STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 26/13 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 Sak 27/13 OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD ENHETENE Sak 28/13 RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER Sak 29/13 TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I AVREGNING AV ENDELIG SATS Sak 30/13 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Sak 31/13 IDRETT I SKOLE - ORGANISERING AV SAMARBEID Sak 32/13 TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2012 Sak 33/13 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Sak 34/13 REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT - 2. GANGS BEHANDLING Sak 35/13 NYTT LEGESENTER I GAUSDAL (ETTERSENDES) Sak 36/13 OVERTAGELSE AV LEGEPRAKSISER (ETTERSENDES) Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf , e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 216 &01 Arkivsaksnr.: 12/1205 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 38/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 Vedlegg: 1. Regnskap for Årsmelding for Revisjonsberetning fra Innlandet Revisjon IKS. 4. Kontrollutvalgets uttalelse. SAMMENDRAG: Det foreslås at regnskapet for 2012 vedtas og at årsmeldingen for 2012 tas til etterretning. Det er videre foreslått at regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet avsettes til disposisjonsfond. SAKSOPPLYSNINGER: Regnskapet for 2012 ble avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd i forhold til budsjett) på tett nær 7,4 mill. kr. Regnskapet og årsmeldingen kommenteres ikke særskilt her, det vises til de dokumentene som er vedlagt saken. Det foreslås at mindreforbruket i 2012 avsettes til reservefondet for å styrke kommunens reserver. Kommunestyret får seg forelagt egne saker knyttet til overføring av ubenyttede investeringsmidler fra 2012 til 2013 samt overføring av overskudd/underskudd vedrørende enhetene fra 2012 til Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommunes regnskap for 2012 vedtas med et regnskapsmessig mindreforbruk på ,29 kr. 2. Gausdal kommunes årsmelding for 2012 tas til etterretning. 3. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2012 avsettes til reservefondet. Det gjøres følgende budsjettendring: Disp. av tidligere års mindreforbruk drift ,29 K Avsetning til reservefondet ,29 D Side 2 av 42

3 Sak 26/13 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 38/13 den Behandling: Økonomisjef og rådmann innledet i saken. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 3 av 42

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 13/478 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 39/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD ENHETENE Vedlegg: Resultat for den enkelte enhet for regnskapsåret Protokoll fra kontrollutvalgets sak 05/12. SAMMENDRAG: Det foreslås å overføre overskudd fra 2012 til egne disposisjonsfond for de enheter som får med seg et overskudd. De enhetene som må dra med seg et underskudd fra 2012 til 2013 må dekke inn dette i driftsbudsjettet for enheten i Det foreslås å legge inn i budsjettet for 2013 midler til forlengelse av fortau fram til lager Gausdal Landhandleri da dette arbeidet ikke ble gjennomført i SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal kommune har vedtatt et prinsipp om at overskudd fra forrige regnskapsår skal kunne avsettes til et eget disposisjonsfond for den enkelte enhet og at enheter med underskudd skal dekke inn dette i driftsbudsjettet. Dette er hjemlet i kommunens delegeringsreglement. Kommunestyret vedtok i 2012 at prinsippet også skal gjelder for kontrollutvalget. Kontrollutvalget har i den forbindelse bedt om å få overføre kr av overskuddet for 2012 til eget disposisjonsfond, jmf KU-sak 05/12. I forbindelse med denne saken må det knyttes noen ytterligere forklaringer til resultatet ved Teknisk drift. Enheten fikk et negativt resultat på hele 4,4 mill. kr i Selv om elementene vedrørende dette er omtalt på planområdene 6 og 7 i årsmeldingen for 2012, gjentas hovedmomentene her; 1,9 mill. kr av avviket knytter seg til selvkostområdene vann og avløp. Hovedforklaringen på avviket vedrørende selvkost er lavere rente enn budsjettert. Lavere renter medfører reduserte renteutgifter (i regnskapet framkommer dette på planområde 13). Dette igjen medfører at det ikke er nødvendig å bruke så mye av fond som budsjettert, noe som medfører bortfall av inntekt i enhetens regnskap. En kan dermed si at den delen av det negative avviket som knytter seg til endrede renteforutsetninger er oppveid av lavere renteutgifter enn budsjettert på planområde 13. Merforbruket på veg/gatelys utgjør ca. 1,4 mill. kr. Det knytter seg til høyere priser etter gjennomførte anbudsrunder senhøsten 2011 (for sent til å få inn i budsjettet for 2012), utføring av etterslep knyttet til grøfterensking og ekstraordinært vegvedlikehold. I tillegg er utgiftene knyttet til ny avtale vedrørende drift av gatelysene høyere enn tidligere. Vedlikeholdsarbeider bygg 1,2 mill. kr i merforbruk Side 4 av 42

