EDB-sentrets budsjettforslag for 1978 og rammeplan

Transkript

1 Universitetet i Oslo EDB-sentrets budsjettforslag for 1978 og rammeplan y 1.1. Innledning EDB-sentrets hovedoppgave er a yte EDB-tjenester til universitetets brukere av elektronisk databehandling i undervisning og forskning. I dette budsjettforslaget f01ger vi i hovedsak den samme fremstilling som har vaert benyttet i de siste arene. Vi innleder med en henvisning til hvordan de viktigste brukergrupper har tatt ut regnekraft fra de to regneanlegg som universitetet har hatt i bruk frem til medio 1976, lokalanlegget CDC og Regneanlegget Blindern- Kjeller, RBK, i vedlegg 1. EDB-sentret har i 1976 avsluttet planlegging og valg av nytt lokalanlegg som det ble gitt bestillingsfullmakt for i Arbeidet ved sentret er fremdeles dominert av innstallering og igangsetting av det: nye anlegg,"decsystem" 10, som ble levert i manedskiftet juli-august Akseptansen av anlegget ventes fullf<z5rt i oktober, og brukerne har fatt adgang til anlegget tidlig i September. I og med at foreliggende budsjettforslag utarbeides uten at senteret har fatt driftserfaring med anlegget, vil endel av forslaget matte basere seg pa usikre antagelser, bl. a. hva angar driftsutgifter, inntekter etc. Anlegget vil for0vrig gi universitetets brukere adgang til en rekke nye tjenester, i f0rste rekke mulighetene via datakommunikasjon og terminaler a kunne bruke anlegget interaktivt, ute ved instituttene. Pa grunn av anskaffelsen av anlegget over buds-jettene for er sentrets utstyrsbevilgninger for disse arene bundet til finansieringsplanen for anlegget. Ved RBK har det i 10pet av 1976 skjedd betydelige utvidelser, hvor universitetet deltar med utstyrsmidler frem til og med Innstallering av enheten "ECS" ( Extended Core Storage )

2 - 2 - ventes a gi en nadvendig kapasitets0kning, idet anlegget pa Kjeller i f0rste halvar har vaert naer fullt belagt. Universitetet skulle med denne utvidelsen og det nye lokalanlegget vare godt dekket med regnekraft og tjenestetilbud i de fcjjrste ar. For den del av bruken som naturlig h0rer hjemme pa RBK-anlegget, i f0rste rekke store regnekapasitets og hukommelsesplasskrevende oppgaver, vil forholdene i 1978 bli vanskelig. I RBK-samarbeidet regner en med at anlegget nar full utnytting i 10pet av arene 1976 og 1977» tiltross for utvidelsen i Dette medf^rer at uttak av regnekapasitet fra 1978 av vil bli A fordelt etter rene eierandeler, istedenfor en fordeling hvor Universitetet hittil har kunne oppna st0rre bruksandel enn hva eierandelen skulle tilsvare mot a. betale et h^yere driftstilskudd. Den nye fordelingen vil f0re til redusert uttak for Universitetet i forhold til aret fjzir, og uttaket i 1978 vil bli det samme som i 1976, uten noen mulighet for 0kning. Dette er.en alvorlig reduksjon i de planlagte datatjenester, og i det foreliggende budsjettforslag legges det stor vekt pa.a. finne 10sninger som b^ter pa. dette. Siden det er klart at RBK-anlegget snart vil vaere fullt utnyttet, er det i regi av -RBK satt igang planlegging ay hvordan samarbeidspartnerne skal 10se sine fremtidige databehandlings-. 1 behov. Dette arbeidet har vaert forberedt i noen ar, men er f0rst igangsatt medio Det vil derfor ikke kunne,angis konkrete resultater av denne planlegging f0r i budsjettforslaget for 1979 eller Allikevel ma universitetet fra 1979 av reservere midler til anskaffelse av framtidige ressurser. En nasrmereomtale av Universitetets totale tilbud og behov for datat jenester er gitt i avsnitt Av senterets budsjettmidler over annum i 1976 gir hoveddelen, som i tidligere Ir, til drift av anlegg og terminaler, d.v.s. utgifter til operattfrer, driftsmaterialer, ikke kontraktbundet vedlikehold og telekommunikasjon. Helt spesielt for innevaerende tr er en del ekstraordinaere utgifter i forbindelse

3 -3- med installasjon av nytt anlegg, og en usikker inntektsituasjon som hittil allikevel har gitt dekning for de budsjetterte innteksbel^p. Personellets arbeidsoppgaver etter at selve planleggingen og arbeidet med valg av nytt anlegg er sluttf^rt, er som f01ger: - Drift av anlegg og terminaler pa Blindern. - Systemvedlikehold for anleggene, og deltagelse i utviklingsog vedlikeholdsarbeider ved RBK. - Terminalprosjektene for etablering av datakommunikasjonstjenester mot lokalanlegget og CYBER. y rfiiiiv - Brukerorienterte prosjekter for utvikling og forbedring av programtj enester. - Planlegging og saksbearbeidelse for arbeidet i EDB-styret, EDB-radet, RBK-samarbeidet og annen representasjon i EDB-organer. - Administrasjon av regneressursene, kvotefordeling, kontof0ring og avregning. Av spesielle arbeidsoppgaver i 1976 nevnes: - Deltagelse i kurs i forbindelse med det nye anlegg. >-. Forsterket innsats med tilknytning av de nye lokalanlegg til datanettet. - 0kt arbeid med igangsetting av nye programsystemer, avregning etc. I 1976 har EDB-sentret blitt med i viktige prosjekter ( under Norges Teknisk Naturvitenskaplige Forskningsrad ) for etablering av dataforbindelser mellom regnesentrene ved forsknings- og undervisningsinstitusj onene, UNINETT.

4 -H- EDB-sentret gav i forrige budsjettforslag en oversikt over utviklingstendensene for universitetets bruk av databehandling. Disse tendensene har ikke endret seg vesentlig, og gjentas derfor nedenfor: /I9K - Driftsutgiftene vil holde seg pa. tilsvarende niva som dagens, men med normale 0kninger p.g.a. prisstigning. 0kt aktivitet ved innf0ring av nye hjelpemidler fra lokalanlegget, og 0kt kapasitet ved RBK vil f0re med seg press pa driftsmaterialer. Dette vil i noen grad avhjelpes ved overgang til bruk av smaterminaler og spredte, storre terminaler. Denne prosess vil ta tid, og vaere avhengig av investeringstakten. - KapasitetsSekning og tjenestetilbud vil vaere god i de f0rste arene fra innstallering av det nye anlegg, for f0rste gang siden For den del av brukerbehovet som i dag dekkes av RBK, gir utviklingen grunn til a planlegge utvidelser. ' C**" - Det nye tjenestetilbud og nytt anlegg vil skape et stort press pa utvidede tjenester fra EDB-sentret m.h.t. systemvedlikehold, informasjon og programmeringshjelp. En utstrakt bruk av terminaler vil forsterke behovene for ekspertise og utvikling innen datakommunikasjon. A 10se disse oppgavene vil vaere h0yt prioritert, men det er tyilsomt om dette kan skje uten tilgang pa nytt personell. Hvis ikke noen av behovene kan 10ses f. eks ved omprioriteringer innen universitetet, ma universitetets brukere redusere sine krav m.h.t. hjelp fra sentret. - Utstrakt spesialisering av en rekke datatjenester og samarbeid med andre institusjoner om de datatjenester som det ikke er naturlig a dekke selv, vil f0re til 0kt bruk av datakommunikasjon ut fra egne anlegg. EDB-sentret er med i planlegging av et st0rre datanettsamarbeid mellom norske universitetsinstitusjoner, og dette arbeid vil fa voksende betydning.

