EDB-sektorens fremtidige organisasjonsm0nster

Transkript

1 Kollegiets organ: og administrasjonskomite iu ^i l 1>-^) 0 ill o. IbW / t/ Oslo 25. november 1983 Til Det akademiske kollegium EDB-sektorens fremtidige organisasjonsm0nster Organisasjons- og administrasjonskomiteen legger med dette frem innstilling om EDB-sektorens fremtidige organisasjonsm0nster. Innstillingen er enstemmig. W< Rolf Andersen / 1/1 K ell Bjcirnskau mund Helqes«2n \ //«. Peter L0drupr tc * '^H Bjprn Pedersen Sverre Holte

2 1 N N H 0 L D 1. OPPNEVNING OG MANDAT. KOMITEENS ARBEID 1 2. EDB-SEKTOREN VED UNIVERSITETET I DAG Sentrale EDB-anlegg Bruk av eksterne anlegg EDB-sentret Styringsstruktur EDB ved fakultetene og universitetsbiblioteket Ny bruk av EDB OPPGAVER OG L0SNINGSFORSLAG Styring av EDB-sektoren EDB-sentrets fremtidige organisering EDB til administrativt behov RBK-samarbeidet Den videre utvikling i EDB-sektoren Komiteens anbefalinger 20 KILDER 22 VEDLEGG 1. Referat fra h0ringsrunden Stillingsoversikt EDB-sentret EDB-anlegg ved fakultetene 26 4A. Reglement for Kollegiets utvalg for EDB-sp0rsmil - forslag 41 4B. Reglement for styret for EDB-sentret - alternativ Reglement for EDB-styret - alternativ 2 45

3 1. 1. OPPNEVNING OG MANDAT. KOMITEENS ARBEID Kollegiets arbeidsutvalg anmodet i m0te 26. mars 1982 organisasjons- og administrasjonskomiteen om a gi kollegiet rid nlr det gjaldt den fremtidige organisering av universitetets EDB-sektor. Komiteens mandat i saken er: "Komiteen skal si raskt som mulig gi kollegiet rid nlr det gjelder det best mulige fremtidige organisasjons-m0nster for hele vir EDB-sektor, de mange forskjellige krav og behov som rettes mot denne sektor tatt i betraktning. I sammenheng med dette bes det videre vurdert og foreslatt hvilket hovedm0nster universitetet b0r f0lge for videre investeringer og maskinvalg. Realistiske vurdertnger for hva det totalt vil vare mulig a investere i de narmeste ir bes lagt til grunn. Komiteen forutsettes for sin utredning og vurdering i innhente syn og informasjoner fra, og a ha nar kontakt med EDB-sentret, EDB-styret, brukermilj0er - spesielt Institutt for informatikk, UB, ADB-avdelingen, plan- og budsjettkomiteens underutvalg for EDB-saker og 0konomiavdelingen/budsjettseksjonen ved universitetsdirekt0rens kontor." Komiteen er for anledningen utvidet med ett med1em, Kjell Bj0rnskau, som ogsi er formann ved denne saks behandling. Komiteens sammensetning er dermed: f0rstelektor Kjell Bj0rnskau, formann professor Peter L0drup professor Bj0rn Pedersen avd.ing. Amund Helgesen stud.polit. Sjur Bergan 3. februar 1983 ble stud.philol. Rolf Andersen oppnevnt som ny representant etter Sjur Bergan.

4 2. Assisterende universitetsdirekt0r Jostein L0fsgaard har m0terett i komiteen, men meddelte i brev datert at han ikke kunne delta i det videre arbeid med utredning av EDB-sektoren. Cand.real. Sverre Holte har vart sekretar for komiteen i denne sak. I henhold til mandatet hadde komiteen en serie m0ter med sentrale EDBmilj0er h0sten Komiteen har m0tt representanter for: EDB-sentret, EDB-styret, Plan- og budsjettkomiteens underutvalg for EDB-sp0rsmil, ADB-avdelingen, Budsjettseksjonen, Institutt for informatikk og Universitetsbiblioteket. En oversikt over de synspunkter som fremkom i h0ringsrunden er gitt i vedlegg 1, s I mandatet pilegges komiteen I utrede organiseringen av hele universitetets EDB-sektor. Med EDB forstis generell elektronisk databehandling eller informasjonsbehandling. Det er ikke mulig a skille ut alt som har med EDB i gj0re i en egen sektor - EDB er altfor integrert i universitetets samlede virksomhet til at det kan gj0res. Med universitetets EDB-sektor forstir en da de deler av EDB-virksomheten som kan identifiseres, f.eks. ved hjelp av finansieringsmite eller organiseringsform. Komiteen har konsentrert seg om f0lgende omrider innen mandatet: 1) Fremtidig styringsstruktur 2) EDB-sentrets oppgaver og bemanning i fremtiden 3) Fremtidig organisering av EDB-sektoren 4) Prinsipper for fremtidige maskinvalg 5) Hovedm0nster ved fremtidige investeringer Fellesnevner for de fern punktene er ressursstyring. Komiteens hovedmal har vart i foresii en organisering av EDB-sektoren som gir best mulig utnyttelse av de midler som gar til denne sektor. Tekstbehandling (ETB) er en viktig del av EDB-sektoren i vid forstand. Det er sannsynlig at det vil gi store ressurser til ETB ved universitetet i Irene som kommer. ETB vil derfor kunne komme til a konkurrere med EDB om ressurstildelinger. Det er dessuten sannsynlig at ETB og EDB vil bli delvis integrert.

