MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: AP og SV: kl ØVRIGE: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 6/13 7/13 8/13 9/13 10/13 11/13 12/13 13/13 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL BEDRIFTSFROKOSTER EVALUERING TURISTKONTOR DOKKA DOKKADELTAET NASJONALE VÅTMARKSSENTER AS (DNV) - FULLFØRING AV VERDISKAPINGSÅROGRAMMET I 2013 OG VIDERE DRIFT AV SELSKAPET - SØKNAD OM STØNADER FRA NÆRINGSFONDET I 2013 LANDSBYEN NÆRINGSHAGE AS - SØKNAD OM STØNAD FRA NÆRINGSFONDET SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING - GJØVIK KRISESENTER IKS ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND GNR. 107 BNR. 16 I NORDRE LAND. ØNSKER KJØP AV TOMT FOR VIDERE UTVIKLING ELVEROM BOLIGFELT - OMPROSJEKTERING

2 14/13 15/13 16/13 17/13 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM NORDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF EVALUERINGSRAPPORT AV PROSJKTER INNE KOMMUNALT RUSARBEID I NORDRE LAND KOMMUNE SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN. KOMMUNENS PLIKT TIL ØYEBLIKKELIG HJELP - DØGNOPPHOLD SAMHANDLINGSREFORMEN - SLUTTRAPPORT NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. mars Liv Solveig Alfstad ordfører

3 Lnr.: 1536/13 Arkivsaksnr.: 13/390 Arkivnøkkel.: 223 U Saksbehandler: STR Utskrift til: Søker. SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL BEDRIFTSFROKOSTER Sammendrag: Landsbyen Næringshage søker om kr ,- til gjennomføring av inntil 6 bedriftsfrokoster i Hensikten med arrangementene er å skape en uformell møteplass for lokale bedrifter og offentlig virksomheter, hvor man kan utvide egen og hverandres kompetanse og samarbeid ved å informere, gi råd, dele nettverk og påvirke myndigheter og instanser med hensyn til lokal næringsutvikling. Rådmannen anbefaler at søknaden avslås, da tiltaket det søkes om støtte til vurderes som et driftstiltak og ikke et utviklingsprosjekt/tiltak. Søknaden faller derfor utenfor det rådmannen vurderer som DA-midlenes formål. Vedlegg: Søknad fra Landsbyen Næringshage, mottatt 13. februar Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak 113/12 Søknad om økonomisk støtte til bedriftsfrokoster Saksopplysninger: Landsbyen Næringshage søker om kr ,- i økonomisk støtte til hver av inntil 6 bedriftsfrokoster (temamøter) i I sum søkes det dermed om inntil kr ,-. I 2011 innførte Landsbyen Næringshage bedriftsfrokoster en ny aren for næringssamarbeid for lokalt næringsliv og offentlige virksomheter. Det ble gjennomført fire arrangementer, hvor det i gjennomsnitt deltok bedrifter, og 27 deltakere på det meste. I 2012 ble det arrangert seks arrangementer, med 28 deltakere som gjennomsnitt. Hensikten med arrangementene er å skape en uformell møteplass for lokale bedrifter og offentlig virksomheter, hvor man kan utvide egen og hverandres kompetanse og samarbeid ved å informere, gi råd, dele nettverk og påvirke myndigheter og instanser med hensyn til lokal næringsutvikling. Søker opplyser at dette på lengre sikt bidrar til økt næringssamarbeid lokalt. Rammene for bedriftsfrokostene er normalt fra kl , og både lokale og eksterne ressurspersoner har innledet. Økta er tredelt; med Dagens tema som teoretisk innledning, Nettverkshjørnet med søkelys på tjenester og produkter som tilbys det lokale

4 bedriftsmarkedet (avledet av temaet) og Samarbeidshistorien som gir relevante, gode lokale samarbeidseksempler. Deltakerne får gratis frokost. Søker opplyser at nettverks- og kompetansebygging er viktige strategier for Landsbyen Næringshage. Videre blir det opplyst at oppslutningen og tilbakemeldingene fra deltakere tilsier at arrangementet bør fortsette, og det gis innspill på ønskede temaer og tips på ressursmiljøer/personer. Erfaringene hittil viser at tiltaket dekker et behov for en felles møtearena, ikke minst får lokale bedrifter aktivt formidlet sine produkter og tjenester. Søker mener også at tiltaket bygger opp under målsettingene for næringsutvikling i kommunens gjeldende strategiske nærings- og utviklingsplan. Målet for 2013 er å arrangere 6 bedriftsfrokoster/temamøter for næringsliv og offentlig sektor. Søker opplyser at det vil påløpe en del kostnader for å kunne opprettholde nivået på arrangementene i omfang og kvalitet. De fleste innledere har så langt stilt opp i embetes medfør, men søker kan ikke basere seg på dette fullt ut. Markedsføring av arrangementene skjer pr. e-post, i møtesammenhenger, på relevante hjemmesider, i kulturkalenderen, lokalradioen, som oppslag eller som gratis forhåndsomtale i avisa. Søker opplyser imidlertid at det må påregnes at et par av arrangementene krever ordinær annonsering. Det er satt opp følgende budsjett: Kostnad Sum Administrasjon (planlegging, ,- gjennomføring, markedsføring m.m.) Servering og innkjøp mat ,- Lokaler (leie, ekstra renhold m.m.) 6.000,- Foredragsholdere, reise, gave osv ,- Annonsering og lignende (eventuelt) 3.000,- Totalt ,- Det er satt opp følgende finansieringsplan: Finansieringskilde Sum Landsbyen Næringshage ,- DA-midler ,- Totalt ,- Landsbyen Næringshage søkte også i 2012 om støtte til bedriftsfrokoster, hvor rådmannen innstilte på avslag, men hvor formannskapet vedtok å innvilge kr ,- i støtte. Vurdering: I kommunens gjeldende strategiske nærings- og utviklingsplan er satsingen på Landsbyen Næringshage ett av tiltakene under hovedområdet nyetableringer. Rådmannen synes det er positivt at næringshagen ønsker å skape en arena hvor representanter fra lokale bedrifter og offentlig virksomhet kan møtes, og mener det kan gi positive ring virkninger i form av økt samarbeid mellom bedriftene i kommunen. En annen mulig positive effekt er å skape en økt forståelse og samarbeid med kommunen og andre offentlige instanser.

5 Rådmannen setter imidlertid spørsmål ved det oppsatte budsjettet, da noen av postene kan virke noe høye. Et eksempel er posten som gjelder servering og innkjøp av mat, kr ,-. Dette tilsvarer innkjøp på kr ,- til hver samling, og omregnet til gjennomsnittlig deltakere pr. arrangement blir det en kostnad på litt under kr. 150,- pr. deltaker. Budsjettposten annonsering og lignende er ikke så stor totalt sett, kr ,-, men arrangementene markedsføres i hovedsak ved utsendelse av mailer og informasjon på web og facebook. Videre vurderer rådmannen bedriftsfrokostene som et driftstiltak, som Landsbyen Næringshage startet i 2011, og ikke som et utviklingstiltak. Landsbyen Næringshage dekket selv alle kostnadene til gjennomføring da. Rådmannen viser til kommunestyrevedtak 90/11 hvor det ble presisert at de generelle DA-midlene kun kan benyttes til investeringsposter og utviklingskostnader. Landsbyen Næringshage har blitt innvilget tilskudd fra kommunen tilsvarende kr ,- årlig for perioden og kr ,- årlig for perioden , samt sak til behandling for tilskudd 2013 i dette formannskapsmøtet. Rådmannen mener det ville vært mer naturlig at tiltaket bedriftsfrokoster innarbeides i det ordinære tilskuddet som finansieres fra kommunens midler. Etter en totalvurdering anbefaler rådmannen at søknaden avslås. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet avslår søknaden. NORDRE LAND KOMMUNE, den 4. mars Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