5 Sak 27/13 Merforbruk byggesak/oppmåling/plansaker, 0,3 mill.kr, blant annet som følge av inntektssvikt Netto økte inntekter eiendomsskatt 0,5 mill. kr kr i pluss som følge av at bevilgning til forlengelse av fortau ved Linflåa mot lageret til Gausdal Landhandleri ble ikke brukt grunnet forhold hos Statens Vegvesen. Dette arbeidet skal utføres i 2013 og beløpet bør legges inn igjen i budsjettet. Grunnleie Linflåa var ikke inne i budsjettet et negativt avvik på kr som følge av dette. Økte utgifter til festeavgifter på kommunens boligfelt, negativt avvik på kr. VURDERING: Som omtalt i årsmeldinga og foreliggende sak har Teknisk enhet betydelige økonomiske avvik i Det er startet et omfattende arbeid og snuoperasjon i enheten.. Det er gjennomført møter med alle ansatte med fokus på styring og forbrukskontroll. Videre er det startet et arbeid med å gjennomgå alle økonomirutiner for å sikre kvalitet og utgiftskontroll. Arbeidet følges tett opp og vi legger opp til å kunne rapportere på framdrift i forbindelse med tertialrapportering. Det synes helt urealistisk og heller ikke riktig at teknisk må dekke hele underdekningen en del av merforbruket er ikke styrbart og kan som sådan ikke lastes enheten. Videre vil en full eller delvis opprettholdelse av underskuddet få dramtiske konsekvenser for de tjenester enheten skal yte; vedlikehold, gatelys etc. Etter en samlet vurdering foreslås å overføre kr ,- av underskuddet til Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det avsettes til fond enhetsresultater for de enhetene som får med seg overskudd fra Beløpet utgjør totalt kr og overføres fra kommunens reservefond til den enkelte enhet sitt disposisjonsfond. 2. De enheter som må trekke med seg et underskudd til 2013 får dette lagt inn som et trekk i driftsbudsjettet for Dette utgjør totalt kr De inntrukne midlene avsettes til kommunens reservefond. 3. Det legges inn kr til forlengelse av fortau ved Linflåa mot lageret til Gausdal Landhandleri. Dette finansieres med bruk av reservefondet. 4. Det gjøres følgende budsjettjusteringer: pr 0 avsetning til fond D enhet.funksjon redusert driftsramme enhetene K pr 0 tilskudd til fortau D pr 0 bruk av reservefond K Formannskapet behandlet saken, saksnr. 39/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 5 av 42

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 250 Arkivsaksnr.: 13/479 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 40/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER Vedlegg: Rapportering per SAMMENDRAG: Det foreslås at rapporteringen i henhold til finansreglementet per tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Det er inntatt i kommunens reglement for finansforvaltningen at det skal rapporteres til kommunestyret ved utgangen av hvert tertial. Dette er ledd i den rapporteringen og det vises til vedlagt rapport. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rapporteringen i henhold til kommunens reglement for finansforvaltningen per tas til etterretning. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 40/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 6 av 42

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 223 A10 Arkivsaksnr.: 11/1580 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 41/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I AVREGNING AV ENDELIG SATS Vedlegg: Beregningsgrunnlag for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Gausdal kommune for 2012 ut fra avlagt regnskap for Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Ksak 1/12 vedr tilskuddssatser Kommunens retningslinjer for 2012 (Ksak 1/12). - Detaljerte regnskapstall. - Detaljerte oppholdstall for den enkelte barnehage. SAMMENDRAG: Det foreslås at kommunestyret vedtar de endelige satsene for driftstilskudd til ikkekommunale barnehager på bakgrunn av faktiske regnskapstall for Det foretas en avregning av tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene som følge av dette. SAKSOPPLYSNINGER: I tråd med forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikkekommunale barnehager skal de faktiske satsene for 2012 vedtas av kommunestyret. I forskriftens 5 står det følgende: Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om i samsvar med andre ledd skal hensyntas. I kommunens retningslinjer for 2012 står det følgende i punkt 5; Kommunalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene skal ved årets utgang avregnes i forhold til de faktiske utgiftene som kommunen har hatt i sine barnehager. For mye eller for lite utbetalt tilskudd reguleres ved neste års utbetaling for 2. kvartal. Som følge av dette er det foretatt en avregning av tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene for 2012 ut fra hva kommunens faktiske utgifter for kommunens barnehager ble for Dokumentasjon som viser hvordan dette er beregnet følger som vedlegg til saken. Avregningssaken kan ikke fremmes før kommunestyret har vedtatt årsregnskapet for 2012, og det vil derfor først være i forbindelse med utbetalingen av tilskudd for 3. kvartal at avregningen kan hensyntas. Side 7 av 42

8 Sak 29/13 Ved selve avregningen vil følgende forhold bli hensyntatt: - Antall barn på telletidspunktene (små og store), det vil si per 01.01, og (per 01.08). - Endringer i regnskapstall i forhold til det som var budsjettert. 1) Antall barn og sammensetning av plasser til små og store barn. Antall barn i kommunens barnehager på de ulike telletidspunktene er vektet og summert for å få vektet antall hele plasser for små og store barn for Det framgår av tabellen nedenfor de faktiske tall sett i forhold til det som var anslått i forbindelse med fastsettingen av sater for 2012, jmf Ksak 1/12. Heltidsplasser Faktisk nivå Budsjettert nivå Endring Små barn 60,0 60,7-0,7 Store barn 105,1 106,7-1,6 Sum 165,1 167,4-2,3 Det faktiske antall barn i kommunens barnehager viser at det ble 0,7 færre småbarnsplasser og 1,6 plasser for store barn færre enn det som var lagt inn i budsjettet. For å imøtekomme tilbud om deltidsplass og ønsket startdato vil det være vanskelig til en hver tid å fylle opp alle plassene fullt ut. Dette innebærer at det på enkeltdager vil kunne være ledig f.eks. plass for ett barn i en avdeling. Ettersom det er svært få eller ingen som ønsker seg en 20 % plass vil dette bety at plassen står ledig samtidig som bemanningen må holdes uendret. 2) Økonomi. Budsjetterte utgifter for drift av kommunens barnehager for 2012 ved fastsettelsen av satsene var 24,1 mill. kr. Regnskapet viser utgifter tilsvarende 24,6 mill. kr. Årsakene til utgiftsveksten er i hovedsak knyttet til lønnsoppgjøret og pensjon samt vedlikehold av barnehagene. Dette i sammenheng med antall færre plasser enn budsjettert innebærer at den enkelte heldagsplass blir dyrere enn budsjettert. Dette igjen innebærer at tilskuddssatsen til de ikke-kommunale barnehagene øker. Tilskudd for 2012 etter avregning Tilskudd for 2012 jmf. Ksak 1/12 Driftstilskudd per heltidsplass små barn kr Driftstilskudd per heltidsplass store barn kr Tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene for 2012 vil bli avregnet i henhold til dette. Side 8 av 42

