Saknr. 10/ Ark.nr. A61 Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth Ingrid Juul Andersen INNLANDSUNIVERSITETET REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE

Transkript

1 Saknr. 10/ Ark.nr. A61 Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth Ingrid Juul Andersen INNLANDSUNIVERSITETET REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til forslag til revidert samarbeidsavtale av mellom Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune og KUF-fondet i Innlandet AS for utviklingen av et universitet i Innlandet. Trykte vedlegg: - Brev av fra KUF-fondet AS til avtalepartene - Prosjekt Innlandsuniversitetet organisering - Oversendelse av fra partssammensatt utvalg til avtalepartene - Forslag til ny samarbeidsavtale mellom høgskolene, fylkeskommunene og KUF-fondet for utviklingen av et universitet i Innlandet Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

2 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: INNLANDSUNIVERSITETET REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE Fylkesrådet finner at den fremforhandlede avtalen ivaretar fylkeskommunens interesser som part og tung finansiell bidragsyter i prosjektet. Avtalen bidrar til at partene nå har et fornyet forpliktende grunnlag for fremdriften i prosjektet, ut fra en realistisk milepælsplan og justert uttakstakt fra KUF-fondet. Fylkesrådet fremlegger derfor avtalen for fylkestinget med anbefaling om å slutte seg til denne.

3 S A K S U T R E D N I N G: INNLANDSUNIVERSITETET REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE Innledning Prosjekt Innlandsuniversitetet er forankret i Samarbeidsavtale for utvikling av et universitet i Innlandet fra 2005 mellom høgskolene i Gjøvik, Lillehammer og Hedmark, Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune. Denne avtalen er senere supplert med Tilleggsavtale til samarbeidsavtalen av juni 2005 fra 2007 mellom de samme parter. Utredning I forhold til den fremdriftsplan som er nedfelt i tilleggsavtalen fra 2007 er prosjektet forsinket når det gjelder prosessen med sammenslåing av høgskolene og etableringen av det faglige grunnlaget for universitetsakkreditering. Som en følge av dette har både styringsgruppen i Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) og styret for KUFfondet for Innlandet AS påpekt behovet for revisjon av avtaleverket. Behovet gjelder spesifikt tre forhold: En forsinkelse i prosessen med sammenslåing av høgskolene i forhold til hva som er nedfelt i tilleggsavtalen i PIU (som sier at søknad om sammenslåing skal sendes innen ). Det faglige grunnlaget for en universitetssøknad vil ikke kunne være på plass innen 2012, bl.a. ut fra signaler fra overordnede myndigheter om skjerpede krav for godkjenning av doktorgradsutdanninger. Ønske om tilpasninger i styringsstrukturen i prosjektet. KUF-fondets styre sendte i brev av en henvendelse til prosjekteierne der følgende vedtak ble referert: KUF-fondet ber avtalepartene i PIU om å gjennomføre en prosess for reforhandling av Samarbeidsavtale med Tilleggsavtale. Forhandlingene må munne ut i et dokument som også skal fungere som styringsdokument for KUF-fondets aktiviteter. Under henvisning til ovenstående ber vi om at avtalepartene oppnevner en representant for å gjennomgå avtalene med siktemål å utarbeide ny tilleggsavtale. Prosessen må starte så snart som mulig, og tilleggsavtalen bør være på plass før felles fylkesting i juni. Vi ber derfor om at ny avtale må foreligge innen 20. mai. På bakgrunn av denne henvendelsen ble det nedsatt en partssammensatt gruppe som fikk i mandat å fremforhandle forslag til ny samarbeidsavtale. Den partssammensatte gruppen har, etter vedtak i høgskolestyrene og oppnevning fra fylkeskommunene, hatt følgende sammensetning: Styremedlem Wenche Aamodt Furuseth (Høgskolen i Gjøvik) Styremedlem Anne Kathrine Fossum (Høgskolen i Hedmark) Styremedlem Sigmund Thue (Høgskolen i Lillehammer) Juridisk rådgiver Ane Tonette Lognseth (Hedmark fylkeskommune)