6

7

8 Lnr.: 1896/13 Arkivsaksnr.: 13/667 Arkivnøkkel.: U64 &34 Saksbehandler: STR Utskrift til: EVALUERING TURISTKONTOR DOKKA Sammendrag: AS Valdresbanen har i de seks siste årene drevet turistkontor på Dokka stasjon. Kontoret er godkjent og autorisert av NHO Reiseliv. Rådmannen mener det nå er naturlig å gjøre en evaluering av tiltaket, for å ha et beslutningsgrunnlag for om tilbudet skal videreføres i sin nåværende form eller om det skal gjøres endringer. Nåværende tilbud er vurdert, og det er også skissert alternativer muligheter for videre drift. Rådmannen ber formannskapet om å vedta om noen av alternativene skal utredes nærmere, eller om dagens løsning skal videreføres. Vedlegg: Evalueringsrapporter for Turistkontor Dokka Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak 37/07 AS Valdresbanen Dokka stasjon Søknad til etablering av turistkontor Formannskapssak 94/08 AS Valdresbanen Turistinformasjon Dokka Kulturstasjon Søknad om støtte til lønn Formannskapssak 71/09 AS Valdresbanen Turistinformasjon Dokka Kulturstasjon Søknad om støtte til lønn Formannskapssak 59/10 AS Valdresbanen Turistinformasjon Dokka Kulturstasjon Søknad om støtte til lønn Formannskapssak 68/11 AS Valdresbanen Søknad om tilskudd til lønn: Turistinformasjon Dokka stasjon Formannskapssak 112/12 Søknad om tilskudd til lønn: Turistkontor Dokka stasjon Saksopplysninger: AS Valdresbanen har i de seks siste årene drevet turistkontor på Dokka stasjon. Kontoret er godkjent og autorisert av NHO Reiseliv. Det totalt innvilget kr ,- i støtte til etablering og drift tiltaket. AS Valdresbanen fikk innvilget kr ,- som etableringsstønad til turistinformasjon på Dokka stasjon i 2007 fra konto Andre næringsformål/næringstilskudd. Etableringsstønaden gikk til selve etableringen av kontoret som telefon, bredbånd, kontorutstyr, skilting, markedsføring m.m. I

9 perioden ble det innvilget støtte til lønn og sosiale kostnader fra de generelle DA-midlene, fordelt med følgende beløp: 2008 kr , kr , kr , kr , kr ,- AS Valdresbanen har dekket kostnader til husleie, strøm, kontormateriell, telefon, markedsføring, administrasjon, autorisasjon og sporrydding knytte til dresinsykling. Det er ikke gitt opplysninger om den totale kostnaden AS Valdresbanen har årlig. Det er utarbeidet rapporter for hvert år, i hht. vedtak i formannskapssakene ved tildeling av tilskuddene. I rapportene rådmannen har mottatt årlig gis det tilbakemelding om: Drift av turistkontoret (bemanning, åpningstider og tilbud) Dresinutleie Type henvendelser Videre planer Nedenfor er det gjort en oppsummering av rapportene. Utvikling besøkstall: Besøk/År Henvendelser * E-post/nett 13 Totalt * *Saksbehandler har fått opplyst tallene i egen e-post, som er journalført i saken. Henvendelser inkluderer både norsk og utenlandske personer. Flertallet av personene som har henvendt seg til turistkontoret er norske, både turister, hytteeiere og lokalbefolkning. I tillegg til de norske besøkende har det vært registrert turister fra Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige, Polen, Sveits, Belgia, England, USA og Belgia. Det er ikke gjennomført noen brukerundersøkelse for driften av turistkontoret, det er kun gitt tilbakemelding om at brukerne har gitt positive tilbakemeldinger på tilbudet. Type henvendelser: De mest etterspurte aktiviteten er: Dresinsykling Geocaching (erfarer at det kommer flere utledinger pga denne aktiviteten) Naturopplevelser som fiske og turmuligheter Utenlandske turister spør etter turmuligheter og opplevelser lokalt, fjellturer, fiske, videre reisemål og overnatting. Norske turister spør etter dresin, lokale sverdigheter, fjellturer, fiske, overnattingsmuligheter og badeplasser. Lokalbefolkningen spør etter busstider, dresin, Ut på tur, Synnfjellguiden og Toppturene i Torpa.

10 Fysisk plassering: Turistkontoret har vært lokalisert på Dokka stasjon, de siste årene sammen med Torpa/Nordre Land Frivilligsentralen. Åpningstider: Kontoret har vært åpent i perioden midten av juni til midten av august (tilsvarende skolens sommerferie), med åpningstid fra alle ukedager. Utenom åpningstid har telefonen vært viderekoblet til Margit Rognerud som har besvart henvendelser gjennom hele året. Markedsføring av tilbudet: Skilt fra nyvegen (Jevnakervegen) Bukker i krysset Storgata/Parkgata Banner ved innkjøring syd til Dokka om dresinsykling Videre planer: AS Valdresbanen deltar nå i kompetanseveiviseren i regi av Oppland fylkeskommune for å lage en utviklingsplan til videre bruk i arbeidet med dresinsykling på Valdresbanen. Vurdering: Rådmannen mener det nå er naturlig å gjøre en evaluering av tiltaket, og har lagt vekt på følgende vurderingskriterier: Utvikling i besøkstall Fysisk plassering Åpningstider Service og kompetanse om produktene som skal selges Økonomi Markedsføring av tilbudet Utvikling besøkstall: Antall besøkende har vært ganske stabilt i perioden , med rundt 570 besøkende. Dette tilsvarer ca. 10 henvendelser pr. dag. I 2012 økte besøkstallet til 1099, som tilsvarer neste 20 henvendelser pr. dag. Rådmannen synes det er vanskelig å vurdere besøkstallet, da det har vært vanskelig å finne sammenlignbare turistkontorer. Samtidig synes rådmannen det er positivt at tjenesten har hatt en dobling i antall henvendelser fra 2011 til Fysisk plassering: Dokka stasjon ligger sentralt i Dokka sentrum, men samtidig er plasseringen litt bortgjemt, da det ikke er annen aktivitet i området pr. nå. Samtidig har kommunen planer om å utvikle området, ref. Dokka Kulturstasjon. Rådmannen kunne tenke seg en mer sentral plassering i Storgata, slik at tilbudet ble mer synlig. Samtidig kan det hende at nåværende plassering på lang sikt er den riktige lokaliseringen.

11 Åpningstider: Rådmannen mener det er viktig at tilbudet er åpent alle ukedager i skolenes sommerferie. Når det gjelder antall timer pr. dag, mener rådmannen dagens åpningstider fra er tilstrekkelige, også med tanke på at telefonhenvendelser besvares utenom åpningstid. Dette må videreføres i fremtidig drift av turistkontoret. Service og kompetanse om produktene som skal selges : Det er som nevnt under saksopplysninger ikke gjennomført noen brukerundersøkelser for turistkontoret. AS Valdresbanen oppgir at de får positive tilbakemeldinger på tjenesten. Samtidig har rådmannen fått informasjon fra brukere om kompetansen hos de ansatte ved kontoret ikke har vært god nok i forhold til tilbudet/aktivitetsmuligheter som finnes i kommunen. Saksbehandler har vært i kontakt med Turistkontoret Gjøvik, som stiller seg positive til et enda tettere samarbeidet med turistkontoret her, og ønsker å bidra med både opplæring og kompetansetiltak for å løfte tilbudet ytterligere. Økonomi: Det er ikke utarbeidet prosjektregnskap for driften av turistkontoret. Totalt sett gir nok ikke driften av selve turistkontoret AS Valdresbanen store inntekter, da det kun gir inntekter fra salg av kaffe og litt enkel servering. Kostnadene til husleie utgjør kr ,- for perioden, autorisasjonen koster kr ,-. De andre kostnadene knyttet til telefon, forsikring, strøm osv. er det vanskelig å gjøre et anslag for. AS Valdresbanen legger også ned en egeninnsats i forhold til betjening av telefonen utenom åpningstidene. Rådmannens vurdering er at Damidlene dekker ca 2/3 av de totale kostnadene, da lønn inkl. sosiale kostnader utgjør den største posten. Utleie av dresin gir noe større inntekter for AS Valdresbanen. Rådmannen har ikke tatt med dette i grunnlaget for inntektsmuligheter for turistkontoret, da dette er et tilbud AS Valdresbanen ønsker å tilby selv uavhengig av hvem som viderefører turistkontoret. Markedsføring av tilbudet: Rådmannen mener det er positivt at turistkontoret er NHO-godkjent, da det gjør at turistkontoret kan skilte og markedsføre kontoret i henhold til den nasjonale standarden som er utarbeidet. Samtidig mener rådmannen det er behov for å markedsføre tjenesten bedre enn i dag. Dette kan for eksempel gjøres ved bruk av hjemmesider og sosiale medier. Alternativer: Rådmannen mener det etter 6 års drift av lokalt turistkontor er naturlig å også vurdere hvilke andre alternativer som finnes. Etter rådmannens vurdering finnes det følgende alternativer: Inngå avtale med en bensinstasjon Inngå avtale med serveringssted i Storgata Inngå avtale med Dokka Camping Turistinformasjon i tilknytning til bibliotek eller sentrumsservice