5 -5- - De nye muligheter skapt av et lokalanlegg brientert mere mot interaktiv bruk og datakommunikasjon, vil f0re til 0kte behov for universitetets brukere for a investere i terminaler og annet, mere spesialisert databehandlingsutstyr (hos f.eks. universitetsbiblioteket). Dette vil 0ke presset pa universitetets alminnelige utstyrsbudsjetter, idet slike behov ikke er tatt med i EDB-sentrets budsjett. ^ tms. I arene som kommer vil mange andre former for databehandlingshjelpemidler enn de sentrale, st0rre anlegg bli tatt i bruk ved universitetets institutter. Dette vil i f0rste rekke vaere mange former for mindre, spesialiserte utstyrsenheter basert pa ny, elektronisk teknologi ( f.eks. intelligente kalkulatorer eller tekstredigeringsutstyr basert pa mikrodatamaskiner ). Disse vil kunne gi rimelige personlige tjenester for en rekke oppgaver uten bruk av EDB-sentrets anlegg. Pa den annen side vil slike utstyrsenheter, bide under anskaffelse, bruk og eventueil sammenkobling til andre enheter, kreve omfattende ekspertise innen universitetet. For de brukere som har behov for slike hjelpemidler, men ikke selv har den n0dvendige innsikt, b0r EDB-sentret kunne tilby hjelp. Med dagens ressurser er oppbygging av n0dvendige kunnskaper om denne form for databehandling, vanskelig ved sentret. - -EDB-sentret er palagt a utrede naermere universitetets interne prisavregning og planlegging av EDB-bruken. Dette arbeidet mi utsti til det nye lokalanlegget er installert og dets bruksegenskaper kommer klarere frem, men vil-: bli tatt opp snarest mulig for I skape et bedre grunnlag for prioritering og optimal utnyttelse av anleggene. Endel av disse tendensene er lagt til grunn for EDB-sentrets svar pi universitetsdirekt0rens notat av 25. juni om.sasrskiaite utstyrsinvesteringer i rammeplanen ,

6 -6- EDB-sentret kan oppsummere sine st0rste, ul0ste problemer slik: - Presset pi driftsmidlene, saerlig de personellavhengige som operat0rutgifter og vedlikehold, men ogsi materiell og midler til datakommunikasjon, er st0rre enn forutsatt i planleggingen hittil. - Behovet hos brukerne for 0kt programteknisk veiledning, informasjon, tilrettelegging av nye tilbud er langt st0rre enn det sentrets programmererstab kan makte med den nivaerende bemanning. - De administrative og kontortekniske oppgaver er langt ut over hva en liten administrativ stab kan hindtfere tilfredsstillende. Siden en forbedring av de to siste problemer er avhengig av 0kte personellressurser, vil universitetet med den nivaerende tildeling av stillinger ikke kunne vente forbedring av EDB-sentrets tjenester innen disse omrlder. I det store og hele vil Universitetets databehandling i de naermeste Ir bli dominert av tilgangen pa og igangsetting av de nye ressurser. De nye tilbud vil apne nye og utfordrende oppgaver sivel for universitetets brukere som for EDB-sentret.

7 Universitetets EDB-ressurser. I tidligere budsjetter, og i forbindelse med planlegging av drift og uttak ved RBK, har EDB-sentret utarbeidet prognoser over RBK-uttakene i kommende 5 Irs periode. Disse prognosene har tidligere vaert basert pa anslag over antatte behov, og som framf0rt en rekke ganger er slike prognoser fra universitetets side svasrt usikre. Den reduserte tilgjengelighet ved RBK har dessuten f0rt til tildels store avvik mellom prognoser og virkelige uttak. EDB-sentret er derfor kommet fram til at mere realistiske prognoser kan kun framskaffes ved anslag over f tilgjengelig systemtid og muligheter for uttak. De tidligere behovsprognoser ma avl0ses av EDB-politiske og 0konbmiske argumenter om universitetets EDB-utvikling. I vurderingen av hvilke EDB-ressurser Universitetet rlr over, er det n0dvendig a sammenligne kapasitet og tjenester ved det nye lokalanlegget DEC10 og ved RBK-anlegget CYBER-7 i i. En slik sammenligning kan ikke foretas direkte, idet anleggene tildels er tilpasset forskjellige typer oppgaver. Slledes er RBK-anlegget vesentlig bedre til store beregningsoppgaver, og for programmer som krever stor hukommelsesplass, enn lokalanlegget. Pi den annen side er det ved anskaffelse av DEC10 lagt vesentlig vekt pi at, ^ lokalanlegget skal ta seg av interaktiv bruk. De sammenligninger vi har baserer seg pi pr0vekj0ringer av oppgaver fra det gamle i lokalanlegget, hvor RBK-anlegget er mellom 10 og 20 ganger bedre (kan utf0re samme oppdrag raskere) enn det gamle anlegg for st0rre beregningsoppgaver. For mindre oppgaver, og slike som krever mye inn og utlesning av program og data, kan forholdet variere fra 3 til 5 ganger bedre enn det gamle anlegg. For det nye lokalanlegget viser programpr0ver, satt sammen av mindre oppgaver og fil-behandling, et forhold. pi omkring 5 ganger det gamle anlegg. Dette siste gjelder oppgaver lest inn fra hullkort, mens for interaktiv bruk fra terminaler er forholdet ukjent. Grunnen til dette er at det gamle anlegg ikke kunne brukes