9 Sak 29/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Som følge av kommunens regnskap for 2012 er det foretatt følgende beregning av kommunens faktiske satser for 2012 for tilskudd til ikke-kommunale barnehager: Driftstilskudd store barn per heltidsplass kr Driftstilskudd små barn per heltidsplass kr De faktiske satsene danner grunnlag for avregning av endelig tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene for Formannskapet behandlet saken, saksnr. 41/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 9 av 42

10 Gausdal kommune 10 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 13/128 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 21/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det anbefales at det opprettes et Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland, og at fondet organiseres som et aksjeselskap. Det anbefales at foreslåtte vedtekter for fondet vedtas. Det er en forutsetning for kjøpet at det foreligger en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. BAKGRUNN: Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i juni 2012 å avvikle Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) og stoppe utbetalinger via KUF-fondet. Fylkestinget i Oppland fattet følgende vedtak: 1. Fylkestinget beklager at prosessen med å fusjonere høgskolene i Innlandet på veien mot universitetsstatus ikke førte fram i tråd med framdriften fastsatt i samarbeidsavtalen av Oppland fylkeskommune vurderer den manglende framdrift i Prosjekt Innlandsuniversitetet som et vesentlig mislighold av avtalen og sier som en følge av dette opp den inngåtte samarbeidsavtalen av Utbetaling av tilskudd fra Oppland fylkeskommune til faglig utvikling via KUF-fondet, og til omstilling og organisasjonsutvikling i høgskolene, opphører fra avtalebruddet var et faktum, det vil si fra Prosjekt Innlandsuniversitetet avsluttes innen utgangen av Det forutsettes at prosjektet gjennomfører de prosesser og aktiviteter som er nødvendige for å få avsluttet prosjektet med riktige og nødvendige dokumentasjoner. 5. Fylkestinget gir fylkesordføreren fullmakt til å håndtere avvikling av KUF-fondet 6. Fylkestinget ber fylkesordføreren gå i dialog med øvrige eiere om videre bruk og disponering av gjenstående midler med tanke på ny sak i fylkestinget i oktober. Side 10 av 42

11 Sak 30/13 Etablering av et KUF-fond for Oppland Jf. pkt 6 i vedtaket fra fylkestinget har det vært gjennomført tre møter med ordførerne i eierkommunene. Eidsiva Energi AS har deltatt på to møter og rektorene ved høgskolene har deltatt med orienteringer på to møter. Eierkommunene har uttrykt klare forventninger om at dersom det skal opprettes et nytt KUF-fond i Oppland må høgskolene forplikte seg til å jobbe inn mot etableringen av et universitet, og at denne forpliktelsen må forankres i styrene ved høgskolene gjennom styrevedtak. Vedtakene skal være grunnlaget for at eierne ev vil etablere et KUF-fond for Oppland. Oppland fylkeskommune har sendt brev til høgskolene der man konkretiserte kravene til styrevedtak som følger: 1. Forplikter seg til å jobbe mot etableringen av et universitet. 2. Synliggjør en tidshorisont for en mulig etablering, og mulig framdriftsplan med tidspunkter for tilbakemelding om status og prosess til eierne og fondet. 3. Redegjør for hvordan høgskolene vil arbeide videre mot et vedtatt mål om universitetsstatus etter at et ev. KUF-fond er brukt opp. Styrene ved høgskolene i Lillehammer og Gjøvik behandlet kravene fra eierkommunene i styremøter i desember 2012 med følgende vedtak: Høgskolen i Lillehammer: 1. Høgskolen i Lillehammer (HiL) forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i innlandet. 2. For å oppnå dette tar vi sikte på en fusjon mellom HiL og Høgskolen i Gjøvik i 2014/2015. Når vi har innfridd akkrediteringskravene, vil vi søke om universitetsstatus, fortrinnsvis i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. 3. Høgskolen tar sikte på en årlig tilbakemelding til eierne/fondet om status og prosess. 4. HiL vil arbeide målrettet for å styrke sine master- og doktorgradsutdanninger. Vi vil bruke de nødvendige ressurser for å sikre stabilitet og robusthet i våre to doktorgradsprogram for å innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf forskrift av 1. februar 2010 nr 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr Etter at midlene fra et eventuelt KUF-fond er brukt opp, vil inntektene fra uteksaminerte kandidater fra våre master og phd-program bidra til å finansiere kostnadene ved å drifte og utvikle disse programmene. 6. Ut fra gjeldende akkrediteringskrav finner styret det realistisk at vi innfrir kravene for å bli universitet i 2016, jf pkt 4. Høgskolen i Gjøvik 1. Høgskolen i Gjøvik forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i Innlandet. Et første trinn er å etablere et felles målbilde og visjon. 2. Ut fra någjeldende akkrediteringskrav vurderer styret at HiGs bidrag til å nå universitetsstatus vil kunne tilfredsstille universitetskravene i løpet av Når de fremtidige kriteriene for universitetskvalifisering er klare etter stortingsvalget 2013, vil vi arbeide for å finne en løsning som fører til et universitet i Innlandet. 3. Høgskolen vil arbeide for å styrke sine masterprogrammer og sine doktorgradsprogram, spesielt vil vi bruke ressurser for å sikre stabilitet og robusthet ved doktorgradsprogrammene. Dette er påkrevet for at vi skal innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf. forskrift av 1. februar 2010 nr. 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr I Side 11 av 42

