Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI"

Transkript

1 Kandidat-nr.:... NRGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel , (evt. M.: ) MED LØSNINGSFRSLAG Eksamen i emnet KJ 2053; KRMATGRAFI Mandag 30. mai 2011, kl (4 timer) Bokmål Med noen mindre rettelser/forbedringsforslag i etterkant (i rød farge) Skriftlig svar på oppgavene 1 7 skal gis på oppgavearkene bak som skal innleveres (med ekstra ark om nødvendig) Hjelpemidler: D Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt (godkjent) enkel kalkulator tillatt. Dette oppgavesett består av tolv tretten sider : 1 forside (s. 1), 11 sider med 7 oppgaver (s. 2-12) og 1 side med vedlegg (s.13): tabell med 10-er logaritmer. Vektingen av hver (del-)oppgave er oppgitt. Maks. poengtall er 104. Karakterskalaen (100%) tar utgangspunkt i 100 poeng... Rudolf Schmid Eksamensansvarlig faglærer ppgavesettet er kontrollert : Ragnhild B. Strand Sensor Sensurdato : Fredag,

2 Side 2 av 14 ppgave 1-7 Besvares på oppgavearket og innleveres ppgave 1. (13 p.) a.) Skriv ned formelen til den forenklede "van Deemter-ligningen", (1+10 p.) h = A + B/u + C u = A + B/u + C MF u + C smf u + C SF u (= H E + H L + H MF + HC smf + H SF ) el. evt. h = B/u + ( 1/A + 1/(C u) ) -1 og benevn og forklar kort leddene i ligningen. (i) A = Eddy Diff. =c A d p d p =Partikkeldiameter (ii) B/u = bidrag fra Longitudinal diffusjon = c B D x,mf D x,mf = Diff konst av analytt X I MF (iii) C = massetransfer-termen (= C t mt(sf-mf-sf ) eller oppdelt : C MF = bidrag fra massetransfer i mobil fase = c MF d 2 p / D MF (iv) C smf = bidrag fra massetransfer i stillestående mobil fase = c smf d p 2 / D MF (v) C SF = bidrag fra massetransfer i stasjonær fase = c SF d 2 p / D SF = Diff.-konst. av analytt X I SF D x,mf 1.b.) (2p) Illustrer v.h.a. en skisse av "van Deemter-kurven" ( bruk som eksempel gasskromatografi. og / eller kombin. med vandeemter-kurve for GC

3 Side 3 av 14 ppgave 2. (17 p) Innen kromatografisk teori bruker man bl.a. begrepene/forkortelsene: R, α, t R, R S, og N. 2a) Hva kalles hver av disse begrepene/forkortelsene; forklar kort hva de uttrykker (inkluder formler der det er aktuelt). (10p) R = Retarderingsfaktor (rel. elueringshastighet i f.t. MF-hastighet; andel analytt i MF av totalmengden analytt) = u(x) / u(mf) = c(x) MF / (c(x) SF + c(x) MF ) = c(x) MF / c(x) Total ( = t MF / t R,X = V M / V R,X = V M / (V M + KV S ) = 1 / (1+k) or = L X / L MF ) α = α = separasjonsfaktor (selektivitetsfaktor) α = k 2 / k 1 = t R,2 ' / t R,1 ' = K 2 /K 1 t R = t R = retensjonstiden t R = tiden frå appliseringstidspunkt til eluering av maks.-konsentrasjon (toppmaksimum) for en analytt. (forutsatt konst ell. reproduserbare forhold). ) (= t 0 k = t MF k ) R s = R s = (kromatografisk) oppløsning, R s = (t R,2 t R,1 ) / ½(w b,1 + w b,2 ) = Δt R,1,2 / ½(w b,1 + w b,2 ) (Ikke full uttelling for = 1/4 N 1/2 1/2 ( k/1+k) (α-1/α) el. = 1/4 N eff (α-1/α), o.l.) separ.-evne for 2 spesif. topper stort tall - god separasjon (basislinjesep. = 1,5) N = N = Platetall, (Antall teoretiske plater) N = 16(t R / w b ) 2 = 5,545(t R / w h ) 2 = (t R / ) 2 Beskriver effektivitet til kro.-system: stor tall - stor eff. (smale topper, lite spredning) 2b) Hvilke av begrepene over (2.a)) (2p) (i). er avhengig av stoffet (analytten) som kromatograferes? R, α og t R og Rs varierer med analytten. (ii). kan økes for å gi en økning av R S? (1p) jfr. R S = 1/4 N 1/2 ( k/1+k) (α-1/α) el. øk α, k og/el. N. 2.c) Skriv ut fult navn på følgende (engelske) forkortelser (svar på 4 av 7) : (4p) AFID, ESI-MS, FWHM, IEF, PLT, SPME, WCT (i) (ii) (iii) (iv) AFID = Alkali-FID, SI-MS = ElektroSpray-Ioniserings-MS; FWHM = Full Width at Half Maximum, IEF = IsoElektrisk Fokusering, PLT = Porous Layer pen Tubular (column), SPME = Solid Phase Micro-Extraction, WCT = Wall Coated pen Tubular (column).

