KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport"

Transkript

1 KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: D2-152 Utført: 1. mars 2013

2 Innhold 1 Resymé 2 2 Teori [1] Gasskromatografi Kvalitative analyser Bæregass Injektor Kolonne Detektor Parametre Eksperimentelt 7 4 Resultater Optimering av temperatur Separasjon Asymmetrifaktorene Separasjonstall Retensjonsindeks Diskusjon 11 6 Konklusjon 12 A Excelark med alle fraksjoner 14 B Kromatogrammer 16 1

3 1 Resymé Denne laboratorieoppgaven ble gjennomført som del av det obligatoriske laboratorieopplegget i faget KJ2053 Kromatografi ved NTNU våren Hovedmålet med denne oppgaven var å bli kjent gasskromatografi ved å analysere et synteseprodukt ved hjelp av gasskromatografi med flammeioniseringdetektor (FID). Betingelser for en rask og effektiv isotermisk analyse, skulle også bestemmes. Kvaliteten av de kromatografiske resultatene skulle beskrives med relevante teoretiske parametre. Målet for oppgaven var å bestemme omsetningen av reaksjonen. Temperaturen som ble valgt for separasjonen var 90 C, noe som gav grunnlinjeseparasjon mellom de to komponentene i blandingen. Som i TLC-forsøket var alkoholen den mest retarderte komponenten i reaksjonsblandingen. 2

4 2 Teori [1] 2.1 Gasskromatografi Gasskromatografi er form for fordelingskromatografi, hvor den mobile fasen er en gass og stasjonærfasen er en væske, også kalt GLC. Stasjonærfasen holdes på plass av et bæremateriale, som for eksempel fused silica. Gass-væske-kromatografi finnes også, men er langt fra like utbredt som GLC. GC er en av de mest brukte metoder for separasjon av blandinger. Den er populær fordi en svært liten prøvemengde kan separeres svært raskt, med god oppløsning. Det er også en fleksibel metode som lett tillater utskiftning av kolonner, mobilfaser og temperaturen i kolonnen. For at GC skal være nyttig, er det viktig at prøven er relativt flyktig, stabil opptil temperaturer på C, og at prøven har en viss løselighet i stasjonærfasen. 2.2 Kvalitative analyser Retensjonstid og retensjonsvolum er karakteristisk for et stoff i en gitt kolonne med en gitt mobilfase, og kan derfor benyttes som deteksjonsmetode av stoffer i en blanding. Koinjisering kan brukes for å identifisere topper ved bruk av kjente standarder. For blandinger av mange ukjente stoffer er det gjerne nødvendig å benytte seg av GC/MS, for å også kunne få vite molekylvekten av de forskjellige komponentene som blir separert med GC-delen. 3

5 2.3 Bæregass Bæregassen må ikke kunne reagere med verken stasjonærfasen eller prøvekomponentene. De vanligste bæregassene er hydrogen, helium og nitrogen. Sjeldnere bæregasser som brukes er argon eller metan. Valg av bæregass er essensielt, og da er det ofte diffusjonskonstanten Dm av prøvekomponentene i mobilfasen som er styrende. Denne konstanten bestemmer diffusjonshastigheten i mobilfasen. Et annet aspekt er sikkerheten, da hydrogen er eksplosjonsfarlig må varsomhet utøves ved bruk av denne som bæregass. 2.4 Injektor Injektoren er delen av GC-instrumentet hvor prøven injiseres i kolonnen. Den vanligste typen injektor er en fordampningsinjektor. Det er derfor kritisk at denne holder en høy temperatur, slik at prøven fordamper med én gang. Vanligvis brukes temperaturer som ligger rundt 40 C over høyeste kolonnetemperatur som skal benyttes. Splittinjeksjon kan benyttes for å kunne jobbe med noe mer håndterlige prøvevolum. Et splittforhold på 1:20 betyr at kun 5 % av prøven og bæregassen går inn i kolonnen. Resten ventileres ut. Dette tillater at man kan jobbe med prøvevolum i størrelsesorden µl, og at prøvevolum i størrelsesorden ng separeres i kolonnen. 2.5 Kolonne Kolonnene som benyttes i GLC er laget av glass, og pakket med et bæremateriale. Lengde og diameter av kolonnene varierer veldig avhengig av type separasjon som skal gjøres. Kolonnen som ble benyttet i dette forsøket var en WCOT (wallcoated open tubular) med fused silika som bæremateriale og 95 % metylsiloxan/5 % fenylsiloxan som stasjonærfase. 4

