Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler"

Transkript

1 Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler Elisabeth Leere Øiestad Avdeling for rusmiddeltoksikologisk forskning Folkehelseinstituttet Kromatografi Kromatografi = fargeskriving (Tsvet 1903) chroma farge grafi skrive Separerte klorofyll og karotenoider Samlenavn på separasjonsmetoder 1

2 Hvorfor separere stoffer? Prøvene er komplekse blandinger interessert i å analysere noen få stoffer i blandingen Kvalitetskontroll råvarer forurensninger preparater produktkontroll, holdbarhetskontroll (spaltningsprodukter) Sporanalyse stoffer i biologisk materiale fullblod, plasma, urin, spytt, vev, matvarer etc. Fordeler med kromatografiske analyser 2

3 Kan gi svært følsomme og spesifikke analyser LOQ = 0,1 nm (0,08 ng/ml) Oiestad, E.L., et al., Determination of Digoxin and Digitoxin in Whole Blood. Journal of Analytical Toxicology, (7): p Enklere å legge til stoffer 3

4 Hvordan separere stoffer? La stoffblandingen vandre en viss lengde. hvis stoffene vandrer med forskjellig hastighet vil de kunne separeres hvis forskjell i vandringshastighet er stor nok hvis veien stoffene vandrer er lang nok start mål Løypa stoffene vandrer gjennom kalles en kolonne Separasjonsprinsipper I kromatografi tvinges stoffene gjennom løypa (kolonnen) med en væske eller gass som presses gjennom med konstant hastighet væsken eller gassen kalles mobil fase Kolonnen / stasjonærfasen holder stoffene tilbake retensjon stoffene kan separeres hvis retensjonen er forskjellig 4

5 Kromatografisk separasjon 1. Stoffene beveger seg med forskjellig hastighet 2. Stoffene spres i lengderetningen når de vandrer Retensjon K = C s C m Fordelingskoeffisienten bestemmer hvor mye av stoffet som vil oppholde seg i stasjonær fase (BESTEMMER RETENSJONEN) 5

6 K = C s C m a. Stoffet oppholder seg bare i mobil fase og retarderes ikke av stasjonær fase b. Stoffet oppholder seg i svært stor grad i stasjonær fase og vandrer svært langsomt kraftig retensjon Båndspredning Får alltid båndspredning fordi molekyler av samme type har forskjellig (gjennomsnitts) hastighet Skyldes fysiske prosesser 6

7 Kromatogram Resultatet av en kromatografisk separasjon 1. Retensjonstiden t R karakteriserer retensjonen interaksjonen med stasjonær fase (brukes til identifikasjon) 2. Bredden av toppene t W (ved grunnlinjen) karakteriserer båndspredningen 3. t 0 er tiden et ikke retardert stoff bruker gjennom kolonnen Oppløsningsevne: effekt av selektivitet, effektivitet og retensjon ) R s = 1/4 ( 1) N ( k 1 + k 7

8 Analytten Lipofilisitet = fettløselighet Hydrofilisitet = vannløselighet Polare funksjonelle grupper lokalisert eller spredt ut over molekylet? Størrelsen på upolar del av molekylet Sure og basiske grupper pka verdier Analytten Flyktighet, størrelse, stabilitet Egenskaper av betydning for deteksjon UV absorbans Fluorescens Oksiderbarhet Bestemte grunnstoffer (nitrogen, fosfor, halogener) Konsentrasjon 8

9 Eksempel: Ladningen av morfin ved forskjellige ph verdier Morfin: pka1= 8.0 pka2 =9.9 Ladet Ladet CH + 3 NH CH 3 N CH + 3 NH CH 3 N CH 3 N OH O OH OH O OH OH O OH O O OH OH O OH ph = 8 ph ~ 6 Ladet ph = 10 50% av molekylene er ladet på aminet 50% er uladet på aminet ~99% er uladet på oksygenene 99% av molekylene er ladet på aminet 100% er uladet på oksygenene 99% av molekylene er uladet på aminet ~50% er ladet på det ene oksygenet ~50% er uladet på oksygenene Figur lånt av Thomas Berg, FHI Matriks Vanlige komponenter som må vurderes Proteiner Fett Salter Endogene forbindelser Andre stoffer/metabolitter Hvordan foreligger analytten Grad av proteinbinding Konjugert Er det forbindelser som kan interferere eller ødelegge for analysen? 9

