2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen
|
|
- Daniel Eggen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, ISBN: (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B.6. a. 2.B.6. b. 2.B.6. c. Detektor- og injektor-temperatur Eluering av homologe serier: ulike aspekter, 'indekser' 1
2 2 (GLC) 2.B. 6 GC-Temperatur (-regulering) 2.B.6. a. Detektor- og injektor-temperatur Som regel regulert /kontrollert uavhengig av kolonne-temperaturen. Temperaturen velges noe høyere enn i kolonna for i injektoren - å få raskest mulig fordampning (jfr. Kap.2.B.4) - uten termolyse på vei gjennom detektoren - å unngå kondensering/"utfrysing" av analytten (forsinkelser, tap av effektivitet, tap av signal (stoff)) før den detekteres. - å unngå dekomponering av analytten > ved preparativ GC (oppsamling etter ikke-destruktiv detektor), eller > for detektorer som detekterer spesifikk på analyttens struktur (e.g. spektroskopiske detektorer: MS, UV). 2
3 3 (GLC) 2.B.6. b. Kolonne-(ovn-)temperatur Må kontrolleres og reguleres nøyaktig og presis!! for å få reproduserbare (retensjons-) resultater. Standard kolonne-ovn : Varmluftsovn = sirkulerende, temperatur-kontrollert luftbad. Ekstrem nøyaktig og reproduserbar T-kontroll er avgjørende. Oppover opptil (over) 400 C, Nedover ned til noen grader over RT, ved mulighet for aktiv kjøling (v.h.a. kald gass fra CO 2 (l) el. N 2 (l)): fra noen få, til titalls C under RT. For ultra-rask GC : Direktoppvarming av GC-kolonna (ikke via varmluft) gir kontrollerbare oppvarmingshastigheter på flere 100 C/min (i bruk kun for kapillær-kolonner). 3
4 4 (GLC) 2.B.6. b. Kolonne-(ovn-)temperatur Generelt : Økt kolonnetemperatur - redusert retensjonstid log V R = a + b T Og, som tidligere nevnt, tommelfingeren for GC som påstår : for 30 C økning i T kol : omtrent halvering av k (og dermed t R ) ved isotermiske analyser. (jfr. enkel utledning i Miller-boken(1988), s / (2005), s.174) 4
5 5 (GLC) 2.B.6. b. Kolonne-(ovn-)temperatur Driftsmåter : (i) gasstrykk- el. gass-strøm-programmert : (n.b.: Fremmedlegeme i avsnittet har ikke jo faktisk noe med temperatur å gjøre!) Sjeldent brukt. Hensikt: å akselerere, eller bremse, elueringen når temperaturen av en eller annen grunn ikke ønskes forandret. Ofte for å spare tid - mot å ofre effektivitet i (mindre viktige / mindre vanskelige) deler av kromatogrammet. 5
6 6 (GLC) 2.B.6. b. Driftsmåter : Kolonne-(ovn-)temperatur (ii) isotermisk : Analyse ved konstant kolonnetemperatur: er enkel i drift, og gir høyest mulig effektivitet; - for enkle prøver, enkelt-komponenter. - for teoretisk prøve- eller kolonne-karakterisering (N, H, k, α, etc.) Erfaring: t R for homologer øker eksponensielt (eks. n-alkaner) Fordel med isotermisk analyse: - instrumentelt enkelt, og - forutsetning for mange teoretiske data (valgt som standard - for bestemmelse av bl.a. K, k, R S, N, H, A s ). 6
7 7 (GLC) 2.B.6. b. Kolonne-(ovn-)temperatur Driftsmåter : (ii) isotermisk : Kolonne-temperaturen velges så høyt at analysen kan gjennomføres på kortest mulig tid, uten at separasjonen av stoffene blir dårlig forutsatt ingen andre relevante temperaturgrenser brytes, (f.eks. kolonnens MAOT, eller for høy kolonneblødning skapes, eller analytten ødelegges termisk. 7
8 8 (GLC) 2.B.6. b. Kolonne-(ovn-)temperatur Driftsmåter : (iii) Temperatur-programmert : starter analysen ved relativt lav temperatur, som så økes etter hvert. Fordel med, og brukt for : Prøvekomponenter med sterkt forskjellig flyktighet (retensjon) kan separeres innen rimelig tid i én analyse: Temperatur-programmering krever avansert temperatur-styring og -kontroll for å få en reproduserbar temperatur - tid-sammenheng og dermed den nødvendige / tilfredsstillende retensjonstid-presisjonen! 8
