Lokalt datanett ved Universitetet i Oslo. Notat Til EDB-styret Fra D. Belsnes 1. feb. 197^.

Transkript

1 Lokalt datanett ved Universitetet i Oslo. Notat Til EDB-styret Fra D. Belsnes 1. feb. 197^. 0. Innledning. Dette notatet beskriver hva som er gjort og hvilke planer EDBsentret har i tilknytni.ng til terminalutbyggingen ved Universitetet i Oslo. Det er ogsa ment som en orientering for EDBstyret fra prosjektseksjonen. Avsnitt 1 beskriver Universitetets terminalnett pr. Jan js$x$\ Avsnitt 2 til 5 beskriver det opplegget prosjektseksjonen ved EDB-sentret har for utformingen av gt lokalt datanett ved Universitetet. Disse avsnittene er mer tekniske enn de andre, men det f01es n^dvendig a ga noe i detalj og beskrive hva vi mener med et datanett for at det skal vaere mulig a kunne vurdere nytten og anvendeligheten av opplegget, Avsnitt 6 beskriver opplegget for arbeidet med nettet i Vedlagt ftflger: /flepv-j 1) Referater fra "arbeidsgruppen for faglig koordinering av datanett-utbyggingen ved Universitetet i Oslo". 2) Porslag til den videre terminalutbygging mot CD ) Notat om prosjekt for sammenknytning av NORD 1*49 og NORD ) Liste over dokumenter om CRAFT- og CONC-prosjektene 5) 'Statusrapporter fra pagaende aktiviteter.

2 * 1. Universitetets terminalnett per, jan. 74. For tiden finnes et terminalsystem mot lokalanlegget CD 3300 og et terminalsystem mot fellesanlegget RBK (CYBER 74 ). Prosjektgruppen CRAFT ved EDB-sentret har utviklet et system pa en front-end maskin (NORD 1.7) til CD Dette systemet formidler batch-trafikk mellom CD 3300 og en CD 200 USER terminal plassert ved SV-fakultet. Det har vsert i regulasr drift siden sommeren 73. Videre kan det fra TTY-utstyr genereres jobber for eksekvering pa CD 3300 eller kj^re interaktivt mot lokale systemer i NORD 1.7 ( bordregnemaskinprogrammet TRAM, CAI,.. ). C*" v CD 200 USER terminaler (simulatorer.) kan ogsa tilkobles NORD 1.7 via oppringt linje. Dette er gjort fra Universitetet i Troms0, og forbindelsen vil med det f^rste opprettes for Mineralogisk- Geologisk Museum pa T0yen. Det arbeides na med a utvide det interaktive tilbudet pa CD For ytterligere informasjon se avsnitt 6 og statusrapport for CRAFT-prosjektet. Prosjektgruppen CONC ved EDB-sentret arbeider med kommunikasjon mellom CYBER 74 pa Kjeller og Blindern (NORD 1.49 ved EDBsentret og NORD 20 ved Fysisk/Kjemisk institutt). Det er utviklet en multippel CD 200 USER simulator pa NORD 1 og NORD 20. Denne brukes til batch-trafikk og for interaktiv kj^ring mot CYBER og har vaert i drift siden varen 72. TTY-trafikken kon- ^"^ sentreres over en linje til Kjeller. Videre er det laget et system for overf^ring av batch-jobber over en full-duplex h0yhastighetslinje ( bits/sek.). Dette systemet er en simulator av CD High Speed Batch Terminal og kan kj^res sammen med CD 200 USER simulatoren for TTY-konsentrering. Etter en del vanskeligheter har dette terminalsystemet vaert i daglig operasjon siden arskiftet 73/7*1. For mer informasjon se Nytt fra EDB-sentret Nr CRAFT og CONC prosjektene har inntil na arbeidet forholdsvis separat, CRAFT mot CD 3300 og CONC mot CYBER 74. I de videre planer inngar en sammenknytning av Universitetets terminalmaskiner i et lokalt nett. Derfor og pa grunn av EDB-sentrets 0kte innsats pa datatransmisjonssiden sa ble det i mai 73 etablert en arbeidsgruppe for faglig koordinering av datanett-

3 utbyggingen ved Universitetet i Oslo. Gruppens arbeidsomradet skal vaere koordinering og oppfjrflgning av pagaende prosjekter,.. - diskusjon og definisjon av nye prosjekter. - koordinering av hovedfagsaktiviteter. standardiseringsarbeid. - utredningsarbeid og planleggingsarbeide for EDB-styret og EDB-sjefen. - kontakt med prosjekter utenfor EDB-sentret.. Det er ogsa meningen at interesserte innen hele Universitetet kan delta i eller fa informasjon om arbeidet i denne gruppen. For. ytterligere informasjon se vedlegg 1.

