MMS - MOBIL MED SMIL :-)

Transkript

1 ISS RAPPORT NR 69 MMS - MOBIL MED SMIL :-) Rapport fra Forskningsdagene ved NTNU 25. september 2003 Berit Skog ISS NTNU

2 Forord Denne studien ble gjennomført på Forskningstorget i Trondheim 25 september. Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU var representert med prosjektet MMS- MOBIL MED SMIL ved undertegnede. Besøkende på Mobilprosjektets stand deltok i en spørreundersøkelse på web. I tillegg ble de bedt om å skrive den siste tekstmeldingen de hadde mottatt. Rapporten er basert på data fra spørreundersøkelsen. De innsamlede sms ene brukes til å illustrere sentrale poeng i studien. Kapittel 1 viser bruken av SMS blant ungdom. Kapittel 2 fokuserer på hvem de unge sender SMS til. Kapittel 3 ser på den betydning SMS har for de unge som kanal for vennskap og flørt, samt på spørsmålet om mobil avhengighet. I Kapittel 4 gjennomgår karakteristiske trekk ved SMS-språket. Unges forhold til interaktivt TV er tema i Kapittel 5, mens Kapittel 6 fokuserer på Natt-SMS erne. Den nyeste mobilteknologien, MMS, er tema i Kapittel 7. Kapittel 8 omhandler en analyse av de viktigste egenskapene ved mobilen, og det utvikles en typologi over mobilbrukere. I Kapittel 9 drøftes ulike teoretiske dimensjoner i unges mobilbruk. Utvalget i undersøkelsen er ikke statistisk representativt. Resultatene kan dermed ikke generaliseres til hele ungdomsgruppen. Studien gir imidlertid et innblikk i ulike sider ved mobil- og SMS-kulturen. Undersøkelsen viser trender i ungdommens mobil- og tekstmeldingsbruk, som bruken av sms på interaktivt TV og unges forhold til MMS. Studien legger et grunnlag for videre forskning på feltet. Undersøkelsen er finansiert av ALLFORSKs Fondsmidler, og er gjennomført i samarbeid med Sentio as. Takk til følgende personer som deltok på Mobilstanden under Forskertorget: Hege Andersen, Ingunn Bredesen, Merete Johansen og Anne Hjønnevåg Nakken (alle mastergradsstudenter ved NTNU), samt Magnus Thue (elev ved Strinda videregående skole). Også en takk til Nordialog for velvilllig utlån av utstyr til Mobilstanden Berit Skog førsteamanuensis ISS NTNU Berit Skog, ISS NTNU ii

3 INNHOLD Forord... ii Innhold...iii Figurer og tabeller... iv 1. UNGDOM OG MOBIL Utvalg Antall SMS SMS og kjønn SMS og alder HVEM SMS ER DU TIL? Venner Kjæreste Søsken Foreldre Besteforeldre Lærere SMS i ungdomskulturen HVA BETYR SMS FOR DEG? Nye venner med SMS SMS = Romantikk Anonyme SMS Mobil avhengighet? STAMMESPRÅKET PÅ SMS Det nye stammespråket SMS-språket og kjønn SMS-språket og alder Hvorfor dialekt på SMS? SMS PÅ TV Interaktivt ungdoms-tv Sone 2 og Svisj mest populært SMS på TV etter kjønn SMS på TV etter alder Konseptet interaktivt ungdoms-tv SMS på TV - Hvorfor populært? NATT-SMS`erne Mobilbruk om natta etter kjønn Mobilbruk om natta etter alder MMS - NY MOBIL teknologi Fargeskjerm og kamera Ny mobil teknologi etter kjønn Ny mobil-teknologi etter alder HVA ER VIKTIGST VED MOBILEN? Kamera eller flørte-meldinger? Jenter og tekstmeldinger Gutter og MMS Mobilflørt ;-) Mobil-styling Mobile preferanser etter alder Mobiltyper DIMENSJONER I UNGES MOBILBRUK Egenskaper ved mobilen: Sosial vs. teknisk Mobilens betydning: Emosjonell vs. instrumentell Mobilspråket: Kreativt vs. normativt Strategi for SMS-bruk: Innovativ vs. avventende Bruk av nye SMS-tjenester: Trendy vs. tradisjonell Kjønnede dimensjoner i mobilbruk Likheter og ulikheter mellom kjønn Mobile preferanser etter alder Oppsummering...57 Vedlegg Berit Skog, ISS NTNU iii

4 Figurer og tabeller Figur 1.1 Andel jenter og gutter i utvalget (N=377)... 1 Figur 1.2 Utvalget fordelt etter alder. Prosent... 1 Figur 1.3 Antall SMS som sendes. Prosent (N=377)... 2 Figur 1.4 Antall SMS som sendes, etter kjønn. Prosent (N=237J/137G)... 2 Figur 1.5 Antall SMS som sendes, etter alder. Prosent... 3 Figur 2.1 Hvem de unge sender SMS til. Prosent (N=377)... 5 Figur 2.2 SMS til venner. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G)... 6 Figur 2.3 SMS til venner. Etter alder. Prosent... 7 Figur 2.4 SMS til kjæresten. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G)... 7 Figur 2.5 SMS til kjæresten. Etter alder. Prosent... 8 Figur 2.6 SMS til søsken. Etter alder. Prosent... 9 Figur 2.7 SMS til foreldre. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G)... 9 Figur 2.8 SMS til foreldre etter alder. Prosent Figur 2.9 SMS til besteforeldre. Etter alder. Prosent Figur 2.10 SMS til lærer, Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 2.11 SMS til lærere. Etter alder. Prosent Figur 3.1 Vennskap og flørt på SMS, etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 3.2 Har fått nye venner med SMS. Etter alder. Prosent Figur 3.3 Kjæreste og romantiske meldinger med SMS. Etter alder. Prosent Figur 3.4 Mobbing og anonyme SMS. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 3.5 Mobbing og anonyme SMS. Etter alder. Prosent Figur 3.6 Kan du unnvære mobilen i 2 uker? Prosent (N=377) Figur 3.7 Kan du unnvære mobilen din i 2 uker? Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 3.8 Kan du unnvære mobilen i 2 uker? Etter alder. Prosent Figur 4.1 Karakteristiske trekk ved SMS-språket. Prosent. (N=377) Figur 4.2 SMS-språket etter kjønn. Prosent. (N=237J/137G) Figur 4.3 SMS-språket etter alder. Prosent Figur 4.4 Trekk ved SMS-språket. Etter alder Prosent Figur 5.1 Ungdoms vurdering av 4 interaktive program. Prosent (N=377) Figur 5.2.a Unges forhold til Mess-TV Figur 5.2.b Unges forhold til Blender, NRK Figur 5.2.c Unges forhold til Svisj, NRK Figur 5.2.d Unges forhold til Sone2, TV Figur 6.1 Bruken av mobil om natta. Prosent. (N=377) Figur 6.2 Har mobilen på om natta. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G ) Figur 6.3 Har mobilen på om natta. Etter alder. Prosent Figur 6.4 SMS om natta, etter alder. Prosent Figur 6.5 Andel som sover dårlig om natta pga SMS. (N=377) Figur 6.6 Andel som sover dårlig om natta pga SMS. Etter alder Figur 7.1 Har ny mobilteknologi. Prosent (N=377) Figur 7.2 Har mobil med fargeskjerm og kamera. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 7.3 Har mobil med fargeskjerm og kamera. Etter alder. Prosent Figur 8.1 Hva er viktigst ved mobilen? Prosent. (N=377) Figur 8.2 Viktigst ved mobilen. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 8.3 Viktigst ved mobilen. Etter alder. Prosent Tabell 8.1 Dimensjoner i jenters og gutters mobilbruk og -preferanse Tabell 8.2 Dimensjoner i unges mobilbruk og preferanse etter alder Vedleggsfigurer: Figur 1 a. SMS-språket til <12 år Prosent (N=69) Figur 1 b. SMS-språket til 12-åringer. Prosent (N=98) Figur 1 c. SMS-språket til åringer. Prosent Figur 1 d. SMS-språket til åringer. Prosent Figur 1 e. SMS-språket til < 18 år +. Prosent (N=49) Figur 2 a. Unges forhold til Mess-TV. Prosent Figur 2 b. Unges forhold til Blender, NRK2. Prosent Figur 2 c. Unges forhold til Svisj, NRK2, Prosent Figur 2 d. Unges forhold til Sone2, TV2 Prosent Berit Skog, ISS NTNU iv