10 Prinsipper NB! Prinsipp er ikke det samme som teknikk (metode) Prinsipper (type stasjonærfase i kolonnen) Adsorpsjon Fordeling/faste kjemisk bundne stasjonærfaser Ionebytte Eksklusjon (gel) Stasjonærfasen i kolonnen holder stoffene tilbake retensjon Stoffene tvinges i gjennom kolonnen med en væske eller gass som presses gjennom med konstant hastighet (gassen/væsken kalles mobilfasen) Gasskromatografi (GC) Mobilfasen er en gass Teknikker Væskekromatografi (UHPLC/HPLC el LC) Mobilfasen er en væske Kolonne preparativ eller analytisk Tynnsjikt (TLC) Superkritisk fluid kromatografi Mobilfasen er et superkritisk fluid (vanligvis superkritisk CO 2 ) 10

11 Kromatografi Stasjonærfase Prøve (a,b,c) Mobilfase Separasjon av en blanding av stoffer (a,b,c) fås hvis stoffene har forskjellig interaksjon med stasjonærfasen (og evt. mobilfasen) Gasskromatografi Detektorer Flammeionisasjonsdetektor Nitrogen fosfor detektor MS Vanligvis helium 11

12 Detektorer Væskekromatografi (LC) UV Fluorescence Elektrokjemisk MS GC vs LC Forskjell i kolonnelengde betyr at man kan få bedre separasjon på en GC kolonne enn en LC kolonne GC m LC 2 30 cm I HPLC kan vi i større grad variere mobilfasen og stasjonærfasen flere muligheter Forskjellige krav til flyktighet, løselighet osv. GC må ofte derivatisere Større og mer polare molekyler > LC 12

13 Separasjonsprinsipper i LC Omvendt fase Stasjonærfasen er upolar og mobilfasen er polare væsker slik som metanol, acetonitril eller vann. Vanlige stasjonærfaser: C18, C8 Mer upolare forbindelser har større retensjon i systemet. Aller mest brukte system innen LC per i dag! 13

14 I omvendt fase kromatografi retarderes stoffene ved hydrofob interaksjon O Si Si O H 3 C Si O Si O H 3 C Si O Si CH 3 H 3 CO HCH 3 C COOH Hydrofob interaksjon van der Waalske krefter Interaksjon mellom hydrokarbonkjedene på C18 og den hydrofobe delen av naproxen Isokratisk eluering vs. gradient eluering Isokratisk eluering: mobilfasens sammensetning endrer seg ikke under analysen. Gradienteluering: mobilfasens sammensetning endrer seg under analysen. Brukes når stoffene har stor forskjell i hydrofobisitet Topper som eluerer sent blir smalere Sparer tid! 14

15 Gradienteluering Ulike muligheter for programmering av gradienten % organic modifier convex linear concave % organic modifier block combined Time (min) Time (min) Van Deemter Figur fra Waters Høyere optimal flowhastighet for små partikler enn store. Høyere flow gir smalere og høyere topper. 15

16 5 μm partikel 1.7 μm partikler 60 μm menneskehår Retensjonen påvirkes av: Mobilfasens sammensetning Økende innhold av organisk modifikator (ACN, MeOH) gir mindre retensjon ph Syrer blir minst retardert ved høy ph Baser blir minst retardert ved lav ph Tilsetning av salter Salter kan minske løseligheten i mobil fase Ionepardannere øker stoffets lipofile karakter Tilsetningsstoffer som adsorberes til kolonnen (eks. aminer) gir mindre retensjon samt bedre symmetri og mindre båndspredning ved analyse av baser 16

17 Retensjonen påvirkes av: Stasjonær fase Omvendt fase materialer med lange hydrokarbonkjeder som C18 gir større retensjon enn materialer med kortere hydrokarbonkjeder Materialer med polare overflatergrupper gir mindre retensjon Forskjellige typer C18 materialer kan gi forskjellig retensjon Temperatur Økende temperatur gir mindre retensjon Ofte ca. 35 grader HPLC, 65 grader UPLC 17