9 9 (GLC) 2.B.6. b. Kolonne-(ovn-)temperatur Driftsmåter : (iii) Temperatur-programmert: Fremgangsmåte: 1 Ved lav start-temperatur - flyktige komponenter elueres med rimelig god separasjon, mens mer tungflyktige analytter beveger seg sakte, meget sakte eller står omtrent stille ("utfryst") ved/nær kolonne-inngangen; 2 etter hvert, som temperaturen økes, øker damptrykket for de noe "tyngre" analyttene og disse beveger seg med økende fart (ved økende temperatur økende damptrykk) gjennom kolonnen. enda tyngre prøvekomponenter starter noe seinere igjen, og de tunge enda seinere, og de meget tunge enda, enda... 3 Temperaturprogrammets høyeste (= slutt-) temperatur bestemmes av retensjons-temperaturen til den minst flyktige (= mest retarderte) komponenten i prøven (eller av kolonnens øvre temperaturgrense ("worst case" ) ). 9
10 10 (GLC) 2.B.6. b. Kolonne-(ovn-)temperatur Driftsmåter : (iii) Temperatur-programmert: Fremgangsmåte: 1 Ved lav start-temperatur - flyktige komponenter elueres med rimelig god separasjon, mens mer tungflyktige analytter beveger seg sakte, meget sakte eller står omtrent stille ("utfryst") ved/nær kolonne-inngangen; 2 etter hvert, som temperaturen økes, øker damptrykket for de noe "tyngre" analyttene og disse beveger seg med økende fart (ved økende temperatur -damptrykk) gjennom kolonnen. enda tyngre prøvekomponenter starter noe seinere igjen, og de tunge enda seinere, og de meget tunge enda enda... 3 Temperaturprogrammets høyeste (= slutt-) temperatur bestemmes av retensjons-temperaturen til den minst flyktige (= mest retarderte) komponenten i prøven (eller av kolonnens øvre temperaturgrense). I de fleste temperaturprogram økes temperaturen lineært (evt. i trinn med ulik (lineær) temperatur-økning), evt. kombinert med isotermiske perioder (ved start, og/eller til slutt, og/eller underveis). Temperaturen et stoff elueres fra kolonnen ved, T kol (ved t R ) er retensjonstemperaturen, T R (tidligere: elueringstemperatur, T el ); T R er like karakteristisk som t R (unntatt i isotermiske (mellom-)tidsfaser (!) ). (for gitt analyse-system og T-program, 10
11 11 (GLC) Pesticid-kromatogram fra (via Google pict.) Aldrin: Endrin: Temperaturen et stoff elueres fra kolonnen ved (T kol ved t R ) er retensjonstemperaturen, T R (tidligere: elueringstemperatur, T el ); 11
12 12 2.B.6. b. 2.B. 6 GC-Temperatur (-regulering) Kolonne-(ovn-)temperatur Driftsmåter : (iii) Temperatur-programmert : N.B.: Innenfor et lineært økende temperaturprogram) elueres homologer (forbindelser i en homolog serie av stoffer, her: n-alkaner) med (ca.) konstant avstand i t R (el. T el ) "Et lineært T-program 'logaritmerer' de eksponensielt økende avstandene mellom homologene i en isotermisk analyse". Figure A comparison of (a) isothermal and (b) temperature-programmed separtion of n-papraffins. Figure Courtesy of McNair and Bonnelli, Basic Gas Chromatography, Varian Figur fra: James. M. Miller, Chromatography, Concepts and Contrasts, Wiley Interscience, New York, 1988: Fig. 8.20, s. 146, (el. 2005, s. 173) el. Harold M. McNair & James M. Miller, "Basic Gas Chromatography", 2 nd ed., Wiley, 2009: Fig. 9.2, s
13 13 2.B.6. b. Kolonne-(ovn-)temperatur Driftsmåter : (iii) Temperatur-programmert : Obs. 1: Fra temperatur-programmerte analyser kan ikke retensjonsfaktor k, eller platetall N (eller utledede parametere, som R S, m.m.) utregnes direkte, på en enkel måte. Obs. 2: Økende kolonnetemperatur gir økende (bære-)gass-viskositet økende motstand mot gjennomstrømning av gass gjennom kolonnen. Derfor enten minker bæregass-strømmen med økende T kol utover i analysen (ved konstant kolonne-inngangstrykk), eller øker kolonne-inngangstrykket med økende T kol utover i analysen (ved konstant bæregass-strøm). 13
14 14 2.B.6. c. Eluering av homologe serier: ulike aspekter, 'indekser' Systematiske "retensjons-trender" innenfor homologe serier av forbindelser - som i ovenstående figur vist for n-alkaner brukes bevisst innen kromatografi, herunder GC, til ulike formål. Klart mest brukt og best studert for metylen-homologer, f.eks. X-(CH 2 )n-ch 3. Erfaring: T b = a + b n T b : kokepunkt; analogt T R, ΔH v = c + d n ΔH v : fordampningsentalpi (gjelder analogt for log p 0, log k) b og d = hhv. kp.-økning, og ΔH v -økning, pr. (metylen-)gruppe. 14