6 2.6 Detektor Detektorene må finne ut når et stoff kommer ut av kolonnen, og kan gjøre dette på enten konsentrasjon- eller massebasis. En detektor har en nedre deteksjonsgrense, som er den minste mengde stoff den klarer å detektere. Flammeionisasjonsdetektor (FID) er en mye brukt detektor. Denne fungerer ved å brenne alt organisk materiale som kommer ut av kolonnen, for deretter å måle endringen i ladningsevnen til eksosgassen. Når man brenner organiske stoffer vil disse avgi elektroner og ioner, som bidrar til å forstyrre et elektrisk potensial (300 V) mellom to elektroder. Det elektriske signalet som de organiske stoffene utover løsningsmidlene skaper danner grunnlag for signalet som skrives ut som et kromatogram. 2.7 Parametre Retensjonsfaktoren for en komponent sier noe om hvor lang tid en komponent trenger for å komme seg gjennom kolonnen. Retensjonsfaktoren k er definert som k = t R t 0 T 0 (1) hvor t R er retensjonstiden for den aktuelle komponenten og t 0 er retensjonstiden for en ikke-retardert analytt. Platetallet for hver enkelt komponent separert i kolonnen kan finnes fra formelen nedenfor. Platetallet, N, beskriver effektiviteten av separasjonen, og høye platetall tilsvarer høye og smale topper, som igjen ofte er en indikasjon på god separasjon. ( ) 2 tr N = (2) w 0.5 hvor t R er retensjonstiden og w 0.5 er bredden ved halvhøyden av toppen. Fra utregnet platetall går det an å finne platehøyden, som er den høyden som én plate trenger. Platehøyden, H, kan finnes fra 5

7 H = L N (3) hvor L er kolonnens totale lengde. H er omvendt proporsjonal med N, og dermed er lave verdier for H forbundet med god separasjon og smale topper. Separasjonsfaktoren α er et mål på hvor retardert én komponent er sammenliknet med en annen. α = k 1 k 2, k 1 > k 2 (4) hvor k 1 er retensjonsfaktoren for komponent 1 og k 2 er retensjonsfaktoren til komponent 2. Dersom α = 1 vil det ikke være noen separasjon, da begge båndene vil ha lik retensjon. Oppløsningsevnen R s sier noe om oppløsningen i kromatogrammet. Oppløsningsevnen er definert som t 2 t 1 R s = 1 (t 2 w1 + t w2 ) hvor t 2 og t 1 er retensjonstidene for hhv bånd 2 og 1, og t w1 og t w2 er båndbreddene for bånd 1 og 2 målt på basislinjen. (5) Asymmetrifaktoren As sier noe om symmetrien til toppene i kromatogrammet, og måles per definisjon ved 10 % av toppens høyde. a er avstanden fra senter til venstre kant, og b er avstanden fra senter til høyre kant av toppen. A s = b a (6) Separasjonstallet TZ er definert som det antall komponenter man kan få plass til mellom to separerte topper som består av komponenter med n og n+1 antall karbonatomer, som for eksempel C10/C11 og C11/C12. T Z = 1 + t n+1 t n w n+1 + w n (7) 6

8 hvor t er retensjonstiden for hver komponent, og w er båndbredden ved basislinjen. Kovats retensjonsindeks er en metode for å omgjøre retensjonstider til forsøksuavhengige konstanter. Den benytter seg av retensjonstidene til n-alkaner av forskjellige lengder, og deres lineære sammenheng mellom antall karbonatomer og log(t R ). I = 100z 100(log t R(i) log t R(z) ) log t R(z+1) log t R(z) hvor t R(i) er korrigert retensjonstid for stoffet, t R(z) er korrigert retensjonstid for n-alkan som elueres før støffet, t R(z+1) er korrigert retensjonstid for n-alkanet som elueres litt langsommere enn stoffet og z er antall karbonatomer i n-alkanet som elueres raskere enn prøven. (8) 3 Eksperimentelt Gasskromaografen som ble benyttet brukte hydrogen som bæregass. Det ble brukt ferdigblandede prøver av reaksjonskomponentene (ca 50 ppm) i etylacetat med spor av petroleumseter, og en n-alkanstandard (100 ppm) med C10, C11 og C12 i sykolheksan. Prøvene ble applisert ved hjelp av en 10 µl-sprøyte med skarp nålespiss. Prøvene ble trukket sakte opp i sprøyten og tømt raskt. Dette ble gjentatt noen ganger for å fjerne luftbobler. Sprøyten ble så fylt til 1 µl- merket. Det av væsken som var i sprøytespissen ble også trukket opp i glasskolben på sprøyten. Volumet i sprøyten ble notert i en tabell. Sprøytespissen ble stukket gjennom septumet på injektorent, og skjøvet helt ned. Prøven ble injisert ved å raskt skyve ned stempelet i sprøyten samtidig som startkanppen til instrumentet ble trykket på. Sprøyten ble raskt tatt ut etter injiseringen. Det gjenværende prøvevolumet i sprøyten ble notert og volumdifferansen fra før og etter injiseringen ble utregnet. Etter injisjeringen ble spøyten vasket ved å trekke opp vaskeløsning/løsningsmiddel i sprøyten og tømme, noe som ble repetert 6-7 ganger. De første 3-4 gangene ble det kastet i avfall, resten ble tømt tilbake i vaskeløsningen. 7

