5. Superkritisk fluid-kromatografi, SFC

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5. Superkritisk fluid-kromatografi, SFC"

Transkript

1 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, ISBN:

2 2 Supercritical Fluid Chromatography 5. A Egenskapene til superkritiske fluider. Et fluid er i superkritisk tilstand når både trykk og temperatur er høyere enn ved det Kritiske punktet (T > T c og p > p c ). T c, p c = temperatur og trykk ved det kritiske punktet T t, p t = temperatur og trykk ved trippelpunktet (der gass, væske og gass kan foreligge i likevekt samtidig), T subl. = sublimasjonstemperatur ( kokepunkt, overgang til gass ved 1 bar) Figur : Hva som er et superkritisk fluid er kanskje lettest å se v.h.a. fasediagram (med meget aktuelt eksempel: CO 2 ). 2

3 3 Supercritical Fluid Chromatography 5. A Egenskapene til superkritiske fluider. Et fluid er i superkritisk tilstand når både trykk og temperatur er høyere enn ved det Kritiske punktet (T > T c og p > p c ). Superkritisk fluid - Litt av begge deler av gassfase : isolerte molekyler som beveger seg gjennom tomrom uten kontakt med hverandre bortsett fra kollisjoner (av og til), ingen solvatisering (mobil fase i GC: ren transport, ingen kjemisk interaksjon med /solvatisering av analyttmolekyler).... væskefase : "koherent", molekylene henger sammen, det trengs energi for å fjerne dem fra hverandre - de forblir i sammenhengende væskefase ( dråper). Molekylenes kinetiske energi er så høy at de beveger seg i tilfeldige retninger (i kontakt med naboene) og ikke holder seg på faste plasser - men ikke så høy at molekylene kan frigjøre seg helt fra hverandre (overvinne koherensen alle sammen). Eventuelle oppløste stoffer henger med - opplever stabilisering / solvatisering ved (MF-) naboene sine. Jfr. fast stoff : "koherent", stabilt strukturert. Molekyler/atomer/ioner i stabiliserende nærkontakt med naboer, i et strukturert mønster ( gitter ) eller en mer eller mindre gitt/fast plass i en større ansamling av molekyler / ioner / atomer). 3

4 4 Supercritical Fluid Chromatography 5. A Egenskapene til superkritiske fluider. Når både trykk og temperatur er over de kritiske verdiene: det finnes ikke (fase-)grense mellom væske og gass (lenger). Dette ( over- kritiske = superkritiske) fluidet blir da noe som ligner en fortettet gass eller en over-oppvarmet væske. Når enten trykk eller temperatur er (godt) overkritisk merkes normalt ikke noen brå overgang når temperatur- eller trykkøkninger overfører fluidet fra underkritisk til overkritisk tilstand, snarere enn kontinuerlig forandring av de interessante fysikalske egenskapene fra tett gass eller fra nesten-kokende væske til superkritisk. Bare nært det kritiske punktet registreres relativt utpregede endringer i fluid-egenskapene allerede ved rel. små forandringer i trykk og/el. temperatur. I et superkritisk fluid: finnes noe intermolekylære vekselvirkninger, (litt) som i en væske - solvatisering (som derimot ikke finnes i en gass), er det ganske fri bevegelighet for molekyler - fordi kinetisk energi av molekylene er høy i forhold til kohesjonskreftene - (nesten) som i en gass. Gir større bevegelighet av molekyler i et superkritisk fluid enn i væske (høyere diffusjonshastighet). (Litt analog til bevegeligheten i gass - ingen koherens bremser fri bevegelse" av molekyler seg imellom). 4

5 5 Supercritical Fluid Chromatography 5. A Egenskapene til superkritiske fluider. Gass Superkritisk fluid Væske Diffusjonskoeffisient, D (cm 2 /s) Viskositet, (p=g/cm s) H 2 (GC) (CO 2 ) (g) (CO 2 ) (CO 2 ) (l) H 2 0 (LC) ~ , , , Tetthet, (g/cm 3 ) 0, ,2-1 0,94 1,0 De spesielle egenskapene av superkritiske fluider har konsekvenser for anvendbarheten innen kromatografi (som MF). 5