4 Side 4 av 14 2.d) Kromatogrammet under i Situasjon 1 ble oppnådd ved normal fase (NP) LSC med en mobil fase med ε 0 1 = 0,25 (eluent(1)). (1+2p) En tommelfinger-regel sier at en økning i løsningsmiddelstyrken, ε 0, på med ca.0,05, gir en reduksjon av retensjonsfaktoren, k; med en faktor på ca. 3,5 gjør retensjonsfaktoren, k, ca. 3,5 ganger mindre. (i) Beregn en ny retensjonstid, t R(2), for en ny eluent(2) med ε 0 2 = 0,30 (Situasjon 2). Vis utregningen. Tegn inn det (hypotetiske) kromatogrammet for Situasjon 2 i figuren ovenfor: k(1) = t R(1) t 0 / t 0 = 4,5 1,5 / 1,5 = 2,0 Økning av ε 0, med 0.05 tilsier en forkortning av k (og dermed t R ) med faktor 3,5 k(2) = k(1) / 3,5 = 0,571 t R = (1+k) t 0 : t tr(2) = (1 + 0,571) * 1,5 = 2,36 min. (t R = k t 0 : t tr(2) = 0,571 * 1,5 = 0,86 min ) (N.B: Fordi k = prop. t regningen kunne også gjøres med t istedenfor k ) for mini-toppen : t R, m = 5,5 min : k R1, m =2,667 ; k R(2)m = 2,667 / 3,5 = 0,762 t R2, m = k R(2)m t 0 = 0,762 * 1,5 min = 1,143 min; t R2, m = 2,643 min (ii) Hva er sammenhengen mellom retensjonsfaktoren, k, og R f -verdien brukt for å uttrykke retensjon ved TLC? Beregn R f -verdiene, R f (1) og R f (2), for eluering på TLC ved bruk av hhv. eluent(1) og eluent(2). Skisser de to situasjonene (1) og (2) på en TLC plate (nedenfor; viktig med flekken av hovedtoppen, mindre nøye med den lille). R er det teoretiske analog til den empiriske R F verdien. R R F R = 1 / (1+k) R F R F (1) = 1 / (1 + k(1) = 1 / (1 + 2) = 0,333 (in cm = 0,333 x 6,6 cm = 2,26 cm) R F (2) = 1 / (1 + k(2) = 1 / (1 + 0,571) = 0,637 (in cm = 0,637 x 6,6 cm = 4,33 cm) R F (1)m = 1 / (1 + k(1,m) = 1 / (1+ 2,667) = 0,273 R F (2)m = 1 / (1 + k(2,m) = 1 / ( ) = 0,568

5 Side 5 av 14 R f (1) = R f (2) = ppgave 3. (8 p) 3.a) Navngi og beskriv kort hovedkomponentene til en ionebytter (generelt). (2p) Matriksen (funksjonalisert materiale som ioner eller inogene grupper/funksjonelle grupper er bundet til, (for kro.: ikke-løselig, partikkelformet) Faste ioner (/ funksjonelle grupper): med ladning, kovalent bundne til matriksen Motioner : ioner av motsatt ladning som kompenserer ladningene til de faste ionene, elektrostatisk bundet, eller oppløst og flyttbar i elektrolytt, innenfor ionebytteren. Evt. elektrolytt : ion-solvatiserende løsningsmiddel med oppløste ioner/salt Alternativt: opplisting av ulike ionebyttertyper med aktuelle faste ioner: teller bare maks. 1 poeng ved alle fire typer (50%)). 3.b) (2p) 3.c) (4p) For enkle uorganiske kationer finnes noen enkle generelle regler for selektivitet (retensjonsstyrke) ved kationbytterkromatografi. Hvilke? Ladning: Økt ladning, gir økt retensjon Størrelse: jo større ionradius (av det nakne ion) desto sterkere retensjon = svakere solvatisering (svakere ved større ionradius) desto sterkere retensjon) (Gjelder for atomare kationer, mindre opplagt for komplekse kationer) Hvilke forandringer av eluenten kan gjøres for å øke elueringsstyrken ved ionebytterkromatografi? Beskriv kort mekanismen og spesifiser om effekten er generell eller spesifikk for ionebyttertype eller analytt-type. Generelt: Øke konsentrasjonen av MF-elektrolytten (øke ionestyrken) Øke selektivitetskonstanten av MF-elektrolyttens konkurrerende motion. (= Øke elektrolyttionenes affinitet til ioenbytteren) spesielt: Tilsette ligander som kan kompleksere med analyttionene på en måte som øker retensjon (el.omvendt ; dersom den svekker retensjon, redusere dens kons.). Deriblant : justere ph i MF på en måte som øker andelen av den ioniske formen når analytten foreligger i et syre/base-likevekt. (øke ph for sure analytter på anionbytter, minske ph ved basiske analytter på kationbytter) (veldig spesielt : for svake ionebyttere når ph er i nøytraliseringsområde, endre ph til mer ionisering) (veldig spesielt : øke temperaturen (i noen grad)).

6 Side 6 av 14 ppgave 4. (12p) 4a) (i) Beskriv kort nødvendige materialer, og fremgangsmåten din, for å gjennomføre flash-kromatografi på silikagel. (2p) Adsorpsjonsmiddel med noe mindre patikkelstørrelse enn klassisk (ca. 40+ um) glass-kro.-kolonne som kan pålegges, og tåler, noe gass-overtrykk (evt. eksplosjonssikret) Gasskilde for overtrykk av inert gass (N 2, luft), med trykk/flow-regulering, leidning, sliptilkobling til kolonna. Rest som vanlig. 4.a) (ii) Hvordan skiller flash-kromatografi seg fra vanlig åpen-kolonne søylekromatografi? (2p) Mindre partikler, (gir flere plater, lavere platehøyde), mer mottrykk Gass-påtrykk for å øke elueringshastighet til (lik eller) helst mer enn gravitasjonsdrevet LPLC. 4.b) Aktivitet av stasjonærfasen er viktig innen adsorpsjonskromatografi. (i) Hvilket fenomen beskriver begrepet aktivitet, og hva er årsakene og konsekvensene når en stasjonære faser har ulik aktivitet ved adsorpsjons-kromatografi. (2+2+4p) Styrken adsorpsjonmiddelet adsorberer med, f.eks. analyttmolekyler. Variasjon av aktivitet ved avsvekking av adsorpsjonsstyrken til adsorbenten gjennom forhånds-adsorberte ) polare (moderator-)molekyler / typisk vann) i et delvis, monoeller polymolekylært lag. Ulik aktivtet oppstår når ulike mengder moderator er tilstede (Jfr. Brockmann-skala) Høyest aktivitet: (nesten) ikke moderator, sterkest adsorpsjon og sterkest retensjon Lavere aktiviteter ved økende mengde moderator tilstede og tilsv. avtagende adsorpsjonsstyrke / retensjon, ved at de kraftigste adsorbsjonssetene er opptatt med moderatormolekylene ( helt eller delvis ). Styrken på retensjonen ved LSC kan uttrykkes ved formelen: (ii) Hvilke(n) faktor(er) i likningen beskriver/kvantifiserer SF-aktivitet. Hvilke andre paramtere i liningen (gi symbol og navn på parmeter) har (evt.) aktiviteten innflytelse på. Ledd to : primært α=alfa som er selve parameteren som beskriver aktiviteten. Men alfa innviker på (ganges med) analyttens ads-enegi, S 0, elueringsstyrken, ε 0, og løsningsmiddelmolekylens ads.-areal A s. (g til slutt - direkte effekt, selvfølgelig, på K )