5 1. UNGDOM OG MOBIL 1.1 Utvalg Kjønn I alt 377 ungdommer har deltatt i studien MMS MOBIL MED SMIL. Undersøkelsen omfatter 237 jenter og 137 gutter, disse utgjør henholdsvis 63 prosent og 36 prosent av utvalget. 36 % 63 % Jenter Gutter Figur 1.1 Andel jenter og gutter i utvalget (N=377) Alder 27 % 19 % 21 % 20 % 13 % <12 år (69) 12 år (98) år (76) år (72) >18 år (49) Figur 1.2 Utvalget fordelt etter alder. Prosent Undersøkelsen omfatter ungdom fra 11 til 18 år og over. Det er flest deltagere i 12-årsgruppen (46 prosent), og færrest i gruppen 18 år + (13 prosent). Det er om lag 20 prosent i hver av de øvrige tre aldersgruppene: 19 prosent av utvalget er under 12 år, 21 prosent er år og 20 prosent er år. Berit Skog, ISS NTNU 1

6 1.2 Antall SMS Hvor mange sms sender de unge som deltar i denne studien? Dette fremgår av figuren under. 37 % 30 % 18 % 8 % 6 % 1 % aldri 1-5 sms 1-5 sms hver uke daglig 6-10 sms daglig sms daglig >30 sms daglig Figur 1.3 Antall sms som sendes. Prosent (N=377) Det vanligste er å sende 1-5 tekstmeldinger daglig. Til sammen 37 prosent av de unge sender 1-5 sms, mens 30 prosent sender 6-10 sms daglig. 18 prosent av de unge sender mellom sms, og kan karakteriseres som hyppige brukere av mobilens tekstmeldingsfunksjon. 6 prosent av de unge er storforbrukere av tekstmeldinger. Disse sender over 30 sms daglig. 1.3 SMS og kjønn > 30 sms hver dag 6 % 6 % sms hver dag 19 % 18 % 6-10 sms hver dag 1-5 sms hver dag 32 % 28 % 37 % 37 % jenter gutter 1-5 sms hver dag eller sjeldnere 6 % 9 % aldri 2 % 0 % Figur 1.4 Antall sms som sendes, etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Berit Skog, ISS NTNU 2

7 Figuren viser at 37 prosent av begge kjønn sender 1-5 sms daglig. Men i kategorien over finner vi flere jenter enn gutter. Henholdsvis 32 prosent av jentene og 28 prosent av guttene sender 6-10 tekstmeldinger daglig. Det er videre flere gutter enn jenter som sender 1-5 sms daglig eller sjeldnere (9 prosent mot 6 prosent). Jenter sender flere sms enn gutter, men kjønnsforskjellene er ikke slående. Relativt like mange jenter som gutter er storforbrukere av tekstmeldinger, dvs. at de sender over 30 sms daglig. 1.4 Sms og alder Hvordan varierer antall SMS med alder? Dette fremgår av figuren nedenfor <12 år (69) år (98) år (76) år (72) >18 år (49) 4 >30 sms hver dag sms hver dag 6-10 sms hver dag 1-5 sms hver dag 1-5 sms hver dag eller sjeldnere aldri Figur 1.5 Antall SMS som sendes, etter alder. Prosent Til sammen 377 unge mellom 11 og 18 år + deltar i denne studien. Disse er igjen inndelt i 5 aldersgrupper. Figuren over viser antall sms (i 6 kategorier) etter aldersgruppe. Prosentueringsbasisen er lav for de fleste gruppene. Resultatene av denne analysen må ses som en antydning om sammenhengen mellom alder og antall tekstmeldinger. I gruppen under 12 år er det 9 prosent som sender over 30 sms daglig, mens dette gjelder 2 prosent av gruppen år. Innenfor aldersgruppen år er det 23 prosent som sender sms daglig. Berit Skog, ISS NTNU 3

8 Det er spesielt de unge under 18 år som sender flere enn 30 sms daglig. Men gruppen 18 år + er i stor grad hyppige sms-brukere, 1 av 5 av disse sender sms daglig. Og i gruppen år er det 25 prosent som kan karakteriseres som hyppige sms-brukere. Bare i den eldste gruppen finner vi noen som aldri sender tekstmeldinger. De fleste voksne har anskaffet seg mobiltelefon og er brukere av mobilens tekstmeldingsfunksjon (Skog 2003 c). Problemstillingen vedrørende antall sms etter alder bør følges opp i nye studier som er basert på representative utvalg av befolkningen. Berit Skog, ISS NTNU 4

9 2. HVEM SMS ER DU TIL? Hvem sender de unge tekstmeldinger til? Deltagerne i denne undersøkelsen fikk forelagt en liste over mulige sms-mottagere: kjæreste, foreldre, venner etc. De skulle oppgi hvor ofte de sendte sms til hver person, etter skalaen: svært ofte, ganske ofte, sjelden og aldri. 2.1 Venner søsken besteforeldre lærere foreldre venner svært ofte ganske ofte sjelden aldri kjæreste % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.1 Hvem de unge sender sms til. Prosent (N=377) Venner topper lista over sms-mottagere. Hele 60 prosent av de unge sender svært ofte sms til venner. På neste plass på lista finner vi kjæresten: Om lag 25 prosent av de unge sms er svært ofte til kjæresten sin. Videre får også søsken og foreldre tekstmeldinger relativt ofte, mens besteforeldre og lærere havner nederst på sms-lista til de unge. Ungdommen sender tekstmeldinger både til venner og andre, men det er klare variasjoner mht hvor ofte de ulike personene får sms fra de unge. Berit Skog, ISS NTNU 5