6 6 Supercritical Fluid Chromatography 5. A Egenskapene til superkritiske fluider. De spesielle egenskapene av superkritiske fluider har konsekvenser for anvendbarheten innen kromatografi (som MF) Høy diffusjonskoeffisient (rask diffusjon) i MF (nesten som i GC), ingen (sterkt) sammenklistrede molekyler, som i LC, som bremser diffusjon (s.o.), lav sonespredning p.g.a. god massetransfer i MF, Men også: høyere sonespredning p.g.a. longitudinal diffusjon) Resultat : HPLC, men Omtrent samme effektivitet (i platehøyde) for SFC som for ved høyere hastigheter 6

7 7 Supercritical Fluid Chromatography 5. A Egenskapene til superkritiske fluider. De spesielle egenskapene av superkritiske fluider har konsekvenser for anvendbarheten innen kromatografi (som MF) Lav viskositet η (verdi er mellom gass og væske, nærmere gass) ingen (sterkt) sammenklistrede" molekyler som gjør fluidet seigt. mindre trykkfall i kolonna i forhold til LC: Lite eller ingen inngangstrykk-økning nødvendig for å kunne holde høyere enn kritisk trykk (p c ) ved kolonne-utgangen (særlig v. LC-kolonner). Sammenlignet med GC noe høyere trykkfallet i kolonna. Men det høye minstekravet til trykk (> p c ) ved utgangen) gjør at trykkfallet (noen få bar) blir rel. lite i forhold til absolutt-trykket (mange bar). MF-hastigheten varierer ikke veldig mye langs kolonna (på tross av kompressibiliteten til det superkritiske fluidet) (jfr. GC). rel. lavt trykkfall: mulig med lange kolonner (el. flere i serie), små partikler / små kolonnediameter og/eller raskere analyser. 7

8 8 Supercritical Fluid Chromatography 5. A Egenskapene til superkritiske fluider. De spesielle egenskapene av superkritiske fluider har konsekvenser for anvendbarheten innen kromatografi (som MF) Høy tetthet mulig (nesten som i LC) solvatiserings-evne MF er tilstede, (mye) større enn i GC (hvor det ikke eksisterer noen). Nær T c og p c kan endringer i solvatisering (og tetthet) bli ganske store, selv ved moderate T- og p- endringer. Muligheter for kontroll/variasjon av retensjon gjennom Superkritisk fluid-tettheten. Figur: Sammenheng tetthet trykk temperatur for CO 2 i superkritisk tilstand Lundanes,.., Chromatography

9 9 Supercritical Fluid Chromatography 5. A Egenskapene til superkritiske fluider. De spesielle egenskapene av superkritiske fluider har konsekvenser for anvendbarheten innen kromatografi (som MF) Et lite apropos (jfr. også kap. 9) Kombinasjonen lett diffusjon - lav viskositet - god solvatiseringsevne, pluss lett fordamping, gjør superkritiske fluider også attraktive som ekstraksjonsmidler. SFE, Superkritisk Fluid Ekstraksjon, er en etablert teknikk med en del fordeler. (Også i storskala: f.eks. for kaffein-ekstraksjon av kafé til kommersiell kaffeinfri kafé.) Rask ekstraksjon og ofte godt utbytte må veies mot behov for nødvendig spesialutstyr for SF-håndtering. 9

10 10 Supercritical Fluid Chromatography Eksempler : et (slags) kompromiss mellom LC og GC basert på SF-egenskapene: Rask diffusjon - lav platehøyde - høyt platetall. Høy tetthet: noe solvatisering oppnås, gir løselighet av tungflyktige stoffer i MF (som ikke kunne ha oppholdt seg i en gass-fase (hadde ikke fått hjelp av solvatisering). kapillær-kolonne-sfc Fig Høyumettede fettsyrer (eicosapentaenoic acid, EPA, og docosahexaenoic acid, DHA) i en marin olje. Kolonne 50 μm x 10 m Biphenyl-30. Mobilfase CO 2. Detektor FID pakket-kolonne-sfc. Fig Separasjon av oligomerer i polyetylenglykol med MW Kolonne 1 mm x 25 cm pakket med 5 μm Dynosphere P5 Q232. Mobilfase: 15% metanol i CO 2. Detektor: Lysspredning. ( Kromatogr. 1994)) 10