18 UHPSFC basiske betingelser UHPLC basiske betingelser UHPSFC sure betingelser UHPLC sure betingelser 18

19 Detektorer En detektor skal gi en respons dvs. et elektrisk signal for de stoffer en ønsker å identifisere/kvantifisere Responsen skal være proporsjonal med konsentrasjon av stoff i mobilfasen mengde (massen) av stoff i mobilfasen slik at det kan utføres kvantitative analyser basert på måling av topphøyder/arealer 19

20 Flammeionisasjonsdetektor (FID) Generell detektor som registrer de aller fleste stoffer som inneholder karbon Stabil og reproduserbar Stort lineært område Lett å bruke Signal probe Signal probe Collector Flame tip Figur fra Perkin Elmer Air Column Hydrogen UV detektoren Vanlig LC detektor Svært mange legemidler absorberer UV lys UV detektoren er derfor den mest anvendte detektor i farmasøytisk analyse Filterfotometer lys Spektrofotometer Mobil fase f. eks. diodearraydetektoren gir stoffenes UV spektra Fotodetektor 20

21 Massespektrometer som detektor Mye benyttet som detektor til GC og LC Generell og spesifikk detektor «Gullstandard» innen dopinganalyse og rettstoksikologisk analyse Massespektrometre Nødvendige egenskaper: Analytt må kunne komme i gassfasen Analytt må kunne ioniseres Til sammenligning: UV: analytt må absorbere lys (kromofor) fluorescens: analytt må fluorescere elektrokjemisk: analytt må ha red/ox egenskaper 21

22 Prinsipp for MS Danner og analyserer ioner stoffet ioniseres og spaltes (fragmenterer) Måler masse over ladning, m/z Analyserer i vakuum (gassfase) Destruktiv teknikk Gode MS betingelser = godt vakuum Hva med mobilfasen?? GC: mobilfasen er en gass, og er derfor kompatibel med MS en. LC: mobilfasen er en væske kan ikke føres direkte inn i vakuum (0,1 ml/min væske ca. 100 ml/min gass!!) 22

23 Kvadrupol masseanalysator resonant ion non-resonant ion _ + + _ Detector Stable (resonant) ion Ion Source Quadrupole Mass Filter Prefilter Postfilter DC and AC Voltages Rejected ions Klonazepam Kan se flere stoffer samtidig ett signal per stoff (hvis forskjellig masse) Bromazepam Flunitrazepam Metadon Alprazolam Oksazepam

24 Trippelkvadrupol instrumenter MS1 Kollisjonscelle MS2 I et «trippelkvadrupol» eller tandem massespektrometer er MS1 og MS2 masseanalysatorer som filtrerer ioner Kollisjonscellen er fylt med argon, og et potensiale settes på for å fragmentere ionene. Sammenlikning av SIM og MRM Ionekromatogram av m/z=255 Fenbufen MixIso_1G14_ ng/ml Ketoprofen 60 ng/ml Fenbufen 1.31 SIR of 1 Channel ES+ TIC 5.95e6 O % O OH Ketoprofen Fenbufen Ketoprofen O OH O Time MixIso_1G14_ ng/ml Ketoprofen 6 ng/ml Fenbufen 1.31 SIR of 1 Channel ES+ TIC 6.03e6 Begge har MW på 254 % Ketoprofen Fenbufen?? Time 48 24

25 MixIso_1G14_ % SIM av m/z= SIR of 1 Channel ES+ TIC 6.03e Time 60 ng/ml Ketoprofen 6 ng/ml Fenbufen MixIso_1G14_ % MRM av m/z= 255 > MRM of 2 Channels ES > e6 Ketoprofen 0 MixIso_1G14_ MRM of 2 Channels ES > e4 % MRM av m/z= 255 > 237 Fenbufen Time 25

26 Oppsummering Kromatografiske metoder Godt egnet for legemiddelanalyse Spesifikke og følsomme analyser Identifikasjon av stoff Kan legge til nye stoffer etterhvert Kan være kvantitativ 26

27 Takk til Professor Leon Reubsaet, Farmasøytisk Institutt Åse Marit Leere Øiestad, Folkehelseinstituttet Spørsmål? 27

Takk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015.

Takk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015. Kromatografisk separasjon og deteksjon Takk til Professor Leon Reubsaet, Farmasøytisk Institutt Elisabeth og Åse Marit Leere Øiestad, Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015

Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ORGANISK KJEMI LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI (TOTAL 91p) Onsdag 3. juni 2009 Tid: kl. 9.00-13.00 Oppgave 1.