4 Assisterende fylkesrådmann Terje Kind (Oppland fylkeskommune) Utvalget hadde sitt første møte , og oversendte sitt forslag til avtalepartene Den forholdsvis lange arbeidsperioden skyldes krevende forhandlinger, og det forhold at Kunnskapsdepartementets høringsbrev vedrørende justerte krav for å få akkreditert doktorgradsutdanninger først ble utsendt og ikke som forventet før sommerferien. Etter at avtaleforslag av ble fremlagt, har det vært diskusjoner mellom de opprinnelige fem avtalepartene (via styringsgruppen i PIU) og KUF-fondet. Denne prosessen har resultert i at KUF-fondet AS nå er tatt inn som fullverdig part i avtalen. På denne måten har man kunnet imøtegå en del av de merknader som KUF-fondet AS hadde til det opprinnelige avtaleforslaget. Styret i KUF-fondet har i ekstraordinært styremøte enstemmig gått inn for å slutte seg til avtalen. Som en del av denne siste justeringen av avtalen er det også gjort en endring hva gjelder deler av fylkeskommunenes årlige bevilgninger til prosjektet (inntil 5 mill fra hver fylkeskommune). Fra 2009 har disse midlene blitt utbetalt via KUF-fondet. Den andelen av disse midlene som skal gå til faglige satsinger skal fortsatt forvaltes og utbetales fra KUF-fondet. Halvparten av denne finansieringen skal fra og med 2011 igjen utbetales direkte fra fylkeskommunene, til medfinansiering av dokumenterte nødvendige OUtiltak i forbindelse med universitetskvalifiseringen. De midler som fylkeskommunene bidrar med til prosjektdriften av PIU (til sammen inntil 2 mill pr. år) vil også fra og med 2011 inngå som en del av denne finansieringen. Denne endrede innretningen av fylkeskommunens årlige bidrag er omtalt i avtalens punkt 6. Kunnskapsdepartementet fremla i august forslag til justerte krav for å få akkreditert doktorgradsutdanninger. Det følger blant annet av forslaget at institusjonen må kunne dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 20 doktorgradsstudenter il studiet i løpet av fire år etter oppstart. Institusjonen må kunne sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 20 doktorgradsstudenter (som et retningsgivende krav ved institusjonsakkreditering, og absolutt krav ved doktorgradsgodkjenning). Dette er skjerpede krav, og innebærer også en større økonomisk forpliktelse for hvert doktorgradsprogram. Antall doktorgradsprogrammer som kreves for å oppnå universitetsakkreditering (fire programmer) ligger imidlertid fast. Dette er noe av bakgrunnen for at antall doktorgradsprogrammer som får støtte via KUFfondet i den nye avtalen reduseres fra seks til fem. Status for doktorgradsprogrammene i skrivende stund er at Høgskolen i Gjøvik har fått godkjent ett område (Informasjonssikkerhet, i 2008), Høgskolen i Lillehammer har fått godkjent ett område (Barns og unges deltakelse og kompetanseutvikling, i 2010) og Høgskolen i Hedmark har i år sendt inn søknad om godkjennelse av to områder (Profesjonsrettede lærerutdanningsfag og Anvendt økologi). Hovedpunkter i avtaleforslaget I forslaget til ny avtale er det lagt vekt på å sikre: At det faglige utviklingsarbeidet har tilstrekkelig fremdrift og en robusthet som tilfredsstiller Kunnskapsdepartementets skjerpede krav til doktorgradsutdanninger. En organisatorisk fremdrift som gjør at en universitetssøknad kan sendes innen

5 En finansiering som gir nødvendig langsiktighet og som gir grunnlag for å holde fremdriften faglig og organisatorisk. En styringsstruktur som understøtter det faglige, organisatoriske og finansielle arbeidet i prosjektet. Nærmere om hovedpunktene i avtaleforslaget Faglig utvikling og fremdrift: For sikre nødvendig robusthet og økonomisk bærekraft i doktorgradssatsingene reduseres antall doktorgradsprogrammer som får økonomisk støtte fra 6 til 5. Høgskolen i Gjøvik får ansvar for ett doktorgradsprogram. Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer får ansvar for to doktorgradsprogram hver. Organisatorisk fremdrift: Arbeidet med sammenslåingen av høgskolene igangsettes umiddelbart, med følgende milepæler: Innen : Innsending av søknad om sammenslåing av høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer hvis høgskolene til sammen har fått godkjent minst 4 doktorgradsområder. Fra : Sammenslåing av høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer. Innen : Søknad om universitetsstatus fra én sammenslått høgskole i Innlandet. Fra : Etablering av Universitetet i Innlandet. Finansiering: Uttakstakten fra KUF-fondet avstemmes i forhold til tidshorisonten for godkjenning som universitet, slik at fondsmidlene som et minimum varer inn i de to første driftsårene for det nye universitetet. Det akkumulerte kapitalinnskuddet i KUF-fondet, herunder direkte prosjektrettet støtte fra næringslivet, skal være på minimum 300 mill. kroner på tidspunktet for sammenslåing av høgskolene. Fylkeskommunene forplikter seg til å innbetale evt. manglende bidrag fra kommuner og næringsliv på dette tidspunkt (tilsvarende forpliktelse fulgte også av tilleggsavtalen fra 2007). Reduksjon i støtten til mastergradssatsing fra neste studieår for å gi rom for bl.a. å støtte opp under de omstillinger og organisatoriske prosesser som må kjøres fram mot en sammenslått høgskole som kan oppnå universitetsgodkjenning. Styringsstruktur, dialog og samhandling: KUF-fondet for Innlandet AS blir part i avtalen sammen med de to fylkeskommunene og de tre høgskolene. Det er opprettet et universitetsprosjektstyre som utgår fra høgskolestyrene. Dets hovedoppgaver blir å videreføre arbeidet med universitetskvalifiseringen og å forberede sammenslåingen av de tre høgskolene (jf vedlegg 3 til avtalen - Mandat for universitetsprosjektstyret). For å sikre gjennomføring og prosjektets fremdrift i tråd med avtalen ivaretar politisk ledelse i fylkeskommunene, universitetsprosjektstyret og styret i KUF-fondet den forpliktende samhandlingen knyttet til prosessen. Den politiske forankringen mot opposisjonen sikres gjennom samarbeidet innen Arena Innlandet Det skal gis en årlig orientering for fylkestingene, i tillegg til at det legges frem egen sak til fylkestingene hvert år om status i prosjektet. Det legges opp til årlig dialog mellom Universitetsprosjektstyret og aksjonærene i KUF-fondet.

6

7 Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet finner at den fremforhandlede avtalen ivaretar fylkeskommunens interesser som part og tung finansiell bidragsyter i prosjektet. Avtalen bidrar til at partene nå har et fornyet forpliktende grunnlag for fremdriften i prosjektet, ut fra en realistisk milepælsplan og justert uttakstakt fra KUF-fondet. Partene har gjennom arbeidet med fremforhandling av avtalen tatt nødvendige skritt i retning av å konsolidere samarbeidet knyttet til Innlandsuniversitetet. Realiseringen av prosjektet fordrer at det nye universitetsprosjektstyret lykkes med sitt omfattende mandat innen de gitte tidsrammer, og at arbeidet med å skaffe flere aktører til å bidra i finansieringen av prosjektet intensiveres. Fylkesrådet ser at det må jobbes opp mot både kommunene og næringslivet hva gjelder videre finansiering. Å realisere et universitet i Innlandet vil være et svært viktig virkemiddel for å heve kompetanse- og utdanningsnivået i vår region, og med dette øke Innlandets muligheter for innovasjon, næringsutvikling og økt attraktivitet for tilflytting og bosetting. Betydningen av å oppnå enighet om en revidert samarbeidsavtale, må etter fylkesrådets oppfatning ses i dette lyset. Det tilsier at avtalen er et resultat av å gi og ta, og alle parter har måttet strekke seg for å komme til et omforent resultat. Fylkesrådet finner at det er tatt nødvendige overordnede grep i avtalen, blant annet ved å redusere antall doktorgradsprogrammer fra seks til fem, ved å innføre en rammetenkning også hva gjelder masterutdanningene og en nedtrapping av masterstøtten, ved å knytte utløsing av midler direkte til organisatorisk fremdrift, ved å anerkjenne betydningen av organisatorisk omstilling og organisasjonsutvikling også hva gjelder finansiering som et viktig premiss for å oppnå det ønskede resultat, og innføring av en strammere styringsstruktur. Historien så langt i prosjektet tilsier at en justering har vært nødvendig, og fylkesrådet anser at den reviderte avtalen vil være et verktøy som er egnet for å bringe prosjektet gjennom dets forhåpentlig siste fase. Når det gjelder avtalens punkt 6 Økonomiske forhold: I underpunkt i), legges det til grunn at fylkeskommunene skal finansiere OU-tiltak som er nødvendige for å omstille høgskolene slik at en sammenslått høgskole tilfredsstiller universitetskriteriene. Dette sies slik i avtaleteksten: Det skal legges til rette for bruk av prosjektrettede tilskudd til prosjektadministrasjon, og til å støtte opp under de omstillinger og organisatoriske prosesser som må kjøres i kvalifiseringsfasen for at én sammenslått høgskole skal tilfredsstille universitetskriteriene på alle punkter. Det årlige beløpet til dette formålet settes til inntil 7 mill. kroner fra og med fase 11 til og med fase 15. De inntil 2,0 mill. kroner årlig som fylkeskommunene til nå har bevilget til driften av PIU, skal fra og med fase 11 inngå som en del av finansieringen av forannevnte ramme på inntil 7 mill. kroner årlig. Resterende beløp på inntil 5,0 mill. kroner årlig finansieres av de årlige fylkeskommunale tilskudd nevnt i pkt. f) foran, og utbetales fra fylkeskommunene. Det legges til grunn at fylkestinget avsetter 2,5 mill. årlig fra 2011 til og med 2015 til medfinansiering av nødvendige OU- tiltak i forbindelse med universitetskvalifiseringen. Dette innebærer ingen økning i støtten fra fylkeskommunene, men en endret innretning på finansieringen. I tillegg vil de 1 mill som i dag avsettes til drift av PIU også inngå i denne finansieringen. Medfinansiering av påkrevde OU-prosesser forutsettes å medføre at høgskolene, gjennom vedtak og fremdrift styrt av universitetsprosjektstyret, viser en betydelig større grad av måloppnåelse og faktisk fremdrift vedrørende organisasjonsutviklingen mot sammenslåing.

8 Fylkesrådet vil følge denne utviklingen tett, og umiddelbart ta forholdet opp i prosjektets styringsorgan dersom slik faktisk fremdrift ikke spores. Det ligger som en forutsetning at universitetsprosjektstyret fremlegger planer og budsjett for OU-prosessen, og fylkeskommunens tildeling antas gjennomført gjennom tildelingsbrev. Den praktiske gjennomføringen av dette må imidlertid skje i samråd med Oppland fylkeskommune, og felles prosedyrer legges i dialog med universitetsprosjektstyret. Midler som ikke benyttes til OU-tiltak i forbindelse med universitetskvalifiseringen, vil gå tilbake til fylkeskommunen. Når det gjelder avtalens punkt 7 Øvrige bestemmelser: Ad punkt 7.1 Faglig utvikling og framdrift: I tredje avsnitt fremkommer at det er KUF-fondet som må sende skriftlig varsel til angjeldende høgskole ved mislighold knyttet til de faglige utviklingsprosessene. KUF-fondet er opprettet for å forvalte økonomien i prosjektet knyttet til de faglige satsinger på vegne av eierne, og vurderes derfor å være rett avsender av eventuelle varsler om mislighold. Fylkesrådet anser følgelig at det er hensiktsmessig at det er KUF-fondet, og ikke fylkeskommunene, som er rett instans til å ivareta dette. Ad punkt 7.2 Organisatorisk utvikling: I dette punktet gjøres det klart at fylkeskommunen har en selvstendig rett til skriftlig å varsle mislighold dersom høgskolene forårsaker forsinkelse i sine forpliktelser vedrørende den organisatoriske fremdriften som er behandlet i pkt. 4 i avtalen. Dette ser fylkesrådet som riktig, i og med fylkeskommunen bidrar direkte hva gjelder støtte til nødvendige OU-tiltak. Vurdering Fylkesrådet fremlegger avtalen for fylkestinget med anbefaling om å slutte seg til denne.