11 11 Supercritical Fluid Chromatography ( Kromatogr. (1994)) kapillær-kolonne-sfc pakket-kolonne-sfc. Mobilfase: CO 2. (Mobilfase: 15% metanol i CO 2 ) N.B. MF : karbondioksid (hovedsakelig): gunstige SF-data, (T c og p c ) brukbar solvatisering for rel. upolare stoffer HPLC med GC-hastighet og GC-effektivitet N.B.: Detektorer: hhv. FID (GC) og ELSD (HPLC) SFC kan bruke både GC- og HPLC-detektorer. 11

12 12 SFC-apparatur : Design og utstyr varierer noe om det brukes åpne kapillærer, ( WCOT -kolonner), eller pakkede (HPLC-) kolonner. Fra Kromatografi, Mobil fase (vanligvis CO 2 ) fra trykktank med stigerør (alternativt fra beholder med annen væske), - (gjerne kjølt godt under T C ) - pumpes med sprøyte- eller HPLC- pumpe, som væske, med ett trykk over kritisk trykk (kan kontrollers v.h.a. trykkontroll nedstrøms for kolonna - restriktoren). Fordel med kjølte (Peltier-elementer i dag) og spesialtilpassede pumper. Viktig at pulsering begrenses for å holde detektorstøy lav. - Kolonne-temperatur/-ovn: CO 2 varmes deretter opp til (over) superkritisk temperatur før kolonna. 12

13 13 SFC-apparatur : Design og utstyr varierer noe om det brukes åpne kapillærer, ( WCOT -kolonner), eller pakkede (HPLC-) kolonner. Fra Kromatografi, Injeksjon: for pakkede kolonner med ventil-injektor (HPLC-lignende, gjerne ved underkritisk temp.), for kapillærkolonner med kapillær-gc-lignende injektor (splitt, evt. splittløs). - Kolonner : i temperaturkontrollert ovn, enten kapillærer /GC-type lignende veggbelagte kolonner (noe kortere noe trangere) (ikke lenger mye brukt) eller pakkede kolonner (HPLC-kolonner) ofte med RP-faser; men i nyere tid brukes de fleste typer HPLC-faser, inkludert kirale kolonner. Kopling av flere pakkede (HPLC-)kolonner i serie mulig for økt effektivitet/ platetall (mulig p.g.a. lavt mottrykk i SF-MF) (N> for >5 x 25 cm kolonner i serie). 13

14 14 SFC-apparatur : Design og utstyr varierer noe om det brukes åpne kapillærer, ( WCOT -kolonner), eller pakkede (HPLC-) kolonner. Fra Kromatografi, Restriktorer (fluidstrøm-begrensere): skal holde trykket høyt nok at MF er superkritisk i kolonnen. Plassering avhengig av detektoren. Regulerbare typer kan brukes med pakkede kolonner (ofte digitalt kontrollert trykkfall i dag). - Detektorer : LC-detektorer for fluid under trykk, dvs. når restriktor er etter detektor (f.eks. UV) (evt. fluid kjølt til underkritisk). GC detektorer for avspent fluid gass, dvs. etter restriktoren. (f.eks. FID) FID fungerer bare med ikke-brennbar MF (og uten organisk modifikator). Dessuten: Massespektrometeret, MS (APCI, ESI (?), EI, CI). 14

15 15 Mobile (SFC-)faser: Valg av MF avhengig. av: - tilgang, - detektoregenskaper, - instrument-begrensninger i trykk og temperatur, - polaritet, - ikke reaktiv eller korrosiv. Mest brukt - karbondioksid (CO 2 ) : billig, lite toksisk, lite reaktiv, lite polart, FID- og UV-kompatibel. Ellers brukt noe: lystgass (N 2 O), xenon (gunstig, men dyr), små hydrokarboner (metan, etan, ). Fra Kromatografi,

