3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC)
|
|
- Siv Hansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, ISBN: A. Innledning B. Instrumentelle aspekter 1. Elueringsmiddel / Den mobile fasen, MF C. LC-Separasjonsmekanismer 1
2 2 HPLC-systemets oppbygging 1. Elueringsmiddel 2. Pumpe(r) 3. Injektor 4. Filter ("In-line"-filter) 5. Beskyttelseskolonne ("Guard column") 6. Temperaturkontroll ( kolonneovn") 7. Kolonne 8. Detektor 9. evt. Fraksjonsoppsamler 10. Signal/data-lagring, -behandling (PC, integrator, skriver) Elueringsmiddel 2
3 3 HPLC-systemets oppbygging Gjennomgang litt som for GC: I kap. 3.B Instrumentelle aspekter, tas utgangspunkt i det praktiske HPLC-apparatet: Vi følger material- og signal-strømmen. Punkt 1.-6., 7. (teknisk del av kolonna) og 8. Diskusjon av hovedtyper pakningsmaterialer og tilhørende separasjonsmekanismer diskuteres i eget Kapittel: 3.C (som er relatert til kap i Lundanes-læreboken) 3.B. 1. Elueringsmiddel / Den mobile fasen, MF 3.B.1. a. Elueringsmiddel Egenskaper og kvalitet 3.B.1. b. Elueringsmiddel Egenskaper som MF 3.B.1. c. Elueringsmiddel Eluerings-varianter 1. Elueringsmiddel 2. Pumpe(r) 3. Injektor 4. Filter ("In-line".filter) 5. Beskyttelseskolonne ("Guard column") 6. Temperaturkontroll ( kolonneovn") 7. Kolonne 8. Detektor 9. evt. Fraksjonsoppsamler 10. Signal/data-lagring, -behandling (PC, integrator, skriver) 3
4 4 3.B. 1. Elueringsmiddel / Den mobile fasen, MF Utvalg - avhengig av separasjonsproblemet som bestemmer valg av separasjonsprinsippet: av type prøve & kolonne/sf i bruk som vanlig: helst med k 2 5 4
5 5 3.B. 1. Elueringsmiddel / Den mobile fasen, MF 3.B.1. a. Elueringsmiddel Egenskaper og kvalitet: Viktig med god kvalitet av MF : høy renhet (særlig for sporanalyse & prep. HPLC) : destillert, filtrert (partikkelfri!!), tørt, (se også HPLC-systemdeler 4 og 5) 5
6 6 3.B.1. a. Elueringsmiddel Egenskaper og kvalitet Viktig med god kvalitet av MF : minst mulig viskøs apropos lav giftighet, miljøfare (HMS) passe kokepunkt (spes. v. prep. HPLC) akseptabel pris med en viss fordel termostatert (hvis behov) oksygen- / luft-fritt (avgassing kan være nødvendig) apropos 6
7 7 3.B.1. a. Elueringsmiddel Egenskaper og kvalitet Viktig med god kvalitet av MF : minst mulig viskøs - hvis man har valget - ved ellers tilsvarende / tilfredsstillende egenskaper, (f.eks.: sykloheksan er 4 x mer viskøs enn pentan, ved ~ samme elueringsstyrke ε ). N.B.: Viskositet er ikke en lineær funksjon av løsningsmiddelsammensetning. F.eks.: metanol og vann er betydelig mer viskøs (gir høyere mottrykk) i blanding enn både ren metanol og rent vann (og tilsv. gjelder for acetonitril-vann med ca. 0-30% acetonitril-innhold. lav giftighet, miljøfare (HMS) passe kokepunkt (spes. v. prep. HPLC) akseptabel pris med en viss fordel termostatert (hvis behov) oksygen- / luft-fritt (avgassing kan være nødvendig) apropos 7
8 8 3.B.1. a. Elueringsmiddel Egenskaper og kvalitet Viktig med god kvalitet av MF : oksygen- / luft-fritt (avgassing kan være nødvendig) Behov for avgassing - fordi Luft kan kraftig forstyrre deteksjon (endre respons i fluorescensdetektor og elektrokjemisk detektor). Luft kan danne bobler i systemet som forstyrrer på flere steder: - I detektoren: STORE basislinje-hopp: kan ødelegge kromatogrammet/ analysen, integreringen, retensjonstidene. - I kolonna: Boblene kan dannes inne i pakningen, når mottrykket synker langs kolonna: kan skape luftlommer, luftkanaler, øke Eddy-diffusjon forstyrre massetransport-prosesser (og går videre til detektoren ). - I pumpen: gir redusert, sterkt pulserende væskestrøm: pumpen vil først komprimere luftboblen før den kan pumpe væsken. Det blir sterk pulsering. (komprimerer luft de-komprimerer luft komprimerer luft de-komprimerer..., etc.), (Mottiltak i pumpen: forbigående pumpe med høy flow, uten mottrykk ( purging, gjennomskylling ). 8