12 Installere info-stasjoner tilsvarende tilbudet Hadeland har (elektroniske løsninger speiling av hjemmesider) Info-stasjoner er tatt med som et alternativ etter innspill fra Gjøvikregionen Turistkontor, som utreder samarbeid med Hadeland Reiseliv. På Hadeland har info-stasjoner vært utplassert på flere steder turister og besøkende ferdes. Hvis et av alternativene som skisseres ovenfor velges vil det kreve en ny godkjenningsprosess med NHO, bortsett fra det siste alternativet om info-stasjoner. Nedenfor har rådmannen forsøkt å gi en vurdering av de skisserte alternativene ovenfor, ut i fra de samme vurderingskriteriene som nåværende løsning. Sted/ Kriterier Bensinstasjon Serveringssted Dokka Camping Bibliotek/ Sentrumsserv. Info-stasjon* Besøkstall Kan øke lokalisert ved Storgata Kan øke lokalisert ved Storgata Litt for langt utenfor sentrum? Kan øke lett tilgjengelig lokalisert i Kan øke kan plasseres flere steder Fysisk plassering Åpningstider God tilgjengelighet Lenger åpningstider. Kan utvide til hele året. God tilgjengelighet Ikke åpent søndag? Kan utvide til hele året. Litt vanskelig tilgjengelig Langer åpningstider. Kan utvide til større deler av året Storgata God tilgjengelighet Kortere åpningstid ettermiddag og ikke åpent helg. Kan utvide til hele året. Avhengig av opplæring God tilgjengelighet Lenger åpningstider og åpen hele året. Service Avhengig av opplæring Avhengig av opplæring Avhengig av opplæring Behov for utarbeidelse av mer elektronisk informasjon. Ikke personlig behandling Økonomi Ikke avklart Ikke avklart Ikke avklart Ikke avklart Ikke avklart Markedsf. Avhengig av muligheter for skilting og hvor godt det tilrettelegges på stedet, samt bruk av web og sos.medier Avhengig av muligheter for skilting og hvor godt det tilrettelegges på stedet, samt bruk av web og sos.medier Avhengig av muligheter for skilting og hvor godt det tilrettelegges på stedet, samt bruk av web og sos.medier Avhengig av muligheter for skilting og hvor godt det tilrettelegges på stedet, samt bruk av web og sos.medier * Det er behov for å innhente erfaringsdata før en eventuelt investerer i utstyret. Avhengig av muligheter for skilting og hvor godt det tilrettelegges på stedet, samt bruk av web og sos.medier

13 I kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan er reiseliv ett av de overordnede satsingsområdene, og uten å foregripe revideringen av planen, mener rådmannen reiseliv også vil være et viktig satsingsområde i den nye planen som skal utarbeides i år. I den sammenheng er det viktig å ha en turistinformasjon, spesielt om sommeren. Rådmannen anbefaler derfor at driften av et turistkontor videreføres, men ber formannskapet avklare om det formelt skal utredes andre alternativer for driften eller ikke. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Dagens løsning videreføres for Formannskapet ber rådmannen utrede følgende alternativer for videre drift fra 2014: Spisesteder i Storgata Bibliotek/sentrumsservice Info-stasjoner NORDRE LAND KOMMUNE, den 4. mars 2013 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30 Lnr.: 1968/13 Arkivsaksnr.: 13/686 Arkivnøkkel.: 223 U Saksbehandler: OIS Utskrift til: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS, økonomiavdelingen, revisjonen, Odd Inge Sanden. DOKKADELTAET NASJONALE VÅTMARKSSENTER AS (DNV) - FULLFØRING AV VERDISKAPINGSÅROGRAMMET I 2013 OG VIDERE DRIFT AV SELSKAPET - SØKNAD OM STØNADER FRA NÆRINGSFONDET I 2013 Sammendrag: Formannskapet som fondsstyre for Næringsfondet bevilger kr som utviklingsstønad til fullføringen av Verdiskapingsprogrammet (Økosystem Dokkadelta) i driftsåret Stønaden på kr finansieres ved bevilgning fra Næringsfondet som reduseres fra kr til kr Så snart søknaden om autorisasjon som våtmarkssenter er ferdigbehandlet, innkaller eierne til eiermøte for å drøfte og beslutte strategien i selskapet. Vedlegg: - Søknad/mail av med vedleggene : - Søknad til Nordre Land kommune på kr som egenandel i verdiskapingsprogrammet Økosystem Dokkadelta Våtmark i en ny tid - Tiltaksplan med budsjett for naturvernprosjektet i 2013 Økosystem Dokkadelta Våtmark i en ny tid Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - F.sak 29/12( ) Saksopplysninger: I f.sak 29/12( ) bevilget formannskapet kr i utviklingsstønad til gjennomføringen av prosjektet Økosystem Dokkadelta Våtmark i en ny tid (Verdiskapingsprogrammet) som DNV administrerer og gjennomfører. Samtidig bevilget formannskapet kr som utviklingsstønad til selskapet Dokka Nasjonale Våtmarkssenter AS. Verdiskapingsprogrammet startet i 2009 og skal avsluttes i T.o.m har kommunen bidratt med utviklingsstønad(egenadel) på til s. kr ( 2010 : , 2011 : og 2012 : ).

31 I Tiltaksplan med budsjett for naturvernprosjektet i 2013 Økosystem Dokkadelta Våtmark i en ny tid heter det(se første avsnitt) : Verdiskapingsprogrammet Økosystem Dokkadelta har som mål å utvikle naturarven i Land og Etnedal til en attraksjon. Denne oppgaven har vi løst ved å utarbeide en annerledes og unik besøksstrategi. Vår strategi inviterer til naturopplevelser på naturens premisser. Den formidler naturkunnskap gjennom utvikling av små naturrom og naturveiledning i hele vassdragsnaturen samt verneområdet Dokkadeltaet naturreservat. Faglig utvikling innen naturveiledning er viktig i vårt prosjekt for å formidle naturverdiene og engasjere mannesker i den. Vi skal vekke nysgjerrighet. Samarbeid med kompetansemiljøer sikrer at tiltakene som blir gjennomført har høy kvalitet. Tiltaksplanen inneholder ni forskjellige tiltak : 1.Lokal forankring/markedsføring 2. Erfaringsdelta/Ramsar 3. Erfaringsstoler/Utstilling 4. Informasjon, skilt 5. Naturveiledning/Undervisning 6. Seminar/Arbeidsverksted/Kurs 7. Restaurering og skjøtsel av Naturarven 8. Naturstier/stedsutvikling/friluftstiltak 9. App Budsjettrammen(kapitalbehovet) for Verdiskapingsprogrammet 2013 er på kr og finansieres slik : - Oppland Fylkeskommune : kr Nordre Land kommune : kr Søndre Land kommune : kr Andre tilskudd : kr Direktoratet for naturforvaltning : kr Til s. : kr Når det gjelder videre utvikling og drift av selskapet Dokkadeltaet Nasjonale våtmarkssenter, arbeider styret nå med en oppdatert søknad om autorisasjon som våtmarkssenter, jfr. eiermøtet/felles formannskapsmøte på Bjørnen. Kommunale tilskudd(utviklingsstønad) forventes i forbindelse med denne fornyede søknaden om autorisasjon. I k.sak 145/12( ) vedtok kommunestyret at rådmannen skal fortsette å følge opp Dokka Nasjonale Våtmarkssenter AS.