10 De unge sender SMS oftest til: 1. Venner 2. Kjæreste 3. Søsken 4. Foreldre De unge sender SMS sjeldnest til: 1. Lærere 2. Besteforeldre Kjønn Hvor ofte sender jenter og gutter tekstmeldinger til venner? Dette fremgår av figuren nedenfor. svært ofte ganske ofte sjelden aldri gutter jenter Figur 2.2 Sms til venner. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figuren over viser at jenter oftere enn gutter sender sms til vennene sine. Hele 68 prosent av jentene sier at de svært ofte sender sms til vennene, mens dette gjelder 45 prosent av guttene. Jenter fremstår dermed som de mest sosiale sms erne. Her er eksempler på tekstmeldinger som er sendt til venner: Hei Emma. Ka gjør du? Johnny Depp e i Se å Hør. Koz Kristin. Når slutte vi i mårra? Ka har vi i læksa? Heia Bæstiss!! Kor e du? Berit Skog, ISS NTNU 6

11 Disse tekstmeldingene indikerer at de unge bruker sms til oppdatering ( Kor e du?), til å gi beskjeder og til å sende hilsener. Sms er dermed blitt en viktig kanal for vennskap og følelser. Disse tekstmeldingene er skrevet på dialekt. Språket i tekstmeldingene er tema i kapittel 4. Alder svært ofte ganske ofte sjelden aldri >18 år (49) år (72) år (76) år (98) <12 år (69) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.3 Sms til venner. Etter alder. Prosent Figuren viser hvor ofte de ulike aldersgruppene sms er til venner. Venner fremstår som sentrale sms-partnere for de unge, relativt uavhengig av alder. Her ser vi at 57 prosent av de under 12 år sender sms til vennene sine svært ofte. Om lag 65 prosent av de unge mellom 12 og 17 år gjør det samme. Ungdom over 18 år sender sms til venner sjeldnere enn de øvrige aldersgruppene. Her er det 35 prosent som svært ofte sender sms til venner. 2.2 Kjæreste Figuren under viser hvor ofte jenter og gutter sender sms til kjæresten. svært ofte ganske ofte sjelden aldri gutter jenter % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.4 Sms til kjæresten. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Berit Skog, ISS NTNU 7

12 Her fremgår det at 28 prosent av guttene og 23 prosent av jentene svært ofte sender sms til kjæresten. Dette understøtter den posisjon som sms har som kanal for formidling av varme følelser. Her er eksempler på flørt via sms, innsamlet på Forskningstorget: Ka gjør du pus? Så gla i dæ! Sjer dæ i mårra. Kooz. Savne dæ masse å glæde mæ t å sje dæ i mra. Glairæ <3<3 Er det først og fremst de eldste gruppene som sender tekstmeldinger til kjæresten? Dette ser vi på i det følgende. svært ofte ganske ofte sjelden aldri >18 år (49) år (72) år (76) år (98) <12 år (69) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.5 Sms til kjæresten. Etter alder. Prosent Figuren over viser at sms-kommunikasjon til kjæresten øker med alderen, naturlig nok. 33 prosent i aldersgruppen 18 år + sender svært ofte tekstmelding til kjæresten, mens dette gjelder 20 prosent av 12-åringene. Berit Skog, ISS NTNU 8

13 2.3 Søsken Studien viser at 12 prosent av jentene og 9 prosent av guttene svært ofte sender en tekstmelding til søsken. Nedenfor ser vi hvordan det å sende sms til søsken er fordelt etter alder: svært ofte ganske ofte sjelden aldri >18 år (49) år (72) år (76) år (98) <12 år (69) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.6 Sms til søsken. Etter alder. Prosent Gruppen 18 år + holder hyppig kontakt med søsken via sms. 16 prosent av denne kategorien sender svært ofte tekstmeldinger til søsken. 2.4 Foreldre Både jenter og gutter sender sms til foreldrene: svært ofte ganske ofte sjelden aldri gutter jenter % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.7 Sms til foreldre. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Her fremgår det at 7 prosent av både jenter og gutter svært ofte sender sms til foreldrene. Imidlertid er det flere jenter enn gutter som sender sms til foreldre ganske ofte. 18 prosent av guttene og 6 prosent av jentene sender aldri sms til foreldrene. Berit Skog, ISS NTNU 9

14 Figuren under viser sammenhengen mellom alder og sms til foreldre. svært ofte ganske ofte sjelden aldri >18 år (49) år (72) år (76) år (98) <12 år (69) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.8 Sms til foreldre etter alder. Prosent De yngste i undersøkelsen sender oftere sms til foreldrene enn de øvrige gruppene. 10 prosent av 12-åringene sender svært ofte sms til foreldrene, mens dette gjelder 6 prosent av åringene. Det er også interessant at gruppen 18 år + har god kontakt med foreldrene via sms. Hele 33 prosent av denne gruppen svarer at de ganske ofte sender sms til foreldrene. 2.5 Besteforeldre Alle har mobil, også de godt voksne. Dermed er det aktuelt å undersøke om de unge sms er med besteforeldrene. Vi har sett at 2 prosent av begge kjønn sender sms til besteforeldrene svært ofte (Figur 3.2). Hvilke aldergrupper sender sms til besteforeldrene? svært ofte ganske ofte sjelden aldri >18 år (49) år (72) år (76) år (98) <12 år (69) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.9 Sms til besteforeldre. Etter alder. Prosent Berit Skog, ISS NTNU 10

15 Et generelt mønster er at de fleste unge aldri sender sms til besteforeldrene. Det er imidlertid klare forskjeller mellom gruppene. Vi ser at åringene og 12-åringene sender sms til besteforeldrene i større grad enn andre. Resultatet kan avspeile variasjon i mobilbruk blant besteforeldrene til de unge. Det er sannsynlig at flest av de yngste besteforeldrene har anskaffet seg mobil, og også benytter seg også av mobilens tekstmeldingsfunksjon. 2.6 Lærere Lærerne får få tekstmeldinger fra de unge. 2 prosent av guttene og 1 prosent av jentene oppgir at de svært ofte har sendt sms til læreren. Henholdsvis 62 prosent og 88 prosent av guttene og jentene har aldri sendt tekstmeldinger til lærere. Dette fremgår av figuren under. svært ofte ganske ofte sjelden aldri gutter jenter % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.10 Sms til lærer. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Figur 2.11 viser hvor ofte de unge i ulike aldersgrupper har sendt sms til lærere. svært ofte ganske ofte sjelden aldri >18 år (49) år (72) år (76) år (98) <12 år (69) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2.11 Sms til lærere. Etter alder. Prosent De over 18 år sender flere sms til lærere enn de øvrige gruppene. Vi ser også at 14 prosent av de under 12 år og tilsvarende prosentandel åringer har sendt sms til lærer. Berit Skog, ISS NTNU 11

16 Venner og kjæreste topper sms-lista til de unge, mens besteforeldre og lærere er på bunnen av lista. Oversikten viser hvor ofte ungdom i utvalgte aldersgrupper sender sms til venner, kjæreste, søsken og foreldre. < 12 år 1. Venner (57 %) 2. Kjæreste (18 %) 3. Søsken (8 %) 4. Foreldre (10 %) åringer 1. Venner (53 %) 2. Kjæreste (25 %) 3. Søsken (14 %) 4. Foreldre (7 %) 18 år + 1. Venner (35 %) 2. Kjæreste (33 %) 3. Søsken (16 %) 4. Foreldre (2 %) 2.7 SMS i ungdomskulturen Tekstmeldingenes posisjon blant ungdom må ses i lys av at de er tilpasset unges vektlegging på venner og sosiale nettverk. Venner topper dermed lista over sms-mottagere. Mange også får nye venner via sms (se Kap. 3). Sms fremstår dermed som en bli-kjentkanal for de unge. Flørt og romantikk er en viktig bestanddel i ungdomskulturen. Sms er velegnet også til dette formålet: Mange unge sender tekstmeldinger til kjæresten. Dette fordi kan være enklere å uttrykke følelser via sms enn ansikt-til-ansikt. Med tekstmeldinger kan de sende impulsive GID (glad-i-deg)-meldinger, og på den måten vise at de bryr seg. Sms må ses som et supplement til den direkte kontakten som unge har med sine venner og kjærester. Berit Skog, ISS NTNU 12