12 Sak 30/13 arbeidet inngår å sikre tilstrekkelig ekstern finansiering utover de inntekter som uteksaminerte master- og ph.d.- kandidater vil gi. Vurdering Det overordnede målet er å etablere og sikre gode og solide utdannings- og kompetansemiljøer som grunnlag for regional utviklingen i Innlandet. En slik kompetanseutvikling kan sikres på flere måter. Et alternativ er etablering av et universitet med utgangspunkt i høgskolene i Innlandet, og med hovedsete i Innlandet. Et annet alternativ er å knytte våre kompetansemiljøer opp mot andre aktuelle kompetanseinstitusjoner som kan være med å bidra til kompetanseutvikling i fylket. Når det gjelder en ny universitetsprosess er vi fremdeles av den oppfatning at det mest ønskelig hadde vært om man fikk etablert et universitet i Innlandet i samarbeid med Hedmark. Denne prosessen ble imidlertid stanset og det er på nåværende tidspunkt usikkert når det er mulig å gjenoppta denne prosessen. I tråd med fylkestingets vedtak anses det som hensiktsmessig at man for Oppland sin del tar utgangspunkt i de ressursene vi sitter på gjennom våre høgskoler på Lillehammer og Gjøvik og bygger videre på kompetanseutviklingen med utgangspunkt i disse. I forhold til dagens akkrediteringskrav mangler de to høgskolene i Oppland et doktorgrads-område til å kunne ha tilstrekkelig bredde på dette området til å søke universitetsstatus. Det å etablere et nytt doktorgradsområde i Oppland vil sannsynligvis være en tidkrevende prosess som strekker seg ut over dagens tidshorisont for et KUF-fond i Oppland. Det er derfor viktig at de to høgskolene gjennom en ny prosess finner seg alliansepartnere som bidrar til oppfyllelsen av akkrediteringskravene, enten gjennom fusjon med Høgskolen i Hedmark eller med andre kompetansemiljøer. Risikoen ved å knytte seg opp mot store eksisterende miljøer vil være at man får en situasjon der høgskolene i Oppland blir filialer i et større kompetansesystem med den sårbarheten og usikkerheten dette medfører. Dersom man ikke lykkes med en universitetsprosess vil imidlertid slike samarbeidskonstellasjoner være aktuelle, noe bl.a. har hatt gode erfaringer med bl.a. på Raufoss hvor samarbeid med SINTEF har gitt gode resultater. Det er imidlertid viktig at man ved etablering av en ny universitetsprosess sikrer seg et best mulig grunnlag for å lykkes med arbeidet. Dette var bakgrunnen for henvendelsen til styrene med anmodning om å få forpliktende vedtak om at det skal arbeides for etablering av et universitet som mål og at det skulle skisseres en framdrifts- og finansieringsplan for arbeidet. OFK mottok styrevedtakene innen fristen 1. januar Det en svakhet ved vedtakene at de ikke er likelydende fra begge høgskolene. Man hadde ut fra henvendelsen forventet at høgskolene i større grad hadde tilstrebet en omforent innstilling i saken som grunnlag for det videre universitetsarbeidet. Slik styrevedtakene foreligger i dag er det etter rådmannens syn vanskelig å finne klare felles forpliktelser som sikrer framdrift i arbeidet mot universitetsstatus, selv om intensjonene er klare fra begge institusjonene. Med tanke på de faglige akkrediteringskravene er det gjort en god jobb og høgskolene ligger godt an i forhold til dagens krav til kvalifisering for universitetsstatus. Bl.a. forventer HiG å kunne oppfylle dagens krav i løpet av De uttrykker i midlertid usikkerhet i forhold til ev nye akkrediteringskrav som kan komme dersom det blir regjeringsskifte høsten Vi er enig i at det vil være fornuftig å ta hensyn til ev endringer i kvalifiseringskravene, men det kan også føre til at prosessen blir lagt på is for en lengre periode da man vanskelig kan se for seg at nye akkrediterings-krav vil være på plass tidlig i Side 12 av 42

13 Sak 30/13 neste Stortingsperiode. Vi ser det likevel som lite hensiktsmessig å gjennomføre en fusjonsprosess basert på de to høgskolene i Oppland før man får klarlagt sannsynligheten for å etablere et universitet. En fusjon av høgskolene er ikke et mål i seg selv som bør finansieres av midler fra KUF-fondet. En fusjon bør være knyttet direkte opp mot en universitetsdannelse. Det er også betydelige merkostnader knyttet til en to-trinnsfusjon der høgskolene i Oppland fusjonerer først, og en ev ny fusjon med andre aktører for å oppnå universitetsstatus kommer på et senere tidspunkt. Det beste vil være om man får på plass alle parter som er nødvendige før en starter en fusjonsprosess. Rådmannen mener det er viktig at det i formålet til selskapet sies klart hvilke tiltak midlene i fondet skal brukes til og hvilke forutsetninger som må være på plass før ev utbetaling. Rådmannen mener det må være en forutsetning at høgskolene viser evne til samarbeid mot et felles mål gjennom at de utarbeider en avtale seg imellom med mål om etablering av universitet. En slik avtale skal bl.a. inneholde en framdriftsplan for etableringsprosessen. Det bør videre rapporteres til fondseierne om framdriften i forhold til framdriftsplanen. Med dette som rammer vil det så være opp til høgskolene i felleskap å finne ut når de mener at prosessen med universitetsdannelse kan komme i gang igjen. I dette ligger også at de må vurdere i hvilken grad det er nødvendig, hensiktsmessig og mulig å trekke inn andre institusjoner i universitetsprosessen. Når det gjelder føringer for hvilke tiltak som skal prioriteres i forhold til fondsmidlene mener vi at det må sikres tilstrekkelig med midler for å understøtte en organisatorisk prosess fram mot et universitet hvor en eller begge av dagens høgskoler i Oppland inngår. I tillegg er det viktig at man klarer å bevare den gode faglige utviklingen som har funnet sted og bygge videre på denne. Når det gjelder kostander knyttet til fusjonsprosesser m.m. ble det i forbindelse med en tidligere prosess anslått at en fusjonsprosess mellom de tre høgskolene i Hedmark og Oppland ville koste opp mot 50 mill kr, jf utredning fra PwC. Dette viser at det må tas høyde for at en har tilgjengelige midler til en slik prosess også i forbindelse med et KUF-fond i Oppland. Det kan bli vanskelig å tilføre ytterligere kapital til fondet for dette formålet på et senere tidspunkt. I forhold til det faglige utviklingsarbeidet bør det ut fra fondets størrelse, og kapitalbehov i forbindelse med en ev fusjonsprosess, prioriteres en spissing av den faglige satsingen som direkte er med på å oppfylle kvalifiseringskravene for å oppnå universitetsstatus. Siden midlene til utviklingsarbeid fra fondet vil være begrenset må høgskolene framover forventes å sørge for tilstrekkelige økonomiske rammer til stipendiatrekruttering og videre faglig oppbygging av sine Ph.Dområder, gjennom interne prioriteringer og/eller økt ekstern finansiering. Det forventes at høgskolene tilpasser sin aktivitet og prioriteringer i forhold til at fondet vil være tomt i løpet av få år. Disse vurderingene ligger til grunn for forslag til vedtekter for fondet. Organisasjonsform/finansiering I forbindelse med etableringen av det avviklede KUF-fondet ble det gjort vurderinger av om fondet skulle organiseres som en stiftelse eller aksjeselskap. Det ble av en administrativ arbeidsgruppe ledet av advokat Jens J. Kobro anbefalt at fondet den gang skulle organiseres som et aksjeselskap ut fra bl.a. Side 13 av 42

