi / substansverdi Avkastningsverdi Leieverdi Regnskapsmessig verdi TAKSERING AV ULIKE TYPER EIENDOM Innledning Utgangspunkt skjønnsmessig vurdering av omsetningsverdi Verk og bruk mv. hovedregelen er teknisk verdi / substansverdi Utgangspunkt Er teknisk verdi / substansverdi hovedregelen for alle verk og bruk? Kan teknisk verdi /substansverdi brukes på eiendommer som ikke er verk og bruk? Forholdet mellom teknisk verdi/substansverdi og faktisk salgssum Verk og bruk mv. unntaksregelen er avkastningsverdi Verk og bruk mv. - kombinasjon av teknisk verdi og avkastningsverdi? Verk og bruk leieverdi Kraftverk avkastningsverdi Masseuttak avkastningsverdi Oppdrettsanlegg teknisk verdi Kontorer og lignende - leieverdi Forholdet mellom lovens takseringsnorm og ulike verdibegrep VEDLEGG 1; VERDSETTELSE MED UTGANGSPUNKT I LEIEVERDI VEDLEGG 2; SUBSTANSVERDI OG LEIEVERDI SKAL MVA. MEDREGNES? A Beregning av teknisk verdi / substansverdi B Beregning av leieverdi... 20

2 2 1. INNLEDNING I dette notatet gjennomgås verdibegreper og takseringsprinsipper som brukes ved taksering for eiendomsskatteformål. Notatet tar utgangspunktet i lovens takseringsnorm som fremgår av lov om eigedomsskatt til kommunane 8A-2. Etter denne bestemmelsen skal eiendommens verdi fastsettes til det beløp som eiendommen antas å ha «etter si innretning, brukseigenskap, og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal». Denne bestemmelsen erstatter tidligere byskatteloven 5 første ledd som bestemte at eiendommens verdi fastsettes til det beløp som eiendommen etter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg. Det forhold at takseringsnormen nå er inntatt i eiendomsskatteloven, er ikke tilsiktet å føre til endringer i gjeldende rett. Det følger av dette at det er en omsetningsverdi man skal frem til. Denne hovedbestemmelsen reiser flere spørsmål, og bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 2 i dette notatet. I praksis er det flere måter å komme frem til den riktige verdien på. Ved taksering av fast eiendom er det vanlig å benytte ulike verdibegreper. Det er gitt en oversikt over aktuelle verdibegreper i punkt 3 i dette notatet. I punkt 4 i dette notatet er takseringen av forskjellige typer eiendommer gjennomgått, med en nærmere beskrivelse av hvilke prinsipper som skal følges ved takseringen. De forskjellige verdibegrepene og fremgangsmåtene som benyttes ved takseringen, reiser spørsmål om forholdet mellom disse og lovens takseringsnorm. De aktuelle verdibegrepene og fremgangsmåtene må ses som praktiske tilnærminger til lovens takseringsnorm, som er i overensstemmelse med denne. Det er kort redegjort for denne problemstillingen avslutningsvis i notatet, i punkt LOVENS UTGANGSPUNKT OBJEKTIVISERT OMSETNINGSVERDI 2.1 Hovedbestemmelsen i eiendomsskatteloven 8A-2 Takseringsnormen for eiendomsskatt fremgår av eiendomsskatteloven 8A-2, som har følgende ordlyd:

3 3 Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under sedvanlege salstilhøve ved frit sal». Denne lovteksten sammen med rettspraksis gir grunnlag for å beskrive takseringsnormen som objektivisert omsetningsverdi. Med omsetningsverdi menes ordinær pris i markedet. Med objektivisert menes at verdien knytter seg til eiendommen objektivt sett, og ikke til den verdien som eiendommen har for den aktuelle eieren. I Rt 1994 side 333 formuleres dette slik: Det er en objektivisert verdivurdering som skal foretas etter byskattelovens 5 første ledd. Den salgsverdi bestemmelsen viser til, er således ikke den pris en kan oppnå i markedet på det aktuelle tidspunkt, men en tenkt pris som fremkommer når en ser bort fra særlige forhold knyttet til den enkelte eiers utnytting av eiendommen. I Rt side 51 (Sydvaranger) uttaler førstevoterende at «det ved takseringer skal tas hensyn til forhold av betydning for eiendommens verdi som ligger mer eller mindre fast, mens forhold som er skiftende, slik som konjunkturer, arbeidskraftressurser eller eierens evne til å drive lønnsomt, ikke skal trekkes inn i vurderingen.» (Punkt 41 i dommen.) At man skal frem til eiendommens objektiviserte verdi, må ses i sammenheng med at eiendommen er en objektskatt. Det er eiendommen som sådan som skal skattlegges. Her skiller eiendomsskatten seg fra formuesskatten, som er en subjektskatt. Ved formuesbeskatning er det ikke eiendommen i seg selv som skal skattlegges, men eierens økonomiske interesse i eiendommen. Spørsmålet blir hvor langt man skal gå i objektivisering av skattegrunnlaget i eiendomsskatten. Spørsmålet oppstår dels i forhold til privatrettslige avtaler som kan påvirke verdien av eiendommen, dels i forhold til offentligrettslige restriksjoner knyttet til utnyttelsen av eiendommen. Se nærmere omtale av dette i henholdsvis punkt 2.2 og punkt Om betydningen av privatrettslige avtaler ved takseringen I flere høyesterettsdommer er det uttalt at privatrettslige avtaler ikke skal ha betydning ved fastsettelsen av den objektiviserte omsetningsverdien. I Rt 1999 side 192 uttaler Høyesterett eksempelvis følgende (side 201 i dommen): Det er eiendommen med den foretatte utbygging som er skatteobjekt, ikke den aktuelle eiers økonomiske interesse i denne. Det sees bort fra privatrettslige avtaler som kan påvirke verdien av eiendommen.

4 4 Etter rettspraksis må det anses som en unntaksfri regel at det skal ses bort fra privatrettslige avtaler som kan påvirke verdien av eiendommen. Således skal det ved takseringen ikke tas hensyn til bruksretter, servitutter og andre tyngende avtaler som er inngått mellom private parter. Det gjelder selv om avtalene er inngått uten noen form for tidsbegrensning. Det vil også gjelde for tyngende avtaler som ikke bare er knyttet til nåværende eiers utnyttelse av eiendommen, men som vil følge eiendommen ved salg. Tilsvarende skal det ikke hensyntas ved takseringen at det til en eiendom knytter seg spesielle avtalebaserte bruksrettigheter mv. over en annen eiendom. 2.3 Om betydningen av offentligrettslige restriksjoner ved takseringen Ved takseringen oppstår spørsmål om offentligrettslige restriksjoner skal hensyntas. Slike offentligrettslige restriksjoner kan være konsesjonsvilkår, boplikt, bygge- og delingsforbud og tilsvarende rettigheter og forpliktelser som er knyttet til eierens rettslige disposisjonsrett over eiendommen. Når det gjelder kraftverk har Høyesterett i flere dommer slått fast at hjemfallsrett til staten og konsesjonsforpliktelser ikke skal hensyntas ved taksering, se Rt 1958 s. 801, Rt 1991 s. 98, Rt 1994 s. 333 og Rt 1995 s Når det gjelder oppdrettsanlegg følger det av lovforarbeidene til eiendomsskatteloven 4 tredje ledd at det ved takseringen skal ses bort fra eventuell merverdi på grunn av konsesjon, jf. Ot prp nr 1 ( ) pkt I forhold til hjemfallsplikt og konsesjonsvilkår for kraftverk har Høyesterett begrunnet sitt standpunkt (om at hjemfallsrett og konsesjonsplikt ikke tillegges betydning) på følgende måte: Eiendomsskatt er en skatt på objektet. Det er eiendommen og den foretatte utbygging som er skatteobjektet, ikke den aktuelle eiers økonomiske interesse i eiendommen. Hjemfallsretten og konsesjonsplikten begrenser eierens juridiske rådighet over eiendommen, ikke den faktiske utnyttelsen Hvis konsesjonsvilkår skal trekkes inn i salgsverdivurderingen, vil man komme inn på hypotetiske problemstillinger Plikten til å levere konsesjonskraft innebærer en fordeling av de verdier kraftverket kaster av seg, men medfører ingen reduksjon av de faktiske verdier som knytter seg til dette Hensynet til klare regler for takseringen

