STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 9/18 ENDRING I KOMMUNENES INNTEKTSSYSTEM DISTRIKTSINDEKSEN - UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Ark.: 103 Arkivsaksnr.: 18/225 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/18 Kommunestyret Saksbehandler: Pål Helge Vorkinn ENDRING I KOMMUNENES INNTEKTSSYSTEM DISTRIKTSINDEKSEN - UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Brev av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) KMD sitt rapportutkast «Distriktsindeksen Gjennomgang av sammensetning og vekting av indikatorer» Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: KMD har oversendt utkast til ny distriktsindeks. Endringen i distriktsindeks kan få konsekvenser for tildeling av regionalpolitiske tilskudd til kommunene gjennom inntektssystemet. Disse endringene kan gi store konsekvenser for Gausdal kommune sammen med mange andre distriktskommuner. Det foreslås derfor at ny distriktsindeks må utredes nærmere før den tas i bruk. Etter avtale med ordfører legges saken direkte fram for kommunestyret. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) oversendte 15. desember 2017 utkast til ny distriktsindeks for kommuner og fylkeskommuner, med mulighet for kommunene å gi tilbakemeldinger innen 1. februar Distriktsindeksen måler graden av distriktsutfordringer i kommunene og brukes som verktøy for å avgrense virkeområder og fordele virkemidler i distriktspolitiske ordninger. Den brukes i større grad enn tidligere i fordelingen av regionalpolitiske tilskudd til kommunene. Regionalpolitiske tilskudd er en del av inntektssystemet. Kommuner med store distriktsutfordringer, og dermed lav indeks, får mer regionalpolitiske tilskudd. En distriktsindeks over 47 gir ikke regionalpolitiske tilskudd. Distriktsindeksen har i stor grad vært uendret siden 2002, og behovet for revisjon av indeksen begrunner departementet i følgende fire forhold: Arbeidet med å revidere virkeområdene for regionalstøtte starter om ikke altfor lenge. Distriktsindeksen brukes som hjelpemiddel til å avgrense virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte (det såkalte regionalstøttekartet) og virkeområdet for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen). Bruken av distriktsindeksen til å fordele regionalpolitiske tilskudd til kommunene har økt. Side 2 av 5

3 Målene for regional- og distriktspolitikken har blitt endret. Det tilsier også at innholdet i distriktsindeksen må vurderes nærmere. SSB har endret sin sentralitetsindeks, som er en sentral bestanddel i både den gamle og den nye distriktsindeksen. Distriktsindeksen er basert på et antall emnebaserte indekser som deretter vektes sammen. Tabellen på s. 37 i KMDs rapport viser hvordan antall emner som benyttes og hvordan disse vektes sammen er vesentlig endret i utkastets forslag sammenliknet med dagens opplegg. Dagens indeks er basert på emnegruppene geografi 40 %, demografi 30 %, arbeidsmarked 20 % og levekår 10 %. Dette foreslås endret til geografi 60 %, demografi 20 % og arbeidsmarked 20 %. Det er imidlertid innad i den enkelte emnegruppe man finner de største endringene. I dag er det totalt ni indikatorer som inngår i beregningen. I utkast til ny distriktsindeks foreslås det å redusere dette til tre. Dagens distriktsindeks, revidert 2006 Vekting Emnegruppe Indikator Indikator Gruppe Geografi Sentralitet (NIBR11) Befolkningstetthet 10 Reisetid 10 Demografi Befolkningsutvikling siste ti år Eldreandel (67 og over) 5 Kvinneandel (kvinner i aldersgruppen år) 5 Arbeidsmarked Andel yrkesaktive (bostedskommune) i aldersgruppen år) Vekst i sysselsettingen siste ti år 10 Levekår Inntekt pr. skatteyter, 17 år og over Sum vekter Forslag til ny distriktsindeks Emnegruppe Indikator Vekting Geografi Sentralitet (SSB ny) 60 Økonomisk vekst Sysselsettingsvekst siste ti år 20 Demografi Befolkningsutvikling siste ti år 20 Alle emnegrupper Alle indikatorer 100 KMD understreker i brevet at verdiene i nåværende distriktsindeks ikke kan sammenlignes direkte med verdiene i utkast til ny indeks. Departementet presiserer at de vil gjøre egne vurderinger av hvordan indeksen skal brukes i fordelingen av virkemidler innenfor regionalog distriktspolitikken og i fordelingen av distriktstilskudd over inntektssystemet. Som en illustrasjon har KS likevel laget en oversikt som viser hva endringen i distriktsindeks vil bety for den enkelte kommune dersom dagens grenseverdier for regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet ikke endres. For Gausdal kommunes del vil det med disse forutsetningene føre til 3,15 mill. kroner i reduksjon i Sør-Norge-tilskudd (og småkommunetillegg). For Gudbrandsdalskommunene samlet vil reduksjon bli på drøyt 20 mill. kroner. VURDERING: Rådmannsutvalget i Oppland behandlet saken i sitt møte , og vedtok følgende innstilling til fylkesstyret i KS: KMD sitt forslag til ny distriktindeks er en svært viktig sak for mange kommuner i Hedmark og Oppland. Forslaget innebærer stor endring i indeks og vil gi til dels svært store utslag for mange av kommunene i Hedmark og Oppland og det synes ikke Side 3 av 5

