SMS SEND MELDING STRAKS

Transkript

1 ISS s ISS RAPPORT NR 62 SMS SEND MELDING STRAKS Om språk & stil på Mobil Rapport fra Forskningsdagene ved NTNU 26. september 2002 Berit Skog ISS NTNU

2 INNHOLD INNLEDNING UNGDOM OG MOBIL Bakgrunn Hvorfor mobiltelefon? SMS-AVHENGIGHET? Antall SMS Kan du unnvære mobilen? Kjønn og mobil avhengighet Alder og mobil avhengighet Mindre ute pga SMS? SMS HVORFOR SUKSESS? SMS 4 U? Hvorfor sende SMS? Type tekstmeldinger Avtale med venner Sende beskjeder Avtale/kommunisere med oreldre Flørte Oppdatering; Kor e du? Uttrykke følelser/sende hilsener Snakke/diskutere SMS-SPRÅKET Karakteristiske trekk Språk og kjønn SMS-språket Bruk av dialekt Bruk av tegn, tall, symboler Bruk av forkortelser, tall, tegn Bruk av engelsk Bruk av vanlig norsk SMS-språk og alder SMS i SKOLEN SMS i skoletimene? Læring med SMS? Ertet/mobbet med SMS SMS OM NATTA? Hvem sender SMS om natta? Type SMS om natta SMS om natta etter alder SMS om natta etter kjønn SMS PÅ TV? Type SMS på TV SMS på TV etter kjønn SMS på TV etter alder INTERNETT Berit Skog, ISS NTNU 2

3 INNLEDNING Denne studien ble gjennomført på Forskningstorget i Trondheim 26. september. Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU var representert med prosjektet Mobil ungdomskultur ved undertegnede Besøkende på Mobilprosjektets stand deltok i en spørreundersøkelse på web, der de fikk anledning til å fylle ut et spørreskjema om bruken av SMS (Short Message System) med mobiltelefon. I tillegg ble de bedt om å skrive SMS-forkortelser, og også den siste tekstmeldingen de hadde mottatt. Denne rapporten er i hovedsak basert på opplysninger fra spørreundersøkelsen, men også data fra de øvrige to datakildene blir benyttet. Kapittel 1 viser bruken av SMS blant ungdom. Kapittel 2 tar opp spørsmålet om SMS-avhengighet, om ungdom synes de kan unnvære mobiltelefonen. Kapittel 3 fokuserer på faktorer som kan forklare populariteten til SMS blant ungdom. I Kapittel 4 diskuteres karakteristiske trekk ved SMS-språket. SMS i skolen er tema i Kapittel 5, mens Kapittel 6 viser bruken av SMS om natta. I Kapittel 7 presenteres bruk av SMS på TV. Kapittel 8 gir et kort innblikk i chatting på Internett. Utvalget i undersøkelsen er ikke statistisk representativt. Resultatene kan dermed ikke generaliseres til hele ungdomsgruppen. Studien gir imidlertid et viktig innblikk i ulike sider ved mobil- og SMS-kulturen. Den gir blant annet nyttig og interessant informasjon om språket som brukes i tekstmeldingene. Undersøkelsen viser trender i ungdommens mobil- og tekstmeldingsbruk, og kan legge et grunnlag for videre forskning på feltet. Studien er gjennomført i samarbeid med Sentio as. Stud. polit. Silje Louise Dahl er studentassistent på prosjektet Berit Skog førsteamanuensis ISS NTNU Berit Skog, ISS NTNU 3

4 1. UNGDOM OG MOBIL 1.1 Bakgrunn Kjønn I alt 161 ungdommer har deltatt i studien SMS SEND MELDING STRAKS. Flere gutter enn jenter besvarte spørreskjema. Undersøkelsen omfatter 86 gutter og 73 jenter, disse utgjør 54 prosent respektive 46 prosent av utvalget. 54 % 46 % jenter gutter Figur 1.1 Andel jenter og gutter i utvalget (N=73J/86G) Alder 33 % 30 % 7 % 10 % 9 % 11 % år (n=51) år (n=47) år (n=11) år (n=15) år (n=14) 25 år+ (n=17) Figur 1.2 Utvalget fordelt etter alder. Prosent Undersøkelsen omfatter ungdom i alderen 11 til 25 år og over. To aldersgrupper dominerer: åringer og åringer; den såkalte fjortisgruppen. Berit Skog, ISS NTNU 4

5 Til sammen 33 prosent av utvalget er i alderen 11 til 13 år, mens 30 prosent er i alderen 14 til 15 år, 7 prosent er år og 10 prosent er i alderen 19 til prosent er i alderen 22 til 24, mens 11 prosent av utvalget er 25 år og eldre. Det er imidlertid få personer innenfor de 4 eldste gruppene. Av hensyn til de videre analysene er utvalget inndelt i 4 aldergrupper: år år år år og over Fordelingen av utvalget etter alder, slik det benyttes i analysene, fremgår av figuren under. Berit Skog, ISS NTNU 5

6 33 % 30 % 17 % 20 % år (n=51) år (n=47) år (n=26) 22 år + (n=31) Figur 1.3 Aldergrupper i undersøkelsen. Prosent Berit Skog, ISS NTNU 6

7 1.2 Hvorfor mobiltelefon? Hvorfor har de unge mobiltelefon? Dette svarer ungdommen i denne undersøkelsen: 69 % 72 % 52 % 41 % 49 % 44 % 28 % 30 % 46 % 25 % 20 % svært viktig litt viktig ikke viktig 7 % 7 % 3 % 8 % sende sms ringe være lett å få tak i være oppdatert spille Figur 1.4 Viktige grunner til å ha mobiltelefon. Prosent. (N=161) Følgende momenter oppgis som de viktigste for å ha mobiltelefon: 1. Være lett å få tak i 2. Sende SMS 3. Ringe 4. Følge med på det som skjer 5. Spille Det å være lett tå få tak i oppgis som svært viktig av i alt 69 prosent av ungdommene i utvalget. 52 prosent mener det er svært viktig å ha mulighet til å sende tekstmeldinger, mens 49 prosent legger vekt på det å ringe. Å ha mobil for å være oppdatert på det som skjer, er svært viktig for 30 prosent av de unge. Bare 8 prosent av ungdommen har muligheten til å spille som den viktigste grunnen til å ha mobiltelefon. Legger jenter og gutter vekt på de samme faktorene ved mobilen? Berit Skog, ISS NTNU 7