5 Den voldsomme utvikling av EDB og ETB ved universitetet det siste tiir har ikke vart gjenstand for noen enhetiig koordinering eller styring. De enkelte enheters behov er dels blitt Ivaretatt ved adhocl0sninger, og kollegiet har bare i begrenset utstrekning vart involvert i denne utvikling. Problemene har vart og er fortsatt av ulik karakter og spenner fra organisasjonsmessige forhold til valg av datamaskiner. De kan ikke sees isolert - den l0sning en velger i et organisasjonsmessig forhold kan influere pi andre valg som mi gj0res. Nedenfor f0lger en liste over de problemer komiteen har funnet. Komiteen har ikke behandlet alle like inngiende, men har konsentrert seg i hovedsak om de organisatoriske sp0rsmilene. Nir det gjelder tekniske sp0rsmil har komiteen innskrenket seg til I foresli den organisasjonsmessige ramme som skal ligge til grunn. Listen nedenfor angir dels problemer som overlapper hverandre og som ved valg av l0sningsalternativer ma sees i nar sammenheng. 1. Kollegiets styring i EDB-sp0rsmil 2. EDB-sentrets plassering i universitetssystemet 3. Organisering av EDB-sentret 4. Helhetlig plan for EDB-sektoren 5. Forholdet mellom sentral og lokal vekst innen EDB 6. Bruk av eksterne EDB-anlegg 7. EDB-nettverk. Omfang. Kj0p eller egenutvikling 8. Ressurser til administrativ EDB 9. ETB. Organisering og finansiering. ETB-nettverk 10. Samspill mellom EDB og ETB 11. Koordinering av innkj0p av EDB og ETB-utstyr. Kompatibilitet 12. Kj0p kontra leie - bide EDB og ETB 13. Store eller sma ETB-anlegg 14. Sentral styring eller ikke av ETB-innkj0p 15. Sentral eller desentral belastning av serviceutgifter og andre faste utgifter Det er videre 6 momenter som er sarlig aktuelle ved planlegging av den fremtidige sentrale maskinpark: 16. DEC-10 mi snart skiftes ut eller i alle fall moderniseres 17. Avtalen med Studentsamskipnaden angaende ADB-avdelingens behov kan sies opp i 1983

6 18. UBs behov for EDB avhenger av UBs fremtidige oppgaver 19. Behovet for maskinkraft ved SV-fakultetet er stort og kan forsvare et lokal-anlegg 20. RBK-samarbeidet som l0per til 1987 faller i dag svart dyrt for universitetet 21. Hvorledes skal norske forskere fi adgang til en nordisk super-computer (CRAY) Punkt 18 og 19 er det tatt tilb0rlig hensyn til i EDB-sentrets planer og utgj0r ikke noe problem. De l0sninger som velges for punkt 16 og 17 kan ha stor virkning pi hverandre og pi 0vrige brukermilj0ers EDB-tilbud. Det er sterk 0kning i undervisning i informatikk bide ved Institutt for informatikk og ved HF-Data. Det er derfor et stort og 0kende behov for undervisningskrefter og datakraft til dette formal bide ved disse institutter og etterhvert ogsi ved andre fakulteter og fag. Dette er imidlertid bare en side ved EDB-sektoren, og komiteen har ikke behandlet undervisningssp0rsmll spesielt, men anbefaler at kollegiets EDB-organ utreder dette i samarbeid med de ber0rte institutter. Vi henviser ellers til kapittel 3 hvor oppgavene i EDB-sektoren og innen ETB er behandlet. Komiteens innstilling har to hoveddeler: 1) En beskrivelse av universitetets EDB-sektor slik den fortoner seg i dag og i den narmeste fremtid 2) En gjennomgang av oppgavene i EDB-sektoren, samt komiteens forslag til l0sninger

7 5. 2. EDB-SEKTOREN VED UNIVERSITETET I DAG EDB er i dag et n0dvendig redskap for universitetet innen si vel forskning og undervisning som administrasjon. Pa grunn av de svart ulike brukeromradene er det mange forskjellige EDB-behov som skal tilfredsstilles. Den oversikten over EDB-sektoren som gis i de f0lgende avsnitt, viser omfanget av denne type virksomhet ved universitetet. Det er hensiktsmessig a dele opp det EDB-materiell som universitetet anvender i 1) EDB-anlegg og databanker som p g a st0rrelse eller kompleksitet (og dermed pris) ikke kan anskaffes av universitetet. Adgang for universitetsansatte mi skaffes gjennom innleie eller spesielle avtaler. 2) Anlegg som universitet kan anskaffe: a) flerbrukermaskiner b) anlegg eller terminaler for en-bruker-arbeidsplassmaskiner c) datamaskiner integrert i annet utstyr Det er en forholdsvis ny problemstilling at det finnes EDB-teknologi som universitetets brukere gjerne vil anvende, men som er si kostbar at den ikke kan kj0pes av universitetet. Dette er sarlig klart med de nye super-computere (pris av st0rrelsesorden 100 mill, kr.), men de store databanker som er under oppbygging verden over, har ogsi en slik side. Det er flere miter I organisere en maskinpark av type 2) pa. Ved universitetet valgte man I etablere et sentralt EDB-senter som hadde ansvar for drift og vedlikehold av et st0rre sentralanlegg som brukermilj0ene skulle benytte (pris av st0rrelsesorden 10 mill. kr.). Dette var delvis en naturiig utvikling, delvis en politisk avgj0relse som ble realisert f0rst i 1970-irene. Senere har de stadig mer effektive mini-maskiner og nettverk (kommunikasjonsaniegg mellom datamaskinene) gjort det mulig i bygge opp en maskinpark som er narmere tilknyttet brukerne - sikalte lokale eller desentrale anlegg (pris av st0rrelsesorden 1 mill. kr.). Meget av det st0rre vitenskapelige utstyr som idag anskaffes, har innebygde datamaskiner. Disse kan i enkelte tilfelle knyttes til en st0rre datamaskin via nettverk. Vi vil se bort fra slike maskiner i denne innstillingen.