16 16 Mobile (SFC-)faser: CO 2 (og de fleste andre aktuelle fluidene) har helt, eller ganske, upolare SF-egenskaper kan justeres med tilsats av (polare) modifikatorer i mindre konsentrasjoner. - forbedrer løselighet av mer polare analytter i MF - tilpasser elueringsstyrken av MF - reduserer ikke-lineære isotermer i analytt-mf reduserer 'tailing' o.l. Mest brukt modifikator : metanol (men for høy T c (241ºC, p c 79 bar) for bruk som hoved-mf-komoponent). Blandingen endrer kritiske T og p! Tc (blanding a - b) = (T c x ) a + (T c x ) b (x = mol-brøk) Sammenhengen mellom superkritisk og sub-kritisk tilstand av blandinger er ikke helt enkelt og lineært ved variasjoner av trykk og temperatur (jfr. LRG-2014, Fig.5.5). Det kan derfor forekomme at gradienter, spesielt når flere variabler varieres, kan føre til at deler av elueringen utføres med "sub-kritisk" MF. Dette behøver det ikke å bli alvorlige problemer for separasjonen, ettersom en (glidende) overgang fra supertil sub-kritisk, el. omvendt, ikke behøver å ødelegge helt for kromatograferingen. Lundanes,.., Chromatography

17 17 Mobile (SFC-)faser: Illustrasjon for bruk (nødvendighet) av modifikator: Jfr. også polyetylenglykol-sfckromatogrammet tidligere (der, ble det brukt 15 % MeOH i CO 2 ). Fra Kromatografi,

18 18 Mobile (SFC-)faser: Mye anvendt i SFC, ved egnet utstyr : Gradienter - modifikator-gradient (elueringsstyrke økes (modifikator-tilsats)) - tetthetsgradient (v. trykkøkning; MF ens solvatiseringsevne økes) - temperaturgradient Eks.: tetthetsgradient (asymptotisk) for polystyrenoligomerer (MF: n-pentan) (Eksempelet er med kapillærkolonne) J.M.Miller Chromatography, C&C,

19 19 Eksempler: med PAHprøver (pakket kol., ren CO 2 ) (Legg merke til endringen i tidsaksen) (fra "Kromatografi", 1994) 19

20 20 Nyere viktige anvendelser innen farmasøytisk kjemi (pakkede kolonner), også mye kirale separasjoner, (også mikro-preparativt). Waters Aquity UPC2 system Convergence Chromatography Agilent Ser SFC Kolonner: typisk kjemisk bundne silika-kolonner med upolare, eller noe polare ligander, eller med kirale selektorer, også polar silikagel (aktivering/deaktivering raskt og reproduserbar!). Få dedikerte pakkede SFC-kolonner på markedet (men klart økende). Det brukes som regel moderator - hvis mulig: isokratisk. 20

21 21 Nyere viktige anvendelser SFC kan lett brukes med ekstra små partikler (UHPLC-typer), uten" UH-trykk", men med UH effektivitet. Alternativ: seriekoble flere (pakkede)kolonner (mulig takket være rel. Lav viskositet) Samme SF-type for meeeget høy effektivitet (N > ) (evt. ulike SF-typer for ny (kombinert) selektivitet (?)?). Ekspertenes ord (2014) : SFC med rel. polare kolonner (NP) er et my bedre alternativ en NP-HPLC. Raskere og mer effektivt. Kombinerte systemer som kan lett svitsjes mellom HPLC og SFC er i ferd med å bli kommersialisert. 21

22 22 Sitat ang. SFC (Fra en reklame for preparative SFC-systemer (Waters, 2014)): "The principles of SFC are similar to those of liquid chromatography, however SFC typically uses carbon dioxide as the main mobile phase. SFC is essentially a normal-phase chromatographic technique with inherent high speed and efficiency due to its mobile phase. As a high pressure liquid, or supercritical fluid, using CO 2 is a smart solvent for its low viscosity and high diffusivity needed in today's demanding purification labs and also a sustainable solvent as it is reused after being discarded from other industrial processes." See more at: SFC er blitt "re-lansert" rel. nylig under navnet "Convergence Chromatography (CC)" ved en spesifikk leverandør (Waters) med et kromatografi-system som kan anvendes (uten ombygginger) -med pakkede kolonner -uten ombygging mellom LC- og SFC- (og GC-)betingelser, der det -primært brukes CO 2 som MF, -med innblanding av modifikatorer (LC og SFC) ved behov, for bruk på -hvilken som helst RP- eller NP-stasjonærfase. " considerably expanding the selectivity space" (Waters) (Waters, ACQUITY UPC2 System) See more at: 22

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ORGANISK KJEMI LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI (TOTAL 91p) Onsdag 3. juni 2009 Tid: kl. 9.00-13.00 Oppgave 1.