5 5 Høyesterettspraksis vedrørende kraftverk tilsier at rådighetsbegrensninger ikke skal tillegges betydning ved fastsettelsen av eiendomsskattetakst. Spørsmålet er om dette gjelder som et helt generelt prinsipp. Hensynet til klare retningslinjer for takseringen tilsier en slik løsning. I enkelte kilder av lavere rang er det lagt til grunn at et slikt prinsipp ikke gjelder unntaksfritt: I litteraturen behandler Einar Harboe spørsmålet i kommentarutgaven til Eiendomsskatteloven (2. utg., Oslo 2004) på side 168. Einar Harboe skriver: Offentligrettslige rammebetingelser for utnyttelsen av eiendommen vil derimot regelmessig være relevante ved en verdsettelse, men dette er ikke mer enn et utgangspunkt. Ved verdsettelse av kraftverk er det lagt til grunn at forpliktelse til å levere konsesjonskraft ikke skal tas i betraktning ved verdsettelsen, se HRD i Rt 1994 s. 333 / Utv 1994 s. 419 (Trondheim Energiverk / Tydal kommune). Slike forpliktelser kan være nokså tyngende og en kan anta at de ved salg vil måtte overtas av kjøper. Harboes standpunkt om at offentligrettslige rammebetingelser regelmessig er relevante er ikke nærmere begrunnet. Når det gjelder våningshus på gårdsbruk, har Finansdepartementet i en uttalelse av 12. juni 2007 (jnr 06/5227 SL) lagt til grunn at delingsforbud og konsesjonsplikt skal gis betydning for taksten. Uttalelsen er ikke begrunnet utover en henvisning til at delingsforbud og konsesjonsplikt utgjør tyngende offentligrettslige plikter som markert påvirker markedsverdien i forhold til alminnelige boligeiendommer. I brev av 27. oktober 2009 (jnr 09/3611 SL) om boplikt i en kystkommune har Finansdepartementet uttalt at i hvilken grad rettigheter / plikter og eventuelle rådighetsbegrensninger knyttet til eiendommen, påvirker eiendomsskattegrunnlaget, vil bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. I denne vurderingen vil det kunne være av betydning om en rådighetsbegrensning utgjør en tyngende offentligrettslig plikt, er generell eller om den er pålagt av den enkelte eier selv. Hvor inngripende rådighetsbegrensningen er, samt i hvilken grad markedsverdien påvirkes av denne, er andre forhold som er av betydning for eiendomsskattetakseringen. Vi ikke uten videre enige i at det er korrekt å legge vekt på hvor inngripende rådighetsbegrensningen er / i hvilken grad markedsverdien påvirkes av denne. Hjemfallsrett og plikten til å levere konsesjonskraft er åpenbart inngripende rådighetsbegrensninger som må antas å ha stor betydning for markedsverdien av kraftverk. Dette var likevel ikke til hinder for at Høyesterett fant det riktig å se bort fra disse restriksjonene.

6 6 Videre har Finansdepartementet i en uttalelse av 14. mars 1990 lagt til grunn at opphevelse av takstplikt for borettslag er en omstendighet som kan begrunne omtaksering etter 4 fjerde ledd. Denne uttalelsen tilsier isolert sett at prisreguleringer skal hensyntas ved eiendomsskattetaksering. Uttalelsen er imidlertid upublisert og må antas å ha begrenset rettskildemessig vekt. På bakgrunn av foreliggende rettskilder, lar det seg ikke oppstille noe helt klart om hvorvidt offentligrettslige reguleringer skal hensyntas ved takseringen. Spørsmålet har aktuell interesse i forbindelse med takseringen av våningshus/kårbolig på landbrukseiendom. Landbrukseiendom vil ofte ikke kunne deles uten etter samtykke fra Landbruks- og matdepartementet, jf. jordlova 12 og konsesjonsloven 2. Ved vurderingen av om konsesjon skal gis, skal det til fordel for søker legges særlig vekt på blant annet om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, jf. konsesjonsloven 9 nr. 1. Finansdepartementets uttalelser om at delingsforbud og konsesjonsplikt skal føre til et fradrag i taksten gjennom bruk av landbrukstakst er etter vårt syn ikke lett å forene med høyesterettsdommene om kraftverk. Verken delingsforbud eller konsesjonsplikten begrenser den faktiske utnyttelsen av takstobjektet det er bare eierens juridiske rådighet som blir begrenset. Som det fremgår ovenfor er vi skeptiske til vektleggingen av at delingsforbud og konsesjonsplikt har stor betydning for markedsverdien av landbrukseiendom. Dette gjelder som nevnt også hjemfallsretten og konsesjonsplikten for kraftverk. Finansdepartementet har lagt til grunn at eiendomsskattetakseringen av våningshus og andre boenheter på landbrukseiendom skal følge reglene om landbrukstakst: «Det må videre tas stilling til den nærmere fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget i disse tilfellene. Ved avgjørelsen av om det skal gis konsesjon for erverv av landbrukseiendom skal det som nevnt legges særlig vekt på om prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, jf. konsesjonsloven 9 nr. 1. Denne retningslinjen er bindende for de organer som er tillagt myndighet til å avgjøre søknader om konsesjon. I tillegg har Landbruksdepartementet i Rundskriv M-3/ Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon, med senere endringer i rundskriv M-7/2002 og M-4/2004, i detalj presisert hvordan retningslinjen skal anvendes ved behandling av konsesjonssaker. På denne bakgrunn antar Finansdepartementet at retningslinjene i stor grad gir uttrykk for den pris landbrukseiendommer omsettes for. Departementet legger derfor til grunn at den pris som følger av en prisvurdering i henhold til retningslinjene gir uttrykk for verdien som følger av byskatteloven 5. Ved taksering av våningshus på gårdsbruk med en naturlig arrondert tomt etter byskatteloven 4 skal det således foretas en vurdering i henhold til Landbruksdepartementets Rundskriv M-3/2002, med senere endringer i rundskriv M-7/2002 og M-4/2004. Finansdepartementet understreker at det er eiendomsskattemyndighetene selv som skal foreta denne vurderingen i forbindelse med takseringen.» Verdsettelse etter disse retningslinjene er imidlertid krevende, og hensynet til enkle og klare regler for takseringen blir derfor et selvstendig argument mot at delingsforbudet og konsesjonsplikten gis betydning ved takseringen.

7 7 Oppsummeringsvis mener vi de beste grunner taler for å se bort fra delingsforbud og konsesjonsplikt ved taksering av boligdelen av gårdsbruk. Det må imidlertid understrekes at dersom kommunene innretter seg etter Finansdepartementets uttalelser om takseringen av disse, vil det kunne etableres en takseringspraksis som etter hvert får bindende virkning for kommunene. 3. ULIKE VERDIBEGREP 3.1 Utgangspunkt Av kapittel 2 fremgår at lovens utgangspunkt er at takseringen skal baseres på objektivisert omsetningsverdi. I dette kapittelet gjennomgås ulike verdibegrep som er aktuelle ved taksering av fast eiendom. Verdibegrepene som gjennomgås er - omsetningsverdi - markedsverdi - teknisk gjenanskaffelsesverdi / substansverdi/ nyanskaffelsesverdi - avkastningsverdi - leieverdi - regnskapsmessig verdi Med unntak av regnskapsmessig verdi, har alle disse verdibegrepene direkte relevans i eiendomsskattesammenheng. I dette kapittelet redegjøres det for innholdet i disse verdibegrepene. I kapittel 4 gjennomgås hvilke verdibegrep og takseringsmåter som brukes på forskjellige typer eiendom. Ulike verdibegrep og takseringsprinsipper er hjelpemidler for å finne en takstverdi som er i samsvar med lovens takseringsnorm. 3.2 Markedsverdi og omsetningsverdi Lovens utgangspunkt er altså at takstgrunnlaget skal være objektivisert omsetningsverdi. Vanligvis blir markedsverdi og omsetningsverdi brukt som synonyme begreper. I enkelte sammenhenger kan det likevel være en betydningsforskjell mellom disse betegnelsene. Det har eksempelvis i tilknytning til skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 vært antydet at disse betegnelsene kan ha forskjellig innhold i et prisregulert marked. Synspunktet er da at uttrykket markedsverdi referer til den prisen som oppnås i et fritt, uregulert marked, mens omsetningsverdi refererer til høyest lovlige omsetningspris, dvs en lavere pris enn markedsverdi i et regulert marked. I et marked uten prisreguleringer, vil markedsverdi og omsetningsverdi uansett gi anvisning på samme verdi/pris.

8 8 Men det er nok mest vanlig å benytte markedsverdi og omsetningsverdi som synonymer, uten forskjeller i meningsinnhold. At byskatteloven referer til verdien ved omsætning kan neppe anses som et selvstendig argument for at prisreguleringer skal hensyntas. 3.3 Teknisk verdi / substansverdi Med teknisk gjenanskaffelsesverdi menes dagens gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit, elde og utidsmessighet. I praksis brukes i stor grad kortformen teknisk verdi. Denne kortformen brukes videre i notatet. I eiendomsskattesammenheng brukes uttrykket substansverdi som synonym til teknisk verdi. Teknisk verdi er et verdibegrep som brukes ved taksering av verk og bruk og visse andre eiendommer med spesialiserte tekniske funksjoner. Hovedregelen er at teknisk verdi brukes ved taksering av slike eiendommer. Anvendelsesområdet for og vilkårene for å benytte teknisk verdi, er nærmere omtalt i punkt 4.3. Uttrykket substansverdi brukes også på en noe annerledes måte i en annen sammenheng; som betegnelse på et selskaps virkelige verdi. Selskapets verdi beregnes da ut i fra reelle markedsverdier på eiendelene i selskapet, med fradrag for faktiske gjeldsforpliktelser. 3.4 Avkastningsverdi Med avkastningsverdi menes verdsettelse på grunnlag av beregninger med utgangspunkt i driftens lønnsomhet/rentabilitet. Avkastningsverdien fastsettes ut i fra faktisk og forventet inntjening i en virksomhet, først og fremst basert på regnskapsinformasjon. Fastsettelsen vil bero på en helhetlig vurdering av utviklingen i inntjening frem til beregningstidspunktet, og hvilken fremtidig inntjening som er sannsynlig ut i fra markedssituasjonen, risikobetraktninger og andre forhold som kan påvirke inntjeningen. I praksis vil en avkastningsverdivurdering kunne bli kompleks og vanskelig. Hvordan den konkret blir gjennomført, vil kunne variere. I enkelte sammenhenger er taksering etter avkastningsverdi hovedregelen: Takseringen av kraftverk er basert på avkastningsverdi, se nærmere omtale i punkt 4.7. Også takseringen av masseuttak er basert på avkastningsverdi, se nærmere omtale i punkt 4.8.