8 67 % 71 % 68 % 56 % 38 % 40 % 41 % 20 % 3 % 11 % jenter gutter sende sms ringe lett å få tak i være oppdatert spille Figur 1.4 Hva er svært viktig for jenter og gutter med mobiltelefon. Prosent (N=86J/73G). Jenter oppgir i langt større grad enn gutter at de har mobiltelefon for å sende tekstmeldinger. 67 prosent av jentene og 38 prosent av guttene sier at det er svært viktig å sende SMS med mobilen. Gutter legger vekt på det å ringe i noe større grad enn jenter. Både jenter og gutter er opptatt av at mobilen gir en mulighet til å være tilgjengelig, ved at henholdsvis 71 prosent og 68 prosent vektlegger dette. Gutter er noe mer interessert i å spille enn det jenter er (11 prosent mot 3 prosent). Jenter: 1. lett å få tak i (71 prosent) 2. sende SMS (67 prosent) 3. være oppdatert (41 prosent) Gutter: 1. lett å få tak i (68 prosent) 2. ringe (56 prosent) 3. sende SMS (38 prosent) Hvordan vektlegges de ulike aspektene ved mobilbruk innenfor de ulike aldergruppene? Figuren under viser ungdom som mener det er svært viktig å sende tekstmeldinger etter alder. Berit Skog, ISS NTNU 8

9 48 % 57 % 56 % 45 % år (n=51) år (n=47) år (n=26) 22 år + (n=31) Figur 1.5 Ungdom som synes det er svært viktig å sende tekstmeldinger, etter alder. Prosent (N=161). Om lag halvparten (48 prosent) av unge i alder år oppgir at det er svært viktig å ha mobil for å sende tekstmeldinger. Å sende SMS ser ut til å være spesielt populært i fjortis-gruppen og blant unge i alderen år. I disse gruppene er det henholdsvis 57 prosent og 56 prosent som sier at det er svært viktig å sende tekstmeldinger. Å sende SMS er også in blant unge i alderen 22 år og eldre: 45 prosent i denne gruppen vekt-legger det å sende tekstmeldinger. Det er ingen store ulikheter mellom aldergruppene når det gjelder vektlegging av det å være lett å få tak i. Imidlertid er det langt flere blant åringene som synes det er svært viktig å ha mobil for å følge med og for å være oppdatert. Dette gjelder 38 prosent av denne gruppen, mot 16 prosent av ungdom som er 22 år og eldre. 67 % 73 % 68 % 67 % 38 % 29 % 32 % 16 % være lett å få tak i følge med på ting år år år 22 år + Figur 1. 6 Svært viktige grunner til å ha mobiltelefon, etter alder. Prosent Berit Skog, ISS NTNU 9

10 2. SMS-AVHENGIGHET? Hvor mange SMS sender ungdom? Kan de unnvære mobilen sin? 2.1 Antall SMS Figuren nedenfor viser fordeling over hvor mange SMS-meldinger ungdom sender. 36 % 26 % 16 % 17 % 3 % 3 % aldri 1-5 hver uke 1-5 daglig 6-10 daglig daglig over 30 daglig Figur 2.1 Antall SMS ungdom sender. Prosent (N=161) I dette utvalget er det vanligst å sende 1-5 tekstmeldinger daglig. I alt 36 prosent av de unge oppgir at de sender 1-5 SMS daglig, mens 26 prosent sender 6-10 SMS daglig. 17 prosent av utvalget kan kalles hyppige brukere, disse sender mellom SMS daglig. Bare 3 prosent av de unge er storforbrukere. Disse sender over 30 SMS daglig. Berit Skog, ISS NTNU 10

11 40 % 32 % 31 % 3 % 2 % 11 % 20 % 22 % 22 % 12 % 4 % 1 % jenter gutter aldri 1-5 hver uke 1-5 daglig 6-10 daglig daglig over 30 daglig Figur 2.2 Antall SMS som sendes, etter kjønn. Prosent (N=73J/86G). Jenter sender flere tekstmeldinger enn gutter. 52 prosent av jentene sender mer enn 6 tekstmeldinger daglig, mens dette gjelder 33 prosent av guttene. Figuren viser at flere jenter enn gutter sender 6-10 SMS daglig (31 prosent vs. 22 prosent). Jenter sender også i større grad enn gutter mellom SMS daglig. 22 prosent av jentene og 12 prosent av guttene sender mellom SMS daglig. Det er imidlertid flere gutter enn jenter i dette utvalget som sender over 30 SMS daglig. Dette gjelder 4 prosent av guttene og 1 prosent av jentene. I en tidligere undersøkelse blant 340 unge svarer 33 prosent at de er avhengig av å sende SMS-meldinger daglig med mobiltelefon, mens 64 prosent svarer de ikke er avhengig av dette (Skog og Jamtøy 2002). En annen tilnærming til fenomenet mobil avhengighet er å spørre ungdom hvor lenge de kan tenke seg å unnvære mobilen. Berit Skog, ISS NTNU 11

12 2.2 Kan du unnvære mobilen? De unge ble bedt om å svare på om de kunne tenke seg å unnvære mobilen i 3 uker. Svaralternativene var selvsagt, helst ikke og helt utenkelig. 22 % 24 % selvsagt helst ikke helt utenkelig 54 % Figur 2.3 Kan du unnvære mobilen i 3 uker? Prosent (N=161) Over halvparten av de unge, 54 prosent, gir uttrykk for at de helst ikke vil unnvære mobilen i 3 uker. Om lag 25 prosent av de unge svarer selvsagt på dette spørsmålet. Det ser ut til å være uproblematisk for dem å være uten mobil så lenge. Imidlertid svarer 1 av 5 av de unge (22 prosent) at det er helt utenkelig å unnvære mobilen i 3 uker. Hvordan vurderer jenter og gutter dette spørsmålet? Studien viser at jenter sender flere tekstmeldinger enn gutter. Er dette en indikator på at jenter i større grad er mobilt avhengig? Berit Skog, ISS NTNU 12