7 Side 7 av 14 (iii) angi hvilken parameter i ligningen ovenfor som beskriver den effekten i hhv. i) v) (4p) Effekt (dersom alle andre forhold er uendret). Svar ja/nei i) Vil mer polare stoffer elueres før mindre polare stoffer? nei S 0 ii) Vil små molekyler elueres ut før større? (for vanskelig) nei/ja A s iii) Vil endring til mer polart løsningsmiddel øke retensjon? nei ε 0 iv) Reduseres retensjonen når stasjonærfasens spesifikke overflateareal (m 2 pr. g) reduseres? ja Hvilken parameter V a ppgave 5. (19p) 5a) Nikotin (s.n.) er en organisk base og kan analyseres ved ulike kromatografiske teknikker (7p) og prinsipper. Anta den skal analyseres i tobakkvarer. (i) Vurder mulighetene for retensjon/separasjon for nikotin for følgende kromatografiske teknikker (kommenter kort) og (ii) Foreslå aktuelle detektorer (ikke spektroskopiske) for nikotin for de ulike metodene som er aktuelle. Teknikk (i) Mulig ja/nei/kanskje (ii) Mulig(e) detektor GLC ja FID AFID (=NPD) (MS) GSC nei s.o. (kanskje) RP-HPLC ja UV (MS) Kommentar (i) og (ii) jfr. labforsøk trolig for lite flyktig polare, basiske aminogrupper (kanskje på rel. svake adsorbenter (org. polymerer) (evt. Fl-D, men trenger da derivatisering) NP-HPLC kanskje s.o. polare, basiske aminogrupper gir vanskelig utgangspunkt (ikke-lin. isotermer m. tailing-fare) IEC ja kanskje s.o. protonert som kation / dikation SEC nei (kanskje) s.o. neppe stor nok separasjonsevne for separasjon i en biologisk prøve CZE ja UV (MS) protonert som kation / dikation (CZE) eller med MEKC (analog RP-LC)

8 Side 8 av 14 5.b) Vurder n-tetradekan som en intern standard for en nikotin-kvantifisering i snus-prøver. (3+3p) Nikotin (kp.: ca. 250 ºC) n-tetradekan (kp.: 252ºC) Vurder om det er et velegnet stoff som intern standard for nikotin for teknikkene nedenfor (Argumentér for og imot, og ta hensyn til mulige aktuelle eksperimentelle betingelser.): (i) GLC Bra flyktighet, lignende retensjonstider kan forventes. Stor forskjell i kjemiske egenskaper: helt upolar tetradekan (n-c14) mot ganske polar organisk base nikotin. De to opplever analysen kjemisk sett nokså forskjellig, og er derfor dårlige referanser for hverandre. n-c14 ok med FID (men uegnet for evt. N-selektiv AFID/NPD (± ingen respons for n-c14)) Trolig lite n-c14 i prøven (snus) fra før, n-c14 lett tilgjengelig i ren form (ii) Vurder for RP-HLPC HPLC. Rel. stor forskjell i polaritet gir stor forskjell i forventet retensjonstid ugunstig. Stor forskjell i kjemiske egenskaper gjør analysen i (og utenom) kolonna kjemisk sett nokså forskjellig, og er derfor dårlige referanser for hverandre. (iii) Problem med deteksjonsmetoden UV-synlig- (og Fluor.) det. fungerer ikke for n- C14, (RI-det. lite følsom), kanskje MS (men vanskelig for ioniseringsmetode som fungerer for godt for begge samtidig). Trolig lite n-c14 i prøven (snus) fra før, n-c14 lett tilgjengelig i ren form 5.c) Fra en isotermisk GC-analyse av nikotin koinjisert med standardstoffene n-pentadekan og n-heksadekan har vi fått følgende (hypotetiske) data: (2+2+2p) nikotin n-pentadekan n-heksadekan metan (t 0 ) t R [min] w h [min] 0,8 0,62 0,85 -- (i) Regn ut retensjonsindeksen,i, til nikotin fra denne (hypotetiske) analysen. (Vis utregningen/fremgangmåten). I(n) = 15 x x ((log t R n log t R C15) / (log t R C16 log t R C15)) = x ((log (15-2) log (13-2) / (log (19-2) log (13-2))) = x ((1,114-1,041)/(1,23 1,041) = x (0,073 / 0,189) I(n) = x 0,386 = 1538,6 ( = 1540 )