17 3. HVA BETYR SMS FOR DEG? Ungdom sender flest tekstmeldinger til venner og kjærester. Vi skal dermed se nærmere den betydning sms har for vennskap og romantikk. 3.1 Nye venner med SMS 67 % 56 % 65 % 50 % 26 % 25 % Har fått romantiske sms Har fått kjæreste via sms Har fått nye venner via sms jenter gutter Figur 3.1 Vennskap og flørt på sms, etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Over halvparten av de unge oppgir at de har fått nye venner gjennom sms. Dette gjelder for 56 prosent av jentene og 50 prosent av guttene. Resultatet understøtter at jenter i større grad enn gutter bygger og vedlikeholder vennskap gjennom tekstmeldinger. Nettopp muligheten til å bygge og også ivareta vennskap kan forklare noe av mobilens popularitet blant de unge. Her er eksempler på tekstmeldinger fra venn til venn: Ka hoill du på me? Kosz! Æ står uttafor t dæ no. når e du hjæm dah? De e greit møt mæ der :) Sjer dæ i mårra Berit Skog, ISS NTNU 13

18 Alder Figuren under viser forekomsten av nye vennskap via sms, etter alder. >18 år (49) 25 % år (72) 49 % år (76) 12 år (98) 71 % 68 % <12 år (69) 42 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Figur 3.2 Har fått nye venner med sms. Etter alder. Prosent. Her skiller åringer og 12-åringer seg ut fra de øvrige gruppene. Disse har i større grad fått nye venner via sms. Dette gjelder henholdsvis 71 prosent og 68 prosent av de unge i disse gruppene. Bare 25 prosent i gruppen 18 år + bygger nye vennskap via tekstmeldinger. De yngste bruker i større grad enn de eldre sms til å ta kontakt og til å bli kjent med andre unge. Det å få nye venner via sms ser ut til å variere med alder. 3.2 SMS = Romantikk Hele 65 prosent av både jenter og gutter har fått romantiske tekstmeldinger (Figur 3.1). Og 25 prosent av begge kjønn sier at de har fått kjæreste via sms. Hallo snuppa! Ka jør du? Love you! Savne dæ! Koz jarle Resultatet understøtter inntrykket av at sms er en kanal for varme følelser. Nedenfor ser vi at det å få romantiske meldinger og også en kjæreste via sms, varierer med alder. Berit Skog, ISS NTNU 14

19 >18 år (49) år (72) år (76) 12 år (98) Har fått kjæreste via sms Har fått romantiske sms <12 år (69) Figur 3.3 Kjæreste og romantiske meldinger med sms. Etter alder. Prosent. Romantikken blomstrer i de eldste gruppene. Hele 85 prosent av åringene har mottatt romantiske sms. Det samme gjelder for ca 80 prosent av fjortis-gruppen. Også de yngste mottar romantiske meldinger, selv om andelen her er lavere enn i de andre gruppene. Når det gjelder det å få en kjæreste via sms, er forholdet det omvendte. Her er det de yngste som slår til. 35 prosent av 12-åringene har fått en kjæreste via sms, mens dette gjelder 11 prosent i gruppen 18 år +. Forskjellen mellom gruppene mht det å få en kjæreste via sms kan skyldes ulike definisjoner kjæreste-begrepet. Men dette kan også avspeile variasjoner i normer for bruk av mobilens tekstmeldingsfunksjon. De eldste sender oftere enn de øvrige gruppene sms til kjæresten sin (figur 2.5), og 75 prosent av dem har mottatt romantiske sms. De eldste ser dermed ut til å sende tekstmeldinger når vennskap og forholdet til en kjæreste er veletablert. De yngste er mer innovative. De bruker i større grad sms i bli-kjent-fasen og til å danne nye sosiale nettverk. Berit Skog, ISS NTNU 15

20 3.3 Anonyme SMS Mange mottar sms det fra ukjent adressat. Har deltagerne i denne undersøkelsen fått slike tekstmeldinger? 80 % 76 % 70 % 64 % 60 % 50 % 40 % 30 % jenter gutter 20 % 10 % 7 % 5 % 0 % Har fått anonyme sms Er blitt mobbet med sms Figur 3.4 Mobbing og anonyme sms. Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Om lag 70 prosent av de unge oppgir at de har fått anonyme sms. Dette gjelder relativt flere gutter enn jenter: 76 prosent av guttene har mottatt anonyme sms, mot 64 prosent av jentene. Om lag 6 prosent av de unge er blitt mobbet via sms. Dette gjelder 7 prosent av guttene og 5 prosent av jentene. >18 år (49) 4 % 57 % år (72) 6 % 86 % år (76) 12 år (98) 4 % 10 % 64 % 80 % Er blitt mobbet med sms Har fått anonyme sms <12 år (69) 3 % 52 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 3.5 Mobbing og anonyme. Etter alder. Prosent Berit Skog, ISS NTNU 16

21 Det er i særlig grad unge mellom 13 og 17 år som mottar anonyme sms.86 prosent av åringene mottar anonyme sms, mens dette gjelder 57 prosent av gruppen 18 år +, Av figur 3.5 fremgår det at 12-åringene i større grad enn andre oppgir at de er mobbet via sms. 10 prosent av denne gruppa sier de er mobbet med tekstmeldinger, mens dette gjelder 3 prosent av gruppen under 12 år. I denne studien ble det ikke spurt om innholdet i de anonyme tekstmeldingene. Resultatene viser imidlertid at det ikke er noe likhetstegn mellom anonyme meldinger og mobbemeldinger. De anonyme sms kan romme hilsener, flørtemeldinger, vitser m.v. Noen av de anonyme meldinger kan ha et negativt innhold, men disse ser ut til å være i mindretall. Dette fordi de unge ser ut til å trekke et klart skille mellom anonyme sms og mobbing på sms. 3.4 Mobil avhengighet? I en undersøkelse blant 340 unge I 2002 svarte 33 prosent at de er avhengig av å sende sms-meldinger daglig (Skog og Jamtøy 2001). En annen tilnærming til fenomenet mobil avhengighet er å spørre ungdom hvor lenge de kan tenke seg å unnvære mobilen. De unge svarte på spørsmålet om de kunne tenke seg å unnvære mobilen i 2 uker. Svaralternativene var selvfølgelig, helst ikke og helt utenkelig. 33 % 14 % 53 % selvfølgelig helst ikke helt utenkelig Figur 3.6 Kan du unnvære mobilen i 2 uker? Prosent (N=377) Berit Skog, ISS NTNU 17

