Årsmelding for PERSONELL OG LIKESTILLING... 14

Transkript

1 Årsmelding for 2007 KOMMUNEREGNSKAPET 1. SAMMENDRAG KOMMUNEREGNSKAPET ØKONOMISKE UTVIKLINGSTREKK INVESTERINGER LIKVIDITETSANALYSE GARANTIER OG FONDSMIDLER PERSONELL OG LIKESTILLING ENHETENES ÅRSMELDINGER 8. PLAN OG FORVALTNING (POF) STØTTETJENESTER OPPLÆRING OG BOLIG OPPDAL HELSESENTER HJEMMETJENESTER AUNE BARNESKOLE VOLLAN SKOLE MIDTBYGDA SKOLE LØNSET SKOLE DRIVDALEN SKOLE OPPDAL UNGDOMSSKOLE PIKHAUGEN BARNEHAGE HØGMO BARNEHAGE SILDREVEGEN BARNEHAGE KOMMUNALTEKNIKK BYGG OG EIENDOM HELSE OG FAMILIE KOSTRA-INDIKATORER Befolkningsutvikling Fødte Døde Innflyttinger Utflyttinger Folketall

2 Regnskapsanalyse 1. Sammendrag fra regnskapet Stikkordsmessig kan hovedtrekkene fra regnskapet sammenfattes slik: Regnskapet viser et netto driftsresultat på 5,8 mill. Dette gir en netto driftsmargin på 1,7 %, noe som er lavere enn økonomireglementets måltall på 3,5% og betydelig svakere enn regnskapets 13,0%. Driftsregnskapet har blitt avlagt med et udisponert netto driftsresultat på kr ,-. 7 av de 17 enhetene som ligger under andministrativ kontroll hadde besparelser i forhold til budsjettrammene. Samlede mindreforbruk på 0,99 mill. har blitt avsatt til disse enhetenes disposisjonsfond. 10 enheter hadde større forbruk en årets budsjettrammer, men samtlige hadde full dekning gjennom sine disposisjonsfond. Merforbruket på 3,10 mill. ble inndekket gjennom bruk av disse midlene. I forhold til 2006 gikk driftsinntektene ned med 10,1 mill., mens driftsutgiftene økte med 29,9 mill. Investeringsutgiftene var på 60,1 mill, fordelt på 49 ulike prosjekt. I løpet av 2007 økte den langsiktige lånegjelden med 19,0 mill til 286,0 mill. Kommunens samlede fondsbeholdning ved årsskiftet var på 70,8 mill., en reduksjon på 3,3 mill. siden forrige årsskifte. Av fondsmidlene var 28,7 mill knyttet til budne driftsformål, 7,2 mill til bundne kapitalfond, 7,8 mill til ubundne kapitalfond og 27,1 mill til disposisjonsfond. Ved årsskiftet hadde kommunen en negativ likviditetsreserve på 6,5 mill. Likviditetssituasjonen var likevel tilfredsstillende. Regnskapet for 2007 ga et driftsresultat som var på nivå med opprinnelig budsjett, men noe svakere enn i anslagene etter siste budsjettregulering. Driftsmarginen er betydelig svekket i forhold til tidligere år. Også andre regnskapsindikatorer for kommunens økonomiske handlefrihet bekrefter og forsterker den beskrivelsen som rådmannen har gitt i økonomiplan- og budsjettdokumentene det siste året; kommuneøkonomien er i ferd med å komme ut av likevekt. Mens inntektene har stagnert, har utgiftene vokst i et urovekkende tempo. Inntekts- og utgiftsutviklingen i Oppdal samvarierer med kommunesektoren som helhet, men utslagene er større. En relativt kraftig inntektsvekst i perioden har blitt avløst med en toårsperiode hvor inntektene ikke holder tritt med kostnadsøkningen. Mens man i den første fasen av konjunkturoppgangen opplevde en bedring i kommuneøkonomien, ser man nå konsekvensene av høyt aktivitetsnivå i form av tiltakende lønns- og prisvekst, økt rentenivå og press i byggebransjen. Den forbedringen i kommuneøkonomien som man opplevde ved inngangen til høykonjunkturen la en kraftig demper på kommunesektorens effektiviseringsarbeid. Nye utgiftsdrivende tiltak ble iverksatt uten at det ble kuttet på andre områder. Etter kort tid har man blitt innhentet av den økonomiske virkeligheten. 2

3 Regnskapsanalyse 2. Kommuneregnskapet Regnskapet blir vist gjennom 3 oppstillinger; a) Driftsregnskap. Oversikten gjengir hovedtallene fra driftsregnskapet, og er sammenstilt med tilsvarende størrelser fra de foregående 2 regnskapsårene og revidert budsjett. Tallene viser hvordan netto driftsresultat har fremkommet, og hvordan disse midlene har blitt anvendt. b) Investeringsregnskap. Oversikten gjengir hovedtallene for investeringer, utlån, kjøp av aksjer og avsetninger til kapitalformål. I tillegg vises det hvordan disse utgiftene har blitt finansiert. c) Balanseregnskap. Oversikten viser kommunens økonomiske status, hvor man kan se hvordan eiendelene er plassert, og hvordan de har blitt finansiert. Tabell 1; Driftsregnskap. Tusen kroner. Regnskap 2005 Regnskap 2006 Regnskap 2007 Reg. budsj Bud.avvik Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer/tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen Varer/tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne avsetninger Sum bruk av avsetninger Overføring til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

4 Regnskapsanalyse Tab. 2. Investeringsregnskap Regnskap 2005 Regnskap 2006 Regnskap 2007 Budsjett 2007 Bud.avvik Investeringer i anleggsmidler Utlån, forskuttering og kjøp av aksjer Avdrag på lån Avsetninger ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet , Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT Tabell 3; Balanseregnskap. Tusen kroner Omløpsmidler: Kasse, postgiro, bank, obligasjoner Fordringer Sum omløpsmidler Anleggsmidler: Aksjer og langsiktige utlån Pensjonsmidler Faste eiendeler Sum anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld: Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sum gjeld Egenkapital: Fond Regnskapsoverskudd Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital

5 Regnskapsanalyse 2.1 Budsjettoverholdelse Bevilgningene i driftsbudsjettet skjer som rammebevilgninger. Budsjettet var i 2007 inndelt i 21 ansvarsområder, som fikk hver sine netto utgiftsrammer å forholde seg til. Av disse lå 17 under direkte administrativ kontroll. Ubrukte budsjettmidler avsettes til enhetsvise disposisjonsfond. Dersom regnskapet viser merforbruk i forhold til budsjettrammene, blir overskridelsene dekket gjennom bruk av disposisjonsfondene. I 2007 hadde 7 av de 17 enhetene som ligger under administrativ kontroll mindreforbruk i forhold til budsjettet. Besparelsene som ble avsatt til enhetsvise disposisjonsfond utgjorde kr ,-. 10 enheter hadde overforbruk, men alle disse hadde disposisjonsfond som ga full dekning for overskridelsene. Samlet bruk av disposisjonsfondene utgjorde kr ,-. For tilleggsbevilgningsreserven var kr ,- ubrukt ved årets slutt, mens området for politisk styring og kontroll hadde en overskridelse på kr ,-. Tabell 4: Enhetenes regnskap i forhold til budsjett Enhet Regnskap før årsoppgjør Revidert budsjettramme Budsjettavvik før årsoppgjørsføring Årsoppgjør mot disposisjonsfond Budsjettavvik etter årsoppgjørsføring PUF Støttetjenester Politisk styring og kontroll Tillggsbevilgninger Kulturhuset PU-omsorg Sykehjemmet Hjemmetjenester Aune skole Vollan skole Drivdalen skole Midtbygda skole Lønset skole Ungdomsskolen Kirkelig sektor Pikhaugen barnehage Høgmo barnehage Sildrevegen barnehage Kommunalteknikk Bygg og eiendom Helse- og familie Sum Note 1. Disse enhetene hadde besparelser i forhold til budsjettrammene, og midlene ble avsatt til enhetenes disposisjonsfond 2. Disse enhetene hadde overskridelser i forhold til budsjettrammene, hvor avviket ble dekket med bruk av enhetenes egne disposisjonsfond. 3. For disse rammeområdene er det ikke opprettet særskilte disposisjonsfond. 5

6 Inntekter i kr Regnskapsanalyse 3. Økonomiske utviklingstrekk 3.1 Inntektsutvikling Kommunens samlede eksterne driftsinntekter blir her gruppert etter ulike inntektsarter, og man kan dermed skaffe seg et bilde over den enkelte inntektskilde sin betydning, og hvordan utviklingen har vært over tid. Tabell 5; Driftsinntekter gruppert etter art. Tusen kroner og relative andeler Tusen kr Andel Tusen kr Andel Tusen kr Andel Tusen kr Andel Brukerbetalinger ,5 % ,2 % ,8 % ,6 % Andre salgs- og leieinntekter ,8 % ,7 % ,0 % ,6 % Overføringer med krav til motytelse ,9 % ,3 % ,3 % ,9 % Rammetilskudd ,4 % ,4 % ,6 % ,6 % Andre overføringer ,5 % ,3 % ,8 % ,2 % Inntekts- og formuesskatt ,9 % ,4 % ,6 % ,0 % Eiendomsskatt ,2 % ,7 % ,8 % ,3 % Andre inntekter ,9 % ,8 % ,1 % ,8 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Figur 1; Sammensetning og utvikling i driftsinntekter Andre inntekter 1,9 % Eiendomsskatt 3,2 % Brukerbetalinger Andre salgs- og 3,5 % leieinntekter 11,8 % Inntekts- og formuesskatt 30,9 % Overføringer med krav til motytelse 15,9 % Andre overføringer 9,5 % Rammetilskudd 23,4 % Etter to år med kraftig inntektsvekst gikk inntektene ned med 2,9% fra 2006 til Kommunesektorens lønns- og prisvekst blir for samme periode anslått til 4,7%. Dette innebærer en realnedgang i inntektene på rundt 7,6%, - tilsvarende rundt 27 mill. Rundt 5 mill. av denne reduksjonen kan forklares med ekstraordinære inntekter i 2006-regnskapet. I tillegg kan rundt 9,9 mill. forklares med reduksjon i rammetilskuddet pga at satsen for arbeidsgiveravgift ble redusert. Kommunens driftsinntekter kan grupperes i frie og bundne inntekter. For de frie inntektene bestemmer kommunen selv bruken, mens de bundne inntektene må anvendes til bestemte formål. De frie inntektene utgjør anslagsvis 2/3 av de midlene kommunen rår over. Sammensetningen indikerer også hvor store muligheter kommunen har til selv å påvirke sine inntekter. Størst påvirkningsmulighet har man for eiendomsskatt, brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter. 6

7 Utgifter i kr Regnskapsanalyse 3.2 Utgiftsutvikling Kommunens driftsutgifter kan grupperes etter hva pengene brukes til. Ved siden av personellkostnader i form av lønnsutgifter og tilhørende sosiale utgifter, skiller kommuneregnskapet mellom tre utgiftsgrupper: Varer og tjenester knyttet til kommunal tjenesteproduksjon. Dette er penger som brukes som innsatsfaktorer til egenproduserte tjenester. Varer og tjenester som erstatter egenproduksjon. Gjelder tjenester hvor kommunen har satt bort produksjonen til andre. Overføringer til andre; tilskudd hvor det ikke blir stilt krav om tjenesteleveranse, eksemelvis tilskudd til lag og foreninger. Tabell 6; Driftsutgifter gruppert etter art. Tusen kroner og relative andeler Tusen kr Andel Tusen kr Andel Tusen kr Andel Tusen kr Andel Lønnsugifter ,8 % ,5 % ,1 % ,1 % Sosiale utgifter ,6 % ,3 % ,00 % ,9 % Varer/tjenester til kommunal egenproduksjon ,9 % ,9 % ,89 % ,6 % Varer/tjenester som erstatter egenproduksjon ,9 % ,3 % ,19 % ,0 % Overføringer til andre ,9 % ,1 % ,83 % ,6 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Figur 2; Sammensetning og utvikling i driftsutgifter Varer/tjenester som erstatter egenproduksjon 5,9 % Overføringer til andre 14,9 % Varer/tjenester til kommunal egenproduksjon 16,9 % Lønnsugifter 52,8 % Sosiale utgifter 9,6 % Fra 2006 til 2007 økte driftsutgiftene med nesten 30 mill., eller omlag 10,0%. Med en lønns- og prisvekst på rundt 4,7% innebærer dette en realvekst på 5,3%. Korrigerer vi for at satsen for arbeidsgiveravgift ble redusert, var den underliggende utgiftsveksten enda høyere. Innenfor de ulike utgiftsgrupper merker man seg at veksten i lønnsutgifter utgjorde rundt 6,6%, og at lønnsutgifter med tilhørende sosiale kostnader legger beslag på 62,4% av kommunens driftsutgifter. Den kraftige utgiftsveksten i gruppen for overføringer til andre skyldes i all hovedsak tilskuddet til Oppdal Kulturhus KF. 7