15 15 2.B.6. c. Eluering av homologe serier: ulike aspekter, 'indekser' Like funksjonelle grupper (f.eks. metylen-grupper) i homologe serier: bidrar ofte til ΔH v og til T b med et "fast bidrag" (hhv. b = ΔT kp (CH 2 ), d(=δh v (CH 2 )). Bidraget er omtrent konstant for hver "tilføyd ny gruppe" (fra n til n+1, til n+2, ).. ln k e + f n prop. ln p prop. log t R ' (som her er y-aksen) el. T el g + h n Figur fra Greibrokk & al. "Kromatografi", 1994 (orig. ref. ukjent). Denne egenskap av homologe serier av forbindelser utnyttes på ulike vis innen kromatografi: 15
16 16 2.B.6. c. Eluering av homologe serier: ulike aspekter, 'indekser' (i) Retensjonsindeks (Kováts-indeks), I(X), Retensjonsindeksen er et mål for relativ retensjon (ved GC) av en analytt X i en bestemt stasjonærfase, målt i forhold til retensjonen av n-alkan-homologene i samme stasjonær fase. For isotermiske analyser er den definert som: log t R '(X) - log t R '(n) I(X) = 100 n [ ] log t R '(n+1) - log t R '(n) t R '(X), t R '(n) og t R '(n+1) er de justerte retensjonstidene (t' R, adjusted retention times) av hhv. stoff X, n-alkan C n H 2n+2 (som elueres rett før X) og n-alkan C n+1 H 2n+4 (som elueres rett etter X). (Selvfølgelig kan også justerte retensjons-volum brukes.) 16
17 17 log t R '(X) - log t R '(n) I(X) = 100 n [ ] log t R '(n+1) - log t R '(n) 2.B.6. c. Eluering av homologe serier: ulike aspekter, 'indekser' (i) Retensjonsindeks (Kováts-indeks), I(X), Den grafiske løsnings-veien for I(X): t R '(X), t R '(n) og t R '(n+1) er justerte retensjonstider av hhv. stoff X, n-alkan C n H 2n+2 (som elueres rett før X) og n-alkan C n+1 H 2n+4 (som elueres rett etter X). På y-aksen brukes log t' R verdiene. Originalfigur fra: GRL «Kromatografi» (1994), "pyntet på" av foreleseren 17
18 18 2.B.6. c. Eluering av homologe serier: ulike aspekter, 'indekser' (i) Retensjonsindeks (Kováts-indeks), I(X), Ved lineært temperaturprogrammerte analyser øker t R med antall metylen-grupper i en homolog serie : (omtrent) lineært (formel - tilpasset for lineært programmert GC:) t R (X) - t R (n) I(X) = 100 n [ ] t R (n+1) - t R (n) Ikke-logaritmerte tider må brukes (her kan vanlig (ikke-justert) verdi for t R brukes samme resultat). Målingen må foretas et stykke ut i et lineært programmert område av kromatogrammet, ikke rett etter starten, eller rett etter endringer i T-programmet! (eller andre endringer i betingelser med innflytelse på t R, f.eks. plutselige gasstrykk / -strøm-endringer). 18
19 19 2.B.6. c. Eluering av homologe serier: ulike aspekter, 'indekser' (ii) Separasjonstall, TZ (fra tysk : "Trennzahl"), eller SN (for engelsk "Separation Number") et alternativt mål for å beskrive effektiviteten (separasjonsevnen) til en kolonne. Separasjonstall gjengir antall topper som 'teoretisk' kan plasseres mellom toppene fra to homologe stoffer - som regel n-alkaner - når avstanden mellom disse toppene er antatt å være 2 ganger gjennomsnittlig bredde i halv topphøyde av homolog-toppene (= summen av de to homologenes "halv-bredder"). t R (n+1) - t R (n) TZ = [ ] - 1,00 w h (n+1) + w h (n) Obs. Obs.! : Korrekt er : minus 1 (ikke + 1 som feilaktig står i gammel-læreboka (Kro )) 19
20 20 2.B.6. c. Eluering av homologe serier: ulike aspekter, 'indekser' (ii) Separasjonstall, TZ (fra tysk: "Trennzahl"), eller SN (for engelsk "Separation Number") t R (n+1) - t R (n) TZ =[ ] - 1,00 w h (n+1) + w h (n) Eksempel : 20