22 Over halvparten av de unge, 53 prosent, gir uttrykk for at de helst ikke vil unnvære mobilen i 2 uker. Om lag 14 prosent svarer selvfølgelig på dette spørsmålet. Imidlertid er det 33 prosent som svarer at det er helt utenkelig å unnvære mobilen i 2 uker. Hvordan vurderer jenter og gutter dette spørsmålet? Kjønn og mobil avhengighet 56 % 50 % 11 % 33 % 19 % 31 % selvfølgelig helst ikke helt utenkelig jenter gutter Figur 3.7 Kan du unnvære mobilen din i 2 uker? Etter kjønn. Prosent (N=237J/137G) Det er relativt klare forskjeller mellom jenter og gutter. På spørsmålet om de kan unnvære mobilen i 2 uker, er det flere gutter enn jenter som svarer selvfølgelig, (19 prosent vs. 11 prosent). Flere jenter enn gutter svarer at de helst ikke vil være uten mobilen. Dette gjelder 56 prosent av jentene og 50 prosent av guttene. Jenter er mer opptatt av å ha tilgang til en mobiltelefon enn gutter. Imidlertid svarer en like høy andel av begge kjønn at det er helt utenkelig å være uten mobil i 2 uker (om lag 30 prosent). 3 av 10 unge kan dermed karakteriseres som mobilavhengig. Berit Skog, ISS NTNU 18

23 Alder og mobil avhengighet <12 år (69) 12 år (98) år (76) år (72) >18 år (49) selvfølgelig helst ikke helt utenkelig Figur 3.8 Kan du unnvære mobilen i 2 uker? Etter alder. Prosent De yngste fremstår som mest mobil-avhengig. Om lag halvparten av gruppen under 12 år svarer at det er helt utenkelig å være uten mobilen i 2 uker. Dette gjelder 25 prosent av den eldste gruppen. Denne forskjellen kan ha sammenheng med at førstnevnte gruppe med stor sannsynlighet ganske nylig har fått sin første mobiltelefon. Det fortoner seg dermed mer utenkelig for de yngste å unnvære mobilen, sammenlignet med de eldste som sannsynligvis har hatt mobiltelefon i lengre tid. 3.5 Hvorfor mobil-avhengig? Majoriteten av de unge vil helst ikke unnvære mobilen. Og for noen er det helt utenkelig å være uten mobil i 2 uker. Dette må ses i sammenheng med den plass mobilen har fått i ungdomskulturen. Mobilen fremstår som ungdommens forlengede arm. Den er alltid med, som ei klokke eller et smykke. Mange har mobil for å være tilgjengelig, og for å bli informert om det som skjer. Med sms kommer de unge lettvint i kontakt med sine venner og foreldre, de kan gjøre avtaler og sende beskjeder. Det er også viktig å sende hilsener, flørtemeldinger og andre romantiske meldinger. Mange lagrer sine favoritt-meldinger. Dette kan være hyggelige hilsener fra venner eller flørtemeldinger fra kjæresten. Mobilen blir dermed et lager for gode minner og varme følelser. Berit Skog, ISS NTNU 19

24 Sms fremstår som en kanal for vennskap, flørt og romantikk. De unge synes at det er enklere å uttrykke følelser via sms enn ansikt-til-ansikt. Sms erstatter ikke den personlige kontakten, men det blir et supplement til denne. Sms kompenserer også for geografisk avstand. Venner og kjærester kan oppleves som tilgjengelige. Dette fremgår ved at mange unge sender sms om natta (Kap 6). Sms sin posisjon må også ses i lys av at vennskap og kjærester er viktige ingredienser i ungdomskulturen. De unge bruker tekstmeldinger i den innledende bli-kjentfasen, og de skaffer seg nye venner og også en kjæreste via sms. Mange unge er daglige brukere av mobilens ulike fasiliteter, som avtalebok, kalender, kalkulator og vekkerklokke. Og på mobilminnet lagrer de telefonnummeret til dem de sms er med. Mobilen blir dermed en viktig informasjonssentral. I den senere tid har nye sms-tjenester kommet til. De unge kan bestille kinobilletter, konsertbilletter m.m. via sms. tillegg kan de sende inn sms til interaktive TV-programmer. Her kan de via sms delta i konkurranser, bestille musikkvideoer, stemme på favorittartister eller chatte med andre unge (se Kapittel 5). Utbredelsen av mobilen og veksten i tjenestetilbud og bruksområder fører til at mobilens posisjon er endret. Fra å være en luksusgjenstand for de få, er den i dag blitt en praktisk nyttegjenstand for både unge og eldre. Ungdommens tilknytning til mobilen må også ses i sammenheng med at mange utvikler et personlig mobilkonsept. De velger bestemte ringetoner, logoer og deksler. Med dette stylistgrepet blir mobilen en understøtter av personlig smak. De unge kan kreere et mobilkonsept som plasserer dem blant de andre unge, men som samtidig skiller dem ut. Dermed kombinerer de det å ha tilhørighet til ungdomskulturen med samtidig å ivareta sin egen stil. De unge sender mange sms. Det særegne tekstmeldingsspråket med sine forkortelser, tegn og bokstaver kan også bidra til å forklare mobilens popularitet. Mange unge utvikler interne språkkoder. Det å kunne sende kule meldinger til venner bidrar også til at mobilen blir en gjenstand de unge helst ikke vil unnvære. Berit Skog, ISS NTNU 20

25 4. STAMMESPRÅKET PÅ SMS Språket i tekstmeldingene består av en rekke ingredienser i kreativ kombinasjon. Her skal vi se nærmere på dette språket. Deltagerne i spørreundersøkelsen ble bedt om å svare på hva som er typisk for det språket de bruker i tekstmeldingene. De kunne krysse av for flere alternativer på en liste over 6 ulike karakteristiske trekk. Disse fremgår av figur Det nye stammespråket Sms-språket mitt varierer med mottager 53 % Jeg bruker engelske ord Jeg mixer tall, tegn, bokstaver Jeg bruker alltid ordliste 32 % 29 % 35 % Jeg skriver "vanlig norsk" 20 % Jeg skriver på dialekt 73 % Figur 4.1 Karakteristiske trekk ved sms-språket. Prosent. (N=377) Dialekt Bruken av dialekt er det mest typiske trekket ved sms-språket til de unge i dette utvalget. Hele 73 prosent skriver tekstmeldinger på dialekt. Studien er gjennomført i Trondheim, og dialekten i tekstmeldingene er naturlig nok trøndersk: Korr e du hænn æ e i by n Når slutte vi i mårra? Ka har vi i læksa?? Fant itj dennj Vi e på fårskningsdagan Berit Skog, ISS NTNU 21

26 Tall, tegn og bokstaver 35 prosent av de unge sier at de kombinerer tall, tegn og bokstaver i tekstmeldingene. G.l.D <3<3 7k = sjuk 7h = sjø :o) = bamsesmil :-D = latter Vanlig norsk Bare 20 prosent oppgir at de bruker vanlig norsk når de skriver en sms. Sms en skrives da på korrekt bokmål eller nynorsk. Mange benytter mobilens ordlistefunksjon i den forbindelse. Språket varierer med mottager Over halvparten av de unge varierer sms-språket med mottager. Dette impliserer at språket påvirkes av den man stiler tekstmeldingen til. En fjortis vil bruke et helt annet språk i en tekstmelding til foreldrene enn til en kompis. Dette poenget kan eksemplifiseres slik: SMS til foreldre: Skal på kino i kveld. Snakkes! SMS til kompis: Æ ska p kino i kv. SnX! :-) Tilsvarende vil en voksen bruke et annet språk i en sms til en kollega enn til sin ektefelle. Berit Skog, ISS NTNU 22