8 % av driftsinntekter % av driftsinntekter 3.3 Driftsmarginer og finansutgifter Regnskapsanalyse Størrelsen på finansutgiftene, - renter og avdrag, - forteller noe om hvordan forpliktelsene i forhold til kommunens gjeld påvirker handlefriheten. Netto renteutgifter blir bestemt av flere forhold, blant annet det generelle rentenivået, de spesielle betingelsene på kommunens lån og innskudd, og selvsagt størrelsen på kommunens gjeld og bankinnskudd. Aksjeutbytte blir tatt med ved beregning av renteinntekter. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene er kanskje det mest sentrale nøkkeltallet når man skal si noe om kommunens evne til å sette tæring etter næring. Dette nøkkeltallet blir kalt netto driftsmargin, og i følge kommunens økonomireglement regnes det ikke som forsvarlig i et langsiktig persepktiv dersom denne indikatoren kommer under 3,5%. Tabell 7; Driftsresultat og netto finansutgifter. Tusen kroner og i prosent av samlede eksterne inntekter kr Andel kr Andel kr Andel kr Andel kr Andel Sum driftsinntekter Netto driftsresultat ,7 % ,0 % ,2 % ,0 % ,6 % Nto dr.res eks. momskomp. for inv ,0 % ,6 % ,1 % ,7 % Netto rente- og avdragsutgifter ,6 % ,6 % ,7 % ,4 % ,9 % Figur 3; Utvikling i eksterne finansutgifter og netto driftsresultat i forhold til driftsinntekter 4,0 % Netto rente- og avdragsbelastning 14,0 % 12,0 % Netto driftsmargin 3,5 % 10,0 % Nto driftsmargin eks. momskomp. for investeringer 3,0 % 8,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 6,0 % 4,0 % 1,0 % 2,0 % 0,5 % 0,0 % 0,0 % ,0 % Man bør være oppmerksom på at netto driftsmargin ble blåst opp i år med stort investeringsomfang, ettersom momskompensasjon for investeringene kommer som en driftsinntekt. Fra 2009 av blir regnskapsreglene endret, ved at disse inntektene skal føres i investeringsregnskapet. Derfor bør man fokusere på hva driftsmarginen viser etter en slik korrigering. I 2007 fikk Oppdal 9,1 mill. i momskompensasjon for investeringsutgifter. Uten disse inntektene ville netto drifsresultat vært negativt med 3,2 mill., tilsvarende -1,0% av driftsinntektene. I et langsiktig perspektiv er det ikke forsvarlig at denne størrelsen kommer under 1,5%. Dette indikerer en ubalanse mellom inntekter og utgifter på 8-9 mill. 8

9 Regnskapsanalyse 3.4 Langsiktig lånegjeld og fondsformue. Størrelsen på kommunens langsiktige lånegjeld og fondsformue har stor betydning for den økonomiske handlefriheten på noe lengre sikt. Lånegjeldens størrelse er avgjørende for hvor mye av fremtidige budsjettmidler man allerede har bundet opp i rente- og avdragsbetjening. Fondsformuen beskriver mye av fremtidig evne til å egenfinansiere investeringer, og til å møte forbigående inntektssvikt. Tabell 8; Langsiktig lånegjeld og fondsmidler kr Kr pr innb kr Kr pr innb kr Kr pr innb kr Kr pr innb kr Kr pr innb Innbyggertall 31/ Langsiktig lånegjeld Fondsformue Figur 4; Utvikling i lånegjeld og fondsformue målt pr. innbygger Lånegjeld pr. innbygger Fondsmidler pr. innbygger Den langsiktige lånegjelden økte med 19 mill. fra 2006 til Målt pr. innbygger har lånegjelden økt med 49% de siste 5 årene. Dette er langt høyere enn prisveksten i perioden, noe som forteller at gjeldsbyrden man skyver fremfor seg er økende. Med en lånegjeld pr. innbygger på kr ,- og en fondsbeholdning for hver Oppdaling på kr ,- har kommunen mer lånegjeld enn gjennomsnittet av norske kommuner, og noe mer fondsbeholdning. Kommunen forsøker å sikre seg mot risikoen for høyere rentenivå ved å knytte deler av lånegjelden til fast rente. Ved årsskiftet hadde 164 mill. eller 57% av lånegjelden fastrentebetingelser. Gjennomsnittsrenten på denne delen av låneportefjøljen var 4,48%. Den resterende gjelden med flytende rente hadde en gjennomsnittsrente på 5,83%, noe som innebar at hele lånegjelden i gjennomsnitt hadde en rente på 5,06%. I kommunens finansreglement er det satt begrensninger på hvor mye som kan være knyttet til flytende rente gjennom en bestemmelse som sier at den veide gjenstående rentebindingstid ikke skal være under 1,5 år. Ved årsskiftet var den 2,39 år. Finansreglementet setter forbud mot å plassere kommunens penger i aksjer og andre verdipapir som innebærer vesentlig risiko. Ved årsskiftet var alle midler plassert på ordinære bankkonti. 9