21 21 2.B.6. c. Eluering av homologe serier: ulike aspekter, 'indekser' (ii) Separasjonstall, TZ (fra tysk: "Trennzahl"), eller SN (for engelsk "Separation Number") "Separasjonstall: antall topper mellom to homologe stoffer" t R (n+1) - t R (n) TZ = [ ] - 1,00 w h (n+1) + w h (n) Dessuten, angående TZ : TZ kan også beregnes ut fra oppløsning, R S, av 2 homologe stoffer: R S TZ = [ ] - 1,00 1,177 Separasjonstallet TZ min som kreves for å kunne separere X og Y ( med R S minst 1,177) kan beregnes ut fra I(X) - I(Y): 100 TZ min = [ ] - 1,00 I(X) - I(Y) 21
22 22 2.B.6. c. Eluering av homologe serier: ulike aspekter, 'indekser' (iii) Selektivitets- / polaritets-indekser Uttrykker forskjell i relativ retensjon av et stoff på polar og upolar kolonne : Eksempel med benzen: Forskjellen i I bz mellom de 2 kolonnene uttrykker forskjell i styrken av polare interaksjoner mellom benzen og SF'ene. kan brukes til å beskrive en SF's polaritet (målt i f.t. en upolar referanse-sf) ( Squalan velges som standard-sf uten polare interaksjoner, fordi den er én ren, upolar substans). ( OV-17 er en silikon-fase med 50% metyl- og 50% fenyl-substituenter: en "middels polar" GC-SF). Originalfigur fra: GRL «Kromatografi» (1994) 22
23 23 2.B.6. c. Eluering av homologe serier: ulike aspekter; indekser (iii) Selektivitets- / polaritets-indekser «Kjemisk representative» test-stoffer (foruten benzen) kan velges for typiske forbindelsesklasser / stoffgrupper Systemer basert på dette: Rohrschneider-konstanter og McReynolds-konstanter Samme prinsipp - litt ulike test-/ standardstoffer. Rohrschneider- og Mc Reynoldskonstanter (J.M. Miller 2005) X Y Z U S ΔI = I polar - I squalan 23
24 24 Rohrschneider- og Mc Reynoldskonstanter ΔI = I polar - I squalan 2.B.6. c. Eluering av homologe serier: ulike aspekter; indekser (iii) Selektivitets- / polaritets-indekser McReynolds-konstant-verdier for noen utvalgte typiske SF er: (McReynolds-konstantene er i dag de mest brukte av de to konstant-typene) f.eks.: alifatisk silikoner: fenylmetyl tri-f-propyl 50%CN-pr. PEG Polyester-SF f.eks. SE30 (= 100% PDMS). CP =100 x (217/4219) = 5,1 ditto silikon di-cn-propyl (Kromatografi 1994) 24
25 25 2.B.6. c. Eluering av homologe serier: ulike aspekter; indekser (iv) CP-Indeksen (CP index) Beskriver stasjonærfase-polaritet summarisk i ett tall (glemmer er da informasjon om selektivitet (bruker «gjennomsnits-selektivitet»). Indeksen bruker McReynolds-konstantene (de første 5), referanse-fasene er hhv. Squalan (C 30 H 62, upolar, gitt indirekte gjennom bruken av McReynolds-konstantene) og OV-275 (polar polysiloksan-fase, NOTE). 1 S 5 DI (OV-275) = 4219 De fleste CP-indeksene ligger mellom 0 og 100. NOTE: (OV-275 = "cyanoallyl-silikon". Ifølge C.F. Poole (i "The Essence of Chro.", 2003) er OV-275 en poly(dicyanoalkyl)siloksan med 70 % dicyanopropyl- og 30% dicyanoetyl-grupper. 25
26 26 2.B.6. c. Eluering av homologe serier: ulike aspekter; indekser (iv) CP-Indeksen (CP index) De fleste CP-indeksene ligger mellom 0 og 100. Noen eksempler er gitt i tabellen - for disse produktene i navnet For øvrig : En GC-kolonne-produsent brukte f.eks. (nesten ) systematisk CP-indeksene for å benevne sine GC-SF'er : her er unntaket i denne figuren/tabellen CP-1301 (CP = 13,6%cyanopropyl/4%metyl), navn-kluss med "likepolar" CP-Sil 13 CB med samme polaritet (14%fenyl/86%metyl). Figur fra : Varian Inc. Chro. & Spectrosc. Supplies, ca.1998 (Varian er i mellomtiden blitt innlemmet i Agilent) 26
2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B. 6 GC Temperatur-regulering
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK (Analyse ved kromatografisk separasjon) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametere B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer (fysiske
DetaljerKJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport
KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: D2-152
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ORGANISK KJEMI LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI (TOTAL 91p) Onsdag 3. juni 2009 Tid: kl. 9.00-13.00 Oppgave 1.
DetaljerKJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport
KJ2053 Kromatografi Kvanititativ analyse av nikotin v.h.a. gasskromatografi og bruk av intern standard-kalibreringskurve Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no
DetaljerEKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI bokmål Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; prof. Anne Fiksdahl, tlf.: 94094 / 95916454 EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI
Detaljer2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.C. G(L)C med Kapillærkolonner
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)
Detaljer2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.... Studieprogr. :... Antall ark... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,
Detaljer1. Teori 1. B Sonespredning / Båndspredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1. B Sonespredning
DetaljerKJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport
KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Utført: 12. april 2013 Innhold 1 Resymé
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Kjemi
S. 1 (av 7) IV. Gasskromatografi B. Gass-væske-kromatografi (GLC) 0. Gasskromatografen.8 Signal - integrering V. B. Gass-væske-kromatografi (engelsk: Gas-Liquid Chromatography, GLC, ofte bare Gas Chromatography,
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... Studieprogr.:... (frivillig) NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,
DetaljerHva er kromatografi?
Hva er kromatografi? Adsorpsjonskromatografi, LSC. Løste stoff er i likevekt mellom mobilfasen og overflaten av stasjonærfasen. (Denne type kromatografi har vi tført på organisk lab. Vi brkte TLC plater
Detaljer3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 A. Innledning
DetaljerKJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport
KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK (Analyse ved kromatografisk separasjon) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer 3. Korte
DetaljerFredag 23. mai 2008 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kontaktperson-faglærer-eksaminator: Anne Fiksdahl LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG KJ 2053 KROMATOGRAFI Fredag 23. mai 2008 Tid: kl. 9.00-13.00
DetaljerAVDELING FOR INGENIØRUTDANNING
AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.
DetaljerKromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim
1 Kromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim 23.05.2018 Åse Marit Leere Øiestad 2 Disposisjon Innledning historikk Kromatografiske parametere Analytters egenskaper Kromatografi
Detaljer5. Superkritisk fluid-kromatografi, SFC
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1 2 Supercritical
DetaljerKJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport
KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:
DetaljerEmnenavn: Instrumentell analyse 2. Eksamenstid: 09:00 13:00. Faglærer: Oppgaven er kontrollert: Ja. Alle hovedoppgaver teller likt
EKSAMEN Emnekode: IRK31015 Dato: 06.12.2018 Sensurfrist: 27.12.2018 Antall oppgavesider: 6 Emnenavn: Instrumentell analyse 2 Eksamenstid: 09:00 13:00 Faglærer: Birte J. Sjursnes mobil: 472 62 307 Antall
DetaljerInnhold. Forord... 13
114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14
DetaljerKJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport
KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: C2-115 Utført: 18. februar 2013 Innhold 1 Resymé 1
Detaljer0. Intro / Info Intro / Info. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Hvem møter du: Faglærer: Lab.-leder:
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Forkunnskapskrav: Bestått eksamen i KJ1000 og KJ1020 eller TKJ4102, TMT4115 og TMT4122 (eller tilsvarende emner). KJ2053-2016. Kromatografi, Rudolf Schmid.
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) Rudolf Schmid 1 Analytiske separasjoner og kromatografi Overblikk : (Lærebok SWHC, Fundam. Analyt. Chem. 8th/2004, s. 920
DetaljerOppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem.