14 Sak 30/13 - Ved et aksjeselskap vil styringen av fondet, herunder anvendelsen av fondets midler, i første rekke ligge hos stifterne/aksjonærene som har bidratt med midler til fondet. Innflytelsen over fondet vil da stå i forhold til de midler den enkelte har bidratt med. Dette er vanskelig å få til gjennom en stiftelse i og med at man ikke har eierandeler som kan benyttes til en slik styringsrett. - I et aksjeselskap vil det være mulighet for at de som har bidratt med midler kan få deler av disse midlene tilbake dersom det ikke skulle være mulig å realisere fondets formål innen en overskuelig fremtid. Skulle det eksempelvis bli fattet beslutninger av sentrale myndigheter som gjør det umulig/svært vanskelig å realisere formålet, vil man ved en stiftelse kunne komme i den situasjon at betydelige midler blir liggende i stiftelsen og ikke kan tilbakeføres til de aktører som har skutt midlene inn. - Ved å gi stifterne/aksjeeierne en mulighet for å kreve sine aksjer innløst under visse forutsetninger, legger man også et press på fondet til å arbeide målbevisst, systematisk og raskt mot å oppfylle fondets primære formål, nemlig realisering av et universitet i Innlandet. Fondets midler er ikke tiltenkt støtte til ordinær drift av høgskoler, og mulighetene for å omgå denne bestemmelsen reduseres ved at midler kan trekkes tilbake dersom universitetet ikke er realisert innen utgangen av Det var en forutsetning for at selskapet skulle registreres som et AS at selskapet ble fritatt for skatteplikt. Skattedirektoratet bekreftet i brev datert 2. juni 2005 at KUF-fondet anses som en skattefri institusjon. Det anses som sannsynlig at det samme vil gjelde ved etableringen av Opplandsfondet så lenge selskapet har noenlunde like vedtekter med KUF-fondet der det bl.a., sies at erverv ikke er selskapets formål og at utbytte ikke skal utdeles. Dette må imidlertid avklares mot Skattedirektoratet før selskapet stiftes. I forhold til etableringen av et Opplandsfond legges de samme vurderingene til grunn og det anbefales opprettet et aksjeselskap med tilhørende vedtekter. Det foreslås at det skal tegnes aksjer pålydende kr 100 pr aksje, mens resterende kapital innbetales til et overkursfond. Det forutsettes dermed at det tegnes aksjer i det nye fondet tilsvarende innløst aksjekapital fra KUF-fondet. Ettersom dette er et aksjeselskap der innbetalt egenkapital skal forbrukes er det hensiktsmessig at største delen av egenkapitalen går inn på et overkursfond. Det er enklere å belaste overkursfondet ved forbruk av egenkapitalen enn å måtte ta av aksjekapitalen. KUF-fondet er nå oppløst og kapitalen er tilbakebetalt til eierkommunen. Tilbakebetalt kapital til eierkommunene i Oppland framgår av tabell 1. Totalt er det tilbakebetalt vel 50 mill kr. I tillegg har Eidsiva Energi i brevs form bekreftet at de er innstilt på å skyte inn sin resterende andel på 11 mill kr av den kapitalen på totalt 30 mill kr som Eidsiva Energi AS har sagt seg villig til å stille opp med. En forutsetning for dette er at fondet etableres med en klar målsetting om å bidra gjennom videre kompetansebygging til at det etableres et universitet i Innlandet. Eidsiva Energi AS legger til grunn en 60/40 fordeling mellom Oppland og Hedmark i forhold til Eidsivas andel av fondet. Dette innebærer eventuelt et bidrag på 6,6 mill kr fra Eidsiva til et KUF-fond i Oppland. OFK har signalisert at de kan stille personalressurser til rådighet for en daglig ledelse av et ev KUFfond i Oppland. Side 14 av 42

15 Sak 30/13 Tabell 1. Tilbakebetalt kapital fra KUF-fondet til eierkommuner i Oppland. Tilbakebetalt Eier Aksjer kapital Dovre ,00 Gausdal ,00 Gjøvik ,00 Gran ,71 Lesja ,00 Lillehammer ,00 Lom ,00 Nord-Fron ,00 Nord-Aurdal ,00 Nordre Land ,00 Oppland Fylkeskommune ,00 Ringebu ,00 Sel ,00 Skjåk ,00 Søndre Land ,00 Sør-Fron ,00 Vang ,00 Vestre Toten ,00 Vågå ,00 Østre Toten ,00 Øyer ,00 Øystre Slidre ,00 SUM kommuner ,71 Konklusjon Vi anbefaler at det opprettes et Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland, og at fondet organiseres som et aksjeselskap. Det anbefales at foreslåtte vedtekter for fondet vedtas. Det er en forutsetning for kjøpet at det foreligger en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. Og det er en forutsetning at de andre kommunene også går inn i fondet. FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFONDET I OPPLAND AS 1 Selskapets navn er Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS. 2 Selskapet er hjemmehørende i Lillehammer kommune. 3 Selskapets formål er å bidra til kompetanseheving for sikring og utvikling av trygge og gode bo- og arbeidsplasser i Oppland gjennom å yte økonomisk støtte til: Side 15 av 42