9 Side 9 av 14 (5.c)) (ii) Regn ut effektiv plattetall, N eff, for nikotin, n-pentadekan og n-heksadekan; kommenter resultatet. (Vis utregningen/fremgangmåten). N eff = 5,545 ( (t R t 0 ) / w h ) 2 =5,545 (t R / w h ) 2 t 0 t R (metan) Nikotin. 5,545 ((15-2)/0,8) 2 = 1465 C15 5,545 ((13-2)/0,62) 2 = 1745 C16 5,545 ((19-2)/0,85) 2 = 2220 Vanligvis økende N med økende t R, noe som ikke stemmer for nikotin kan tyde på at den noe polare og basiske nikotinen har noe asymmetri (trolig tailing). TUNGVINDT ALTERNATIV via N : Neff= N (k/k+1) 2 nikotin C15 C16 N = k = 6,5 5,5 8,5 neff= (iii) Bestem separasjonstallet (TZ, el. SN) for kolonnen fra analysedataene ovenfor. (Vis utregningen/fremgangmåten). Korrekt formel : TZ = ((t R (n+1) t R n/ ( w h (n+1) + w h n )) - 1 = ((19-13)/(0,85 + 0,62)) - 1 = (6 / 1,47) - 1 TZ = 4,1-1 = 3,1 n = Antall karbon i n-c n H 2n+2 n+1 = Antall karbon i n-c n+1 H 2n+4 Lærebokens feil formel: gis litt trekk (ca. 0,5?) - ikke helt feil TZ = 1 + ((t R (n+1) t R n/ ( w h (n+1) + w h n )) = ((19-13)/(0,85 + 0,62)) + 1 = (6 / 1,47) + 1 TZ = 4,1 + 1 = 5,1

10 Side 10 av 14 ppgave 6. (11p + 2p bonus) 6.a) (i) Hva er den mest benyttede stasjonærfasen ved omvendt fase (RP) HPLC, (2+2+1p) angi spesifikt navn og delstruktur. (2p) ktadekyl-silika (monomer ( brush )) H 3 C n-c H Si Si CH 3 H Si H 3 C CH 3 Si Si CH 3 Si H Si CH 3 Si n-c 18 H 37 CH 3 Si H (Med én end-capped-gruppe (TMS) i midten (ikke nødvendig for å få 2 p)) (ii) Hva er den mest benyttede stasjonærfasen ved gass-væske-kromatografi, GLC, angi navn og delstruktur. f.eks. H CH 3 C 3 Si Si n Si CH 3 H 3 C CH 3 H 3 C CH CH 3 3 Eksempelet er en metyl-silikon : PDMS = PolyDiMetylSiloksan (også PolyDiMetyl- Silikon ) (alternative produkt-navn : V-1, V-101, SE-30, SP-2100, CP-Sil 5, m.fl.! ). (iii) Hva er forskjellene mellom kromatografiteknikkene gelpermeasjon og gelfiltrering? De er begge SEC-metoder, men Gelfiltrering (GelC) bruker vandige faser med polare geler og som regel polare analytter (ofte biologiske makrokolekyler) (definisjonen ofte også begrenset til lav effektivitet/oppløsning), mens gelpermeasjon (GPC) bruker rel. upolare faser og upolare matriser for rel. upolare analytter (typisk syntetiske polymerer)(brukes ved både lav og høy effektivitet). (iv) Hva gjorde Mikhail Semenovich Tsvett i 1905 (svar kort)? (2p bonus) Publiserte den første publikasjonen i kromatografi. (Separasjon av plantepigmenter med (normalfase) kolonnekromatografi (SF=kalsiumkarbonat, MF=Petroleumseter).) (Ga teknikken navnet Kromatografi ("fargetegning"))

11 Side 11 av 14 6.b) Svar enten: Hva er hensikten med Snyders selektivitetstrekant for løsningsmidler, (3p) og hva er dens betydning for væskekromatografi? eller: Hva har kromatofokusering (IEC-metode) og isoelektrisk fokusering (elektroforese-metode) felles som separasjonsmetoder? Snyders selektivitetstrekant for løsningsmidler Løsningsmidler brukt i (HP)LC (RP, NP) kan foruten etter generell polaritet karakteriseres etter hvilken natur denne polariteten har. Snyder klassifierte etter 3 molekylære egenskaper/krefter: å være protondonor, protonakseptor eller å kunne inngå dipol-interaksjoner. andel av disse til samlet polaritet av løsningsmidddelet kan tegnes i trekant-graf: ofte kalt Snyders selektivitetstrekant. Til å variere selektivitet ønskes lsm. (3 stk.) med størst mulig ulik sel. d.v.s. størst avstand i trekanten. Ulike blandinger av disse gir da ulik selektivitet, justerbar innenfor den nye indre sel.-trekanten. (Vann- (RP) eller alkan- tilsats (NP) kan så brukes til å regulere elueringsstyrken av blandingen til passe k. Kromatofokusering (IEC-metode) og isoelektrisk fokusering (elektroforese-metode) felles? Begge anvendes på separasjon av amfotere stoffer med separasjon etter isoelektrisk punkt (pi) i en ph gradient (f.eks. proteiner, peptider). I begge tilfeller samler mokelyer av samme pi (bl.a. alle identiske molekyler) seg ved stedet der ph=pi, (det kan skje en sone-fokusering fra en i utgangspunkt vid sone til en smal en). Det må skapes en ph gradient i kolonna (evt. gelen) v.h.a. en elektrolyttblanding som inneholder mange ulike bufferstoffer som dekker jevnt et rel vidt buffrings-ph-område. Ved kormatofokusering kombineres dette med en kolonne av spesiallaget svak ionebytter, inneholdende funksjonelle ioniserbare grupper med tilsvarende matchende vide bufrings-egenskaper. Da titreres kolonna under eluering av MF-elektrolytten, og det oppstår en jevn ph-gradient langs kolonna som sakte forflytter seg i samme retning som den (raskere) MF-væsken. Ved isoelektrisk fokusering lages en statisk ph gradient i elektrolytten mellom elektrodene og analyttene forflyttes elektroforetisk til den plass de har nettoladning null (ved ph = pi) og dermed mobilitet null i feltet. Deretter detekteres fordelingen i gradienten: rett fram ved klassisk el.- forese, eller etter transport forbi detektoren ved Cap-IEF. 6.c) Nevn den viktigste ioniserings-teknikken i GC-MS og skisser ionekilde-prinsippet. (1+1+1p) (i) GC/MS: EI = Elektron Ionisering (Electron (impact) Ionisation) typisk En elektronstråle med høy energi ioniserer analyttmolekyler til radikalkationer, som i mer eller mindre stor grad fragmenterer (fragment-ioner kan gi ekstra struktur-informasjon, utover evt. synlig molekyl-ion).