9 9 For andre kategorier verk og bruk er verdsettelse til teknisk verdi hovedregelen, jf. punkt 3.3. Avkastningsverdi kan helt unntaksvis anvendes også for slike verk og bruk, på meget strenge vilkår. Avkastningsverdien skal bare brukes hvor denne ligger vesentlig lavere enn teknisk verdi og det er temmelig åpenbart at man ikke kan regne med lønnsom drift i takstperioden. Det vises til nærmere omtale av bruk av avkastningsverdi for slike eiendommer i punkt 4.4. Avkastningsverdi som omtalt her, benevnes av enkelte takstfolk som «driftens avkastningsverdi», for å skille slik avkastningsverdi fra leieverdi, jf. punkt Leieverdi Med leieverdi menes taksering med utgangspunkt i faktisk og forventet leieinntekt fra en bygning med tilhørende tomt. For kontorbygg og liknende næringsbygg som ikke har sterkt spesialiserte funksjoner, er det praksis for at verdien kan beregnes på grunnlag av faktisk og forventet leieinntekt. Det vises til nærmere omtale i punkt 4.6 og Det er også gitt en oversikt over hvordan beregningen gjennomføres i vedlegg til dette notatet. Leieverdi omtales også av enkelte takstfolk som «eiendommens avkastningsverdi», og dette må ikke forveksles med «driftens avkastningsverdi», jf. punkt Regnskapsmessig verdi For virksomhet som fører regnskap, vil verdien av virksomhetens eiendeler fremgå av den regnskapsmessige balansen, herunder verdien av fast eiendom som virksomheten eier. Slike verdier omtales som bokført verdi, regnskapsmessig nedskrevet verdi etc. Det forekommer ofte at det vises til regnskapsmessig verdi i klagesaker. Bokført / regnskapsmessig verdi er fastsatt under hensyn til lovlige avskrivningssatser mv, og under hensyn til de regler som regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk oppstiller for opp- og nedskrivninger og andre forhold. Regnskapsmessige avskrivninger er langt på vei et spørsmål om kostnadsfordeling. Regnskapsmessig verdi vil avvike fra markedsverdi. Regnskapsmessig verdi er ikke egnet som eiendomsskattegrunnlag. Herunder ikke som grunnlag for å fastsette teknisk verdi. En forskjell i forhold til teknisk verdi er at regnskapsmessig verdi tar utgangspunkt i historisk kost med fradrag for avskrivninger og korrigert for opp-/nedskrivninger, mens teknisk verdi tar utgangspunkt i dagens gjenanskaffelsesverdi korrigert for slit, elde og utidsmessighet. Regnskapsmessig eller bokført verdi er derfor mindre relevant i eiendomsskattesammenheng.

10 10 4. TAKSERING AV ULIKE TYPER EIENDOM 4.1 Innledning Det fremgår av kapittel 3 at det er ulike måter å gjennomføre takseringen på for ulike typer eiendommer. Ved takseringen brukes forskjellige verdibegrep og takseringsmåter. I dette kapittelet gjennomgås anvendelsesområdet for de ulike verdibegrepene og takseringsmåtene. 4.2 Utgangspunkt skjønnsmessig vurdering av omsetningsverdi Utgangspunktet og hovedregelen ved eiendomsskattetaksering er en direkte skjønnsmessig tilnærming til hva eiendommen kan omsettes for i markedet. Et ubegrenset antall faktorer vil kunne påvirke verdien. Ved en slik vurdering vil det være naturlig å se hen til hva tilsvarende eiendommer faktisk er omsatt for i markedet. For bolig- og fritidseiendommer vil det kunne være hensiktsmessig å benytte sjablonberegninger i form av kvadratmetersatser, standardfaktorer og liknende, som hjelpemiddel ved takseringen. Det er fastslått i rettspraksis og administrative uttalelser fra Finansdepartementet at det er adgang til å benytte slike sjablonmodeller som hjelpemiddel ved takseringen. Eiendomsskattetakseringer gjennomføres for mange eiendommer, og det kan ikke kreves millimeterrettferdighet ved takseringen. Det må godtas at taksten baseres på forholdsvis grove sjablonmodeller, hvor mindre vesentlige forhold ved eiendommen ikke fanges opp. Takseringen må likevel ta hensyn til forhold ved eiendommen som har vesentlig betydning for eiendommens verdi, slik som for eksempel betydelige avvik fra vanlig standard. Sjablongene må avspeile variasjoner i omsetningsverdien på de ulike eiendommene i kommunen på en forholdsmessig måte. KSE har utarbeidet en Veileder i praktisk takseringsarbeid, som også går nærmere inn på taksering ved hjelp av sjablonmodeller. Det vises særlig til omtalen av sjablontaksering. Dersom det er vanskelig å innhente opplysninger om hva det vil koste å oppføre et nytt anlegg, er det vanlig å ta utgangspunkt i en indeksregulering av historisk kostpris som utgangspunkt ved fastsettelse av teknisk verdi. Deretter må det gjøres fradrag for slit, elde og utidsmessighet.

11 Verk og bruk mv. hovedregelen er teknisk verdi / substansverdi Utgangspunkt Med teknisk verdi / substansverdi menes dagens gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit, elde og utidsmessighet, jf oversikten over verdibegrep i kapittel 3. Høyesterett har i en rekke dommer fastslått at bruk av teknisk verdi er hovedregelen ved taksering av industrielle anlegg, jf. blant annet LKAB-dommen i Rt 2007 side 149. For slike eiendommer er tradisjonell taksering basert på omsetningstall for liknende eiendommer, kombinert med takstmannsskjønn, lite egnet. Mange av eiendommene er spesialanlegg, og i de fleste tilfeller er det få eller ingen omsetninger av lignende anlegg som kan tjene som referanse ved takseringen. Det kan være svært usikkert hvem som er potensielle kjøpere, og hvordan en eventuell kjøper vil benytte eiendommen. Ofte vil man måtte falle tilbake på rene gjetninger i denne sammenheng. Og en vanlig skjønnsmessig vurdering av hva en mulig kjøper vil gi for eiendommen isolert sett, vil pga den spesialiserte funksjonen og usikkerheten om markedet kunne lede til en uforholdsmessig lav takst Er teknisk verdi / substansverdi hovedregelen for alle verk og bruk? KSE mener at alle verk og bruk som hovedregel skal verdsettes til teknisk verdi / substansverdi. Teknisk verdi må ses som det faste verdsettelsesprinsippet for slike eiendommer, og benyttes i alle tilfeller hvor vilkårene for å bruke avkastningsverdi ikke er oppfylt. Avkastningsverdi brukes kun unntaksvis, jf. punkt 3.4 og 4.4. Det er ingen holdepunkter i rettspraksis for at teknisk verdi ikke skal kunne benyttes generelt for verk og bruk. Den foreliggende rettspraksis om teknisk verdi gjelder i hovedsak virksomheter som driver bestemte former for industriell virksomhet, og hvor en direkte skjønnsmessig vurdering av markedsverdi vil være vanskelig. Men dette gjenspeiler kun at verk og bruk ofte har spesialiserte funksjoner, og kan være vanskelige å verdsette på rent skjønnsmessig grunnlag. Det er en rekke andre grunner som også tilsier at teknisk verdi / substansverdi er hovedregelen ved taksering av alle verk og bruk. Disse grunnene er nærmere omtalt i petitavsnittet nedenfor. Følgende hensyn tilsier at alle verk og bruk som hovedregel verdsettes etter teknisk verdi / substansverdi: - I mange tilfeller har verk og bruk spesialiserte funksjoner, og det kan være usikkert hvilket marked som reelt sett foreligger for slike eiendommer. Bygget med tilhørende maskinteknisk utrustning vil ofte være

