MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGGSSAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 71/15 NYE LOKALER FOR GJØVIK KRISESENTER IKS NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. juni Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 8475/15 Arkivsaksnr.: 15/1677 Arkivnøkkel.: H43 Saksbehandler: JSN Utskrift til: NYE LOKALER FOR GJØVIK KRISESENTER IKS Vedlegg: Utredning av Krisesenter i Gjøvikregionen fra arbeidsgruppe v/kommunalsjef Odd Syversen, Søndre Land Kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Drift av krisesenter er en kommunalt lovfestet oppgave, og i de fleste tilfeller er det flere kommuner som samarbeider om utgifter til lokaler og drift. I alle fylker finnes fra ett til to senter. Krisesenteret på Gjøvik gir tilbud til innbyggerne i Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land. Senteret drives i dag i leide lokaler. Stiftelsen Palma eier lokalene, og denne stiftelsen ble etablert og finansiert av kommunene i Gjøvikregionen, samt Gran kommune. Gran kommune har senere flyttet sin drift til krisesenteret på Hønefoss. Stiftelsen Palma ble etablert med formål: Å erverve, eie og drifte lokalene som leies ut til krisesenteret. Krisesenteret leier også en leilighet gjennom Gjøvik Boligstiftelse for å ivareta krisesenter for menn og de låner møterom i Rådhuset for samtaler. Krisesenteret har orientert rådmennene i regionen, styret og representantskapet om at de har behov for nye lokaler. Ut i fra de bygningsmessige kravene som i dag stilles til et krisesenter, er det en erkjennelse at dagens lokaler ikke er tilfredsstillende for videre drift av krisesenter. En arbeidsgruppe med representanter fra kommunene i regionen har gjennomført en utredning som er vedlagt saken. Det er vurdert hvor i regionen ett nytt krisesenter bør legges. Det har også vært vurdert lokalisering annet sted enn i Gjøvikregionen. Det er innhentet årsmeldinger fra sentrene på Hønefoss, Lillehammer, Hamar og Gjøvik. Sentrene er også tilskrevet med spørsmål om samarbeid/sammenslåing med andre krisesenter, men konklusjonen ble at det blir vanskelig å få til en sammenslåing. Stiftelsen Palma har engasjert GOBB til å lage et kostnadsoverslag over hva et nybygg i Gjøvik med et bruksareal på 690 kvm vil koste. Kostnadsoverslaget pr. mars 2014 ble på kr.

3 26,5 mill. kroner inkl. tomtekostnader. Det gis ikke tilskudd fra Husbanken til krisesenter, men Husbanken kan fullfinansiere over 50 år. Arealbehovet i kostnadsoverslaget er basert på: 18 sengeplasser fordelt på 6 familierom, to kjøkken, felles oppholdsrom, vaskerom, lekerom, aktivitetsrom, trimrom, lekserom, «vennerom» for barna og vogn-/utstyrsrom. I tillegg er det planlagt areal for personale med: Ett vaktrom med en sengeplass, Ett vaktrom/overvåkningsrom/kontor, møterom med plass til 20 personer, oppholdsrom med kjøkken, samtalerom, bad/toalett/vaskerom, garderobe, 3 kontorer, arkiv og 3 boder. I dag drifter Krisesenteret i Gjøvik også et senter for menn. Dette er atskilt fra Krisesenteret for kvinner og barn, og kan fortsatt driftes i leide lokaler. I kontakten med de øvrige krisesentrene i Mjøsområdet fremkommer det imidlertid at det er grunnlag for å arbeide for å etablere et felles krisesenter for menn i Mjøsregionen. Dette vil det bli arbeidet videre med. Budsjettet for Krisesenteret for 2015 innebærer et samlet tilskudd fra kommunene på 5,7 mill. kroner. Tilskuddet er basert på innbyggertall. Vurdering: Etter kontakt med aktuelle krisesenter er konklusjonen at det er vanskelig å få til en sammenslåing for krisesenter for kvinner og barn i Mjøsregionen. Eneste mulighet for sammenslåing som fremkommer i svarene fra de nærliggende krisesentrene, er å legge tilbudet til kvinner og barn til Hønefoss. Dette vil gi lang reiseveg, og vanskelig tilgjengelighet for mange av innbyggerne i Gjøvikregionen. Det er derfor behov for å videreføre drift av et Krisesenter i Gjøvikregionen. Det er en fordel å ha senteret i egen region, siden dette genererer arbeidsplasser og bredde i næringsstrukturen. I forbindelse med vurderinger av nye lokaler, har det vært naturlig å vurdere andre alternativer enn Gjøvik. Ledelsen i Krisesenteret mener at tilbudet må ligge på Gjøvik. Dette ut ifra erfaring med at sentral beliggenhet gir økt bruk av senteret. Et senter på Gjøvik vil være geografisk sentralt, og med god offentlig transport til og fra alle de samarbeidende kommunene. Et annet forhold som taler for en lokalisering i Gjøvik, er at samarbeidspartnere som sykehus, politi og familievernkontor også ligger i Gjøvik. Kort avstand mellom ulike tjenester som det er ventet at beboerne på Krisesenteret vil ha behov for, gjør tilbudet kvalitativt bedre. I drøftinger med de samarbeidende kommunene har det ikke vært konkrete muligheter som har gjort det naturlig å gå videre med plassering utenfor Gjøvik kommune. På rådmannsnivå er det enighet blant kommunene som tilhører Krisesenteret på Gjøvik, at den mest hensiktsmessige lokaliseringen også i fremtiden er i Gjøvik kommune. Kostnader til nytt senter, enten det bygges nytt eller inngås ny leiekontrakt, må dekkes opp som økt husleie fra deltakerkommunene. Det må påregnes større driftskostnader på et større og mer funksjonelt senter enn dagens.