9 Først ble det kjørt et temperaturprogram for både å kunne gi et forslag til optimal temperatur, og kondisjonere kolonnen. Dette startet på 50 C, økte med 10 C hvert minutt, og avsluttet med å holde temperaturen på 200 C i 10 minutter. Prøveløsningen ble injisert i kolonnen, og programmet startet. Temperturen i kolonnen da de to toppene for reaksjonsblaningen ble detektert ble notert, og en gjennomsnittstemperatur for komponentene i kolonnen var mulig å finne. Den optimale temperaturen ble bestemt, og separasjonen av reaksjonsblandingen ble gjennomført tre ganger. Dette ble gjort både for å teste repererbarheten til apparatet og opreratørene. Deretter ble det gjennomført en koinjeksjon av en av de kjente standardene sammen med prøveløsningen. En blindprøve ble også injisert, for å sjekke renheten av elueringsmiddelet som benyttes. Til slutt ble det injisert en alkanstandard bestående av n-alkaner med karbonkjedelengde på 10, 11 og 12. 8

10 4 Resultater 4.1 Optimering av temperatur Prøvekomponentene ble detektert da kolonnen holdt ca 110 C. Det tilsvarer en gjennomsnittlig temperatur på 80 C i kolonnen under separasjonen. Dette gav grunnlinjeseparasjon, som vist i Vedlegg??. 80 C ble derfor forsøkt, men 90 C ble valgt da dette gav grunnlinjeseparasjon, og litt hurtigere separasjonstid. Ved ko-injeksjon ble det funnet at 1-fenyl-2-propanol var den tregeste komponenten gjennom kolonnen. 4.2 Separasjon Resultatene fra separasjonen ved 80 C og de tre parallellene kjørt ved 90 C er vist i Tabell 2. Tabell 1: Resultater fra de isotermiske separasjonene. Viser separasjonstallet α, oppløsningen R S, gjennomsnittverdiene for platetall N snitt og platehøyde H snitt. Parallell nr. α R S N snitt H snitt [cm/plate] 80_ _ _ _

11 4.3 Asymmetrifaktorene Asymmetrifaktorene for de to toppene fra separasjonene ved 90 C. Kun ett av kromatogrammene ble oppskalert, og dataene for disse utregningene er hentet fra 90_3. Tabell 2: Oversikt over asymmetrifaktorene for de forskjellige komponentene i reaksjonsblandingen. Komponent 1 er den raskest eluerte (keton), mens komponent 2 er den tregeste (alkohol). Parallell nr. A S 90 komp komp Separasjonstall Separasjonstallet for n-alkanstandardene med karbonkjeder på henholdsvis 10 og 11 karbon ble funnet til å være 1.7. Utregningene for dette er vist i Vedlegg??. 4.5 Retensjonsindeks Retensjonsindeksene for utgangsketonet og alkoholproduktet er vist i Tabell 3. Tabell 3: Viser retensjonsindeksene for de to komponentene i blandingen. Komponent I Benzylmetylketon fenyl-2-propanol