12 12 et viktig ledd i den verdiskapningen som foregår i virksomheten. Oppføringskostnadene kan ha vært betydelige. Den spesialiserte funksjonen gjør imidlertid at eiendommen har liten alternativ bruksverdi. Det gjelder i særlig grad for eiendommer som vanskelig lar seg bygge om til annen bruk, og/eller hvor lokaliseringen gjør at det er lite marked for alternativ anvendelse. - Ved bruk av substansverdi tar verdsettelsen utgangspunkt i faktiske kostnader ved oppføringen, og faktisk verdifall. Et slikt utgangspunkt innebærer at man bryter ned antall variabler som inngår ved takseringen til et akseptabelt nivå. Man får en entydig og presist beskrevet fremgangsmåte for takseringen. - Hensynet til likebehandling av likeartede eiendommer tilsier at substansverdi brukes generelt for alle verk og bruk. - En skjønnsmessig vurdering av hva mulige kjøpere vil gi for eiendommen, vil i stor grad avhenge av hvilken funksjon eiendommen skal fylle etter et salg. Slike vurderinger vil bli svært vanskelige, men vil være sentrale ved en mer direkte skjønnsmessig vurdering av markedsverdi. - Verk og bruk er næringseiendommer. Ved omsetning av slike eiendommer vil prisen i stor grad kunne avhenge av andre forhold enn objektive kjennetegn ved selve bygningen. I en situasjon med etterspørselspress etter en vare, vil eiendommer som kan benyttes til relevant produksjon få en tilsvarende verdistigning. Ved å legge substansverdiprinsippet til grunn, får man en klarere og mer direkte tilknytning til tekniske verdivurderinger. Det harmonerer godt med at eiendomsskatten er en objektskatt, og at det er objektet som sådan og ikke den avkastning det gir som er skattegrunnlaget. Det gir også et mer stabilt takstgrunnlag over tid, og vil derfor gi færre tilfeldige utslag mht når taksering finner sted. - Et verk og bruk kan bestå av mange ulike enkeltelementer, som til sammen danner grunnlaget for driften av verket og bruket. En taksering av de ulike elementene etter forskjellige prinsipper vil kunne bli uoversiktlig og gi tilfeldige utslag. Det følger av foreliggende rettspraksis om taksering av industrianlegg at takseringen enten skal skje på grunnlag av substansverdi eller avkastningsverdi. Det vil være i samsvar med rettspraksis å legge substansverdien til grunn for hele anlegget Kan teknisk verdi /substansverdi brukes på eiendommer som ikke er verk og bruk? Etter KSEs vurdering kan det ikke være noe i veien for å benytte teknisk verdi / substansverdi ved taksering av eiendommer som ikke er verk og bruk. Men det må være en forutsetning at eiendommen har spesialiserte funksjoner og at ordinær taksering ved skjønn og observasjoner i markedet er lite egnet Forholdet mellom teknisk verdi/substansverdi og faktisk salgssum I Høyesterettsdommen i Rt 2011 side 51 (Sydvaranger) kom Høyesterett til at teknisk verdi/substansverdi skal benyttes for verk og bruk selv om det foreligger en konkret lavere salgssum. Dommen var enstemmig.

13 Verk og bruk mv. unntaksregelen er avkastningsverdi Med avkastningsverdi menes verdsettelse på grunnlag av beregninger av driftens lønnsomhet/rentabilitet, jf. oversikten over verdibegrep i kapittel 3. Unntaksvis og på strenge vilkår kan avkastningsverdi benyttes for verk og bruk mv som ellers ville fulgt hovedregelen om verdsettelse til teknisk verdi / substansverdi. Dette fremgår av flere høyesterettsdommer. Også med hensyn til vilkårene for å benytte avkastningsverdi, er Rt 2007 side 149 (LKAB) en sentral dom. I denne dommen fremgår at følgende vilkår alle må være oppfylt: (i) (ii) (iii) Avkastningsverdien må kunne beregnes med rimelig grad av sikkerhet. Det må være en klar forskjell mellom substansverdi og avkastningsverdi, hvor avkastningsverdien ligger mye lavere enn substansverdien. Det må være temmelig åpenbart at det i takstperioden ikke kan regnes med lønnsom drift. I LKAB-dommen er rettspraksis om avkastingsverdi oppsummert på en oversiktlig og god måte i punktene 46 til 50. Det fremgår ikke nærmere av rettspraksis eller andre rettskilder hva som ligger i at det i takstperioden ikke kan regnes med lønnsom drift. Vilkårene for å benytte avkastningsverdi er derfor noe uklare. At en virksomhet ikke oppnår et driftsoverskudd som svarer til vanlig forrentning av den investerte kapitalen, kan ikke være tilstrekkelig. Antakelig må det kreves at virksomheten i gjennomsnitt i takstperioden har gått med underskudd. Det er flere hensyn som tilsier at det stilles svært strenge krav for å kunne benytte avkastningsverdi ved takseringen: - Eiendomsskatten er en objektskatt. Det er eiendommen som sådan som skal beskattes, vurdert på selvstendig grunnlag og løsrevet fra den enkelte eiers interesse i denne. Det er slik sett naturlig at man er tilbakeholden med å basere takseringen på hvilken avkastning driften faktisk gir. - Å gå langt i å legge avkastningsverdi til grunn, ville reelt sett innebære at eiendomsskatten fikk preg av å være en inntektsskatt. - Beregninger av avkastningsverdi vil nødvendigvis være usikre.

14 14 - Beregningene vil ofte være kompliserte og ressurskrevende. Rettspraksis eller andre rettskilder gir heller ikke nærmere anvisning på hvordan en beregning av avkastningsverdi skal gjennomføres. Slike beregninger vil oftest være vanskelige og komplekse. En god beregning vil normalt forutsette inngående kjennskap til regnskap og bedriftsøkonomi, kombinert med innsikt i markedssituasjonen i vedkommende bransje. Bruk av avkastningsverdi vil normalt forutsette at skattyter har bedt om at dette vurderes, og fremlagt nødvendig dokumentasjon. I Rt 1987 side 1290 uttaler førstevoterende: «I og med at lovens utgangspunkt er omsetningsverdien, har skattyteren oppfordring til å legge frem for nemnda alle opplysninger som etter hans syn er av betydning for fastleggelse av denne verdi. Ganske særlig gjelder dette opplysninger om forhold som ikke umiddelbart kan iakttas ved besiktigelse av eiendommen. Således bør skattyteren, dersom han mener det bør bygges på avkastningsverdien, fremskaffe opplysninger om driftsresultater og fremlegge prognoser for driften. Hvis en nemnd ser at det mangler opplysninger, bør den sørge for å innhente dem. I og med at nemnda som hovedregel kan bygge på substansverdien, kan den imidlertid etter min oppfatning ikke anses forpliktet til å innhente opplysninger av betydning for vurdering av avkastningsverdien, dersom ikke særlige forhold tilsier slik vurdering.» 4.5 Verk og bruk mv. - kombinasjon av teknisk verdi og avkastningsverdi? En sentral høyesterettsdom som gjelder taksering av industrianlegg, er Rt s Denne dommen reiser spørsmål om det er grunnlag for å benytte en kombinasjon av teknisk verdi og avkastningsverdi. Det vil si en kombinasjon hvor taksten tar utgangspunkt i teknisk verdi, men hvor teknisk verdi blir redusert på skjønnsmessig grunnlag i retning av en lavere beregnet avkastningsverdi. Bakgrunnen for at denne problemstillingen reises, er følgende uttalelser i dommen: Etter det foran anførte er retten kommet til at lønnsomhetsbetraktninger ut fra den aktuelle bedrifts drift ikke kan få avgjørende betydning for eiendomstaksten. I det foreliggende tilfelle kommer dessuten det til som anført i anketaksten at det ikke foreligger særskilte regnskaper for den del av bedriften Norsk Hydro Porsgrunn Fabrikker som taksten gjelder. Dette gjør det enda vanskeligere enn ellers å tillegge driftsresultater avgjørende vekt. En annen sak er at slike resultater både i dette tilfelle og ellers kan ha betydning som et moment blant andre når det gjelder å finne ut salgsverdien. Det kan nemlig til en viss grad indikere hva en kjøper kan tenkes å få ut av anlegget. I det foreliggende tilfelle har imidlertid ankenemnda også vurdert framlagte regnskaper og prognoser, og brukt dette som hjelpemiddel ved takseringen [Egen understrekning]

15 15 Dette kan etter KSEs vurdering ikke tolkes som at dommen åpner for å benytte en mellomløsning mellom teknisk verdi og avkastningsverdi. Ordlyden i dommen kan etter vår vurdering bare leses som at det åpnes for å benytte avkastningsverdi i spesielle tilfeller, det vil si slike tilfeller som er omtalt i punkt 4.4. Dommen må uansett ses opp i mot etterfølgende rettspraksis og reelle hensyn: I etterfølgende rettspraksis om taksering av verk og bruk, er det ikke holdepunkter for at det kan benyttes noen slik mellomløsning. Innholdet i substansverdimetoden og avkastningsverdimetoden er utviklet gjennom en rekke Høyesterettsdommer, hvor Rt 1974 side 332 er et tidlig ledd i utviklingen. Slik takseringspraksis fremstår etter en rekke etterfølgende dommer, synes det ikke å være grunnlag for noen slik mellomløsning. Og det er flere reelle hensyn som taler mot en slik mellomløsning. En slik løsning ville være vanskelig å praktisere. De fordelene som er knyttet til å bruke teknisk verdi som hovedregel ved taksering av verk og bruk, ville bli sterkt redusert. De viktigste ulempene ville være - Vilkårene for bruk av en slik mellomløsning blir uklare - Resultatet av en slik mellomløsning er uklart; hvor mye skal teknisk verdi reduseres i retning av avkastningsverdi? Etter KSE sin vurdering, er det ikke grunnlag for å benytte en mellomløsning mellom substansverdi og avkastningsverdi. 4.6 Verk og bruk leieverdi I høyesterettsdommen i Rt 1974 side 332 som gjaldt et industrianlegg, aksepterte Høyesterett at taksten bygget på leieverdi for bygningsmassen. I dommen uttales det: Hovedgrunnlaget for taksten er imidlertid for bygningenes vedkommende en leieverdi pr m2 og for produksjonsutstyret en nyanskaffelsesverdi med fradrag for slit og elde. Retten kan ikke se at dette som utgangspunkt er uriktig. Dette reiser spørsmål om bygningsmassen på verk og bruk generelt skal verdsettes etter leieverdi, og ikke til substansverdi. Etter KSEs vurdering gir rettspraksis heller ikke holdepunkter for en slik konklusjon. I den aktuelle dommen var det spesielle forhold ved at bygningene i stor grad hadde alternative bruksmuligheter. I slike tilfeller vil leieverdivurderinger kunne være hensiktsmessige. I andre tilfeller hvor bygningene ikke har tilsvarende gode alternative bruksmuligheter, vil leieverdi være et mindre hensiktsmessig utgangspunkt for takseringen. Dommen må også ses i lys av at ingen av partene hadde anført