13 2.2.1 Kjønn og mobil avhengighet 57 % 51 % 16 % 27 % 32 % 17 % selvsagt helst ikke helt utenkelig jenter gutter Figur 2.3 Kan du unnvære mobilen din i 3 uker, etter kjønn. Prosent (N=73J/86G) Det er relativt klare forskjeller mellom jenter og gutter. Flere gutter enn jenter sier at de kan unnvære mobilen i 3 uker (32 prosent vs. 16 prosent). Denne tendensen understøttes også av at flere jenter svarer det er helt utenkelig å være uten mobilen i 3 uker. Dette gjelder 27 prosent av jentene og 17 prosent av guttene. Inntrykket av at jenter er mer mobil-avhengig enn gutter underbygges ytterligere ved at flere jenter enn gutter, 57 prosent vs. 51 prosent, svarer at de helst ikke vil være uten mobiltelefon i 3 uker. Berit Skog, ISS NTNU 13

14 2.2.2 Alder og mobil avhengighet 22 år + 13 % 27 % 60 % år år 20 % 28 % 22 % 11 % 52 % 67 % helt utenkelig helst ikke selvsagt år 27 % 36 % 36 % Figur 2.3 Kan du unnvære mobilen din i 3 uker, etter alder. Prosent. Det er klare forskjeller mellom aldersgruppene i vurderingen av spørsmålet om å unnvære mobilen i 3 uker. Det er flere unge i gruppen år og eldre som helst ikke vil være uten mobil, sammenlignet med unge i gruppen år. Imidlertid er det relativt flere i sistnevnte gruppe som ikke ønsker å unnvære mobilen. I alt er det 27 prosent av åringene sier at det er helt utenkelig å unnvære mobilen i 3 uker, mot 13 prosent av gruppen 22 år og eldre. Er det blitt slik at unge er mindre ute enn før pga SMS? Tilbringer de tida inne for å sende tekstmeldinger til vennene? 2.3 Mindre ute pga SMS? 10 % 10 % 8 % 6 % 4 % 4 % 2 % 0 % jenter gutter Figur 2.4 Mindre ute pga SMS, etter kjønn. Prosent (N=73J/86G) Berit Skog, ISS NTNU 14

15 Undersøkelsen indikerer at unge i liten grad har kuttet andre fritidsaktiviteter til fordel for å sitte inne og sende tekstmeldinger. Imidlertid svarer 10 prosent av jentene og 4 prosent av guttene at de er mindre ute enn før pga SMS. 13 % 11 % 0 % 0 % år år år 22 år + Figur 2.5 Mindre ute enn før pga SMS, etter alder. Prosent. Her er interessante forskjeller mellom de unge. Ingen i gruppen over 16 år svarer at de er mindre ute enn før pga SMS, mens gruppen år og også fjortis ene i noe større grad kjenner seg igjen. Om lag 10% innenfor sistnevnte gruppe sier at de er mindre ute enn før pga SMS. Berit Skog, ISS NTNU 15

16 3. SMS HVORFOR SUKSESS? De unge er storforbrukere av tekstmeldinger, og jenter sender flere tekstmeldinger enn gutter. Hvorfor er det blitt så in å sende tekstmeldinger? 3.1 SMS 4 U? Hva betyr det å sende tekstmeldinger for de unge? Hvilke følger har det hatt for dem? 70 % 44 % 56 % 23 % 29 % 17 % fått nye venner fått kjæreste fått romantiske mld. jenter gutter Figur 3.1. Betydning av SMS, etter kjønn. Prosent (N=73J/86G) De unge understøtter her inntrykket av at SMS er en kanal for det å danne og ivareta vennskap og sosiale relasjoner. Et klart flertall av de unge sier at de har fått romantiske meldinger. Dette gjelder for 70 prosent av jentene og 56 prosent av guttene. Jentene, som er spesielt aktive brukere av SMS, sier videre at de har fått nye venner via SMS. Henholdsvis 44 prosent av jentene og 29 prosent av guttene oppgir at de via SMS har fått nye venner. Mange unge flørter med SMS (Skog og Jamtøy 2002). Her fremgår det at om lag 25 prosent av jentene har fått kjæreste via SMS, mens dette gjelder for 17 prosent av guttene. Hva betyr SMS for ungdom innenfor de ulike aldersgruppene? Berit Skog, ISS NTNU 16

17 22 år + 14 % 67 % år år 24 % 23 % 66 % 80 % fått nye venner fått romantiske mld. fått kjæreste år 17 % 49 % Figur 3.2 Hva SMS har betydd for de unge, etter alder. Prosent Det er spesielt unge i alderen år som oppgir at de har fått romantiske meldinger. Hele 80 prosent av de unge i denne gruppen har mottatt slike meldinger. Imidlertid har om lag halvparten av åringene fått romantiske tekstmeldinger. Det å få nye venner via SMS er vanlig for de aller fleste gruppene, med unntak av gruppen over 22 år. I aldergruppa år har om lag 40 prosent fått nye venner via SMS. Dette gjelder for om lag halvparten av fjortisgruppen. I alderen år oppgir ca 25 prosent at de har fått seg kjæreste via SMS. Berit Skog, ISS NTNU 17

18 3.2 Hvorfor sende SMS? I undersøkelsen UNGDOM OG SMS som ble gjennomført i februar 2002, ble de unge bedt om å oppgi de viktigste grunnene til at de sender tekstmeldinger (Skog og Jamtøy 2002). Svarfordelingen fremgår av figuren nedenfor: Gjøre avtale med venner 95 % Sende beskjeder 85 % Billigere enn å ringe 59 % Gjøre avtale med foreldre Flørte 41 % 45 % Lettere å uttrykke følelser 34 % Snakke/diskutere 28 % Figur 3. 3 Hva er viktig med å sende tekstmeldinger. (Skog og Jamtøy 2002, s. 7) Ifølge Skog og Jamøy (2002) var følgende viktig med å sende SMS: Gjøre avtaler med venner Sende beskjeder Billigere enn å ringe Gjøre avtale med foreldre Flørte Lettere å uttrykke følelser Snakke/diskutere I denne undersøkelsen, SMS SEND MELDING STRAKS ble de unge bedt om å skrive ned den siste tekstmeldingen de hadde mottatt. Ut fra denne datakilden er meldingene systematisert etter type melding. Berit Skog, ISS NTNU 18