27 4.2 SMS-språket og kjønn Sms-språket mitt varierer med mottager Jeg bruker engelske ord Jeg mixer tall, tegn, bokstaver Jeg bruker alltid ordliste 37 % 30 % 36 % 35 % 33 % 27 % 50 % 55 % gutter Jenter Jeg skriver "vanlig norsk" Jeg skriver på dialekt 16 % 29 % 67 % 77 % Figur 4.2 Sms-språket etter kjønn. Prosent. (N=237J/137G) Figuren over viser jenters og gutters språkbruk i tekstmeldinger. Det er en del klare kjønnsforskjeller: Relativt flere jenter enn gutter skriver på dialekt (77 prosent mot 67 prosent). Jenter varierer også språket sitt i forhold til mottager i større grad enn gutter (55 prosent vs 50 prosent). Gutter velger i større grad å skrive sms på vanlig norsk (29 prosent mot 16 prosent). Videre bruker flere gutter ordliste, og de bruker oftere engelske ord. Imidlertid er det ingen forskjell mellom jenter og gutter når det gjelder det å mixe tall, tegn og bokstaver i tekstmeldingene. Jenters SMS-språk 1. Dialekt (77%) 2. Varierer med mottager (55%) 3. Mixer tall, tegn, bokstaver (35%) 4. Engelske ord (30 %) 5. Alltid ordliste (27 %) 6. Vanlig norsk (16%) Gutters SMS-språk 1. Dialekt (67%) 2. Varierer med mottager (50%) 3. Engelske ord (37%) 4. Mixer tall, tegn, bokstaver (36%) 5. Alltid ordliste (33 %) 6. Vanlig norsk (29%) Berit Skog, ISS NTNU 23

28 4.3 SMS-språket og alder <12 år (69) år (98) år (76) år (72) >18 år (49) Jeg skriver på dialekt Jeg skriver "vanlig norsk" Jeg mixer tall, tegn, bokstaver Jeg bruker engelske ord Figur 4.3 Sms-språket etter alder. Prosent. Figuren viser tekstmeldingsspråket til unge i ulike aldersgrupper. Det er interessante forskjeller mellom gruppene. Dialektbruk er et hovedkjennetegn ved smsspråket til de unge i alderen år. Om lag 85 prosent av disse skriver tekstmeldinger på dialekt. Og 71 prosent av de under 12 år gjør det samme. Ungdom i gruppen 18 år + skiller seg ut. Bare ca 40 prosent bruker dialekt i tekstmeldingene. Hovedkjennetegnet ved smsspråket til denne gruppen er vanlig norsk, over halvparten (53 prosent) velger dette alternativet når de skriver en tekstmelding. De yngste gruppene mixer tall, tegn og bokstaver i større grad enn den eldste gruppen. Tilsvarende aldersforskjell finner vi for bruken av engelske ord. Det er i særlig grad åringene som bruker engelsk i tekstmeldingene. Det framgår at de yngste er mer kreative enn den eldste gruppen. Sistnevnte gruppe er mer språklig korrekt, bl.a. ved at ungdommen her oftere bruker vanlig norsk fremfor dialekt i tekstmeldingene. Den aldersspesifikke bruken av sms-språket understøttes også av figuren under. Her ser vi bruken av ordliste, og også hvordan dette språket varierer med mottager av tekstmeldingen. Berit Skog, ISS NTNU 24

29 >18 år (49) år (72) Jeg bruker alltid ordliste år (76) 12 år (98) Sms-språket mitt varierer med mottager <12 år (69) Figur 4.4 Trekk ved sms-språket. Etter alder Prosent. Gruppen 18 år + bruker ordliste i langt større grad enn ungdom i de andre aldersgruppene. Bare 20 prosent av åringene bruker ordliste når de skriver en tekstmelding, mens dette gjelder for 47 prosent av den eldste gruppen. Sistnevnte gruppe varierer språket med mottager i mindre grad enn åringer og åringer. 4.4 Hvorfor dialekt på sms? Sms-språket er ingen enhetlig kategori. Det en kombinasjon av ulike språklige trekk og uttrykksmåter. Et hovedkjennetegn ved de unges språk er bruken av dialekt. I tillegg brukes vanlig norsk, og meldingene krydres med tall, tegn og bokstaver. Også engelske ord inngår i tekstmeldingsspråket, da gjerne i form av forkortelser. Hvorfor skriver så mange unge sms på dialekt? En forklaring kan være at dialekt gir tekstmeldingene et personlig preg. Dialektbruken i tekstmeldinger understøtter dermed mobilens funksjon som en personlig gjenstand og også som et privat konsept. Mobilen styles med logo og ringetoner, og en velger spesielle deksler til mobilen. Bruken av dialekt i tekstmeldingene blir en del av og understøtter personens identitet, geografisk som sosialt. Tekstmeldinger sendes og mottas i sanntid. Mange svarer på en tekstmelding med en gang, slik at sms--kommunikasjonen får preg av å være en vanlig samtale. Dette oppleves som forskjellig fra det å sende en mail. Da vet en ikke om mottager sitter ved PC n, eller når vedkommende leser mailen. Opplevelse av nærhet og samtidighet med den som en sender sms til, kan også innvirke på språkvalget i tekstmeldingen. Berit Skog, ISS NTNU 25

30 Til sammen kan de overnevnte faktorene bidra til å forklare dialektbruken i tekstmeldingene. Bruken av sms-språket innenfor hver av de 5 aldersgruppene er vist i Vedlegg, Figur 1 a-d. Berit Skog, ISS NTNU 26

31 5. SMS PÅ TV Samtlige TV-kanaler satser i dag på interaktive programmer, der seerne kan delta via SMS. Motivasjonen er at dette er et godt redaksjonelt verktøy. Seerne kan delta i konkurranser, diskusjoner og avstemninger. Det utvikles stadig nye konsepter. Interaktivt TV rettet mot ungdom inngår i denne trenden. Ungdom er storforbrukere av tekstmeldinger. De sms er til venner, kjæreste og familie. De lager avtaler, sender hilsener og flørtemeldinger. Sms-baserte ungdomsprogrammer bygger dermed på den sterke posisjonen som mobilen og tekstmeldinger har blant de unge. 5.1 Interaktivt ungdoms-tv I denne undersøkelsen ble deltagerne spurt om sin kjennskap til 4 ulike interaktive ungdomsprogrammer på TV. Mess-TV, TVN Blender. NRK2 Svisj, NRK2 Sone 2, TV2. Mess-TV på TVN er et interaktivt underholdningsprogram. Det presenteres slik på nettsidene: Frokost-TV for deg som synes at frokost-tv programmer er skikkelig kjedelige. Studievertene aktiviserer seere via avstemninger/voting. Seerne kan sende inn SMS til studiovertene og til andre seere. Studiovertene har en viktig rolle mht til å aktivisere seerne. Mess-TV tilbyr ikke musikk- eller underholdningsvideoer, som tilfellet er med de øvrige tre programmene. Svisj er et direktesendt interaktivt program. Programmet baseres på musikkvideo og chat. Sone2 er et direktesendt ungdomsprogram der programleder tar opp aktuelle tema, har gjester i studio, musikk, spill, konkurranser med premier, humor, moter og filmstoff. Blender er det ferskeste tilskuddet til de sms-baserte ungdomsprogrammene. Blender startet opp 25. august i år. Her kan seerne se og stemme frem sine favoritter fra NRKs humorarkiv. Berit Skog, ISS NTNU 27