4 Driver for NORD - CD 3300 kommunikasjon Driver for CD 200 USER Driver for TTY's^Tromme Lokale systemer (TRAM, CAI,.. ) NORD 1.7 EDB-sentret H S B T simulator Multidrop CD 200 USER simulator CYBER 74 Driver for TTY's, CR LP, MT NORD 1.49 I*. EDB-sentret I I 600 k/m 400 1/m 11 stk cn Terminalutrustning ved Universitetet i Oslo, januar 1974 ; CD 200 USER simulator 300 k/m 40 o 0 1/m I < CD 200 USER simulator 300 k/m 400 1/m NORD 20 (Forel0big^ ved EDB-sentret) NORD 20, v Fys/Kjem.

5 2. Formalet med et lokalt nett. Formalet med nettet er a etablere kontakt mellom brukerutstyr (TTY, dataskjerm, kortleser, linjeskriver, etc.) og databehandlingsressurser (stor datamaskin, spesialisert datamaskin, database, spesielt I/O utstyr, andre nett ). Dette utstyret vil befinne seg geografisk spredd med sterkt varierte avr stander. Dessuten vil tilkoblingen til brukerutstyret og ressursene vaere forskjelligartet og ofte komplisert. Derfor kan nettet med fordel besta av minimaskiner sammenkoblet via passende transmisjonslinjer. F01gende figur gir et skjemati3k bilde av situasjonen. / **. Ressurser Bruker Rl R2 J 4 C z~ T Nett Bl B2 Rn ^ Nettet skal altsa krtytte brukere og ressurser sammen. Det skal vaere mulig for en bruker (evt. ressurs) a sende data, enten karakter for karakter eller som hele filer, til en ressurs eller bruker, Fra nettets side er det i prinsippet ingen forskjell pa en bruker og en ressurs. De er begge a betrakte som en produsent av data til nettet og/eller som en konsument av data fra nettet. Nettets hovedfunksjoner kan oppsummeres til 1. Oppkobling av en forbindelse fra en produsent til en konsument, 2..Overf^ring av data fra en produsent til en konsument. Data skal kunne overf^res karaktervis og som filer. Nettet ma kunne overf^re alle former for data, og nettet skal vaere transparent (data inn i nettet lik data ut av nettet) for produsent og konsument, 3. Nedkobling av forbindelser.

6 Nyttet av et slikt nett vil hovedsakelig vaere a: gj^re ressursene tilgjengelig der hvor brukeren befinner seg.... transportere data mellom ressursene., gi bedre 0konomisk grunnlag for anskaffelse av nye ressurser idet brukergrunnlaget ofte vil vaere st0rre. Fortsatt ma Universitetet ha adgang til stjzjrre generelle dataanlegg, men for enkelte oppgavetyper kan mindre spesialiserte dataanlegg utf^re oppgavene vel si effektivt. Ved a knytte et slikt speslalisert anlegg til et nett vil man kunne oppna en bedre utnyttelse, t gjtfre det enklere a inkludere nye ressurser og terminaltyper idet grunnlaget er gjort. Svakheter finnes ogsa.. Mer uoversiktlig driftsituasjon /sfln. Mer kompleks vedlikeholdsituasjon (mange leverand0rer). Brukeren tilbys mange systemer med forskjellig brukerinter* face (kontrolkort, etc.)

7 3. Nettets grensesnitt utad. i)i\ Det er viktig a fa klarlagt hvor grensesnittet gar mellom nettet og brukere av nettet, slik at man vet hvilken del som har ansvaret for de forskjellige delfunksjoner. Videre er det viktig a ha en klar og enkel definisjon av grensesnittet, slik at det ikke skal vaere for komplisert a implementere tilkoblinger til nettet. Dessuten er sprakbruken varierende i forbindelse med datanett, og jeg vil bruke noe plass pi a klargj0re hva jeg i dette notatet mener med et nett. Det vil vaere 0nskelig a kunne knytte rikt variert utstyr og maskiner til et slikt nett. Flere leverand0rer vil vaere aktuelle, og alt tyder pa at navaerende mangel (evt. overflod) pa standarder vil virke kompliserende enna en tid. Dette bare understreker viktigheten av at nettet har et enkelt og veldefinert grensesnitt utad. Snitt Snitt II Cr Typisk ustandardisert utstyr A L^ \ driver for I driver for nettet i datamaski: pisk pluggj 'V^ i datamaskin typisk interface idatamaskin for A-utstyr. Grensesnittet mellom nett og bruker kan tenkes a ligge enten ved I eller ved II. Snittet I er et veldefinert sted hardware-messig, men definisjonen av snittet vil vaere avhengig av utstyret A, hvilket betyr at det i realiteten ma. defineres mange grensesnitt for nettet. Videre betyr det at drivere for utstyr betraktes som en del av nettet. F.eks. dersom A er en CYBER 70, vil nettet inneholde en komplisert driver (en passende terminal-simulator), og det vil vaere n0dvendig med en tykk manual for a beskrive grensesnittet. Dessuten vil definisjonen av nettets grensesnitt vaere avhengig av eventuelle endringer utftfrt av CDC pi CYBER-siden. Konklusjonen er at snittet I er uegnet da definisjonen av nettets funksjoner og grensesnitt blir for komplisert Det vil i de fleste tilfellene vaere naturlig at funksjonene "driver for A" og "driver for nettet" utftfres av en og samme datamaskin. Det betyr at snittet II er komplekst sett fra hardware-siden. Pi den annen side vil man, siden det finnes pi*rtcnm»imni»t»h»t»fc nt.st-.vn

8 s mellom A og nettet, kunne fi et logisk sett enkelt og veldefinert grensesnitt mellom nettet og bruker dersom snittet trekkes ved II, Beskrivelsen av nettets funksjoner forenkles ogsi vesentlig ved dette grensesnittet. I det f^lgende vil vi bygge pi: Grensesnittet mellom nettet og en bruker tilknyttet nettet gir i datamaskinen mellom en modul som logisk tilh^rer nettet, og en modul som logisk tilhgirer brukeren. Kontaktpunktene gjennom snittet vil grovt skissert vaere: 1. overftfring av data fra nett til bruker.2. overf^ring av data fra bruker til nett 3. overf^ring av kontroll/status bruker til nett <"* 4. overf^ring av kontroll/status nett til bruker En kan her merke seg at disse funksjonene vil bli implementert avhengig av det operasjonssystem og buffersystem som er tilgjengelig i maskinen. F.eks. vil overftfringen av data kunne recuse dusere seg til endring av en bufferpeker. Det b0r nevnes at vir definisjon av nett ikke er den mest vanlige. F.eks. i ARPA-nettet trekkes grensen ved snitt I. De sikalte IMP og TIP-ene (minimaskiner) definerer ARPA-nettet utad. Det er fastlagt en bestemt mite i kommunisere med en IMP (TIP), slik at brukere til nettet mi i sitt eget. utstyr lage et system som er interface mot nettet. ARPA-miten gir - ;som foran nevnt et renere fysisk grensesnitt. Pi den annen side mi det innkj^pes en dedikert minimaskin (IMP eller TIP). Siden formilet i ARPA er i knytte store dataanlegg sammen, betyr dette innkjtfpet (forel^pig betalt av ARPA) mindre enn det i fi et rent og veldefinert fysisk grensesnitt mellom nett og bruker. Vir situasjon er noe annerledes. Tar vi f.eks. en minimaskin som er innkj0pt for prosesskontroll, er det naturlig i benytte samme maskin (ikke kj0pe en ny like dyrjmaskin) for i bli l.>- Kflyttet til et nett. Derfor er det av betydning i legge st^rst vekt pi grensesnittet II.

9 4* Fysisk representasjon av nettet. Nettet vil besti av en rekke mindre og st0rre maskiner koblet sammen via transmisjonslinjer. I den f^lgende figur er nettet representert ved de skraverte omridene. /*w,. De ikke skraverte'omridene svarer til ressursene og brukerne. En nodemaskin vil besti av moduler som tilh^rer nettet og moduler som representerer brukere og/eller ressurser. Disse sistnevnte moduler vil f.eks. kunne vaere.front-end for en st0rre maskin. Terminal knyttet til en st0rre maskin., Lokale ressurser i nodemaskinen (varierende fra et lite dedikert system til et st^rre generelt operasjonssystem). i Prosess-kontroll system. r \ Drivere for TTY, dataskjerm, kortleser, linjeskriver, etc. Driver for batch-terminal (f.eks. CD-200 user). Kontakt til andre nettverk. Det ertfnskeligat formatet pi data som transporteres over grensesnittet mellom nett og bruker, har en standardisert form (se avsnitt 5.1). Behandlingen av alle saertrekk ved en gitt bruker b0r ligge si naer denne brukeren som mulig (f.eks, i driveren for brukeren). Det vil medftfre at denne