19 3.3 Type tekstmeldinger I denne studien fra september 2002 ble de unge bedt om å skrive den siste tekstmeldingen de hadde mottatt. Disse tekstmeldingene gjør det mulig å gi eksempler på type melding som sendes innenfor de overnevnte gruppene Avtale med venner - Tr.Torg kl 16. McD. - Kjæm du på discoteke på fredan? Koz Stine - Hei! E du ut? Kan æ kom t dæ? - Møt mæ hjæm - Fre kl 3 - Vil du vær me på Vassfjelle? - Heia, kjæm du ned i går n min og vippe! Koz - OK, da sjås vi da : -)! - Ja æ blir me på mcdonalds. Koz Sende beskjeder - Æ e hjem no! - På by n - Æ e på vei jæmm fra byen no! - Ring mæ, Tommy - Ring mæ koz - Kjøp med no godt. - Æ ska pass onga! - Den e grei veit u! - Æ e på vei t byen. Kordan bussholdeplass står du på? Vi kjøre vi vill plukk dæ opp. koz Trenger hjelp! - Æ kjæm opp en tur! Koz Stine Berit Skog, ISS NTNU 19

20 3.3 Avtale/kommunisere med foreldre - Æ e i byen æ å. Hilsen pappa - Heisann Du høre væll itj tlf siden de e på messe! Ring når du har tia t å prat!! Gla i dæ. Koz mamma - Jobber, kos deg! - Hei, e i Tyrkia kooz mamma - Ring hjem straks - Husk å se ut en dag det regner. Da skal hver eneste dråpe vise Hvor mye jeg bryr meg om deg, Men også vise hvor lei meg jeg ble hvis jeg mistet deg. - Mamma - Takk for meldingen. Vi ses i morgen. Gla i deg. Hilsen pappa Flørte - Heizan puzn! Kordan går e? G.I.D. Koz - De e i grunn du &. Drit:fin - E du sammen me nån? - God natt, drømm søtt. Gla i dæ Berit Skog, ISS NTNU 20

21 3.3.5 Oppdatering: Kor e du?? - Kor e du hæn? - Hey ka di driv me - Hei, ka du gjør? - Hellj på me? - Hallo, ka du driv med? - E du heim? - Når e du hjæm? - Heizan!! Ka du gjør a? coz - Ka du driv me? Koz AMS - Heia Karoline! Styre me du da? Sett å sjer på TV n æ. - Heia, ka du hell på me? Ska du på diskotek på fredan. Kozi - Heia! Gjør du da? Må gjør samf, men gidde itj kozikoz - Hvor er du? - Hey! Ka du styre me? Koz. - Kozzn va d på skola? Kor e du? E du t nån. Koz. - E du hjæm eller?! Koz.;) - Når kommer du hjem? Uttrykke følelser/sende hilsener - Gratulerer med dagen. Klem fra Robert : - ) - Sorry, æ glæmt at du hadd Bursdag, grattis. - Koz dæ på kino - Hi CH. Læng sida sist no. Må snaches ijæn snart. Kozikoz - D e greitt :) koz dåkk:) - Go helg: ) - Best Friend! Snakke/diskutere Berit Skog, ISS NTNU 21

22 - Det var jo genialt. - Helt enig. D går ik an - Man ska jobbe bra for å tangere den der : - ) Listingen over viser at mange bruker SMS for å ivareta og å understøtte vennskap og også familiebånd. SMS benyttes altså ofte til å underbygge sosiale relasjoner. Disse understrekes ytterligere gjennom språket som brukes i SMS. Mange skriver på dialekt. De aller fleste tekstmeldingene som ble samlet inn i Trondheim, er naturlig nok skrevet på trønder-dialekt. Med dialekt gir man meldingene et personlig og privat uttrykk. I tillegg bidrar bruken av tegn, som smileys, også til å signalisere gode følelser, som at en bryr seg. Det er interessant å se at både mødre og fedre bruker uttrykk som gla i dæ i tekstmeldingene de sender. Dette indikerer at også voksne har tatt i bruk uttrykk som ofte brukes i SMS-meldinger. Samtidig illustrerer dette at det er lett å gi uttrykk for følelser i tekstmeldinger. Et annet trekk ved SMS-meldingene kan eksemplifiseres ved å se på bruken av bokstaven z, som i koz. Bokstaven z erstatter altså s. Ordet koz er innarbeidet i SMS-språket. Bruken av dette ordet viser at en mestrer en kode, dette kan gi en vi -følelse. Det kan signalisere tilhørighet til et språklig fellesskap i tillegg til det sosiale fellesskapet. Tilsvarende gjelder for bruken av smileys for å avslutte tekstmeldinger : -) Til sammen bidrar de nevnte faktorene til at det blir hyggelig å motta en tekstmelding. Disse trekkene kan til sammen forklare at det er blitt så populært å sende og å motta tekstmeldinger, slik som denne: - Koz dæ på kino :-)! Berit Skog, ISS NTNU 22

23 4. SMS-SPRÅKET En tekstmelding er begrenset til 160 tegn. Dette legger føringer på språket i tekstmeldingene. I det følgende skal vi se på noen karakteristiske trekk ved språket på SMS. 4.1 Karakteristiske trekk Deltagerne i spørreundersøkelsen ble bedt om å oppgi hva som var typisk for det språket de bruker i tekstmeldingene sine. Skriver "vanlig norsk" 23 % Språket varierer med mottager 30 % Mikser engelsk, tegn, bokstaver 21 % Skriver alltid på dialekt 53 % Bruker alltid ordliste 27 % Figur 4.1 Typiske trekk ved SMS-språket. Prosent (N=161) SMS-språket er en kombinasjon av ulike faktorer: Det brukes dialektord, tegn, tall, engelsk og vanlig norsk (bokmål/nynorsk). Over halvparten av de unge skriver SMS på dialekt (53%). I tillegg bruker 1 av 5 engelsk, tegn og bokstaver. Mange tilpasser språket i tekstmeldingene til den personen de sender meldingen til (30%). En kan for eksempel tenke seg at en fjortis benytter en annen SMS-kode til foreldre enn til venner. Videre svarer 23 prosent at de skriver vanlig norsk i SMS-meldingene. Berit Skog, ISS NTNU 23