9 9 3.B.1. a. Elueringsmiddel Egenskaper og kvalitet Viktig med god kvalitet av MF : oksygen- / luft-fritt (avgassing kan være nødvendig) Problemet: Luftbobler - ekstra stort problem ved løsningsmiddelblanding / gradient-eluering : Fordi metnings-konsentrasjon for luft av løsningsmiddel-blandinger er forskjellig fra de av de rene løsningsmidlene de er blandet ut fra. Når luft-mettede rene løsningsmidler blandes til ønsket MF, så endrer luftløseligheten seg (vanligvis reduseres den) løselighetsgrensen overskrides. Det blir luft til overs, som danner boblene. 9
10 10 3.B.1. a. Elueringsmiddel Egenskaper og kvalitet Viktig med god kvalitet av MF : oksygen- / luft-fritt (avgassing kan være nødvendig) Problemet: Luftbobler - ekstra stort problem ved løsningsmiddelblanding / gradient-eluering : Det blir luft til overs, som danner boblene. Mottiltak: fjerne (redusere mengde) luft - først som sist i alle løsningsmidlene før blanding: (mest populær i dag: membran-avgassere: se figur ) Avgassingsmetoder (i oversiktsbildet : 1.a.) : vakuum-behandling, satsvis, eller ultralyd-behandling (satsvis), eller vakuum-behandling, kontinuerlig (i semi-permeable membran-rør/vakuum), eller Helium-gjennombobling, kontinuerlig 10
11 11 3.B.1. b. Elueringsmiddel Egenskaper som MF I dette avsnitt diskuteres mobilfase-væskers innflytelse på retensjon og separasjon: Diskusjonen er her mest orientert mot adsorpsjons-kromatografi (husk TLC-lab.-forsøket). Repetisjon : ABSORPSJON ADSORPSJON Mest sentral egenskap av MF / elueringsmiddelets : -- evnen til å forflytte prøvekomponentene (eluere dem). Denne evnen -- er avhengig av elueringsmiddelets "styrke som MF : ved LSC: konkurranse mellom prøve- og elueringsmiddel-molekyler om adgang til adsorpsjons-setene på adsorpsjonsmiddelet. 11
12 12 3.B.1. b. Elueringsmiddel Egenskaper som MF (i) Eluerings-styrken til den mobile fasen (Eng.: Solvent Strength, Eluent Strength) Jo større affinitet elueringsmiddelet selv har til adsorpsjonssetene, desto mindre anledning til adsorpsjon / retardering får prøvemolekyler, desto mindre retensjon / raskere forflytning / eluering av prøven. Løsningsmidlene kan rangeres m.h.t. evnen til å forflytte / eluere prøven kvalitativ 'rangliste' over "eluerings-evne" / eluerings-styrke: = eluotropisk serie. For polare adsorpsjonsmidler (silikagel, o.l.) : 12
13 13 3.B.1. b. Elueringsmiddel Egenskaper som MF (i) Eluerings-styrken til den mobile fasen (Eng.: Solvent Strength, Eluent Strength) kvalitativ rangliste over "eluerings-evne" / eluerings-styrke: = eluotropisk serie. For polare adsorpsjonsmidler (silikagel, o.l.) : Alkaner /\ svakt løsningsmiddel CCl 4 (!), CS 2 / \ (eluerer langsomt) bensen(!), toluen / \ CHCl 3 (!), CH 2 Cl 2 // \\ Et-O-Et, Me-O-t-Bu // \\ Ac-O-Et, aceton // \\ pyridin, acetonotril /// \\\ EtOH /// \\\ Me-OH /// \\\ AcOH /// \\\ sterkt løsningsmiddel vann //// \\\\ (eluerer raskt) På upolare SF (omvendt fase) er rekkefølgen omtrent omvendt. 13
14 14 3.B.1. b. Elueringsmiddel Egenskaper som MF (i) Eluerings-styrken til den mobile fasen (Eng.: Solvent Strength, Eluent Strength) Adsorpsjon - kvantitativ beskrivelse for LSC (NP) (Lloyd R. Snyder) log K ads,x = log V (ads MF) + (S x - A x ε ) K ads,x = adsorpsjonskoeffisient = c ads /c MF for analytten X (den aktuelle adsorberte prøve-komponenten X) V a = "adsorpsjons-overflatevolum" = "volume of one monolayer adsorbed solvent " V a er proporsjonal m. adsorpsjonsmiddelets overflateareal. α = adsorpsjonsmiddel-aktivitets-parameter,...measures the ability of a unit of adsorbent surface to bind adsorbed molecules." (Snyder & al.). (Er proporsjonal med "avarage surface energy") Denne α må ikke forveksles med separasjonsfaktoren α! Det er ingen sammenheng mellom de to brukere av samme symbol α! S x = Adsorpsjonsenergi (pr. overflateareal-enhet) av "analytten" X for standard SF (med α = 1) og standard MF (med ε =0, d.v.s. n-pentan). A x = Analytten X's molekyl-areal (dimensjonsløs), målt i forhold til MF-molekylenes molekylareal ε = Adsorpsjonsenergi (pr. overflateareal-enhet) av den aktuelle mobilfasen for (den samme) standard SF (α = 1) og standard MF (med ε =0, d.v.s. n-pentan). = Løsningsmiddel-styrke, elueringsmiddel-styrke ( eng.: solvent strength parameter eller eluent strength) (ε er noe avhengig av type adsorpsjonsmiddelet!) 14