10 % av driftsinnktekter Regnskapsanalyse 4. Investeringer I kommuneregnskapene skilles det mellom investeringsformål og driftsformål. Anskaffelse av eiendeler som har en levetid over 3 år og kostnad over kr ,- skal som hovedprinsipp føres i investeringsregnskapet. Slike utgifter kan lånefinansieres. Dette til forskjell fra ordniære driftsutgifter, som det er forbudt å finansiere med lån. Dersom man sammenligner investeringsutgiftene med driftsregnskapets størrelse, får man en pekepinn på hvor sterkt kommunen har prioritert oppgraderingen og anskaffelsen av varige eiendeler. På den andre siden vil et høyt investeringsomfang kreve frigjøring av midler fra driften til egenkapital, eller alternativt at penger må settes av til å betjene renter og avdrag. Tabell 9; Investeringsomfanget i forhold til driftsinntekter. Mill. kr Driftsinntekter Investeringer Investeringer i % av driftsinntekter 17,6 % 29,4 % 13,7 % 15,6 % 9,7 % 25,6 % Fig. 5; Utvikling i investeringsomfanget og finansieringen i ,0 % 25,0 % 20,0 % Investeringer i % av driftsinntekter Bruk og lån av fond 15,0 % Driftsmidler 13,5 % 15,0 % 10,0 % Salg av anleggsmidler 3,8 % Bruk av eksterne lån 49,2 % 5,0 % 0,0 % Tilskudd og refusjoner 18,6 % I 2007 ble det utført investeringer i anleggsmidler for 60,1 mill, noe som tilsvarer 17,6% av driftsinntektene. Dette er et forholdstall som ligger godt over normalnivået for kommunale investeringer på 12-13%. Det ble lagt ned penger i 49 ulike prosjekter. Knapt 50% av investeringene ble finansiert med eksterne lån, mens 19% ble dekket gjennom tilskudd og refusjonsinntekter. Dette betyr at under tredjedelen ble finansiert med egenkapital. 10

11 Regnskapsanalyse 4.1 Investeringsprosjekt i 2007 Tabell 10; Investeringer i Alle anlegg med bevegelser. Rauøra friområde Utvikl miljøstasjoner og returpunkt Utstyr skateboardbane Diverse forsterkn lednnett avløp GPS Høydebasseng for trykksone "sentrum høy" Elektroniske skjema - barnehage Anlegg for luftfjerning OS renseanlegg Nytt kartsystem Gatelys Bregnevegen Oppkobl av ytre enheter til telefonnettet Kulturhus Terminalservermiljø og PC'er ved skolene Nytt bofellesskap til psyk.utvikl.hemmede IKT - internett/intranett Parkeringsplasser ved rådhuset/kulturhuset Oppgradering av Citrix-miljøet Renovering og utbygging Aune barneskole Nytt røntgenutstyr Ålma boligområde Helsesenteretet Brennhaugområdet Nytt fagprogram helse Brennan Vest II Oppsetting av skifabrikk på museumsomr Midtbygda boligfelt Konseptutredning Vangprosjektet Sentrum sør utbyggingsområde Prosj tusenårssted Oppdal - sluttføring Erverv av grunn Bjørkmoen Prosjektering Drivdalen skole Midtbygda boligfelt, etappe III Renovering Midtbygda skole Tomter Aunevegen Rehab. av offentlig bygg Bjørkmoen boligområde etappe III Oppgradering kommunale veger Boligområde Brennhaug/Mjøen del 2, etappe Kommunale bruer Ålma industriområde Rehab/forskjønning sentrum Klargjøring av nye industritomter Diverse forsterkninger ledn.nett vann Erverv av grunn Ålma ind.område Vannforsyning Driva Erverv av næringsarelaer i sentrum Sanering VA Avskrevet refusjon miljøgateprosj Asfaltering Bregnevegen øst Sum Likviditetsanalyse Inntektene innbetales ikke i samme takt og til samme tidspunkt som utgiftene forfaller til betaling. Det kreves en viss pengebeholdning for å møte topper i utbetalingene, og utviklingen i evnen til å møte slike topper er sentralt når man skal beskrive kommunens økonomiske sunnhetstilstand. Tre størrelser belyser denne evnen: Arbeidskapitalen angir størrelsen på kommunens samlede omløpsmidler med fratrekk for samlet kortsiktig gjeld. Omløpsmidler består av betalingsmidler og kortsiktige fordringer, mens kortsiktig gjeld angir størrelsen på betalingsforpliktelser som forfaller i løpet av nærmeste fremtid. Arbeidskapitalen beskriver kommunens samlede betalingsevne på et gitt tidspunkt, uten at det blir tatt hensyn til bindinger som er knyttet til enkelte av omløpsmidlene. Likviditetsreserven angir størrelsen på likvider til driftsformål etter at omløpsmidler som er bundet opp mot spesielle disponeringer er trukket bort fra arbeidskapitalen. Disse midlene består av fondsmidler, udisponert netto driftsresultat og ubrukte lånemidler. Langsiktig likviditetsreserve fremkommer når likviditetsreserven blir oppjustert med midlertidige lån som er foretatt i forbindelse med regnskapsavslutningen. Størrelsen angir hva likviditetsreserven blir etter at de kortsiktige lånene er tilbakeført. 11

12 Regnskapsanalyse Tabell 11; Utvikling i sentrale størrelser som beskriver kommunens likviditet Sum omløpsmidler minus Sum kortsiktig gjeld er lik Arbeidskapital minus Regnskapsoverskudd minus Fond minus Ubrukte lånemidler er lik Likviditetsreserve pluss Lån av likviditetsreserve er lik Justert likviditetsreserve Ved årsskiftet hadde kommunen tilfredsstillende likviditet for å dekke de løpende forpliktelsene. 6. Garantier og fondsmidler Kreditor Garantien gjelder Garantiansvar Sum pr Norges Kommunalbank Dovrevn. AS Fagerhaug Vassverk Norges kommunalbank m.fl. TrønderEnergi AS Oppdalsbanken Midtbygda barnehage Oppdal idrettslag Oppdal Skysstasjon Vognild Vannverk AL Kulturdepartementet Grøtsætra Skianlegg AL Oppdal Hestesportklubb Oppdal Curlingklubb Kommunekreditt Norge AS Oppdal Kirkelig Fellesråd Vekst Oppdal AS Totalsum Ut fra hva vi har informasjon om er det ikke noen særskilt tapsrisiko knyttet til disse garantiene utover hva som må påregnes for enhver garantistillelse. 12