12 Side 12 av 14 (ii) I LC/MS brukes i dag atmosfærisk-trykk-ionseringsmetoder (eng. API methods) : nevn en av dem og skisser ionekilde-prinsippet. Aktuelle: Elektrospray (ESI), MF pumpes ut av en kapillær med kvspenning i forh. t. MS: Dannes en spray av ladede dråper, der MF fordamper fra (og skylles/pumpes vekk) og gjenværende ioner overføres til MS ets analysator. Analyttioner er enten forutdannet eller dannes ved assosiasjon av nøytral analytt med MF-ioner, evt. avspaltning av ion fra analytt. se Greibr. s. 270 (fig ), Ionespray (ofte også tatt med i ESInavnet idag), samme prinsipp som ESI, men dråpedannelse hjelpes ved aktiv spraying (tillater større MF-strøm) se Greibr. s. 271 (fig ), og ppvarmet forstøver (eng. ofte bare kalt APCI, Atmospheric Pressure Chemical Ionisation), MF pumpes ut av en kapillær med høy temperatur og fordampes. I dampen etter kapillæren ioniseres MF i et sterkt elektrisk felt (høyspennings-elektrode) til mange ioniserte MF-fragmenter (en CI-plasma). Disse ioner ioniserer analytten (mest typisk ved assosiasjon, kjemisk ionisering, CI) som trekkes inn i MS ets-analysator. se Greibr. s. 269 (fig ), (API gir hovedsakelig kvasi-molekylioner = analytt med addert (el. avspaltet) ion f.eks. H +. Ingen, el. lite fragmentering (må evt. provoseres fram v.h.a. potensialer/kollisjoner, evt. analysert ved MS/MS). (iii) Gir disse to ioniseringsmetodene (for hhv. GC/MS of LC/MS) samme type massespektrum for et stoff, eller ikke? Forklar kort. Nei, ikke like: se forklaringer i (i) og (ii) : EI: fra mye til ingen (ekte) Molekylion og en del mye fragmentering (tolkbar m.h.t. struktur). API: ingen lite fragmentering, mye (evt. bare) kvasi-molkylioner. (ad. fragm.: se (ii)) (evt. premiesvar) :I tillegg for makromolekyler: dannelse av flerladede ioner, flere ladninger jo større molekylet)flere

13 Side 13 av 14 ppgave 7. (20p) Gi Ja/Nei svar pluss (nødvendig!) kort forklaring ("fordi "): (1 poeng pr. riktig og begrunnet svar : uten forklaring ansees ja/nei som potensielt tipping og telles som følger : riktig svar gir + 0,2 poeng, feil svar gir -0,2 poeng (trekk!). 1. Er kolonneblødning et typisk problem ved SEC? Ja/Nei, fordi. kjemisk SF = MF bløding usynlig /uaktuell, (Bløding et problem ved GLC (eller klass. LLC)) 2. Små molekyler elueres ut før større molekyler i SEC. Store molekyler er ekskludert frå SF, dermed elueres de tidligere enn små som har adgang til SF 3. Er diffusjonskoeffisienten til superkritiske fluider sammenlignbare med gasser? (bør endres til viskositeten) 4. Er løselighetsegenskapene til superkritiske fluider sammenlignbare med gasser? 5. Elektroosmose er en sonespredningsprosess ved gasskromatografi. 6. Ved elektrokromatografi brukes elektroosmose i steden for væskepumpe. 7. En molekylærsikt-plt-kolonne brukes til GSC. 8. Flammeioniseringsdetektoren (FID) har dårlig linearitet av responsen. D(SFC) 10-3 * 10-4 D(GC) 10-1 (D(LC) 10-6 ). En god del lavere ( ganger), men også et stykke unna væsker, (også ganger)) SF kan solvatisere (noe avh. av tetthet (trykk & temp.) noe som gasser ikke kan. Dermed er løselighetsegenskapene til SF ene bedre enn gassenes. Elektroosmose er en ladnings-avhengig massetransport-mekanismus for en elektrolytt ved elektroforese (og elektrokromatografi). Elektroosmose er ikke aktuell ved GC JA Elektroosmose er en ladnings-avhengig massetransportmekanismus for en elektrolytt. Er MF en en elektrolytt, og har SF ladede funksj. grupper kan elektroosmose brukes i steden for mek. væskepumpe til å forflytte MF en. JA PLT = Porous Layer pen Tubular: innebærer porøst (fast-stoff-)lag på kolonnevegg (uten væske tilstede). En typisk (moderne) kolonneform for GSC (Gass-faststoff GC). Lineariteten til FID er ca en av de største blant GC-detektorene 9. TypeB -silika brukes typisk for enkel preparativ LSC. 10. Som stasjonærfase i Bioaffinitetskormatografi (BAC) brukes ren ubehandlet silika. Type B -silika er modenere, høy-ren silikagel. Den bir altfor dyr for bruk i enkel preparativ LSC (der simpel, billig, urenere silkagel brukes, p.g.a. rel store mengder og (ofte) engangsbruk av SF). Bioaffinitetskromatogafi forutsetter en høyt-selektiv ligand på SF med spesiell (bio-)affinitet til analytten. På ubehandlet silika finnes ikkje en slik ligand, bare uselektive H-grupper. fortsetter på neste side

14 Side 14 av 14 (ppgave 7 fortsetter) Gi Ja/Nei svar pluss (nødvendig!) kort forklaring ("fordi "): (1 poeng pr. riktig og begrunnet svar: uten forklaring ansees ja/nei som potensielt tipping og telles som følger : riktig svar gir + 0,2 poeng, feil svar gir -0,2 poeng (trekk!). 11. Dersom t 0 = 0.75 min og forbindelse A eluerer ut med retensjonstid t R,A = 2,25 min, betyr det at ca 67 % av stoffet foreligger i mobil fase (MF). 12. Ved papirkromatografi er god ventilering av utviklingskaret under eluering viktig for god retensjon av analyttene. 13. Vann er den mest brukte mobile fasen i superkritisk fluid kromatografi, SFC. 14. Platehøyden i kapillær-gc er mye lavere enn i pakket kolonne-gc og hovedårsak for den høye effektiviteten i kapillær-gc. 15. Gir ionebytterkromatografi av en prøve med Ca 2+ og NH + 4 ved ph 2 på en sterkt sur kationbytter en god separasjon? 16. Bruken av Kompakte overflatefunksjonaliserte C18-faser i RP-HPLC er best egnet (er hovedsakelig) for analyser av biologiske makromolekyler. 17. Beskyttelses-forkolonner (Guardcolumns), som er forbruksvare, kan være billige og dårlige kopier av hovedkolonnens SF. 18. Gradient-eluering i GLC skjer typisk ved temperaturendring frå høy til lav temperatur. 19. Ved detektor-orientert derivatisering må blandingen og reaksjonen med reagens alltid skje før analytten har kommet på kolonnen. 20. Spektra-opptaket ved koblede metoder (kro./spektr.) må være sakte slik at en kan måle et gjennomsnittsspektrum av toppen. Ja/Nei JA JA, fordi. k = ( tr to) / to k= = 2,2,5 0,75 / 0,75 = 2 = n MF /N SF andel stoff i mobilfase det er 33 % (= R i %) Tvert imot -- ventilering gir ureproduserbar retensjon (som ikkje kalles god), og i forhold til ønskede idealforhold måles for høye RF-verdier (liksom for dårlig retensjon) Vann trenger for høyt trykk og for høy temperatur til å bli superkritisk. (Den mest brukte mobile fasen i superkritisk fluid kromatografi, SFC er C 2.) Hovedårsaken er den mye større kolonnelengden i kapillær-gc. Platehøyden i kapillær-gc er bare moderat lavere enn i pakket kolonne-gc. Ved ph 2 er en sterkt sur KB ionisert (IEC er mulig). Ved ph 2 er NH 4 protonert/kationisk og retarderes. Men Ca 2+ har dobbelt så stor ladning og forventes å retarderes klart sterkere. - Biologiske makromolekyler diffunderer svært sakte: Porøse partikler har lang diff.-veier i porene:stor HS SMF derimot har kompakte ingen, HS SMF =0, mer effektiv. - Biologiske makromolek. på RP-faser: ofte stor retensjon (k) og langsåm fasetransfer (H SF ) p.g.a. multipoint -binding mellom analytt og SF. Fordel med rel. lite SF som gir lavere k: Kompakte SF har mye lavere overflateareal dermed my mindre C-% (prop. til effektiv SF) i kolonna enn porøse RP-SF-kolonner. Samlet: ikke for høy k og lavere H SF. Lavere massetransferbidrag (H SF og H SMF ) tillater ikke minst raskere eluering. Dårlige forkolonner, sjølv om de er små, vil likevel ødelegge mye av effektiviteten til en god hovudkolonne. Derfor må forkolonnen være (nesten) like god som hovedkolonnen. mvendt er korrekt. Start ved høy temp. (høye damptrykk): retensjon for analytter flest er lav (for de lettflyktige altfor lav); ingen (positiv) effekt på kromatogram ved å senke temperaturen etterpå. Kan også skje mellom kolonne og detektor, etter kolonnen/separasjonen, om derivatiserings-reaksjonen er raskt, og reaksjonssystemet/ reaktoren ikke reduserer effektiviteten for mye. For sakte: ulike deler av spektret måles ved ulike konsentrasjoner ikke-representativt spektrum. gså umulig å se om spektret er likt over hele kro.-topp om toppen er homogen / ren.

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.... Studieprogr. :... Antall ark... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI

EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI bokmål Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; prof. Anne Fiksdahl, tlf.: 94094 / 95916454 EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ORGANISK KJEMI LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI (TOTAL 91p) Onsdag 3. juni 2009 Tid: kl. 9.00-13.00 Oppgave 1.

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... Studieprogr.:... (frivillig) NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidatnr.:... Studieprogr.:... (frivillig) NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; Professor Anne Fiksdahl, tel. 735 94094

Detaljer

Fredag 23. mai 2008 Tid: kl

Fredag 23. mai 2008 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kontaktperson-faglærer-eksaminator: Anne Fiksdahl LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG KJ 2053 KROMATOGRAFI Fredag 23. mai 2008 Tid: kl. 9.00-13.00

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.:... Antall sider vedlagt i tillegg :... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel.

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer

Detaljer

Emnenavn: Instrumentell analyse 2. Eksamenstid: 09:00 13:00. Faglærer: Oppgaven er kontrollert: Ja. Alle hovedoppgaver teller likt

Emnenavn: Instrumentell analyse 2. Eksamenstid: 09:00 13:00. Faglærer: Oppgaven er kontrollert: Ja. Alle hovedoppgaver teller likt EKSAMEN Emnekode: IRK31015 Dato: 06.12.2018 Sensurfrist: 27.12.2018 Antall oppgavesider: 6 Emnenavn: Instrumentell analyse 2 Eksamenstid: 09:00 13:00 Faglærer: Birte J. Sjursnes mobil: 472 62 307 Antall

Detaljer

Kromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim

Kromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim 1 Kromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim 23.05.2018 Åse Marit Leere Øiestad 2 Disposisjon Innledning historikk Kromatografiske parametere Analytters egenskaper Kromatografi

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) Rudolf Schmid 1 Analytiske separasjoner og kromatografi Overblikk : (Lærebok SWHC, Fundam. Analyt. Chem. 8th/2004, s. 920

Detaljer

Takk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015.

Takk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015. Kromatografisk separasjon og deteksjon Takk til Professor Leon Reubsaet, Farmasøytisk Institutt Elisabeth og Åse Marit Leere Øiestad, Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling, Folkehelseinstituttet

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.