32 Vurdering: Rådmannen ser på avslutningen av Verdiskapingsprogrammet i 2013 som en meget viktig del av selskapet Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS sitt arbeid i fire år med gjennomføringen(administrering og organisering) av programmet. Selskapet har gjennom disse årene bygget opp en solid og til dels unik kompetanse som selskapet vil kunne dra nytte og fordeler av når selskapet skal utvikles videre mot et autorisert våtmarkssenter. Rådmannen tilrår derfor at søknaden på kr imøtekommes på grunnlag av den totale finansieringsplanen på kr i Etter rådmannens oppfatning er det viktig at alt arbeidet som er utført gjennom Verdiskapingsprogrammet blir dokumentert i form av rapporter om tiltakene, og at disse rapportene blir forelagt eierne så snart de foreligger. Når det gjelder den videre utviklingen av selskapet, jfr. eiermøtet , vil denne utviklingen selvsagt være beroende av utfallet i søknaden om autorisasjon som våtmarkssenter. Rådmannen ser det derfor slik at eierne i eiermøte må drøfte og beslutte strategien for selskapet så snart autorisasjonssøknaden er ferdigbehandlet av miljøvernmyndighetene. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet som fondsstyre for Næringsfondet bevilger kr som utviklingsstønad til fullfinansiering av Verdiskapingsprogrammet(Økosystem Dokkadalta) i driftsåret Stønaden på kr finansieres ved bevilgning fra Næringsfondet som reduseres fra kr til kr Så snart programmet er avsluttet i 2013, legger styret i selskapet fram rapporter som dokumenterer resultatene av arbeidet og de ulike tiltakene som er gjennomført i perioden Så snart søknaden om autorisasjon som våtmarkssenter er ferdigbehandlet, innkaller eierne til eiermøte for å drøfte og beslutte strategien til selskapet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 04. mars Jarle Snekkestad Rådmann Odd Inge Sanden

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42 Lnr.: 1971/13 Arkivsaksnr.: 13/687 Arkivnøkkel.: 223 U Saksbehandler: OIS Utskrift til: Landsbyen Næringshage AS, økonomiavdelingen, revisjonen, Odd Inge Sanden. LANDSBYEN NÆRINGSHAGE AS - SØKNAD OM STØNAD FRA NÆRINGSFONDET Sammendrag: Formannskapet som fondsstyre for Næringsfondet bevilger kr som kommunal egenandel til Landsbyen Næringshage AS i forbindelse med deltakelse i næringshageprogrammet. Vider bevilger formannskapet som fondsstyre kr til Landsbyen Næringshage AS i forbindelse med leie av tre kontorer i Næringshagen i Stønadene på til sammen kr bevilges fra Næringsfondet som reduseres fra kr til kr Fondsstyret(formmannskapet) ber om at styret i selskapet/daglig leder legger fram rapport for fondsstyret om resultatene av arbeidet med næringshageprogrammet så snart årsmelding og årsregnskap 2012 foreligger for selskapet. Vedlegg: - Mail av : Økonomisk støtte til Landsbyen Næringshage : Fra Landsbyen Næringshage AS v/ daglig leder Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - F.sak 28/12( : Søknad om stønad - Landsbyen Næringshage Saksopplysninger: I søknaden viser daglig leder til at Næringshagen er inne i det 10-årige nasjonale NHprogrammet(som begynte i 2012) og at det søkes om samme beløp/stønad som for 2012, d.v.s kr som kommunal egenandel til programmet. Avtalen(= samarbeidsavtale mellom Næringshagen, Oppland Fylkeskommune og SIVA) utgår F.o.m må det derfor inngås en ny samarbeidsavtale etter en evaluering av arbeidet fra 2011/2012 t.o.m driftsåret Samtidig søkes det om stønad(=betaling av husleie) for tre kontorer som kommunen skal bruke i arbeidet med næringsutvikling både når det gjelder egenbruk og å tilby kontorbruk til etablere som har behov for kontortjenester i en kortere eller lengre periode.

43 Denne kontorordningen har kommunen bidratt til/støttet siden Næringshagen startet driften høsten Vurdering: Rådmannen vurderer søknadene slik : Næringhageprogrammet tok fondsstyret stilling til i f.sak 28/12. Først når evalueringen av programmet foreligger for de to første driftsårene(2012 og 2013), kan og må fondsstyret vurdere og beslutte størrelsen på den kommunale stønaden(egenandelen). Når det gjelder kontorbruken(3) i Næringshagen, mener rådmannen fortsatt at det er et godt tiltak i arbeidet med næringsutvikling. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet som fondsstyre for Næringsfondet bevilger kr som kommunal egenandel til Landsbyen Næringshage AS i forbindelse med deltakelse i næringshageprogrammet. 2. Videre bevilger formannskapet som fondsstyre kr til Landsbyen Næringshage AS i forbindelse med leie av tre kontorer i Næringshagen Stønadene på til sammen kr bevilges av Næringsfondet som reduseres fra kr til kr Fondsstyret ber om at styret i selskapet/daglig leder legger fram rapport for fondsstyret om resultatene av arbeidet med næringshageprogrammet så snart årsmelding og årsregnskap 2012 foreligger for selskapet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 04. mars Jarle Snekkestad Rådmann Odd Inge Sanden

44

45 Lnr.: 2070/13 Arkivsaksnr.: 13/715 Arkivnøkkel.: 223 H43 Saksbehandler: JSN Utskrift til: SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING - GJØVIK KRISESENTER IKS Sammendrag: Søknaden om tilleggsbevilgning avslås. Saken tas opp igjen til ny vurdering ved behandling av budsjett Vedlegg: Gjøvik Krisesenter IKS. Søknad om tilleggsbevilgning på bakvakt for Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Fra 2011 kjøper Valdresregionens kommuner og Gran kommune tjenester fra Ringerike Krisesenter på Hønefoss. Avtalen med krisesenteret på Gjøvik ble sagt opp. Dette førte til en saldering i budsjettet som følge av mindre driftstilskudd og forventet mindre aktivitet. Inntektstapet ble på 1 mill. Forutsetningen for at en da valgte og fortsetter med eget senter var en løsning der det ble tilført 0,5 mill friske penger og 0,5 mill ble dekket gjennom salderingen av senterets eget budsjett. Det har senere vist seg at aktiviteten på senteret fortsatt er på samme nivå, Årsak er større behov for senteret fra kommunene i Gjøvikregionen. Økningen av aktivitet er dokumentert for representantskapet. I representantskapsmøte la styret for Gjøvik Krisesenter IKS fram et budsjettforslag for 2013 med en budsjettøkning på 49,63 %. Styret hadde beregnet at senteret bør øke personalinnsatsen til samme nivå som hos andre sammenlignbare senter for å sikre tilstrekkelig personaldekning og aktivitet. Styret meddelte også at det er behov for både å modernisere og øke krisesenterets boligmasse. Representantskapet besluttet å avslå søknaden om en slik økning av budsjettet og anbefalte en økning på 4 %. Representantskapet ønsket videre å se på bakvaktsordningen som ble avviklet som en del av besparelsen i budsjettet når Valdresregionen og Gran kommune gikk over til annet senter. I dag er bakvaktsordningen basert på at personalet stiller frivillig dersom det oppstår slikt behov.