4 Stiftelsen Palma anbefales oppløst, og hele overskuddet etter salg bør legges inn i finansiering av nytt senter. Palma har i dag en gjeld på ca. kr ,- og salgsverdien av eksisterende krisesenter anslås til kr. 3 til 4 mill. Det er ikke gjennomført takstvurdering. I tillegg har stiftelsen ca ,- på bankkonto. Midlene fra Palma kan alternativt vurderes benyttet til ombyggingskostnader og innredning av nye lokaler. Dersom Gjøvik Boligstiftelse vil stå for kjøp av nytt lokale til krisesenteret, kan også innlemmelse av stiftelsen Palma i Gjøvik Boligstiftelse være et alternativ. Rådmennene i Gjøvikregionen har vurdert at det å bygge nye lokaler ihht Gjøvik og Omegn Boligbyggelags kostnadsoverslag på 26,5 mill. kr blir for kostbart, og vil generere svært høy husleie over en lang periode. Kjøp av eksisterende lokaler med tilpasset ombygging blir et billigere alternativ. Det foreligger en konkret mulighet for kjøp av kontorlokaler hvor rombehovet for personalet trenger mindre tilpasninger, mens boenhetene i større grad må bygges om. Dette alternativet vil imidlertid kunne kreve en omregulering. Rådhuset i Gjøvik står overfor en omfattende ombygging og kommunal administrasjon vil ha behov for annen lokalisering i ca. 18 mnd fra høsten Det kan være aktuelt å se dette i sammenheng dersom de midlertidige lokalene kan egne seg for drift av krisesenter når rådhuset er ferdig renovert. I byggeperioden for rådhuset kan lokalene benyttes av administrasjonen, samtidig med at omregulering og prosjektering av ombygging til krisesenter foregår. Selv om det foreligger et konkret alternativ pr. dags dato, kan det bli aktuelt å vurdere flere alternativer i tiden framover. Det må gjøres grundigere vurderinger av forholdene i bygget, men også tilgang til utearealer for å sikre barn og unges behov for lek og aktivitet, samt sikkerhet. Kostnadsoverslag på ombygging og tilpassing er en stor usikkerhet som må hensyntas i tillegg til kjøpskostnader. Disse vurderingene vil rådmannen i Gjøvik kunne gjøre i samarbeid med Gjøvik Krisesenter IKS og Gjøvik Boligstiftelse for å få gode beslutningsgrunnlag. Rådmennene i regionen er samstemte i at man fortsatt bør ha kun én eier hvor senteret leier lokaler til sitt behov. Rådmannen vurderer at Gjøvik kommune, som vertskommune for krisesenteret, kan ta på seg ansvaret for å finne egnede lokaler. Det er i dag ikke mulig å gi et anslag på hva totalpris for et nytt krisesenter vil utgjøre. Til det er ombyggingskostnader en for stor usikkerhet. Rådmannen vurderer imidlertid at det bør være mulig å anskaffe og ombygge lokaler til en lavere pris enn et nybygg.