Detaljer

Hva er kromatografi?

Hva er kromatografi? Hva er kromatografi? Adsorpsjonskromatografi, LSC. Løste stoff er i likevekt mellom mobilfasen og overflaten av stasjonærfasen. (Denne type kromatografi har vi tført på organisk lab. Vi brkte TLC plater

Detaljer

KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport

KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: C2-115 Utført: 18. februar 2013 Innhold 1 Resymé 1

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK (Analyse ved kromatografisk separasjon) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer 3. Korte

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203, (evt. M.: 913 75 546) MED LØSNINGSFORSLAG Eksamen

Detaljer

KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum

KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no 4. mai 2013 Innhold 1 Teori om kromatografi 4 1.1 Retensjonsparametre.......................... 4 1.2 Sonespredning..............................

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14

Detaljer

3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC)

3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC) 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 A. Innledning

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B. 6 GC Temperatur-regulering

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B. 6 GC Temperatur-regulering 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline

:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline I høgskolen i oslo I Emne: I INSTRUMEELL ANAL y r Gruppe(r): i3ka,?kb I Eksamensoppgaven Antall sider i består av: forsiden): 6 :-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5 Faglig veileder:

Detaljer

Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler

Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler Elisabeth Leere Øiestad Avdeling for rusmiddeltoksikologisk forskning Folkehelseinstituttet Kromatografi Kromatografi = fargeskriving (Tsvet 1903) chroma

Detaljer

HPLC. Elueringsstyrken øker når løsningsmiddelet blir mindre polart i omvent fase kromatografi.

HPLC. Elueringsstyrken øker når løsningsmiddelet blir mindre polart i omvent fase kromatografi. 1 HPLC. Hvorfor separeres komplekse blandinger? Man er interessert i å analysere noen få stoffer i blandingen. Prøveinnføring: i løsning Temperatur: Rom temp. (evt opp til 60 C) Trykk: 30 300 bar Væskehastighet:

Detaljer

5. Superkritisk fluid-kromatografi, SFC

5. Superkritisk fluid-kromatografi, SFC 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1 2 Supercritical

Detaljer

1. Teori 1. B Sonespredning / Båndspredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)

1. Teori 1. B Sonespredning / Båndspredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1. B Sonespredning

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Typiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par :

Typiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par : S. 1 (av 6) 3.C.6 Andre LC-separasjonsmekanismer : 3.C.6. a) Bioaffinitetskromatografi (BAC) (også Affinitetskromatografi) Kromatografi-teknikk med hovedsakelig biokjemisk/biologisk anvendelse. Den brukes

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport

KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: D2-152

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK (Analyse ved kromatografisk separasjon) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametere B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer (fysiske

Detaljer

Adsorpsjonsmiddelet ( adsorbenten ) (eng.: adsorbent)

Adsorpsjonsmiddelet ( adsorbenten ) (eng.: adsorbent) S. 1 (av 8) II Adsorpsjonskromatogafi C. Adsorpsjonsmiddelet II. C. Adsorpsjonsmiddelet ( adsorbenten ) (eng.: adsorbent) Polare adsorpsjonsmidler virker gjennom (primært) : dipol-dipol-krefter, H-bindinger

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.C. G(L)C med Kapillærkolonner

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.C. G(L)C med Kapillærkolonner 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet

Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet Innhold Kromatografi (LC-MS) Analytter Separasjon Deteksjon Fordeler og ulemper Endokrinologiske målinger med LC-MS Utfordringer Eksempler på interferenser

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NRGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; Professor Anne Fiksdahl, tel. 735 94094

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.:... Antall sider vedlagt i tillegg :... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel.

Detaljer

Prøveopparbeidelse for komatografiske analyser

Prøveopparbeidelse for komatografiske analyser Prøveopparbeidelse for komatografiske analyser Lisbeth Solem Michelsen Kromatografikurs arrangert av NITO i Trondheim 23. 24. mai 2018 Hvorfor prøveopparbeidelse? Ulike typer matriks Hår prøver Lever,

Detaljer

4. Planar Kromatografi

4. Planar Kromatografi 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 4. Planar

Detaljer

EKSAMEN - løsningsforslag

EKSAMEN - løsningsforslag EKSAMEN - løsningsforslag Emnekode: IRK31015 Dato: 06.12.2018 Sensurfrist: 27.12.2018 Antall oppgavesider: 6 Emnenavn: Instrumentell analyse 2 Eksamenstid: 09:00 13:00 Faglærer: Birte J. Sjursnes mobil:

Detaljer

Vannringens Seminar, 4.4.2014, Molde HPLC Rudolf Schmid

Vannringens Seminar, 4.4.2014, Molde HPLC Rudolf Schmid HPLC Litt om Hva, Hvordan Rudolf Schmid, Institutt for kjemi NTNU, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Vannringens Seminar, 4.4.2014, Molde HPLC Rudolf Schmid på Norsk (bokmål) de facto: ca.

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSMEN I KJ 2031 UORGNISK KJEMI VK Torsdag 16. mai 2013 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karsten Kirste tlf. 93825195 Institutt

Detaljer

GC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018.

GC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018. GC Instrument Headspace teknikk Alkoholer Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim 23. 24. Mai 2018 1 GC FID og GCISQ 2 1 Introduksjon GC= Gasskromatografi GC Instrument Prøvens gang

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Utført: 12. april 2013 Innhold 1 Resymé

Detaljer

3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC)

3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC) 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 3.C LC-Separasjonsmekanismer

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

(Analytiske metoder 2) KJ Kromatografi, R. Schmid. Undervisning i kromatografi

(Analytiske metoder 2) KJ Kromatografi, R. Schmid. Undervisning i kromatografi (Analytiske metoder 2) Undervisning i kromatografi En kort introduksjon i KJ2050 analytisk kjemi Grunnkurs KJ 2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) vår 7,5 stp. KJ 3059 Videregående kromatografi høst

Detaljer

0. Intro / Info Intro / Info. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Hvem møter du: Faglærer: Lab.-leder:

0. Intro / Info Intro / Info. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Hvem møter du: Faglærer: Lab.-leder: 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Forkunnskapskrav: Bestått eksamen i KJ1000 og KJ1020 eller TKJ4102, TMT4115 og TMT4122 (eller tilsvarende emner). KJ2053-2016. Kromatografi, Rudolf Schmid.

Detaljer

Oppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem.

Oppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem. NTNU, Institutt for kjemi Kromatografi KJ2053 / 2017 / s. 1 av 4 ppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem. Hensikt/Mål: Hensikten med denne oppgaven er å gi en innføring i bruk av HPLC som

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 6003 Organisk kjemi og analytisk kjemi for lærere. notater (begge sider), kalkulator

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 6003 Organisk kjemi og analytisk kjemi for lærere. notater (begge sider), kalkulator EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE- 6003 Organisk kjemi og analytisk kjemi for lærere Dato: Tid: Sted: 19.03.13 09:00 13:00 Adm. bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler: Molekylbyggesett, 1 A4 ark med selvskrevende

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMESOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Fredag 16.desember 2016 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Teorifagbygget hus 1,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Fredag 27. februar 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Aud.max Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Onsdag 4. juni 2014 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen tlf. 73 59 62

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Fredag 21. mai 2012 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen, Realfagbygget,

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... 9 NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kort løsningsforslag Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport

KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no

Detaljer

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1111 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt Side 1 av 8 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Professor Bjørn E. Christensen, 73593327 eller

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Fredag 11. desember 2009 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen, Realfagbygget

Detaljer

MENA1001 Deleksamen 2017 Forside

MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE Emne: Gruppe(r): Eksamensoppgaven består av: Kybernetikk I E Antall sider (inkl. forsiden): 7 Emnekode: SO 8E Dato: 7. juni Antall oppgaver: Faglig veileder:

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKJ 4210/KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK. Hjelpemidler: D Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Bestemt enkel kalkulator tillatt.

EKSAMEN I EMNE TKJ 4210/KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK. Hjelpemidler: D Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Bestemt enkel kalkulator tillatt. NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi, NTNU, Gløshaugen Tore. Johansen, Realfagbygget D2-190, tlf. 73 59 62 23 EKSAMEN I

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (5) Kontaktperson : Rudolf Schmid Institutt for kjemi, Realfagbygg Tlf.: 735 96203

Detaljer

UPC 2 MSMS Teori og anvendelsesområder. Solfrid Hegstad. Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC 2

UPC 2 MSMS Teori og anvendelsesområder. Solfrid Hegstad. Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC 2 UPC 2 MSMS Teori og anvendelsesområder Solfrid Hegstad Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC 2 1 Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001

EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med

Detaljer

Oppgave 1: Tynnsjikt-kromatografi (TLC)

Oppgave 1: Tynnsjikt-kromatografi (TLC) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Institutt for kjemi KJ 2053 / TLC / 2017 / s. 1 av 7 Oppgave 1: Tynnsjikt-kromatografi (TLC) Sammendrag: Ved hjelp av tynnsjiktskromatografi skal ulike blandinger

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Eksamensdag: Mandag 16. desember Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på: 2 sider Vedlegg:

Detaljer

Ionebytterkromatografi.

Ionebytterkromatografi. 1 Ionebytterkromatografi. I løsning vil to ioner med motsatt ladning tiltrekkes hverandre. F. eks forklarer vi syrestyrke med størrelsen på negativ ladning i punktet der protonet bindes til syra. Sterkt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E UTSATT EKSAMEN 27.05.20. Sensur faller innen 2.06.20. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2017 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4

Detaljer

1. Teori 1.A Retensjonsparametere 1.B Sonespredning / Båndspredning 1.C Fysiske årsaker til sonespredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)

1. Teori 1.A Retensjonsparametere 1.B Sonespredning / Båndspredning 1.C Fysiske årsaker til sonespredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1.A Retensjonsparametere

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE KROMATOGRAFI OVER 7 DAGER PRØVEOPPARBEIDELSE GASSKROMATOGRAFI 1 KROMATOGRAFI

ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE KROMATOGRAFI OVER 7 DAGER PRØVEOPPARBEIDELSE GASSKROMATOGRAFI 1 KROMATOGRAFI KURS I KROMATOGRAFI www.teknolab.no/kurs.htm ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE GASSKROMATOGRAFI PRØVEOPPARBEIDELSE 1 KROMATOGRAFI HPLC Grunnleggende LC-MS KROMATOGRAFI OVER 7 DAGER 2 KROMATOGRAFI Introduksjon

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 11 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

(eng.: Paper Chromatography, "PC")

(eng.: Paper Chromatography, PC) S. 1 (av 10) III. Væske-væske-kromatografi (Fordelingskromatografi del 1, LLC) C. Papirkromatografi (PC) III. C. Papirkromatografi (eng.: Paper Chromatography, "PC") Papirkromatografi er kromatografi i

Detaljer

Emnenavn: Eksamenstid: 6 timer. Faglærer: Flere. Oppgavesettet består av 6 sider inklusiv denne forsiden og to vedlegg.

Emnenavn: Eksamenstid: 6 timer. Faglærer: Flere. Oppgavesettet består av 6 sider inklusiv denne forsiden og to vedlegg. EKSAMEN Emnekode: LMUNAT10117 Emnenavn: NAT101 Naturvitenskapens tenke- og arbeidsmåter (5-10) Dato: 31.5.2018 Hjelpemidler: Kalkulator og periodesystemet Eksamenstid: 6 timer Faglærer: Flere Om eksamensoppgaven

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Fagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI

Fagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI 25.05.2018 Grunnstoffanalyse Torill Kalfoss Leder Utviklingsgruppen - ICP-MS Fagområder på Fürst Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK

Detaljer