8 6. Et felt i rivende utvikling er personlige datamaskiner eller arbeidsplassmaskiner. Dette er utstyr som brukes av den enkelte og som hittil ikke har vart nettilknyttet. Overgangen fra flerbrukerterminal til nettilknyttede, personlige datamaskiner er flytende. Anskaffelsespris er idag ca kr. De styringsproblemer som knytter seg til den teknologiske utvikling, er f0rst og fremst: 1) Hvorledes og i hviiken grad skal universitetet knyttes til eksterne anlegg og databanker? 2) Fordeling av veksten i universitetets maskinpark mellom et sentralt EDBanlegg, lokale flerbrukeranlegg og personlige datamaskiner. I hviiken utstrekning skal slike anlegg vare knyttet sammen i nettverk som universitetet selv bygger? (Ogsi nlr det gjelder nettverk blir sp0rsmilet om det skal vare et felles nettverk og/eller lokale nettverk for enkelte bygninger eller deler av bygninger.) 3) Finansieringsform. Skal utbyggingen av EDB-sektoren finansieres ved sentrale tildelinger eller b0r brukermilj0ene fi midler slik at de kan velge anskaffelser og maskintilknytning selv? En viktig side ved EDB-sektoren er dens tilknytning til ETB-tekstbehandling. I den nare fremtid vil det, bade fra forskningsmilj0ene og fra administrasjonen, bli lagt stor vekt pi innkj0p av ETB-utstyr. Enn videre vil visse sider ved ETB og EDB integreres. Dette gj0r at styringsstrukturen i EDB-sektoren samt den modell som velges for ressurs-fordelingen ogsi mi vare i stand til i hindtere investerings0nsker innen ETB. I det f0lgende gis en beskrivelse av universitetets EDB-sektor - i avsnitt 2.1 de sentrale anlegg; i avsnitt 2.2 de eksterne anlegg som universitetet er knyttet til; og i avsnitt 2.3 EDB-sentret. Styringsstrukturen blir beskrevet i avsnitt 2.4 og EDB ved fakultetene og UB i avsnitt 2.5.

9 Sentrale EDB-anlegg Denne del av EDB-sektoren er konsentrert omkring et sentralanlegg og et tilh0rende nettverk. EDB-sentret er bygget opp omkring disse sentrale ressurser. I de siste Irene har veksten i de sentrale ressurser kommet delvis som lokale anlegg (nr. 3 og 4 nedenfor). Disse anlegg - og flere som planlegges - kan sees som en del av den sentrale maskinpark siden driftsansvaret hviler hos EDB-sentret. Finansieringen har dessuten vart kollegiesak og anskaffelsen av disse lokalanlegg har vart veiet mot behov i andre brukermilj0er. Alt i alt har disse anlegg blitt anskaffet etter vurderinger og prioriteringer for universitetet som helhet- De rent lokale anlegg som beskrives i avsnitt 2.5, er anskaffet etter lokale prioriteringer og med egen (lokal) finansiering og tar ikke hensyn til helhetlige l0sninger. De sentrale EDB-anlegg bestir i dag av fem enheter: 1. Universitetets sentralanlegg, et DEC-10 anlegg anskaffet Ved anskaffelsen skulle dette anlegg dekke det altoverveiende behov for EDB i forskning og undervisning ved universitetet (utenom RBK-anlegget, se punkt 2). Sentralanlegget har vart kontinuerlig utvidet siden anskaffelsen, men har likevel vart ansett som for lite bide av brukerne og av EDB-sentret. Akutte kapasitetproblemer resulterte i anskaffelse av informatikk undervisningsmaskin i DEC-10 er i ferd med I fylles opp igjen, og det planlegges utvidelser enten ved sentralanlegget eller ved nye desentrale anlegg (ved UB eller SV). DEC-10 anlegget begynner a eldes og b0r sannsynligvis skiftes ut de narmeste Irene. Investeringsbehovet ved utskifting av sentralanlegget, eventuelt med anskaffelse av nytt lokalanlegg i tillegg, er mill. kr. EDB-sentret har utarbeidet forskjellige alternative planer med tilh0rende investeringsbehov. 2. Universitetets andel i RBK-anlegget, et CYBER 170 anlegg anskaffet i RBK-samarbeidet har pigitt siden Formllet er I stille en kraftig regnemaskin til disposisjon for andelshaverne (Universitetet, Institutt for energiteknikk og Forsvarets forskningsinstitutt). Universitetet betaler irlig ca 3 mill. kr. til RBK-samarbeidet. Det er f0rst og fremst pi Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet at behovet for regnekraft er stort, og mat.nat.-milj0ene har tidligere stitt for 90% av universitetets bruk av RBK-anlegget. Imidlertid har fysikk og

10 8. kjemimilj0ene alene statt for 2/3 av universitetets andel. Disse milj0ene benytter ni sitt eget anlegg (nr. 3 nedenfor) og bruker RBK-anlegget lite. Siden anleggets kapasitet derfor pa langt na>r blir utnyttet, fremstar RBK-samarbeidet som meget dyrt for universitetet. 3. Fysikk-kjemi-anlegget, et Nord anlegg anskaffet Dette anlegget skal dekke fysikere og kjemikeres behov for tunge beregninger. Anlegget fungerer best med fi, men arbeidskrevende oppgaver - i motsetning til DEC-10 anlegget som er beregnet pi mange brukere samtidig. Anlegget ble anskaffet pi et tidspunkt da den gamle RBK-maskinen var sprengt og innebar en kraftig 0kning i regnekraften pa universitetets anlegg. Anskaffelsessum for dette anlegg var 2.5 mill. kr. Anlegget krever lite vedlikehold - delvis pi grunn av at arbeidsoppgavene for anlegget er svart homogene. EDB-sentret har ansvaret for vedlikehold. Det arbeides med i knytte anlegget til nettverket. 4. Informatikk undervisningsmaskin, et DEC-20- anlegg anskaffet I 1981 gikk 18% av DEC-10-bruken med til undervisning i informatikk. Pi grunn av sterk 0kning i undervisningen i informatikk var DEC-10 nar ved a sprenges i de 26 ukene undervisningen pigir. DEC-20 ble anskaffet for i kunne gi tilstrekkelig stort undervisningstilbud i informatikk uten at annen bruk skulle fortrenges fra DEC-10. Pi grunn av fortsatt 0kt s0kning til informatikk er det likevel innf0rt adgangsbegrensning pi informatikk-undervisningen. DEC-20- anlegget kostet ca 4 mill.kr. i anskaffelse. Arlige driftsutgifter (vedlikeholdskontrakt) er ca kr , som betales av Institutt for informatikk. Bide Institutt for informatikk og EDB-sentret er svart forn0yd med anlegget, som ikke er tilknyttet nettverket. 5. Nettverket Dette er et kommunikasjonssystem som knytter brukerne til de sentrale EDB-ressursene. Utviklingen av nettverket har pigatt i mange ir ved EDB-sentret og er et hovedinnsatsomride for EDB-sentret. I 1982 medgikk 7 irsverk ved EDB-sentret til nettverksutvikling. Fortsatt er nettverket utilstrekkelig, bide nar det gjelder i knytte brukerne til universitetets EDB-ressurser og nar det gjelder a skaffe kontakt med eksterne anlegg. Nettverket gir ni tilknytning for opptil ca 300 terminaler. I