16 16 at også bygningsmassen skulle takseres på grunnlag av substansverdi / teknisk verdi, og Høyesterett hadde derfor ingen foranledning til å gå inn på spørsmålet. Også for bygningsmassen på verk og bruk må utgangspunktet være taksering på grunnlag av substansverdi / teknisk verdi. 4.7 Kraftverk avkastningsverdi For kraftverk skjer takseringen med utgangspunkt i avkastningsverdi, etter en lovbestemt fremgangsmåte. For kraftverk har eiendomsskatteloven 8 vært satt i kraft, slik at det som utgangspunkt er et felles takstgrunnlag for eiendomsskatt og skatteligning. For kraftverk er det lovfestet at takseringen skal være basert på en avkastningsverdi beregnet etter bestemte regler, innenfor fastsatte minimums- og maksimumsverdier. Det vises til eiendomsskatteloven 8B-1 (4) og skatteloven av 26. mars 1999 nr Det er ligningsmyndighetene ved Sentralskattekontoret for storbedrifter som fastsetter taksten. Ny takst fastsettes hvert år. 4.8 Masseuttak avkastningsverdi I anlegg som har en høyere avkastningsverdi enn teknisk verdi fordi anlegget utnytter en naturforekomst, er det etablert praksis for at verdsettelsen skal skje etter avkastningsverdi. Et typisk eksempel på dette er et grustak. Dette kommer til uttrykk i Finansdepartementets brev av 11. mars 1999 (Utv.1999 side 982): «Departementet antar at en beregning av lønnsomheten kan brukes som hjelpemiddel for å komme frem til den objektive verdi også på andre verk og bruk enn kraftverk. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at i den grad en drivverdig naturforekomst vil påvirke den aktuelle eiendoms omsetningsverdi, bør denne hensyntas ved den taksering som skal skje i medhold av eiendomsskatteloven 33, jf. byskatteloven 5.» 4.9 Oppdrettsanlegg teknisk verdi Ved endringslov av 12. desember 2008 nr. 90 fikk eiendomsskatteloven 4 et nytt tredje ledd som ga hjemmel for utskrivning av eiendomsskatt på oppdrettsanlegg. Oppdrettsanlegg er ikke å anse som verk og bruk etter eiendomsskatteloven, men skal etter eiendomsskatteloven 4 tredje ledd være jamnstelt med verk og bruk.

17 17 Det oppstår spørsmål om anleggene skal være jamnstelt med verk og bruk også når det gjelder takseringsprinsippene. Det vil si om takseringen av oppdrettsanlegg som hovedregel skal skje på grunnlag av substansverdi/teknisk verdi. Fordi oppdrettsanlegg er flyttbare innretninger som kan omsettes i markedet, er det enkelte forhold som kan stille seg annerledes ved taksering av slike anlegg, enn ved verk og bruk. Det er også enkeltvise uttalelser i lovforarbeidene som skaper tvil om takseringsprinsippene for oppdrettsanlegg. De fleste hensyn taler likevel for at takseringen skal skje etter samme prinsipper som gjelder for verk og bruk. På denne bakgrunn anbefaler KSE at takseringen av oppdrettsanlegg som hovedregel skal skje på grunnlag av substansverdi/teknisk verdi. KSE har utarbeidet en egen veileder om taksering av oppdrettsanlegg. Det vises til nærmere omtale av takseringsprinsippene for oppdrettsanlegg i veilederen om taksering av slike anlegg Kontorer og lignende - leieverdi Med leieverdi menes taksering med utgangspunkt i faktisk og forventet leieinntekt fra en bygning med tilhørende tomt, jf. oversikten over verdibegrep i kapittel 3. Taksering på grunnlag av leieverdi er vanlig for kontorbygg og lignende næringsbygg som ikke har sterkt spesialiserte funksjoner. Slike bygg benyttes i stor grad til utleie, og det kan derfor være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i leieverdier i markedet ved takseringen. Fordi byggene ikke har spesialiserte funksjoner, vil de kunne benyttes til flere ulike formål, og det vil være grunnlag for å danne seg et bilde av vanlige leieverdier i markedet. Vurderingene vil oftest være mindre komplekse enn avkastningsvurderinger for industrianlegg. Fremtidige leieinntekter diskonteres, og danner grunnlag for beregning av omsetningsverdien. Diskonteringsrenten og andre forhold ved beregningen vil kunne avhenge av blant annet generelt rentenivå, forventet leiemarked, bygningens art og beliggenhet. Det er gitt en beskrivelse av hvordan leieverdiberegning gjennomføres i vedlegg til dette notatet Forholdet mellom lovens takseringsnorm og ulike verdibegrep Verdsettelse av eiendommer til substansverdi, avkastningsverdi eller leieverdi, som omtalt i dette kapittel, endrer prinsipielt sett ikke lovens utgangspunkt om verdsettelse til objektivisert omsetningsverdi. Disse verdibegrepene og verdsettelsesmetodene er fast etablerte metoder for

18 18 å estimere omsetningsverdien for slike eiendommer. Denne praksis vil ikke være i strid med lovens norm om verdsettelse til objektivisert omsetningsverdi. Det understrekes at disse verdibegrepene etter rettspraksis må anses som den faste verdsettelsesmetoden for de aktuelle eiendommene, og ikke prinsipper man faller tilbake på i tilfeller hvor omsetningsverdien ikke kan estimeres på annen måte. Dette kommer blant annet til uttrykk i Høyesterettsdommen i Rt side 145 (Sydvaranger). I Rt side 145 heter det i punkt 39: «Det er med dette klarlagt at objektivisert omsetningsverdi ikke er eiendommens markedsverdi på takseringstidspunktet uttrykt gjennom en konkret salgssum. Jeg kan ikke se at det har vært omstendigheter ved de saker der dette er slått fast, som gjør at prinsippet må modifiseres for de tilfeller der en konkret salgssum faktisk foreligger. For det første vil en salgssum lett gjenspeile den nye eiers økonomiske interesse i salgsobjektet. Den enkelte eiers økonomiske interesse er en subjektiv omstendighet som det skal ses bort fra. For det annet innebærer takstintervallene på 10 år etter 4 at verdifastsettelsen må være robust mot skiftende markedspriser. Behovet for robuste takster er blant annet trukket frem i Rt side 192 i forbindelse med skiftende prisforskrifter. Førstevoterende uttaler der på side 202 at takseringen for eiendomsskatt forutsetningsvis skal gjelde for perioder på 10 år. Han fremholder at «det derfor vil kunne være vanskelig å bygge på prisforskrifter som raskt kan endres». Det vil på samme måte være vanskelig å legge de til enhver tid gjeldende markedspriser til grunn, ettersom også disse endrer seg gjennom takstperioden etter svingningene i markedet. Det vil være helt upraktisk og heller ikke lovens ordning om denne type verdiendringer skulle gi grunnlag for omtakseringer, se byskatteloven 4 tredje ledd.» Det kan ikke utelukkes at det i helt spesielle tilfeller vil være så særegne forhold at de etablerte verdsettelsesmetodene må suppleres med andre faktorer. Den bakenforliggende årsaken vil være at det er spesielle forhold ved eiendommen som har vesentlig betydning for verdien, og som ikke fanges opp ved bruk av den etablerte verdsettelsesmetoden. I slike tilfeller vil det kunne være grunnlag for å korrigere taksten på grunn av det aktuelle forholdet. Slik individuell korreksjon for spesielle forhold er imidlertid ikke gjennomført i rettspraksis, og det er vanskelig å se for seg eksempler på situasjoner der det vil være grunnlag for slike korreksjoner. KSE mener at kommunene i alle praktisk forekommende situasjoner må kunne forholde seg til de etablerte verdsettelsesmetodene for vedkommende type eiendom. -o0o-