NTNU, Institutt for kjemi Kromatografi KJ2053 / 2017 / s. 1 av 4 ppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem. Hensikt/Mål: Hensikten med denne oppgaven er å gi en innføring i bruk av HPLC som
DetaljerEksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs
Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerHPLC. Elueringsstyrken øker når løsningsmiddelet blir mindre polart i omvent fase kromatografi.
1 HPLC. Hvorfor separeres komplekse blandinger? Man er interessert i å analysere noen få stoffer i blandingen. Prøveinnføring: i løsning Temperatur: Rom temp. (evt opp til 60 C) Trykk: 30 300 bar Væskehastighet:
DetaljerIonekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av
Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger
Detaljer3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC) B. Instrumentelle aspekter 8. LC-Deteksjon. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 B. Instrumentelle
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735
DetaljerKJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi
KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse
DetaljerProcess Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS
Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Innledning Optimal naturgass analyse basert på gass kromatografi oppnås når prøve behandling og produkt analyse gjøres
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi Litt skryting om kromatografi 1 (i) Extreme High Resolution LC : Proteomics (E. Coli proteome) 41,5-timers analyse (gradient)! På en monolitisk (porøs/pakket) kapillærkolonne
DetaljerHva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015
Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor
Detaljer4. Planar Kromatografi
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 4. Planar
DetaljerElektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE2-A 3H HiST-AFT-EDT Øving ; løysing Oppgave En ladning på 65 C passerer gjennom en leder i løpet av 5, s. Hvor stor blir strømmen? Strømmen er gitt ved dermed blir Q t dq. Om vi forutsetter
DetaljerTypiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par :
S. 1 (av 6) 3.C.6 Andre LC-separasjonsmekanismer : 3.C.6. a) Bioaffinitetskromatografi (BAC) (også Affinitetskromatografi) Kromatografi-teknikk med hovedsakelig biokjemisk/biologisk anvendelse. Den brukes
DetaljerTakk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015.
Kromatografisk separasjon og deteksjon Takk til Professor Leon Reubsaet, Farmasøytisk Institutt Elisabeth og Åse Marit Leere Øiestad, Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling, Folkehelseinstituttet
DetaljerKromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler
Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler Elisabeth Leere Øiestad Avdeling for rusmiddeltoksikologisk forskning Folkehelseinstituttet Kromatografi Kromatografi = fargeskriving (Tsvet 1903) chroma
DetaljerEKSAMEN - løsningsforslag
EKSAMEN - løsningsforslag Emnekode: IRK31015 Dato: 06.12.2018 Sensurfrist: 27.12.2018 Antall oppgavesider: 6 Emnenavn: Instrumentell analyse 2 Eksamenstid: 09:00 13:00 Faglærer: Birte J. Sjursnes mobil:
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidatnr.:... Studieprogr.:... (frivillig) NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; Professor Anne Fiksdahl, tel. 735 94094
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735
DetaljerUPC 2 MSMS Teori og anvendelsesområder. Solfrid Hegstad. Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC 2
UPC 2 MSMS Teori og anvendelsesområder Solfrid Hegstad Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC 2 1 Hva er UPC 2? Ultra Performance (UP) Convergence Chromatography (CC)=UPC
DetaljerGAS AND LIQUID ANALYSIS
Fakkelgass-analyse Fakkelgass-analyse Hvorfor måle på gassen til fakkel? Utfordringer med måling på gassen til fakkel. GC for måling av fakkelgass Hva er en GC og hvordan virker den Hvorfor er Fakkelgass
DetaljerKromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet
Kromatografi (LC-MS/MS) Sandra Dahl Hormonlaboratoriet Innhold Kromatografi (LC-MS) Analytter Separasjon Deteksjon Fordeler og ulemper Endokrinologiske målinger med LC-MS Utfordringer Eksempler på interferenser
DetaljerGC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018.
GC Instrument Headspace teknikk Alkoholer Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim 23. 24. Mai 2018 1 GC FID og GCISQ 2 1 Introduksjon GC= Gasskromatografi GC Instrument Prøvens gang
DetaljerTEMA: Konseptuelt Flytskjema for Benzen-produksjon fra Toluen. Løsningsforslag:
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Fag: Energi og Prosess Institutt for Energi og Prosessteknikk Nr.: TEP 4230 Trondheim, 10.09.03, T. Gundersen Del: Produksjonssystemer Øving: 5 År: 2003 Veiledes:
DetaljerFagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI
25.05.2018 Grunnstoffanalyse Torill Kalfoss Leder Utviklingsgruppen - ICP-MS Fagområder på Fürst Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK
DetaljerKJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger
KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall
Detaljer- 1 - Gasskromatografi
- 1 - Gasskromatografi Separasjonsprosessen i gasskromatografi. Mobilfasen (bærergassen): He, N 2 eller H 2. Stasjonærfasen: vanligvis en ikke flyktig væske. Analytt: gass eller flyktig væske. Kapillærkolonner
DetaljerKJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov
KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.:... Antall sider vedlagt i tillegg :... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel.