13 Regnskapsanalyse I tråd med regnskapsforskriftene er kommunens fond gruppert på følgende måte: Bundne driftsfond: midler som i henhold til lov eller forskrift skal avsettes til bestemte driftsformål, samt ubenyttede øremerkede tilskudd. Ubundne kapitalfond: Avsatte midler til kapitalformål, hvor kommunen selv kan velge hvordan de skal anvendes. Bundne kapitalfond: Midler fra kapitalinntekter som i henhold til lov, forskrift eller bestemmelser fra innbetaler forutsettes å bli benyttet til bestemte formål i investeringsregnskapet. Disposisjonsfond: Avsatte midler som er finansiert av netto driftsresultat, og som ikke er øremerket for bestermte formål. Midlene kan fritt benyttes både til drifts- og investeringsformål. Tabell 12; Kommunens disponible fondsbeholdning. Tusen kroner. Pr Pr Endring Pr Pr Endring Bundne driftsfond: Disposisjonsfond: Næringsfondet Generelt disp.fond Vannverksfond Disp.fond flyktninger Kloakkanleggsfond Disp.fond kapitalformål Renovasjonsfond Disp.fond ungdomstiltak Psykiatrimidler Disp.fond kulturhus Øvrige bundne driftsfond Disp.fond kinodrift Sum bundne driftsfond Disp.fond rehab./vedl.hold off. bygg Ubundne kapitalfond: Disp.fond PoF Kapitalfondet Disp.fond Støttetjenester Kulturhus Disp.fond Musikk- og kulturskolen Øvrige ubundne kapitalfond Disp.fond Bolig og opplæring Sum ubundne kapitalfond Disp.fond Sykehjemmet Bundne kapitalfond: Disp.fond Hjemmetjenesten Tilfluktsromfond Disp.fond Kultur Industriutleieformål Disp.fond Aune barneskole Idrettshallsfond Disp.fond Vollan skole Innfridde formidlingslån Disp.fond Drivdalen skole Erstatningsoppgjør kino Disp.fond Lønset barneskole Gaver til kulturhuset Disp.fond Midtbygda skole Frikjøpsfond parkeringsplasser Disp.fond Ungdomsskolen Salg av snøkanonanlegg Disp.fond Pikhaugen barnehage Øvrige bundne kapitalfond Disp.fond Høgmo barnehage Sum bundne kapitalfond Disp.fond Sildrevegen barnehage Disp.fond Kommunalteknikk Disp.fond Brann og redning Disp.fond Bygg og eiendom Disp.fond Helse og Familie Disp.fond infrastruktur Disp.fond Vangprosjektet Disp.fond NAV-reformen Disp.fond kulturminne Disp.fond gjerding langs Dovrebanen Disp.fond rådmannstilsettelse Disp.fond IA-tiltak Disp.fond OL Sum disposisjonsfond Sum fondsbeholdning

14 Personell og likestilling 7. Personell og likestilling 7.1 Antall ansatte Tabell 15; Utvikling i antall ansatte og årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Skoler , , , ,0 Barnehager 37 33, , , ,7 Pleie og omsorg, helse og sosial , , , ,5 Tekniske tjenester 40 33, , , ,4 Øvrig virksomhet * 45 36, , , ,8 Sum , , , ,4 * Ansatte i støttetjenestene og PoF. Tidligere ble også ansatte innen kulturenheten og musikk- og kulturskolen gruppert under øvrig virksomhet. Fra 2007 av ble 24 ansatte med 10,6 årsverk overført til Oppdal kulturhus KF. Korrigeres det for denne utskillingen hadde kommunen en økning på 10,6 årsverk fra 2006 til 2007, mens antall ansatte gikk ned Sykefravær 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Samlet sykefravær 7,9 % 7,6 % 6,9 % 6,8 % 8,6 % 8,6 % 6,9 % Kommunens samlede sykefravær endte på 7,9%, noe som er litt høyere enn i I februar 2003 skrev Oppdal kommune under på en samarbeidsavtale med trygdeetaten og ble godkjent som en inkluderende arbeidsvirksomhet (IA-virksomhet). Dette er en ordning som forutsetter samarbeid mellom ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud. Målet med arbeidet er å redusere sykefraværet, øke den reelle pensjonsalderen, og å tilsette flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. 14

15 Personell og likestilling 7.3 Kommunens likestillingsarbeid I henhold til kommunelovens 48 skal det i årsmeldingen redegjøres for kommunens tiltak knyttet til likestilling mellom kjønnene. Fordeling av kvinner og menn i Oppdal kommune: Kjønn Ansatte Stillinger Årsverk Kvinne Mann Sum Fordeling av kjønn i de enkelte enheter: Enhet Kvinne Mann Plan og forvaltning 6 10 Stab og støtte 19 7 Helse Barneskoler + SFO Oppdal u. skole Barnehagene 29 0 Tekniske Helse- og familie 21 5 Lønn fordelt på kjønn totalt: Enhet Gj.snitt årslønn kvinne Gj.snitt årslønn mann Gj.snittlig stilling kvinne Gj.snittlig stilling mann Plan og forvaltning % 95 % Stab og støtte % 100 % Helse % 66 % Barneskoler + SFO % 67 % Oppdal u. skole % 75 % Barnehager % 0 % Tekniske enheter % 100 % Bygg og eiendom % 97 % Helse- og familie % 50 % Oppdal kommunes lønnspolitiske retningslinjer som er vedatt i Administrasjonsutvalget har følgende mål: Oppdal kommunes lønnspolitikk skal være et virkemiddel for å rekruttere, utvikle og beholde nødvendig kompetanse i alle deler av kommunens virksomhet Lønnspolitikken skal i tillegg være et av flere virkemiddel for å skape en god organisasjonskultur. Mål for lokale forhandlinger: Ved lokale forhandlinger ønsker Oppdal kommune i størst mulig å knytte lønnstillegg til prestasjon, innsats og holdninger. Hensikten med dette er å bidra til nytenkning, utvikling og effektivitet på den enkelte arbeidsplass. Følgende kriterier skal legges til grunn ved vurdering av den enkelte: Holdninger Egenutvikling/Kompetanseheving Resultatvurdering Lik lønn Under ellers like vilkår (jfr. punktene ovenfor ) vil Oppdal kommune vil ha mest mulig lik avlønning for ansatte som utfører likeverdig arbeid. Videre skal det være mest mulig lik avlønning mellom 15