Detaljer

EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI

EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI bokmål Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; prof. Anne Fiksdahl, tlf.: 94094 / 95916454 EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK (Analyse ved kromatografisk separasjon) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer 3. Korte

Detaljer

UPC 2 MSMS Teori og anvendelsesområder. Solfrid Hegstad. Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC 2

UPC 2 MSMS Teori og anvendelsesområder. Solfrid Hegstad. Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC 2 UPC 2 MSMS Teori og anvendelsesområder Solfrid Hegstad Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC 2 1 Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC

Detaljer

GC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018.

GC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018. GC Instrument Headspace teknikk Alkoholer Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim 23. 24. Mai 2018 1 GC FID og GCISQ 2 1 Introduksjon GC= Gasskromatografi GC Instrument Prøvens gang

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.C. G(L)C med Kapillærkolonner

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.C. G(L)C med Kapillærkolonner 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

Kromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim

Kromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim 1 Kromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim 23.05.2018 Åse Marit Leere Øiestad 2 Disposisjon Innledning historikk Kromatografiske parametere Analytters egenskaper Kromatografi

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.... Studieprogr. :... Antall ark... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer

Detaljer

Fredag 23. mai 2008 Tid: kl

Fredag 23. mai 2008 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kontaktperson-faglærer-eksaminator: Anne Fiksdahl LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG KJ 2053 KROMATOGRAFI Fredag 23. mai 2008 Tid: kl. 9.00-13.00

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B. 6 GC Temperatur-regulering

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B. 6 GC Temperatur-regulering 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

Typiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par :

Typiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par : S. 1 (av 6) 3.C.6 Andre LC-separasjonsmekanismer : 3.C.6. a) Bioaffinitetskromatografi (BAC) (også Affinitetskromatografi) Kromatografi-teknikk med hovedsakelig biokjemisk/biologisk anvendelse. Den brukes

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC)

3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC) 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 A. Innledning

Detaljer

1. Teori 1.A Retensjonsparametere 1.B Sonespredning / Båndspredning 1.C Fysiske årsaker til sonespredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)

1. Teori 1.A Retensjonsparametere 1.B Sonespredning / Båndspredning 1.C Fysiske årsaker til sonespredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1.A Retensjonsparametere

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14

Detaljer

1. Teori 1. B Sonespredning / Båndspredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)

1. Teori 1. B Sonespredning / Båndspredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1. B Sonespredning

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Utført: 12. april 2013 Innhold 1 Resymé

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer

Detaljer

0. Intro / Info Intro / Info. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Hvem møter du: Faglærer: Lab.-leder:

0. Intro / Info Intro / Info. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Hvem møter du: Faglærer: Lab.-leder: 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Forkunnskapskrav: Bestått eksamen i KJ1000 og KJ1020 eller TKJ4102, TMT4115 og TMT4122 (eller tilsvarende emner). KJ2053-2016. Kromatografi, Rudolf Schmid.

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... Studieprogr.:... (frivillig) NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.:... Antall sider vedlagt i tillegg :... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel.

Detaljer

Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler

Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler Elisabeth Leere Øiestad Avdeling for rusmiddeltoksikologisk forskning Folkehelseinstituttet Kromatografi Kromatografi = fargeskriving (Tsvet 1903) chroma

Detaljer

Emnenavn: Instrumentell analyse 2. Eksamenstid: 09:00 13:00. Faglærer: Oppgaven er kontrollert: Ja. Alle hovedoppgaver teller likt

Emnenavn: Instrumentell analyse 2. Eksamenstid: 09:00 13:00. Faglærer: Oppgaven er kontrollert: Ja. Alle hovedoppgaver teller likt EKSAMEN Emnekode: IRK31015 Dato: 06.12.2018 Sensurfrist: 27.12.2018 Antall oppgavesider: 6 Emnenavn: Instrumentell analyse 2 Eksamenstid: 09:00 13:00 Faglærer: Birte J. Sjursnes mobil: 472 62 307 Antall

Detaljer

Prøveopparbeidelse for komatografiske analyser

Prøveopparbeidelse for komatografiske analyser Prøveopparbeidelse for komatografiske analyser Lisbeth Solem Michelsen Kromatografikurs arrangert av NITO i Trondheim 23. 24. mai 2018 Hvorfor prøveopparbeidelse? Ulike typer matriks Hår prøver Lever,

Detaljer

Oppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem.

Oppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem. NTNU, Institutt for kjemi Kromatografi KJ2053 / 2017 / s. 1 av 4 ppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem. Hensikt/Mål: Hensikten med denne oppgaven er å gi en innføring i bruk av HPLC som

Detaljer

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor

Detaljer

3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC) B. Instrumentelle aspekter 8. LC-Deteksjon. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)

3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC) B. Instrumentelle aspekter 8. LC-Deteksjon. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 B. Instrumentelle

Detaljer

Hva er kromatografi?

Hva er kromatografi? Hva er kromatografi? Adsorpsjonskromatografi, LSC. Løste stoff er i likevekt mellom mobilfasen og overflaten av stasjonærfasen. (Denne type kromatografi har vi tført på organisk lab. Vi brkte TLC plater

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidatnr.:... Studieprogr.:... (frivillig) NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; Professor Anne Fiksdahl, tel. 735 94094

Detaljer

Takk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015.

Takk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015. Kromatografisk separasjon og deteksjon Takk til Professor Leon Reubsaet, Farmasøytisk Institutt Elisabeth og Åse Marit Leere Øiestad, Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling, Folkehelseinstituttet

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK (Analyse ved kromatografisk separasjon) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametere B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer (fysiske

Detaljer

Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet

Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet Innhold Kromatografi (LC-MS) Analytter Separasjon Deteksjon Fordeler og ulemper Endokrinologiske målinger med LC-MS Utfordringer Eksempler på interferenser

Detaljer

KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport

KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: C2-115 Utført: 18. februar 2013 Innhold 1 Resymé 1

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.

Detaljer

HPLC. Elueringsstyrken øker når løsningsmiddelet blir mindre polart i omvent fase kromatografi.

HPLC. Elueringsstyrken øker når løsningsmiddelet blir mindre polart i omvent fase kromatografi. 1 HPLC. Hvorfor separeres komplekse blandinger? Man er interessert i å analysere noen få stoffer i blandingen. Prøveinnføring: i løsning Temperatur: Rom temp. (evt opp til 60 C) Trykk: 30 300 bar Væskehastighet:

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) Rudolf Schmid 1 Analytiske separasjoner og kromatografi Overblikk : (Lærebok SWHC, Fundam. Analyt. Chem. 8th/2004, s. 920

Detaljer

EKSAMEN - løsningsforslag

EKSAMEN - løsningsforslag EKSAMEN - løsningsforslag Emnekode: IRK31015 Dato: 06.12.2018 Sensurfrist: 27.12.2018 Antall oppgavesider: 6 Emnenavn: Instrumentell analyse 2 Eksamenstid: 09:00 13:00 Faglærer: Birte J. Sjursnes mobil:

Detaljer

3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC)

3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC) 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 3.C LC-Separasjonsmekanismer

Detaljer

Liv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold. Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner

Liv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold. Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner Liv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner Hva er LC MS Fordeler og utfordringer med LC MS Våre

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735

Detaljer

Adsorpsjonsmiddelet ( adsorbenten ) (eng.: adsorbent)

Adsorpsjonsmiddelet ( adsorbenten ) (eng.: adsorbent) S. 1 (av 8) II Adsorpsjonskromatogafi C. Adsorpsjonsmiddelet II. C. Adsorpsjonsmiddelet ( adsorbenten ) (eng.: adsorbent) Polare adsorpsjonsmidler virker gjennom (primært) : dipol-dipol-krefter, H-bindinger

Detaljer

Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, ISBN:

Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, ISBN: 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1.D Partikkelformer

Detaljer

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NRGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

4. Planar Kromatografi

4. Planar Kromatografi 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 4. Planar

Detaljer

Kompresjon av rå biogass

Kompresjon av rå biogass Kompresjon av rå biogass Jon Hovland Biogasdag Sötåsen 1. juni 2017 Småskaliga tankställen & biogasdrivna arbetsfordon Tel-Tek er et nasjonalt FoU-institutt med fokus på effektive produksjonsprosesser