DetaljerPrøveopparbeidelse for komatografiske analyser
Prøveopparbeidelse for komatografiske analyser Lisbeth Solem Michelsen Kromatografikurs arrangert av NITO i Trondheim 23. 24. mai 2018 Hvorfor prøveopparbeidelse? Ulike typer matriks Hår prøver Lever,
DetaljerOppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske
Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket
Detaljer1. Teori 1.A Retensjonsparametere 1.B Sonespredning / Båndspredning 1.C Fysiske årsaker til sonespredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1.A Retensjonsparametere
DetaljerSEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ
V-bO 1 SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ Rapport xxx. PROLAB j i Kopi nr, ] Anta!! kopier 89.87! 13 PRODUKSJGNS- LABORATORIUM 0 u > Gradering Ingen r i It ei "1~^ Fingerprint?ralyse-av*hydrokarboner!rd tre
Detaljer1-b. integer array frd; begin. integer x; for x:= 1step 1 until N do. end; 1-c
Eksamen IN110,15.mai1995 Forslagtilsvar Del 1 1-a For å ha fullgodt svar bør man hvertfall ha satt på d-verdiene på boksene,men det skal vel ikke væredramatisk trekkikarakterenomdetteikkeergjort. 1 1-b
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 21. februar
DetaljerAnalog til digital omformer
A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon
Detaljer- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2
Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... NRGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,
DetaljerEksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015
Eksamen MAT1015 Matematikk P Va ren 015 Oppgave 1 ( poeng) Dag Temperatur Mandag 4 C Tirsdag 10 C Onsdag 1 C Torsdag 5 C Fredag 6 C Lørdag Tabellen ovenfor viser hvordan temperaturen har variert i løpet
DetaljerTEMA: Destillasjon. Løsningsforslag: Komponentbalanse (molar basis) for acetaldehyd: F X F = B X B + D Y D
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Fag: Energi og Prosess Institutt for Termisk Energi og Vannkraft Nr.: TEP 4230 Trondheim, 06.10.04, T. Gundersen Del: Separasjonsprosesser Øving: 11 År: 2004
Detaljer:-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Formelsamline
I høgskolen i oslo I Emne: I INSTRUMEELL ANAL y r Gruppe(r): i3ka,?kb I Eksamensoppgaven Antall sider i består av: forsiden): 6 :-Emnekode: I sa 458 K Dato: 16.02.04 (inkl.-fantall oppgaver: 5 Faglig veileder:
DetaljerFasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002
asit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 ppgave 1 (10%) a) Elektroner beveger seg fra blystaven mot hydrogenelektroden. lyionene beveger seg via saltbroen til hydrogenelektronden.
DetaljerLiv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold. Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner
Liv Hanne Bakke Hormonlaboratoriet, Oslo Universitetssykehus (Aker) Innhold Hormonlaboratoriet Hva er steroidhormoner? Når analyseres steroidhormoner Hva er LC MS Fordeler og utfordringer med LC MS Våre
DetaljerStudie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner
Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring
Detaljer2. Kjemisk likevekt Vi har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre går like fort i en reversibel reaksjon.
Repetisjon (.09.0) apittel 5 jemisk likevekt. Reversible reaksjoner En reaksjon som kan gå begge veier: H (g) + I (g) HI (g). jemisk likevekt i har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre
DetaljerEnkel matematikk for økonomer. Del 1 nødvendig bakgrunn. Parenteser og brøker
Vedlegg Enkel matematikk for økonomer I dette vedlegget går vi gjennom noen grunnleggende regneregler som brukes i boka. Del går gjennom de helt nødvendige matematikk-kunnskapene. Dette må du jobbe med
DetaljerNoen regneregler som brukes i Keynes-modeller
Forelesningsnotat nr 5, august 2009, Steinar Holden Noen regneregler som brukes i Keynes-modeller Først litt repetisjon ) Vi kan sette en felles faktor utenfor en parentes: Y ty = Y(-t) der det siste uttrykket
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 8. juni 2015 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerBeregning av vern og kabeltverrsnitt
14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for
DetaljerNoen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1.