24 4.2 Språk og kjønn 69 % 11 % 34 % 40 % 21 % 26 % 17 % 41 % 18 % 35 % jenter gutter skriver "vanlig norsk" språket varierer med mottager mikser engelsk, tegn, bokstaver skriver alltid på dialekt bruker alltid ordliste Figur 4.2 Typiske trekk ved SMS-språket, etter kjønn. Prosent (N=73J/86G) Det er en rekke interessante forskjeller på tekstmeldingsspråket til jenter og gutter. For det første er det flere jenter enn gutter skriver alltid på dialekt (69 prosent vs. 41 prosent). Gutter bruker i større grad ordliste, og de skriver også oftere vanlig norsk i meldingene. Jenter lar i større grad språket variere med mottaker. De mikser i større grad tegn og engelsk i tekstmeldingene sine. Jenters SMS-språk: 1. Skriver alltid på dialekt 2. Varierer språket med mottager 3. Mikser engelsk, norsk, bokstaver Gutters SMS-språk: 1. Skriver alltid på dialekt 2. Bruker alltid ordliste 3. Skriver vanlig norsk 4.3 SMS-språket I undersøkelsen UNGDOM OG SMS (Skog og Jamtøy 2002) ble ungdommens SMS-språk delt inn i fire kategorier: - Bruk av forkortelser fra norsk og dialekt - Bruk av symboler og tegn - Bruk av forkortelser fra engelsk - Interne språk-koder Berit Skog, ISS NTNU 24

25 I denne studien ble språket i de unges tekstmeldinger registrert på tre måter: - Deltagelse i spørreundersøkelse: Bruk av språk i SMS (web) - Skriv den siste SMS du har mottatt (bok) - Skriv en SMS-forkortelse (flip-over) Ut fra dette datamaterialet kan tekstmeldingsspråket beskrives som en kombinasjon av følgende trekk: Bruk av dialekt - Kjæm du på discoteke på fredan? - Hei! E du ut? Kan æ kom t dæ? - Når e du hjæm? - Hellj på med? - E du te nån? - Vil du vær me på Vassfjelle? - E du heim? - Æ kjæm opp en tur - Sett å sjer på tv n æ - Kor e du hen? Bruk av tegn, tall, symboler # - ) = party hele natten < 3 = love : - # = regulering : ( = sur : - ) = smil :o) = bamsesmil :-D = latter [ : -) = hører på musikk Berit Skog, ISS NTNU 25

26 4.3.3 Bruk av forkortelser, tall, tegn d = det e = er r = er æ = jeg t = til ik = ikke itj =i kke qlt = kult oxo = også GES = gotteri er sunt GID = glad i deg HIS = har ingenting å si kgid = kjempeglad i deg elr = eller stb =send tilbake :-)10dæ = gla ti dæ 10d1 = tiden snx= snakkes 7h =s jø koz Bruk av engelsk, tall, tegn TNX =Thanks TGIF = Thank God it s Friday G2G = got to go ASAP = as soon as possible GAL = get a life < 3 = love <3U2 = love you too Bruk av vanlig norsk - Hvor er du? - Hei, snakket med Ellen i går og hun skulle i bursdagsselskap hos søsteren sin i kveld. Men, vi kunne jo ta en tur allikevel, hvis det passer for deg. - Jeg er på byen med klassen, skal du hit? Berit Skog, ISS NTNU 26

27 SMS-språket kan karakteriseres som et forkortelsesspråk, der dialektbruk er et grunnleggende element. De unge bruker så få ord og bokstaver som mulig for å skape mening. - Tr.Torg kl 16. McD - Fre kl 3 - Hellj på me? Det er helt vanlig å krydre meldingene med tegn og symboler: - OK, da sjås vi da : -)! - Koz dåkk : -) I tillegg benyttes engelske ord og forkortelser: - Sorry, æ glæmt at du hadd bursdag - CU Mange skriver fortløpende, uten å bruke tegn som komma, punktum der det ellers er naturlig. Et annet karakteristisk trekk er avslutningen av en tekstmelding. Mange avslutter en SMS med koz + smiley. Ut fra dette er det interessant å undersøke om og hvordan språket i SMS varierer med alder. Berit Skog, ISS NTNU 27

28 4.4 SMS-språk og alder 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % år år år 22 år + skriver "vanlig norsk" språket varierer med mottager mikser engelsk, tegn, bokstaver skriver alltid på dialekt bruker alltid ordliste Figur 4. 3 Typiske trekk ved SMS-språket, etter alder. Prosent (N=161) Det er spesielt fjortis-gruppen og unge i alderen år som skriver SMS på dialekt. Gruppen over 22 år skiller seg ut fra de øvrige på to måter: For det første skriver de i større grad vanlig norsk i sine tekstmeldinger. For det andre bruker de i større grad ordliste. Her følger eksempler på type SMS/språk som ble registrert i bruk i denne aldergruppen: - Hvor er du? - Hei, snakket med Ellen i går og hun skulle i bursdagsselskap hos søsteren sin i kveld. Men, vi kunne jo ta en tur allikevel, hvis det passer for deg. - Jeg er på byen med klassen, skal du hit? Figur viser karakteriske trekk ved tekstmeldingsspråket som hver aldergruppe i undersøkelsen bruker. Språket kan som nevnt bestå av mange elementer, og her ser en hva som er de mest/minst fremtredende trekk ved SMS-språket til hver gruppe. Berit Skog, ISS NTNU 28

29 47 % skriver "vanlig norsk" 24 % 18 % 16 % 26 % språket varierer med mottager mikser engelsk, tegn, bokstaver skriver alltid på dialekt år bruker alltid ordliste 77 % skriver "vanlig norsk" språket varierer med mottager 9 % 34 % 28 % 17 % mikser engelsk, tegn, bokstaver skriver alltid på dialekt bruker alltid ordliste år 65 % skriver "vanlig norsk" 12 % 39 % 31 % år 31 % språket varierer med mottager mikser engelsk, tegn, bokstaver skriver alltid på dialekt bruker alltid ordliste 55 % 42 % 36 % 26 % 16 % skriver "vanlig norsk" språket varierer med mottager mikser engelsk, tegn, bokstaver skriver alltid på dialekt 22 år + bruker alltid ordliste Figur SMS-språket innenfor hver aldergruppe Berit Skog, ISS NTNU 29

30 5. SMS I SKOLEN? De fleste unge har mobiltelefon. Mobilen blir som et smykke, ei klokke. Det er en gjenstand som de fleste har med seg, også til skolen. Hvor utbredt er det å bruke SMS i skolesammenheng? 5.1 SMS i skoletimene? Figuren nedenfor viser om de unge har tatt i bruk SMS i skoletiden og for å kommunisere med lærere. 54 % 52 % jenter gutter 12 % 6 % 9 % 12 % har fått sms fra lærer har sendt sms til lærer har sendt sms i skoletimene Figur 5.1 SMS i skolesammenheng, etter kjønn. Prosent (N=73J/86G) Det er svært utbredt å sende tekstmeldinger i skoletimene. Over halvparten av de unge har sendt SMS i timene. Det er ingen stor forskjell mellom jenter og gutter: 54 prosent av jentene og 52 prosent av guttene har sendt SMS i skoletimene. Et annet interessant resultat er at enkelte unge har tatt i bruk mobiltelefonens tekstmeldingsfunksjon for å kommunisere med læreren. Om lag 10 prosent av de unge har fått SMS fra lærer, eller de har sendt SMS til lærer. Flere jenter enn gutter oppgir at de har fått SMS fra lærer ( 12 prosent vs. 6 prosent). Berit Skog, ISS NTNU 30

31 15 % 10 % 11 % 6 % har jukset på prøver har brukt sms i stiler jenter gutter Figur 5.2 SMS i skolen, etter kjønn. Prosent (N=73J/86G) Har det karakteristiske SMS-språket nedfelt seg i elevenes skriftlige skolearbeide? Her svarer 15 prosent av jentene og 11 prosent av guttene at de har brukt SMS i stiler. En klar mangel med en slik spørreundersøkelse er at det ikke fremgår i hvilke sammenhenger de ungene har brukt SMS i stilene. En kan jo tenke seg at de har fått i oppgave å skrive om ungdommens mobilkultur. Da vil det å bruke eksempler fra SMS-språket være relevant. Dette er altså et tema som må undersøkes grundigere. Undersøkelsen viser videre at enkelte unge har brukt SMS for å jukse på prøver. Dette gjelder 10 prosent av guttene og 6 prosent av jentene. Her har vi muligheten til å undersøke om bruken av SMS i skolen varierer med alder. Det er spesielt interessant å undersøke hva unge i alderen år, samt hva fjortis-gruppen svarer på de ulike spørsmålene knyttet til bruken av SMS i skolen. Berit Skog, ISS NTNU 31

32 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % år år år 22 år + har jukset på prøver har brukt sms i stiler har fått sms fra lærer har sendt sms til lærer har sendt sms i skoletimene Figur 5. 3 SMS i skolen, etter alder. Prosent (N=161) Ungdom i alderen år er de som i størst grad har sendt SMS i skoletimene. Over 80 prosent av de unge i denne gruppen har sendt SMS i timene, mens åringene har sendt slike meldinger i minst utstrekning. Det er også sistnevnte gruppe som i størst grad jukser på prøver med SMS. Her har over 20 prosent benyttet SMS, mot 1 prosent av åringene. Resultatet må også ses ut fra en etisk dimensjon, her bruk av strategiske svar være avgjørende for fordelingen mellom ulike alderstrinn. Det er videre disse to gruppene som i størst utstrekning sier at de har brukt SMS i stiler/skriftlig arbeide. Et interessant poeng er at åringer har fått SMS fra lærer i større grad enn fjortis-gruppen. De har også sendt SMS til lærer i større grad enn sistnevnte gruppe. Her er de på linje med unge i alderen år. Også disse resultatene må tolkes i lys av det ikke er statistisk representative utvalg unge som deltar i undersøkelsen. Her fanges det opp tendenser om bruken av SMS i skolesammenheng, og disse bør utredes nærmere. Unge sender mange tekstmeldinger. Har dette hatt noen effekt på læring? Berit Skog, ISS NTNU 32

33 5.2 Læring med SMS? 44 % 32 % 20 % 20 % jenter gutter er blitt flinkere å skrive har lært engelske ord Figur 5.4 Læring med SMS, etter kjønn. Prosent (N=73J/86G) Relativt mange unge mener at de er blitt flinkere til å skrive pga bruken av SMS. Dette gjelder flere jenter enn gutter (44 prosent vs. 32 prosent). Dette kan ses i lys av de unge skriver mange tekstmeldinger daglig, og at de dermed får trening i å uttrykke seg skriftlig. Tekstmeldingsspråket har som vi har sett foran, en rekke karakteristiske trekk. Bl.a. benyttes dialekt og forkortelser. Disse trekkene trenger nødvendigvis ikke å virke negativt inn på ungdommens språkutvikling. En kan også se de kreative aspektene og den språklige leken i SMS som gunstig for lysten til å skrive og til å uttrykke seg. Videre er det 20 prosent av hvert kjønn som gir uttrykk for at de har lært engelske ord via SMS. Dette kan ses i lys av det anglifiserte aspektet ved SMSspråket, og dets innslag av engelske ord og forkortelser. Figuren nedenfor viser hvordan ungdom vurderer læringspotensialet i SMS, fordelt etter alder. Berit Skog, ISS NTNU 33

34 57 % 47 % 33 % 25 % 12 % 24 % lært engelske ord flinkere å skrive 0 % 3 % år år år 22 år + Figur 5.5 Læring med SMS, etter alder Prosent (N=161) Det er spesielt de yngste som gir uttrykk for at de er blitt flinkere å skrive med SMS. Om lag 60 prosent av åringene og 50 prosent av fjortis-gruppene svarer at de er blitt flinkere å skrive pga SMS. Videre ser vi at disse to gruppene i større grad enn de øvrige betoner at de har lært engelske ord med SMS. Resultatet her understøttes av at ingen i gruppen 22 år og over svarer at de har lært engelske ord via SMS, og ved at bare 3 prosent svarer at de er blitt flinkere til å skrive. Denne gruppen har alt tilegnet seg denne kompetansen. Disse tendensene kan tas som indikatorer på at SMS-språket og SMS-bruken kan ha et læringspotensial. Det er dermed gode grunner til å undersøke læringsaspektet i SMS nærmere. Tilsvarende forhold vil gjelde de negative følgene av SMS. Disse skal vi se på i det følgende. Berit Skog, ISS NTNU 34

35 5.3 Ertet/mobbet på SMS 13 % 8 % 7 % 0 % år år år 22 år + Figur 5.6 Ertet/mobbet via SMS, etter alder Prosent (N=161) Ingen i fjortis-gruppen har opplevd erting/mobbing via tekstmeldinger. I gruppen år oppgir ca 10% at de er blitt ertet/mobbet gjennom tekstmeldinger. Figuren under viser at flere gutter enn jenter er ertet/mobbet via SMS. Dette gjelder 11 prosent av guttene og 1 prosent av jentene. 99 % 89 % ertet/mobbet ikke ertet/mobbet 1 % jenter 11 % gutter Figur 5.7 Ertet/mobbet med SMS, etter kjønn (N=73J/86G) Berit Skog, ISS NTNU 35

36 6. SMS OM NATTA? En undersøkelse gjennomført av Telenor og NTNU i juni 2002 viser at hver femte åring sender SMS minst en natt i uken. De yngste er mer aktive enn de eldste: Bare 2 prosent av åringene sender SMS minst en natt i uken Hvor utbredt er det å sende SMS om natta (mellom kl 24 og 0600) blant de unge i denne undersøkelsen? 6.1 Hvem sender SMS om natta? 72 % 70 % 28 % 30 % sender sms om natta sender ikke sms om natta jenter gutter Figur 6.1 SMS om natta, etter kjønn. Prosent (N=73J/86G) Undersøkelsen viser at både jenter og gutter er ivrige brukere av mobilens tekstmeldingsfunksjon om natta. 72 prosent av jentene og 70 prosent av guttene sier at de har sendt SMS om natta. 83 % 84 % 77 % 50 % år (n=51) år (n=47) år (n=26) 22 år + (n=31) Figur 6.2 SMS om natta, etter alder. Prosent (N=161) Berit Skog, ISS NTNU 36

37 Her fremgår det at 50 prosent av unge i alderen år sender SMS om natta. Mest aktiv er fjortis-gruppen og åringene. Her svarer over 80 prosent at de sender SMS om natta. I gruppen 22 år og over er det 77 prosent som sender SMS om natta. Hvilke meldinger er det som sendes i de sene nattetimer? 6.2 Type SMS om natta 52 % 37 % 30 % flørter sender beskjeder snakker, diskuterer Figur 6.3 Type SMS om natta. Prosent (N=161) De unge krysset av på hvilke type SMS de sender om natta. De kunne velge mellom 3 ulike kategorier: flørt, beskjeder og snakk/diskusjon. De fleste har krysset av på flere alternativ. Innholdet i tekstmeldingene som sendes om natta, varierer selvsagt. Det er mest vanlig å sende beskjeder, dette gjør 52 prosent av de unge. Det er videre mange som flørter via SMS (37 prosent), mens det også er mange som i tillegg snakker/diskuterer (30 prosent). Berit Skog, ISS NTNU 37

38 6.2.1 SMS om natta etter alder 77 % 55 % 61 % 43 % 29 % 22 % 24 % 34 % 46 % 42 % 48 % 32 % flørter sender beskjeder snakker/diskuterer år år år 22 år + Figur 6.4 Type SMS om natta, etter alder. Prosent (N=161) Det sendes SMS av samtlige tre typer innenfor hver aldersgruppe. Imidlertid er det flest innenfor gruppen år og 22 år og over som sender beskjeder. Disse to gruppene sender også beskjeder i større grad enn de øvrige gruppene. Romantiske tekstmeldinger er imidlertid om lag like i gruppen år som blant de eldre deltagerne i undersøkelsen. Blant de yngste, i gruppen år, sender hver femte ungdom romantiske tekstmeldinger om natta SMS om natta etter kjønn 53 % 49 % 40 % 32 % 35 % 30 % flørter sender beskjeder snakker, diskuterer jenter gutter Figur 6.4 Type SMS om natta, etter kjønn. Prosent (N=73J/86G) Berit Skog, ISS NTNU 38

39 Det er ingen store forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder type SMS de sender om natta. Litt flere jenter enn gutter oppgir at de flørter på SMS (40 prosent vs. 35 prosent). Om lag halvparten av begge kjønn sender beskjeder. Eksempler på flørtemeldinger som ble sendt om natta registrert i undersøkelsen: - Gonatt snuppa - Go natt sov godt. Klæm fra A - Nattinatt sov godt. Kos. - God natt, drømm søtt. Gla i dæ Berit Skog, ISS NTNU 39

40 7. SMS PÅ TV? Det er blitt vanlig at TV-seere inviteres til å sende inn tekstmeldinger til ulike programmer. Dette kan være programmer med vekt på pop- og underholdning, diskusjonsprogrammer, sportssendinger m.v. I tillegg er det egne pratesider, der en kan sende hilsener eller delta i forløpende diskusjoner. De unge i denne undersøkelsen ble bedt om å svar hvor ofte de hadde brukt SMS til følgende: chatte/tekste på tv sende hilsen på tv delta i andre konkurranser svare i konkurranser på tv 7.1 Type SMS på TV chatte/tekste på tv sende hilsen på tv andre konkurranser svare på konkurranse 5 % 11 % 84 % 81 % 3 % 16 % 76 % 23 % 1 % 3 % 15 % 81 % sjelden/aldri en gang i blant ofte Figur 7.1 Bruk av SMS på TV. Prosent (N=161) Det er lite bruk av SMS på tv blant de unge i denne undersøkelsen. Det klare flertall, over 80 prosent, svarer at de sjelden/aldri sender SMS i tvsammenheng. Den mest vanlige bruken er å delta i andre konkurranser, om lag 25 prosent av de unge oppgir at de har deltatt i slike konkurranser med SMS. Noen har også sendt hilsen på tv, dette gjelder 16 prosent av de unge. Berit Skog, ISS NTNU 40

41 7.2 Type SMS på TV etter kjønn chatte/tekste 13 % 3 % 84 % sende hilsen på tv andre konkurranser 3 % 3 % 25 % 26 % 72 % 71 % sjelden/aldri en gang i blant ofte svare på konkurranse 2 % 16 % 82 % Figur 7.2 Bruk av SMS på TV, jenter. Prosent (N=76) svare på konkurranser andre konkurranser sende hilsen på tv chatte/tekste på tv 15 % 5 % 0 % 9 % 3 % 9 % 7 % 20 % 82 % 80 % 89 % 85 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % sjelden/aldri en gang i blant ofte Figur 7.2 Bruk av SMS på TV, gutter. Prosent (N=83) Figurene over viser hvordan jenter og gutter benytter SMS til å kommunisere i sammenheng med TV-programmer. Jenter sender hyppigere enn gutter hilsen på TV via SMS: 25 prosent av jentene og 9 prosent av guttene har sendt hilsen via SMS på tv en gang i blant. Jentene har også chattet/tekstet på tv i noe større grad enn guttene. Berit Skog, ISS NTNU 41

42 7.3 SMS på tv etter alder svare på konkurranser på tv 22 år + 0 % 3 % 3 % år år 0 % 0 % 8 % 8 % 25 % 25 % sjelden/ aldri en gang i blant ofte år 11 % 20 % 20 % svare på andre konkurranser 22 år + 7 % 0 % 93 % år år 8 % 0 % 2 % 24 % 73 % 92 % sjelden/ aldri en gang i blant ofte år 2 % 41 % 57 % Sende hilsen på tv 22 år + 0 % 0 % 100 % år år 0 % 5 % 20 % 18 % 80 % 77 % sjelden/ aldri en gang i blant ofte år 2 % 24 % 74 % chatte/tekste med andre på tv 22 år + 0 % 0 % 100 % år år 0 % 4 % 7 % 16 % 78 % 96 % sjelden/ aldri en gang i blant ofte år 9 % 20 % 71 % Berit Skog, ISS NTNU 42

43 8. INTERNETT Hvor utbredt er chatting på Internett? Nedenfor ser vi hvordan jenter og gutter fordeler seg i forhold til chatting på nettet. 57 % chatter på Internett 46 % jenter gutter jenter gutter Figur 8.1 Chatting på Internett, etter kjønn. Prosent (N=73J/86G) Flere jenter enn gutter svarer at de chatter på Internett. Dette gjelder 57 prosent av jentene og 46 prosent av guttene. 76 % 58 % 44 % 10 % år år år 22 år + Figur 8.2 Chatting på Internett, etter alder. Fjortis-gruppen er spesielt aktive chattere på Internett. Over ¾ av åringene oppgir at de chatter på nett. Også gruppen år er aktive chattere, 58 prosent i denne gruppen chatter, mens dette bare gjelder 10 prosent av gruppen 22 år og over. Berit Skog, ISS NTNU 43

44 Oppsummering Denne studien er gjennomført blant 161 unge som besøkte Mobilstanden under NTNUs forskningsdager, Undersøkelsen viser at de viktigste grunnene til å ha mobiltelefon er: å være lett å få tak, sende SMS og ringe. Jenter er mer opptatt av SMS-funksjonen enn gutter. Det er vanligst å sende 1-6 SMS daglig, og jenter sender flere SMS enn gutter.22 prosent svarer at det er helt utenkelig å være uten mobilen i 3 uker. Flertallet svarer at de har fått romantiske SMS. Mange har fått nye venner og også kjæreste via SMS. De unge sender SMS for å avtale med venner, sende beskjeder, avtale med foreldre, flørte, være oppdatert, uttrykke følelser, sende hilsener og for å snakke/diskutere. SMS-språket er en kombinasjon av dialekt, tegn, tall, symboler, engelsk, forkortelser. Jenter skriver i større grad på dialekt, og med tegn, symboler, mens gutter oftere bruker ordliste eller skriver vanlig norsk. Dialektbruken er særlig utbredt i fjortis-gruppen. Over halvparten av de unge har sendt SMS i skoletimene. Om lag 10 prosent har fått/sendt SMS til lærer. Mange sier de er blitt flinkere til så skrive, og noen uttrykker at de har lært engelske ord. Dette gjelder i de yngste aldersgruppene. Om lag 10 prosent svarer at de er blitt ertet/mobbet med SMS, dette gjelder flere gutter enn jenter. Over 70 prosent sender SMS om natta i form av beskjeder, flørt eller de snakker/diskuterer. Det å bruke SMS i TV-sammenheng er lite utbredt. Mest vanlig er det å sende hilsen og å svare på konkurranser. Flere jenter enn gutter chatter på Internett (57 prosent vs. 46 prosent), og spesielt unge i alderen år er aktive chattere. Berit Skog, ISS NTNU 44

45 Denne studien er gjennomført for å fange opp trender i mobilkulturen til de unge, med særlig vekt på å forstå det særegne språket i tekstmeldinger. Resultatene kan ikke generaliseres til gruppen ungdom. Undersøkelsen gir imidlertid kunnskap om de unges mobil/sms-bruk, og bidrar med problemstillinger som følges opp i forskningsprosjektet Mobil ungdomskultur. Berit Skog, ISS NTNU 45

46 Berit Skog, ISS NTNU 46