Detaljer

A 252 kg B 287 kg C 322 kg D 357 kg E 392 kg. Velg ett alternativ

A 252 kg B 287 kg C 322 kg D 357 kg E 392 kg. Velg ett alternativ 1 n sugekopp har tre sirkulære "skiver", hver med diameter 115 mm. Hva er sugekoppens maksimale (teoretiske) løfteevne ved normale betingelser (dvs lufttrykk 1 atm)? 252 kg 287 kg 322 kg 357 kg 392 kg

Detaljer

KJ2050 Analytisk kjemi, GK

KJ2050 Analytisk kjemi, GK KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi Litt skryting om kromatografi 1 (i) Extreme High Resolution LC : Proteomics (E. Coli proteome) 41,5-timers analyse (gradient)! På en monolitisk (porøs/pakket) kapillærkolonne

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport

KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: D2-152

Detaljer

KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum

KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no 4. mai 2013 Innhold 1 Teori om kromatografi 4 1.1 Retensjonsparametre.......................... 4 1.2 Sonespredning..............................

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

ANALYSEMETODER. Immunoassay

ANALYSEMETODER. Immunoassay ANALYSEMETODER Immunoassay ANALYSEPRINSIPP En immunoassay er en kvantitativ målemetode som baserer seg på reaksjonen mellom et antigen og ett eller flere spesifikke antistoffer. Metoden er følgelig avhengig

Detaljer

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02 Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Vannringens Seminar, 4.4.2014, Molde HPLC Rudolf Schmid

Vannringens Seminar, 4.4.2014, Molde HPLC Rudolf Schmid HPLC Litt om Hva, Hvordan Rudolf Schmid, Institutt for kjemi NTNU, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Vannringens Seminar, 4.4.2014, Molde HPLC Rudolf Schmid på Norsk (bokmål) de facto: ca.

Detaljer

6. Elektroforese og kapillær-elektroforese. 6.A Generelt om elektroforese. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)

6. Elektroforese og kapillær-elektroforese. 6.A Generelt om elektroforese. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 6. Elektroforese

Detaljer

Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system. Anne Finborud, Mator AS

Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system. Anne Finborud, Mator AS Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system Anne Finborud, Mator AS Produsertvann - et problem? Produsertvann salinitet og koalesens Zetapotensial mv Påvirkning av produsertvann salinitet

Detaljer

Termodynamikk ΔU = Q - W. 1. Hovedsetning = Energibevarelse: (endring indre energi) = (varme inn) (arbeid utført)

Termodynamikk ΔU = Q - W. 1. Hovedsetning = Energibevarelse: (endring indre energi) = (varme inn) (arbeid utført) Termodynamikk 1. Hovedsetning = Energibevarelse: ΔU = Q - W (endring indre energi) = (varme inn) (arbeid utført) 2. Hovedsetning = Mulige prosesser: Varme kan ikke strømme fra kaldt til varmt legeme Prosesser

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig svar gir 1 poeng, feil eller ingen svar gir 0 poeng.

Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig svar gir 1 poeng, feil eller ingen svar gir 0 poeng. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1002 - Innføring i kjemi Eksamensdag: 8. desember kl. 14:30 Tid for eksamen: 4 timer Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig

Detaljer

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ V-bO 1 SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ Rapport xxx. PROLAB j i Kopi nr, ] Anta!! kopier 89.87! 13 PRODUKSJGNS- LABORATORIUM 0 u > Gradering Ingen r i It ei "1~^ Fingerprint?ralyse-av*hydrokarboner!rd tre

Detaljer

Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS

Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Innledning Optimal naturgass analyse basert på gass kromatografi oppnås når prøve behandling og produkt analyse gjøres

Detaljer

:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline

:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline I høgskolen i oslo I Emne: I INSTRUMEELL ANAL y r Gruppe(r): i3ka,?kb I Eksamensoppgaven Antall sider i består av: forsiden): 6 :-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5 Faglig veileder:

Detaljer

Tittel: FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV MIRTAZAPIN

Tittel: FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV MIRTAZAPIN 1 Tittel: FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV MIRTAZAPIN Beskrivelse Teknisk område Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av mirtazapin, som er nyttig som et antidepressivt

Detaljer

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc.