12 5 Diskusjon Temperaturen som ble valgt for de isotermiske separasjonene ble valgt til 90 C, fordi da hadde man lav nok temperatur til å få grunnlinjeseparasjon i tillegg til at det gikk relativt raskt å gjennomføre separasjonene. Separasjonsparameterene for komponentene var svært konsistente mellom de tre parallellene, noe som vil si at det er god repeterbarhet i forsøket. Oppløsningen R S ble funnet til å ha verdier større enn 1.5 for alle parallellene, noe som typer på det var grunnlinjeseparasjon, som også var tydelig i kromatogrammene. R S -verdiene økte noe ved økt temperatur, og dette kommer sannsynligvis fra at båndene blir smalere når temperaturen økes. Platetallene N og platehøydene H ble svært påvirket av endringer i kolonnetemperatur. Platetallet gikk ned ved en nedgang i temperatur på 10 C, og platehøyden må derfor nødvendigvis øke omvent proporsjonalt med platetallet. Asymmetrifaktorene ble funnet til å være 1.2 for ketonet og 1.5 for alkoholen, dette er gode verdier som tyder på ganske symmetriske bånd. En grunn til asymmetrien kan være om man ikke tar ut injektorsprøyten med en gang etter injisering. Det vil da fordampe fra sprøytespissen som fortsatt inneholder restvolumet, og toppene får tailing. Fra kokromatograferingen ble det bestemt at alkoholen var den mest retarderte av de to komponentene, som i TLC. Grunnen til dette kan være at alkoholen har et høyere kokepunkt enn ketonet og vil derfor bruke relativt sett mindre tid i mobilfasen. Alkoholen har et kokepunkt på C, mens ketonet har et kokepunkt på C. En slik liten forskjell er alt som skal til for å separere to stoffer med GC. Destillasjon på denne blandingen hadde for eksempel vært nytteløst. Kolonnens effektivitet vil kunne bedres ved å øke bæregasshastigheten. Ved å øke hastigheten vil separasjonen skje raskere, og effektiviteten øker. Dersom man øker hastigheten alt for mye vil dette igjen kunne føre til at man ikke får noen separa- 11

13 sjon i det det hele tatt. Ut fra kromatogrammet er det mulig å anslå arealet under båndene fra både utgangsstoffet og produktet. Omsetningen ble anslått til 46 %. Med både TLC og gasskromatografi hadde alkoholen den langsomste vandringshastigheten, altså lengst elueringstid eller mest retarderte komponent. 6 Konklusjon Å analysere en reaksjonsblanding med gasskromatografi er både raskt, enkelt og gir svært konsistente resultater. Alkoholen ble eluert litt langsommere enn ketonet, akkurat som i TLC-fosøket. 12

14 Trondheim, 16. oktober 2014 Pia Haarseth Audun F. Buene Referanser [1] Greibrokk, Lundanes, Rasmussen, ed Kromatografi-Separasjon og deteksjon. [2] Asmussen, J., Schmid, R. Oppgave 3: Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol, versj

15 A Excelark med alle fraksjoner GC1 Separasjonsfaktor Kjøring # k1 k2 alpha 80 8,216 8,504 1, ,516 5,732 1, ,516 5,696 1, ,516 5,696 1, tr1 tr2 tw1 tw2 tw0,5-1 tw0,5-2 80C 12,8 13,2 0,2 0,2 0,1 0,1 90C 1 9,05 9,35 0,12 0,12 0,08 0,08 90C 2 9,05 9,3 0,12 0,12 0,08 0,08 90C 3 9,05 9,3 0,12 0,12 0,08 0,08 t0 120 sek=4 cm tw-90 0, Måler fra stor, 5 ganger så stor som de andre-->deler på 5 L 3000 hast 72 t0 [s] 41, t0[cm] 1, Oppløsning, Rs Omsetning i % Kjøring # Rs Komponent Areal 80 2 keton 123 Mm^ ,5 alkohol 105 Mm^ , , % alkohol 46, Antall teoretiske plater, N Kjøring # N1 N2 N snitt , , , , , , , , , , , ,3789 Asymmetifaktorene, As Kjøring # h c a b As 90, komp1 4,2 0,42 0,25 0,3 1,2 90 komp 2 3,7 0,37 0,2 0,3 1,5 14

16 Platehøyde, H Kjøring # N1 N2 N snitt H1 H2 H snitt , , ,16 0, , , , , ,9766 0, , , , , ,3789 0, , , , , ,3789 0, , , Separasjonstall, TZ Retensjonsindex, Ik og Ia tr(a) 4,492 regner med tidene! t10 4,63 tr (a) 3, t11 7,6 tr(k) 4,62 w10 0,5 tr (k) 3, w11 0,6 tr(z) 3,821 TZ 1,7 tr(z) tr(z+1) 3, ,787 4 cm mellom 0 og 2 min tr(z+1) 6, cm mellom 2 og 4 min altså (1/(20/4))*x cm = 1/5 *x cm I(a) I(k) 1029, ,

17 B Kromatogrammer 16

KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport

KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no

Detaljer

KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport

KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: C2-115 Utført: 18. februar 2013 Innhold 1 Resymé 1

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Utført: 12. april 2013 Innhold 1 Resymé

Detaljer

Hva er kromatografi?