11 1983 vil det gi med ca 1 mill.kr. i investeringer og kr i vedlikehold til nettverket. Ved den pagaende utvikling av nettverket blir det tatt hensyn til de nasjonale nettverk som planlegges (av Televerket) og til den nettverksteknologi som etter hvert er blitt tilgjengelig. 2.2 Bruk av eksterne EDB-anlegg Universitetet har i dag flere tilknytninger til eksterne EDB-anlegg. 1. RBK-samarbeidet. Siden 1974 har universitetet vart med i RBK-samarbeidet for pi den miten I fi tilgang til en maskin som er kraftigere enn universitetets egen sentralmaskin. Det er inngatt en ny avtale om RBK-samarbeidet fra 1/ med varighet til 31/ , men RBK-anlegget representerer idag ikke lenger en teknologi som universitetet ikke selv kan anskaffe. Universitetets andel i RBK-anlegget kan erstattes med egnede lokale anlegg, slik fysikk-kjemi-anlegget delvis har gjort det. 2. Studentsamskipnadens anlegg. Etter omleggingen til interaktiv bruk av universitetets sentralanlegg i var ikke dette anlegg egnet for universitetets administrative EDB. For I fa en egnet l0sning for ADB-avdelingens maskinbehov, inngikk universitetet en avtale med Studentsamskipnaden i Oslo om leie av maskinkraft pi Samskipnadens dataanlegg. Denne avtale har varighet ut 1984 men mi eventuelt sies opp i l0pet av ADB-avdelingen er en av universitetets store EDB-brukere og benytter ca 90% av ytelsene pi Samskipnadens dataanlegg. Denne leie koster ca 3.9 mill. kr. for universitetet i Det planlegges ni overgang til interaktiv bruk av EDB i administrasjonen og dette vil kreve store dataressurser. Grunnen til at ADB-avdelingen ikke kunne bruke DEC-10 er at ADB-avdelingen mi stille h0ye krav til driftsstabilitet og til at EDB-kapasiteten er tilgjengelig til faste tider. Dette er krav som er i konkurranse med bruk av EDB til forskningsformil hvor maskinen ofte kan bli presset. Overgang til interaktiv bruk er ni mulig i og med den meget h0ye driftsstabilitet pi moderne anlegg.

12 Databanker. Universitetet knyttes etter hvert til flere eksterne databanker eller informasjonsbaser. Det juridiske fakultet har inngltt en samarbeidsavtale gjennom Stiftelsen Lovdata - en databank for juridiske dokumenter. Universitetsbibiioteket er knyttet til internasjonale databanker. 4. Nasjonale nettverk. Det er i dag ogsi teknisk mulig for universitetets EDB-brukere i benytte eller kommunisere med EDB-anlegg ved de andre universitetene gjennom de nasjonale nettverk som er under oppbygging. 5. Nordisk supercomputer. Det er et stort 0nske blant forskere ved universitetet om I fi adgang til en planlagt nordisk computer (CRAY). Beregninger med en supercomputer representerer en stor utvidelse av forskningsmulighetene som ikke kan realiseres pi annen mate. 2.3 EDB-sentret Det er EDB-sentret som har ansvaret for drift og vedlikehold av universitetets sentrale anlegg (punkt 2.1) unntatt RBK-anlegget. EDB-sentrets oppgave er if0lge 1 i reglementet for EDB-sentret: "... a stille datatjenester til ridighet for universitetets virksomhet..." I 1982 disponerte EDB-sentret 41 Irsverk, og driftsutgiftene hadde en ramme pi 5,4 mill kr. Investeringsbudsjettet var pi 3,7 mill.kr. EDB-sentret har inntekter ved at instituttene betaler for bruk av DEC-10 og RBK-anlegget. Dette betales av instituttenes annuumsmidler, slik at EDBbruk mi konkurrere med andre behov. Ved styring av annuumsmidlene er det mulig I regulere bruken av EDB bade mellom brukermilj0ene og EDB i forhold til annen virksomhet. Universitetets brukere betaite 1.46 mill. kr. for bruk av DEC-10, 0.6 mill.kr. for bruk av CYBER og 0.24 mill.kr. for bruk av desentrale anlegg i Salg av maskinkraft til brukere utenfor universitetet ga EDB-sentret en inntekt pi 0.7 mill.kr. i I tillegg til driftsinntektene mottar EDB-sentret tilskudd fra universitetet sentralt - i 1982 kr. 2.4 mill. kr.

13 11, I lokalmilj0ene er det ofte et 0nske om i fi egne lokale anlegg i stedet for I betale EDB-sentret for regnetid over annuum. Anskaffelse av lokale anlegg vil lette presset pi annuum dersom driftsutgiftene for lokalanlegget er mindre enn hva lokalmilj0ene mi betale for samme regnemengde fra EDB-sentret. EDB-sentrets oppgaver og virksomhet kan idag deles opp i tre hovedgrupper: i) Virksomhet som er rettet mot brukere ved universitetet. 1) Drift og vedlikehold av universitetets EDB-anlegg 7 irsverk 2) Utvikling av programmeringsverkt0y (DDPP, grafikk o.l.) 3 " 3) Informasjon og veiledning ved bruk og innkj0p 3 " 4) Fornyelse og vedlikehold av innkj0pt programvare 7,5 " Disse irsverk fyller EDB-sentrets primare oppgave som service-organ for universitetets EDB-brukere. ii) Virksomhet ved EDB-sentret selv 1) Forskning 2) Programutvikling av ulike slag 1+2: 10,5 " Hensikten med virksomheten i gruppe ii) er a holde et h0yt faglig niva ved EDB-sentret. Det kan ogsi vare n0dvendig I utvikie programmer som brukerne f0rst senere ser behovet foriii) I en viss utstrekning betjene EDB-sentrets brukere utenfor universitetet Formilet med salg av maskinkraft utenfor universitetet er I bedre EDB-sentrets 0konomi og i muliggj0re utviklingsprosjekter ved EDBsentret. Denne virksomheten er under utredning av en egen styringsgruppe. 8,5 irsverk medgir til administrasjon. Dette utgj0r tilsammen 39,5 irsverk. I tillegg ble 1,5 irsverk finansiert med eksterne inntekter i En oversikt over de stillinger som universitetet l0nner, er gitt i vedlegg 2.

14 Styringsstruktur EDB-styret er styre for EDB-sentret. Sammensetningen er: 5 medlemmer oppnevnt av kollegiet, 2 studenter og 2 valgt av de ansatte ved EDB-sentret. EDB-sjefen er sekretar for styret. EDB-styret oppnevner et ridgivende brukerrid. Dette bestir av representanter for brukerne og har til oppgave a uttale seg om langtidsplaner for EDB-sentret o.l. Universitetets plan- og budsjettkomite har opprettet et underutvalg for EDB-sp0rsmll. Det bestir av to representanter fra plan- og budsjettkomiteen og en representant fra EDB-styret. EDB-styret har ogsi en observat0r i Plan- og budsjettkomiteen. Underutvalget har ikke selvstendig status som styringsorgan og tar bare opp saker etter 0nske fra plan- og budsjettkomiteen. Det finnes siledes ikke noe styringsorgan for EDB-sektoren som helhet. 2.5 EDB ved fakultetene og Universitetsbiblioteket Oppbyggingen av universitetets EDB-sektor har vart konsentrert om de sentrale EDB-anlegg, og personellressursene i EDB-sektoren har vart konsentrert i EDB-sentret. Dette faller sammen med det generelle syn pi EDB-bruk frem til ca 1975: Generelle EDB-behov ble best ivaretatt av st0rre sentralanlegg som ble betjent av spesialister. Unntatt fra dette var anlegg med helt spesieile oppgaver i laboratorier e.l. - sikalte dedikerte anlegg. Dette var i alminnelighet smi EDB-anlegg med begrenset anvendelsesmulighet og lite vedlikehold. Det er i dag en stor park av EDB-maskiner ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet og ved Det medisinske fakultet. Psykologisk institutt har et EDB-anlegg knyttet til sitt laboratorium. Disse anlegg er kj0pt inn og drives av de enkelte institutter. Unntatt herfra er anlegget til Psykologisk institutt som drives av EDB-tjenesten pi SV-fakultetet. En oversikt over fakultetenes anlegg er gitt i vedlegg 3.

15 13. Disse lokalanlegg utvides og forfleres stadig. Anvendelsesmulighetene blir flere etter som regnekraften 0ker. Ved flere institutter kan lokalanlegg bli et alternativ til de sentrale anlegg nir det gjelder alminnelig EDB. Utbygging av nettverk blir en viktig side ved de lokale anleggene. Anleggene kan knyttes sammen innen instituttet (eller annen enhet - f.eks. bygning), og de lokale anlegg kan knyttes til universitetets nettverk der det er 0nskelig. Som nevnt er det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet som har flest anlegg. Det henger sammen med at EDB idag benyttes i st0rre grad som forskningsverkt0y innen disse fag enn innen humaniora og samfunnsvitenskap. Ved Det historisk-filosofiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet er det etablert fakuitetstjenester i EDB med hhv 2 og 4 stillinger. Universitetsbiblioteket benytter EDB i stort omfang og har valgt a satse pi DEC-10 som hovedanlegg. UBs fremtidige behov er ikke klare - de avhenger av UBs oppgaver i fremtiden. Imidlertid er ulike alternativer for UB innarbeidet i EDB-sentrets planer - herunder ogsi lokalanlegg for UB. 2.6 Ny bruk av EDB Det er stadig ny virksomhet ved universitetet som knyttes til EDB. Ved det juridiske fakultet ble Institutt for rettsinformatikk opprettet i Ved det historisk-filosofiske fakultet utgj0r fakultetstjenesten et eget institutt, HF-Data. Dette instituttet underviser i faget "EDB for humanister". Ved budsjettseksjonen, universitetsdirekt0rens kontor, er det 0nske om I benytte EDB i budsjett-overviking og -oppf0lging- Et nytt stort omride er bruk av EDB i alminnelig undervisning. Det gis allerede undervisning pi akademisk nivi i Norden hvor EDB blir brukt som pedagogisk hjelpemiddel. Dessuten vil EDB bli et n0dvendig redskap for studenter bide pi hovedfag og under lavere grad i langt st0rre grad enn det er ni. Dette vil bli markert etter som EDB fir nye anvendelsesomrider. Fristillelse av EDB- og tekstbehandlingsressurser til studentene kunne vare et meget godt studietilbud.

16 OPPGAVER OG L0SNINGSFORSLAG Sett fra fagmilj0ene er hensikten med EDB-ressursene I s0rge for at universitetet disponerer EDB til forskning og undervisning - og at det er rimelig enkelt I fi tilgang til slike ressurser. For driften av universitetet bide sentralt og lokalt fremstir EDB til administrative formll som helt n0dvendige. Kollegiet har ansvaret for at universitetets EDB-ressurser er tilstrekkelige til disse tre - og eventuelt nye - behov. Den nigjeldende styrings- og administrasjonsstruktur har ikke gitt kollegiet noen effektiv mulighet til i vare aktivt med ved utformingen av EDB-sektoren. Med det omfang EDB har fitt - og med ETB som nytt vekstomride - finner komiteen at det er maktpiliggende i utforme en modell som gj0r det mulig for kollegiet i ta sterkere del i styringen av EDB-sektoren. EDB-sentret og universitetets sentralanlegg har vart universitetets primare EDB-tilbud til fagmilj0ene. For I oppna at EDB-ressurser fortsatt skal vare alminnelig tilgjengelige for fagmilj0ene, mi det eksistere visse sentrale ressurser. Det er sannsynligvis n0dvendig for universitetet i ha et EDBsenter som kan stille sentrale EDB-ressurser til disposisjon og som kan s0rge for at disse ressurser er lett tilgjengelige f.eks. ved nettverk. Videre satsing pi lokalanlegg ved universitetet vil ogsi 0ke behovet for nettverk - og det samme vil tilknytningen til anlegg utenom universitetet. Fagmilj0ene vil i fremtiden benytte seg av isolerte lokalanlegg, lokalanlegg knyttet til et nettverk pi universitetet og lokalanlegg knyttet til eksterne anlegg som de fir tilknytning til gjennom nettverket ved universitetet og eventuelt st0rre nettverk. Kollegiet, og dermed EDB-sentret, har ansvaret for at fagmilj0ene har enkel og rasjonell adgang til EDB-ressurser innenfor den rammen som er skissert ovenfor (dersom fagmilj0et ikke har funnet sin egen l0sning). Av det foregiende avsnittet fremgir det at kollegiet har to adskilte oppgaver i EDB-sektoren. For det f0rste skal kollegiet som styre for universitetet sti for ressurstildeling og styring av EDB-sektoren. Dernest har kollegiet driftsansvar for de sentrale EDB-ressurser. Det er EDB-sentret som ivaretar kollegiets ansvar her. EDB-sentrets oppgaver vil endre seg i takt med maskinparken ved universitetet, men med den vekst en ni ser i lokalanlegg, vil en hovedoppgave kunne bli drift og vedlikehold av nettverk. Det er mer uklart hvorvidt universitetet i fremtiden b0r satse pi et kraftig sentralanlegg drevet av EDB-sentret som hovedressurs i EDBsektoren.

17 15. Det kanskje viktigste styringsinstrumentet i EDB-sektoren er drifts- og investeringsmidler. Styring av EDB-sektoren kan oppnis ved a styre de midler som gir til denne sektor. Komiteen har sett det som sin oppgave a lage en modell for den sentrale styring, dvs- styring pi kollegienivi. Det er viktig i kartlegge den aktuelle bruk av EDB, analysere hvilke behov som gj0r seg gjeldende og prioritere de behov som skal fylles. Bide styringsorganenes sammensetning og deres styringsmidler mi vare slik at de pi saklig og faktisk grunnlag kan vare i stand til I prioritere mellom de ulike behov. Styringsorganenes sammensetning og prosedyren for tildeling av ressurser mi vare slik at de fremmer en naturiig utvikling. Et sentralt sp0rsmil i denne forbindelse er aweiningen mellom sentral og desentral vekst, og styringsordningen mi vare slik at den gir kollegiet grunnlag for i treffe beslutninger om dette. Viktige momenter ved utformingen av universitetets sentrale EDB-milj0er i fremtiden er: a) Ressurstildeling til EDB-sektoren i forhold til Universitetets 0vrige virksomhet b) Ressursfordeling sentralt - desentralt innenfor EDB-sektoren c) Avveining mellom egenutvikling og innkj0p av ferdig programvare d) Avveining egenutviklede nett mot ferdig utviklede (offentlige) nett og omfanget av nettverksutbygning e) Personell-behov i fremtiden og fordeling av personalet sentralt og lokalt 0kt standardisering og mer driftssikre maskiner vil forenkle noen av EDBsentrets oppgaver i fremtiden. De personellressurser som frigis, kan enten benyttes videre ved EDB-sentret for andre oppgaver, eller de kan fordeles til lokale milj0er. 3.1 Styring av EDB-sektoren Som det vil fremgi av punkt 2.4, finnes det ikke noe organ som har til oppgave a vurdere og informere kollegiet om hvordan styringen av EDBsektoren b0r skje. Det er neppe 0nskelig med sterk sentral styring av en sektor hvor kravet til faglig innsikt er stort og hvor utviklingen gir meget raskt. Men universitetet mi ha et organ som kan radgi kollegiet om

18 16. den politikk som b0r f0lges i denne sektor, og et slikt organ mi som bakgrunn for dette ha et selvstendig ansvar for I f0lge med i hva som skjer og ta initiativ som kan danne grunnlag for videre beslutningsprosess. Komiteen ser to muiigheter for hvorledes kollegiet kan fi bedre styring over EDB-sektoren. Det ene forslaget baserer seg pa at EDB-styret fortsatt er styre for EDB-sentret alene og at det opprettes et nytt organ pa kollegienivi som har til oppgave a overvike hele EDB-sektoren. Dette forslaget er beskrevet i pkt Det andre forslaget innebarer at EDB-styret knyttes narmere til kollegiet og at det far to sett med oppgaver. Fortsatt skal det vare styre for EDB-sentret, men det blir pilagt tilleggsoppgaver. Dette forslaget er beskrevet i pkt Alternativ 1: To styringsorganer Vi foreslir at det opprettes et nytt kollegie-organ, Kollegiets komite for EDB-sp0rsmll. Plan- og budsjettkomiteens underutvalg for EDB-sp0rsmll nedlegges samtidig. Forslag til reglement er gitt i vedlegg 4A. Siden komiteen hovedsakelig skal avgi anbefalinger til kollegiet, og siden det er sannsynlig at komiteen kommer til i arbeide med knappe tidsfrister i mange saker, b0r den vare liten. Kravet om representativitet for alle grupper av ansatte og studenter og for de ulike fagomrider er ivaretatt siden komiteen er underlagt kollegiet direkte. Innen EDB-sektoren ved universitetet er det naturlig I se administrativ virksomhet som likestiit med undervisning og forskning idet administrativ EDB er helt n0dvendig for universitetets samiede virksomhet. Det er derfor i universitetets interesse at administrasjonens 0nsker og syn pi EDB-omradet blir kjent for kollegiet si tidlig som mulig. Det er vir begrunnelse for det femte medlem i komiteen - representanten for universitetets administrasjon. Siden komiteen ikke skal fatte bindende vedtak, vil denne representant ikke representere et brudd med den vedtatte oppdeling mellom valgt ledelse og administrasjon ved universitetet. Det andre styringsorganet er Styret for EDB-sentret. Forslag til reglement er gitt i vedlegg 4B. Dette organet skiller seg ikke mye fra det nivarende EDB-styret, men det er gitt videre oppgaver ved planleggingen for EDB-sentrets virksomhet enn det nivarende styret har.

19 Alternativ 2: Ett styringsorgan For I skape et kompetanseorgan i EDB-sp0rsmll for kollegiet kan man pilegge EDB-styret slike oppgaver som etter alternativ 1 ville sortere under Kollegiets komite for EDB-sp0rsmil. Ulempen ved dette alternativ er at EDB-styret pilegges to adskilte oppgaver som kan vare noksi ulike. Det er ogsi uklart hvorvidt den nare tilknytning til EDB-sentret som EDB-styret har, gj0r det egnet som kollegiets kompetanse-organ i EDB-sp0rsmil- Forslag til reglement for et EDB-styre med utvidede arbeidsoppgaver er gitt i vedlegg 5. Sammensetningen er den samme som for dagens EDB-styre nlr det gjelder oppgavene som EDB-sentrets 0verste ledelse. Nlr EDB-styret opptrer som ridgivende organ for kollegiet, foreslir vi at representantene for EDB-sentrets ansatte fratrer. Styret er da ikke tjent med typiske partsrepresentanter. Den administrative leder for EDB-sentret b0r heller ikke ha noen automatisk tilknytning til et politisk valgt ridgivende organ. Vi foreslir derfor at sekretarfunksjonen blir delt- Ogsi etter dette alternativet nedlegges Plan- og budsjettkomiteens underutvalg. 3.2 EDB-sentrets fremtidige organisering EDB-sentrets oppgaver spenner i dag svart vidt - fra rutinemessig drift av universitetets anlegg til utvikling av programvare, forskning og undervisning. Det er i stor utstrekning EDB-sentret selv som bestemmer hvorledes oppgavene i dag skal prioriteres og l0ses. Komiteen mener det er viktig at denne beslutningsmyndighet i st0rre grad tillegges kollegiet. Dette blir viktigere etter hvert som utviklingen i maskiner og programvare vil lette arbeidsoppgavene ved EDB-sentret. Personalressurser ved EDBsentret frigis da til nye oppgaver, og det er kollegiet som b0r bestemme hvorledes disse ressurser skal utnyttes. Komiteen vil skissere to modeller for den videre utvikling av EDB-sentret mot denne bakgrunn: Alternativ 1. EDB-sentret beholdes med sitt nivarende omfang Kollegiets styring over EDB-sentret kan forbedres ved oppretteise av kollegiets komite for EDB-sp0rsmil og ved at EDB-styret knyttes narmere til kollegiet. EDB-styret mi ogsa stilles sterkere vis-a-vis EDB-sentret. Dette er foreslitt i reglementet i vedlegg 5.

20 18. Dette alternativet kan gi god ressursstyring dersom EDB-sentrets virksomhet milrettes, dvs. at virksomheten kan f0res tilbake til veldefinerte 0nsker og behov hos brukerne. Det blir EDB-styrets hovedoppgave I se til at EDB-sentret f0rst og fremst er et serviceorgan for universitetets EDB-brukere. Den 0vrige virksomhet ved EDB-sentret (forskning, utvikling) skal i st0rst mulig grad underst0tte virksomheten som serviceorgan. Dersom dette alternativ velges, mi EDB-styret utarbeide planer for hvorledes EDB-sentret best kan styres og hvorledes brukernes 0nsker skal kanaliseres innen rammer fastsatt av kollegiet Alternativ 2. EDB-sentret deles opp Virksomheten ved EDB-sentret er som nevnt forskjelligartet, og deler av aktiviteten har lite med EDB-sentret som serviceorgan for brukermilj0ene I gj0re. Dette gj0r EDB-sentret vanskelig I organisere, og det er heller ikke lett a finne en egnet plassering av EDB-sentret i universitetssystemet. Det vil vare organisasjonsmessig ryddig og gj0re det lettere i styre EDBsentret om de deler av sentret som ikke er drifts- og service-orientert, skilles ut. Det er f0rst og fremst de vitenskapelige stillingene som b0r skilles ut hvis EDB-sentret skal orienteres mer mot rene service-funksjoner. Det er 7 vitenskapelige stillinger ved EDB-sentret: EDB-sjefen, 3 amanuenser og 3 vitenskapelige assistenter. Komiteen foreslir at disse stillingene overf0res til institutter med forskning og undervisning i informatikk. EDB-sentret og Institutt for informatikk skal plasseres sammen i den nye informatikkbygningen, slik at en overf0ring av stillinger til Institutt for informatikk ikke vil hindre eksisterende samarbeid ved EDB-sentret. EDB-sjefens oppgave er a ut0ve den daglige ledelse av EDB-sentret. Imidlertid har EDB-sjefen rettigheter og plikter som vitenskapelig tilsatt. Ved utskillelse av de vitenskapelige stillinger vil ledelsen ved EDB-sentret endre innhold. Det ville derfor vare naturlig at EDB-sjefen overf0res til Institutt for informatikk og at stillingen s0kes omgjort til professorat.

21 19. EDB-sentret vil etter denne utskillelse ut0ve enklere funksjoner med vekt pi drift av universitetets sentrale EDB-anlegg. Sentret kan da plasseres som en avdeling i universitetets administrasjon, og det vil ikke vare n0dvendig med noe eget EDB-styre. Ledelsen av EDB-sentret ivaretas av en driftsleder med l0nnsplassering pi avdelingssjefsniva. Det er to sp0rsmil som mi klarlegges ytterligere ved denne reorganisering av EDB-sentret. Det ene er hvorvidt prosjektseksjonen ved EDB-sentret helt b0r oppl0ses og de 5 gjenvarende konsulentene omplasseres. Det avhenger av prosjektene som er i gang ved EDB-sentret og hvor dette arbeid best utf0res - ved EDB-sentret eller narmere brukermilj0ene. Det annet sp0rsmil henger sammen med utskifting av DEC-10. Etter komiteens oppfatning vil denne utskifting f0re til at personalressurser ved EDB-sentret blir fristilt. Det skyldes den teknologiske utvikling mot mer stabile og mindre personalkrevende anlegg. Det mi utarbeides planer for hvorledes disse fristilte personalressurser best skal utnyttes. Det vil ogsi fristilles personalressurser, bade til utvikling og drift, etter hvert som universitetet anskaffer standardiserte og stabile nettverk. Til na er det EDB-sentret som har bestemt hvor store ressurser det er som skal gi til nettverk ved universitetet. Med det omfanget som nettverk har fitt, er det n0dvendig at kollegiet vedtar rammene for denne del av virksomheten. 3.3 EDB til administrativt behov Avtalen om leie av Studentsamskipnadens EDB-anlegg gar ut Imidlertid tar det flere ir I tilpasse ADB-avdelingens rutiner og programmer til et nytt EDB-anlegg, slik at den eksisterende avtale sannsynligvis mi prolongeres noen tid. Det gir kollegiet tid til i finne den beste maskinl0sningen for ADB-avdelingen - og eventuelt ytterligere EDB-tilknytning i administrasjonen sentralt og lokalt. I utgangspunktet mi administrasjonens EDB-behov sees i sammenheng med universitetets 0vrige behov. Utskifting av DEC-10 faller i tid sammen med det tidspunkt hvor en ny maskin ml tas i anvendelse i ADB-avdelingen. Det b0r derfor utredes hvorvidt universitetet kan vare tjent med at administrasjonen gir over til

22 20. et universitetseiet anlegg. Utskifting av DEC-10 kan frigi personalressurser til drift av et slikt EDB-anlegg som enten kan vare et separat anlegg eller en del av universitetets sentralanlegg. 3.4 RBK-samarbeidet Gjeldende avtale for RBK-samarbeidet ble inngitt i 1982 og l0per ut Etter at Fysisk institutt og Kjemisk institutt har fitt eget anlegg, benytter universitetet RBK-anlegget svart lite i forhold til den andel de disponerer og betaler for. Det er ogsi lite sannsynlig at universitetet vil benytte hele sin kvote i fremtiden. Det er i noen grad avhengig av den internpris som brukermilj0ene ml betale for datakraft pi CYBER. Komiteen foreslir derfor at det innledes forhandlinger med sikte pi I redusere universitetets andel i RBK-samarbeidet, eventuelt si opp samarbeidet ved avtalens utl0p 31/ Dersom universitetet senere skulle 0nske a benytte RBK-anlegget i st0rre utstrekning, er det en mulighet I leie seg inn pi kommersiell basis. 3.5 Den videre utvikling i EDB-sektoren Komiteen har gitt rid bare nar det gjelder et fitall av de 21 punktene som er nevnt i innledningen. Komiteen har sett det som sin hovedoppgave i gi rid nir det gjelder styring av EDB-sektoren samt den fremtidige organisering og plassering av EDB-sentret. Det vil kreve stor teknisk innsikt I komme med l0sningsforslag pa de 0vrige punktene, og det ligger utenfor mandatet a gi rid i spesielle forhold. Det videre utredningsarbeid mi foretas av kollegiets EDB-organ og omfatter bide de forhold vi har pekt pi og eventuelle nye. 3.6 Komiteens anbefalinger 1. Komiteen anbefaler at kollegiets komite for EDB-sp0rsmil opprettes og at plan- og budsjettkomiteens underutvalg for EDB-sp0rsmil nedlegges. 2. EDB-sentret reorganiseres innen de rammer som er beskrevet i avsnitt og plasseres som en avdeling i universitetets sentraladministra-

23 21. sjon. Det foreslitte Kollegiets komite for EDB-sp0rsmll og det eksisterende EDB-styret har ansvaret for det videre utredningsarbeid nlr det gjelder gjennomf0ring av denne organiseringen. EDB-styret nedlegges etter omorganiseringen av EDB-sentret. 4. Kollegiets komite for EDB-sp0rsmll mi raskest mulig vurdere fremtidige maskinl0sninger for ADB-avdelingen og administrasjonens 0vrige behov. Dette mi skje i samarbeid med administrasjonen. 5. RBK-samarbeidet sies opp ved avtalens utl0p 31/ Det mi vurderes hvorvidt universitetets andel i samarbeidet kan reduseres innenfor gjeldende avtale. Kollegiets komite for EDB-sp0rsmll ml i samarbeid med administrasjonen foreta denne vurdering. 6. Ressursproblemene i forbindelse med veksten av undervisningsfagene innen informatikk b0r tas opp til vurdering av Kollegiets utvalg for EDB-sp0rsmil i samarbeid med de ber0rte institutter/fakulteter. 7. Kollegiets komite for EDB-sp0rsmal ml utrede narmere hvordan serviceutgifter og faste utgifter ellers b0r fordeles mellom brukerenhetene og universitetet sentralt.

24 22. KILDER 1. Notat fra rektor datert Oppnevningsbrev datert Budsjett for EDB-sentret 1983 og Rapport nr. 5, Universitetsradets underutvalg for EDB-sp0rsmll 5. Brukerridets uttalelse om ovennevnte Rapport nr SV-fakultetets uttalelse ditto Det juridiske fakultets uttalelse ditto Budsjettskisse for EDB-sentret, investeringer fra 1984, av EDB-sentrets prispolitikk datert EDB-sentrets brukerunders0kelse for EDB-sentrets arbeidsrapport for Arbeidsplan og tidsplan for ADB-avdelingen, datert Notat om fellesbygg for EDB datert Notat om fellesbygg for EDB (Sak 13 i Kollegiets arbeidsutvalg ) 15. Reglement for EDB-sentret og -styret, udatert 16. EDB-sjefens rettigheter og plikter, Kollegievedtak Kunngj0ring av amanuensis-stilling ved EDB-senteret i Avtale om regneanlegget Blindern-Kjeller fra Avtale om bruk av Studentsamskipnadens anlegg fra Budsjett for ADB-avdelingen for 1984