Detaljer

Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet

Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet Innhold Kromatografi (LC-MS) Analytter Separasjon Deteksjon Fordeler og ulemper Endokrinologiske målinger med LC-MS Utfordringer Eksempler på interferenser

Detaljer

HPLC. Elueringsstyrken øker når løsningsmiddelet blir mindre polart i omvent fase kromatografi.

HPLC. Elueringsstyrken øker når løsningsmiddelet blir mindre polart i omvent fase kromatografi. 1 HPLC. Hvorfor separeres komplekse blandinger? Man er interessert i å analysere noen få stoffer i blandingen. Prøveinnføring: i løsning Temperatur: Rom temp. (evt opp til 60 C) Trykk: 30 300 bar Væskehastighet:

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Utført: 12. april 2013 Innhold 1 Resymé

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no

Detaljer

ANALYSEMETODER. Immunoassay

ANALYSEMETODER. Immunoassay ANALYSEMETODER Immunoassay ANALYSEPRINSIPP En immunoassay er en kvantitativ målemetode som baserer seg på reaksjonen mellom et antigen og ett eller flere spesifikke antistoffer. Metoden er følgelig avhengig

Detaljer

kvantitativ analyse ved bruk av istopfortynning eksempler på bruk av massespektrometri i rutinelaboratoriet

kvantitativ analyse ved bruk av istopfortynning eksempler på bruk av massespektrometri i rutinelaboratoriet Massespektrometri; et kraftfullt verktøy i medisinsk biokjemi i fremtiden Katja B Prestø Elgstøen Forsker II Seksjon for medfødte metabolske sykdommer Avd. medisinsk biokjemi OUS-Rikshospitalet kelgstoe@ous-hf.no

Detaljer

Liv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold. Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner

Liv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold. Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner Liv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner Hva er LC MS Fordeler og utfordringer med LC MS Våre

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:

Detaljer

Kvantitative analyser av gentamicin og tobramycin i blod med LC-MS/MS

Kvantitative analyser av gentamicin og tobramycin i blod med LC-MS/MS Masteroppgave i legemiddelanalyse for graden Master i Farmasi. Kvantitative analyser av gentamicin og tobramycin i blod med LC-MS/MS Karina Nilsen Mai 29 Veiledere: Einar Jensen, Universitetet i Tromsø

Detaljer

KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum

KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no 4. mai 2013 Innhold 1 Teori om kromatografi 4 1.1 Retensjonsparametre.......................... 4 1.2 Sonespredning..............................

Detaljer

:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline

:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline I høgskolen i oslo I Emne: I INSTRUMEELL ANAL y r Gruppe(r): i3ka,?kb I Eksamensoppgaven Antall sider i består av: forsiden): 6 :-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5 Faglig veileder:

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B. 6 GC Temperatur-regulering

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B. 6 GC Temperatur-regulering 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

Biologisk monitering Analytiske utfordringer

Biologisk monitering Analytiske utfordringer Biologisk monitering Analytiske utfordringer Skaper, bruker og formidler kunnskap om arbeid og helse Forskningsdirektør Prof. Pål Molander 1,2 1 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2 Kjemisk institutt,

Detaljer

Utfordringer i den daglige kromatografien

Utfordringer i den daglige kromatografien Utfordringer i den daglige kromatografien Undis Ellevog, M.Sc NITO, 04.02.2015 Senter for Psykofarmakologi Visjon: Den enkelte pasient skal få optimal behandling Legemiddelanalyser og farmakogenetiske

Detaljer

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI

Eksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI Kandidat-nr.:... NRGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,

Detaljer

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen

2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)

Detaljer

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler:

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler: Massespektrometri I massespektrometri separeres ioner i en masseanalysator (massefilter) på grunnlag av forholdet mellom ionenes masse og ladning. Dette forholdet kalles ionenes massetall. Massetallet

Detaljer

ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE KROMATOGRAFI OVER 7 DAGER PRØVEOPPARBEIDELSE GASSKROMATOGRAFI 1 KROMATOGRAFI

ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE KROMATOGRAFI OVER 7 DAGER PRØVEOPPARBEIDELSE GASSKROMATOGRAFI 1 KROMATOGRAFI KURS I KROMATOGRAFI www.teknolab.no/kurs.htm ORGANISK KJEMI FOR ANALYTIKERE GASSKROMATOGRAFI PRØVEOPPARBEIDELSE 1 KROMATOGRAFI HPLC Grunnleggende LC-MS KROMATOGRAFI OVER 7 DAGER 2 KROMATOGRAFI Introduksjon

Detaljer

Helsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 078A-Analysator, kromatografi.

Helsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 078A-Analysator, kromatografi. Utvalg Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 078A-Analysator, kromatografi I denne anbudsgruppen ønskes opplæring av 4 brukere per atikkel. Opplæringen skal holdes i brukernes lokaler. 18.03.005 Fraksjonssamler

Detaljer

I Emnekode SO 458 K. Dato: 14.12.05. (inkl. I Antall oppgaver: 5 I. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Fonnelsamljng,

I Emnekode SO 458 K. Dato: 14.12.05. (inkl. I Antall oppgaver: 5 I. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Fonnelsamljng, I I I I ~ høgskolen i oslo I Emne: INSTRUMENTET J, ANALYSE ra-ruppe( r) I.3KB EksamensoppgaveJL I Antall side! består av: forsiden): 9- Tillatte hjelpemidler: I Emnekode SO 458 K Dato: 14.12.05 (inkl.

Detaljer

Membran-proteiner (Del 3.4)

Membran-proteiner (Del 3.4) Membran-proteiner (Del 3.4) Poriner adskiller seg dramatisk fra andre integral proteiner. Finnes bl.a. i ytre membranen hos E.coli (se Figure 1-7). Poriner er med å beskytte bakterien mot toksiske forbindelser

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Organiske utlekkstoffer fra resinbaserte tannrestaureringsmaterialer

Organiske utlekkstoffer fra resinbaserte tannrestaureringsmaterialer rganiske utlekkstoffer fra resinbaserte tannrestaureringsmaterialer Utvikling av analysemetode ved bruk av kombinert gasskromatografi massespektrometri og kjemisk ionisasjon Øystein Nerbøberg Kolflåth

Detaljer

Vannringens Seminar, 4.4.2014, Molde HPLC Rudolf Schmid

Vannringens Seminar, 4.4.2014, Molde HPLC Rudolf Schmid HPLC Litt om Hva, Hvordan Rudolf Schmid, Institutt for kjemi NTNU, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Vannringens Seminar, 4.4.2014, Molde HPLC Rudolf Schmid på Norsk (bokmål) de facto: ca.

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999

Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999 Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Hvordan bestemme konsentrasjon av H 2 S / totalt svovel innhold i naturgass! v/ Rolf Skatvedt, Total Fiscal Metering AS

Hvordan bestemme konsentrasjon av H 2 S / totalt svovel innhold i naturgass! v/ Rolf Skatvedt, Total Fiscal Metering AS Hvordan bestemme konsentrasjon av H 2 S / totalt svovel innhold i naturgass! v/ Rolf Skatvedt, Total Fiscal Metering AS Innledning Hydrogen sulfid og andre svovel innholdige komponenter eksisterer naturlig

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav. 1 Beskrivelse Teknisk område Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav. Teknisk bakgrunn Strukturen av agomelatin (1), med det kjemiske navnet N-[2-(7-metoksy-1-

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

mobilfasen, ū M : lineær mobilfasehastighet C S : platehøydekoeffisient, d f : tykkelse på stasjonærfaselaget,

mobilfasen, ū M : lineær mobilfasehastighet C S : platehøydekoeffisient, d f : tykkelse på stasjonærfaselaget, Forelesning uke 36 Båndspredning: Den totale båndspredningen i en kromatografisk kolonne vil være lik summen av de individuelle båndspredningsprosessene. Båndspredningen kan angis i form av platehøyden,

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Effekter og analyser av alkylfenoler. Stepan Boitsov Gruppe Marin Miljøkvalitet, HI

Effekter og analyser av alkylfenoler. Stepan Boitsov Gruppe Marin Miljøkvalitet, HI Effekter og analyser av alkylfenoler Stepan Boitsov Gruppe Marin Miljøkvalitet, HI 1 1 OVERSIKT AV PRESENTASJONEN Biologiske effekter av alkylfenoler Etablering og validering av analysemetoder for alkylfenoler