16 Personell og likestilling ansatte med samme krav til kompetanse. Dette gjelder både mellom ulike yrkesgrupper og innen bestemte yrkesgrupper. Permisjonsuttak: Kjønn Fedrekvote Fødselsperm. Omsorgsperm. m/lønn Sykt barn Mann 30 dagsverk 4 dagsverk 43,16 dagsverk 43,16 dagsverk Kjønn Fødselsperm. Fødselsperm. 80 % Omsorsgperm Tidskto. Tidskto. Sykt barn 100 % lønn lønn u/lønn 80% lønn 50% lønn Kvinne 55,13 d.verk 1101,3 dagsverk 10.1 dagsverk 38,9 d.verk 108 d.verk d.verk Oppdal kommunes retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid ( vedtatt i adm. utvalget ) har følgende mål: Det skal som hovedregel ansattes i 100 % stillingi Oppdal kommune.det skal ikke være mindre stillingsandelere enn 50 % i en enhet i Oppdal kommune. Måloppnåelsen skjer i en prosess hvor dialog med tillitsvalgte er en forutsetning 16

17 Plan og forvaltning 8. Plan og forvaltning (PoF) 8.1 Oppgaver for virksomheten Plan og forvaltning har i 2007 bestått av 7 ulike fagområder. Nedenfor følger en kort omtale av hovedoppgavene innen de ulike fagområdene. Landbruk: Saksbehandling etter bl.a. jordlov, konsesjonslov, delingslov, skogbrukslov m.fl. I tillegg kommer behandling av søknader om produksjonstilskudd og andre tilskuddordninger, samt arbeid med Kjerneområde landbruk og Landbruksplan Pluss. Plan, Byggesak, Oppmåling: Saksbehandling etter Plan og bygningsloven, samt gjennomføring av kart- og delingsforretninger. I tillegg utføres et betydelig arbeid med kommunens kartsystemer. Miljø: Saksbehandling etter bl.a. motorferdselsloven, forurensingsloven inkl. forurensingsforskriften, friluftsloven, viltloven med tilhørende forskrifter, innlandsfiskeloven, samt lokal forvaltning av verneområdene på Dovrefjell. Helse: Saksbehandling etter alkoholloven og serveringsloven, samt utarbeiding av sektorplaner. Oppvekst: Saksbehandling etter opplæringsloven og barnehageloven. Kompetanseheving i skole og barnehage. Fordeling av kommunalt - og statstilskudd til barnehagene. Ansvar for samordnet opptak i barnehagene. Brann og redning: Ansvar for brann, redning og akutt forurensning, forebyggende brannvern og feiervesen. Saksbehandling etter brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Kultur: Ansvar for en rekke tilskuddsordninger knyttet opp mot barn og unge, idrett og ulike arrangement. Vider kommer drift av Oppdal bygdemuseum, ulike sekretærfunksjoner og ansvar for bygdebokarbeidet. 8.2 Ressursinnsats Regnskap Revidert budsjett Budsjettavvik Utgifter Inntekter Netto utgifter før årsoppgjør Årsoppgjør mot disp.fond Netto utgifter inkl. disp.fond Tabellen nedenfor viser de betydeligste avvikene med forklaring. Ansvar Regnskap Budsjett Avvik Forklaring 10 Forvaltning skole Avviket skyldes økt utgift til skoleskyss, lisenser på dataprogram, betydelig økning i utgifter til kjøpt undervisning i andre kommuner og tilskudd til private. 12 Private Avviket skyldes økning i skjønnsmidler og statstilskudd. barnehager 15 Forvaltning barnehage Avviket skyldes ansettelse av barnehagekoordinator i 60 % stilling (Omplassering). Stillingen er finansiert ut Landbruk Avviket skyldes at en saksbehandlerstilling er holdt vakant i 6 mnd. for å finansiere bygdebok sentrum. 17

18 Plan og forvaltning Ansvar Regnskap Budsjett Avvik Forklaring 40 Byggesak Årsaken er høy aktivitet og behandling av flere saker enn forutsatt ved budsjettering. 41 Kart/oppmåling Årsaken er høy aktivitet og inntekt fakturert i fbm. midlertidige målebrev. Dette er forskuddsbetaling for framtidige tjenester. 45 Infoland Avviket skyldes at det ikke var budsjettert med inntekter for Brannvern Avviket skyldes økte utg. ifbm avgifter, forsikringer, vedlikehold og ikke budsjettert honorar til arkitekt. 72 Forebyggende Skyldes for lite budsjettert lønn 80 Kulturadm Avviket skyldes at lønnsutgifter knyttet til arbeidet med kulturplanen er ført her. 89 Bygdebok sentrum Stillingen ble opprettet etter at budsjettet for 2007 var vedtatt (Omplasseringssak). Finansieres ved bruk av IAfond og disp.fond. I 2007 også midler fra 030 Landbruk. Personalressurser Fagområde Antall ansatte Antall årsverk Kommentarer Landbruk * 5 3,5 Byggesak/plan 3 3,0 Oppmåling 2 2,0 Miljø * 2 1 Kultur 2 1,62 0,62 årsverk gjelder museet. Oppvekst 1 1 Brann og redning 3 3,3 deltids brannmannskap = 0,3 Helse 1 0,2 Administrasjon og ledelse * 1 0,5 Sum 18 15,82 * Leder Plan og forvaltning har hatt 50 % stilling innen miljø, og 50 % stilling til ledelse. Eli Grete Nisja har hatt 50 % stilling innen miljø, og 30 % stilling på landbruk. Endringer: Landbruk: Kjerneområde landbruk ferdigstilt. Gårdskartprosessene er godt i gang med utstrakt behov for befaringer og oppretting av DEK og DMK. Plan, Byggesak, Oppmåling: Fortløpende dokumentkontroll ved mottak av byggesøknader prioritert. Ajourføring av det digitale eiendomskartet (DEK) for overgang til EUREF gjennomført. Digitalt planarkiv under etablering og skanning av alle bebyggelses- og reguleringsplaner igangsatt. Nye kartprogram GISline Innsyn og GABAjour tatt i bruk. Miljø: Endringer i avløpsregelverket fra medførte bl.a. større krav innholdet i søknadene om utslipp av sanitært avløpsvann og nye rutiner i saksbehandlingen. Ansvaret for Kjentmannsmerket og Pilegrimsleden ble overført fra Kultur- til Miljøadministrasjonen. Oppvekst: Oppfølging av ny rammeplan for barnehagene. Oppfølging av pedagogisk plan for Oppdalsbarnehagen. Utarbeide kvalitetssikringssystem for rapportering for grunnskolen og PPT. Kompetansehevingsprogram Legge til rette for og samordne bruk av program for barnehage og grunnskole. Kultur: Fra ble svømmehall, bibliotek og fritidsklubb overført kulturhuset. Fra samme dato ble også 1,6 stilling fra kulturadministrasjonen overført. 18

19 Plan og forvaltning 8.3 Resultatvurdering Område Type søknad Landbruk Produksjonstilskudd 543 Miljøtilskudd Sykdomsrefusjon Rovvilterstatninger Næringsutvikling 12 5 SMIL Jord- og konsesjonssaker Plan/byggesak/oppmåling Byggesaker Kart og delingsforetninger Godkjente reguleringsplaner 6 4 Godkjente bebyggelsesplaner 7 11 Miljø Motorferdsel i utmark Utslippsaker Rammeplaner for avløp 5 4 Helse Alkoholsaker 32 Serveringssaker 2 Oppvekst Ekstratilskudd barnehage 19 Enkeltvedtak 7 Søknad på prosjekt, barneh/skole 3 Kultur Tilskuddssaker Landbruk: Gardskartprosessen har i 2007 vært en ressurskrevende oppgave som ikke er ferdig gjennomført. Kjerneområde landbruk ble ferdigstilt i 2007 og viser områder viktige for matproduksjon og kulturlandskap. Aktiviteten innenfor lovforvaltningen er fortsatt stor med hovedfokus på fritidseiendommer. Totalt er det gjennom tilskuddsordningene i landbruket tilført kr til Oppdal i Samlet tall for egenerklæringer i 2007 er 318. Plan, Byggesak og Oppmåling: Plan, byggesak og oppmålings aktivitetsnivå har vært høyt også i 2007 med mange store og komplekse plan- og byggesaker. Stadig flere benytter seg dessuten av klageadgangen, og dette er ressurskrevende oppgaver som tar mye tid. Overgangen til nye kartprogram skal gjøre saksbehandling enklere og mer effektiv, og gi bedre service til publikum. Miljø: For å imøtekomme endringene i avløpsregelverket ble det arrangert to kursdager med innleid kompetanse fra Bioforsk for hhv VVS-bransjen, entreprenører og utbyggere, og saksbehandlere. Videre ble nytt søknadsskjema tilpasset de nye kravene. Arbeidet med revisjon av Kjentmannsmerket ble oppstartet, men ikke ferdigstilt pga ressursmangel. Arbeidet med naturtypekartlegging (biologisk mangfold) ble videreført i Oppvekst: Arbeidet med kompetanseutviklingsplanen for Oppdalsskolen, lokalt og regionalt. Arbeidet med system for kvalitetssikringssystem for grunnskolen. Arbeidet med rullering av kompetanseutviklingsplanen. Arbeidet med implementering av rammeplanen, både i kommunale og private barnehager. Arbeidet med rutiner for tilsyn med barnehagene i kommunen. Arbeidet for at utfordringene i barnehageplanen blir fulgt opp. Ny privat barnehage, oppfølging og veiledning. 19

20 Plan og forvaltning Helse: Forvaltning av alkoholloven: Det var 26 godkjente skjenkesteder og 9 salgssteder i kommunen i I tillegg er det behandlet søknader om midlertidig utvidelse av skjenkearealer og bevillinger for enkeltanledninger. Det er fakturert kr i bevillingsgebyr for 2007 som er mer enn i Forvaltning av serveringsloven: 2 nye søknader behandlet. Økonomisk ansvar for husleierefusjon private omsorgsboliger I 2007 har POF hatt utgifter til husleierefusjon med til sammen kr mot kr i Oppfølging av spesialisthelsetjenesten: Alle syv hjemler er besatt. Ortopeden er et samarbeid med Sykehuset Innlandet avd. Tynset. Kultur Arbeidet med Kulturplan Oppdal startet opp i Oppdal Kulturminneråd har hatt sitt første arbeidsår med 3 møter og 9 saker. Anlegg: Planlegging av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg, både nye og opprustning av eksisterende, har også vært gjennomført i søknader om spillemidler til fylkeskommunen er godkjent/utbetalt i løpet av året. De største utbetalingene har gått til kulturhuset og badeanlegget. Søknader fra anleggseiere, samt registreringer av anleggssteder og anleggselement, gikk fra høsten 2007 over til elektronisk saksbehandling. Bygdebokarbeidet: Bind 3, Båggåstranda, er under arbeid og ventes ferdigstilt ved årsskiftet 2008/2009. Bygdebok for sentrum er også godt i gang. Museet: Styret for Oppdal bygdemuseum behandlet 25 saker i Museumsområdet vært godt besøkt, både på egne arrangement og av besøkende. Det var 52 betalende guidinger. Prosjektet med Rennebu og Meldal om felles konservator, stoppet opp da våre samarbeidskommuner besluttet å ikke gå videre. Arbeidet med dataregistrering av gjenstander har pågått gjennom hele året Planene for et skifermuseum på området er godt i gang, dette vil bli en prioritert oppgave framover. Barn og ungdomsarbeid: Ordningen med Trygt hjem for en 50-lapp har også i 2007 fungert meget bra. 781 ungdommer fordelt på 399 turer, har benyttet seg av ordningen. Ungdommens kommunestyre har hatt 6 møter og behandlet 22 saker. I tillegg har en kulturgruppe i UK vært aktivt med på å forme Kulturplan Oppdal Medlemmene i Ungdommens kommunestyre deltok også med stor innsats for å gjennomføre Ungdommens kulturmønstring i februar, og ved Midt-nordisk ungdomsrådssamling i Oppdal 28. mars 1. april. Det ble bl.a. gitt tilskudd for å finansiere stillingen som 4H-instruktør i regionen, driftsstøtte til Oppdal juniorkorps og tilrettelegging av ungdomsarrangement under Swingin Oppdal. Utbetaling til aktivitetsstøtte for barn og ungdom mellom 6 og 19 år, var i 2007 på kr , tilsvarende for 2006 var kr Brann og redning: Gjennomføringen av lovpålagte tilsyn er ikke utført som planlagt. Vi har flere tilsynsobjekter enn det vi klarer å betjene. Det er gjennomført 49 tilsyn av 61 (81 %) mot 30 (50%) i Feiing og tilsyn gjennomføres som forutsatt. Det er feiet 921 piper og gjennomført 570 tilsyn. Feiing skal utføres etter behov, men minst 1 gang 4. hvert år. Tilsyn skal utføres 1 gang 4. hvert år. Det er registrert 2500 piper i kommunen. Informasjons- og motivasjonstiltak er gjennomført som planlagt; Brannvernuke med åpen brannstasjon, aksjon boligbrann med hjemmebesøk, røykvarslerens dag, besøk i/av barnehager, barneog ungdomsskole, videregående skole, div info gjennom lokalpresse og lokalradio ifbm aktuelle saker, bistand i bedrifter med gjennomføring av brannøvelser, infotiltak rettet bla mot pensjonister og innvandrere. Det er gjennomført ca. 35 øvelser med brannmannskapene. Fysiske tester av røykdykkerne gjennomføres som planlagt. Vi har tilstrekkelig antall godkjente røykdykkere. Antall utrykninger ligger innenfor normalen med 56 utrykninger i 2007 mot 64 i