46 Representantskapet bestilte på møtet at senteret utreder kostnad for en bakvaktsordning. De ønsket også en oversikt over aktiviteter og ressursforbruk hos sammenlignbare senter. Nytt representantskapsmøte ble berammet til På representantskapsmøte var det befaring av senteret. Representantskapet fikk presentert oversikt over budsjett og aktiviteter fra sammenlignbare senter på Østlandet. Representantskapet ønsket at styret starter arbeidet med en langsiktig plan for senteret hvor man også ser på behov for å øke rammetilskuddet for drift i årene framover, og samtidig utreder et eventuelt behov for bolig masse på sikt. Representantskapet besluttet å oversende sak til kommunene i Gjøvikregionen med framlegg om tilleggsbevilgning i 2013 for bakvaktsordning på kr ,-. Tilsvarer kr. 5,88 pr innbygger. En eventuell tilleggsbevilgning for bakvaktsordningen forutsettes at kommunene i Gjøvikregionen samlet slutter seg til sin del av tilleggsbevilgningen: Gjøvik kommune kr Østre-Toten kommune kr ,- Vestre-Toten kommune kr ,- Søndre Land kommune kr ,- Nordre Land kr ,- Vurdering: Senteret er i dag sårbart med tanke på at det ikke er en bakvaktsordning. Bakvakt ble avviklet i forbindelse med inntektstapet når flere kommuner gikk ut i En bakvaktsordning er viktig for sikkerheten for de som bor på senteret og for personalet. På senteret kan det bo opptil barn og voksne samtidig. Bakvakten kan rykke ut og bistå dersom uheldige situasjoner oppstår på senteret og det er akutt behov for økt bemanning. Senteret har rask respons fra politiet, men det er behov ekstra innsats både mens politiet er tilstede og ved oppfølging av etterreaksjoner av hendelsen etter at politiet har vist bort, eller reist med inntrengeren, eller den/de som har skapt uro. Både barna og de voksne har behov for slik oppfølging. En bakvakt gir også den ansatte som er på vakt mulighet til å rådføre seg med en kollega når det oppstår andre utfordrende situasjoner, Dette kan bidra til å løse det akutte behovet på senteret. Krisesenteret består av to enheter: Krisesenteret for kvinner og Krisesenteret for menn, som ligger på et annet sted i byen. Det kan også oppstå akutt bistandsbehov på krisesenteret for menn. Bakvakta må da reise dit fordi den som er på vakt på krisesenteret for kvinner ikke kan forlate stedet. Bakvakt fordeles etter turnus på de ansatte ved senteret og settes inn på kveld/natt hverdager og i helger. Lønnes etter HTA med en betalt time for fem timer bakvakt hjemme. Til sammen utgjør bakvaktordningen omregnet fra 1:5 en 75 % stillingshjemmel.

47 Rådmannsgruppa i regionen har diskutert saken og er skeptisk til å foreslå en tilleggsbevilgning utenom budsjettprosessen. En viktig begrunnelse for det var at det i forbindelse med reorganiseringen i 2011 etter utmeldelse av Valdreskommunene og Gran fikk senteret et inntektstap på kr. 1 mill. Forutsetningen for at en da fant å kunne fortsette med eget senter var en løsning der det ble tilført 0,5 mill friske penger og 0,5 mill ble dekket gjennom salderinger av senterets budsjett. Det ville være feil å endre denne forutsetningen nå, da kan vi fort få opp igjen diskusjonen om vi skal ha eget senter eller samarbeide med andre. Det bør også nevnes at krisesenterets budsjettet for 2013 er økt med 4%, mens i kommunene er det fortsatt til dels kraftige kutt. En vurdering av budsjettrammen bør derfor foretas i sammenheng med øvrig prioritering ved budsjettbehandlingene for Senteret må da sørge for at det tas kontakt med kommunenes administrasjon i god tid. Senteret er i dag sårbart med tanke på at det ikke er en bakvaktsordning. Bakvakt ble avviklet i forbindelse med inntektstapet når flere kommuner gikk ut i Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Søknaden om tilleggsbevilgning avslås. Saken tas opp igjen til ny vurdering ved behandling av budsjett NORDRE LAND KOMMUNE, den 06. mars Jarle Snekkestad rådmann

48

49

50

51 Lnr.: 2137/13 Arkivsaksnr.: 13/734 Arkivnøkkel.: 242 Saksbehandler: GSL Utskrift til: ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune vedtar å kjøpe 150 aksjer i Kompetanse-, universitetsog forskingsfondet i Oppland AS til en total kostnad på kr ,-. Det er en forutsetning for kjøpet at det foreligger en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. Kjøpet finansieres med forbruk av ubundet kapitalfond. Vedlegg: Forslag til vedtekter for kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Oppland AS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i juni 2012 å avvikle Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) og stoppe utbetalinger via KUF-fondet. Fylkestinget i Oppland fattet følgende vedtak: 1. Fylkestinget beklager at prosessen med å fusjonere høgskolene i Innlandet på veien mot universitetsstatus ikke førte fram i tråd med framdriften fastsatt i samarbeidsavtalen av Oppland fylkeskommune vurderer den manglende framdrift i Prosjekt Innlandsuniversitetet som et vesentlig mislighold av avtalen og sier som en følge av dette opp den inngåtte samarbeidsavtalen av Utbetaling av tilskudd fra Oppland fylkeskommune til faglig utvikling via KUF-fondet, og til omstilling og organisasjonsutvikling i høgskolene, opphører fra avtalebruddet var et faktum, det vil si fra

52 4. Prosjekt Innlandsuniversitetet avsluttes innen utgangen av Det forutsettes at prosjektet gjennomfører de prosesser og aktiviteter som er nødvendige for å få avsluttet prosjektet med riktige og nødvendige dokumentasjoner. 5. Fylkestinget gir fylkesordføreren fullmakt til å håndtere avvikling av KUF-fondet 6. Fylkestinget ber fylkesordføreren gå i dialog med øvrige eiere om videre bruk og disponering av gjenstående midler med tanke på ny sak i fylkestinget i oktober. Etablering av et KUF-fond for Oppland Jf. pkt 6 i vedtaket fra fylkestinget har det vært gjennomført tre møter mellom Oppland fylke og ordførerne i eierkommunene. Eidsiva Energi AS har deltatt på to møter og rektorene ved høgskolene har deltatt med orienteringer på to møter. Eierkommunene har uttrykt klare forventninger om at dersom det skal opprettes et nytt KUFfond i Oppland må høgskolene forplikte seg til å jobbe mot etableringen av et universitet, og at denne forpliktelsen må forankres i styrene ved høgskolene gjennom styrevedtak. Vedtakene skal være grunnlaget for at eierne ev vil etablere et KUF-fond for Oppland. OFK har sendt brev til høgskolene der man konkretiserte kravene til styrevedtak som følger: 1. Forplikter seg til å jobbe mot etableringen av et universitet. 2. Synliggjør en tidshorisont for en mulig etablering, og mulig framdriftsplan med tidspunkter for tilbakemelding om status og prosess til eierne og fondet. 3. Redegjør for hvordan høgskolene vil arbeide videre mot et vedtatt mål om universitetsstatus etter at et ev. KUF-fond er brukt opp. Styrene ved høgskolene i Lillehammer og Gjøvik behandlet kravene fra eierkommunene i styremøter i desember 2012 med følgende vedtak: Høgskolen i Lillehammer: 1. Høgskolen i Lillehammer (HiL) forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i innlandet. 2. For å oppnå dette tar vi sikte på en fusjon mellom HiL og Høgskolen i Gjøvik i 2014/2015. Når vi har innfridd akkrediteringskravene, vil vi søke om universitetsstatus, fortrinnsvis i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. 3. Høgskolen tar sikte på en årlig tilbakemelding til eierne/fondet om status og prosess. 4. HiL vil arbeide målrettet for å styrke sine master- og doktorgradsutdanninger. Vi vil bruke de nødvendige ressurser for å sikre stabilitet og robusthet i våre to doktorgradsprogram for å innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf forskrift av 1. februar 2010 nr 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr Etter at midlene fra et eventuelt KUF-fond er brukt opp, vil inntektene fra uteksaminerte kandidater fra våre master og phd-program bidra til å finansiere kostnadene ved å drifte og utvikle disse programmene. 6. Ut fra gjeldende akkrediteringskrav finner styret det realistisk at vi innfrir kravene for å bli universitet i 2016, jf pkt 4. Høgskolen i Gjøvik

53 1. Høgskolen i Gjøvik forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i Innlandet. Et første trinn er å etablere et felles målbilde og visjon. 2. Ut fra någjeldende akkrediteringskrav vurderer styret at HiGs bidrag til å nå universitetsstatus vil kunne tilfredsstille universitetskravene i løpet av Når de fremtidige kriteriene for universitetskvalifisering er klare etter stortingsvalget 2013, vil vi arbeide for å finne en løsning som fører til et universitet i Innlandet. 3. Høgskolen vil arbeide for å styrke sine masterprogrammer og sine doktorgradsprogram, spesielt vil vi bruke ressurser for å sikre stabilitet og robusthet ved doktorgradsprogrammene. Dette er påkrevet for at vi skal innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf. forskrift av 1. februar 2010 nr. 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr I arbeidet inngår å sikre tilstrekkelig ekstern finansiering utover de inntekter som uteksaminerte master- og ph.d.- kandidater vil gi. Organisasjonsform/finansiering I forbindelse med etableringen av det avviklede KUF-fondet ble det gjort vurderinger av om fondet skulle organiseres som en stiftelse eller aksjeselskap. Det ble av en administrativ arbeidsgruppe ledet av advokat Jens J. Kobro anbefalt at fondet den gang skulle organiseres som et aksjeselskap ut fra bl.a. - Ved et aksjeselskap vil styringen av fondet, herunder anvendelsen av fondets midler, i første rekke ligge hos stifterne/aksjonærene som har bidratt med midler til fondet. Innflytelsen over fondet vil da stå i forhold til de midler den enkelte har bidratt med. Dette er vanskelig å få til gjennom en stiftelse i og med at man ikke har eierandeler som kan benyttes til en slik styringsrett. - I et aksjeselskap vil det være mulighet for at de som har bidratt med midler kan få deler av disse midlene tilbake dersom det ikke skulle være mulig å realisere fondets formål innen en overskuelig fremtid. Skulle det eksempelvis bli fattet beslutninger av sentrale myndigheter som gjør det umulig/svært vanskelig å realisere formålet, vil man ved en stiftelse kunne komme i den situasjon at betydelige midler blir liggende i stiftelsen og ikke kan tilbakeføres til de aktører som har skutt midlene inn. - Ved å gi stifterne/aksjeeierne en mulighet for å kreve sine aksjer innløst under visse forutsetninger, legger man også et press på fondet til å arbeide målbevisst, systematisk og raskt mot å oppfylle fondets primære formål, nemlig realisering av et universitet i Innlandet. Fondets midler er ikke tiltenkt støtte til ordinær drift av høgskoler, og mulighetene for å omgå denne bestemmelsen reduseres ved at midler kan trekkes tilbake dersom universitetet ikke er realisert innen utgangen av Det var en forutsetning for at selskapet skulle registreres som et AS at selskapet ble fritatt for skatteplikt. Skattedirektoratet bekreftet i brev datert 2. juni 2005 at KUF-fondet anses som en skattefri institusjon. Det anses som sannsynlig at det samme vil gjelde ved etableringen av Opplandsfondet så lenge selskapet har noenlunde like vedtekter med KUF-fondet der det bl.a., sies at erverv ikke er selskapets formål og at utbytte ikke skal utdeles. Dette må imidlertid avklares mot Skattedirektoratet før selskapet stiftes.

54 I forhold til etableringen av et Opplandsfond legges de samme vurderingene til grunn og det anbefales opprettet et aksjeselskap med tilhørende vedtekter. Det foreslås at det skal tegnes aksjer pålydende kr 100 pr aksje, mens resterende kapital innbetales til et overkursfond. Det forutsettes dermed at det tegnes aksjer i det nye fondet tilsvarende innløst aksjekapital fra KUF-fondet. Ettersom dette er et aksjeselskap der innbetalt egenkapital skal forbrukes er det hensiktsmessig at største delen av egenkapitalen går inn på et overkursfond. Det er enklere å belaste overkursfondet ved forbruk av egenkapitalen enn å måtte ta av aksjekapitalen. KUF-fondet er nå oppløst og kapitalen er tilbakebetalt til eierkommunen. Tilbakebetalt kapital til eierkommunene i Oppland framgår av tabell 1. Totalt er det tilbakebetalt vel 50 mill kr. I tillegg har Eidsiva Energi i brevs form bekreftet at de er innstilt på å skyte inn sin resterende andel på 11 mill kr av den kapitalen på totalt 30 mill kr som Eidsiva Energi AS har sagt seg villig til å stille opp med. En forutsetning for dette er at fondet etableres med en klar målsetting om å bidra gjennom videre kompetansebygging til at det etableres et universitet i Innlandet. Eidsiva Energi AS legger til grunn en 60/40 fordeling mellom Oppland og Hedmark i forhold til Eidsivas andel av fondet. Dette innebærer eventuelt et bidrag på 6,6 mill kr fra Eidsiva til et KUF-fond i Oppland. OFK har signalisert at de kan stille personalressurser til rådighet for en daglig ledelse av et ev KUF-fond i Oppland. Tabell 1. Tilbakebetalt kapital fra KUF-fondet til eierkommuner i Oppland. Eier Aksjer Tilbakebetalt kapital Dovre ,00 Gausdal ,00 Gjøvik ,00 Gran ,71 Lesja ,00 Lillehammer ,00 Lom ,00 Nord-Fron ,00 Nord-Aurdal ,00 Nordre Land ,00 Oppland Fylkeskommune ,00 Ringebu ,00 Sel ,00 Skjåk ,00 Søndre Land ,00 Sør-Fron ,00 Vang ,00 Vestre Toten ,00 Vågå ,00 Østre Toten ,00 Øyer ,00 Øystre Slidre ,00

55 SUM kommuner ,71 Vurdering: Rådmannen vil innledningsvis presisere følgende: Eierkommunene har uttrykt klare forventninger om at dersom det skal opprettes et nytt KUF-fond i Oppland må høgskolene forplikte seg til å jobbe mot etableringen av et universitet, og at denne forpliktelsen må forankres i styrene ved høgskolene gjennom styrevedtak. Rådmannen er også av den formening at det mest ønskelige ville vært om man fikk etablert et universitet i Innlandet i samarbeid med Hedmark. Da saken ble fremlagt for Fylkestinget hadde fylkesrådmannen bl.a gjort følgende vurderinger, som rådmannen i det store og hel slutter seg til: «Fylkesrådmannen mener at det overordnede målet er å etablere og sikre gode og solide utdannings- og kompetansemiljøer som grunnlag for regional utviklingen i Innlandet. En slik kompetanseutvikling kan sikres på flere måter. Et alternativ er etablering av et universitet med utgangspunkt i høgskolene i Innlandet, og med hovedsete i Innlandet. Et annet alternativ er å knytte våre kompetansemiljøer opp mot andre aktuelle kompetanseinstitusjoner som kan være med å bidra til kompetanseutvikling i fylket. Når det gjelder en ny universitetsprosess er fylkesrådmannen fremdeles av den oppfatning at det mest ønskelig hadde vært om man fikk etablert et universitet i Innlandet i samarbeid med Hedmark. Denne prosessen ble imidlertid stanset og det er på nåværende tidspunkt usikkert når det er mulig å gjenoppta denne prosessen. I tråd med fylkestingets vedtak anses det som hensiktsmessig at man for Oppland sin del tar utgangspunkt i de ressursene vi sitter på gjennom våre høgskoler på Lillehammer og Gjøvik og bygger videre på kompetanseutviklingen med utgangspunkt i disse. I forhold til dagens akkrediteringskrav mangler de to høgskolene i Oppland et doktorgrads-område til å kunne ha tilstrekkelig bredde på dette området til å søke universitetsstatus. Det å etablere et nytt doktorgradsområde i Oppland vil sannsynligvis være en tidkrevende prosess som strekker seg ut over dagens tidshorisont for et KUF-fond i Oppland. Det er derfor viktig at de to høgskolene gjennom en ny prosess finner seg alliansepartnere som bidrar til oppfyllelsen av akkrediteringskravene, enten gjennom fusjon med Høgskolen i Hedmark eller med andre kompetansemiljøer. Risikoen ved å knytte seg opp mot store eksisterende miljøer vil være at man får en situasjon der høgskolene i Oppland blir filialer i et større kompetansesystem med den sårbarheten og usikkerheten dette medfører. Dersom man ikke lykkes med en universitetsprosess vil imidlertid slike samarbeidskonstellasjoner være aktuelle, noe bl.a. har hatt gode erfaringer med bl.a. på Raufoss hvor samarbeid med SINTEF har gitt gode resultater. Det er imidlertid viktig at man ved etablering av en ny universitetsprosess sikrer seg et best mulig grunnlag for å lykkes med arbeidet. Dette var bakgrunnen for henvendelsen til styrene med anmodning om å få forpliktende vedtak om at det skal arbeides for etablering av et universitet som mål og at det skulle skisseres en framdrifts- og finansieringsplan for arbeidet. OFK mottok styre-vedtakene innen fristen 1. januar 2013.

56 Etter Rådmannens synspunkt er det en svakhet ved vedtakene at de ikke er likelydende fra begge høgskolene. Man hadde ut fra henvendelsen forventet at høgskolene i større grad hadde tilstrebet en omforent innstilling i saken som grunnlag for det videre universitetsarbeidet. Slik styrevedtakene foreligger i dag er det etter rådmannens syn vanskelig å finne klare felles forpliktelser som sikrer framdrift i arbeidet mot universitetsstatus, selv om intensjonene er klare fra begge institusjonene. Med tanke på de faglige akkrediteringskravene er det gjort en god jobb og høgskolene ligger godt an i forhold til dagens krav til kvalifisering for universitetsstatus. Bl.a. forventer HiG å kunne oppfylle dagens krav i løpet av De uttrykker i midlertid usikkerhet i forhold til ev nye akkrediteringskrav som kan komme dersom det blir regjeringsskifte høsten Fylkesrådmannen er enig i at det vil være fornuftig å ta hensyn til ev endringer i kvalifiseringskravene, men det kan også føre til at prosessen blir lagt på is for en lengre periode da man vanskelig kan se for seg at nye akkrediterings-krav vil være på plass tidlig i neste Stortingsperiode. Fylkesrådmannen ser det likevel som lite hensiktsmessig å gjennomføre en fusjonsprosess basert på de to høgskolene i Oppland før man får klarlagt sannsynligheten for å etablere et universitet. En fusjon av høgskolene er ikke et mål i seg selv som bør finansieres av midler fra KUF-fondet. En fusjon bør være knyttet direkte opp mot en universitetsdannelse. Det er også betydelige merkostnader knyttet til en to-trinnsfusjon der høgskolene i Oppland fusjonerer først, og en ev ny fusjon med andre aktører for å oppnå universitetsstatus kommer på et senere tidspunkt. Det beste vil være om man får på plass alle parter som er nødvendige før en starter en fusjonsprosess. Rådmannen mener det er viktig at det i formålet til selskapet sies klart hvilke tiltak midlene i fondet skal brukes til og hvilke forutsetninger som må være på plass før ev utbetaling. Rådmannen mener det må være en forutsetning at høgskolene viser evne til samarbeid mot et felles mål gjennom at de utarbeider en avtale seg imellom med mål om etablering av universitet. En slik avtale skal bl.a. inneholde en framdriftsplan for etableringsprosessen. Det bør videre rapporteres til fondseierne om framdriften i forhold til framdriftsplanen. Med dette som rammer vil det så være opp til høgskolene i felleskap å finne ut når de mener at prosessen med universitetsdannelse kan komme i gang igjen. I dette ligger også at de må vurdere i hvilken grad det er nødvendig, hensiktsmessig og mulig å trekke inn andre institusjoner i universitetsprosessen. Når det gjelder føringer for hvilke tiltak som skal prioriteres i forhold til fondsmidlene mener OFK at det må sikres tilstrekkelig med midler for å understøtte en organisatorisk prosess fram mot et universitet hvor en eller begge av dagens høgskoler i Oppland inngår. I tillegg er det viktig at man klarer å bevare den gode faglige utviklingen som har funnet sted og bygge videre på denne. Når det gjelder kostander knyttet til fusjonsprosesser m.m. ble det i forbindelse med PIUprosessen anslått at en fusjonsprosess mellom de tre høgskolene i Hedmark og Oppland ville koste opp mot 50 mill kr, jf utredning fra PwC. Dette viser at det må tas høyde for at en har tilgjengelige midler til en slik prosess også i forbindelse med et KUF-fond i Oppland. Det kan bli vanskelig å tilføre ytterligere kapital til fondet for dette formålet på et senere tidspunkt. I forhold til det faglige utviklingsarbeidet bør det ut fra fondets størrelse, og kapitalbehov i forbindelse med en ev fusjonsprosess, prioriteres en spissing av den faglige satsingen som direkte er med på å oppfylle kvalifiseringskravene for å oppnå universitetsstatus. Siden

57 midlene til utviklingsarbeid fra fondet vil være begrenset må høgskolene framover forventes å sørge for tilstrekkelige økonomiske rammer til stipendiatrekruttering og videre faglig oppbygging av sine Ph.D-områder, gjennom interne prioriteringer og/eller økt ekstern finansiering. Det forventes at høgskolene tilpasser sin aktivitet og prioriteringer i forhold til at fondet vil være tomt i løpet av få år. Disse vurderingene ligger til grunn for forslag til vedtekter for fondet.» Tilbakebetaling av KUF-fondsmidlene på kr ,- ble mottatt Da det ikke lå føringer mht. bruk av disse kapitalinntektene er de ført som en generell inntekt i kapitalregnskapet for Kommuneloven åpner ikke for at aksjekjøp kan lånefinansieres. Rådmannen foreslår derfor at aksjekjøpet realiseres gjennom bruk av ubundet kapitalfond. Fondet har p.t. en saldo på kr ,-. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil anbefale at formannskapet legger saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommune vedtar å kjøpe 150 aksjer i Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS til en total kostnad på kr ,-. 2. Det er en forutsetning for kjøpet at det foreligger en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. 3. Kjøpet finansieres ved bruk av ubundet kapitalfond, som dermed reduseres fra kr ,- til kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 06. mars Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng

58

59

60

61

62 Lnr.: 1668/13 Arkivsaksnr.: 12/2037 Arkivnøkkel.: EIEND 107/16 Saksbehandler: AKH Utskrift til: Thomas Wærner, 2880 NORD-TORPA GNR. 107 BNR. 16 I NORDRE LAND. ØNSKER KJØP AV TOMT FOR VIDERE UTVIKLING Sammendrag: Thomas Wærner har søkt om å erverve ca 4 da av kommunal grunn gnr. 107, bnr. 16. Parsellen grenser inntil søkers eksisterende eiendom med adresse Nord-Torpvegen 4. Det er planlagt nytt forretningsbygg på eksisterende eiendom men det er behov for mer plass rundt for areal til vareleveranser etc. Rådmannen anser det som viktig at det er utvikling i et område som dette og mener de positive sidene ved prosjektet langt overstiger de negative og går derfor inn for salg av ønsket areal. Kvadratmeterprisen settes til kr. 50,-. Omkostninger kommer i tillegg. Vedlegg: Kart. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om kjøp av areal datert Saksopplysninger: Det vises til sak 153/12 hvor både Thomas Wærner/Torpa El-installasjon AS og Nye Bito kiosk og gatekjøkken v/nora C. Berget søket om kjøp av kommunen eiendom hvor kiosken i dag har sin plassering. Innkjøringen til Torpa El-installasjon AS er også på samme tomt. Thomas Wærner har på nytt sendt søknad om kjøp av kommunal grunn men nå gjelder det arealet som ligger nord/vest, nord og nord/øst for søkers eiendom. Det vises her til vedlegg 1. Samlet areal blir på ca 4 da. Da det gjelder gnr. 107, bnr. 118 er dette en parsell som Vokks i sin tid ønsket å erverve fra NLK men saken har ikke blitt sluttført. Det ble holdt en midlertidig forretning på parsellen i 1996 og Vokks tok den i bruk. Dette arealet har Torpa El-installasjon ment å være eier av siden de kjøpe eiendommen av Vokks og dette var med i inngjerdet området. Bnr. 118 tas derfor ikke med i det arealet som blir beregnet og omtalt i denne saken. Søker mener de kan få plassert sitt nye bygg på egen grunn om de får ervervet det kommunale arealet som nevnt over. De vil da måtte flytte skiløypa lenger opp i bakken sånn at det blir innkjøring/vareleveranse fra baksiden av forretningsbygget. Det er utarbeidet tegninger for bygget og lokalene skal inneholde Enøkprofil, Torpa El-installasjon (elektriker