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Utvikling og anvendelse av UPLC-MS baserte analyser av gentamicin i blodprøver

Utvikling og anvendelse av UPLC-MS baserte analyser av gentamicin i blodprøver Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for farmasi Utvikling og anvendelse av UPLC-MS baserte analyser av gentamicin i blodprøver Sabah Tabassum Bashir Masteroppgave i Farmasi Vår 2016 Veiledere: Professor

Detaljer

Avdelingfor ingeniørutdanning

Avdelingfor ingeniørutdanning Avdelingfor ingeniørutdanning Fag: Analytisk kjemi Gruppe(r): 2KA Fagnr: LO 435 K Dato: 13.12.2001 Faglig veileder: Hanne Thomassen Eksamenstid, Fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Antall

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

Egil R Jensen Akershus universitetssykehus

Egil R Jensen Akershus universitetssykehus Storvolumsautomater med tørrkjemi MIKRO SLIDE TEKNOLOGI Egil R Jensen Akershus universitetssykehus 1 Et feriebilde det du ser 2 Et feriebilde det du ikke ser! 3 Litt historikk. 1970-tallet Eastman Kodak

Detaljer

Side 1 ARBEIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

Side 1 ARBEIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 EIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Metodenavn: Tryp IHA-nr.: 1051 1. Innledning/hensikt Metoden bestemmer totalinnholdet (totalt og fritt) tryp i fôr og faeces, ved basisk

Detaljer

Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS

Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Innledning Optimal naturgass analyse basert på gass kromatografi oppnås når prøve behandling og produkt analyse gjøres

Detaljer

Turbidimetri og nefelometri. Olav Klingenberg Overlege, dr.med Avdeling for medisinsk biokjemi OUS-Rikshospitalet

Turbidimetri og nefelometri. Olav Klingenberg Overlege, dr.med Avdeling for medisinsk biokjemi OUS-Rikshospitalet Turbidimetri og nefelometri Olav Klingenberg Overlege, dr.med Avdeling for medisinsk biokjemi OUS-Rikshospitalet Nefelometri Turbidimetri Partikler Hva slags partikler sprer lys? Molekyler Gassmolekyler

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Oversikt. Bruk av Q-TOF-MS til rettstoksikologiske analyser. Bakgrunn. Bakgrunn. oa-tof 02.02.2015. Bakgrunn, litt om TOF

Oversikt. Bruk av Q-TOF-MS til rettstoksikologiske analyser. Bakgrunn. Bakgrunn. oa-tof 02.02.2015. Bakgrunn, litt om TOF Oversikt Bruk av Q-TOF-MS til rettstoksikologiske analyser Åse Marit Leere Øiestad Folkehelseinstituttet Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling 04.02.2015 Bakgrunn, litt om TOF Bruksområder

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken 1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-6003 Dato: Tirsdag 10. desember 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdsveien. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-6003 Dato: Tirsdag 10. desember 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdsveien. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, EKSAMENSPPGAVE Eksamen i: Kje-6003 Dato: Tirsdag 10. desember 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdsveien Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, ppgavesettet er på 5 sider inklusiv forside Kontaktpersoner

Detaljer

Isolering og karakterisering av forbindelser med anticancereffekt fra tre ulike marine organismer

Isolering og karakterisering av forbindelser med anticancereffekt fra tre ulike marine organismer Masteroppgave for graden Master i Farmasi Isolering og karakterisering av forbindelser med anticancereffekt fra tre ulike marine organismer Shwan Hiwa Jalal 2010 Veiledere: Terje Vasskog, Universitetet

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 6003 Organisk kjemi og analytisk kjemi for lærere. notater (begge sider), kalkulator

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 6003 Organisk kjemi og analytisk kjemi for lærere. notater (begge sider), kalkulator EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE- 6003 Organisk kjemi og analytisk kjemi for lærere Dato: Tid: Sted: 19.03.13 09:00 13:00 Adm. bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler: Molekylbyggesett, 1 A4 ark med selvskrevende

Detaljer

Identifikasjon av fettsyrer i omega-3 produkter ved hjelp av gasskromatografi med massespektrometrisk deteksjon