16 Sak 30/13 Prosessen med organisatoriske tiltak ved høgskolene fram mot etablering av et universitet Faglig utviklingsarbeid som bidrar til å oppfylle akkrediteringskravene for etableringen av et universitet Forutsetninger for utbetaling av midler fra fondet er: at det foreligger en omforent avtale mellom høgskolene om å arbeide med mål om etablering av et universitet. Avtalen skal inneholde milepælsplan for etableringsprosessen dokumentasjon på at etableringsprosessen er i gang, jf. milepælsplanen Selskapet kan ikke yte støtte til ordinær drift av forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Selskapets egenkapital kan også benyttes til formålet. Selskapet har ikke erverv som formål, og utbytte kan ikke utdeles. 4 Selskapets aksjekapital er på kr fordelt på aksjer à kr. 100,- lydende på navn. 5 Selskapets midler forvaltes av styret. Styret kan delegere forvaltningen til daglig leder, men styret må gi instruks og retningslinjer for forvaltningen. Selskapets kapital skal til enhver tid forvaltes slik at sikkerheten ivaretas på en fullt ut forsvarlig måte i forhold til formålet, og at avkastningen blir tilfredsstillende for å ivareta formålet. Midlene må ikke anbringes på en måte som anses som spekulasjonspreget. Selskapet kan ikke ta opp lån, stille garanti eller liknende. Styret skal utarbeide nærmere vilkår for prioritering og tildeling av midler fra selskapet, herunder hvilke rapporteringsregler og -rutiner som skal gjelde for mottaker av midlene. Første gang disse vilkårene utarbeides, skal de godkjennes av generalforsamlingen. Dersom det skjer vesentlige endringer i vilkårene, skal også endringene godkjennes av generalforsamlingen. 6 Selskapets styre skal ha 5-7 medlemmer etter generalforsamlings beslutning. Styret velges av selskapets generalforsamling og skal reflektere aksjonærenes størrelse og selskapets interesser, herunder ivareta en rimelig kjønnsmessig balanse. Generalforsamlingen skal velge styret, og kan avsette styret. Styret oppnevnes for 2 år om gangen, slik at halvdelen av styret velges annethvert år. Gjenvalg kan finne sted, dog slik at ingen kan sitte mer enn 3 perioder. Side 16 av 42

17 Sak 30/13 Styrets leder velges av generalforsamlingen. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av styremedlemmene er tilstede. Styrets beslutninger treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder det møtelederen har stemt for. Selskapet tegnes av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap eller av styrets leder og daglig leder i felleskap. Styrets referater skal være åpne for offentlig innsyn etter de samme regler som gjelder for offentlig forvaltning. 7 Generalforsamlingen åpnes av styrets leder og velger deretter møteleder. Ordinær generalforsamlingen holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret, revisor eller aksjonærer som samlet representerer mer enn 1/10 av aksjene krever det. Innkallingen til generalforsamlingen skal skje med minst 7 dagers varsel til aksjonærene. I innkallingen angis de saker som skal behandles. Dato for ordinær generalforsamling skal varsles minst 3 uker på forhånd slik at aksjonærene har mulighet til å fremme forslag til saker som skal tas opp. Generalforsamlingen kan ikke behandle andre saker enn de som er angitt i innkallingen med mindre samtlige aksjonærer samtykker i det. Over forhandlingene føres protokoll som skal underskrives av møtelederen og fire andre personer som utpekes av generalforsamlingen blant de tilstedeværende. 8 Generalforsamlingen skal: o o o o o o o velge styret, og kan avsette styret fastsette styrets godtgjørelse velge revisor og godkjenne dennes godtgjørelse godkjenne selskapets årsregnskap og årsberetning beslutte oppløsning etter forslag fra styret beslutte granskning behandle andre saker som i henhold til lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen 9 Styret engasjerer daglig leder og fastsetter dennes lønns- og arbeidsvilkår. Den daglige ledelse kan også legges til et eksisterende organ. Styret og daglig leder kan også engasjere ekstern bistand for oppdrag i den utstrekning styret/daglig leder finner det nødvendig. Side 17 av 42

18 Sak 30/13 Det hører inn under den daglige ledelsen å sørge for forvaltning av midler i henhold til styrets retningslinjer, behandle søknader om tilskudd og avgi innstilling overfor styret om hvem som skal tildeles/tilføres midler. Den daglige ledelsen skal også følge opp de prosjekter der stiftelsen/selskapet er involvert. 10 Aksjer skal ikke kunne overdras til høyere pris enn kostpris, og overdragelse er betinget av styrets godkjennelse. 11 Ved overdragelse av aksjer har de øvrig aksjonærer forkjøpsrett etter aksjelovens regler. 12 Dersom det innen ikke foreligger en omforent avtale med milepælsplan om å arbeide for et mål om etablering av et universitet og/eller nye akkrediteringskrav vanskeliggjør etablering av et universitet i Innlandet, kan aksjonærene kreve sine aksjer innløst ved nedsetting av aksjekapitalen, jf aksjeloven Nedsetting med nødvendige vedtektsendringer besluttes av generalforsamlingen. Ved en slik innløsning skal prisen pr aksje settes til aksjens forholdsmessige andel av selskapets bokførte verdi ved sist forutgående årsskifte korrigert for verdiendringer fra årsskiftet og frem til kravet om innløsning fremsettes. Det skal gjøres fradrag i bokført verdi for påregnelige kostnader ved en evt oppløsning av selskapet. Direkte kostnader ved å behandle kravet om innløsning, herunder til evt verdsettelser, skal gå til fradrag i verdien av de aksjer som kreves innløst. 13 Dersom det mellom aksjonærer oppstår uenighet i selskapsanliggender, skal tvisten løses av en voldgiftsnemnd på 3 medlemmer. Hver av partene velger 1 medlem, som sammen velger leder. Dersom det ikke oppnås enighet om valg av leder, utpekes denne av Lederen ved Sør-Gudbrandsdal tingrett. Lederen skal være dommer eller privatpraktiserende advokat. For øvrig kommer lovgivningen om voldgiftsbehandling til anvendelse. 14 Et eventuelt overskudd skal anvendes i samsvar med selskapets formål. Ved oppløsning av selskapet, skal evt gjenværende midler tilfalle selskapets formål. 15 Selskapet kan oppløses når lovens krav til oppløsning foreligger, eller etter beslutning med tilslutning som for vedtektsendringer, jf aksjeloven Side 18 av 42