8 -8- interaktivt, og at det interaktive tilbud ved RBK-anlegget er meget begrenset. For0vrig legger interaktiv bruk i noen grad beslag pi ressurser som ellers kunne benyttes til rene beregninger, hvilket gj0r direkte sammenligning vanskelig. Siden RBK-anlegget er spesielt egnet til beregninger, er det ogsa en fordel a henvise de st0rre oppgaver av denne type dit, istedenfor a la disse fylle det interaktive lokalanlegget. j***v Salenge vi vurderer regnekraft alene (d.v.s. relativt ren beregningskapasitet) tilsvarer altsi lokalanlegget mellom 25 og 50$ av RBK-anlegget, eller grovt sett omtrent en tredjedel. Dette er naer tilsvarende universitetets nivaerende. uttak ved RBK (ca. 1*0% av andelshaverens bruk, som er 85$ av totalbruken). Merk at forhold m.h.t. utnytting og tilgjengelighet ogsi mi vaere saminenlignbare, d.v.s. med lavere enn dagens h0ye utnytting og dermed bedre tilgjengelighet enn ved RBK idag vil lokalanlegget yte mindre enn tallene ovenfor. Pi den annen side representerer lokalanlegget en vesentlig st0rre ressurs for de andre typer oppgaver som er nevnt ovenfor, enn RBK. Dette gjelder spesielt de interaktive oppgavene. Hvor store behovene her er, er vanskelig I fastsli. Opprinnelig (under planlegging av det nye anlegg i 1973) anslo vi at anlegget burde ha minst 3 ganger det gamle anleggs kapasitet, beregnet ut fra datidens, ikke-interaktive bruksmiter. Med den store pigang for tilknytning av terminaler som for tiden kommer fra universitetets institutter, ser behovet ut til I vaere vesentlig st0rre enn antatt. Videre er vi enni uten driftserfaring fra anlegget. Vi kan gj0re f01gende grove overslag. Tar vi utgangspunkt i at det i 0yeblikket er behov for et lokalanlegg pi 2 ganger det gamle anleggs kapasitet, delvis fordi tjenestetilbudet er vesentlig bedre(deriblandt et st0rre programtilbud), delvis fordi til-

9 -9- gjengeligheten er bedre (stort masselager og terminaltilknytninger), kan vi sette opp f01gende utvikling. Vi anslir pi basis av besvarte sp0rreskjemaer det Irlige behov for I tilknytte nye terminaler og vaere fra 15 til 20 enheter. Dette representerer en irlig vekst pi %, En slik vekst vil, med et utgangspunkt som nevnt ovenfor, f0re til at anlegget utnyttes maksimalt innen ca. 3 ar. d.v.s. i 10pet av Andre forhold kan endre slike overslag. Ved bruk av prisf^ fastsettelser kan bruken i noen grad styres. En mere vesentlig faktor er graden av tilgjengelighet. Hvis de vanskelige forhold ved RBK forverres, og som nevnt i senere avsnitt, blir svaert vanskelige fra 1978 av, vil dette kunne f0re til omlegging av st0rre deler av beregningsbruken fra RBK til lokalanlegget. I si tilfelle vil en vesentlig st0r-re del av lokalanleggets kapasitet gi med til denne type bruk. Anlegget vil da allerede i 10pet av 1978 kunne vaere fullt utnyttet, og forholdene for terminalbruken bli vesentlig dirligere enn antatt.. I tidligere budsjettforslag har vi, i tillegg til lokalanlegget, vaert opptatt av I sikre en rimelig vekst i den type bruk som -^ naturlig h0rer hjemme ved RBK. En planlegging i RBK-regi om. nye ressurser, som vil bli omtalt senere, kan tidligst kunne fi virkning etter ca Nir RBK setter nye, lavere kvotetall fra universitetets bruk i 1978, vil dette medf0re et forholdsvis stort-gap mellom tilbud og.ettersp0rsel allerede fra dette ar. Vi vil- i senere avsnitt vurdere n0dvendige tiltak for i rette opp dette forhold. y

10 -10-2_. Rammeplan Vitenskapelig utstyr, post Innledning.. Nedenfor gjengir vi rammetallene for perioden , hvor tallene for rammeperioden l er som fremmet i EDB-sentrets svar av pi universitetsdirekt0rens rammetallsnotat av : 'fmb$\ Post 12. Vitenskapelig utstyr, Fast vedlikehold ~ a^ Lokalanlegget, investeringer ' 3440 Puncheleie, terminalvedlikeh Terminalnettet RBK, investering r*" Nye ressurser Total a) Vedlikehold inkludert I anskaffelser til og med Investeringene til lokalanlegget og til RBK'er som angitt i stortingsproposisjonen nr. 1, kap. 310 for Puncheleie og terminalvedlikehold er fastlagt i langsik-tige kontrakter. I anledning av at Kirke og Undervisningsdepartementet har bedt universitetene om saerskilte forslag til utstyrsinvesteringer i de nsermeste Irene (ref. universitetsdirekt^rens notat av ), fremmer EDB-sentret en rekke forslag i tillegg til rammetallene ovenfor (ref. EDB-sentrets brev av )

11 -11- Vi vil understreke at prioriteringen av disse forslag klart oppfattes som I komme i tillegg til forslagene som fremmes over ordinaere buds j etter. I enkelte tilf eller har det under budsjettarbeidet vist seg at prioriteringene mi endres, bl.a. pi grunn av utviklingen ved RBK. Slike endringer tas med nedenfor for de saker de angir. For0vrig fremmes budsjettforslagene som om tilleggsinvesteringene prioriteres lavere enn de ordinaere forslag. Regnskapstallene for EDB-sentrets utstyrsinvesteringer i de siste Ir har vaert som f01ger: / Post 12. Vitenskapelig utstyr, , i 1000 kroner. Ar yiwjk Leie og ved-. likehold ,4 1; Lokalanlegget DEC10, investering Lokalanlegget overgangsutg. Puncheleie, terminalvedlikehold 103 Terminalnettet, investering 384,6 Overf0rt neste Ir. Avsatt til RBK 260 Avsatt til terminalnett RBK, investering ,2 364,6 2) i ^ 135,4 2) 98,4 3) , , Totalt ) Inkluderer kj0pskonvertering i *2) Av bevilgninger pi 3-6 Mill. kr. til lokalanlegget i 1976 disponeres 0.5 Mill. kr. til bruk av gammelt anlegg 1 ste halvir, og til ominnredning, overgangsutgifter etc. 3) kr. lavere enn faktiske utgifter, idet endel vedlikeholdsutgifter overf0rt til post 20.

12 Lokalanlegget, faste utstyrsutgifter, investeringer RBK. For lokalanlegget er investeringene fastlagt i finansieringsplanen, og rammetallene til og med 1978 f01ger stortingsproposisjonen. I bel0pene er inkludert i tillegg til selve anskaffelsen, renter, transport, avgifter og vedlikehold fram til f * Fra vil lokalanlegget belaste utstyrsbevilgningene med vedlikeholdsutgifter. Slikt vedlikehold er underlagt en kraftig prisstigning og f01ger stort sett personellutgiftene. VIr vedlikeholdskontrakt har klausuler om regulering etter prisniviet. I tillegg har det gjennom forhandlingene om levering av anlegget vaert mulig I fi mere utstyr enn opprinnelig forutsatt. Dette medf0rer st0rre vedlikeholdskostnader. Det totale vedlikeholdsbel0p er derfor, beregnet pi basis av prisniviet medio 1976, kr pr. Ir, medregnet merverdiavgift. Av andre, faste utgifter inngir leie av puncheutstyr og vedlikehold av terminaler. Disse utgifter er bundet i langsiktige kontrakter, og f01ger for0vrig prisniviet. Ved 0kte anskaffelser til terminalnettet, vil disse bel0pene 0l e ut over de kr som er f0rt opp fra 1979 av. I budsjettene for 1975 og 1976 fikk universitetet godkjent en deltagelse i utvidelsen ved RBK, som vil 0ke eierandelen til 29 %. Disse utvidelser (0kt lagerplass i form av ECS, "extended core storage" og flere magnetplatestasjoner, forbedret datakommunikasjon) tar sikte pi I 0ke kapasiteten av anlegget for en relativt rimelig investering. Totalt deltar universitetet med 1.5 Mill. kr. av en investering pi 3.2 Mill kr. Universitetets investeringer fordeler seg' med 0.5 Mill. kr. pr. ir i Irene

13 Terminalnettet. I og med. anskaffelsen av et interaktivt orientert, nytt lokalanlegg, og den planlagte sammenkobling av tjenestene i lokalanlegget og ved RBK gjennom et datanett, vil universitetets terminal- eller data-nett bli en stadig viktigere EDB-ressurs. I tillegg vil det gjennom NTNF's UNINETT-prosjekt apne seg muligheter for ogsa I na andre institusjoners anlegg og data. I de siste budsjetter har investeringene i terminalnettet vaert nedprioritert til fordel for lokalanlegg - anskaffelsen. EDB-sentret har fors0kt I motvirke det ved I utsette de endelige anskaffelser til nettet og ved I overf0re midler pi ("* post 12. I alt er det regnet med a disponere kr fram til og med , Under, planleggingen av lokalanlegget regnet man med en viss utbygging av nettet, og anskaffelsen tok sikte pi utstyre anlegget med nok sentral utrustning til I ta hind om smi-terminaler (av skrivemaskin/dataskjerm typen). Allerede.-... i"installasjonsfasen, under arbeidet med I planlegge fordeling og oppkobling av disse forbindelsene, har det vist seg at sentret har undervurdert behovet. Siledes vil den leverte utrustning for tilknytning av terminaler bli fullt belagt allerede fra starten av. Universitetets brukere har vaert istand til I for egen del I prioritere anskaffelse av terminaler over egne budsjetter i et langt st0rre antall enn sentret har antatt. I forbindelse med utredningen av saerskilte utstyrsinvesteringer har sentret fremholdt betydningen av I sette universitetets brukere bedre istand til I utnytte databehandlingstjenester gjennom anskaffelse av egnet terminalutstyr. Som tidligere fremholdt har sentret ikke tatt med i sine forslag bevilgninger til EDB-utstyr ved instituttene. De fi unntak som forekommer er hvor slikt utstyr i vesentlig-grad avlaster EDB-sentret sentralt. EDB-sentret anbefaler en 0kt bevilgningsramme for Universitetet til terminalutstyr ved instituttene.

14 -14- jc*. En hver utbygging av terminalutstyr etc. ved instituttene, som tilknytt.es sentralt, medf0rer behov for utvidelser av tilknytningsutstyret ved lokalanlegget, eller til andre enheter i datanettet, eller til selve datanettet (konsentratorenheter for samkj0ring av mange terminaler). Det er ogsa mulig a oppna betydelige^utvidelser av oppgavevolumet uten a 0ke belastningen pa sentrets sentrale drift, ved a sette opp selvbetjente stor-terminaler (eller satsvise terminaler med enheter for innlesing og utskriving av store datamengder via kortleser og linjeskriver) ute ved instituttene. De midler som hittil har vaert f0rt opp til terminalnettet har vaert planlagt anvendt til slike formil, men med det sterkt 0kte behovet for tilknytning og bruk av nettet som sentret kan registrere, b0r- disse midlene 0kes. 0kt behov for investering i linjeforbindelser, signalutstyr for datakommunikasjon (modems) og til vedlikehold av et mere omtat~t^ticle"tetmitlaihett' vil' bgsl T01ge av en utbygging av nettet. Rent konkret foreslir vi en 0kning av rammetallene for terminalnettet med 0,io Mill.kr. pr. ir fra 1978 (til 0,3*6 Mill, kr.'i 1978, og 0,5*0 Mill. kr. pr. Ir fra 1979). Dessuten foreslls I 0ke vedlikehold av terminalnettet fra 0,20 til 0.22 pr. Ir (uten I ta med pristigning).

15 Wye anskaffelser 1979-B2 ff$it\ Det har i alle rammeplaner de siste Ir vaert satt opp bevilgninger til nye EDB-ressurser fra 1979 av. Hovedbegrunnelsen for dette er at vi fra da av regner med ikke a kunne tilfredstille behovene for regnekapasitet, i fjrfrste omgang for de EDB-tjenester som sokner til RBK. Saledes gjorde RBK i annet halvar 1974 det klart at man antok at samarbeidets behov for tung regnekraft ville 0ke ut over det RBK-anlegget kunne levere etter Med andre ord regnet man med at anleqqet vil vaere ss sterkt belastet i siste del av planperioden at forholdene for brukerne vil bli svaert vanskelige. De utvidelser som ble foreslatt for 1976 (ECS), med betaling fram til 1978, regnet man dengang med bare ville vaere tilstrekkelig til a sikre behovsutviklingen fram til ca I RBK-sammenheng framstar to alternativ. RBK-anlegget kan ytterligere utvides, men for det fjrfrste vil videre utvidelser gi mindre ytelser for investeringene enn de som hittil er planlagt, for det annet vil anlegget pa det tidspunkt vaere sapass gammelt at det bade EDB-tekniske og faonomisk vil vaere lite 0nskelig a bygge det videre ut. Et annet alternativ er a anskaffe et nytt anlegg til avl0sning av RBK-anlegget omkring Skal dette ha tilstrekkelig kapasitet og ytelse vil det vaere tvilsomt om samarbeidspartnerne alene kan finansiere en slik anskaffelse. Jp$ Etter en fjtfrste runde av planlegging hvor RBK-partnerne naermere redegjorde for sine interesser for utvidet regnekraft, ble det hasten 1974 vedtatt a unders^ke naermere mulighetene for a tilf^re samarbeidet nye ressurser. Det ble tidlig klart at man ma sikte mot et nytt- anlegg pa forsknings- (eller ytelses-) fronten. Utviklingen innen datamaskin-teknologien tilsier at selv om prisen pa dagens ytelser er fallende, vil anlegg som tillater brukere a disponere teknologisk sett de mest avanserte hjelpemidler, vaere priset h0yt. Samarbeidet er derfor enig i at det ma undersjrfkes hvilke mulige nye partnere som kan tenkes a delta i en utvidet finansiering av et nytt stor-anlegg.

16 -16- Den konkrete planleggingen av nye anskaffelser i RBK-regi er fremdeles pa samme forberedende nivfi som ved siste budsjettbehandling. I 10pet av 1976 vil planleggingen ga inn i en aktiv fase, idet samarbeidspartnerne i RBK sammen med noen - av de 0vrige forskningsinstitusjonene i Oslo-omradet vil begynne utredningsarbeidet. Dette ventes avsluttet innen juni Det er derfor i foreliggende rammeplan ikke mulig a angi detaljerte planer for disse anskaffelser fra 1979 av. En beslutninq om a delta i et utvidet samarbeid om et nvtt storanlegg vil avhenqe av en rekke faktorer, som bruksm0nsteret for det nye lokalanlegg, og forholdene for RBK-bruken. Viktige faktorer vil vaere universitetets 0konomiske evne og hvilken generell EDB-politikk som skal (*. f01ges. Spesielt vil det vaere nadvendig a vurdere hvilken vekt som skal legges pa universitetsbrukernes utsagn om framtidige detaljerte forskningsbehov. Hittil har unders^kelser hos universitetets viktigste brukere av tung regnekraft slatt fast at disse regner det som absolutt nadvendig a ha tilgang til ressurser som sammenlignet med den internasjonale forskningsfront tilsvarer den de er i idag med RBK-anlegget. Dette ansees som et minimiimskrav. Et slikt utsagn alene tilsier en fornyelse av ressursene etter at RBK anlegget har vaert i drift i 7-8 ar (installer t i Til samme aligning var det gamle lokalanlegget i ar gammelt). f 0 * I et utvidet RBK-lignende samarbeid vil universitetet n0dvendigvis bli en dominerende partner (jfr. tabellen side xx), og ma vaere forberedt pa a baere store deler av invester ingene. Dimensjonene pa et nytt, teknisk-vitenskapelig orientert storanlegg pa forskningsfronten ma forventes a fremdeles ligge pa ca. 30 Mill, kr. Av dette ma universitetet sansynligvis baere minst ca. 30%, hvilket grovt sett i dag fortoner seg som rimelig ut fra erfaringene ved RBK (i et nytt samarbeid med utvidet krets av andelshavere). Dette tilsvarer bevilgninger pa ca. 3 Mill. kr. pr. ar over 3-4 ar. Et viktig moment er tidspunktet for eventuelle bevilgninger til et samarbeidsprosjekt. Universitetet ma planlegge a kunne disponere de n0dvendige investeringesmidler nar samarbeidsplanen skal realiseres, og-vil ikke vaere fri til a utsette sin deltagelse f.eks. med et halvt ar av gangen.

17 -17- Eventuelle samarbeidspartneres tiltro til universitetets vilje til a delta, vil ogsa vaere avhengig av hvilke midler som planlegges avsatt. Det har i tidligere budsjetter (til og med 1974) vaert fremmet forslag om en betydelig 0kning i universitetets EDB-investeringer fra 1979 av. Ved en n0ye prioritering fra det st0rste brukerfakultet, Det matematisk-.naturvitenskaplige fakultet, ble det fremmet forslag om ikke'a 0ke rammene for utstvrsbevilaninqer til EDfl, oq dette har siden vaert fulqt. Prioriteringen var et resultat av vurderinger som tilsier at vel har fakultetet behov for tunge regnetjenester, men ikke til 0kende fortrengsel for andre behov. { Under meget sterk protest fra EDB-radet, i alt vesentlig fra EDB-brukere utenfor de st0rste mat.-nat. fag, ble rammene for 1979 og 1980 midlertidig redusert for a gi plass til andre investeringer (Syklotronen). Det ble videre anbefalt a la rammene na opp til tidligere niva fra 1981 av. Det ma meget sterkt understxekes, at tiltross for at det fremdeles ikke foreligger detaljerte utredninger om nye investeringer, er det nadvendig for universitetet a reservere midler for utvidelse av regnekraften i ljrfpet av planperioden. BSde prognoser, anleggenes alder, og ikke minst den teknologiske utvikling vil reise nye behov og krav om ytterligere utvidelser av tjenestetilbudet. Ved siden av at samarbeidspartnerne tillegger universitetets planlegging stor vekt, som hovedinteressent i navaerende og framtidige (** utvidelser, ma tilgangen til de mest avanserte hjelpemidler for universitetets undervisning og forskning sees pa som en nasjonal forpliktelse. For mjtfte universitetets behov for utvidet, generell regnekapasitet i rammeplanperioden, foreslar EDB-sentret at rammene for nye anskaffelser i arene , gjennomsnittlig 3,3 Mill. kr. pr. ar, burde opprettholdes fra 1979 av. Dette vil gi de n-zjdvendige muligheter for I delta i eventuelle samarbeidstiltak med tilsammen 10 Mill. kr. for arene , savel som a utvide lokalanlegget som naermere gjennomgatt og begrunnet i neste avsnitt.

18 Utvidelser av lokalanlegget i 1978 og 79- /3$«*V Problemene med nye anskaffelser for a tilfredstille behovene for regnekapasitet nar RBK-anlegget er fullt utnyttet, er blitt ytterligere forsterket pa grunn av vedtaket om redusert kvote for universitetet i Forholdene omkring universitetets uttak av RBK-tjenester er i detalj gjennomgatt i avsnittet om driftsutgifter (avsnitt ). Av tabellene i avsnittet framgir det at med et kvoteuttak i 1978 tilsvarende ren eierandel (2950 vil universitetet ikke kunne forvente et st0rre uttak enn ca systemtimer i 1978, naer det samme som i Sammenligner vi med tidligere prognoser for 1978 som angir et behov pa 3000 systemtimer (fra 1975) j og en prognose pi 2200 systemtimer (fra 1976., hvor det er tatt hensyn til erfaringer fra redusert tilgjengelighet siste ir), finner vi en manko pi mellom 800 og 1500 systemtimer RBKtid for If01ge vurderingene i avsnitt 1.2 tilsvarer dette en beregningskapasitet som vil, hvis den overf0res til lokalanlegget, utnytte dette mellom 60 og 100%. At en slik overf0ring vil skape uholdbare tilstander for den bruken som sogner til lokalanlegget, skulle vaere selvsagt. Universitetet ma derfor prioritere h0yt I skaffe tilleggsressurser. yflstoi Som nevnt vil planleggingen i RBK-regi tidligst kunne fi virkning fra etter F01gelig mi Universitetet vurdere tiltak for arene 1978, 79 og delvis Flere muligheter kan tenkes: - Kj0p av datatjenester pi det ipne marked - Utvekslingav datatjenester med andre offentlige institusjoner, spesielt universitetene via datanett. - Utbygging av lokalanlegget. Av disse vil kj0p etter utveksling av datatjenester bli vurdert under omtalen av driftsutgiftene, For0vrig kan vi ikke vente i fa tilgang til like rimelige tjenester som ved RBK. Likeledes er planlegging og arbeid med datanett enni pi et tidlig og usikkert

19 -19- I Vi vil derfor foresli at lokalanlegget utvides, hovedsakelig i En fornuftig utvidelse for I 0ke selve regnekapasiteten er i anskaffe st0rre primaerlagerplass og en prosessor nr. 2. Anlegget DECsystem 10 finnes i en model 1088 med to regneprosessorer. Denne gir en generell kapasitets0kning fra vir nivaerende model 1080 fra 40 til 80%, avhengig av oppgavetypen. De h0yere prosenter gjelder for mere beregningsorienterte oppgaver, idet den ene prosessor regner mens den andre hindterer interaktive oppgaver. Ved samtidig I utvide primaerlageret, vil 0kningen bli st0rre, og hva som er vel sa viktig - anlegget vil kunne hindtere flere og spesielt st0rre (d.v.s. mere hukommelsesplasskrevende) oppgaver. En anskaffelse av dobbelt sett prosessorer og st0rre primaerlager vil-ogsi gj0re det mulig I bruke anlegget selv om en prosessor og deler av lageret er ute av drift. Dette vil kunne gi en meget stabil drift situasjon* Sammenligner vi med overslagene i avsnitt 1.2 over kapasitet ved RBK og lokalanlegget, ser vi at utvidelsen vil tilsvare noe, men ikke meget, i underkant av mankoen i uttaket ved RBK (mankoen er mellom 50 og 100% av dagens uttak, og DEC10 i nivaerende konfigurasjon er naer lik uttaket mens utvidelsen er 40-80% av denne). I tillegg vil et tilbud lokalt vaere lettere tilgjengelig driftsmessig og ikke minst interaktivt. (f* 1 En utvidelse som angitt ovenfor vil, etter leverand0rens listepriser idag, kunne gjennomf0res innen en ramme pi 3,5 Mill. kr. (1 stk. '. KL10 prosessor og 256 k primaerlager, uten moms). Ventelig vil noe gunstigere betingelser kunne oppnas ved virkelige forhandlinger om kj0p, og spesielt primaerlageret ventes I falle noe i pris. For rammeperioden har vi foreslltt en Irlig ramme pi 3,3 Mill. kr. til nye anskaffelser. Som framgar ovenfor er denne rammen for 1979 i sin helhet begrunnet-'i forslaget om utvidelser av lokalanlegget. Det er n0dvendig I investere bel0pet for 1979 i en utbygging av lokalanlegget etter retningslinjene ovenfor, for I gi universitets brukerne tilgang til n0dvendige datatjenester nlr RBK-anlegget er fullt utnyttet, og inntil ny planlegging kan gi nye ressurser.

20 -20- Dessuten vil vi foresli at rammen for 1978 utvides med kr for I gi anledning til bestilling av primaerlagerutvidelsen i dette Ir. Vi gj0r oppmerksom.pl at denne utvidelsen er tatt med pi listen over saerskilte tilleggsinvesteringer, da som prioritert etter ordinaere investeringer. Pa grunn av den ekstraordinaere RBKsituasjon, har vi sett oss n0dt til I ta utvidelsene med pa de ordinaere forslag, og vil be universitetsdirekt0ren vurdere :'. hvilken grad dette skal plvirke prioriteringen av tilleggsinvesteringene. /pffs

21 Driftsutgifter Driftsutgifter RBK. i I tabellen nedenfor gir vi utviklingen i universitetets bruk av RBK de siste Ir. Som fremglr var 0kningen liten fra 1974 til Dette skyldes lengre perioder med tekniske vanskeligheter i siste kvartal 1974 og f0rste kvartal 1975, som spesielt gikk ut over bruken fra terminalforbindelsene til universitetet. Bruken i 1975 var ogsi preget av knapp tilgang til ressursene bide pi dag og natt-tid noe som f0rte til lang ventetid og 4*v redusert uttak av tjenester. Et nytt system for kvoteregulering (eller balansering av regnetid -uttaket) mellom andelshaverne ble innf0rt h0sten 1975 (BALVAL-prosjektet). Dette medf0rte noe bedring for universitetets brukere, og forbruket har senere vaert jevnt stigende. i Systemtid-uttak RBK, ' Ar Systemtid UiO Sytemtid andelsh ' UiO i % *F0rste halvir og prognose for hele Iret (200 % av f0rste halvir). Til sammenligning har RBK i 1976 gitt en prognose over maksimalt tilgjengelig uttak under nivaerende driftsform pi 4200 timer. 1 og med utvidelsen av RBK (installasjon av ECS, "extended core storage" ) medio 1976, er anlegget stort sett istand til a dekke dagens behov. Med den sterke pigang det har vaert fra universitetets brukere, ser allikevel behovene ut til I vaere st0rre en tilgangen. Det ser ut til at ventetid og redusert tilgjengelighet, spesielt pi beste dagtid, reduserer uttaket.

22 -22- EDB-sentret har valgt for perioden I gi en prognose over forventet uttak av systemtid ved RBK som er basert pa overslag over forventete muligheter for uttak under nivaerende driftsform, d.v.s. med tilsvarende kvoteregulering, skiftfordeling for betjening osv.. De nye prognoser, sammen med prognoser fra andelshaverne, prosentvis fordeling til universitetet, og forventet totalt tilgjenglig uttak, er gitt i tabellen nedenfor Bruksprognoser for sytemtid ved RBK, l. f*** Ar Systemtid jtemtid UiO Ui0 2) Systemtid andelsh. 3) UiO i % Prognose fra 1976 tilgjengelig uttak Ui0 T s kvote fra % budsjett 1977, -tid UiO's kvote fra. % forslag RBK 78, tid " 'I tallene er systemtid til RBK's interne bruk (5 %) og til" eksterne brukere (10 %) holdt utenfor. 2) 'Forventet uttak under nivaerende driftsform, EDB-sentrets prognose fra juni ) Samlete prognoser over uttak fra andelshaverne, fra juni ) 'RBK's egen prognose over tilgjengelig systemtid, fra juni To viktige forhold framgir av denne tabellen. For det f0rste viser andelshavernes prognoser (hvor universitetet-s er redusert i forhold til tidligere) et samlet behov som ligger vesentlig over tilgjengelighet fra Det vil si at behovet for anskaffelse av nye ressurser vil bli akutt fra clette tidspunkt. Tnolig mi dette ogsa medf0re at ekstern bruk (ca. 105? av kapasiteten) ml opph0re. Dessuten mi tiltak iverksettes for I stimulere til bruk under ubekvem arbeidstid. 1 hvilken grad EDB-sentret kan 0ke sin veiled-

23 -23- ning for CYBER brukere vil ogsa bli unders0kt. For det annet har RBK vedtatt at fra og med 1978 vil kvotetallene f01ge eierandelene, i motsetning til budsjetteringer tidligere hvor kvotene (og drifttilskuddene) ble fordelt med 40% etter eierandel og 60% etter bruksprognoser. Dette har tidligere vaert en fordel for universitetet som har operert med h0ye behovsprognoser. Historisk bar dette forhold sammenheng med endel andelshavere i RBKAs f0rste ar la fram bruksprognoser som var sva?rt lave i forhold til den kapasitet anlegget kunne levere. For universitetet har denne nye kvotepolitikken svaert drastiske (** konsekvenser for mulighetene av uttak ved RBK. I tabellen nedenfor sammenligner vi de opprinnelige prognoser fra forrige budsjettforslag med universitetets mere realistiske prognoser i 1976, og de uttak som vil f01ge av nye kvotetall og prognoser over total tilgjengelig uttak. Til sammenligning f0res opp forventet uttak i i Prognoser og forslag om universitetets systemtiduttak ved RBK, ' ~ Ar H0y prognose 200Q 250Q ^QQQ fra 1975 Lav prognose fra 1976 If01ge kvotetall 1975 If01ge kvotetall Antatt uttak i I realiteten representerer forskjellen mellom f0rste og annen linje i tabellen, forskjellen mellom de behov sentret antar - er tilstede, og de muligheter for uttak som var antatt I kunne

24 -24- realiseres under tilsvarende driftsforhold (saerlig m.h.p. kvoter) som idag.,som fremgir medf0rer en kvoteregulering etter eierandel (forslaget fra 1976) at universitetet ikke kan 0ke forbruket ut over 1976 niviet, bortsett fra en midlertidig forbedring i 1977, hvor kvotene alt er avtalt. Sammenlignet med prognosene, er dette en kraftig reduksjon. Driftstilskuddene til RBK vil f01ge en tilsvarende kraftig reduksjon. I neste tabell f0rer vi opp hvorledes tilskuddene vil bli med den foreslltte kvoteregulering, og sammenligner med tallene fra forrige rammeplan. Driftsbudsjett og UiO's tilskudd RBK, i kroner. 4%a \ Ar RBK, driftsbudsjett, UiO's tilskudd, % tidligere budsjett, UiO's tilskudc tilskudd, % nytt forslag, ) Eksklusiv oppdragsinntekter og overf0ringer. Tallene er hentet fra RBK's budsjett for 1976, budsjettforslag (^ for 1977, og skisse for Det er siledes klart at fra 1978 ma RBK-kapasiteten suppleres med andre ressurser. I avsnittene om utstyrsinvesteringer fremmes vi forslag om utbygging av lokalanlegget, i hovedsak for 1979 bevilgninger, men hvor anskaffelsene pibegynnes i 1978 for tidligst mulig I supplere tjenestene. I tillegg finnes andre mulige tiltak, hvor kj0p eller utveksling av datatjenester med andre institusjoner kari" gi ytterligere tilskudd. Som nevnt i vurderingen av utvidelsene av lokalanlegget, prioriteres utvidelsene foran idet kj0p av datatjenester mi forventes i bli mere kostbart enn uttak av tjenestene ved RBK eller eget anlegg. En utveksling med andre institusjoner via datanett ml forel0big regnes for usikkert.

25 -25- Siden vire muligheter for supplerende tiltak via utstyrsanskaffelser i 1978 mi regnes for begrenset (rammen for 1978 allerede h0y pi grunn av betaling av lokalanlegget etc.), vil det vaere behov for I avsette midler til kj0p av datatjenester i 1978 ut over hva RBK-anlegget kan levere. Av den tidligere ramme pi ca. 1,9 Mill. kr. til driftsutgifter ved RBK i 1978, vil ca. 1,6 Mill. kr. ga med etter de nye kvotetall. Differansebel0pet mellom disse tall ma avsettes til kj0p av tjenester. A angi den med hensiktsmessige 10sning for- kj0p, er vanskelig idag. Slike 10sninger avhenger av hvilke fordelaktive avtalcr com kan oppnas. Leie av utstyr for midlertid tilknytning til egne eller andres anlegg kan vurderes, datanettenes muligheter (om 1 1/2-2 Ir) o.s.v. For drifttilskudd RBK og kj0p/leie av EDB-tjenester f0rer vi opp f01gende bel0p, hvor vi regner tidigere budsjettert utgifter i 1978, vir deltagelse i RBK's driftsutgifter tilsvarende eierandelen i 1979 Og 1980 (d.v.s. med supplerende uttak fra eget, utvidet lokalanlegg), og driftsutgifter til deltagelse i RBK eller et nytt fellesanlegg fra 198I. 4 Driftstilskudd RBK og kj0p/leie av EDB-tjenester (i 1000 kr.) yc"^k Ar Driftstilskudd RBK/fellesanlegg Kj0p/leie av EDB-tjenester Tilsammen EDB-sentret understreker at det mi vaere en meget h0yt prioritert oppgave I 10se de problemer som oppstir pi. grunn av det reduserte RBK-uttaket.

26 Driftsutgifter, Blindern. For EDB-sentrets driftutgifter til lokalanlegget og terminalene pi Blindern er forholdene i store trekk som ved forrige budsjettbehandling. Uten driftserfaring med det nye lokalanlegget planlegges utgiftene omtrent som tidligere, med unntak av utgifter til datakommunikasjon. Utviklingen av EDB-sentrets driftsutgifter i de siste arene er vist i vedlegg 3. Disse dekker kontorhold oq administrasjon, drift av anleggene pa Blindern med terminalene mot UYBER, utgifter. til datatransmisjon, ekstraordinaert J vedlikehold oq reparasjoner. Virkningen pa disse utgiftene av det nye lokalanlegget er vanskeliq a bedtzfrnme. Forutsetningsvis ventes storre tjenestetilbud for ncenlunde tilsvarende driftsutgifter som for det navzerende. Det foreslas derfor omtrent de samme arlige utgiftsrammer for hele planperioden. *$&s Y. De fleste store driftsutgifter vil 0ke i takt med den alminnelige pris^kning, i ftfrste rekke operatf^rutgifter, overtid og timeljvj'nn, og ekstraord insert vedlikehold. Med utstrakt bruk av terminaler vil utgifter til datatransmisjon og telekommunikasjon s0ke sterkere enn dette. Det er i tallene ikke regnet med cikninger som vil skyides en alminnelig prisstigninq, mens utgiftsjrfkninger som fjrflger av 0kt aktivitetsnivs og nye driftsformer er tatt med.' Spesielt vil vi i dette budsjettforslag vise i til at operat0rutgiftene har 0kt sterkere.enn ventet, bl.a.! pi grunn av utvidet tjenestetid ved RBK, kraftig 10nns0kning' etc. Siledes viste regnskapet f0r 1975 st0rre utgifter enn beregnet, tiltross for at tjenestetiden dette Ir ikke ble

27 -27- utvidet vesentlig. I virkeligheten f0res utvidet tjenestetid til 0kte inntekter for sentret, slik at ogsi inntektsgrunnlaget kan 0kes. Det f0res derfor opp kr. mere til pperat0rer fra 1977 av. Et helt spesielt forhold har oppstatt pa grunn av utbyggingen av terminalenttet. En slik utbygging med mange sma-terminaler ute ved instituttene krever flere former for utbygde tjenester ved sentret, som tilkobling av mange mindre enheter for kommunikasjon mot terminalene, linjeopplegg, signalomformerne etc Opprinnelig tok sentret sikte pi I belaste disse utgifter pi f^ de institutter som 0nsket tilkobling. Dette forslag har m0tt sterk motstand hos brukerne. Alternativt foreslar sentret at datatjenestene, ogsi datakommunikasjonen, belastes med priser som 0ker sentrets innteksgrunnlag og dermed gir grunnlag for en 0kning av driftsbudsjettet. Disse problemene er ytterligere forsterket nir det har vist seg at plgangen for tilkobling av terminaler er langt st0rre enn planlagt (se avsnitt ) Err eventueil utbygging som resultat av saerskilte utstyrsinvesteringer regner vi ml dekkes av samme bevilgninger. Den driftsbudsjett-0kning som her omtales, regner vi med skal dekke de ordinaere tilkoblingsutgifter via inntekter istedenfor via instituttenes utstyrsbevilgninger. EDB-sentret anslir idag det ordinaere behov for tilkoblingstjenester I ligge pi ca terminalenheter, med en pris pi tjenestene som varierer fra 3000 til kr. pr. enhet, avhengig av terminalens tjenestebehov. Vi anslir et bel0p pi kr. pr. Ir som en rimelig 0kning av utgiftene ( og inntektsgrunnlaget). Rammetallene for driftsutgiftene er tatt inn i tabellen i vedlegg 5, sammen med en oversikt over inntekter. Merk at vi foreslir en 0kning av pr^sgrunnlaget ogsi for de ordinaere tjenester (med 10 % fra. 1978) for I dekke 0kte driftutgifter ikke bare via spesiell prising av datakommunikasjonstjenestene.

28 Budsjettforslag for Vitenskapelig utstyr. f$$&\ Forslagene til utstyrsanskaffelser f01ger av de rammer som ble fastlagt i forbindelse med finansiering av det nye lokalanlegg. Det vil ikke bli foreslitt endringer av disse. Bevilgningen til lokalanlegget er i fjorarets statsbudsjett f0rt opp med 3,44 Mill. kr. for Faste utgifter til leie av punchemaskiner og vedlikehold av terminaler er f0rt opp med kr En 10?? 0kning fra Iret f0r er beregnet I dekke 0kte vedlikeholdskostnader til et 0kende terminalutstyr. Dette vil vaere i tillegg til normal prisstigning, som for vedlikehold for en.stor del f01ger 0kninger i vedlikeholdfirmaenes personellkostnader. Investeringer ved RBK i 1978 er f0rt opp med kr (til ECS). Dette er i samsvar med den finansiering av RBK-utvidelsene som ble foreslitt i tidligere budsjetter. Begrunnelsen for bel0pet er naermere omtalt i rammeplandelen (avsnitt ). If01ge EDB-sentrets opprinnelige budsjettplaner (fra 1973 og 74) var utbygging av terminalnettet h0yt prioritert;. I den pressede situasjonen bide universitetsbudsjettet og EDB-sentrets budsjett befinner seg, har denne prioritet tidligere mittet vike for I finne plass til en finansiering av RBK-utvidelsen samtidig med betalingen av lokalanlegget. Det bel0p som ble igjen til terminalnettet for 1978 var i forrige budsjett pi kr. Ved anskaffelsen av et datakommunikasjonsorientert anlegg, vil universitetets brukere kunne oppni en betydelig rasjonaliseringsgevinst ved bruk av terminaler, og for drift av anlegget vil likeledes terminaler kunne l f0re til reduserte belastning av EDB-sentret.

29 -29- I trid med forslag og begrunnelser i rammeplandeler (avsnitt 2.1.3) f0rer vi i 1978 opp kr mere til terminalnettet enn i forrige budsjett, ialt kr I rammeplandelen har vi r.0ye gitt igjennom problemene omkring uttaket ved RBK i Med henvisning til avsnitt hvor vi begunner forslag til utvidelse av lokalanlegget, hovedsaklig av utslyrsbevilgii-nger i 1979, foreslar vi bevilget kr. 20C til en f^r-ote betaling av en primaerlagerutvidelse, som pi den maten kan pibegynnes i /MBS ( Selve oversikten over forslaget til vitenskapelig utstyrs- bevilgning i 1978 er gitt i vedlegg Driftstilskudd RBK, kj0p av tjenester. i 1 Fastsettelsen av universitetets del av driftutgiftene for RBK i 1978 er omtalt i rammeplandelen, med begrunnelse for et bel0p pi 1^5.7- Mill. kr. i Pa grunn av full stopp i utvidelsen av universite'tets muligheter for uttak av RBKregnekraft fra 1978 av, foreslis at restbel0pet av de 1,9 Mill. kr. avsatt til driftstilskudd i forrige budsjettforslag d.v.s. 0,33 Mill. kr.,-avsettes til kj0p av EDB-tjenester. Dette er ogsi naermerebegrunnet i rammeplandelen.

30 VEDLEGG 1 Forbruket av systemtid 2 ' ved 3300 og avregningstimer pa CYBER-74 anleggene, , fordelt pa store brukergrupper. Fakultet/brukerqruppe CDC 3300 CYBER AH !) fwr\ Teoloctisk Juridisk 2 3 3J iienisinsk 1 r 3 ] 41 -, Historisk-filosofisk Hatematisk-naturvit Herav: Biologiske fag Farmas0ytiske fag Fysiske fag Geo-fag Kjemiske fag Matematiske fag Odontologisk Samfunnsvitenskapelig Universitetsbiblioteket EDB-senteret Administrasjonen Eksterne brukere Totalt 3) ' Prognose pa grunnlag av forbruket f^rste halvar 1976, 2xCYBER-forbruk. 2 ) En sytemtime ved CYBER svarer til ca timer ved CDC 3300, avhengig av oppgavens art. *' CYBER-tallene avviker fra tabellen side xx, idet tallene her tar med avregning av tapeleie etc.

31 VEDLEGG 2 Rammeplan for Ramrnetall for vitenskapelig utstyr, cost 12, i 1000 kr. \h " P1 ]3R/ i.ol'.c'l r r, k--' "!, inv*-. r t. " ".. ". 3>'-)"J Lokalanleoq, vedlikehold* 5 ~ Puncheleie, terminalvedlikehold' *) Terminalnettet,invest. t. RBK,investering Nye ressurser Total *) Pa disse beltip ma beregnes prisstigning (etter ljrfnnsniva). EDB-sentrets post 12, vitenskapelig utstyr i Lokalanlegg,investering 3,440 Mill, kr Puncheleie, (** terminalvedlikehold 0,220 Terminalnettet,invest. 0,360 " RBK,invest.(ECS) 0,500 Nye ressurser (primaerlager lokalanlegget) 0,200 " " Total 4,720 Mill, kr

32 VEDLEGG 4 Driftsutgifter 1978 Kontorutgifter Mangfold iggj0r ing Personalet Ooerat0rer Kontorhjelo Overtid,timel0nn Drift Papir,hullkort Magnetband m.v. Terminaler Tekniske tjenester Teknikere overtid Vedlikehold 1 * Informasjon Kurs,seminar Reiser Becker,manualer ) ) Andre utgifter Total ) Vedlikehold utenfor faste kontrakter