63 og rørlegger), matbutikk, kiosk/kafeteria og frisør. I tillegg planlegges det noen få kontorer for utleie. Utbygger jobber for å få tilflytting av personer med høy kompetanse til bygda da de trenger det i egen bedrift. Wærner er fortsatt i dialog med dagens driver av Bito kiosken men uavhengig av den sakens utfall ønsker de nå å realisere sitt prosjekt. Arealet er som vist på vedlegg 2 regulert til friluftsområde og lysløype samt forretning/vegservice. Forretningsarealet omfatter ikke hele det ønskede tomtearealet så en omregulering må til. Lysløypa flyttes lenger opp mot eiendomsgrenens til beboerne på Doktorhaugen. Dette er terrengmessig helt greit å få til og kostnader i forbindelse med flyttingen vil i sin helhet bli tatt av utbygger. Bygge prosjektet ønskes igangsatt sommeren Plassering av bygg og p-plasser er planlagt som vist på vedlegg 3. Eiendommen erverves av Torpa Invest. Vurdering: Rådmannen ser på saken som et spennende prosjekt og en positiv utvikling av et sentralt område i Aust-Torpa. Butikken som var på Aust-Torpa ble for noen år siden lagt ned og øvrige butikker ligger vesentlig lenger nord. Dog er det grunn til å tro at en nyetablering vil ta noe av grunnlaget fra de som er etablert i Nord-Torpa i dag, men muligens ikke i vesentlig grad da det antas at mange fra Aust-Torpa foretar sine innkjøp i Dokka. Da det gjelder dagens kiosk er det lite sannsynlig at det er grunnlag for to så tett på hverandre. Spørsmålet er da om den som nå planlegges vil ha åpent på kveld og helg. En eventuell lavprisbutikk vil også ha innvirkning på kioskdriften om det er en butikk som holder åpent på kveld. Likevel anser rådmannen det som viktig at det er utvikling i et område og går inn for et salg. Rådmannen anbefaler at prisen settes tilsvarende det som har vært kvadratmeterpris på Vinjarmoen som da er kr. 50,-. Et salg vil være avhenging om omreguleringen gjør dette mulig så her må flere ting på plass for eiendomssalget kan iverksettes. Da det gjelder skiløypa må det på et tidlig stadium tas kontakt med skilaget for å gi nødvendig informasjon om de endringer som kommer. Dette mener rådmannen ikke bør være noe minus for skilaget så lenge det ikke påfører laget kostnader og det skal heller ikke ha noen betydning for dem hvem som er eier av grunn hvor løypetraseen går. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Thomas Wærner v/torpa Invest erverver parsell på ca. 4 da av kommunal grunn gnr. 107, bnr. 16 i h.h.t kart datert Kvadratmeterprisen settes til kr. 50,-. 3. I tillegg til kvadratmeterprisen må kjøper dekke alle kostnader i forbindelse med fradeling, oppmåling og overskjøting samt kostnader i forbindelse med planendring. 4. En godkjent plan settes som forutsetning for tomteervervet. 5. Utbygger skal besørge, og dekke alle kostnader vedrørende flytting av løypetrase. 6. Det framlegges kontrakt med skilaget hvor endringen godkjennes og i hvilke tidsrom flytting av skiløypen skal skje.

64 NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Astrid Kringli Hagen

65

66

67

68 Lnr.: 1926/13 Arkivsaksnr.: 13/677 Arkivnøkkel.: L12 &40 Saksbehandler: KEH Utskrift til: ELVEROM BOLIGFELT - OMPROSJEKTERING Sammendrag: Prosjektering av infrastruktur for utvidelsen av tomtefeltet i Elverom har avdekket høye tomtekostnader. Rådmannen vil derfor anbefale at det iverksettes omprosjektering av området med sikte på å få plass til flere tomter og dermed lavere tomtepris. Omprosjekteringen foreslås finansiert ved å bruke av midler som er bevilget til opparbeidelse av infrastruktur for inneværende år. Vedlegg: Godkjent reguleringsplan for det aktuelle området Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kostnader for opparbeidelse av infrastruktur i henhold til godkjent reguleringsplan. Saksopplysninger: Reguleringsplan Elverom er godkjent for utvidelse av i alt 17 nye boligtomter. De nye tomtene ligger nordvest for eksisterende bebyggelse. I løpet av vinteren 2012/2013 er det nye tomtefeltet prosjektert med tanke på opparbeidelse av veg, vann og avløp. I tillegg til prosjekteringen er det utarbeidet kostnadskalkyle for opparbeidelsen av tomtefeltet. Målsettingen for prosjekteringen var at opparbeidelsen skulle skje i to etapper. Første etappe, bestående av 8 tomter, var ment opparbeidet i 2013, mens andre etappe, bestående av 9 tomter, skulle realiseres på et senere tidspunkt. Kfr. kartvedlegg som viser etappeinndelingen. Med de kalkyler som er utarbeidet vil tomteprisen for etappe en, alene, ligge på kr inkl. mva. Dersom vi legger de totale opparbeidelseskostnader til grunn og fordeler dette på alle 17 tomtene, vil tomteprisen bli ca kr inkl. mva. Det understrekes at dette er kalkyler og ikke faktiske priser framkommet gjennom tilbud. I de kostnadene som er nevnt foran er ikke kostnadene for grunnerverv tatt med. Prisen som kommunen betalte for dette arealet var kr 28,- pr kvm. Vurdering:

69 Det ble gitt en muntlig orientering om saken i formannskapet Tilbakemeldingene var klare på at tomteprisen måtte ned. Rådmannen mener derfor at vi må omprosjektere området med sikte på å få plass til flere tomter. Særlig viktig er det, etter rådmannens oppfatning, at det forsøkes å få plass til flere tomter på «det øvre platået». Dersom det viser seg at en omprosjektering resulterer i tomtepriser som etter hvert kan aksepteres, vil dette føre til at vi må foreta en omregulering av området. Ved en eventuell omregulering vil rådmannen allerede nå signalisere at da bør også andre forhold vurderes inn i dette arbeidet. Dette gjelder bl.a. nye arealer til offentlige formål (eks flerbrukshall), utvidelse av reguleringsplanen i området ved renseanlegget, vurdering av beliggenhet for lysløypa som går gjennom området i dag og eventuell omregulering av noen områder ved Bito-kiosken. Rådmannen vil derfor anbefale formannskapet i første omgang å gi klarsignal til omprosjektering. Dette er et arbeid som vi må søke konsulentbistand til, og rådmannen anbefaler at dette finansieres ved å bruke av de midlene som er avsatt til opparbeidelse av første etappe for inneværende år. Rådmannen vil også foreslå at han gis fullmakt til å godkjenne tilbud på nødvendig omprosjektering. En omprosjektering og eventuell omregulering vil medføre at det tidligst i 2014 blir mulig å starte arbeidet med opparbeidelse av infrastruktur for nye tomter i Elverom. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1 Formannskapet vedtar å iverksette nødvendig omprosjektering av det nye tomteområdet i Elverom med sikte på lavere tomtekostnader. 2 Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne tilbud på omprosjektering. 3 Kostnader til omprosjektering finansieres ved bruk av midler som er avsatt til opparbeidelse av første etappe i NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Kjell Erik Hatterud

70