19 19 VEDLEGG 1; VERDSETTELSE MED UTGANGSPUNKT I LEIEVERDI Taksering av næringseiendom som ikke er verk og bruk skal som hovedregel bygge på kapitalisering av leieinntekt, jf. KSEs notat om verdibegreper og takseringsprinsipper i eiendomsskatten punkt 3.5 og Det er tre hovedkomponenter i en slik taksering: 1 Beregning av netto leieverdi 2 Fradrag for eierkostnader og arealledighet 3 Kapitalisering av netto leieinntekt ved bruk av en kapitaliseringsfaktor Nærmere om 1; Beregning av netto leieverdi Årlig brutto leie fremkommer ved hva en kvadratmeter av bebygd areal kan leies ut for i det åpne marked (ofte omtalt som «leiemeterpris»). Leieverdien må fastsettes ved skjønn. Det legges vekt på type bygg, beliggenhet, beskaffenhet og anvendelighet. Prisene kan variere i de forskjellige etasjene, men i noen tilfeller kan det benyttes en gjennomsnittspris for alle etasjer. Faktisk foreliggende leieavtaler kan gi veiledning om verdiene. Men det er en objektivisert verdivurdering som foretas: Man skal frem til verdier som kan oppnås ved en vanlig god forvaltning av eiendommen. I prinsippet skal det ses bort fra leieavtaler som er særlig gunstige for en av partene. Nærmere om 2; Fradrag for eierkostnader og arealledighet I den brutto leieverdien man er kommet frem til i 1, skal det gjøres fradrag for eierkostnader og arealledighet. Eierkostnader er kostnader som eieren, og ikke leietakeren, skal dekke. Typiske eierkostnader vil være kostnader til vedlikehold, utskifting av tekniske anlegg, forsikring og administrasjon. Arealledighet er et fradrag som tar hensyn til at næringsbygg ikke er fullt utleid hele tiden, grunnet skifte av leietakere mv. Også her legges en objektivisert vurdering til grunn, noe som innebærer at faktisk arealledighet i bygget ikke er avgjørende. I stedet legges en mer standardisert vurdering til grunn, basert på markedet generelt. Nærmere om 3; Kapitalisering av netto leieinntekt ved bruk av en kapitaliseringsfaktor Den netto leieinntekten man er kommet frem til etter fradragene i 2, kan brukes for å beregne hva en kjøper vil gi for eiendommen. En potensiell kjøper vil være villig til å betale en viss sum for å oppnå tilgang til denne leieinntekten. Beregningen skjer ved en kapitalisering av leieinntekten ved bruk av en kapitaliseringsfaktor. Kapitaliseringsfaktoren fastsettes med utgangspunkt i rentenivå, markedssituasjonen mer generelt og individuelle forhold ved eiendommen.

20 20 VEDLEGG 2; SUBSTANSVERDI OG LEIEVERDI SKAL MVA. MEDREGNES? A Beregning av teknisk verdi / substansverdi Teknisk verdi / substansverdi brukes ved taksering av verk og bruk og visse andre eiendommer med sterkt spesialiserte funksjoner, jf. KSEs notat om verdibegreper og takseringsprinsipper i eiendomsskatten punkt 3.3 og 4.3. Med teknisk verdi / substansverdi menes dagens gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit, elde og utidsmessighet. En substansverdiberegning skal alltid ta utgangspunkt i dagens gjenanskaffelsesverdi ekskl. mva. Dette må ses i sammenheng med at substansverdi kun brukes for næringseiendom, og at nettoresultatet vil bli balansert gjennom kombinasjonen av inngående og utgående avgift. B Beregning av leieverdi Taksering av næringseiendom som ikke er verk og bruk, skal som hovedregel bygge på kapitalisering av leieinntekt. Takseringen fastsettes med utgangspunkt i faktisk og forventet leieinntekt fra bygningen med tilhørende tomt, jf. KSEs notat om verdibegreper og takseringsprinsipper i eiendomsskatten punkt 3.5 og 4.10, og vedlegg 1. Også ved taksering av næringseiendom etter eiendommens leieverdi, er utgangspunktet at det benyttes verdier ekskl. mva. Takseringen tar utgangspunkt i den leieverdi ekskl. mva. som kan oppnås ved vanlig god forvaltning av eiendommen (objektivisert vurdering). Det ses altså bort fra den faktiske leietakersammensetningen, og om leietakerne er mvaregistrerte eller ikke. -o0o-

Fra: Adv. Tove L. Mannes Dato: 16.4.2008

Fra: Adv. Tove L. Mannes Dato: 16.4.2008 Fra: Adv. Tove L. Mannes Dato: 16.4.2008 Til: KSE Arkivnummer: Saksnr: EIENDOMSSKATT PÅ GÅRDSBRUK 1. Innledning KSEs sekretariat har i senere tid fått en rekke spørsmål vedrørende eiendomsskatt på gårdsbruk.

Detaljer

EIENDOMSSKATT klageadgang takseringsprinsipper

EIENDOMSSKATT klageadgang takseringsprinsipper EIENDOMSSKATT klageadgang takseringsprinsipper Utvidet klageadgang Før var det anledning til å klage på taksten kun det året taksten var ny. Ved endringen av eiendomsskatteloven 19 gjeldende fra januar

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jonny Myhre MEDL AP-KRF Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jonny Myhre MEDL AP-KRF Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 2. etasje, Rådhuset Verdal, Verdal Rådhus Dato: 25.03.2014 Tid: 08:30-13:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Eiendomsskattetaksering Ås kommune

Eiendomsskattetaksering Ås kommune Eiendomsskattetaksering Ås kommune Taksering - hvorfor: Riktige er er en forutsetning for å kunne utnytte det inntektspotensialet som eiendomsskatten representerer Likhetsprinsippet mtp gjennomføring er

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Sør-Varanger kommune

Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen i 2014 Mai 2013 Jasper de Mooij 1 Innhold INNHOLD... 2 1 - INNLEDNING... 3 USIKKERHETER... 3 2 MARKEDSVERDIER

Detaljer

Sigdal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Oktober 2013. Nina Britt Stensås

Sigdal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Oktober 2013. Nina Britt Stensås Sigdal kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen Oktober 2013 Nina Britt Stensås 1 1 - INNLEDNING... 3 USIKKERHETER... 3 2 ALMINNELIG TAKSERING MARKEDSVERDIER

Detaljer

Eiendomsskattetaksering Re kommune Skattetakstnemnda

Eiendomsskattetaksering Re kommune Skattetakstnemnda Eiendomsskattetaksering Re kommune Skattetakstnemnda Taksering - hvorfor: Riktige takster er en forutsetning for å kunne utnytte det inntektspotensialet som eiendomsskatten representerer Likhetsprinsippet

Detaljer

1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Bjugn kommune. Taksering av eiendommer

1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Bjugn kommune. Taksering av eiendommer 1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven Bjugn kommune Taksering av eiendommer Vedtatt av sakkyndig nemnd i møte 17. februar 2016 1 2 Innhold 1 Orientering 3 2 Ytre rammevilkår 4 2.1 Juridiske

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 EIENDOMMSKATT - EFFEKTER AV ENDRET TAKSTGRUNNLAG RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Kongsberg kommunestyre tar saken til

Detaljer

Formannskapet. Innkalles til ekstra møte onsdag 09.03.2011, kl. 15:00 møterom Flaksvann i Kommunehuset SAKSLISTE

Formannskapet. Innkalles til ekstra møte onsdag 09.03.2011, kl. 15:00 møterom Flaksvann i Kommunehuset SAKSLISTE Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til ekstra møte onsdag 09.03.2011, kl. 15:00 møterom Flaksvann i Kommunehuset Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 003/11 Søknad fra 3B-Fibreglass Norway AS-

Detaljer

Lampeland 29. januar 2014

Lampeland 29. januar 2014 Lampeland 29. januar 2014 Flesberg kommune Takseringsregler - rammer og retningslinjer - i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Flesberg kommune med virkning fra 1. januar 2014.

Detaljer

Eiendomsskattetaksering Re kommune

Eiendomsskattetaksering Re kommune Eiendomsskattetaksering Re kommune Taksering - hvorfor: Riktige takster er en forutsetning for å kunne utnytte det inntektspotensialet som eiendomsskatten representerer Likhetsprinsippet er et viktig prinsipp

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Ann-Maj Hovdahl Holmli MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Ann-Maj Hovdahl Holmli MEDL H/V/SV/FRP/SP Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 3.etg. Herredshuset, Verdal rådhus Dato: 09.04.2013 Tid: 08:00 15.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Arendal kommune Retningslinjer for skattetaksering av eiendommer i Arendal kommune

Arendal kommune Retningslinjer for skattetaksering av eiendommer i Arendal kommune Arendal kommune Retningslinjer for skattetaksering av eiendommer i Arendal kommune Vedtatt 24.02.2010 i Sakkyndig nemnd Pkt. 1.6 vedtatt endret 16.02.2011 i Sakkyndig nemnd INNHOLDSFORTEGNELSE Grunnlag

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jøran Helge Zakariassen Leder Medlem Nestleder. Medlem Medlem Medlem

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jøran Helge Zakariassen Leder Medlem Nestleder. Medlem Medlem Medlem Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 2. etasje Verdal rådhus Dato: 24.05.2016 Tid: 08:30- Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jøran Helge