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. Brytning av strøm - Hvordan brytes strøm? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. - Hvordan lages brytere? Teknologi, materialer, design, etc. Magne Runde SINTEF Energiforskning og NTNU Strømmen

Detaljer

Kontroll av luft I væskefylte Systemer

Kontroll av luft I væskefylte Systemer Kontroll av luft I væskefylte Systemer En vannledning i drift er aldri tom! En miks av væske og gass (luft) er allltid tilstede Hvordan kommer luft inn i rørsystemt og hva er problemet inne i røret? Svaret

Detaljer

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse

Detaljer

Fagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI

Fagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI 25.05.2018 Grunnstoffanalyse Torill Kalfoss Leder Utviklingsgruppen - ICP-MS Fagområder på Fürst Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK

Detaljer

Repetisjonsoppgaver kapittel 5 løsningsforslag

Repetisjonsoppgaver kapittel 5 løsningsforslag Repetisjonsoppgaver kapittel løsningsforslag Termofysikk Oppgave 1 a) Fra brennkammeret overføres varme til fyrkjelen, i henhold til termofysikkens andre lov. Når vannet i kjelen koker, vil den varme dampen

Detaljer

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken 1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C

Detaljer

Behandling av C6+ NFOGM Temadag Forfatter: Reidar Sakariassen, MetroPartner AS

Behandling av C6+ NFOGM Temadag Forfatter: Reidar Sakariassen, MetroPartner AS Behandling av C6+ NFOGM Temadag 16.03.2007 Forfatter: Reidar Sakariassen, MetroPartner AS Behandling av C6+ Innhold -Hva er C6+? -Analyse -Effekter og konsekvenser Behandling av C6+ Noen komposisjoner

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NRGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; Professor Anne Fiksdahl, tel. 735 94094

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203, (evt. M.: 913 75 546) MED LØSNINGSFORSLAG Eksamen

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport

KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.:... Antall sider vedlagt i tillegg :... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel.

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... 9 NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735

Detaljer

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 332779 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. F24H 4/02 (2006.01) F24H 4/04 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20130 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2011.02.24 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Fokus vil bli rettet mot: Flokkulant Emulsjonsbryter Skumdemper Korrosjonsinhibitor

Fokus vil bli rettet mot: Flokkulant Emulsjonsbryter Skumdemper Korrosjonsinhibitor Uheldig bruk av kjemikalier og konsekvenser TEKNA Separasjonsteknologi, 30.09 09-01.10 10 2009 Jon Berntsen, Mator AS Uheldig bruk av kjemikalier og konsekvenser Bruken av produksjonskjemikalier i oljeindustrien

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet

Detaljer

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger

Detaljer

IFEA On-Line Analyse September 2011. Sesjon 2: Målemetoder. Prøvetaking og Prøvebehandling Gass

IFEA On-Line Analyse September 2011. Sesjon 2: Målemetoder. Prøvetaking og Prøvebehandling Gass IFEA On-Line Analyse September 2011 Sesjon 2: Målemetoder Prøvetaking og Prøvebehandling Gass Sampling og Sample handling GAS Hva er viktig for en vellykket Prøvebehandling? Hvorfor? Hvordan? Alle har

Detaljer

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler

Detaljer

Side 1 ARBEIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Side 1 ARBEIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU 1 EIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Metodenavn: Tryptofan BIOVIT-nr: Arb1051 1. Innledning/hensikt Metoden bestemmer totalinnholdet av tryptofan i fôr og faeces, ved basisk

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Side 1 av 10 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Oppgave 1 a) Et forsøk kan gjennomføres som vist i figur 1. Røret er isolert, dvs. at det ikke tilføres varme

Detaljer

(Analytiske metoder 2) KJ Kromatografi, R. Schmid. Undervisning i kromatografi

(Analytiske metoder 2) KJ Kromatografi, R. Schmid. Undervisning i kromatografi (Analytiske metoder 2) Undervisning i kromatografi En kort introduksjon i KJ2050 analytisk kjemi Grunnkurs KJ 2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) vår 7,5 stp. KJ 3059 Videregående kromatografi høst

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer