Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 -, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Trine Gevingås Landbruk og bygdeutvikling Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2017 / Deres ref. 2014/ Hitra kommune Rådhusveien HITRA Behandling av søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Hitra 120/1 Hitra kommune har ved brev datert oversendt denne saken for behandling etter Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom av (konsesjonsloven). Saken har en lang forhistorie, og denne gjengis i følgende hovedtrekk: Roy Egil Oldervik har søkt om konsesjon for sitt erverv av gnr. 120 bnr. 1 i Hitra kommune ved skjema som er datert den Hitra kommune ved teknisk komite behandlet saken i møte den Oldergitt ble innvilget konsesjon på en del vilkår, bl.a. om avståelse av deler av konsesjonseiendommen til Hitra kommune. Administrativt var det innstilt på at jordbruksarealene på konsesjonseiendommen skulle avstas til naboen Lars Arne Børø, men dette ble ikke vedtatt av teknisk komite. Lars Arne Børø klaget på konsesjonsvedtaket ved brev datert Kommunen avviste klagen på grunn av manglende rettslig klageinteresse. Saken ble oversendt Fylkesmannen for klagebehandling. Fylkesmannen har i vedtak datert opphevet kommunens avvisningsvedtak og tatt klagen til følge. Fylkesmannen kom til at Børø måtte anses for å ha rettslig klageinteresse på grunn av sitt langvarige leieforhold til jordbruksarealene på konsesjonseiendommen. Saken ble sendt tilbake til kommunen for realitetsbehandling av Børøs klage. Vedlagt kommunens oversendelsesbrev datert , er en saksutredning som er utarbeidet av advokatfirmaet Stokholm Svendsen AS. Vi kan ikke se at kommunen har konkludert med hvilket utfall saken skal få. Om konsesjonselendommen: I henhold til gårdskartet har denne eiendommen et totalareal på mellom 500 og 600 dekar. Deler av eiendommen, inkludert tunet, er omfattet av en reguleringsplan med fritids- og boligbebyggelse, småbåtanlegg mv. som formål. Eiendommen er derfor husløs, og arealressursene for øvrig består i henhold til kommunens opplysninger av om lag 49 dekar innmark og ellers en del utmark med jaktrettigheter. Om konsesjonssøkeren,-roy Egil Oldervik: Konsesjonssøker eier en landbrukseiendom fra før, gnr. 110 bnr. 1 og gnr. 113 bnr. 2, som ligger i en avstand på tre kilometer fra konsesjonseiendommen. Han E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 ' driver rried sau i tillegg til at han arbeider som snekker utenom. Hans planer for bruk av konsesjonseiendommen er å drive med grasproduksjon, noe hogst/rydding av skog og tilplanting med skog i de best boniterte områdene i utmarka. Kommunen har gitt følgende opplysninger om konsesjonssøker sitt driftsopplegg: «Det er sauehold med rasen villsau og salg av grovfor. Ut fra opplysninger i søknad om produksjonstilskudd i jordbruket pr 20. august 2015 har foretaket 23 søyer I r og eldre, 2 værer 1 r og eldre og 35 lam. Det er solgt kg surfor. Arealet som disponeres er 35 dekar ful/dyrka jord og 30 dekar innmarksbeite p egen eiendom. Det er leid 127 dekar ful/dyrka jord og 12 dekar innmarksbeite. I tillegg leies 75 dekar ful/dyrka og/eller overflatedyrka jord som er ute av drift. Totalt areal i drift p foretaket er 162 dekar ful/dyrka jord og 42 dekar innmarksbeite.» Den klagende part. Lars Arne Børø: Eier av gnr. 120 bnr. 3, Lars Arne Børø, har klaget på konsesjonsvedtaket ved brev datert Han argumenterer bl.a. med at jordbruksarealene på konsesjonseiendommen har vært drevet som tilleggsareal til hans tilgrensende landbrukseiendom i ca. 20 år, og at det vil få store konsekvenser for hans drift å miste disse arealene. Børø har også pekt på en del feil han mener kommunen har begått i sin saksbehandling. Kommunen har gitt følgende opplysninger om Børø sitt driftsopplegg: «Det er produksjon av melk- og storfekjøtt. Ut fra opplysningene i søknad om produksjonstilskudd i jordbruket pr. 20. august 2015 har foretaket 9 melkekyr, 41 ungdyr (øvrig storfe) og 2 hester. Arealet som disponeres er 74 dekar ful/dyrkajord, I dekar overflatedyrkajord og 41 dekar innmarksbeite p egen eiendom. Det er leid 129 dekar ful/dyrka jord, 31 dekar overflatedyrka jord og 12 dekar innmarksbeite. Totalt areal i drift p foretaket er 203 dekar ful/dyrkajord, 31 dekar overflatedyrkajord og 53 dekar innmarksbeite.» Klagen: (klagen fra Lars.Arne BØrø-som er datert oa-:-nr.zcns er aecpel<r p~ar kommunens konsesjonsvedtak lider av saksbehandlingsfeil ved at komiteens vedtak ikke er begrunnet, og at opplysninger som ble lagt fram for komiteen ikke ble gjort kjent for Børø på forhånd. Det er også vist til at kommunens vedtak lider av rettsanvendelsesfeil. Tilsvar fra konsesjonssøker: I brev datert har advokat Bondahl på vegne av Oldervik kommet med en merknader til klagen. Det er bl.a. vist til at konsesjonseiendommen kun har 13 dekar drivverdig innmark, og at dette arealet neppe kan ha avgjørende betydning for Børøs driftsopplegg. Vedlagt dette brevet er også kopi av en del korrespondanse mellom Børø og advokat Erbe i forbindelse med salget av eiendommen. Det rettslige grunnlaget for behandlingen av saken: «Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en god driftsmessig løsning

3 3 4. om erverver anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad.» Dette følger av konsesjonsloven 1, 9 og 11. Klageinstansens kompetanse: «Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Vedtaket kan ikke endres til skade for klageren, med mindre dennes interesser finnes å måtte vike for omsynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser. Melding om slik endring må være sendt klageren innen 3 måneder etter at underinstansen mottok klagen. Begrensningene i første og annet punktum gjelder likevel ikke når vedtaket også er påklaget av en annen klager 1 og dennes klage finnes begrunnet. Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling.» Dette følger av forvaltningsloven 34. Fylkesmannen vurdering: Kommunens forberedende klagebehandling inneholder ingen konklusjon i forhold til hvilket utfall saken skal få. Dette har ikke betydning for Fylkesmannens kompetanse til å fatte endelig vedtak i saken, jf. forvaltningsloven 34. Fylkesmannen vil i det følgende ta stilling til om Hitra kommune sitt konsesjonsvedtak av skal stadfestes, eller om Lars Arne Børøs klage skal tas til følge slik at det stilles vilkår om avståelse av deler av konsesjonseiendommen til fordel for ham. Fylkesmannen vil også ta stilling til om det er grunnlag for å stille vilkår om avståelse av en del av konsesjonseiendommen til kommunen. Det forhold at Lars Arne Børø er gitt mulighet til å få sin klage på kommunens konsesjonsvedtak realitetsbehandlet, er ikke det samme som at han har fått medhold i sitt ønske om å få overta innmarksarealene på konsesjonseiendommen. For at det skal være adgang til å stille et vilkår om avståelse av denne delen av konsesjonseiendommen til fordel for ham, må vilkåret være nødvendig for å ivareta konsesjonslovens formål. Spørsmålet etter dette blir hvilken løsning som gir et «effektivt vern om landbrukets

4 produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen». Roy Egil Oldervik driver en landqrukseiendom fra før, som konsesjonseiendommen vil bli en del av. Fylkesmannen har ingen innvendinger mot Olderviks planer for bruk av konsesjonseiendommen eller hans skikkethet til å drive den. Olderviks erverv av gnr. 120 bnr. 1 kan ikke sies å være i strid med noen av momentene i konsesjonsloven 9 og 1. Etter vår vurdering vil imidlertid et konsesjonsvilkår om frasalg av jordbruksarealene på konsesjonseiendommen til fordel for Børø være en bedre løsning, sett i lys av lovens formål. Vi ser at det er kommet motstridende opplysninger fra Oldervik og Børø om Børøs behov for disse arealene, og størrelsen på det produktive jordbruksarealet. Faktum er likevel at jordbruksarealene på Børøs landbrukseiendom har felles grense med jordbruksarealene på konsesjonseiendommen, og at disse jordbruksarealene har vært drevet av Børø over lang tid. For det tilfellet at det er riktig å si at jordbruksarealene på konsesjonseiendommen er marginale, vil det etter vår vurdering være større sikkerhet for at disse blir godt drevet på sikt dersom de blir drevet sammen med tilgrensende arealer. En avstand på tre km mellom konsesjonseiendommens jordbruksarealer og konsesjonssøkers eiendom kan ikke sies å være et vesentlig hinder for god drift. Vi er kjent med at det i enkelte områder av fylket kan være større avstander...me!iqjjl_araaler som er i dr:jft av sq.m_m~_jgrdbruk~fo@t_ak.~ ~ike f~llt_ vil ~et være en bedre løsning om jordbruksarealene blir drevet sammen med tilgrensende arealer. Forarbeidene til konsesjonsloven viser at det er adgang til å legge vekt på løsninger som konsesjonsmyndigheten mener vil være bedre, selv om konsesjon til søkeren også vil fremme de hensynene som konsesjonsloven gir anvisning på, jf. Rt s I kommunens behandling av konsesjonssøknaden hadde rådmannen innstilt på å gi konsesjon på vilkår om avstaelse til Børø. Fylkesmannen har merket seg at Hitra kommune ved teknisk komite har vedtatt å gi konsesjon til Oldervik uten vilkår om avståelse til Børø. Hensynet til det kommunale selvstyret skal tillegges vekt når klageinstansen vurderer kommunens skjønnsutøvelse. Dette hensynet svekkes imidlertid når det besluttende organet ikke har gitt noen begrunnelse for sitt vedtak. Fylkesmannen finner etter dette at det er grunnlag for å gi konsesjon til Oldervik, men på vilkår av at innmarka på konsesjonseiendommen videreselges til Lars Arne Børø. Oldervik plikter å søke om fradeling av arealet som i rådmannens innstilling er benevnt som teig B, C og D jf. kartvedlegg utarbeidet av kommunen. Oldervik og Børø må bli enige om en pris på arealene som omfattes av konsesjonsvilkåret, innenfor rammen som kan godkjennes av konsesjonsmyndighetene. Oldervik og Børø plikter også å avklare forhold knyttet til atkomst til innmarka på konsesjonseiendommen dersom det er behov for dette. Konsesjonseiendo.mmen og teigene som skal overdras til Børø vil inngå i de respektive driftsenhetene.

5 5 Vilkåret om avståelse av deler av konsesjonseiendommen til kommunen: Kommunens konsesjonsvedtak datert inneholder også et vilkår om avståelse av deler av konsesjonseiendommen til kommunen selv. Nærmere bestemt gjelder dette en teig ved Strandavatnet (teig A) som er vannkilde for kommunen. I henhold til Forskrift om overføring av myndighet til kommunene (FOR ), er myndigheten til åta avgjørelser etter konsesjonsloven lagt til kommunene. Forskriftens 1 andre ledd inneholder et unntak for de tilfeller der kommunen selv har interesser i saken. I disse tilfellene er avgjørelsesmyndigheten lagt til Fylkesmannen. Vi kan ikke se at konsesjonssøker har hatt innvendinger til at teig A avstås til kommunen, eller at dette forholdet for øvrig er kontroversielt. Vi finner derfor at teig A kan omfattes av konsesjonsvilkår og fradeles som ledd i vår endelige behandling av denne saken. Det fattes etter dette følgende Vedtak: Teig A ved Strandavatnet fradeles fra gnr. 120 bnr. 1 med hjemmel i jordloven 12. Med hjemmel i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom av , gis Roy Egil Oldervik ko.nsesjon på sitt erverv av gnr. 120 bnr. 1 i Hitra kommune. Med hjemmel i konsesjonsloven 11 stilles følgende vilkår, som må være oppfylt før Oldervik kan tinglyse sitt erverv: 1. Teig A ved Strandavatnet overdras til Hitra kommune. 2. Teig B, C og D deles fra og overdras til Lars Arne Børø innen Arrondering i forbindelse med fradeling skal gjøres i samråd med kommunale landbruksmyndigheter. Partene skal bli enig om pris på teig B, C og D innenfor rammen som kan godkjennes etter konsesjonsloven. 3. Oldervik plikter å delta i felles grunneiertiltak som berører konsesjonseiendommens skog- og utmarksarealer. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28. Med hilsen Tore Bjørkli (e.f.) landbruksdirektør Magnhild Melandsø ass. landbruksdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

6 6 : Kopi: Roy Egil Oldervik Oldervik 7247 HESTVIKA Lars Arne Børø 7247 HESTVIKA