Detaljer

Prestfoss 18.02 2016

Prestfoss 18.02 2016 Prestfoss 18.02 2016 Sigdal kommune Takseringsregler - rammer og retningslinjer - i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Sigdal kommune med virkning fra 1. januar 2016. Innføring

Detaljer

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Arne Falkfjell MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Arne Falkfjell MEDL H/V/SV/FRP/SP Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: Verdal rådhus Dato: 18.01.2013 Tid: 08:00-16:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Inga Astrid

Detaljer

TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT

TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT Alle eiendommer skal besiktiges i forbindelse med taksering. Taksten bygger på: Fakta om eiendommen Vurderinger av eiendommen Faktaopplysninger,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TAKSERING FOR EIENDOMSSKATT AV BOLIGER, FRITIDSBEBYGGELSE, LANDBRUK OG NÆRINGSEIENDOMMER I TRYSIL

RETNINGSLINJER FOR TAKSERING FOR EIENDOMSSKATT AV BOLIGER, FRITIDSBEBYGGELSE, LANDBRUK OG NÆRINGSEIENDOMMER I TRYSIL RETNINGSLINJER FOR TAKSERING FOR EIENDOMSSKATT AV BOLIGER, FRITIDSBEBYGGELSE, LANDBRUK OG Boliger Eiendommen takseres med utgangspunkt i fast takst pr m 2. Bolig Underetasje/kjeller Garasje/uthus Pris

Detaljer

Melding om eiendomsskatt

Melding om eiendomsskatt Teknisk avdeling Dato 18.09.2013 Melding om eiendomsskatt Sammendrag I dette skriv beskrives mulighetsrommet i forhold til eiendomsskatt i Bodø kommune. Rådmannen vil først redegjøre nærmere for hvilket

Detaljer

Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebehandling og anvendelse av likhetsprinsippet

Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebehandling og anvendelse av likhetsprinsippet Print: Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebeha... Side 1 av 8 * Ivfio O-. huds mannen Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebehandling og

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og Finansdepartementets samtykke av 22.02.07 velger kommunestyret

Detaljer

Retningslinjer for eiendomsskattetaksering i Meldal kommune

Retningslinjer for eiendomsskattetaksering i Meldal kommune 1. Formålet med dokumentet Dette dokumentet omhandler rammer og retningslinjer for taksering av eiendommer i Meldal kommune. Retningslinjene skal medvirke til likebehandling i takseringsarbeidet. 2. Ansvarsforhold

Detaljer

Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007.

Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007. Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007. KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og etter særskilt godkjenning fra Finansdepartementets

Detaljer

Åmli kommune. Taksering av alle eiendommer i Åmli kommune er vedtatt av kommunestyret 26.april 2012, sak 061/12.

Åmli kommune. Taksering av alle eiendommer i Åmli kommune er vedtatt av kommunestyret 26.april 2012, sak 061/12. Åmli kommune Takseringsregler - rammer og retningslinjer - i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Åmli kommune med virkning fra 1. januar 2013. Taksering av alle eiendommer

Detaljer

Takseringsregler for eiendomsskatt Grimstad kommune

Takseringsregler for eiendomsskatt Grimstad kommune Takseringsregler for eiendomsskatt Grimstad kommune Innholdsfortegnelse 1. Politiske vedtak... 3 2. Innledning... 3 3. Rammer og taksering... 3 3.1. Juridiske rammer... 4 3.2. Teknologiske rammer... 4

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 3.etg, Verdal rådhus Dato: 19.02.2013 Tid: 08:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Inga Astrid

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2014/4 Sakkunnig nemnd - eigedomsskatt 03.06.2014 Sakkunnig ankenemnd eigedomsskatt

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2014/4 Sakkunnig nemnd - eigedomsskatt 03.06.2014 Sakkunnig ankenemnd eigedomsskatt Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2014/1007-2 Geir Mogren Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2014/4 Sakkunnig nemnd - eigedomsskatt 03.06.2014 Sakkunnig ankenemnd eigedomsskatt Klagesak eigedomsskatt -

Detaljer

UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I HELE KOMMUNEN OG OBLIGATORISK FRITAK FOR GÅRDS- OG SKOGBRUKSEIENDOMMER NOEN RETTSLIGE OG PRAKTISKE KONSEKVENSER

UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I HELE KOMMUNEN OG OBLIGATORISK FRITAK FOR GÅRDS- OG SKOGBRUKSEIENDOMMER NOEN RETTSLIGE OG PRAKTISKE KONSEKVENSER UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I HELE KOMMUNEN OG OBLIGATORISK FRITAK FOR GÅRDS- OG SKOGBRUKSEIENDOMMER NOEN RETTSLIGE OG PRAKTISKE KONSEKVENSER 1. Innledning Ved lov av 16. juni 2006 nr 25 ble det foretatt

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Hvaler Kommune. Utgangspunktet for taksering av eiendomsskatt er eiendomsskatteloven 8A-2 (1):

Hvaler Kommune. Utgangspunktet for taksering av eiendomsskatt er eiendomsskatteloven 8A-2 (1): Hvaler Kommune Retningslinjer for taksering til eiendomskatteformål for Hvaler kommune Om dette dokumentet Dette dokumentet er et resultat av en prosess der Skattetakstnemnda, Overskattetakstnemnda og

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jonny Myhre MEDL AP-KRF Linda Olsen MEDL AP-KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jonny Myhre MEDL AP-KRF Linda Olsen MEDL AP-KRF Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 3.etg, Verdal rådhus Dato: 14.03.2013 Tid: 08:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Inga Astrid

Detaljer

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT I FOLLDAL KOMMUNE Vedtekter for eiendomsskatt gjeldende fra 1. oktober 2015 1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT 1.1 Sakkyndig nemnd Til å foreta taksering av alle

Detaljer

Vedtatt 24.10.2005. Retningslinjer for taksering av eiendommer i Sørum kommune

Vedtatt 24.10.2005. Retningslinjer for taksering av eiendommer i Sørum kommune Vedtatt 24.10.2005 Retningslinjer for taksering av eiendommer i Sørum kommune 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Skattegrunnlag Side 3 1. Boligeiendom Side 4 1.1. Hovedbygg 1.2. Andre bygg til bolig 1.3. Bebygd boligtomt

Detaljer

AUDNEDAL KOMMUNE. Retningslinjer for taksering av eiendommer

AUDNEDAL KOMMUNE. Retningslinjer for taksering av eiendommer AUDNEDAL KOMMUNE Retningslinjer for taksering av eiendommer Vedtatt av sakkyndig nemnd 11.02.2014 Dokumentet er utarbeidet av eiendomsskattekontoret i samarbeid med sakkyndig nemnd og takstselskapene Verditakst

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Vedtatt av Jevnaker kommunestyre i sak /14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret ei sakkyndig nemnd til å

Detaljer

Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal. Sør-Aurdal kommune

Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal. Sør-Aurdal kommune Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal Sør-Aurdal kommune Hva er eiendomsskatt? Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatteordning. Eiendomsskatteinntektene inngår ikke i inntektssystemet for omfordeling

Detaljer

Retningslinjer for taksering av eiendommer i Vegårshei kommune

Retningslinjer for taksering av eiendommer i Vegårshei kommune Retningslinjer for taksering av eiendommer i Vegårshei kommune Retningslinjer for fastsettelse av eiendomstaksten Grunnlag Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunene selv bestemmer om de vil skrive

Detaljer

FINANSDEPARTEMENTETS NOTAT 18. JUNI 2015 OM EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - TILLEGGSUTTALELSE FRA LVK

FINANSDEPARTEMENTETS NOTAT 18. JUNI 2015 OM EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - TILLEGGSUTTALELSE FRA LVK Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref: 12/388 SL HWH/KR Vår ref: 118417-1055 Oslo, 15. oktober 2015 FINANSDEPARTEMENTETS NOTAT 18. JUNI 2015 OM EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - TILLEGGSUTTALELSE

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98.

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98. Byrådssak 1008 /15 Høringsuttalelse til forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten ESDR ESARK-03-201400052-44

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger kommunestyret én eller flere

Detaljer

EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE

EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE Sommeren 2009 1 1. MANDAT Kommunestyret gjorde i sitt møte 05.02.09 slikt vedtak: 1. For å utrede spørsmålet om eiendomsskatt nedsettes det ei gruppe

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom FMHEs fagligsamling for kommunal landbruksforvaltning 3.10.2013 aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven 1 formål: Loven

Detaljer

EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - VERDSETTELSE

EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - VERDSETTELSE EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - VERDSETTELSE Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 526 Leveringsfrist: 25.04.12 Til sammen 17.472 ord 23.04.2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1

Detaljer

Veileder i taksering av oppdrettsanlegg

Veileder i taksering av oppdrettsanlegg Veileder i taksering av oppdrettsanlegg KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokatfullmektig Tom Venstad

Detaljer

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf Vedlegg 1 PricewaterhouseCoopers DA Skippergata 35 Postboks 6128 N-9291 Tromsø Telefon 02316 NOTAT 28. juni 2004 Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal

Detaljer

Dokumentnr.: 15/01097-1 Saksbehandler: Hakon Huus-Hansen Dato: 12.08.2015. Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 21.08.2015

Dokumentnr.: 15/01097-1 Saksbehandler: Hakon Huus-Hansen Dato: 12.08.2015. Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 21.08.2015 Saksframlegg Dokumentnr.: 15/01097-1 Saksbehandler: Hakon Huus-Hansen Dato: 12.08.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret 21.08.2015 HØRING - REGJERINGENS FORSLAG OM ENDRINGER I EIENDOMSSKATTELOVENS

Detaljer

OSEN KOMMUNE. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt. Vedtatt av sakkyndig nemnd i møte 15.06.