21 Plan og forvaltning 8.4 Innspill til videre utvikling Oppvekst: Fast 50 % stilling som barnehagekoordinator bør opprettes fra Bidra til å redusere gråsoner mellom driftslederne og fagansvarlig. Oppfølging av det lokale utviklingsprosjektet Digital skole hver dag i et tidsriktig læringsmiljø for Oppdal Ungdomsskole, Aune barneskole og Vollan skole. Bidra til å følge opp intensjonene i Kompetanseutviklingsplanen og utvikle den videre. Følge opp det regionale samarbeidet på skole- og barnehageområdet i Gauldalsregionen. Koordinere og drive frem implementeringen av ny rammeplan i forhold til de private barnehagene. Videre oppfølging av innføringen av kunnskapsløftet. Tilsyn i barnehagene. Byggesak og Oppmåling: Kortere saksbehandlingstid på byggesak og plan bedre kontakt med tiltakshavere på et tidlig tidspunkt. Forhåndskonferanser.. Arrangere kurs i ByggSøk for aktuelle foretak i regionen i samarbeid med Statens bygningsteknisk etat Gjennomføre tilsyn i byggesaker Forbedring kartdata, jevnlig oppdatering med flyfotografering Innføring 3D-programvare for bedre presentasjon og forståelse av plan og tiltak. Digitalt planarkiv videreutvikles. Byggeskikkutvalg, byggeskikkveileder, holdningsskapende arbeid. Designveileder Oppdal sentrum Miljø: Oppstart av opparbeiding av Rauøra friluftsområde i tråd med vedtatt reguleringsplan. Oppstart av kartlegging av hhv nedgravde oljetanker og olje- og fettutskillere. Videreføre kartlegging av avløpsanlegg for sanitært avløpsvann i spredt bebyggelse. Hjorteviltforvaltning i henhold til 5-årige bestandsplaner må følges opp. Videreføring av naturtypekartleggingen inkl. digitalisering av områdene. Oppstart av Forvaltningsplan for Kullsjøen friluftsområde. Revisjon av Kjentmannsmerket og Tur- og sykkelløypekartet. Oppstart av revisjon av viltkartet. Landbruk: Sluttføring av gårdskartprosessen. Igangsetting av registreringer av ledige driftsbygninger og ledige småbruk. Gjennomføre rullering av beitebruksplan for Oppdal. Sluttføre håndbok/veileder for melkeproduksjon og setring. Igangsetting av prosjekt Veisyn i Gjevilvassdalen. Gjennomføring av framtidsverksted på Fagerhaug og Driva Utarbeiding av informasjonsbrosjyre for nye bønder. Helse: Stillingen bør tillegges koordineringsansvar for pleie og omsorg Kommunestyret vil bli invitert til å avslutte ordningen med kommunal husleierefusjon i Drivdalsheimen og i Moatun. 21

22 Plan og forvaltning Kultur: Skape et levende og attraktivt museum med aktiviteter og virksomhet i samspill med private aktører og Trøndelag folkemuseum Videreføre prosjektet skifermuseum til å bli en attraksjon, lokal og nasjonalt Sluttføre dataregistreringen av gjenstander ved museet Arbeide for framdrift og kontinuitet av bygdebokprosjektet Tilrettelegge og utvikle arenaer for idrett og nærmiljøaktiviteter sammen med lag og organisasjoner Bistå der frivillige kulturlivet ved informasjon og støtteordninger, samt tilrettelegging av møteplasser for alle grupper, med særlig fokus på barn og ungdom Oppfølging og gjennomføring av Kulturplan Oppdal Brann og redning: Kvalifikasjonskrav for deltidspersonell (deltidsreformen) ble iverksatt f.o.m og må være gjennomført innen 31. desember Kompetansekrav til utrykningssjåfører ble iverksatt Pr. i dag mangler 4 sjåfører nødvendig kompetansebevis. Høydemateriell (stige/snorkel) er nødvendig for å utføre en sikker og effektiv redningsinnsats. Det er behov for større plass i brannstasjonen. Ny brannstasjon vil bli nødvendig i de nærmeste årene. Hovedutrykningsbilen er 21 år gammel. Det blir etter hvert problemer med reservedeler slik av ny bil om få år må anskaffes. Kapasiteten på det forebyggende brannvern er for liten. Nye særskilte brannobjekter som registreres (22 nye blir registrert i 2008) fører til enda større underkapasitet. 22