Identifikasjon av fettsyrer i omega-3 produkter ved hjelp av gasskromatografi med massespektrometrisk deteksjon Identifikasjon av fettsyrer i omega-3 produkter ved hjelp av gasskromatografi med massespektrometrisk deteksjon Av Ziar Wasta Masteroppgave i farmasi Kjemisk Institutt og Senter for farmasi Universitetet

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Moderne analysemetoder

Moderne analysemetoder Moderne analysemetoder Gasskromatografi Gasskromatografi blir brukt for å separere stoffer i en blanding og samtidig identifisere og bestemme mengden av hvert av dem. Vi kan dele inn gasskromatografi i

Detaljer

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Voltammetri Elektrokjemi Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Coulometri (måling av strøm og tid) Konduktometri

Detaljer

Analyse av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler i miljøet ved hjelp av væske-væske mikroekstraksjon og UPLC-MS/MS på Svalbard og i Tromsø

Analyse av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler i miljøet ved hjelp av væske-væske mikroekstraksjon og UPLC-MS/MS på Svalbard og i Tromsø Masteroppgave i analytisk kjemi for master i farmasi Analyse av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler i miljøet ved hjelp av væske-væske mikroekstraksjon og UPLC-MS/MS på Svalbard og i Tromsø Bente

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Kjemi 2. Figur s Figurer kapittel 6: Separasjon og instrumentell analyse av organiske stoffer. Enkel destillasjonsoppsats. termometer.

Kjemi 2. Figur s Figurer kapittel 6: Separasjon og instrumentell analyse av organiske stoffer. Enkel destillasjonsoppsats. termometer. Figur s. 118 Enkel destillasjonsoppsats termometer vann ut vann inn kjøler 1 0 3 2 varmekilde oppsamling (destillat) Figur s. 119 110 Temperatur ( C) 100 enkel destillasjon 90 80 fraksjonert destillasjon

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (ny

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 27.05.0. Sensur faller innen 7.06.0. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 8.06.0

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI EKSTRAKSJON OG IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET VHA GC-MS

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI EKSTRAKSJON OG IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET VHA GC-MS LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI EKSTRAKSJN G IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET VA G-MS Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen

Detaljer

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

SJUENDE KOMMISJONSDIREKTIV 96/45/EF. av 2. juli 1996. om nødvendige analysemetoder for kontroll av kosmetiske produkters sammensetning(*)

SJUENDE KOMMISJONSDIREKTIV 96/45/EF. av 2. juli 1996. om nødvendige analysemetoder for kontroll av kosmetiske produkters sammensetning(*) Nr.5/135 SJUENDE KOMMISJONSDIREKTIV 96/45/EF av 2. juli 1996 om nødvendige analysemetoder for kontroll av kosmetiske produkters sammensetning(*) (Tekst som er relevant for EØS) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

IFEA On-Line Analyse September 2011. Sesjon 2: Målemetoder. Prøvetaking og Prøvebehandling Gass

IFEA On-Line Analyse September 2011. Sesjon 2: Målemetoder. Prøvetaking og Prøvebehandling Gass IFEA On-Line Analyse September 2011 Sesjon 2: Målemetoder Prøvetaking og Prøvebehandling Gass Sampling og Sample handling GAS Hva er viktig for en vellykket Prøvebehandling? Hvorfor? Hvordan? Alle har

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innh Kilder Vurdering 1 Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM2400 Analytisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2016 Tid for eksamen: kl. 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 3 sider pluss vedlegg

Detaljer

Analysering av HbA1c med kromatografisk metode

Analysering av HbA1c med kromatografisk metode Analysering av HbA1c med kromatografisk metode BFI 03. februar 2015 v/ Gro Nielsen (AHUS) Hva er HbA1c? Normalt hemoglobin består av 2 alfakjeder og 2 bettakjeder Glykosylert hemoglobin (HbA1c) er et glykoprotein

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

BASF Coatings Safety Week. Luftveier Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy

Detaljer

KARAKTERISERING AV MODIFISERTE ANTISTOFFER INNEN RADIOIMMUNOTERAPI

KARAKTERISERING AV MODIFISERTE ANTISTOFFER INNEN RADIOIMMUNOTERAPI MASTEROPPGAVE KARAKTERISERING AV MODIFISERTE ANTISTOFFER INNEN RADIOIMMUNOTERAPI Tonje Tobiassen Institutt for farmasi, Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Vår 2011 1 Forord Denne masteroppgaven

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer