Forelesning om h. i mediene H2007 Birgit Hertzberg Kaare. Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg 2006: h. i mediene. Innledningen.

Transkript

1 Forelesning om h. i mediene H2007 Birgit Hertzberg Kaare!" Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg 2006: h. i mediene. Innledningen. Vi tar utgangspunkt i en alminnelig forståelse av begrepet medier, og ser dem som teknologiske plattformer for kommunikasjon. H. blir preget av, og tilpasser seg de medier den kommuniseres gjennom. # 1

2 %%"!!"%&' Grensene mellom h. som presenteres i mediene og h. som brukes i menneskelig samspill er uklare. På grunn av raske endringer av mediene i vår tid, er det oppstått store ulikheter mellom generasjonene i forholdet de har til h. $ % h. får stadig større plass, både i underholdningsprogrammer og i programmer hvor h. før ikke ble anvendt. De fleste av oss er blitt storkonsumenter av h. produsert for fjernsyn og film. Interaktive medier som internett og mobiltelefoner brukes av stadig flere til å distribuere og (produsere) h. Det ligger ofte betydelige økonomiske interesser i h. underholdningsproduksjon. ( Medier kan ses som forlengelser av våre menneskelige sanseorganer. De mest iøynefallende ulikhetene mellom mediene er måten de formidler sanselige opplevelser på. Radio aktiviserer bare hørselssansen Fjernsyn og film aktiviserer både syn og hørsel. E-post og meldinger på mobiltelefon (sms og mms) kan aktivisere forskjellige sanser. 2

3 Kommunikasjonssituasjon refererer her til strukturelle betingelser som ulike medier setter for meningsfull sosial omgang mellom mennesker. Hvordan er sammensetningen av kommunikasjonens parter? Hvordan er kontakten mellom dem? Hvordan er det sosiale rommet de omgås i? '''%' Film, radio og fjernsyn oppretter en kontakt mellom mennesker som ikke kjenner hverandre, de er rettet mot et stort publikum. E-post og telefon oppretter kontakt mellom mennesker som (primært) kjenner hverandre fra før og som kan respondere umiddelbart, de er rettet mot bestemte personer. ))'!*" Filmproduksjon og kringkasting organiseres og reguleres av produksjonsselskaper, TVselskaper, offentlige utvalg m.m. De distribueres til publikummere i hele landet, komikere taler potensielt til hele befolkningen samtidig. Komedie i film og fjernsyn/radio kanaliseres slik ut i et offentlig rom. h. som formidles mellom privatpersoner hører derimot til privatsfæren, og styres ut fra individuelle preferanser og relasjoner. 3

4 Den institusjonelle produksjonen av film og kringkasting har ført til at h.stoff blir strukturert i faste typer filmer, program og innslag. h. måtte produseres mer effektivt, noe som resulterte i et stort produksjonsapparat og en sterk serialitet. De samme film- og fjernsynsgenrene, og de samme karakterene brukes i de samme komiske grunnformularene om og om igjen. "!%' Mange h.program i mediene har klare likhetstrekk med ritualisert h. Ritualisert h. er handlinger som utføres innenfor visse tradisjonelle rammer. Dette elementet er hovedpoenget i populære TV-show med skjult kamera. "!%'+ %"!%' Trekk fra ritualisert h. kan vi finne igjen i mange serier i mediene. Når programmets form først er introdusert og etablert, forventer seerne at h. i alle de følgende sendingene følger samme mønster. 4

5 Mediene legger ikke bare begrensninger på h. uttrykk, de er også ressurser. Hvert medium stiller til rådighet store registre med uttrykksformer og konvensjoner som kan brukes h. Fjernsyn har et sett med typiske genrer som komikere kan tematisere i sin h. Metah. er vanlig. # De siste årene har ført med seg enorme endringer i mediesituasjonen i Norge, og i verden for øvrig. Utviklingen på kringkastingsmarkedet og komikernes inntog i norsk film. $ Endringene har sammenheng med at fjernsynet, som på 1980-tallet var en overveiende statlig virksomhet, i tiltakende grad ble en konkurranseutsatt industri. Det kom en dramatisk økning i NRKs andel av underholdningsprogram i perioden , en strategi for å imøtekomme konkurransen med TV2. TV2 begynte sine sendinger høsten H.programmer har tradisjonelt en stor appell til unge seere, og siden denne gruppen også er svært kjøpekraftig satset TV2 hardt på h.programmer. ( 5

6 *" Et h.program kan defineres som et program hvor formålet er å skape LATTER Kanalen bestilte komiprogrammer fra norske produksjonsselskaper. TV2s bestilte produksjonene fremfor å lage dem selv. ' Måten TV-kanalene benytter selskapenes tjenester på, er forskjellig. Kommersielle kanaler bestiller overveiende standardiserte h.konsepter som tidligere har bevist sin evne til å trekke seere. NRK har i kontrast gitt komikerne mer rom til eksperimentering, noe som konkurransen med TV2 bidro sterkt til. 6

7 I perioden tapte NRK store markedsandeler til TV2, og mest markert var tapet av ungdomsseere. For å bøte på situasjonen ble programmene rettet mot klarere definerte aldersgrupper, og det ble satset sterkt på hverdagenes underholdningstilbud. Et resultat var at andelen varieté, satire, talkshow og eksperimenterende h.konsepter økte enormt. Selv om seertallene ofte var relativt beskjedne har programmene blitt regnet som store suksesser. "&,' På grunn av massiv påvirkning fra den internasjonale underholdningsindustrien, blomstrer h. i dag i våre norske medier. h. viser seg å være en kommunikasjonsform som er spesielt godt egnet for kommersialisering. Mediene bryter stadig ned grensene for hva vi kan spøke med, på godt og vondt. '!!''),' *'%- Kjuus, Yngvar og Kaare Birgit Hertzberg (red.) 2006: h., medier og mennesker. i: h. i mediene. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, s Disse er også relevante: Ytreberg, Espen 2000: Aggresjon og sosial risiko i moderne underholdningsfjernsyn. i: Brede smil og spisse albuer. Hvordan fjernsynet overtaler. Aschehoug. Oslo s s. Larsen, Leif Ove (2001): "Respektløs moro? Satire og parodi i 1960-årenes tv-komedie" i Fjernsyn mellom høy og lav kultur, Espen Ytreberg og Staffan Ericson (red.) Kristiansand: Høyskoleforlaget, s s. Skretting, Kathrine 2006: h. i reklame. Folk som ler, tenker ikke kritisk. I Kjuus og Kaare (red.) h. i mediene. Oslo, s