ft SENTRETS X BUDSJETTFORSLAG 1979 ft

Transkript

1 ,<3*\ ft»»»»»»»»»»«*ft»»#»»«ftftft»* ft ft X «* EEEEE DDD BBBB ft * E D D B B ft * E D D B B ft * EEE D D BBBB * * E D D B B «ft E D D B B ft ft EEEEE DDD BBBB ft ft «ft SENTRETS ft ft ft ft ft X BUDSJETTFORSLAG 1979 ft ft ft ft» *ft#«##»»#ft#»»ft##ftft»»ftft#»ft ^vi"h\ Universitetet i Oslo September 1977

2 EDB-sentrets budsjettforslag 1979, og rammeplan Innhold 1.Oversikt 1.1.Innledning Utbygging av EDB-ressurser Innledning Terminalutbygprin.s; «Utbygging distribuerte tj Sentrale ressurser terminaler Alternative OK suppl. tiltak Prioriterinq Nye ressurser 1? 2.Rammeplan Vitenskapelig utstyr Driftsutgifter 16 3.Budsjettforslag Vitenskapelig utstyr Driftsutgifter 19 4.Inntekter 2 /"*, 5.Stillinger 5.1.Innledning Stillinger i Vedlegg Vedlegg 1,Forbruk avr.tid 25 Vedlegg 2,Rammeplan Vedlegg 3,Driftsutg Vedlegg U.Driftsutg Vedlegg 5,Inntekt og utgifter 29 Vedlegg 6,Personelloversikt 3 Vedlegg 7,Prosjektlederst 32 Vedlegg 8,Konsulentst 33 Budsjettforslaget er last opp ved hjelp av tekstredigeringsprogrammet "Editor SOS" oa, skrevet ut av prograramet "Runoff", beprge ved DECsystemlO-anlegRet.

3 Universitetet i Oslo EDB-sentrets budsjettforslag for 1979 og rammeplan Oversikt 1.1. Innledning. EDB-sentrets hovedoppgave er a yte EDB-tjenester til universitetets brukere av elektronisk databehandling i undervisning og forskning. I dette budsjettforslaget f<&lger vi i C^ hovedsak den samme fremstilling som har vabrt benyttet i de siste Irene. Vi innleder med en henvisning til hvordan de viktigste brukergrupper har tatt ut regnekraft fra de to regneanlegg som universitetet har hatt i bruk frem til medio 1977 f i vedlegg 1. Anleggene er Regneanlegget Blindern-Kjeller, RBK, og lokalanlegget som inntil Juni 1976 var en CDC-33 og fra august samme ir en DECsystem-1. Igangsetting og bruk av det nye lokalanlegget er for tiden en av EDB-sentrets viktigste oppgaver. Anlegget gir universitetets brukere av;edb adgang til en rekke nye tjenester, i forste rekke betjening /via sma og storre terminaler og muligheter for databehandling i direkte kommunikasjon med anlegget, ogsi benevnt interaktiv databehandling. Etter installasjonsperioden har bruken kt kraftigere enn for noe tidligere nytt anlegg ved universitetet. Dette viser bade at behovet for tjenestene var store, og at tjenestene selv, som ventet, har vist seg meget nyttige for universitetets undervisning og forskning. Istedenfor en planlagt tilknytning av 32 terminaler, er na antallet oppe i f"!k ca. 75, hvor de fleste er anskaffet over brukernes egne budsjetter. Brukernes villighet til selv a sette inn betydelige ressurser til anskaffelse av terminaler, gir EDB-sentret holdepunkt for a vurdere det reelle behov for a ke tjenestetilbudet. For Irene planlegger brukerne anskaffelse av nye terminaler som vil bringe behovet for tilknytning opp til 15. Med det store antall som allerede er i bruk er anlegget sterkt belastet pa beste dagtid. En tilfredsstillende betjening av det utvidete terminaltall er en av de aller viktigste oppgaver for EDB-sentret i arene som kommer. De budsjettmessige konsekvenser er behandlet i dette budsjettforslag (avsnitt 1.2). Omkring den andre av universitetets to st^rste EDB-ressurser, RBK-anlegget, og de databehandlingsoppgaver som dekkes av dette, pagar for tiden betydelige utredningsarbeider. For universitetets bruk av dette anlegg har utviklingen i det siste ar vaert anderledes enn ventet. Etter et kraftig oppsving i bruken i 1976, som skyldes mangel pa lokalanlegg under utskifting og installasjon av det nye anlegget, har bruken i 1977 lagt seg lavere enn ventet. Til tross for dette ventes behovet for disse tjenestene a tjke. Dessuten krever RBK-ressursene teknisk fornyelse. Den lenge forberedte planlegging av nye ressurser i

