ANALYSEMETODER. Immunoassay

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANALYSEMETODER. Immunoassay"

Transkript

1 ANALYSEMETODER Immunoassay ANALYSEPRINSIPP En immunoassay er en kvantitativ målemetode som baserer seg på reaksjonen mellom et antigen og ett eller flere spesifikke antistoffer. Metoden er følgelig avhengig av gjenkjennelsesreaksjonen mellom antistoff og de respektive determinante immunogene seter på antigenet. Analyser basert på immunoassayprinsippet kan deles inn i to hovedgrupper: Kompetitive assays (reagens underskuddsassays) og non-kompetitive assays (reagens overskuddsassays). Kompetitive assays De kompetitive assays benytter seg av at reaksjonen mellom antigenet (analytten) som skal kvantiteres, og det spesifikke antistoffet er reversibel. Metoden består i at en blanding bestående av en konstant mengde merket antigen og antistoff inkuberes, det siste i underskudd, og en variabel mengde umerket antigen til stede i standarder eller ukjent prøve. Under inkuberingen vil det da oppstå en "konkurranse" mellom merket og umerket antigen om det begrensede antall antistoff-bindingsseter. Bindingen av merket antigen til antistoff vil følgelig være omvendt proporsjonal med mengden umerket antigen til stede. Etter endt inkubering er det nødvendig å skille bundet og ubundet merket reagens (antigen) for at det såkalte responssignalet skal kunne måles. På grunnlag av det registrerte responssignalet (fritt eller bundet merket antigen) i de respektive standarder konstrueres en standardkurve, og på grunnlag av det registrerte responssignalet i de ukjente prøver, kan mengde antigen (analytt) beregnes. I prinsippet anvendes to forskjellige separasjonsprosedyrer. Den ene baserer seg på isolasjon av fritt merket antigen, mens den andre baserer seg på isolasjon av merket antigen-antistoff-kompleks. Av de to metodene er den siste mer "robust" enn den første. Årsaken til dette er at når fritt antigen isoleres (adsorberes), vil det dannede antigen-antistoff-kompleks begynne å dissosiere. Dersom separasjonstiden ikke er like lang for alle prøver, vil graden av dissosiasjon være forskjellig, særlig dersom dissosiasjonshastigheten er høy. De fleste moderne kompetitive immunoassays baserer seg derfor på isolasjon av merket antigen-antistoffkompleks, enten ved at primær-antistoff eller et sekundær-antistoff er bundet til en fast fase (for eksempel en brønn i en mikrotiterplate). I og med at det benyttes kun en epitop på Analytten og et antistoff, kan kompetitive immunoassays benyttes til bestemmelse av både små (tyroksin) og store (proteinhormoner) analytter. Non-kompetitive assays Når det gjelder de non-kompetitive immunoassays, baserer disse seg på at det benyttes to forskjellige antistoffer rettet mot to forskjellige epitoper på det antigenet (analytten) som skal kvantiteres. Det ene antistoffet er som regel immobilisert

2 (bundet til en fast fase), mens det andre er bærer av et eller annet egnet merkestoff, og fungerer derved som "merkelapp". De to anvendte antistoffene benyttes i overskudd, slik at all tilgjengelig analytt i de respektive inkubater bindes til det immobiliserte antistoffet under inkubering. Det merkede antistoffet vil også bindes til de samme analyttmolekyler, og mengden bundet merket antistoff vil derfor direkte gjenspeile mengden analytt til stede. På samme måte som ved de kompetitive assays, er det nødvendig å skille bundet og ubundet merket reagens (antistoff) etter endt inkubering for at responssignalet skal kunne registreres. Som nevnt vil de non-kompetitive assays nesten alltid operere med det ene antistoffet koblet til en fast fase, og kalles derfor ofte for "two-site immunometric sandwich" assays. I og med at det benyttes to eptioper på analytten og to antistoffer, kan denne type immunoassay bare benyttes til bestemmelse av anlytter som er store nok til å inneholde to uavhengige epitoper. Homogene immunoassays Kravet om stadig hurtigere analysesvar, sammen med behovet for forenklede analyser, har ført til en økende etterspørsel etter de såkalte "non-separation" assays. Dette er analyser der det ikke må skilles mellom fritt og bundet merket reagens for måling av responssignalet (homogene assays). Metoden er basert på at merkestoffets egenskaper er forskjellige i fri og bunden form. MERKESTOFFER De non-kompetitive metoder er langt mere sensitive og spesifikke enn de tidligere kompetitive assays. Dette skyldes i vesentlig grad anvendelsen av monoklonale antistoffer og innføringen av nye typer merkestoffer med langt høyere spesifikk aktivitet enn det man kunne oppnå ved merking med radioaktivitet. I de første kompetitive assays ble det utelukkende benyttet radioaktivitet som merkelapp. Etter hvert ble det også introdusert andre merkestoffer som f.eks. merking med enzym, og fluorescerende prober som fluorescin-isotiocyanat. Kravet om mer og mer sensitive immunometriske metoder, behovet for en økende grad av rasjonalisering, kravet om økt holdbarhet av merket reagens og strengere rutiner i forbindelse med kast og arbeid med radioaktive substanser har ført til en stadig søken etter nye merkestoffer og innføring av såkalte "black box " instrumenter. Nye merkestoffer som luminol og akridin-estere (chemiluminiscence), og lanthanidchelater (time-resolved fluorescense) har på grunn av dette sett dagens lys. BEREGNING AV RESULTATER Ved de fleste kompetitive og non-kompetitive assays må som nevnt merket fritt reagens separeres fra merket bundet reagens før måling av responssignalet (heterogene assays). Siden det i dag anvendes en rekke forskjellige merkestoffer med responssignaler basert på vesentlig forskjellige prinsipper, er bruk av spesielle