19 Sak 30/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune vedtar å kjøpe 400 aksjer i Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS til en total kostnad på kr ,-. Det er en forutsetning for kjøpet at de andre kommunene/fylkeskommunen slutter opp om saken. Det er en forutsetning for kjøpet at det foreligger en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. Kjøpet finansieres av tilbakebetalt kapital fra KUF-fondet i Innlandet, slik: kr kr Formannskapet behandlet saken, saksnr. 21/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 19 av 42

20 Gausdal kommune 20 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/555 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 45/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren IDRETT I SKOLE - ORGANISERING AV SAMARBEID Vedlegg: Vertskommuneavtale Sluttrapport SAMMENDRAG: Sammendrag: Rådmannen legger i denne saken fram forslag til avtale mellom Lillehammer kommune som vertskommune og Gausdal kommune. Avtalene regulerer ansvar og myndighet til Lillehammer ved drift av «Idrett i skolen» som fellestiltak. Bakgrunn: Prosjektet «Idrett i skolen» har gått over fem år i regi av regionrådet og avsluttes sommeren Den overordnede visjonen for prosjektet har vært at regionen skal være ledende i Norge på tilrettelagt idrettslig aktivitet i skolehverdagen. Målsettingen har vært et bredt arbeid for bedre kvalitet og mer fysisk aktivitet for alle barn og unge i grunnskolen Det krever fokus over tid for å øke skolenes- og elevenes innsats for økt fysisk aktivitet. Arbeidet krever spisskompetanse, koordinering og økonomisk innsats ut over den skolen selv besitter. Det har vært jobbet på rektormøter, med personalet ved skolene (inklusiv skolehelsetjenesten), i kommuneadministrasjonene og med samarbeidspartnere utenfor skolen både i offentlig og privat regi, samt frivillig sektor på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Prosjektet Idrett i skole har bidratt til holdningsendringer hos ansatte og elever. Styringsgruppa i prosjektet (kommunalsjef skole/skolesjef) mener at «Idrett i skole» har igangsatt et viktig arbeid som fortsatt vil kreve en dedikert personressurs som kan opprettholde trykket på framdrift og videre utvikling. Uten en slik ekstern pådriver mener man at den igangsatte prosessen antakeligvis vil bremse og etter hvert stoppe opp. Forebyggende arbeid og Idrett i skole: For å holde fast ved og videreføre fokuset på forebygging av framtidige folkehelseproblemer hos elever i grunnskolen, ønsker rådmannen å videreføre tiltaket som en del av den ordinære driften. Videreføring av hovedinnholdet i prosjektet Idrett i skolen prioriteres innenfor vedtatte rammer. Erfaringene fra prosjektperioden viser at det er mulig med en vesentlig andel ekstern finansiering gjennom prosjektmidler m.m. Side 20 av 42

21 Sak 31/13 Arbeidet tenkes videreført i et vertskommunesamarbeid med mellom Lillehammer og Gausdal kommuner. Øyer kommune har takket nei til å delta. Lillehammer kommune skal være vertskommunen. Sentralt i samarbeidet blir videreføring av prosjektlederstillingen gjennom en felles «idrettskonsulent for grunnskolen» (arbeidstittel). Prosjektets arbeidsmetode har vært å styrke kompetansen i skolens eget personale. Målet vil fortsatt være å bistå skolene, slik at de selv har fokus på og er i stand til å heve kvaliteten på fysisk aktivitet tilpasset den enkelte elev («hjelp til selvhjelp»). Erfaringene fra prosjektet tilsier at det å samarbeide om fysisk aktivitet i skolene er positivt. Det bidrar til å utvikle en felles kultur, struktur og holdninger i skolene. Oppgaver som vil ha behov for videre og kontinuerlig innsats er blant annet: Utvikle felles kultur, ledelse og holdninger til fysisk aktivitet Bedre organisering (økt lengde, plassering på timeplan, bruk av aktivitetsmiljø etc.) Kompetanse på den fysiske aktiviteten (bevegelsesglede, mestring, variasjon etc.) Utvikling av felles rutiner/regler for faget kroppsøving og fysisk aktivitet både for elever og ansatte. Implementering av lokal læreplan med tilhørende kompetanseheving i personalet. Koordinering av aktivitetene hvor det samarbeides med frivillig idrett. Fokus på det å gå til/fra skolen. Videreutvikling av skolegårder. Vedlikehold og utvikling av felles utstyrspool. Søke tiltaksmidler Sikre at det arbeidet vi til enhver tid gjør, er faglig forankret i nasjonale styringssignaler og forskning. Organisering: Avtalen hjemles i Kommuneloven 28-1b, Administrativt vertskommunesamarbeid. Her reguleres en kommunes (samarbeidskommunes) anledning til å delegere myndighet til en vertskommune for å: «utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning». For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret, jfr. Kommuneloven 28-1e, som også beskriver hva en slik avtale skal inneholde: a) Angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen. b) Hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen. c) Tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet. d) Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen. e) Det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen. f) Nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet. g) Annet som etter lov krever avtale. Vurdering: Idrett i skolen setter fokus på betydningen av fysisk aktivitet for barn og unge. Det er et tiltak som favner skoleutvikling i forhold til fysisk aktivitet. Side 21 av 42