32 Felles for disse programkonseptene er bruken av studioverter, konkurranser/voting via sms og chatting. De unge kan sende sms til studiovertene og/eller chatte via skjermen med andre unge. De kan også sende inn bilder (MMS). Sms-basert ungdoms-tv er et relativt nytt programkonsept. Derfor fokuserer denne undersøkelsen på grunnleggende spørsmål: Kjenner de unge til disse sms-baserte programmene? Sender de inn sms? Eller ser de i hovedsak på disse programmene? De unge ble bedt om å vurdere hvert av de fire programmene (Mess-TV, Blender, Svisj og Sone2) ut fra følgende svaralternativ: 1. Har ikke sett på programmet 2. Har bare sett på programmet 3. Har sett på programmet og sendt inn sms 5.2 Sone 2 og Svisj mest populært Figuren under viser hvilket forhold de unge har til hvert av de 4 programmene 56 % 61 % 62 % 49 % har ikke sett programmet 37 % 37 % har bare sett på programmet 14 % 7 % 21 % 19 % 23 % 15 % har sett programmet og sendt inn sms Mess-TV, TVN Blender, NRK2 Svisj, NRK2 Sone2, TV2 Figur 5.1 Ungdoms vurdering av 4 interaktive program. Prosent (N=377) Her fremgår det at Svisj og Sone2 er de mest populære programmene. Om lag 60 prosent av de unge har sett på Svisj og Sone2. Og 19 prosent av de unge har sendt sms til Svisj, mens 15 prosent har sendt sms til Sone2. Berit Skog, ISS NTNU 28

33 Mess-TV ser ut til å trekke flere seere enn Blender. Ca 50 prosent av de unge har sett på Mess-TV, mens 37 prosent har sett på Blender. Det er også flere som har sendt sms til Mess-TV enn til Blender. Blender er det programmet som færrest unge har sett på. Over halvparten av ungdommen (56 prosent) har ikke sett på dette programmet. Oppstillingen nedenfor viser en oppsummering av resultatene i figuren over: Interaktive TV-program som de unge bare har sett på: 1. Sone2 (62%) 2. Svisj (61%) 3. Mess-TV (49%) 4. Blender (37%) Interaktive TVprogram som de unge har sett på og sendt inn SMS til: 1. Svisj (19%) 2. Sone2 (16%) 3, Mess-TV (14%) 4. Blender (7%) Interaktive TVprogram som de unge ikke har sett på:: 1. Blender (58%) 2. Mess-TV (37%) 3. Sone2 (23%) 4. Svisj (21%) Sone2 på TV2 og Svisj på NRK2 er de mest populære interaktive programmene blant de unge i denne undersøkelsen. Disse programmene har flest seere, og det er også disse programmene som flest sender sms til. Både Sone2 og Svisj tilbyr musikkvideoer, noe som appellerer til denne aldersgruppen. Blender fremstår som det minst kjente programmet. Dette er det nyeste av de interaktive ungdoms-programmene. Programstart var 25. august, dvs. 1 mnd før denne undersøkelsen ble gjennomført. Blender kan av denne grunn være mindre kjent blant de unge enn de øvrige 3 programkonseptene. Berit Skog, ISS NTNU 29

34 5.3 SMS på TV etter kjønn Figurene nedenfor viser jenters og gutters forhold til de 4 interaktive ungdomsprogrammene. 47 % 39 % jenter 14 % 51 % 34 % 15 % gutter har ikke sett programmet har bare sett på programmet har sett programmet og sendt inn sms Figur 5.2.a Unges forhold til Mess-TV 59 % 34 % 6 % jenter 50 % 41 % gutter 9 % har ikke sett programmet har bare sett på programmet har sett programmet og sendt inn sms Figur 5.2.b Unges forhold til Blender, NRK 2 60 % 62 % har ikke sett programmet 23 % 17 % 17 % 21 % har bare sett på programmet har sett programmet og sendt inn sms jenter gutter Figur 5.2.c Unges forhold til Svisj, NRK2 63 % 59 % har ikke sett programmet 23 % 13 % 23 % 18 % har bare sett på programmet har sett programmet og sendt inn sms jenter gutter Figur 5.2.d Unges forhold til Sone2, TV2 Berit Skog, ISS NTNU 30

35 Figurene viser hvordan jenter og gutter vurderer hvert av de 4 programkonseptene, etter kriteriene har ikke sett programmet, har bare sett på programmet og har sett programmet og sendt inn sms. Program jenter og gutter ser på. Svisj og Sone2 er høyest på lista over de program som jenter og gutter ser på. Det er imidlertid flere gutter enn jenter som ser på Blender (41 vs 34 prosent). Resultatene kan oppsummeres slik (Se Figur 5.2 a-d): Interaktive TVprogram som jenter ser mest på: 1. Sone2 (63 %) 2. Svisj (60 %) 3. Mess-TV (47 %) 4. Blender (34 %) Interaktive TVprogram som gutter ser mest på: 1. Svisj (62 %) 2. Sone2 (58 %) 3. Mess-TV (51 %) 4. Blender (41 %) Program jenter og gutter sender sms til. Figuren 5.4 a-d viser også andel gutter og jenter som har sendt inn sms til de ulike TVprogrammene. Litt flere gutter enn jenter sender sms til de interaktive programmene. Men jenter og gutter prioriterer likt. Det er Svisj og Sone2 som topper lista over de interaktive programmer som de sender inn sms til. Jenter Har sett på og sendt inn SMS til: 1. Svisj (17 %) 2. Sone 2 (13 %) 3. Mess-TV (14 %) 4. Blender (6 %) Gutter Har sett på og sendt inn SMS til: 1. Svisj (21 %) 2. Sone 2 (18 %) 3. Mess-TV (15 %) 4. Blender (9 %) Berit Skog, ISS NTNU 31

36 5.4 SMS på TV etter alder Figur 2 a-d i Vedlegget viser hvordan unge i ulike aldersgrupper vurderer de 4 interaktive TVprogrammene. Å se på interaktivt TV Unge i alderen år ser mer på de interaktive programmene enn de øvrige gruppene. De topper lista over de som ser på Sone2, Svisj og Mess-TV. Henholdsvis 78 prosent, 76 prosent og 63 prosent av åringene har sett på disse programmene. Fjortisene følger med på interaktivt TV, 67 prosent i denne gruppen har sett på Svisj. Gruppen over 18 år ser mindre på disse programmene enn de andre. Men de foretrekker Svisj (55 prosent) og Sone2 (47 prosent). Også 12-åringer ser på de interaktive TV-programmene. Hele 62 prosent av dem ser på Sone 2. Flest sms til Svisj Svisj: Dette er det mest populære programmet mht innsending av sms. I alt 32 prosent av åringene har sendt tekstmelding til Svisj. Også <12-åringer sender inn sms til Svisj, dette gjelder 25 prosent av denne aldersgruppen. 12-åringer følger på 3. plass blant sms erne til Svisj. 17 prosent av denne gruppen har sendt inn sms til dette programmet. Sone2: Det er de yngste gruppene som i størst grad sender sms til Sone 2. Her fremgår det at 21 prosent av 12-åringene og 17 prosent av åringene har sendt inn sms til dette programmet. Mess-TV: Det er spesielt fjortis-gruppen og 12-åringene som sender sms til dette programmet. 22 prosent av førstnevnte og 17 prosent av sistnevnte gruppe har sendt sms Mess-TV. Blender: Dette er det programmet færrest sender sms til. Her framgår det at 12 prosent av fjortisene har sendt sms til Blender, mens dette gjelder 9 prosent av åringene. Berit Skog, ISS NTNU 32