3 instrumenter til disse endepunktsmålinger i stadig større grad nødvendig. Uansett type måleinstrument er kravet i dag at utstyret er tilkoplet en datamaskin som både kan konstruere en standardkurve, beregne resultater, overføre svar til en "main frame" datamaskin og produsere relevante kvalitetskontrolldata. Til konstruksjon av standardkurven brukes det følgende tre metoder i forbindelse med denne funksjonen: Dataprogram som baserer seg på den teoretiske modellikning som gjelder for reaksjon mellom antigen og antistoff. Dataprogram som baserer seg på en matematisk empirisk kurvetilpasning. Program som baserer seg på forskjellige interpolasjonsteknikker. KVALITETSVURDERING Før Hormonlaboratoriet tar i bruk en ny immunoassaymetode, enten basert på egne reagenser (in-house-metode) eller på et kommersielt testkit, blir blant annet følgende kvalitetsparametere bestemt (metodevalidering): Metodens måleområde (dynamic range). Metodens spesifisitet, det vil si en undersøkelse over hvordan nær beslektede substanser påvirker analysen. Metodens deteksjonsgrense (analytisk sensitivitet), det vil si gjentatte målinger av prøver som ikke inneholder analytten som skal måles (nullprøver), og deretter bestemmelse av analyttkonsentrasjonen som gir en respons tilsvarende mean respons i nullprøven pluss 2,5 x standard avvik. Metodens kvantifiseringsgrense (funksjonell sensitivitet), det vil si bestemmelse av den laveste analyttkonsentrasjonen som gir en CV <20% bestemt ved hjelp av adderte dose-presisjonsprofiler, eller gjentatte målinger av de samme prøver i en rekke serier. Metodens nøyaktighet, det vil si i hvor stor grad metoden er i stand til å gi "sanne" verdier. Dette undersøkes enten ved å sammenlikne oppnådde analyseverdier med verdier målt ved en absolutt/referansemetode (f. eks. LC- MS/MS), eller ved å bestemme metodens bias ved å delta i et eksternt kvalitetsvurderingsprogram. ETABLERING AV REFERANSEOMRÅDER Etter at metodens kvalitetsparametere er bestemt, bør det i størst mulig grad etableres et referanseområde for følgende grupper: Friske ikke hospitaliserte, syke, barn, voksne, eldre, menn og kvinner. På Hormonlaboratoriet har ble følgende materialer brukt for å etablere områdene: Serum fra friske blodgivere, menn og kvinner Serum fra frivillige studenter/ansatte Serum fra hospitaliserte pasienter som lider av sykdommen Serum fra friske personer som er med i "andre" kliniske studier

4 Det benyttes også referanseområder som er bestemt av leverandøren av metoden eller fra publisert materiale. I slike tilfeller bekreftes referanseområdene med minst 20 prøver fra en av gruppene som nevnt ovenfor. KVALITETSSIKRING For å sikre høy kvalitet på de daglige rutineanalyser er det nødvendig å ha implementert et adekvat kvalitetssikringsprogram (QA). Et av elementene i forbindelse med kvalitetssikringen er anvendelsen av interne kvalitetskontroller (IQ). På Hormonlaboratoriet ble det laget egne interne kvalitetskontroller til dette bruk, basert på serum fra normale blodgivere. Kontroller på tre nivåer anvendes. Disse er laget ved hensiktsmessig blanding av serum fra forskjellige blodgivere og evt. "spiking" med rene hormonpreparater. Internkontroller medanalyseres i hver serie, og verdiene føres på et eget kontrollark (Shewart plot). Hormonlaboratoriet benytter et et spesielt EDB-program for resultatberegning og kvalitetskontroll (Multicalc fra Perkinelmer - Wallac Oy, Finland). Dette benyttes til alle de manuelle og for en del av de automatiserte metodene. Anvendelsen av internkontroller gjør det mulig kontinuerlig å følge metodenes reproduserbarhet. Alle laboratoriets akkrediterte metoder er med i et eksternt kvaltetssikringsprogram (EQAS). I slike program får laboratoriet tilsendt ukjente prøver som settes opp som en rutineprøve. Svaret sendes til EQAS leverandøren som sender ut rapporter som viser hvordan laboratoriets prøvesvar samsvarer med de andre deltagende laboratoriene og eventuelt, med en referansemetode (LC-MS/MS for steroidhormoner). FEILKILDER Som nevnt innledningsvis baserer en immunoassay seg på en reversibel reaksjon mellom et antigen (standard eller analytt) og ett eller flere mer eller mindre spesifikke antistoffer. Hovedprinsippet ved en immunoassay er å sammenlikne immunogenisiteten til analytten som ønskes å måle og en mer eller mindre vel definert standard. Alle substanser som kan påvirke bindingen mellom analytt og antistoffet, vil følgelig kunne gi opphav til "gale" resultater. Det er derfor vanlig med mye større usikkerhet i immunoassays enn i vanlige klinisk-kjemiske analyser hvor jo en egenskap av analytten bestemmes direkte. I tabellen under er det listet opp en del faktorer som kan føre til uriktige analysesvar ved benyttelse av analyser basert på immunoassay-prinsippet. Uspesifikt antistoff (gir opphav til kryssover) Spesifikt monoklonalt antistoff (kan overse isoformer) Ufullstendig separasjon av bundet og ubundet antigen Binding av merkelapp til annet enn spesifikt antistoff (uspesifikk binding, NSB) Substanser som kan påvirke responssignalet