5 Rådmannen ønsker i utgangspunktet ikke at Gjøvik kommune selv skal drive med utleievirksomhet. Til dette formålet er Gjøvik Boligstiftelse bedre egnet etter rådmannens vurdering. Boligstiftelsen har sammen med Gjøvik og Omegn Boligbyggelag stor kompetanse i å anskaffe, tilrettelegge, drifte og leie ut bygninger og lokaler for ulike kommunale formål. Konklusjon Rådmannen vurderer at de eksisterende lokalene til Gjøvik Krisesenter ikke er akseptable for dagens behov. Nye lokaler vil innebære en betydelig økning i husleien for Krisesenteret. Dette vil igjen betinge økte tilskudd fra eierkommunene. Rådmannen mener at det er svært viktig for kvaliteten på tilbudet at krisesenteret er lokalisert i regionen. Sammenliknet med alternativet med å bygge nytt bygg, framstår kjøp av eksisterende bygg som rimelig. Rådmannen anbefaler at Gjøvik kommune tar ansvaret for å framskaffe bygg for Gjøvik Krisesenter IKS, men at løsningen må godkjennes av eierkommunene i Gjøvik Krisesenter IKS. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nye lokaler til Gjøvik Krisesenter IKS legges til Gjøvik kommune. 2. Gjøvik kommune, som vertskommune for krisesenteret, påtar seg ansvaret for å finne egnede lokaler for Gjøvik Krisesenter IKS. 3. Rådmannen i Gjøvik gis fullmakt til å inngå samarbeid med Gjøvik Boligstiftelse med formål å finne nytt lokale til Gjøvik Krisesenter IKS. 4. Stiftelsen Palma anbefales oppløst eller innlemmet i Gjøvik Boligstiftelse, slik at midler derfra eventuelt kan inngå i innredning av nytt krisesenter. 5. Nordre Land kommune aksepterer at tilskuddet til Gjøvik Krisesenter IKS vil øke som følge av økt husleie. 6. En ny, langsiktig leieavtale for Gjøvik Krisesenter IKS skal legges fram for eierkommunene for godkjenning. 7. Nordre Land kommune forutsetter at de øvrige eierkommunene i Gjøvik Krisesenter IKS slutter seg til denne løsningen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. juni 2015 Jarle Snekkestad rådmann

6

7 Til: Fra: Rådmennene i Gjøvikregionen Odd Syversen, kommunalsjef, Søndre Land kommune Kontaktpersoner: Tore Mikkelstuen, N.Land, Amund Ringen, V.Toten, Asle Hovdal,Gjøvik, Astrid Fykse,Østre Toten SAK: UTREDNING AV KRISESENTER I GJØVIKREGIONEN Som en del av utredningsarbeidet ble det innhentet årsmeldinger fra krisesentrene på Lillehammer,Hamar og Hønefoss for å få fram en del statistikk knyttet til driften av sentrene. Nedenfor blir det prøvd på svare på spørsmålene fra rådmennene. 1. Dagens situasjon/kostnader sammenlignet med andre NAVN LILLEHAMMER HAMAR HØNEFOSS GJØVIK År Menn Samarb. Hønefoss Ja Ja Ja Dekningsområde Vertskommune Samarbeidskommuner Andre Kommuner Lillehammer 18(Østerdalen/,Gudbr.dal)) Hamar 9 Ringerike 14(inkl. Valdres) Gjøvik 4

8 Driftsstatistikk beboere herav minoritetsbakgrunn *overnattingsdøgn Heav minoritetsbakgrunn *dagbesøk Telefonhenvendelser 32 (17 barn) (samtale) 450 Finansiering Ansatte 6,94 årsverk 8,5 årsverk 6,3 Økonomi *Vertskommune * Nærkommuner * andre kommuner 50% 50% av 50% Egen sats Etter innb. Etter innb. Etter innb. Sum antall innbyggere Kostnad pr. innb *Vertskommune * Andre eierkommuner * Andre kommuner Kr. 96,91 Kr. 58,48 Kr. 66, Kr. 66, Kr. 67,74+ 8,92 i overheadkostnader Kr.81,60