10 brukeren er mer alment tilgjengelig for andre brukere rurtdt nettet. Betrakt f01gende nett: ils^i /SrO CO Xoc J OS &. I wz Nod* 2 /K$s. '/VASirAKxKodornied*. 5> UrtlVGC CO XOO USER, Driveren for CD-200 USER i node 1 b0r behandle (og skjule) alt spesielt ved denne terminalen slik at sett fra det lokale nettet er CD-200 USER i betrakte som en standard kortleser/linjeskriver. Dermed vil det vaere mulig i lese inn en kortfil pi batch-termianlen og overf0re denne til enten IBM (via node 2) eller UNIVAC (via node 3). Tilsvarende med utskrift til linjeskriveren. j0fc\

11 5> Kriteria for utforming av lokalt nett. Under konstruksjonen av et lokalt nett b0r det legges vekt pi f01gende punkter. 1) Nettet skal vaere transparent for produsent og konsument jfs^i Det er ikke 0nskelig i legge un0dige restriksjoner pi utstyr som kan knyttes til nettet og pi formen av data som overf0res i nettet. Formen pi data vil vaere en overenskomst mellom produsent og konsument. Likevel er det 0nskelig i utarbeide en standardisert form pi data som gir til/fra nettet. Dette vil da redusere antall spesialoverenskomster mellom produsenter og konsumenter. 2) Nettet skal kunne multiplekse mange logiske datastr0mmer over samme fysiske transmisjonslinje. 1 Det vil vanligvis vaere mange produsent/konsumenter som samtidig vil benytte samme forbindelse. 3) Nettet mi vaere driftsikkert Kommunikasjonsprotokollen mellom to noder mi for- hindre (ved retransmitering) at data gir tapt pi grunn av midlertidige feil pi transmisjonslinjene. Videre b0r noder og linjer kunne falle ut uten at resten av nettet ber0res mer enn n0dvendig. Driftssikkerheten 0kes ogsi om n0dvendige inngrep fra operat0rer reduseres til et minimum. f't^ V 4) Uavhengighet av hardware og lokale systemer. ^ Det mi vaere mulig og enkelt i implementere nettverksystemet pi forskjellige typer nodemaskiner og transmisjonsutstyr. Dessuten b0r nettverksmodulene?: oppta lite hurtiglager og mi lett kunne tilpasses lokale programsystemer i nodemaskinen.

12 5) Opphoping av data i nettet skal ikke hindre andre datastammer. Til nettet vil det knyttes utstyr med vidt forskjellig I/O hastigheter. Dessuten vil transmisjonslinjene ha ulik kapasitet. For i kunne sikre god utnyttelse av linjene vil man risikere opphopning i nettet av data for enkelte datastr0mmer. Dette mi ikke helt blokkere andre str0mmer. J0^\..^ For en mer detaljert og fullstendig beskrivelse av utformingen av nettet henvises til Working Document for the Design of a Lokal Computer Network at the University of Oslo (EDB-INFO Nr July 1973) og til intern dokumentasjon av kommunikasjonspakke for NORD-NORD forbindelse (under skriving).

13 6. Opplegg for videre arbeid i CRAFT-prosjektet arbeider ni med a "bedre det interaktivo tilbudet mot CD Det er utf0rt en undersokelse pi CD-3300 som klart viser at med en del modifikasjoner i operasjonssystemet MASTER, si er det mulig i kj0re et antall interaktive terminaler under MASTER med god responstid og uten stor ekstra belastning pi resten av systemet. Det er derfor startet opp arbeid med i tillate interaktive terminaler knyttet til NORD 1.7 i kommunisere med programmer i CD Se for0vrig vedlegg 2, I farste omgang regner vi med at disse terminalene skal \ operere mot standardpakker i CD Det skal lages et interaktivt debuggingssystem for COMPASS-programmer. Siden vil tilbudet kunne utvides til ogsi & gjelde COBOL, FORTRAN og SIMULA programmer. Dessuten skal det utforraes og implementeres en EDITOR pi CD-3300 som skal tilby online oppdatering av filer pi CD Se forevrig vedlagte statusrapport. ' Lokalt nett. Det er laget et notat (Working Document for the Design of a LotJal Computer Network at the University of Oslo) som behandler en grov utforming av et lokalt nett. Dette 1 Y*** 1 notatet er behandlet i koordineringsgruppen og det vil danne grunnlaget for utformingen av nettet. Det er opprettet et prosjekt for detalj-utforming og implementering av en sammenknytning av NORD 1.49 og NORD 1.7. TTY's knyttet til den ene maskinen skal kunne opprette kontakt med ays?-.: temer i.den andre, og det skal kunne sendes filer mellom maskinene. Se vedlegg 3. For tiden er det plassert en NORD 20 ("student-terminalen") i terminalrommet ved EDB-sentret. Denne vil bli brukt uaider uttestingen av NORD-NORD kommunikasjonen. Denned vil forhipentligvis NORD 20 terminalen ved Kjemisk/Fysisk kunne tilkobles NORD 1.49 i lepet av viren 74. Dette vil ake kapasiteten pi K/F terminalen og dessuten frigi en linje til Kjeller.

14 I forbindelse med sammenkobling av ulike systemer er det av betydning at si mye som mulig kan standardiseres. En viktig oppgave for koordineringsgruppen er i pise at dette bllr gjort og blir fulgt opp. Det arbeides med & fi definert en standard for bruk av TTY (og TTY-aktig) utstyr, og en standard for formatet i nettet av record-orienterte karakterfller. EDB-sentret vil antageligvis kunne ha en viss forhipning om i kunne bli en muligraottakerav en NORD 10 en gang i lepet av Denne maskinen (nir vi fir gleden av i se den i huset) vil i f0rste omgang kunne benyttes som hjelpemiddel i EDB-sentrets programutvikling for NORD maskiner. Dessuten kan TSS (NDS timesharing system) kj0res noen timer hver dag og gi oss erfaring med dette systemet. Bi fritid er det omtrent ferdig utviklet et annet operasjonssystem (MOSS) for NOTtD 10. MOSS benytter maskinens relokeringssystem til i gi mange brukere et system med virtuell hukommelse. MOSS anses i vaere meget velegnet for EDBsentrets arbeide med i lage systemprogrammer for NORD maskiner. Se forovrig vedlegg 6. r NORD 10 b0r si fort som mulig kobles til vire andre NORD- -.,"', maskiner, slik at fie re terminalbrukere kan aksessere systemer i NORD 10. NORD 10 vil da ogsi vaere egnet til i eksperimentere med tilkobling av ressurser til nettet. Nir det lokale datanettet kan settes i mer permanent drift (forhipentligvis i 1975), vil NORD 10 inkluderes i nettet og dekke et vist spekter av EDB-sentrets tilbud pi den interaktive siden. I regi av RBK er det startet opp et prosjekt for i knytte CYBER 74 til ARPA-nettet via TIP-maskinen ved NORSAR. RBK har foreslitt at EDB-sentret skal delta med 1 mann i dette arbeidet.

15 EDB-sentret legger vekt pi i etablere kontakter med milj0er utenfor Universitetet som arbeider med prosjekter innen datanett. Det er arrangert to kontaktnwter ved EDBsentret, og EDB-sentret har infiltrert seg noe i GETSYprosjektet og 1 DISDA-prosjektet. f (T, J >-. fivwr «f«-i! irr!mo"<' fw*!!fl ibp'^w*!" ' Wff w^ " w m

16 7* Oppsummering. Aktiviteten ved EDB-sentret pi v terminaler og datanett har. til ni vaert sentrert om utrustningene tilknyttet CD-3300 og CYBER. Siden 1971 har 8-10 mann ved EDB-sentret arbeidet full tid innen dette feltet, og det er bygd opp en solid kompetanse. X De planer for et st0rre integrert nett som er skissert i dette notatet, er en naturlig fortsettelse av denne aktiviteten. Det meste av grunnlagsarbeidet er gjort i tilknytning til de eksisterende systemene og i forbindelse med aktivitetene for i knytte sammen NORD 1.7, NORD 1.49 og NORD 20 ved K/F. Siden vil det eventuelt komme tilleggsarbeide for hver ressurs/bruker som skal knyttes til nettet. Det mi nevnes at drift og vedlikebiold av nettet mi tillegges stor vekt dersom storreleen av nettet 0ker. Utbyggingen av et moderat nett har til ni vaert begrunnet med den bedrede tilgang for brukerne til Universitetets sentrale EDB-ressurser (interaktive terminaler og batch-terminaler til CD-3300 og CYBER). St0rre avveininger mi derimot gj0res nir det gjelder hvordan Universitetets samlede EDB-behov skal dekkes i fremtiden. Skal det satses pi et digert anlegg som skal gj0re' alt, eller skal det satses pi et digert anlegg som gj:0r mye, men hvor det blir overlatt til andre enheter i utf0re forskjellig spesialiserte oppdrag. I arbeidet med utformingen av det lokale nettet mot CD-3300 og CYBER er det pr0vd i gj0re det mulig i inkludere vilkirlige ressurser i'nettet. Dermed vil man sti friere i valget om hvordan Universitetets EDB-behov skal dekkes.