5 Forskjellig matrix i standardprøver og pasientprøver Interferns i form av heterofile antistoffer eller revmatoid faktor i prøven Kromatografi GENERELT Kromatografiske metoder brukes ved Hormonlaboratoriet til analyse av adrenalin, noradrenalin og vanilinmandelsyre i urin, 25-hydroksy-vitamin D i serum, forskning (proteomikk, metabolomikk) og som referanse for immunologiske metoder. ANALYSEPRINSIPP 1 Kromatografi er en separasjonsmetode basert på to ikke blandbare faser. Den ene fasen er mobil og den andre stasjonær. En prøve blir injisert i den mobile fasen og transportert gjennom en kolonne langs den stasjonære fasen. De ulike stoffer fordeler seg mellom eller vekselvirker med de to fasene i forskjellig grad og separeres dermed. Vanlige kromatografimetoder er: Væskekromatografi (Liquid Chromatography, LC) o Den mobile fasen er en væske o Den stasjonære fasen er et fast stoff Gasskromatografi (GC) o Den mobile fasen er et gass o Den stasjonære fasen er en væske Ved Hormonlaboratoriet brukes LC som kromatografisk metode. Separasjonsprinsippet som er brukt er omvendt fase kromatografi, der den mobile fasen er polar, en vandig væske (vandig buffer, MeOH, acetonitril) og den stasjonære fasen er hydrofob (C 18, PFP). Separasjonen er basert på interaksjoner mellom analytt og stasjonærfase, og de viktigste interaksjonene er van der Waal krefter (svake hydrofobe krefter) som øker med størrelsen av analytten. I omvendt fase kromatografi har polare stoffer (stoffer med mange OH, NH3, =O grupper) minst retensjon, mens hydrofobe stoffer (stoffer med mange CH grupper) har høyest retensjon. LC instrumentene deles inn i HPLC (High Performance LC) og UHPLC (Ultra High Performance LC). Forskjellen er partikkelstørrelsen brukt i separasjonskolonnen. Typisk partikkelstørrelse i HPLC er 3,5-10µm, mens den er <2µm i UHPLC. Mindre partikler i kolonnen betyr høyere mottrykk, og et UHPLC system må derfor tåle trykk på opp til 1200 bar. Fordelen med UHPLC er raskere separasjon (< 5 min på UHPLC vs. > min på HPLC) og smalere topper, noe som fører til at det kan separeres

6 flere analytter per tidsenhet [2]. DETEKSJON 3 For å dra nytte av en kromatografisk separasjon må en detektor installeres ved slutten av separasjonskolonnen. Den skal gi et elektrisk signal når de forskjellige stoffer eluerer fra kolonnen. Dermed fåes en konsentrasjonsprofil (kromatogram) mot tiden. Følgende detektorer brukes ved Hormonlaboratoriet: UV (Ultra Violett absorpsjonsdetektor) o Detekterer komponenter som absorberer UV-lys. o Brukt til proteomikk/metabolomikk. Elektrokjemisk detektor o Detekterer komponenter som kan oksideres eller reduseres. o Brukt til katekolaminer (adrenalin, noradrenalin) og vanilinmandelsyre. MS (Massespektrometri) o Separasjon av ioner i gassfase basert på masse-ladningsforhold (m/z). o Brukt til 25-hydroksy-vitamin D og proteomikk/metabolomikk. For å kunne bruke MS, må analytten(e) ioniseres. De vanligste ioniseringsteknikkene for små eller mellomstore molekyler er: Elektrospray ionisering (ESI) Atmosfærisk trykk kjemisk ionisering (APCI) Atmosfærisk trykk foto ionisering (APPI) Alle ioniseringsteknikkene lager først og fremst intakte molekylioner. Videre fragmentering skjer i masseanalysatoren. ESI er den mest brukte ioniseringsteknikken og denne brukes også ved Hormonlaboratoriet. Eluenten fra LC systemet introduseres gjennom et kapillær i ionekilden, og et spray lages ved hjelp av nitrogengass og varme samtidig som det settes på en spenning. Ideelt skal analytten være ladet i mobilfasen, ellers skjer ladningsoverføring samtidig med dråpedannelsen i sprayen. Separasjon ev ionene skjer i masseanalysatoren, og her finnes det også flere typer å velge mellom: Kvadrupol (Q) eller trippel kvadrupol (QQQ) o Til små molekyler og targeted analysis. o QQQ typisk til rutine bruk kombinert med MRM på grunn av høy sensitivitet. Time-of-flight (TOF) o Til proteiner (på grunn av bedre masse oppløsning).

7 Ion-trap (IT) eller orbitrap (OT) o Til proteomikk/metabolomikk. o Bedre masse oppløsning og mulighet for å utføre MS/MS. Ved Hormonlaboratoriet brukes to typer masseanalysatorer: QQQ (rutine, 25- hydroksy-vitamin D) og orbitrap (proteomikk/metabolomikk). 1. Tyge Greibrokk, Elsa Lundanes, Knut E. Rasmussen, Kromatografi, Universitetsforlaget, Oslo, 1998, 3.utgave. 2. Naijun Wu, Andrew M. Clausen, Fundamentals and practical aspects of ultrahigh pressure liquid chromatography for fast separations, J. Sep. Sci. (2007), 30, Colin F. Poole, The essence of Chromatography, Elsevier, Amsterdam, 2003, 1. utgave

Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet

Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet Innhold Kromatografi (LC-MS) Analytter Separasjon Deteksjon Fordeler og ulemper Endokrinologiske målinger med LC-MS Utfordringer Eksempler på interferenser

Detaljer

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor

Detaljer

Liv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold. Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner

Liv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold. Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner Liv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner Hva er LC MS Fordeler og utfordringer med LC MS Våre

Detaljer

Når bruke immunoassays og når bruke LC-MSMS: Eksempler fra endokrinologi

Når bruke immunoassays og når bruke LC-MSMS: Eksempler fra endokrinologi Når bruke immunoassays og når bruke LC-MSMS: Eksempler fra endokrinologi NKK-møtet 2015 Gardermoen, den 13. mars 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon

Detaljer

Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler

Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler Elisabeth Leere Øiestad Avdeling for rusmiddeltoksikologisk forskning Folkehelseinstituttet Kromatografi Kromatografi = fargeskriving (Tsvet 1903) chroma

Detaljer

Takk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015.

Takk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015. Kromatografisk separasjon og deteksjon Takk til Professor Leon Reubsaet, Farmasøytisk Institutt Elisabeth og Åse Marit Leere Øiestad, Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling, Folkehelseinstituttet

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14

Detaljer

Hormonmålinger. Analyseprinsipper, kvalitetskontroll og referanseområder. Bjørg Almås, Dr. scient, FoU-leder Hormonlaboratoriet (HUS)

Hormonmålinger. Analyseprinsipper, kvalitetskontroll og referanseområder. Bjørg Almås, Dr. scient, FoU-leder Hormonlaboratoriet (HUS) Hormonmålinger Analyseprinsipper, kvalitetskontroll og referanseområder Bjørg Almås, Dr. scient, FoU-leder Hormonlaboratoriet (HUS) 1 Hormonlaboratoriet, Laboratoriebygget Haukeland Universitetsykehus

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ORGANISK KJEMI LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI (TOTAL 91p) Onsdag 3. juni 2009 Tid: kl. 9.00-13.00 Oppgave 1.

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Utført: 12. april 2013 Innhold 1 Resymé

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 2/2000 Oktober 2000

NYHETSAVIS NR. 2/2000 Oktober 2000 NYHETSAVIS NR. 2/2000 Oktober 2000 INNHOLD: Analysenytt Endret metode for påvisning av thyreoidea autoantistoffer (TRAS, anti-tpo og anti-tg) Endret referanseområde for hcg hos gravide Bestemmelse av jod

Detaljer

HPLC. Elueringsstyrken øker når løsningsmiddelet blir mindre polart i omvent fase kromatografi.

HPLC. Elueringsstyrken øker når løsningsmiddelet blir mindre polart i omvent fase kromatografi. 1 HPLC. Hvorfor separeres komplekse blandinger? Man er interessert i å analysere noen få stoffer i blandingen. Prøveinnføring: i løsning Temperatur: Rom temp. (evt opp til 60 C) Trykk: 30 300 bar Væskehastighet:

Detaljer

Kvantitative analyser av gentamicin og tobramycin i blod med LC-MS/MS

Kvantitative analyser av gentamicin og tobramycin i blod med LC-MS/MS Masteroppgave i legemiddelanalyse for graden Master i Farmasi. Kvantitative analyser av gentamicin og tobramycin i blod med LC-MS/MS Karina Nilsen Mai 29 Veiledere: Einar Jensen, Universitetet i Tromsø

Detaljer

Analysering av HbA1c med kromatografisk metode

Analysering av HbA1c med kromatografisk metode Analysering av HbA1c med kromatografisk metode BFI 03. februar 2015 v/ Gro Nielsen (AHUS) Hva er HbA1c? Normalt hemoglobin består av 2 alfakjeder og 2 bettakjeder Glykosylert hemoglobin (HbA1c) er et glykoprotein

Detaljer

Erfaringer med LC/MS i kliniske studier

Erfaringer med LC/MS i kliniske studier Erfaringer med LC/MS i kliniske studier Katja B Prestø Elgstøen OUS Rikshospitalet 27 mai 2010 1. medfødte stoffskiftesykdommer 1. generelt om metodeutvikling og LCMS 2. eksempler på applikasjoner 3. sluttbemerkninger

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.... Studieprogr. :... Antall ark... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

Hormonmålinger. Analyseprinsipper, kvalitetskontroll og referanseområder. Bjørg Almås, Dr. scient, FoU-leder Hormonlaboratoriet (HUS)

Hormonmålinger. Analyseprinsipper, kvalitetskontroll og referanseområder. Bjørg Almås, Dr. scient, FoU-leder Hormonlaboratoriet (HUS) Hormonmålinger Analyseprinsipper, kvalitetskontroll og referanseområder Bjørg Almås, Dr. scient, FoU-leder Hormonlaboratoriet (HUS) 1 Hormonlaboratoriet, Laboratoriebygget Haukeland Universitetsykehus

Detaljer

ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE KROMATOGRAFI OVER 7 DAGER PRØVEOPPARBEIDELSE GASSKROMATOGRAFI 1 KROMATOGRAFI

ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE KROMATOGRAFI OVER 7 DAGER PRØVEOPPARBEIDELSE GASSKROMATOGRAFI 1 KROMATOGRAFI KURS I KROMATOGRAFI www.teknolab.no/kurs.htm ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE GASSKROMATOGRAFI PRØVEOPPARBEIDELSE 1 KROMATOGRAFI HPLC Grunnleggende LC-MS KROMATOGRAFI OVER 7 DAGER 2 KROMATOGRAFI Introduksjon

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI

EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI bokmål Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; prof. Anne Fiksdahl, tlf.: 94094 / 95916454 EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI

Detaljer

kvantitativ analyse ved bruk av istopfortynning eksempler på bruk av massespektrometri i rutinelaboratoriet

kvantitativ analyse ved bruk av istopfortynning eksempler på bruk av massespektrometri i rutinelaboratoriet Massespektrometri; et kraftfullt verktøy i medisinsk biokjemi i fremtiden Katja B Prestø Elgstøen Forsker II Seksjon for medfødte metabolske sykdommer Avd. medisinsk biokjemi OUS-Rikshospitalet kelgstoe@ous-hf.no

Detaljer

Påvisning av anti dsdna men forskjellige metoder og teknikker. Innhold. Årsaksmekanismer. Metoder. Forekomst 13.02.2015

Påvisning av anti dsdna men forskjellige metoder og teknikker. Innhold. Årsaksmekanismer. Metoder. Forekomst 13.02.2015 Påvisning av anti dsdna men forskjellige metoder og teknikker Randi Karlsen Fagbioingeniør Seksjon for medisinsk immunologi Oslo Universitetssykehus Ullevål sykehus Februar 2015 Innhold Årsaksmekanismer?

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet

Detaljer

Hva er kromatografi?

Hva er kromatografi? Hva er kromatografi? Adsorpsjonskromatografi, LSC. Løste stoff er i likevekt mellom mobilfasen og overflaten av stasjonærfasen. (Denne type kromatografi har vi tført på organisk lab. Vi brkte TLC plater

Detaljer

Turbidimetri og nefelometri. Olav Klingenberg Overlege, dr.med Avdeling for medisinsk biokjemi OUS-Rikshospitalet

Turbidimetri og nefelometri. Olav Klingenberg Overlege, dr.med Avdeling for medisinsk biokjemi OUS-Rikshospitalet Turbidimetri og nefelometri Olav Klingenberg Overlege, dr.med Avdeling for medisinsk biokjemi OUS-Rikshospitalet Nefelometri Turbidimetri Partikler Hva slags partikler sprer lys? Molekyler Gassmolekyler

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:

Detaljer

KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport

KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: C2-115 Utført: 18. februar 2013 Innhold 1 Resymé 1

Detaljer

KURS I KROMATOGRAFI ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE GASSKROMATOGRAFI PRØVEOPPARBEIDELSE HPLC GRUNNLEGGENDE LC-MS

KURS I KROMATOGRAFI  ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE GASSKROMATOGRAFI PRØVEOPPARBEIDELSE HPLC GRUNNLEGGENDE LC-MS KURS I KROMATOGRAFI www.teknolab.no/vare-kurs/ ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE GASSKROMATOGRAFI PRØVEOPPARBEIDELSE HPLC GRUNNLEGGENDE LC-MS KROMATOGRAFI OVER 7 DAGER 1 KROMATOGRAFI Svenska kurser från andra

Detaljer

Typiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par :

Typiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par : S. 1 (av 6) 3.C.6 Andre LC-separasjonsmekanismer : 3.C.6. a) Bioaffinitetskromatografi (BAC) (også Affinitetskromatografi) Kromatografi-teknikk med hovedsakelig biokjemisk/biologisk anvendelse. Den brukes

Detaljer

Nasjonal holdbarhetsdatabase

Nasjonal holdbarhetsdatabase Nasjonal holdbarhetsdatabase hvordan kan vi finne ut hvor lenge prøvene er holdbare? Preanalyse 10. 11.mai 2017 Nasjonalt prosjekt for standardisering av holdbarhetsforsøk Protokoll med beskrivelse av

Detaljer

Egenskap. for enkeltmåling. Test performance. max. kompensert. respiratorisk. acidose. ukompensert. respiratorisk. acidose

Egenskap. for enkeltmåling. Test performance. max. kompensert. respiratorisk. acidose. ukompensert. respiratorisk. acidose Egenskap Overvåkningsparameter Kvalitetskriterium Kommentarer Riktighet Presisjon X sann Bias = CV analyt. = verdi sann verdi SD X Bias < k CV biol. tot CV analyt. < k CV biol. intra ind. 0,375 k = 0,5

Detaljer

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport

KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... Studieprogr.:... (frivillig) NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund

Godkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund Dokument ID: 1753 Versjon: 4 Status: Godkjent Retningslinje AMB Validering verifiseringsplan/rapport av analysemetode og analytisk kvalitet Klinikk for medisinsk diagnostikk KMD / Avd. Medisinsk biokjemi

Detaljer

Måling av kjønnshormoner. Kjønnshormonforstyrrelser menn. Ellen M Haave, Hormonlaboratoriet November 2015

Måling av kjønnshormoner. Kjønnshormonforstyrrelser menn. Ellen M Haave, Hormonlaboratoriet November 2015 Måling av kjønnshormoner Kjønnshormonforstyrrelser menn Ellen M Haave, Hormonlaboratoriet November 2015 Referanseområde, testosteron S Testosteron 18 40 år: 7,2 24 nmol/l S-testosteron 16 nmol/l Testosteronmangel?

Detaljer

Side 1 Versjon

Side 1 Versjon Side 1 BEHANDLING AV AVVIKENDE EKV-RESULTAT Ekstern kvalitetsvurdering (EKV) er en viktig del av kvalitetssikringen ved medisinske laboratorier fordi resultatene herfra kontinuerlig forteller noe om kvaliteten

Detaljer

Biologisk monitering Analytiske utfordringer

Biologisk monitering Analytiske utfordringer Biologisk monitering Analytiske utfordringer Skaper, bruker og formidler kunnskap om arbeid og helse Forskningsdirektør Prof. Pål Molander 1,2 1 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2 Kjemisk institutt,

Detaljer

Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving. Akkrediteringsdagen 2. desember 2015

Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving. Akkrediteringsdagen 2. desember 2015 Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving Akkrediteringsdagen 2. desember 2015 Temaer som vil berøres Forskjellen på verifisering og validering av kjemiske analysemetoder. Hvorfor, når

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B. 6 GC Temperatur-regulering

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B. 6 GC Temperatur-regulering 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

Helsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 078A-Analysator, kromatografi.

Helsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 078A-Analysator, kromatografi. Utvalg Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 078A-Analysator, kromatografi I denne anbudsgruppen ønskes opplæring av 4 brukere per atikkel. Opplæringen skal holdes i brukernes lokaler. 18.03.005 Fraksjonssamler

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport

KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: D2-152

Detaljer

Vi endrar metode for påvisning av anti dsdna i desse dagar

Vi endrar metode for påvisning av anti dsdna i desse dagar Påvisning av anti dsdna med forskjellige metodar/teknikkar Tromsø 11. februar 2015 Jannike Lundervik Sælen Bioingeniør Haukland universitetssjukehus, AIT Vi endrar metode for påvisning av anti dsdna i

Detaljer

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler:

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler: Massespektrometri I massespektrometri separeres ioner i en masseanalysator (massefilter) på grunnlag av forholdet mellom ionenes masse og ladning. Dette forholdet kalles ionenes massetall. Massetallet

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 1/2000 Mai 2000

NYHETSAVIS NR. 1/2000 Mai 2000 NYHETSAVIS NR. 1/2000 Mai 2000 INNHOLD: Analysenytt Nye analyser akkreditert Endret referanseområde for serum testosteron og SHBG hos menn Prøvetaking til PTH og Ca 2+ Kommentarer Prioritering ved for

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999

NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999 NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999 INNHOLD: Hormonlaboratoriet 40 år Analysenytt Nytt referanseområde for fritt T 3 Nytt referanseområde for DHEA-SO 4 Ny metode for IGF bindeprotein 3 (IGFBP-3) i serum

Detaljer

Utfordringer i den daglige kromatografien

Utfordringer i den daglige kromatografien Utfordringer i den daglige kromatografien Undis Ellevog, M.Sc NITO, 04.02.2015 Senter for Psykofarmakologi Visjon: Den enkelte pasient skal få optimal behandling Legemiddelanalyser og farmakogenetiske

Detaljer

Hvordan se systemer i de store prøvemengdene som tas fra pasienter i norske sykehus? Kan avanserte analyseverktøy hjelpe den menneskelige hjerne?

Hvordan se systemer i de store prøvemengdene som tas fra pasienter i norske sykehus? Kan avanserte analyseverktøy hjelpe den menneskelige hjerne? Medisinsk informasjonsrevolusjon, Førde, 2.-3. mai 2016 Hvordan se systemer i de store prøvemengdene som tas fra pasienter i norske sykehus? Kan avanserte analyseverktøy hjelpe den menneskelige hjerne?

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Kjemi

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Kjemi S. 1 (av 7) IV. Gasskromatografi B. Gass-væske-kromatografi (GLC) 0. Gasskromatografen.8 Signal - integrering V. B. Gass-væske-kromatografi (engelsk: Gas-Liquid Chromatography, GLC, ofte bare Gas Chromatography,

Detaljer

Oppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem.

Oppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem. NTNU, Institutt for kjemi Kromatografi KJ2053 / 2017 / s. 1 av 4 ppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem. Hensikt/Mål: Hensikten med denne oppgaven er å gi en innføring i bruk av HPLC som

Detaljer

Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999

Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999 Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 2/2015

NYHETSAVIS NR. 2/2015 TEST 099 NYHETSAVIS NR. 2/2015 Juni 2015 INNHOLD: Informasjon Åpningstider og avvikling av kveldspoliklinikk ved prøvetakningsenheten ved endokrinologisk poliklinikk, Aker. Det er viktig med kliniske opplysninger

Detaljer

mobilfasen, ū M : lineær mobilfasehastighet C S : platehøydekoeffisient, d f : tykkelse på stasjonærfaselaget,

mobilfasen, ū M : lineær mobilfasehastighet C S : platehøydekoeffisient, d f : tykkelse på stasjonærfaselaget, Forelesning uke 36 Båndspredning: Den totale båndspredningen i en kromatografisk kolonne vil være lik summen av de individuelle båndspredningsprosessene. Båndspredningen kan angis i form av platehøyden,

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi Litt skryting om kromatografi 1 (i) Extreme High Resolution LC : Proteomics (E. Coli proteome) 41,5-timers analyse (gradient)! På en monolitisk (porøs/pakket) kapillærkolonne

Detaljer

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Svein Arne Nordbø TH-28973 17.03.15 Alternative amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder Signal-amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI EKSTRAKSJON OG IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET VHA GC-MS

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI EKSTRAKSJON OG IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET VHA GC-MS LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI EKSTRAKSJN G IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET VA G-MS Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen

Detaljer

Egil R Jensen Akershus universitetssykehus

Egil R Jensen Akershus universitetssykehus Storvolumsautomater med tørrkjemi MIKRO SLIDE TEKNOLOGI Egil R Jensen Akershus universitetssykehus 1 Et feriebilde det du ser 2 Et feriebilde det du ikke ser! 3 Litt historikk. 1970-tallet Eastman Kodak

Detaljer

:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline

:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline I høgskolen i oslo I Emne: I INSTRUMEELL ANAL y r Gruppe(r): i3ka,?kb I Eksamensoppgaven Antall sider i består av: forsiden): 6 :-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5 Faglig veileder:

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004

NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004 NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004 INNHOLD: Akkrediterte analyser Informasjon Analysenytt Kortisol i spytt ny analyse Metodeendringer Prolaktin (PRL) og BIG-PRL Prøvetaking Referanseverdier AKKREDITERTE ANALYSER

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (ny

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI INST. FOR BIOINGENIØR OG RADIOGRAFUTDANNING Kandidatnr: Eksamensdato: Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler: Oppgavesettet

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS

Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Innledning Optimal naturgass analyse basert på gass kromatografi oppnås når prøve behandling og produkt analyse gjøres

Detaljer

Organiske utlekkstoffer fra resinbaserte tannrestaureringsmaterialer

Organiske utlekkstoffer fra resinbaserte tannrestaureringsmaterialer rganiske utlekkstoffer fra resinbaserte tannrestaureringsmaterialer Utvikling av analysemetode ved bruk av kombinert gasskromatografi massespektrometri og kjemisk ionisasjon Øystein Nerbøberg Kolflåth

Detaljer

NKK-Workshop. Sveinung Rørstad, Fürst Medisinsk Laboratorium

NKK-Workshop. Sveinung Rørstad, Fürst Medisinsk Laboratorium Velkommen til NKK-Workshop 10.-11. 11 mars 2010 Hvordan planlegge et verifiseringsarbeid? Gjennomgang av statistiske verktøy for verifisering av riktighet. Hva er styrken og svakheten med de forskjellige

Detaljer

VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER

VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER 05.06.2016 Bioingeniørkongressen 2016 Sigrid Høistad og Torill Kalfoss VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER SIDE 2 1 Hvor stort? 6 Advia Chemistry XPT 18 Advia Centaur XPT SIDE 3 Klinisk kjemi: 42 analytter

Detaljer

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13. 1 Teoretisk kjemi Trygve Helgaker Centre for Theoretical and Computational Chemistry Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Onsdag 13. august 2008 2 Kjemi er komplisert! Kjemi er utrolig variert og utrolig

Detaljer

LC-MS basert analysemetode av gentamicin i blodprøver

LC-MS basert analysemetode av gentamicin i blodprøver Fakultet for helsevitenskap Institutt for farmasi LC-MS basert analysemetode av gentamicin i blodprøver Far-3901 Master i farmasi Marianne Christiansen Haug Mai 2012 Veiledere: professor Einar Jensen og

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

Medisinsk biokjemi, 2 nivå Utsendelse 3-2013

Medisinsk biokjemi, 2 nivå Utsendelse 3-2013 2013-06-24 Sluttrapport Ekstern kvalitetsvurdering Medisinsk biokjemi, 2 nivå Utsendelse 3-2013 Vedlagt oversendes bearbeidede resultater. Det var 149 laboratorier som deltok i denne utsendelsen, 145 fra

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

HØGSKOLEN I B ERGEN. Avdeling for ingeniørutdanning. Kalkulator Millimete rpapir

HØGSKOLEN I B ERGEN. Avdeling for ingeniørutdanning. Kalkulator Millimete rpapir HØGSKOLEN I B ERGEN Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMEN I BIO 0 13 Biokjem iske analysemetoder 2 KLASSE 3Bio DATO Torsdag 13. desember 2007 ANTALL OPPGAVE R 4 ANTALL SIDER 7 HJELPEMIDLER Det periodiske

Detaljer

KORTISOL Analytiske og kliniske utfordringer Egil Haug Hormonlaboratoriet OUS HF - Aker

KORTISOL Analytiske og kliniske utfordringer Egil Haug Hormonlaboratoriet OUS HF - Aker KORTISOL Analytiske og kliniske utfordringer Egil Haug OUS HF - Aker Kortisol i blodet Ca. 5 % sirkulerer i fri, ubundet form Dette er den biologisk aktive fraksjonen Ca. 95 % sirkulerer bundet til plasmaproteiner

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-6003 Dato: Tirsdag 10. desember 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdsveien. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-6003 Dato: Tirsdag 10. desember 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdsveien. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, EKSAMENSPPGAVE Eksamen i: Kje-6003 Dato: Tirsdag 10. desember 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdsveien Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, ppgavesettet er på 5 sider inklusiv forside Kontaktpersoner

Detaljer

Isolering og karakterisering av forbindelser med anticancereffekt fra tre ulike marine organismer

Isolering og karakterisering av forbindelser med anticancereffekt fra tre ulike marine organismer Masteroppgave for graden Master i Farmasi Isolering og karakterisering av forbindelser med anticancereffekt fra tre ulike marine organismer Shwan Hiwa Jalal 2010 Veiledere: Terje Vasskog, Universitetet

Detaljer

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Oppgave 1 Komponenter i en målesløyfe: 5 2 4 3 1 Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Figuren under viser signalet fra en trykktransmitter. Signalet er preget av støy og vi mistenker at

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

KARAKTERISERING AV MODIFISERTE ANTISTOFFER INNEN RADIOIMMUNOTERAPI

KARAKTERISERING AV MODIFISERTE ANTISTOFFER INNEN RADIOIMMUNOTERAPI MASTEROPPGAVE KARAKTERISERING AV MODIFISERTE ANTISTOFFER INNEN RADIOIMMUNOTERAPI Tonje Tobiassen Institutt for farmasi, Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Vår 2011 1 Forord Denne masteroppgaven

Detaljer

Lysdetektorer. Kvantedetektor. Termisk detektor. Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons. UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921)

Lysdetektorer. Kvantedetektor. Termisk detektor. Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons. UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921) Lysdetektorer Rekombinerer varme Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons Kvantedetektor UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921) Termisk detektor MIR FIR 1 Fotoeffekt (kvantedetektorer)

Detaljer

Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling. Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker

Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling. Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker Seksjon for yrkesdermatologi Hvem er vi? Hudspesialist Hilde Vindenes, spesialsykepleier Inna Jespersen og yrkeshygienikere

Detaljer

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET

HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET Metodekurs i medisinsk biokjemi HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET Mandag 17. september Heidi Steensland Kvalitetsutvikling i det nordiske fagmiljøet 1940 1950 1960 Skandinavisk forening for klinisk kjemi.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10.

EKSAMENSOPPGAVE. Emnekode: BIO016. Emnenavn: Medisinsk Biokjemi. Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO. Dato: 10. EKSAMENSOPPGAVE Emnekode: BIO016 Emnenavn: Medisinsk Biokjemi Utdanning/kull/klasse: Bioingeniørutdanningen/11HBIO/3.BIO Dato: 10.mars 2014 Eksamensform: Skriftlig Eksamenstid: 5 timer Antall eksamensoppgaver:

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Side 1 av 11 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Oppgave 1 a) Gibbs energi for et system er definert som og entalpien er definert som Det gir En liten endring

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Analyse av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler i miljøet ved hjelp av væske-væske mikroekstraksjon og UPLC-MS/MS på Svalbard og i Tromsø

Analyse av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler i miljøet ved hjelp av væske-væske mikroekstraksjon og UPLC-MS/MS på Svalbard og i Tromsø Masteroppgave i analytisk kjemi for master i farmasi Analyse av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler i miljøet ved hjelp av væske-væske mikroekstraksjon og UPLC-MS/MS på Svalbard og i Tromsø Bente

Detaljer

Analyse av kjønns og stresshormoner

Analyse av kjønns og stresshormoner Analyse av kjønns og stresshormoner Sandra R. Dahl Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold Hormonlabortoriet Hva er kjønns og stresshormoner? Medisinsk bakgrunn for analyse av steroidhormoner

Detaljer

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi.

Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. - 1 - Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. Laboratorieøvelser onsdag 18.mars 2014. Øvelser: 5. Gelelektroforese på PCR produkt fra meca og nuc PCR fra dag 1 6. Mycobakterium genus FRET realtime

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735

Detaljer

Prosjekt native sera II

Prosjekt native sera II Prosjekt native sera II Kristin M Aakre Kvalitetskonsulent, Norsk Klinisk-kjemisk Kvalitetssikring Overlege, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssjukehus Kva informasjon ligg i EKV

Detaljer

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Voltammetri Elektrokjemi Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Coulometri (måling av strøm og tid) Konduktometri

Detaljer

Analysering av HbA1c vurdering av unormale kromatogram sammen med hematologiske parametere BFI 19. mai 2015 v/ bioingeniør Gro Nielsen. Hva er HbA1c?

Analysering av HbA1c vurdering av unormale kromatogram sammen med hematologiske parametere BFI 19. mai 2015 v/ bioingeniør Gro Nielsen. Hva er HbA1c? Analysering av HbA1c vurdering av unormale kromatogram sammen med hematologiske parametere BFI 19. mai 2015 v/ bioingeniør Gro Nielsen Hva er HbA1c? Normalt hemoglobin hos voksne består av 2 alfakjeder

Detaljer

Parallel artificial liquid membrane extraction (PALME) av basiske legemidler fra plasma Hvor effektiv er opprensningen?

Parallel artificial liquid membrane extraction (PALME) av basiske legemidler fra plasma Hvor effektiv er opprensningen? MASTEROPPGAVE I LEGEMIDDELANALYSE FOR GRADEN MASTER I FARMASI Parallel artificial liquid membrane extraction (PALME) av basiske legemidler fra plasma Hvor effektiv er opprensningen? Turgay Bardakci Faggruppen

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser

Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin

Detaljer