9 Lokaler CA. 600M2 CA M2 CA. 400 M2 Organisering IKS Stiftelse Vertskommune IKS Merknader Blir IKS Kommentar: Kostnadene er ikke vesentlig forskjellige. Det må også tas hensyn til befolkningsgrunnlaget som varierer fra til Framtidens krisesenter Nå som ansvaret for krisesentrene er blitt kommunalt og lovfestet må en anta at detaljkravene og kostnadene vil øke i framtida. Når det gjelder spørsmålet om samarbeid/sammenslåing med andre krisesentrene er sentrene på Lillehammer, Hamar og Hønefoss tilskrevet om dette. Følgende tilbakemeldinger har kommet: Tilbud til kvinner: Hønefoss er åpen for å kunne gi tilbud til flere kommuner, men forutsetningen er at tilbudet blir gitt på Hønefoss. Gudbrandsdal skal drøfte saken på styremøte 17. april. Hamar har ikke svart. Konklusjon: Vanskelig å få til sammenslåing. Tilbud til menn: Svarene de samme. Konklusjon: Jobbe for å få til et felles tilbud i Mjøsregionen.

10 Samlet konklusjon/forslag: Det er ikke hensiktsmessig å flytte tilbudet til kvinner til Hønefoss. En samling i Mjøsregionen synes også veldig vanskelig. Det bør imidlertid være mulig å få til et samlet tilbud i Mjøsregionen for menn. Det foreslås at styret får i oppgave å jobbe videre med dette spørsmålet. 3. Organisering Driften av krisesentret ble organisert som et IKS fra 2012 da kommunene fikk ansvaret. Vertskommunemodellen kunne være et alternativ. Forslag: Det foreslås ingen endring av organiseringen nå. Det er gått kort tid og vi står foran en kommunereform. 4. Lokaler og plassering av senteret. Det er en klar erkjennelse at lokalene som krisesenteret har i dag ikke vil være tilfredstillende i forhold til drift av krisesenteret i framtida. Det blir da to forhold som må vurderes: 4.1 Plassering av krisesenter Når det må skaffes helt nye lokaler bør lokalisering av annen plassering enn Gjøvik være aktuell. Når det gjelder interkommunale samarbeidsprosjekter er det lett at «alt må plasseres på Gjøvik». I kontaktgruppa var det enighet om at det ikke burde være noe i veien for at krisesenteret kan ligge i en annen kommune. Avstandene burde ikke være til hinder for dette. Ledelsen i krisesentret mener sterkt at krisesenteret må ligge på Gjøvik. Dette utfra at erfaring viser avstand gir økt bruk av senteret. Viktige samarbeidsparter som sykehus, politi, familievernkontor m.v. ligger på Gjøvik.

11 4.2 Nye lokaler. Bygging: Bygge nye lokaler blir svært dyrt. Utkastet som er utarbeidet i samarbeid med GOBB våren 2014 viser en kostnad på 26,5 mill. kr. for 690m2 Kjøp av lokaler: Sannsynlig et vesentlig rimeligere alternativ. Det mest aktuelle alternativet i dag ligger på Gjøvik. Det er å kjøpe de to øverste etasjene i Strandgata 17 på Gjøvik (ca. 1000m2). Det ligger til salg for 8,8 mill.kr. Det følger bl.a. med en del ting slik som møbler, datakabling m.m. Kjøp må i så fall utredes videre. Gjøvik kommune er inne i bildet for å leie disse lokalene en periode i forbindelse med ombygginger på rådhuset. En seinere overtakelse av lokalene for krisesenteret er ikke blitt problematisert. 4.3 Drift/eie lokaler. Konklusjon/forslag: Stiftelsen Palma» er etablert med formål: å erverve, eie og stille til disposisjon egne lokaler for krisesenteret i Gjøvik» Foruten kommunene i Gjøvikregionen er Gran kommune med. Styret består av 3 representanter fra krisesenteret og to fra Gjøvik kommune. Gjelda var pr kr ,-. I dag synes det ikke hensiktsmessig å fortsette med stiftelsen Palma. Det foreslås derfor at stiftelsen søkes avviklet og at midlene som blir til overs brukes til de nye lokalene. Kommunen krisesenteret blir liggende i bør eie og drifte lokalene som leies ut til krisesenteret. Kompetansen til drift av bygninger er det kommunene som har. 1. Krisesenteret/styret i krisesenteret gis klarsignal til å jobbe videre med lokalene i Strandgata 17. Dette skjer i nært samarbeid med Gjøvik kommune. 2. Stiftelsen Palma søkes avviklet og midlene tilføres prosjektet med nye lokaler. 3. Gjøvik kommune bør eie og drifte lokalene som leies ut til krisesenteret.

12