22 Sak 31/13 Tiltaket følger opp lov og planer innen folkehelse. Prosjektet bør derfor implementeres som en del av folkehelsearbeidet og bli et permanent tiltak i grunnskolen. Dette vil også bidra til å utjevne risikofaktorene i forhold til sosiale ulikheter i helse. Det krever fokus over tid for å øke skolenes- og elevenes innsats for økt fysisk aktivitet. Det blir mer og mer fokus på dette, så derfor er det viktig for oss å utvikle og videreutvikle dette. Rådmannen vurderer at forslaget til vertskommuneavtale regulerer samarbeidsforholdene mellom vertskommunen og de samarbeidende kommunene på en måte som ivaretar Kommunelovens krav. Konklusjon: Rådmannen foreslår at kommunestyret godtar vedlagte forslag til vertskommuneavtale. En igangsetting forutsetter likelydende vedtak i begge kommuner og vil ikke tre i kraft før begge ordførere har undertegnet avtalen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: A. Vertskommuneavtalen godkjennes slik det går fram av vedlegget. B. Avtalen trer i kraft fra og med det tidspunkt den er signert av ordførerne i Gausdal kommune og Lillehammer kommune. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 45/13 den Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 22 av 42

23 Gausdal kommune 23 Ark.: B00 Arkivsaksnr.: 13/557 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 32/13 Kommunestyret Saksbehandler: Sølvi Bergset TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2012 Vedlegg: Tilstandsrapport for Gausdalsskolen 2012 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Denne tilstandsrapporten kommer i tillegg til andre styringsdokumenter i Gausdal kommune. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den skal danne grunnlag for refleksjon over forhold knyttet til skole- og kvalitetsutvikling SAKSOPPLYSNINGER: Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er det kommunestyret som eier de kommunale skolene. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene er målrettet og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge. Kommunestyret blir formelt ut fra denne bestemmelsen skoleeier. Opplæringsloven pålegger Gausdal kommune som skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. I tillegg til at systemet også skal sikre oppfølging av disse vurderingene, skal det også sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Overordnet mål for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Det stilles krav om at det skal utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Denne kommer i tillegg til de andre styringsdokumentene i Gausdal kommune. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den skal danne grunnlag for refleksjon, basert på fakta, over forhold knyttet til skole- og kvalitetsutvikling. Faktagrunnlaget og den relevant styringsinformasjon skal kunne sette folkevalgte, rådmannen/ enhetsledere i stand til å evaluere tilstanden, og på det grunnlaget vedta nye resultatmål og utvikling av tjenestene Tilstandsrapporten har til hensikt å gi en bredere informasjon om resultater og hva det jobbes med i Gausdalsskolen. Det er særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og eksamener som er sentrale. I tilstandsrapporten sammenstilles resultatene for Gausdalsskolen med gjennomsnittsresultatene for Oppland fylke og landet. Side 23 av 42

24 Sak 32/13 Tilstandsrapporten setter fokus på og gir en kort beskrivelse av de mest sentrale elementer som har betydning for elevenes læringsutbytte. Videre er det en relativt bred presentasjon av resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing. Eksamensresultater og grunnskolepoeng for 10.trinn blir også presentert i denne rapporten. VURDERING: Tilstandsrapportene er tidligere blitt framlagt til politisk behandling i november. Siden resultatene fra de nasjonale prøvene ikke er klare før i desember, har vi valgt å flytte behandlingen av tilstandsrapporten til våren. Årets tilstandsrapport er noe endret i forhold til tidligere år da vi denne gangen har benyttet utdanningsdirektoratets standardmal, og i liten grad fylt ut med informasjon om interne prosjekter. Vedlagte rapport gir likevel et tydelig bilde av tilstanden i Gausdalsskolen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Tilstandsrapport for Gausdalsskolen 2012 tas til etterretning. 2. Gausdal kommune skal ha et særlig fokus på tiltak som bidrar til økt læringsresultat for elevene, og på forholdet mellom motorikk, fysisk aktivitet og læring. 3. Gausdalsskolen skal arbeide med forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Side 24 av 42

25 Gausdal kommune 25 Ark.: V00 Arkivsaksnr.: 12/769 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 42/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Saksbehandler: Øystein Jorde FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN 1. gangs behandling PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER- REGIONEN OPPSTART AV PLANARBEIDET Vedlegg: Utkast til planprogram for kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen, datert SAMMENDRAG: Rådmannen følger med dette opp vedtak i formannskapet 12. juni 2012 og legger fram utkast til planprogram for kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen. Det bes om at formannskapet legger utkastet ut til offentlig ettersyn, og samtidig varsler oppstart av planarbeidet. Det tilrås at arbeidet organiseres slik det fremgår av utkastet til planprogram. Formannskapet bes oppnevne to representanter til prosjektgruppa for arbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret i Lillehammer fatta, etter interpellasjon, følgende vedtak : 1. Lillehammer kommune henstiller Øyer og Gausdal kommuner om å bli med på å utarbeide en regional landbruksplan. 2. Ved enighet utformes landbruksplanen eventuelt som en kommunedelplan og behandles i hver kommune, som avgjør hvilken status planen får for arealer, tiltak eller næringsutvikling i den enkelte kommune. Formannskapet i Gausdal kommune og kommunestyret i Øyer kommune sluttet seg til oppfordringen om å utarbeide en regional landbruksplan, og at denne utformes som en kommunedelplan. I Gausdal fattet formannskapet følgende vedtak : Formannskapet i Gausdal slutter seg til henstillingen fra Lillehammer kommune om å utarbeide en felles interkommunal landbruksplan for Lillehammer-regionen. Landbruksplanen bør utformes som en kommunedelplan. Det avgjøres senere hvilken status planen skal få for forvaltningen av arealer, tiltak eller næringsutvikling i Gausdal kommune. VURDERING: Arbeidet med en regional landbruksplan gjøres i henhold til kravene til en kommunedelplan, og planen utformes som en kommunedelplan. Så kan det på et senere tidspunkt ev. bestemmes Side 25 av 42