37 Få i gruppen 18 år + sender sms til de interaktive programmene. Men mange i denne gruppa ser på programmene, i særlig grad gjelder dette Sone2 og Svisj. Oppstillingen viser aldersgrupper som sender sms til de ulike interaktive TV-programmene (se Vedlegg, Tabell 2 a-d). Har sendt SMS til Svisj: åringer (32 %) 2. < 12 år (25 %) år (17 %) år (11 %) 5. > 18 år (4 %) år (21 %) 2. <12 år (19 %) år (7 %) år (7 %) 5. > 18 år (2 %) Har sendt SMS til Sone2: Har sendt SMS til Mess- TV: åringer (22 %) år (17 %) 3. < 12 år (16 %) år (7 %) 5. > 18 år (2 %) Har sendt SMS til Blender: åringer (12%) år (9% ) 3. < 12 år (8%) år (7%) 5. > 18 år (0%) 5.5 Konseptet interaktivt ungdoms-tv Interaktivt TV rettet mot ungdom er et relativt nytt programtilbud. Dette konseptet appellerer spesielt til åringene, men også til de yngste i dette utvalget. Dette har selvsagt sammenheng med programprofilen: Programvertene er unge, de aktiviserer seerne, arrangerer konkurranser og de svarer på sms. Programvertene profileres ut fra personlige egenskaper, de snakker til og sms er med seerne. De unge blir kjent med programvertene. Dette kan bidra til å skape lojalitet til programmene..med unntak av Mess-TV har de øvrige programmene musikkvideoer, live music og gjester i studio. Også dette appellerer til målgruppen unge seere. Berit Skog, ISS NTNU 33

38 Programmene designes slik at det formidles et multimedieshow gjennom TV-skjermen. Seerne får mange og ulike inntrykk på en gang: Fortløpende tekstmeldinger som alle kan lese. Studioverter som snakker til seerne og hverandre. Eller som intervjuer en kjent artist. Det formidles resultater av voting/konkurranser. I tillegg kommer musikk. De unge kan sende inn bilder vha MMS. Også dette appellerer også til de unge, som tilhører multimediegenerasjonen. De kan betjene PC, spill, musikkanlegg og mobiltelefon, gjerne samtidig. De interaktive TV-programmene blir dermed en forlengelse av ungdommens interesseområde og erfaringsfelt. Disse faktorene kan forklare at mange unge ser på de ulike interaktive programmene. Men hvorfor sender de inn sms? 5.6 SMS på TV - Hvorfor populært? Her antydes det ulike forklaringer på hvorfor de unge sender inn tekstmeldinger til de interaktive TV-programmene. Disse må ses som et potensiale for videre forskning på dette feltet. Sosialt Mange unge sender inn sms til de interaktive ungdomsprogrammene fordi de oppfatter det som sosialt. De kan sende inn spørsmål og kommentarer, og få svar fra studievertene. De kan kommunisere med andre unge på TV-ruta. De får også mulighet til å taste privat, slik at de blir bedre kjent med andre unge. Delta i avstemninger og konkurranser Konkurranser og avstemninger er viktige kjennetegn ved interaktivt TV. Seerne inviteres til å stemme i debatt-, sports og underholdningsprogrammer. Det å delta i konkurranser har vært den mest benyttede sms-aktiviteten på interaktiv TV for ungdom. En velkjent konkurranse var TV 2 IDOL. I en undersøkelse blant 541 unge i februar 2003 svarte 15 prosent av jentene og 7 prosent av guttene at de hadde stemt på sin IDOL-favoritt via sms (Skog 2003 a). En spørreundersøkelse blant 510 unge på datamessen The Gathering i april 2003 viste at 19 prosent hadde stemt på IDOL via sms (Skog 2003 b). Etter vinteren og våren 2003 har det kommet nye sms-baserte ungdomsprogrammer (Blender), samtidig som de mer etablerte interaktive programmene i større grad har tatt i bruk sms. Her er innsending av sms til konkurranser/voting et vesentlig element. Berit Skog, ISS NTNU 34

39 Ved å sende inn sms til interaktivt TV kan ungdom være med på å påvirke utfallet av en konkurranse. Sms kan dermed betraktes som en ny demokratiseringskanal. De unge kan influere på resultatet av konkurranser som de synes er viktige: Beste pop-artist, beste musikk-video, beste film etc. Synlighet interaktiv kjendis En annen grunn til å sende sms til interaktivt TV er det å bli synlig. De unge kan få sin egen tekstmelding med nickname på TV-skjermen. Andy Warhols kjente utsagn om at alle oppnår 15 minutes of fame er her redusert til 15 sekunders flashing av ens egen sms over TV-ruta. Men det blir et tidstypisk svar på den warholske tese. Og det fanger opp et ønske som mange unge har om å komme på TV. Berit Skog, ISS NTNU 35

40 6. NATT-SMS`ERNE En undersøkelse gjennomført av Telenor og NTNU i juni 2002 viser at hver femte åring sender sms minst en natt i uken. De yngste er mer aktive enn de eldste: Bare 2 prosent av åringene sender sms minst en natt i uken. Her skal vi se nærmere på bruken av sms om natta (mellom kl 24 og 0600). Et vesentlig spørsmål er om de unge lar mobilen stå på om natta. Videre vil vi se om de unge mottar og også om de selv sender sms om natta. Dette fremgår av figuren nedenfor. Mottar du sms om natta? 31 % 69 % Sender du sms om natta? 52 % 48 % nei ja Står mobiltelefonen din på om natta? 20 % 80 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 6.1 Bruken av mobil om natta. Prosent. (N=377) Det er interessant at hele 80 prosent av de unge har mobiltelefonen sin på om natta. En viktig forklaring kan være at mange benytter mobilen som vekkerklokke. En annen grunn kan være at de ønsker å være tilgjengelige. Eller de ønsker å bli oppdatert dersom det skulle skje noe. Dette siste momentet understøttes av at om lag 70 prosent av de unge mottar sms om natta. Det er imidlertid færre som selv sender sms. 48 prosent svarer at de sender tekstmeldinger om natta. Hvilke meldinger sendes i de sene nattetimer? En studie blant 161 unge fra høsten 2002 viser at natt-sms erne sender beskjeder (52 prosent), flørtemeldinger (37 prosent) eller at de snakker/diskuterer (30 prosent) (Skog 2002). Berit Skog, ISS NTNU 36