FYS2130 Våren 2008 Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. Vi har på forelesning gått gjennom foldingsfenomenet ved diskret Fourier transform, men ikke vært pinlig nøyaktige
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING
FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:
DetaljerChapter 2. The global energy balance
Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +
DetaljerAdsorpsjonsmiddelet ( adsorbenten ) (eng.: adsorbent)
S. 1 (av 8) II Adsorpsjonskromatogafi C. Adsorpsjonsmiddelet II. C. Adsorpsjonsmiddelet ( adsorbenten ) (eng.: adsorbent) Polare adsorpsjonsmidler virker gjennom (primært) : dipol-dipol-krefter, H-bindinger
Detaljer(Analytiske metoder 2) KJ Kromatografi, R. Schmid. Undervisning i kromatografi
(Analytiske metoder 2) Undervisning i kromatografi En kort introduksjon i KJ2050 analytisk kjemi Grunnkurs KJ 2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) vår 7,5 stp. KJ 3059 Videregående kromatografi høst
DetaljerL12-Dataanalyse. Introduksjon. Nelson Aalen plott. Page 76 of Introduksjon til dataanalyse. Levetider og sensurerte tider
Page 76 of 80 L12-Dataanalyse Introduksjon Introduksjon til dataanalyse Presentasjonen her fokuserer på dataanalyseteknikker med formål å estimere parametere (MTTF,, osv) i modeller vi benytter for vedlikeholdsoptimering
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... 9 NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735
Detaljer= 5, forventet inntekt er 26
Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,
DetaljerANALYSEMETODER. Immunoassay
ANALYSEMETODER Immunoassay ANALYSEPRINSIPP En immunoassay er en kvantitativ målemetode som baserer seg på reaksjonen mellom et antigen og ett eller flere spesifikke antistoffer. Metoden er følgelig avhengig
DetaljerAVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE
AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE Emne: Gruppe(r): Eksamensoppgaven består av: Kybernetikk I E Antall sider (inkl. forsiden): 7 Emnekode: SO 8E Dato: 7. juni Antall oppgaver: Faglig veileder:
DetaljerOppgave 1. Oppgave 2.
Oppgave 1. a. Ergosterol, en forløper for vitain D, har λaks 8 n. Ved λaks er ε 11900 M -1 c -1. Hva er konsentrasjonen av ergosterol i en løsning ed absorbans A 0,065 ålt i en 1,000 c kyvette? b. En spektofotoetrisk
DetaljerHva er deponigass? Gassemisjon
Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.
DetaljerEksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015
Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015 Oppgave 1 (2 poeng) Dag Temperatur Mandag 4 C Tirsdag 10 C Onsdag 12 C Torsdag 5 C Fredag 6 C Lørdag Tabellen ovenfor viser hvordan temperaturen har variert i
DetaljerEmnekode: Faglig veileder: Veslemøy Tyssø Bjørn Ena~bretsen. Gruppe(r): I Dato: Alle skrevne og trykte hjelpemidler, skrivesaker og kalkulator
G høgskolen i oslo Emne: Kybemetikk Emnekode: to 358E Faglig veileder: Veslemøy Tyssø Bjørn Enabretsen. Gruppe(r): Dato: Eksamenstid: ST - 2E i 7. juni 2005 ' Eksamensoppgaven består av: forsiden): 7 5
DetaljerNr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999
Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning
DetaljerForelesning nr.8 INF 1410
Forelesning nr.8 INF 4 C og kretser 2.3. INF 4 Oversikt dagens temaer inearitet Opampkretser i C- og -kretser med kondensatorer Naturlig respons for - og C-kretser Eksponensiell respons 2.3. INF 4 2 Node
DetaljerAngivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger.
Vedlegg A Usikkerhet ved målinger. Stikkord: Målefeil, absolutt usikkerhet, relativ usikkerhet, følsomhet og total usikkerhet. Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet
DetaljerKontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll
Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy
DetaljerEksamen R2 vår 2012, løsning
Eksamen R vår 0, løsning Oppgave ( poeng) a) Deriver funksjonene ) f sin Bruker kjerneregelen på uttrykket sin der Vi har da guu sinu u cosu cos f cos 6cos ) g sin Vi bruker produktregelen for derivasjon.
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203, (evt. M.: 913 75 546) MED LØSNINGSFORSLAG Eksamen
Detaljer