Hva er kromatografi? Hva er kromatografi? Adsorpsjonskromatografi, LSC. Løste stoff er i likevekt mellom mobilfasen og overflaten av stasjonærfasen. (Denne type kromatografi har vi tført på organisk lab. Vi brkte TLC plater

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ORGANISK KJEMI LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI (TOTAL 91p) Onsdag 3. juni 2009 Tid: kl. 9.00-13.00 Oppgave 1.

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... Studieprogr.:... (frivillig) NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI

EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI bokmål Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; prof. Anne Fiksdahl, tlf.: 94094 / 95916454 EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI

Detaljer

:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline

:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline I høgskolen i oslo I Emne: I INSTRUMEELL ANAL y r Gruppe(r): i3ka,?kb I Eksamensoppgaven Antall sider i består av: forsiden): 6 :-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5 Faglig veileder:

Detaljer

Emnenavn: Instrumentell analyse 2. Eksamenstid: 09:00 13:00. Faglærer: Oppgaven er kontrollert: Ja. Alle hovedoppgaver teller likt

Emnenavn: Instrumentell analyse 2. Eksamenstid: 09:00 13:00. Faglærer: Oppgaven er kontrollert: Ja. Alle hovedoppgaver teller likt EKSAMEN Emnekode: IRK31015 Dato: 06.12.2018 Sensurfrist: 27.12.2018 Antall oppgavesider: 6 Emnenavn: Instrumentell analyse 2 Eksamenstid: 09:00 13:00 Faglærer: Birte J. Sjursnes mobil: 472 62 307 Antall

Detaljer

1. Teori 1. B Sonespredning / Båndspredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)

1. Teori 1. B Sonespredning / Båndspredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1. B Sonespredning

Detaljer

GC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018.

GC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018. GC Instrument Headspace teknikk Alkoholer Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim 23. 24. Mai 2018 1 GC FID og GCISQ 2 1 Introduksjon GC= Gasskromatografi GC Instrument Prøvens gang

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK (Analyse ved kromatografisk separasjon) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametere B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer (fysiske

Detaljer

Kromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim

Kromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim 1 Kromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim 23.05.2018 Åse Marit Leere Øiestad 2 Disposisjon Innledning historikk Kromatografiske parametere Analytters egenskaper Kromatografi

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.... Studieprogr. :... Antall ark... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B. 6 GC Temperatur-regulering

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B. 6 GC Temperatur-regulering 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

Oppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem.

Oppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem. NTNU, Institutt for kjemi Kromatografi KJ2053 / 2017 / s. 1 av 4 ppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem. Hensikt/Mål: Hensikten med denne oppgaven er å gi en innføring i bruk av HPLC som

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.C. G(L)C med Kapillærkolonner

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.C. G(L)C med Kapillærkolonner 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

HPLC. Elueringsstyrken øker når løsningsmiddelet blir mindre polart i omvent fase kromatografi.

HPLC. Elueringsstyrken øker når løsningsmiddelet blir mindre polart i omvent fase kromatografi. 1 HPLC. Hvorfor separeres komplekse blandinger? Man er interessert i å analysere noen få stoffer i blandingen. Prøveinnføring: i løsning Temperatur: Rom temp. (evt opp til 60 C) Trykk: 30 300 bar Væskehastighet:

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidatnr.:... Studieprogr.:... (frivillig) NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; Professor Anne Fiksdahl, tel. 735 94094

Detaljer

Fredag 23. mai 2008 Tid: kl

Fredag 23. mai 2008 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kontaktperson-faglærer-eksaminator: Anne Fiksdahl LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG KJ 2053 KROMATOGRAFI Fredag 23. mai 2008 Tid: kl. 9.00-13.00

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.:... Antall sider vedlagt i tillegg :... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel.

Detaljer

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor

Detaljer

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5 TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no Audun

Detaljer

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 21. februar

Detaljer

Oppgave 1: Tynnsjikt-kromatografi (TLC)

Oppgave 1: Tynnsjikt-kromatografi (TLC) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Institutt for kjemi KJ 2053 / TLC / 2017 / s. 1 av 7 Oppgave 1: Tynnsjikt-kromatografi (TLC) Sammendrag: Ved hjelp av tynnsjiktskromatografi skal ulike blandinger

Detaljer

3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC)

3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC) 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 A. Innledning

Detaljer

Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS

Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Innledning Optimal naturgass analyse basert på gass kromatografi oppnås når prøve behandling og produkt analyse gjøres

Detaljer

- 1 - Gasskromatografi

- 1 - Gasskromatografi - 1 - Gasskromatografi Separasjonsprosessen i gasskromatografi. Mobilfasen (bærergassen): He, N 2 eller H 2. Stasjonærfasen: vanligvis en ikke flyktig væske. Analytt: gass eller flyktig væske. Kapillærkolonner

Detaljer

I Emnekode SO 458 K. Dato: 14.12.05. (inkl. I Antall oppgaver: 5 I. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Fonnelsamljng,

I Emnekode SO 458 K. Dato: 14.12.05. (inkl. I Antall oppgaver: 5 I. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Fonnelsamljng, I I I I ~ høgskolen i oslo I Emne: INSTRUMENTET J, ANALYSE ra-ruppe( r) I.3KB EksamensoppgaveJL I Antall side! består av: forsiden): 9- Tillatte hjelpemidler: I Emnekode SO 458 K Dato: 14.12.05 (inkl.

Detaljer

Takk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015.

Takk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015. Kromatografisk separasjon og deteksjon Takk til Professor Leon Reubsaet, Farmasøytisk Institutt Elisabeth og Åse Marit Leere Øiestad, Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling, Folkehelseinstituttet

Detaljer

EKSAMEN - løsningsforslag

EKSAMEN - løsningsforslag EKSAMEN - løsningsforslag Emnekode: IRK31015 Dato: 06.12.2018 Sensurfrist: 27.12.2018 Antall oppgavesider: 6 Emnenavn: Instrumentell analyse 2 Eksamenstid: 09:00 13:00 Faglærer: Birte J. Sjursnes mobil:

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Kjemi

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Kjemi S. 1 (av 7) IV. Gasskromatografi B. Gass-væske-kromatografi (GLC) 0. Gasskromatografen.8 Signal - integrering V. B. Gass-væske-kromatografi (engelsk: Gas-Liquid Chromatography, GLC, ofte bare Gas Chromatography,

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735

Detaljer

Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler

Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler Elisabeth Leere Øiestad Avdeling for rusmiddeltoksikologisk forskning Folkehelseinstituttet Kromatografi Kromatografi = fargeskriving (Tsvet 1903) chroma

Detaljer

Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer

Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Eksperiment 12 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 02.11.2011 I forsøket ble det foretatt en oksidasjon av isoborneol med hypokloritt til kamfer. Råproduktet

Detaljer

Alkener fra alkoholer: Syntese av sykloheksan

Alkener fra alkoholer: Syntese av sykloheksan Alkener fra alkoholer: Syntese av sykloheksan Anders Leirpoll I forsøket ble det utført syrekatalysert dehydrering av sykloheksanol. Produktet var sykloheksen og ble testet for renhet med bromvann og Jones

Detaljer

mobilfasen, ū M : lineær mobilfasehastighet C S : platehøydekoeffisient, d f : tykkelse på stasjonærfaselaget,

mobilfasen, ū M : lineær mobilfasehastighet C S : platehøydekoeffisient, d f : tykkelse på stasjonærfaselaget, Forelesning uke 36 Båndspredning: Den totale båndspredningen i en kromatografisk kolonne vil være lik summen av de individuelle båndspredningsprosessene. Båndspredningen kan angis i form av platehøyden,

Detaljer

Analog til digital omformer

Analog til digital omformer A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon

Detaljer

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger

Detaljer

KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum

KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no 4. mai 2013 Innhold 1 Teori om kromatografi 4 1.1 Retensjonsparametre.......................... 4 1.2 Sonespredning..............................

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK (Analyse ved kromatografisk separasjon) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer 3. Korte

Detaljer

THC og alifater er olje olje. Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi

THC og alifater er olje olje. Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi THC og alifater er olje olje Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi 17.15 17.45 www.eurofins.com Eurofins 41 land 400 laboratorier 30 000 ansatte 2 Eurofins i Norge 3 selskaper ca. 200 ansatte 11 laboratorier

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI EKSTRAKSJON OG IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET VHA GC-MS

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI EKSTRAKSJON OG IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET VHA GC-MS LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI EKSTRAKSJN G IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET VA G-MS Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5 TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no

Detaljer

Oppgave 1. Oppgave 2.

Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 1. a. Ergosterol, en forløper for vitain D, har λaks 8 n. Ved λaks er ε 11900 M -1 c -1. Hva er konsentrasjonen av ergosterol i en løsning ed absorbans A 0,065 ålt i en 1,000 c kyvette? b. En spektofotoetrisk

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (ny

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) Rudolf Schmid 1 Analytiske separasjoner og kromatografi Overblikk : (Lærebok SWHC, Fundam. Analyt. Chem. 8th/2004, s. 920

Detaljer

~ høgskolen i oslo. I Emnek~e: I Faglig veileder: Per Ola Rønnin2!EkSamenstid: KB SD 458 K. SIdei-- (inkl," r Ant8II oppgaver:

~ høgskolen i oslo. I Emnek~e: I Faglig veileder: Per Ola Rønnin2!EkSamenstid: KB SD 458 K. SIdei-- (inkl, r Ant8II oppgaver: I høgskolen i oslo - --- - Ernne: I INSUft.'!EN AL Y_SE rgruppe(r): 3KB j Eksarnensoppgaven består av: I Emneke: SD 458 K I Dato: 010_3.05 SIdei-- (inkl," r Ant8II oppgaver: 9 Tillatte hjelpemidler: I

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735

Detaljer

Liv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold. Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner

Liv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold. Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner Liv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner Hva er LC MS Fordeler og utfordringer med LC MS Våre

Detaljer

Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet

Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet Innhold Kromatografi (LC-MS) Analytter Separasjon Deteksjon Fordeler og ulemper Endokrinologiske målinger med LC-MS Utfordringer Eksempler på interferenser

Detaljer

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler:

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler: Massespektrometri I massespektrometri separeres ioner i en masseanalysator (massefilter) på grunnlag av forholdet mellom ionenes masse og ladning. Dette forholdet kalles ionenes massetall. Massetallet

Detaljer

0. Intro / Info Intro / Info. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Hvem møter du: Faglærer: Lab.-leder:

0. Intro / Info Intro / Info. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Hvem møter du: Faglærer: Lab.-leder: 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Forkunnskapskrav: Bestått eksamen i KJ1000 og KJ1020 eller TKJ4102, TMT4115 og TMT4122 (eller tilsvarende emner). KJ2053-2016. Kromatografi, Rudolf Schmid.

Detaljer

5021 BERGEN 27910 5 + 1 Prosjekt./Rapport referanse: Jordprøver 29.05.2007 Rev. Nr.: Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført av: Signatur:

5021 BERGEN 27910 5 + 1 Prosjekt./Rapport referanse: Jordprøver 29.05.2007 Rev. Nr.: Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført av: Signatur: Kunde: HELSE BERGEN HF Att: Geir Pedersen Haukeland Universitessykehus Jonas Lies vei 68 Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA

Detaljer

Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999

Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999 Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning

Detaljer

Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske

Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket

Detaljer

Krystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre

Krystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre Krystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre Eksperiment 3 I forsøket ble det utført ekstraksjon av acetylsalisylsyre fra disprill, etterfulgt av omkrystallisering av produktet. Utbyttet ble beregnet

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving. Akkrediteringsdagen 2. desember 2015

Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving. Akkrediteringsdagen 2. desember 2015 Validering og verifisering av metoder innen kjemisk prøving Akkrediteringsdagen 2. desember 2015 Temaer som vil berøres Forskjellen på verifisering og validering av kjemiske analysemetoder. Hvorfor, når

Detaljer

UPC 2 MSMS Teori og anvendelsesområder. Solfrid Hegstad. Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC 2

UPC 2 MSMS Teori og anvendelsesområder. Solfrid Hegstad. Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC 2 UPC 2 MSMS Teori og anvendelsesområder Solfrid Hegstad Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC 2 1 Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NRGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

4. Planar Kromatografi

4. Planar Kromatografi 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 4. Planar

Detaljer

Veiledning for administrering av hetteglass og sprøyter (for pasienter, leger, sykepleiere, farmasøyter.)

Veiledning for administrering av hetteglass og sprøyter (for pasienter, leger, sykepleiere, farmasøyter.) VEILEDNING FOR Å STARTE MED APIDRA 10 ml HETTEGLASS Apidra 100 E/ml injeksjonsvæske, oppløsning er en klar, fargeløs, vandig oppløsning uten synlige partikler. Hvert hetteglass inneholder 10 ml oppløsning

Detaljer

Fagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI

Fagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI 25.05.2018 Grunnstoffanalyse Torill Kalfoss Leder Utviklingsgruppen - ICP-MS Fagområder på Fürst Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK

Detaljer

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e

Detaljer

Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1)

Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1) Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1) Einar Baumann 1. Oktober 2010 Sammendrag I dette forsøket ble det fremstilt kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat krystaller. Det ble gjort ved

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Fysikalske applikasjoner

Fysikalske applikasjoner 20 års erfaring som leverandør av analyseinstrumenter Fysikalske applikasjoner ph Alkalitet Turbiditet Konduktivitet Farge ph Prinsipp ph er definert som log [H + ] Skalaen er derfor logaritmisk, med nullpunkt

Detaljer

Brukerveiledning. Menopur. 600 IU eller 1200 IU

Brukerveiledning. Menopur. 600 IU eller 1200 IU Brukerveiledning Menopur 600 IU eller 1200 IU Sjekk at pakningen inneholder følgende elementer: 1. Tilberedningskanyle 2. Sprøyter med oppløsningsvæske (1 sprøyte for 600 IU / 2 sprøyter for 1200 IU) 3.

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203, (evt. M.: 913 75 546) MED LØSNINGSFORSLAG Eksamen

Detaljer

4.6 NMR og MS. H. Aschehoug & Co. side 1 av Figuren viser strukturen og 1 H-NMR-spekteret til etanal: 4.74

4.6 NMR og MS. H. Aschehoug & Co.  side 1 av Figuren viser strukturen og 1 H-NMR-spekteret til etanal: 4.74 4.6 NMR og MS 4.72 Figuren viser strukturen og 1 H-NMR-spekteret til etanal: 4.74 a Forklar hvorfor NMR-spekteret til etanal har akkurat to hovedtopper (to grupper). b Hvordan finner vi ut hvilke hydrogenatomer

Detaljer

GAS AND LIQUID ANALYSIS

GAS AND LIQUID ANALYSIS Fakkelgass-analyse Fakkelgass-analyse Hvorfor måle på gassen til fakkel? Utfordringer med måling på gassen til fakkel. GC for måling av fakkelgass Hva er en GC og hvordan virker den Hvorfor er Fakkelgass

Detaljer

Ekstraksjon: Separasjon av sure, basiske og nøytrale forbindelser

Ekstraksjon: Separasjon av sure, basiske og nøytrale forbindelser Ekstraksjon: Separasjon av sure, basiske og nøytrale forbindelser Anders Leirpoll I forsøket ble det gjennomført en ekstraksjon av nafatalen og benzosyre løst i eter, med ukjent sammensetning. Sammensetningen

Detaljer

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 4: Analyse av løselighet og utfelling Gruppe 5

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 4: Analyse av løselighet og utfelling Gruppe 5 TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 4: Analyse av løselighet og utfelling Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Prosjekt 2 - Introduksjon til Vitenskapelige Beregninger

Prosjekt 2 - Introduksjon til Vitenskapelige Beregninger Prosjekt - Introduksjon til Vitenskapelige Beregninger Studentnr: 755, 759 og 7577 Mars 6 Oppgave Feltlinjene for en kvadrupol med positive punktladninger Q lang x-aksen i x = ±r og negative punktladninger

Detaljer

ANALYSEMETODER. Immunoassay

ANALYSEMETODER. Immunoassay ANALYSEMETODER Immunoassay ANALYSEPRINSIPP En immunoassay er en kvantitativ målemetode som baserer seg på reaksjonen mellom et antigen og ett eller flere spesifikke antistoffer. Metoden er følgelig avhengig

Detaljer

refererer til elektroforese. Ionet får umiddelbart en konstant hastighet der akselrasjonskraften er lik friksjonskraften.

refererer til elektroforese. Ionet får umiddelbart en konstant hastighet der akselrasjonskraften er lik friksjonskraften. 1 lektroforese lektroforese er vandring av ioner i løsning under innflytelse av et elektrisk felt. I kapillær elektroforese eksperimentet i figur 26-14 benyttes et elektrisk felt på 30 kv for separasjon

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Helsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 078A-Analysator, kromatografi.

Helsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 078A-Analysator, kromatografi. Utvalg Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 078A-Analysator, kromatografi I denne anbudsgruppen ønskes opplæring av 4 brukere per atikkel. Opplæringen skal holdes i brukernes lokaler. 18.03.005 Fraksjonssamler

Detaljer

Fasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002

Fasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002 asit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 ppgave 1 (10%) a) Elektroner beveger seg fra blystaven mot hydrogenelektroden. lyionene beveger seg via saltbroen til hydrogenelektronden.

Detaljer

Karbondioksid i pusten

Karbondioksid i pusten Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning

Detaljer

Laboratorieoppgave 1: Partielle molare volum

Laboratorieoppgave 1: Partielle molare volum Laboratorieoppgave 1: Partielle molare volum Åge Johansen Ole Håvik Bjørkedal 30. januar 2015 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan partielle molare volum varierer med molfraksjonen Innhold 1 Innledning

Detaljer