4 godtgjort på noen måte i utredningen at dette er dekkende for de vekstutfordringer og den regionale balanse som disse kommuner opplever. Forslaget innebærer at de sosioøkonomiske faktorene tas ut av indeksen, dette gjelder andel kvinner år, andel eldre 67+ og andel yrkesaktive år. Den nye målingen basert på grunnkretsnivå kan være bedre til å dekke størrelse og sentralitet lokalt, men avstand til nasjonale og internasjonale markeder er tatt ut noe som er viktig for næringsutvikling. I sum oppleves ny indeks som et mer endimensjonalt bilde enn nåværende indeks. Innføres ny indeks som foreslått vil det få konsekvenser både for inntektssystemet for kommunene og kanskje i neste omgang for differensiert arbeidsgiveravgift og øvrige regionalpolitiske virkemidler. Styret i KS Hedmark og Oppland må derfor be om at ny distriktsindeks utredes nærmere før den tas i bruk. Dette bør skje gjennom en bredt sammensatt gruppe av eksperter / regionalforskere som kan vurdere nærmere om det er andre indikatorer som bør inkluderes og vektingen av disse for best mulig å avspeile de vekstutfordringer kommunene har, slik at bedre regional balanse kan oppnås. En høringsfrist på 6 uker der juleferien inngår er svært lite tilfredsstillende i en sak med muligheter for svært dramatiske endringer i rammebetingelse for våre kommuner. Om KMD bare vil gå videre med saken nå må spørsmålet om konsekvenser og eventuell kompensasjon til de som taper mest på dette utredes og sendes på en grundig høring før vedtak fattes. Rådmannen er av den oppfatning at det særlig er kommuner med typiske distriktsutfordringer, til tross for en forholdsvis sentral plassering, som kommer vesentlig dårligere ut med KMDs forslag til ny distriktsindeks. Rådmannen er usikker på om de indikatorene som er valgt og vektingen av disse på en god nok måte fanger opp «distriktsproblemer» i alle typer kommuner, og er av den oppfatning at departementets forslag i større grad må konkretiseres, slik at kommunene hadde fått innsyn i de konkrete konsekvensene av de forslag som fremmes. Departementet presiserer i oversendelsesbrevet at verdiene i nåværende distriktsindeks ikke kan sammenlignes direkte med verdiene i utkast til ny indeks, og at de vil gjøre egne vurderinger av hvordan indeksen skal brukes i fordelingen av virkemidler innenfor regionalog distriktspolitikken og i fordelingen av distriktstilskudd over inntektssystemet. For at kommunene skal kunne realitetsvurdere konsekvensene av forslaget til ny distriktsindeks, anser rådmannen det som helt nødvendig at departementets vurdering av hvordan den nye indeksen skal brukes må klargjøres i forkant eller inngår som del av et videre utredningsarbeid (jfr. rådmannsutvalgets forslag om en bredt sammensatt gruppe av eksperter/regionalforskere). Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Kommunestyret i Gausdal er av den oppfatning at ny indeks som foreslått vil få konsekvenser både for inntektssystemet for kommunene og kanskje i neste omgang for differensiert arbeidsgiveravgift og øvrige regionalpolitiske virkemidler. Den nye målingen basert på grunnkretsnivå kan være bedre til å dekke størrelse og sentralitet lokalt, men avstand til nasjonale og internasjonale markeder er tatt ut, -noe som er Side 4 av 5

5 viktig for næringsutvikling. I sum oppleves derfor ny indeks å gi et mer endimensjonalt bilde enn nåværende indeks. 2. Kommunestyret registrerer, -ut fra beregninger foretatt av KS, at forslaget til ny indeks kan gi svært store utslag for Gausdal kommune. Kommunestyret ber derfor om at ny distriktsindeks utredes nærmere før den tas i bruk. Dette bør skje gjennom en bredt sammensatt gruppe av eksperter/regionalforskere, som bl.a. kan vurdere nærmere om det er andre indikatorer som bør inkluderes, for best mulig å avspeile de vekstutfordringer kommunene har. På denne måten kan bedre regional balanse oppnås. Departementets vurdering av hvordan den nye indeksen skal brukes må klargjøres i forkant av eller inngå som del av dette utredningsarbeidet. Side 5 av 5