OSEN KOMMUNE. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt. Vedtatt av sakkyndig nemnd i møte 15.06. OSEN KOMMUNE Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt Vedtatt av sakkyndig nemnd i møte 15.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1. Verdsettelse... 3 1.2. Omtaksering

Detaljer

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene Erverv og avhendelse av fast eiendom En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning om erverv og avhendelse av fast eiendom til personer med verge... 3 1 Innledning

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt 20.6.2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Hvaler

Detaljer

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring FINANSTILSYNET THE FINANCAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY 130.08.2012 Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring 1. Innledning 1 brev av 29. juni 2012 har Finansdepartementet

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Mulig innføring av eiendomsskatt i Oslo

Mulig innføring av eiendomsskatt i Oslo Mulig innføring av eiendomsskatt i Oslo Frokostseminar 24. september 2015 Harald Willumsen, Bettina Banoun, Egil Stefan Eilertsen og Marius Sollund 01 Grunnleggende utgangspunkt 01 Grunnleggende utgangspunkt

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13)

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 2. etg., Rådhuset Verdal Dato: 14.02.2013 Tid: 08:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Inga Astrid

Detaljer

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtatt i Kommunestyret 30. januar 2013 sak 10/13, med endringer i kommunestyre 29. april 2013, sak 25/13 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 3.etg, Herredshuset Dato: 11.04.2013 Tid: 08:00 15.30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Inga Astrid

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

Notat EIENDOMSSKATT - OMTAKSERING. Fauske kommune. Til. Advokat Harald G. Nyhus. Fra. Dato 22. november 2005 1 INNLEDNING

Notat EIENDOMSSKATT - OMTAKSERING. Fauske kommune. Til. Advokat Harald G. Nyhus. Fra. Dato 22. november 2005 1 INNLEDNING Notat Til Fra Fauske kommune Advokat Harald G. Nyhus Dato 22. november 2005 EIENDOMSSKATT - OMTAKSERING 1 INNLEDNING 1.1 Problemstilling Vi er bedt om å vurdere om Fauske kommune vil ha anledning til å

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Harstad kommune

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

Eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51. 10. desember 2008. rdisch@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity

Eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51. 10. desember 2008. rdisch@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity Eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51 rdisch@deloitte.no 10. desember 2008 2003 Firm Name/Legal Entity Formuesverdier for kraftverk Formuesskatten for de tidligere prosentlignede kraftforetak ble

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter

Eiendomsskattevedtekter Side 1 av 7 Eiendomsskattevedtekter Ibestad kommune Vedtatt 30.05.2013 Side 2 av 7 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8A-3 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Nordre Land kommune på bakgrunn av

Detaljer

TRØGSTAD KOMMUNE EIENDOMSSKATT. Trøgstad kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til Lov om eiendomsskatt.

TRØGSTAD KOMMUNE EIENDOMSSKATT. Trøgstad kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til Lov om eiendomsskatt. 1 TRØGSTAD KOMMUNE EIENDOMSSKATT 2013 Trøgstad kommune Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til Lov om eiendomsskatt. Vedtatt av skattetakstnemnda 30. oktober 2012. 2 OM DETTE DOKUMENTET Dette

Detaljer

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013 Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter Vedtatt i K-sak 59/2013 17. desember 2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Verdsetting av bygninger i landbruket

Verdsetting av bygninger i landbruket Kurs/Erfaringsutveksling 13. og 14.august 2013 Krødsherad Verdsetting av bygninger i landbruket Det er dette elementet som gir størst verdi på de aller fleste landbrukseiendommer Andre rettigheter Rolf

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 Stor-Elvdal kommune Tekniske tjenester Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP.

Detaljer

Birkenes kommune. Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven, herunder gjennomføring av alminnelig taksering.

Birkenes kommune. Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven, herunder gjennomføring av alminnelig taksering. Birkenes kommune Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven, herunder gjennomføring av alminnelig taksering. Versjon 18.mars 2014 Utarbeidet og gjennomgått i møter med sakkyndig nemnd

Detaljer

April 2012. Veileder om bunnfradrag

April 2012. Veileder om bunnfradrag 1 April 2012 Veileder om bunnfradrag 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/advokat Tove Lene Mannes Innhold 1. Bunnfradrag gjeldende rett... 4 2. Vedtak om bunnfradrag... 4 3. Bunnfradragets størrelse...

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Rollag kommune

Detaljer

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder Byrådssak 174/15 2 Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder MBOL ESARK-8140-201508081-38 Hva saken gjelder: BOB Eiendomsutvikling AS, eier av Kirkegaten

Detaljer

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/2912 SL EML/KR 01.09.2015 Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde 1. Innledning

Detaljer

Vadsø kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i medhold av lov om eiendomsskatt for Vadsø kommune.

Vadsø kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i medhold av lov om eiendomsskatt for Vadsø kommune. Vadsø kommune Rammer og retningslinjer for taksering i medhold av lov om eiendomsskatt for Vadsø kommune. Vedtatt av sakkyndig nemnd 16.02.2016 Dokumentet inneholder rammer og retningslinjer for takseringsarbeidet

Detaljer

Skedsmo kommune. Teknisk sektor. Saksnr. 2015/2119 RETNINGSLINJER FOR TAKSERING AV NÆRING, BOLIG OG TOMTER

Skedsmo kommune. Teknisk sektor. Saksnr. 2015/2119 RETNINGSLINJER FOR TAKSERING AV NÆRING, BOLIG OG TOMTER Skedsmo kommune Teknisk sektor Saksnr. 2015/2119 RETNINGSLINJER FOR TAKSERING AV NÆRING, BOLIG OG TOMTER Eiendomskatteperioden fra 2015 til og med 2024 Utgave 1.2 Sammendrag Sakkyndig nemnd og eiendomsskattekontoret

Detaljer

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/sekretariatsleder

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune Side 1 Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune 9506 Side 2 INNHOLDFORTEGNELSE INNHOLDFORTEGNELSE... 2 KAP. I SAKKYNDIG NEMND... 3 KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERING... 4 KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERING...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360 SAKSFRAMLEGG 02.02.2015 Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360 EIENDOMSKATT BØ - GJENNOMFØRING Forslag til vedtak: 1. Bø kommunestyre viser til vedtak i k-sak 93/14 om innføring

Detaljer

Bø kommune. Takseringsretningslinjer for eiendomsskatt. Innholdsfortegnelse. Vedtatt av sakkyndig nemnd 26.02.2016

Bø kommune. Takseringsretningslinjer for eiendomsskatt. Innholdsfortegnelse. Vedtatt av sakkyndig nemnd 26.02.2016 Bø kommune Takseringsretningslinjer for eiendomsskatt Vedtatt av sakkyndig nemnd 26.02.2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Politiske vedtak 3 3. Rammer for takseringen 3 3.1 Juridiske rammer 3

Detaljer

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger

Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger Bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/sekretariatsleder

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 06/6534 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Komite 1 02.11.2006 006/06 sandjo Komite 1 30.11.2006 008/06 sandjo Kommunestyret 14.12.2006 080/06 sandjo

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (h15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

Retningslinjene består av: Utdrag av Eiendomskatteloven Utdrag av Kommunestyrevedtak Takseringsmetoder utarbeidet av Sakkyndig nemnd

Retningslinjene består av: Utdrag av Eiendomskatteloven Utdrag av Kommunestyrevedtak Takseringsmetoder utarbeidet av Sakkyndig nemnd Lover og retningslinjer for eiendomsskatt i Eidskog kommune Retningslinjene består av: Utdrag av Eiendomskatteloven Utdrag av Kommunestyrevedtak Takseringsmetoder utarbeidet av Sakkyndig nemnd Innhold

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND Vedtatt av kommunestyret 04.04.2013, sak9 Kap. I Sakkyndig nemnd Kap II Forberedelse av takseringen Kap III Gjennomføring av takseringen Kap IV Omtaksering og særskilt

Detaljer

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ Protokoll i sak 722/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår

Detaljer

NOTAT. Til skilnad frå andre skatteinntekter går eigedomsskatt direkte til Kvam herad, og er ikkje samordna med rammetilskotet.

NOTAT. Til skilnad frå andre skatteinntekter går eigedomsskatt direkte til Kvam herad, og er ikkje samordna med rammetilskotet. NOTAT KVAM HERAD STRATEGISK NIVÅ Til Harald Inge Anderssen Strategisk nivå Dato: 19.11.2007 Frå Kjell Helvik Vår ref: 07/801-15/N-102.1//KJHE Eigedomsskatt i Kvam - innføring i heile kommunen Inntektene

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep. Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven Lov av 28.11.2003 nr 98, sist endret i 2009. 1 formål:

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer