r ivsa snr Do Søknad om konsesjon til erverv av gnr. 115 bnr. 1 i Kvinnherad. Klagesak.

Transkript

1 Fylkesmannen 1 Hordaland Saksbehandler, innvalgstelefon Per Albert Lund, Adv.firmaet Haver v/advokat Tor Haver Forusbeen STAVANGER Vår dato Vår referanse 0/ KVI~IitAD KOMMUNwes referanse 22 31(L 2019 r ivsa snr Do A 11, o e F eh. Ar'tv o es Kopi Søknad om konsesjon til erverv av gnr. 115 bnr. 1 i Kvinnherad. Klagesak. Bakgrunn for saken. Jon Bøe Hansen har kjøpt denne eiendommen fra Lillian Irene Skorpen. Kjøpesummen er kr Konsesjonssøknad er datert I søknaden opplyser søker at han "ønsker å sette eiendommen i stand idet gården er til nedfalls. Videre vil en fortsette å drive grasproduksjon, enten selv eller ved å forpakte bort jorden til andre. Erverver ønsker også å sørge for at jaktområdet på eiendommen holdes intakt." Søker, som er 71 år, er bosatt i Stavanger og opplyser i søknaden pkt. 19 om bosetting, at han ikke vil bosette seg på eiendommen. Når det gjelder eiendommens arealer, bygninger og driftsforhold vises det til opplysninger i søknaden og i kommunens sakutgreiing. Søknaden er behandlet av Kvinnherad kommune v/forvaltningskomiteen i møte Kommunen gjorde vedtak om å gi søker konsesjon. Det ble satt som vilkår for konsesjon at søker flytter til bruket innen 1 år og bor der i minst 5 år. Vedtaket er påklaget av advokatfirmaet Haver v/adv. Tor Haver på vegne av søker i brev av Han søker prinsipalt om at vilkåret i konsesjonsvedtaket blir lempet i medhold av konsesjonslovens 11, 1.1edd, 2.punktum. Alternativt søker han om at vilkåret frafalles. I klagen vises det til at vilkår om boplikt av hensyn til bosettingen i området bare kan settes dersom det er klart at et avslag på søknaden vil innvirke positivt på bosettingen. Det vises også til de dårlige husforholdene på eiendommen og til søkers livssituasjon. Det vises til at det ut fra de hensyn som er redegjort for i klagen, er få forhold som taler for å pålegge boplikt. Det vises til at et vilkår om boplikt er et uforholdsmessig inngrep. Kommunen har behandlet klagen i møte og opprettholder sitt vedtak. Fylkesmannens vurdering av klagen: Rettslig grunnlag: Etter forvaltningslovens 34 kan klageorganet prøve alle sider av saken. Klageinstansen kan likevel bare gjøre vedtak som er til skade for klager, dersom den finner at klagers interesser Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Landbruksavdelinga E-post: Postboks 7310, 5020 Bergen postmottak@fmho.no Telefaks: Internett: Org.nr:

2 må vike for hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser og dersom det blir gitt melding om dette til klager innen 3 måneder etter at underinstansen mottok klagen hans. Konsesjonslova har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese framtidige generasjoners behov, landbfuksnæringen, trangen for utbyggingsgrunn, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser og hensynet til bosettingen, jfr. lovens 1. Etter konsesjonslovens 9 skal det dessuten ved avgjørelse av søknad om å overta eiendom til landbruksformål særlig tas hensyn til om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, om søker sitt formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og om søkeren er skikket til å drive eiendomen og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Etter konsesjonslovens 11 kan konsesjon gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme Konsesjonsmyndigheten skal ut frå hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personling plikt for eier. Landbruks- og matdepartementet har i rundskriv M-2/2009 gitt retningslinjer for behandling av saker om konsesjon og boplikt. Nærmere om klagen: Når det gjelder klagers krav om lemping av vilkåret om boplikt i medhold av konsesjonslovens 11,1.1edd 2.pkt., så er dette en egen sakstype som må rettes til kommunen og som innebærer at det blir påstått nye fakta i saken som grunnlag for søknad om å lempe på vilkåret som er satt. Dette er en situasjon som ikke klageinstansen kan ta stilling til nå siden saken her gjelder klage på et konsesjonsvedtak. Søknad om lemping av konsesjonsvilkåret må fremmes som egen sak for kommunen. Klagers anførsler på dette punkt avvises dermed. Fylkesmannen vil derfor nøye seg med å ta stilling til spørsmålet om vilkåret om boplikt skal opprettholdes. Klageren viser til at han vil drive jordbruksarealene, eventuelt ved bortleie og selv sørge for at jaktområdet på eiendommen holdes i hevd. Han vil også ivareta bygningene som trenger vedlikehold/opprusting. Han mener dermed at han ivaretar hensynet til kulturlandskapet og til en helhetlig ressursforvaltning. Prisen på eiendommen er også iflg. kommunen akseptabel og ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på fast eiendom. Tilstanden til bygningene på eiendommen er dårlig uten at det er opplyst at de er kondemnable. Dette er moment som kan tale mot boplikt eller i alle fall for en viss utsatt frist for bosetting. Søker opplyser at han har omsorgsoppgaver med tilsyn av sin svigermor, som der 92 år. Det er gjort lite greie for hva dette ansvaret består i og fylkesmannen kan ikke tillegge dette særlig vekt. 2

3 Kommunen har lagt til grunn at bosettingshensyn i dette området taler for at det blir satt vilkår om 5 års boplikt på eiendommen og at dette momentet må tillegges slik vekt at det blir avgjørende i denne saken. Eiendommen ligger på Snilstveitøy, som er et lite øysamfunn nær kommunesenteret Rosendal. Kommunen har i brev av gitt slike tilleggsopplysninger i saken: I. Folketaleutvikling i området: Pr.d.d er det iflg. Folkeregisteret 14 fastbuande på Snilstveitøy (Øye og Snilstveit), fire er over 80 år, og fem er mellom 60 og 80, fem er mellom 40 og 60. Ingen er under 40 år. Til samanlikning kan nemnast at det i 1980 var 63 fastbuande og i 2000 var det 22 fastbuande. Folketalet har såleis gått dramatisk ned medan gjennomsnittsalderen har gått opp. 2. Busetnadspolitikk: I kommuneplanen har vi ingen detaljerte mål for busetnaden på Snilstveitøy, men generelle mål er å halde oppe eksisterande busetnad i utkantområda i kommunen. For Snilstveitøy vil dette vere ei relativt stor utfordring. 3. Kommunikasjonar: Kommunikasjonane til /frå Snilstveitøy er for tida gode. Snøggbåtruta "Hardangerflordekspressen" har Sniltveitøy som stjernestopp på to turar pr. dag tur/retur Bergen og Rosendal måndag til.fredag og ein tur pr.dag laurdag og søndag. I tillegg til dette kan det tingast turar mellom Rosendal og Snilstveitøy." Kommunen mener at "det ikkje er ønskjeleg at eit bruk med slike ressursar skal verte ferieplass der fritid og jakt er hovudsyslane. Det er stor etterspørsel etter slike bruk i dag." Kommunen viser også til at lokal tilknytning gir bedre bruk av ressursene over tid. Personlig boplikt vil også ganske klart være bedre for en stabil bosetting enn om boplikten er upersonlig, slik at eier må sørge for å leie ut bolig til andre. Interessen for å leie bolig vil trolig være liten. Av denne grunn mener kommunen at personlig boplikt er nødvendig i denne saken. Klager opplyser at dersom konsesjon blir nektet, vil eiendommen ikke bli solgt til andre og at det dermed ikke kan regnes med bosetting. Hvorvidt selger, dersom konsesjon blir nektet, vil velge for-tsatt å sitte med eiendommen, isteden for å legge den ut for salg på nytt, vil være et privatrettslig forhold mellom selger og kjøper. For vurdering av saken her kan det ikke tillegges vekt til søkers fordel. Klager viser også til rundskriv M-2/2004 punkt og og hevder at kommunen ikke har vurdert søknaden i forhold til husforholdene og søkers livssituasjon. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette rundskrivet er opphevet. Det handlet om boplikt for nær slekt eller odelsberettigede og dermed ikke er direkte relevant i denne saken. Jfr. nå lovens 9, 4.1edd og rundskriv M-2/2009 pkt (s.28-29) Fylkesmannen viser til klagen og vurderingene av de ulike relevante moment i saken. Det er vurderingen/vektleggingen av bosettingshensynet som er det sentrale i denne saken. I rundskriv M-2/2009 om konsesjon og boplikt er det om krav til saksutgreiing under pkt bosettingshensynet (s ) bl.a. uttalt: "Det kreves ikke at kommunen har bekreftet behovet for å opprettholde eller styrke bosettingen gjennom for eksempel investeringer i infrastruktur eller lignende. Det er derimot tilstrekkelig at kommunen har et ønske om å opprettholde eller styrke bosettingen i det 3

4 aktuelle området. Ønsket om å styrke bosettingen kan bare ivaretas dersom det er grunn til å tro at andre som ikke allerede bor i området vil erverve eiendommen med sikte på selv å bo der På dette punktet er kommunens vurdering ikke tilfredsstillende. Kommunen uttaler at "det ikkje er ønskjeleg at eit bruk med slike ressursar skal verte ferieplass der fritid og jakt er hovudsyslane. Det er stor etterspørsel etter slike bruk i dag." I klageomgangen er det uttalt: "Det er stor etterspurnad etter slike bruk i dag, mange ønsker å kjøpe bruk for å drive landbruk og administrasjonen finn det derfor rett å tilrå at vedtaket vert oppretthalde. Det konstateres at det er stor etterspørsel etter slike bruk, men det sies ikke noe om kommunens oppfatning av om det er grunn til å tro at konsesjonsnekting vil føre til at andre er interessert i å kjøpe med sikte på bosetting, eller om interessen retter seg mot bruk til fritid og jakt. Fylkesmannen vil vise til at bosettingshensynet er et av mange viktige samfunnshensyn som konsesjonsloven skal ivareta og som det er helt legitimt å vektlegge i konsesjonssaker. Samtidig er et vilkår om boplikt et relativt inngripende vilkår overfor søker, der det må stilles et klart krav til forvaltningen om å grunngi nødvendigheten av vilkåret. Snilstveitøy er en bygd som på flere måter skiller seg fra de fleste andre bygder i kommunen ved et sterkt synkende folketall og særlige utfordringer m h t infrastruktur/tilkomst som må foregå sjøveien. Å ivareta bosettingen på øya med ny tilflytting, er en relativt stor utfordring, som kommunen selv uttrykker det. Det hadde da vært naturlig at eiendommens spesielle beliggenhet hadde blitt gjenstand for en mer konkret vurdering av den reelle muligheten for at noen ville kjøpe eiendommen med sikte på bosetting. Kommunens vurdering på dette punktet er lite konkret og dermed ikke tilfredsstillende. Fylkesmannen er etter en samlet vurdering av saken kommet til at kommunens saksbehandling ikke tilfredsstiller det krav som her må kunne stilles til begrunnelsen for vilkåret. Vilkåret må dermed regnes som ugyldig og klager gis medhold. Vedtak: Fylkesmannen tar klagen til følge og opphever vilkåret om boplikt. Fylkesmannen gjør slikt nytt vedtak i saken: Jon Bøe Hansen får konsesjon til å overta gnr. 115 bnr. 1 i Kvinnherad. Kjøpesummen er kr Vedtaket har hjemmel i konsesjonsloven 2, jfr. 9 og 11. Med hilsen erit K. ys e.f. eder areal og landskap "i6dlm",/ Per Albert Lund seniorrådgiver 4

5 Kopi: Jon Bøe Hansen, Sandholmen 1, 4032 Stavanger Lillian Irene Skorpen, 5473 Snilstveitøy Kvinnherad kommune v/landbruksansvarlig 5