15 15 (i) 3.B.1. b. Elueringsmiddel egenskaper som MF Eluerings-styrken til den mobile fasen (Eng.: Solvent Strength, Eluent Strength) Polaritet av elueringsmidler - kvantitative mål : ) log K ads,x = log V a(mf) + (S x - A x ε ) P -verdier fra : J.M. Miller, Chromatography, C.& C. 1988, s (blant flere) av de mest anvendte parametere som er brukt innen kromatografi: > Snyders Solvent Polarity Index, P', (f.eks. P' = 0,1 for n-heksan, P' = 10,2 for vann), bl.a. brukt i automatisert metode-optimering for HPLC, som "solvent strength weighing factor" S i : i normal-fase kro. S i = P' 15
16 16 (i) 3.B.1. b. Elueringsmiddel egenskaper som MF Eluerings-styrken til den mobile fasen (Eng.: Solvent Strength, Eluent Strength) Polaritet av elueringsmidler - kvantitative mål : ) log K ads,x = log V a(mf) + (S x - A x ε ) 2 (blant flere) av de mest anvendte parametere som er brukt innen kromatografi: > Elueringsmiddelstyrke (= løsningsmiddelstyrke). (eng.: solvent strength parameter), brukt i Snyders likning ovenfor. "Free energy of adsorption of the solvent pr. unit of adsorbent surface area" stor stor evne til å forflytte prøven (eluere prøven). stor stor evne til å (ut-)konkurrere (med) prøvemolekyler ved adsorpsjonssetene. = 0 for n-pentan, (pr. definisjon) : -verdiene for (de øvrige) løsningsmidlene kan variere litt fra adsorpsjonsmiddel til adsorpsjonsmiddel. 16
17 17 (i) 3.B.1. b. Elueringsmiddel egenskaper som MF Eluerings-styrken til den mobile fasen (Eng.: Solvent Strength, Eluent Strength) > Elueringsmiddelstyrke (= løsningsmiddelstyrke). log K ads,x = log V a(mf) + (S x - A x ε ) Tallverdier (for silikagel): Lundanes & al. Chromatography" 2014 (Table 3.2 s. 66), For tallverdier (for aluminiumoksid): se T.Greibrokk & al. "Kromatografi" 1994 (Tabell 2.2. s.35 i 3. utg), For øvrig : (silika) 0,77 x (aloks) 17
18 18 (i) 3.B.1. b. Elueringsmiddel egenskaper som MF Eluerings-styrken til den mobile fasen (Eng.: Solvent Strength, Eluent Strength) > Elueringsmiddelstyrke (= løsningsmiddelstyrke). log K ads,x = log V a(mf) + (S x - A x ε ) Svært ofte brukt i LSC er blandinger av løsningsmidler. Beregning av for binære blandinger er mulig; f.eks. for binære løsningsmidler: A og B : : x B : n B : adsorbent-aktivitets-funksjon Mol-andel av B i MF "molekylareal" for B Rel. tungvindt å regne ut! (eksakt formel ikke pensum) Derfor finnes -verdier for mange av de viktigste / mest typiske blandingene: 18
19 19 3.B.1. b. Elueringsmiddel egenskaper som MF (i) Eluerings-styrken til den mobile fasen > Elueringsmiddelstyrke (= løsningsmiddelstyrke). -verdier for mange viktige/mest typiske blandinger finnes grafisk presentert: i tabeller: log K ads,x = log V a(mf) + (S x - A x ε ) T. Greibrokk & al. "Kromatografi" 1994, Tabell 2.3. s. 36 J.M. Miller, "Chromatography, Concepts & Contrasts", Wiley,
20 20 3.B.1. b. Elueringsmiddel egenskaper som MF (i) Eluerings-styrken til den mobile fasen > Elueringsmiddelstyrke (= løsningsmiddelstyrke). -verdier for mange av de viktigste/mest typiske blandingene: Legg merke til ikke-lineær sammenheng! Mye større effekt av de første små mengder tilsatt sterkt elueringsmiddel, enn videre økt tilsetting av mer av sterk elueringsmiddel ved høyere konsentrasjoner. Jfr. erfaringene i TLC-forsøket fra optimering av elueringsmiddel-blandingene. Fra J.M. Miller, "Chromatography, Concepts & Contrasts", Wiley,
21 21 3.B.1. b. Elueringsmiddel egenskaper som MF (i) Eluerings-styrken til den mobile fasen Løsningsmiddel-styrke, elueringsmiddel-styrke ε (solvent strength parameter eller eluent strength) uttrykker interaksjons-evnen av løsningsmiddelet med en (vanligvis) polare strukturer på en SF-overflate. De samme evner/krefter blir også aktiv ved interaksjoner med oppløste stoffer: ved solvatisering. Dermed sier ε også noe om løsningsmiddelets evne til å solvatisere polare stoffer - og om MF elueringsstyrken i (vanlig) fordelingskromatografi : Jo større ε desto større løselighet / affinitet for polare analytter: både om det aktuelle løsningsmiddelet er SF i normalfase LLC eller MF i omvendt fase LLC 21
22 22 3.B.1. b. Elueringsmiddel egenskaper som MF (ii) Elueringsmiddel-selektivitet - optimering av separasjonen / separasjonsfaktoren α Mobile faser med lik ε, men forskjellig sammensetning: kan gi ulik retensjon for spesifikke prøvekomponenter - Årsak: Spesielle / selektive vekselvirkninger mellom ett løsningsmiddel og én analytt i prøven. Kan benyttes for å få forbedring/optimering av separasjonen mellom dårlig separerte analytter (ved svak selektivitet): En forandrer selektivt retensjonen for (minst) én av de problematiske analyttene, for å oppnå bedre separasjon. (Husk: én-verdis polaritets-parametre, som ε, gir forventet retensjon av "gjennomsnitts-analytten"). Ulik selektivitet av MF'er med ulik sammensetning kan skyldes : ulike proton-donor-/proton-akseptor-egenskaper ulik evne til dipol-stabilisering evt. ulik molekylstørrelse 22
23 23 3.B.1. b. Elueringsmiddel - egenskaper som MF (ii) Elueringsmiddel-selektivitet - optimering av separasjonen / separasjonsfaktoren α Eksempel: (TLC) Stasjonær fase : Silikagel p-nitroanilin vanillin mobil fase : RF (flekk no.) DCM eter/dcm Dietyleter p-nitroanilin 0,23 (1) 0,45 (1) 0,5 (3) vanillin 0,1 (2) 0,35 (3) 0,56 (2) p-hbset-e 0,05 (3) 0,37 (2) 0,7 (1) (silikagel) (Al ) 0,32 0,42 0,35 0,45 0,29 0,38 p-hbset-e 23
24 24 3.B.1. b. Elueringsmiddel egenskaper som MF (ii) Elueringsmiddel-selektivitet - optimering av separasjonen / separasjonsfaktoren α Optimering av selektivitet / separasjonsfaktoren (α) : 1. Finn en mobil fase som gir "sånn passe" retensjon (passe k, R F ) for de interessante analyttene, uansett separasjon av enkeltkomponenter. 2. Hvis separasjonsfaktoren(e) er for dårlig(e): optimer selektiviteten. "prøving og feiling". men gjerne LITT systematisk ved optimeringen : velg løsningsmiddel bevisst m.h.t. nevnte selektivitets-kontrollerende faktorer (H-donor-, H-akseptor-, dipolare krefter) i tankene - spesielt når analyttenes strukturer er kjente. Systematisering (t.o.m. automatisering) av "prøving og feiling" / optimeringen kan gjøres (jfr. KJ3058). 24
25 25 3.B.1. b. Elueringsmiddel egenskaper som MF (ii) Elueringsmiddel-selektivitet - optimering av separasjonen / separasjonsfaktoren α Optimering av selektivitet / separasjonsfaktoren (a) : 1. Finn en mobil fase som gir "sånn passe" retensjon (passe k, R F ) for de interessante analyttene, uansett separasjon av enkeltkomponenter. 2. Hvis separasjonsfaktoren(e) er for dårlig(e): optimer selektiviteten. "prøving og feiling". men gjerne LITT systematisk ved optimeringen : velg løsningsmiddel bevisst m.h.t. ovennevnte selektivitets-kontrollerende faktorer (H-donor-, H-akseptor-, dipolare krefter) i tankene - spesielt når analyttenes strukturer er kjente. Systematisering (t.o.m. automatisering) av "prøving og feiling" / optimeringen (jfr. KJ3058). Ved passe k men dårlig α : Velg ny MF med omtrent lik ε, men med en annen sammensetning, spesielt med andre "kjemiske egenskaper" - andre solvatiserings-egenskaper. F.eks.: komponentene skiller seg mest bytt fra H-donor til H-akseptor (el. omvendt) hvis de aktuelle m.h.t. H-donor-/H-akseptor-egenskaper, eller bytt til et proton-nøytralt dipolart løsningsmiddel. Må det byttes til et sterkere elueringsmiddel, for selektivitetens skyld: Kompenser, ved å blande inn et veldig svakt løsningsmiddel til omtrent lik samlet elueringsstyrke, ved NP-LSC: bland i heksan, petrol-eter o.l., ved RP-LSC: bland i vann. 25
26 26 3.B.1. b. Elueringsmiddel egenskaper som MF (ii) Elueringsmiddel-selektivitet - optimering av separasjonen / separasjonsfaktoren α Systematisert optimering av selektivitet: f.eks., v.h.a. Snyder selektivitets-trekant: (kvalitativt) utviklet for systematisk (evt. automatiserbar) selektivitetsoptimering: Bruker 4 løsningsmidler: 3 selektivites-kontrollerende lsm., pluss en (meget) svak "fortynner". Løsningsmidler kartlagt kvantitativt m.h.t deres selektivitetsegenskaper: Egenskap Kvantit. parameter proton-donor x d el. α proton-akseptor x e el. β evne til dipol-stabilisering. x n el. π Løsningsmiddel-selektiviteter kan systematiseres etter deres selektivitetsegenskaper i 3-kantsdiagrammer (selektivitets-trekant, basert på Snyders x d, x e, x n ) 26
27 27 3.B.1. c. Elueringsmiddel Eluerings-varianter (i) Flow-programmering (el. trykk-gradient): (MF-hastighet forandres økes, som regel; trinnvis eller kontinuerlig (stort sett for å spare tid). (ii) Isokratisk eluering : normal eluering (tilsv. isotermisk GC) (gammelgresk: isokratia = lik styrke, lik kraft) samme elueringsmiddel-sammensetning hele tiden gjerne også samme MF-hastighet gjerne også samme MF-trykk og temperatur > toppbredden øker ca. prop. med t R > t R øker eksponensielt for forbindelser i homologe serier. N.B.: blandings-nøyaktighet kritisk (for riktig og reproduserbare k el. t R, V R ) GC-analogi: trykk-programmert isotermisk temperatur-programmert 27
28 28 3.B.1. c. Elueringsmiddel Eluerings-varianter: Elueringsvarianter: (iii) gradient-metoder : (s.n.; tilsv. T-programmert GC) løsningsmiddel-styrken forandres underveis systematisk - trinnvis eller kontinuerlig - som regel økning i styrke, 2 el. flere løsningsmidler tillater større variasjon i prøvekomponentenes retensjon kan tilpasses spesielle prøvers behov (f.eks. ph in IEC) Gradienter generelt : Normalfase (NP) Omvendt fase (RP) svakere sterkere MF upolar polar polar upolar Varianter på kontinuerlige gradienter: - lineære, - logaritmiske, - eksponentielle, og i tillegg kombinasjoner av disse. NB. blandings-nøyaktighet kritisk (for riktig og reproduserbar t R, V R ) 28
29 29 3.B.1. c. Elueringsmiddel Eluerings-varianter : Elueringsvarianter: Illustrasjon av effektene av ulike elueringsmiddel-gradienter i væskekromatografi (hypotetiske eksempler). 29
30 30 3.B.1. c. Elueringsmiddel Eluerings-varianter : Elueringsvarianter: (iv) temperatur-variasjoner (sjeldent programmert) (jfr. punkt 6): noe effekt på retensjon (som regel redusert retensjon ved økende temperatur noe på selektivitet, noe på effektivitet (raskere diffusjon/massetransfer (ved høy hastighet). ellers: effekt på viskositet (MF) - mindre mottrykk med økende T (omvendt av gass i GC) og : på løselighet (som regel økt løselighet ved økt T for analytter i MF (ved løselighetsproblemer: ofte økt T en forutsetning (f.eks. for polymerer i GPC)) Viktig erfaring: vann endrer sin polaritet merkbart med temperaturen: Blir mindre polart med økende temperatur. (v) kolonne-forandringer: aktivitets-forandringer (LSC). (om-)kobling av kolonner : "kolonne-svitsjing") 30
KJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK (Analyse ved kromatografisk separasjon) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer 3. Korte
Detaljer2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B. 6 GC Temperatur-regulering
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer
DetaljerKJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport
KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: C2-115 Utført: 18. februar 2013 Innhold 1 Resymé 1
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.... Studieprogr. :... Antall ark... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,
DetaljerEmnenavn: Instrumentell analyse 2. Eksamenstid: 09:00 13:00. Faglærer: Oppgaven er kontrollert: Ja. Alle hovedoppgaver teller likt
EKSAMEN Emnekode: IRK31015 Dato: 06.12.2018 Sensurfrist: 27.12.2018 Antall oppgavesider: 6 Emnenavn: Instrumentell analyse 2 Eksamenstid: 09:00 13:00 Faglærer: Birte J. Sjursnes mobil: 472 62 307 Antall
DetaljerAdsorpsjonsmiddelet ( adsorbenten ) (eng.: adsorbent)
S. 1 (av 8) II Adsorpsjonskromatogafi C. Adsorpsjonsmiddelet II. C. Adsorpsjonsmiddelet ( adsorbenten ) (eng.: adsorbent) Polare adsorpsjonsmidler virker gjennom (primært) : dipol-dipol-krefter, H-bindinger
DetaljerFredag 23. mai 2008 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kontaktperson-faglærer-eksaminator: Anne Fiksdahl LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG KJ 2053 KROMATOGRAFI Fredag 23. mai 2008 Tid: kl. 9.00-13.00
DetaljerEKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI bokmål Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; prof. Anne Fiksdahl, tlf.: 94094 / 95916454 EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ORGANISK KJEMI LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI (TOTAL 91p) Onsdag 3. juni 2009 Tid: kl. 9.00-13.00 Oppgave 1.
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer
DetaljerKJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport
KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Utført: 12. april 2013 Innhold 1 Resymé
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,
DetaljerKromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim
1 Kromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim 23.05.2018 Åse Marit Leere Øiestad 2 Disposisjon Innledning historikk Kromatografiske parametere Analytters egenskaper Kromatografi
Detaljer2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)
Detaljer3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC) B. Instrumentelle aspekter 8. LC-Deteksjon. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 B. Instrumentelle
DetaljerOppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem.
NTNU, Institutt for kjemi Kromatografi KJ2053 / 2017 / s. 1 av 4 ppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem. Hensikt/Mål: Hensikten med denne oppgaven er å gi en innføring i bruk av HPLC som
Detaljer5. Superkritisk fluid-kromatografi, SFC
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1 2 Supercritical
DetaljerHPLC. Elueringsstyrken øker når løsningsmiddelet blir mindre polart i omvent fase kromatografi.
1 HPLC. Hvorfor separeres komplekse blandinger? Man er interessert i å analysere noen få stoffer i blandingen. Prøveinnføring: i løsning Temperatur: Rom temp. (evt opp til 60 C) Trykk: 30 300 bar Væskehastighet:
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK (Analyse ved kromatografisk separasjon) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametere B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer (fysiske
Detaljer0. Intro / Info Intro / Info. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Hvem møter du: Faglærer: Lab.-leder:
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Forkunnskapskrav: Bestått eksamen i KJ1000 og KJ1020 eller TKJ4102, TMT4115 og TMT4122 (eller tilsvarende emner). KJ2053-2016. Kromatografi, Rudolf Schmid.
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) Rudolf Schmid 1 Analytiske separasjoner og kromatografi Overblikk : (Lærebok SWHC, Fundam. Analyt. Chem. 8th/2004, s. 920
DetaljerUPC 2 MSMS Teori og anvendelsesområder. Solfrid Hegstad. Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC 2
UPC 2 MSMS Teori og anvendelsesområder Solfrid Hegstad Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC 2 1 Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC
Detaljer1. Teori 1. B Sonespredning / Båndspredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1. B Sonespredning
DetaljerHva er kromatografi?
Hva er kromatografi? Adsorpsjonskromatografi, LSC. Løste stoff er i likevekt mellom mobilfasen og overflaten av stasjonærfasen. (Denne type kromatografi har vi tført på organisk lab. Vi brkte TLC plater
Detaljer2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)
Detaljer4. Planar Kromatografi
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 4. Planar
DetaljerKJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport
KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:
DetaljerKromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler
Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler Elisabeth Leere Øiestad Avdeling for rusmiddeltoksikologisk forskning Folkehelseinstituttet Kromatografi Kromatografi = fargeskriving (Tsvet 1903) chroma
DetaljerEKSAMEN - løsningsforslag
EKSAMEN - løsningsforslag Emnekode: IRK31015 Dato: 06.12.2018 Sensurfrist: 27.12.2018 Antall oppgavesider: 6 Emnenavn: Instrumentell analyse 2 Eksamenstid: 09:00 13:00 Faglærer: Birte J. Sjursnes mobil:
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... Studieprogr.:... (frivillig) NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,
DetaljerTypiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par :
S. 1 (av 6) 3.C.6 Andre LC-separasjonsmekanismer : 3.C.6. a) Bioaffinitetskromatografi (BAC) (også Affinitetskromatografi) Kromatografi-teknikk med hovedsakelig biokjemisk/biologisk anvendelse. Den brukes
Detaljer2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.C. G(L)C med Kapillærkolonner
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)
DetaljerTakk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015.
Kromatografisk separasjon og deteksjon Takk til Professor Leon Reubsaet, Farmasøytisk Institutt Elisabeth og Åse Marit Leere Øiestad, Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling, Folkehelseinstituttet
DetaljerKJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport
KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: D2-152
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Kjemi
S. 1 (av 7) IV. Gasskromatografi B. Gass-væske-kromatografi (GLC) 0. Gasskromatografen.8 Signal - integrering V. B. Gass-væske-kromatografi (engelsk: Gas-Liquid Chromatography, GLC, ofte bare Gas Chromatography,
DetaljerPrøveopparbeidelse for komatografiske analyser
Prøveopparbeidelse for komatografiske analyser Lisbeth Solem Michelsen Kromatografikurs arrangert av NITO i Trondheim 23. 24. mai 2018 Hvorfor prøveopparbeidelse? Ulike typer matriks Hår prøver Lever,
DetaljerKromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet
Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet Innhold Kromatografi (LC-MS) Analytter Separasjon Deteksjon Fordeler og ulemper Endokrinologiske målinger med LC-MS Utfordringer Eksempler på interferenser
DetaljerHva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015
Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.:... Antall sider vedlagt i tillegg :... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel.
DetaljerInnhold. Forord... 13
114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14
DetaljerVannringens Seminar, 4.4.2014, Molde HPLC Rudolf Schmid
HPLC Litt om Hva, Hvordan Rudolf Schmid, Institutt for kjemi NTNU, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Vannringens Seminar, 4.4.2014, Molde HPLC Rudolf Schmid på Norsk (bokmål) de facto: ca.
Detaljer(Analytiske metoder 2) KJ Kromatografi, R. Schmid. Undervisning i kromatografi
(Analytiske metoder 2) Undervisning i kromatografi En kort introduksjon i KJ2050 analytisk kjemi Grunnkurs KJ 2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) vår 7,5 stp. KJ 3059 Videregående kromatografi høst
DetaljerOppgave 1: Tynnsjikt-kromatografi (TLC)
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Institutt for kjemi KJ 2053 / TLC / 2017 / s. 1 av 7 Oppgave 1: Tynnsjikt-kromatografi (TLC) Sammendrag: Ved hjelp av tynnsjiktskromatografi skal ulike blandinger
DetaljerIonekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av
Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger
Detaljer3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 3.C LC-Separasjonsmekanismer
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidatnr.:... Studieprogr.:... (frivillig) NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; Professor Anne Fiksdahl, tel. 735 94094
DetaljerKJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport
KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no
DetaljerLundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, ISBN:
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1.D Partikkelformer
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... NRGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,
Detaljer(eng.: Paper Chromatography, "PC")
S. 1 (av 10) III. Væske-væske-kromatografi (Fordelingskromatografi del 1, LLC) C. Papirkromatografi (PC) III. C. Papirkromatografi (eng.: Paper Chromatography, "PC") Papirkromatografi er kromatografi i
DetaljerAVDELING FOR INGENIØRUTDANNING
AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.
DetaljerKJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport
KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no
DetaljerEksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs
Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerKJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum
KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no 4. mai 2013 Innhold 1 Teori om kromatografi 4 1.1 Retensjonsparametre.......................... 4 1.2 Sonespredning..............................
DetaljerDen foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav.
1 Beskrivelse Teknisk område Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav. Teknisk bakgrunn Strukturen av agomelatin (1), med det kjemiske navnet N-[2-(7-metoksy-1-
Detaljer1. Teori 1.A Retensjonsparametere 1.B Sonespredning / Båndspredning 1.C Fysiske årsaker til sonespredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1.A Retensjonsparametere
Detaljer3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 3.C LC-Separasjonsmekanismer
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735
DetaljerGAS AND LIQUID ANALYSIS
Fakkelgass-analyse Fakkelgass-analyse Hvorfor måle på gassen til fakkel? Utfordringer med måling på gassen til fakkel. GC for måling av fakkelgass Hva er en GC og hvordan virker den Hvorfor er Fakkelgass
DetaljerIFEA On-Line Analyse September 2011. Sesjon 2: Målemetoder. Prøvetaking og Prøvebehandling Gass
IFEA On-Line Analyse September 2011 Sesjon 2: Målemetoder Prøvetaking og Prøvebehandling Gass Sampling og Sample handling GAS Hva er viktig for en vellykket Prøvebehandling? Hvorfor? Hvordan? Alle har
DetaljerKJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger
KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall
DetaljerGC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018.
GC Instrument Headspace teknikk Alkoholer Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim 23. 24. Mai 2018 1 GC FID og GCISQ 2 1 Introduksjon GC= Gasskromatografi GC Instrument Prøvens gang
Detaljer4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING
4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING
FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerIonebytterkromatografi.
1 Ionebytterkromatografi. I løsning vil to ioner med motsatt ladning tiltrekkes hverandre. F. eks forklarer vi syrestyrke med størrelsen på negativ ladning i punktet der protonet bindes til syra. Sterkt
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler
Detaljer:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline
I høgskolen i oslo I Emne: I INSTRUMEELL ANAL y r Gruppe(r): i3ka,?kb I Eksamensoppgaven Antall sider i består av: forsiden): 6 :-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5 Faglig veileder:
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203, (evt. M.: 913 75 546) MED LØSNINGSFORSLAG Eksamen
DetaljerDen 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.
Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen
DetaljerNr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999
Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning
DetaljerANALYSEMETODER. Immunoassay
ANALYSEMETODER Immunoassay ANALYSEPRINSIPP En immunoassay er en kvantitativ målemetode som baserer seg på reaksjonen mellom et antigen og ett eller flere spesifikke antistoffer. Metoden er følgelig avhengig
Detaljer2. Kjemisk likevekt Vi har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre går like fort i en reversibel reaksjon.
Repetisjon (.09.0) apittel 5 jemisk likevekt. Reversible reaksjoner En reaksjon som kan gå begge veier: H (g) + I (g) HI (g). jemisk likevekt i har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 6003 Organisk kjemi og analytisk kjemi for lærere. notater (begge sider), kalkulator
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE- 6003 Organisk kjemi og analytisk kjemi for lærere Dato: Tid: Sted: 19.03.13 09:00 13:00 Adm. bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler: Molekylbyggesett, 1 A4 ark med selvskrevende
Detaljer3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt
apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom
Detaljer- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2
Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.
DetaljerProcess Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS
Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Innledning Optimal naturgass analyse basert på gass kromatografi oppnås når prøve behandling og produkt analyse gjøres
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:
Detaljermobilfasen, ū M : lineær mobilfasehastighet C S : platehøydekoeffisient, d f : tykkelse på stasjonærfaselaget,
Forelesning uke 36 Båndspredning: Den totale båndspredningen i en kromatografisk kolonne vil være lik summen av de individuelle båndspredningsprosessene. Båndspredningen kan angis i form av platehøyden,
DetaljerExperiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)
Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger
Detaljer2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?
Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... 9 NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735
DetaljerValidering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving. Akkrediteringsdagen 2. desember 2015
Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving Akkrediteringsdagen 2. desember 2015 Temaer som vil berøres Forskjellen på verifisering og validering av kjemiske analysemetoder. Hvorfor, når
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerOpptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri
Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom
DetaljerTBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5
TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.:... Antall sider vedlagt i tillegg :... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel.
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
DetaljerKapittel 9 Syrer og baser
Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)
DetaljerTEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30
FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 0 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB, HEM og IPE Side verdier og tykkelser, IPE og Side 5 Løsemiddelbasert
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi Litt skryting om kromatografi 1 (i) Extreme High Resolution LC : Proteomics (E. Coli proteome) 41,5-timers analyse (gradient)! På en monolitisk (porøs/pakket) kapillærkolonne
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b
Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet
DetaljerEksamensoppgave i TKP4105 Separasjonsteknologi
Institutt for kjemisk prosessteknologi Eksamensoppgave i TKP4105 Separasjonsteknologi Faglig kontakt under eksamen: May-Britt Hägg Tlf: 930 80834 Sigurd Skogestad Tlf: 913 71669 Eksamensdato: 16.12.13
DetaljerF F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
Detaljer