4 Side 2 regi av et utvidet RBK-samarbeid har i lflpet av frste halvar 1977 frt til utarbeidelse av et forslag til datasamarbeid for 198-arenes behov. EDB-organene ved universitetet har for tiden prioritert hyt den videre behandling av disse planer, og eventuelle alternative lsninger for de store regnebehovene. Endelige avgjprelser kan ikke ventes innen dette budsjettforslag skal ferdigbehandles, men uansett lesning mi universitetet forvente at betydelige investeringsmidler mi avsettes. Enten ma universitetet delta i et nytt, RBK-lignende samarbeid, eller sa mi det skaffes alternative ressurser nar RBK ikke lenger kan yte de ncjdvendige tjenester. Kapasiteten og tjenestene i 198 vil pa et 8 ir gammelt anlegg verken vasre tilstrekkelige eller teknisk tilfredsstillende. Den betydelige overgang til terminal og interaktivt-orientert bruk som er innf^rt ved det nye lokalanlegget, har for alvor avdekket behovene for en stadig sterkere distribuering av EDB-sentrets tjenester. Dette er for^vrig klart i trad med utviklingen internasjonalt. I tillegg til de store anskaffelsesplaner for sma terminaler, har flere av f** universitetets lnstituttgrupper eller bygg, anmeldt behovet for store terminaler med egne, lokale tjenester. EDB-sentrets arbeid med datanett og sammenkobling av anlegg, som har til mil a kunne yte brukerne like EDB-tjenester uavhengig av tilknytningen og geografisk plassering, far derved voksende betydning. Dessuten vil utbyggingen av datanettet og terminalene i seg selv kreve investeringer som mi tas med i budsjettet. EDB-sentret fravek i siste budsjettforslag a legge frem behovsprognoser basert pd kapasitetstall, noe som tidligere var vanlig. Delvis er dette begrunnet i at slike prognoser alltid har vaert usikre, og har vist seg a vasre beheftet med store feil. Planleggingen av nye ressurser er i sin helhet basert pa EDB-politiske og cjkonomiske argumenter om universitetets EDB-utvikling. Etterhvert har det vist seet at kapasitet, eller regnekraft, er et svaert darliir ma 1 for behov for EDB-tjenester. Et godt eksempel er dasens undervisningsbruk som legger beslag pa bare 8% av lokalanleggets sentrale regnekapasitet, men opptil 35% av anleggets evne til a benandle enkeltoppgaver. Andre oppgaver ' kan trenge svaer plass til lagring av data, og lite regnetid. Saledes vurderes n,i behovene for lokalutbygging i det vesentligste pi basis av anmeldte pnsker om terminaltilknytning, og hvilke krav de forskjellige brukerkategorier setter til betjening. For tyngre beregninger vil fremdeles selve regnekapasiteten vaere viktig, men samtidig kommer det inn avveining av hvilke type anlegg kapasiteten skal vaere tilgjengelig pa. Den videre utbygging ma baseres pi en prioritering av hvilke tjenester som skal gis, og hvordan disse best kan dekkes. Her vil de EDB-politiske avveininger om hvilke type anlegg av en optimal strrelse som bor anskaffes, alene eller i samarbeid med andre, vurderes mot konomiske rammer og alternative tiltak. Et forhold er det allikevel viktig a vaere klar over. Den beregningsorienterte bruk som idag sokner til RBK, vil trenge ressurser uavhengig av lokalanlegget DEC1. Det siste er orientert mot helt andre typer oppgaver. En omlegging av beregningsoppgavene til DEC1 vil fullstendig delegge dettes mulighet for terminalbetjening og dekning av de tjenester som idag utfres lokalt.

5 Side 3 Hovedprobleraet for universitetets EDB-utbygging vil vaere i sikre en rimelig betjening av sma-terminaler og distribuerte tjenester, hvor behov og vekst i tilknytning har vist seg vesentlig strre enn antatt. Samtidig har beregningsoppgavene, som sokner til RBK, krav pa vekst og teknisk fornyelse. A kombinere disse behov vil medfre et betydelig press pa midler til EDB-utstyr i arene som kommer. /-iu\ Av sentrets budsjettmidler over annum i 1977 gar hoveddelen, som i tidligere ar, til drift av anlegg og terminaler, d.v.s. utgifter til operatrer, driftsmaterialer, ikke kontraktbundet vedlikehold og telekommunikasjon. Med installasjon av nytt anlegg palper ogsa betydelige utgifter til kurs og reiser. Personellets arbeidsoppgaver er som flger: - Drift av anlegg og terminaler pa Blindern. - Systemvedlikehold for anleggene. Egenutdannelse og kurs i forbindelse med det nye anlegg. - Terminalprosjektene for etablering av datakommunikasjonstjenester mot lokalanlegget og RBK. - Brukerorienterte prosjekter for utvikling og forbedring av programtjenester. - Veiledning i bruk av utstyr og programutrustning. - Planlegging og saksbearbeidelse for arbeidet i EDB-styret, EDB-r&det, RBK-samarbeidet og annen representasjon i EDB-organer. - Administrasjon av regneressursene, kvotefordeling, kontofring og avregning. Av spesielle arbeidsoppgaver i 1977 nevnes: - Planlegging av nytt datasamarbeid eller eventuelle alternativer. I 1976 ble EDB-sentret med i viktige prosjekter (under Norges Tekniske Naturvitenskaplige Forskningsrad) for etablering av dataforbindelser mellom regnesentrene ved forsknings- og undervisningsinstitusjonene, UNINETT. Disse fortsetter. I EDB-sentret gav i forrige budsjettforslag en oversikt over utviklingstendensene for universitetets bruk av databehandling. Disse tendensene har ikke endret seg vesentlig, og flgende forhold kan trekkes frem: - Driftsutgiftene vil holde seg pa tilsvarende niva som dagens, men med normale kninger p.g.a. prisstigning. kt aktivitet ved innfring av nye hjelpemidler fra lokalanlegget vil fre med seg press pa driftsmaterialer. Dette vil i noen grad avhjelpes ved overgang til bruk av smiterminaler og spredte, strre terminaler. Denne prosess vil ta tid, og vaere avhengig av investeringstakten.

6 Side k - Kapasitetsdekning og tjenestetilbud etter innstallering av det nye anlegg var ventet a vaere tilfredsstillende de frste arene. Utviklingen har vist betydelig strre behov for betjening og tilknytning av terminaler enn ventet, slik at utvidelser av lokalanlegget og terminalnettet mi foretas. For den del av brukerbehovet som i dag dekkes av RBK planlegges nye ressurser og teknisk fornyelse. - Nye tjenestetilbud og nytt anlegg har skapt et stort press pa utvidede tjenester fra EDB-sentret m.h.t. systemvedlikehold, informasjon og programmeringshjelp. En utstrakt bruk av terminaler forsterker behovene for ekspertise og utvikling innen datakommunikasjon. A lse disse oppgavene vil vaere hyt prioritert, men det er tvilsomt om dette kan skje uten tilgang pi nytt personell. Hvis ikke noen av behovene kan lses f.eks ved omprioriteringer innen universitetet, mi universitetets brukere redusere sine krav m.h.t. hjelp fra sentret. r - Utstrakt spesialisering av en rekke datatjenester og samarbeid med andre institusjoner om de datatjenester som det ikke er naturlig a dekke selv, vil fre til kt bruk av datakommunikasjon ut fra egne anlegg. EDB-sentret er med i planlegging av et strre datanettsamarbeid mellom norske universitetsinstitusjoner, og dette arbeid vil fi voksende betydning. - De nye muligheter skapt av et lokalanlegg orientert mere mot interaktiv bruk og datakommunikasjon, vil fre til kte behov for universitetets brukere for a investere i terminaler og annet, mere spesialisert databehandlingsutstyr (hos f.eks. universitetsbiblioteket). Dette vil ke presset pa universitetets alminnelige utstyrsbudsjetter, idet slike behov ikke er tatt med i EDB-sentrets budsjett. - I arene som kommer vil mange andre former for databehandlingshjelpemidler enn de sentrale, strre anlegg bli tatt i bruk ved universitetets institutter. Dette vil i frste rekke vaere mange former for mindre, spesialiserte '"*"' utstyrsenheter basert p3 ny, elektronisk teknologi (f.eks. intelligente kalkulatorer eller tekstredigeringsutstyr basert pa mikrodatamaskiner). Disse vil kunne gi rimelige personlige tjenester for en rekke oppgaver uten bruk av EDB-sentrets anlegg. Pa den annen side vil slike utstyrsenheter, bide under anskaffelse, bruk og eventueil sammenkobling til andre enheter, kreve omfattende ekspertise innen universitetet. For de brukere som har behov for slike hjelperaidler, men ikke selv har den ndvendige innsikt, br EDB-sentret kunne tilby hjelp. Med dagens ressurser er oppbygging av ndvendige kunnskaper om denne form for databehandling, vanskelig ved sentret. - EDB-utviklingen har hittil naermest fullstendig vaert dominert av de beregningsorienterte oppgaver. Det er allerede klart at en vel sa viktig nytte av EDB-teknologien i fremtiden vil bli til ren informasjonbehandling og til kommunikasjon. Ved hjelp av institusjonelle, nasjonale og internasjonale datanett vil felles informasjonsgrunnlag og utveksling, prosjektsamarbeid og oppgavelsning ut over vanlige lokale grupper, fa stadig kende betydning og verdi. Landets strste universitet vil matte spille en viktig rolle i denne

7 Side 5 utvikling, b4de fordi universitetene vil v$re naturlige bidragsytere i utviklingen, og fordi de vil bli sterkt avhengige av a kunne dra nytte av den. Ikke minst vil det vaere viktig a kunne bygge en slik utvikling inn i undervisningstilbudet, for derved a gjre det mulig a ta de nye hjelpemidler i bruk i samfunnet forvrig. Det vil derfor vaere viktig a sette universitetet istand til a investere i de ndvendige ressurser for utbygging av informasjons og kommunikasjonsorienterte tjenester. EDB-sentret kan oppsumraere sine strsti;, ulste problemer slik: - Behovet hos brukerne for kt programteknisk veiledning, informasjon, tilrettelegging av nye tilbud er langt strre enn det sentrets programmererstab kan makte med den navaerende bemanning. - De administrative og kontortekniske oppgaver er langt ut over hva en liten administrativ stab kan hindtere tilfredsstillende. Siden en forbedring av de to siste problemer er avhengig av kte personellressurser, vil universitetet med den nivaerende tildeling av stillinger ikke kunne vente forbedring av EDB-sentrets tjenester innen disse omrader. I det store og hele vil Universitetets databehandling i de naermeste ar bli dominert av et tilbud pi mange ulike typer ressurser og nye tjenester. Dette vil apne nye og utfordrende oppgaver savel for universitetets brukere som for EDB-sentret. I det flgende vil vi frst redegjre for de to hovedomrader den videre utbygging: - Lokalanlegget og terminal/datanett - Nye ressurser til nytt datasamarbeid eller alternative forslag for deretter a ta hensyn til disse omrader i rammeplanen , og budsjettforslaget for for

8 Side Utbygging av Universitetets EDB-ressurser Innledning. Universitetet har i 1977 for alvor tatt i bruk det nye lokalanlegget, DEC1. Brukserfaringene med dette anlegg, og utviklingen av terminaltjenestene medfrer tildels betydelige omvurderinger av tidligere utbyggingsplaner. I hovedsak baserer dette seg pi det faktum at det nye anlegg allerede ca. 1 ar etter installasjonen er belastet langt hyere enn ventet. Saledes er kapasiteten pi beste dagtid fullt utnyttet. Det er flere irsaker til dette. De nye tjenester som anlegget tilbyr, i frste rekke det interaktive tilbudet, har vist seg (som ventet) svaert nyttige for institus jonens undervisning og forskning. Dessuten har universitetets institutter i langt hyere grad enn ventet funnet midler til a anskaffe terminaler. Istedenfor de opprinnelig planlagte 32 terrainalinnganger, er det idag i bruk ca. 75 terminaler mot anlegget. Det skal nedenfor redegjres for et betydelig behov for r* utbygging. For i underbygge dette naermere, og ut fra et mere generelt synspunkt, kan det vises til de forsknings og utviklingsrapporter som angir at 4% av landets grunnforskning utfres ved universitetet i Oslo. Dette kan sammenholdes med det faktum at landets vrige grunnforskningsinstitusjoner, som de tre vrige universiteter, tilsammen disponerer utstyr eller bevilgninger til databehandling som er 3 ganger strre enn slo*s. Universitetet i Oslo disponerer saledes godt under det halve av EDB-ressursene sammenlignet med de vrige institusjoner. Det er derfor ikke ssrlig merkelig at presset pa vare EDB-ahiegg er hyt. Det er dessuten viktig a merke seg at instituttene, for a fi full nytte av de nye tjenester, for egen regning ni anskaffer terminaler. Denne villigheten til a avsette av egne midler ma oppfattes som utrykk for et reelt behov for tjenester. Selv med den utbygging som planlegges nedenfor, vil det det det ikke vaere mulig k tilfredsstille alle behov. EDB-organene legger til grunn for planleggingen at alle brukere skal ha samme, og mest mulig (** lettvint adgang til anleggenes ressurser. Eventuelle restriksjoner skal ikke gjennomfres ved a tilby tjenester som er vanskelige & bruke, eller ved a begrense tilkoblingsmulighetene. Andre mekanismer, i frste omgang ved a bruke prising av anleggets tjenester, br brukes for a regulere bruken.

9 Side Terminalutbygging. For naermere a kunne redegjre for utbygging og terminaltilknytning, har EDB-sentret innhentet uttalelser fra fakultetene og de vrige enheter om anskaffelsesplaner for terminaler. Iflge disse er det nsker om tildels betydelige utvidelser i irene som kommer. Flgende tabell gir en oversikt over terminaltilknytningen pr. mai 1977: Mat.nat SV HF UB Felles EDB Total Kurs Andre m.nsd bruk sentr maskin DEC NETT Fellesbruk omfatter 8 oppringbare linjer og 5 brukerterminaler. Av netterminalene er ca. 1 i bruk mot DEC1. Instituttene oppgir flgende planlagte anskaffelser (som allerede /**» er budsjettert innen eksisterende rammer) for perioden , dvs. resten av 77 og i 78: Mat.nat SV HF Odont UB Total Kurs Andre m.inas DEC 1 NETT Jus og Med.fak. planlegger forelbig bare oppringte terminaler. EDB-sentrets eventuelle egne utvidelser, kt antall fellesterminaler, og kning i oppringte innganger er ikke tatt med her. Forelpig planlagte terminaler (ogsa her oppgitt innen eksisterende rammer) for perioden er som flger: Mat.nat. SV HF Med Odont UB Total DEC 1 NETT * Siden bare de terminaler som idag ansees sikre er tatt med, vil utvilsomt det endelige behov for denne perioden vaere vesentlig hyere. F.eks. angir UB behov for 2-3 terminaler over en 5 ars periode. HF angir minst 4 terminaler i perioden, men er enna usikre pa finansiering. Fremdeles er ikke EDB-sentret, kt felles bruk, og heller ikke evt. behov fra ADB-avdelingen tatt med. Det er saledes planlagt meget betydelige utvidelser av terminaltallet, fra ca. 75 til 112 (eksklusiv EDB og fellesbruk) i lpet av 1 ar, til minst 15 i arene etter. Konsekvensene av slike krav til utbygging og hvilke ressurser som vil vaere ndvendige for betjening av dette store antall terminaler, vil bli gjenomgatt i avsnitt xx1 nedenfor.

10 Utbygging av distribuerte tjenester (terminalnettet). Side 8 Fra tidligere utbyggingsplaner kjenner vi behov for utbygging av terminalnettet til ogsa a omfatte en distribusjon av sentrets tjenester til geografisk spredte enheter, bade innen universitetsomridet og utenfor. Sakalte storterminaler, som gir mulighet for inn og utlesning av store datamengder lokalt der utstyret er plassert, har hittil vasrt anskaffet for fysikere og kjemikere (i Mat.nat.fakultetets bygning pa nedre Blindern) og til SV.fakultetet. Finansieringen av disse har skjedd i samarbeid med fakultetene. EDB-sentret deltar ogsa med 2$ i en utbygging av terminalstuen for undervisning i inforraatikk. Disse tiltak kommer i tillegg til betjening og tilknytning I av sma-terminaler, ' avlaster EDB-sentret for sentral hindtering av deler av datamassen, og gir et lokalt tjenestetilbud som er hyt etterspurt. Midler til denne utbygging, har hittil veert frt opp som "terminalnettet" i budsjettforslagene. Under terminalnettet har det videre vaert tatt med de behov EDB-sentret har til anskaffelse av sma-terminaler til bruk for f* eget personale. Med overgang til et interaktivt orientert anlegg og utstrakt bruk av datanett er det meget pikrevet at EDB-senteret selv kan vedlikeholde og videreutvikle systemene via hjelpemidler som er tilpasset driftsformen. EDB-sentret deltar ogsi i samarbeid med de vrige universiteter om a skape et datanett for utveksling av tjenester mellom institusjonene (UNINETT). Viderefring av dette arbeidet i form av reell tilknytning vil kreve investering i noe utstyr, og vil kunne gi viktige utvidelser av tjenestetilbudet. En del av begrunnelsen for bevilgninger til terminalnettet har ogsi vaert behovet for tilkoblingsutstyr for terminaler, om enn i et mere begrenset antall enn det som presenteres i dette budsjettforslag. Den videre utbygging av disse ressursene, d.v.s. et terminal- og datanett med utvidete og distribuerte tjenester, vil avhenge av hvilken form for utbygging som velges m.h.t. de sentrale ressurser. I prinsippet vil valget av et utbyggingsalternativ (som angitt i avsnitt 1.3) hvor ogsa de sentrale tjenester ydes av distribuerte ressurser, kunne kombineres med de datanettjenester som tar sikte p3 spredning av inn og utlesing av data og resultater. Velges et alternativ basert pi sentraliserte ressurser, eventuelt i et samarbeid med andre institusjoner, vil under enhver omstendighet behovet for geografisk spredning (og overfring) av tjenestene bli stort. Den utbygging av ressursene som dette avsnitt omhandler, angar derfor datanettjenestene selv, d.v.s. behovet for investering i strre utstyr i datanett (stor-terminaler, spredt inn og utlesingsutstyr o.l) for spredning av strre volum av data enn det tilkoblete sma-terminaler kan handtere. I det planleggingsir som dette budsjettforslag omhandler i detalj, 1979, regner vi med i matte utvide datanett-tjenestene til a omfatte store deler av Mat. nat.fakultetet. Forsknings og hovedfagsundervisningen i Informatikk vil etterhvert sarnies i Fysikkbygningens stfly, sammen med flere strre forskningsgrupper i Fysikk. De stor-terminaltjenester som hittil har vaert ytet for Kjemisk, og deler av Fysisk institutt i Kjemibygningen nskes utvidet vesentlig. Disse forhold er ogsi utredet og pipekt av fakultetets EDB-utvalg. Andre fakulteter har ogsa anmeldt behov for stor-terminal, bl.a. HF-fakultetet. EDB-sentret vil matte disponere 5 kr for a kunne delta i disse utvidelser, og

11 I Side 9 saratidig ha en ramme for egne sma-terminaler, og i kunne investere i utstyr for UNINETT-samarbeidet. Universitetsbiblioteket har annonsert planer for omfattende terminalbruk og Sking mot sentrale registre. Midler til investeringer for UB's behov er ikke tatt med EDB-sentrets budsjettforslag. Likeledes planlegger universitetets ADB-avdeling for tiden mulige lsninger for sine fremtidige EDB-behov. Enten dette tar form av lokale lsninger, samarbeid med Studentsamskipnaden, eller bruk av en eventueil stormaskin anskaffet i et fremtidig datasaraarbeid, er enni ikke utredet. Konsekvensene av ADB-avdelingens planer for universsitetets EDB-investeringer er ikke behandlet i dette budsjettforslag Sentrale ressurser for terminaltilknytning: For 5 gi en tilfredsstillende betjening av de terminaler som planlegges anskaffet (ref. avsnitt 1.2.2), vil flgende typer sentrale ressurser vaere ndvendig: r* 1 - forbindelseslinier fra terminalene til tilknytningsutstyr plassert i lokal storterminal eller i sentralraaskinen. Disse utgifter har hittil vaert absorbert av generelle budsjettposter (mellom 5 til 2 kr. pr. terminal, avhengig av kompleksitet pi utstyret og avstand). - tilknytningsutstyr for terminaler til datanett eller sentralmaskin. En betydelig utgift som den lokale hovedmaskin for tiden belper seg til ca. 9 kr. for 16 innganger. I datanettet er utgiftene pr. inngang mindre, men til gjengjeld ma det anskaffes sma-anlegg i nettet. - transmis.ionsressurser. d.v.s. deler av data-anleggene i nettet benyttes til A formidle data og resultater mellom anleggene. Med nivaerende utbygging regner vi med a kunne baere en kning pa 5-7$. datakraft. som hver tilknyttet terminal legger beslag pa nar den er i bruk. Denne ressurs henger nye sammen med terminalens bruksintensitet. I yeblikket, med 75 terminaler i drift, er denne meget hy hvilket frer til metning i bruken pi beste dagtid. For 5 kunne tillate utvidelser i antall samtidige terminaler i bruk, vil de ressurser som terminalene beslaglegger, matte utvides. Dette er sentral prosessorkapasitet ("regnekapasitet"), hukommelsesplass, og masselagerplass (plass pa magnetplatestasjoner). Av disse ressursene vil under enhver omstendighet tilknytningsenheter vaere ndvendige. For 1979 vil utstyr for 2 kr matte anskaffes for a dekke hittil anmeldte behov. For a dekke terminalenes behov for datakraft, regner EDB-sentret med at den hyeste prioriterte ressursutvidelse mi vaere utbygging av DEC-anleggets primaerlager (eller hukommelse). Den aktuelle utvidelse er fra dagens 256 ord til det dobbelte, 512 ord. Dette vil kunne tillate a utvide det maksimale antall jobber samtidig i maskinen fra dagens 85 (som gar i metning med navaerende terminaler), til 1 som med redusert bruksintensitet med kende terminaltall vil kunne tillate tilknytninger opptil Utvidelsen vil koste kr. 954 (uten moms).

12 . «; w*»jj)s«(bo t wah/«iwti-<si(«- Side 1 Det vil samtidig vaere ndvendig a utvide anleggets kapasitet for magnetplatestasjoner med minst en stasjon (fast montert) for plass til faste data de nye terihinalbrukerne ma ha tilgjengelig under bruken. Dessuten vil brukskningen fre til utvidete behov for utskiftbart masselager, minst ytterligere en stasjon. Hver stasjon har en pris pa kr. 27 (uten moms). A utvide prosessorkapasitet vil medfre investeringer pi ca. 3,4 Mill.kr. (uten moms) og vil ikke bli prioritert inn i dette budsjettforslag Alternative og supplerende tiltak. Som et mulig alternativ for avlastning av sentralanlegget, kan det vurderes om deler av belastningen kan overfres til andre, og muligens rimeligere typer av ressurser. Ved slike vurderinger star undervisningsbruken fram som svaert interessant. EDB-senteret har analysert ressursutnyttelsen pa *m DEC 1 i frste kvartal Av denne framgir at informatikk-kursene tar 3$ av tilknytningstiden for terminaler og 35$ av totaltallet enkeltoppdrag (mot "bare" 15$ av fakturerte ressurser og 8$ av prosessorytelsene). Siden undervisningen for de aller fleste oppgaver ikke har behov for hverken stort primaerlager eller stor prosessorhastighet, vil det kunne benyttes en liten maskin bare den er utstyrt med tilstrekkelig rikholdig prograrautrustning. En rekke mini-maskiner, eksempelvis den norske NRD-1, har idag et programutstyr som tilfredstiller de fleste (men muligens ikke alle) krav som undervisningen setter. En eventueil tilkobling av en undervisningsmaskin til universitetes datanett gjr det mulig ogsi a bruke ressurser i sentrale anlegg, nar 3like behov opptrer (men da naturligvis med krav til ressursene der). blir hovedmengden av kursbruken lagt i en undervisningsmaskin, vil dette bety en vesentlig avlastning av DEC1, samtidig som netttilkoblingen vil dekke spesielle (men ressursmessige vesentlig mindre) undervisningsbehov. En undervisningsmaskin <<** basert pa NORD-1 vil, med dagens listepriser inkl. rabatter, kunne anskaffes for ca. 8 kr (NRD-1 m. 128 k primaerlager, 2x33 M. tegn masselager, ca. 2 terminalporter og synkronforbindelse. Prisen er inkl. moms). Til anskaffelse av konsentratormaskin for undervisningen har Mat.nat. fakultetet allerede avsatt kr. 2, og EDB-sentret kr. 1. En undervisningsmaskin vil kunne erstatte konsentratoren slik at disse midler blir disponible. Hvis en slik maskin kan tilfredstille undervisningsbehovene, vil en for ca. 6$ av sentralanleggets anskaffelsespris kunne dekke mellom 15$ og 35$ av dettes verdifulle ressurser. Merk videre at en undervisningsmaskin frigjr 25 tilkoblinger i oversiktene for 1977 og (En konsentratormaskin frigjr ogsa tilkoblinger, men har de samme behov for sentrale ressurser som om terminalene var direkte koblet). For perioden ut 1978 hvor vi star overfor en nsket tilkobling av 42 finansierte terminaler, vil en undervisningsmaskin kunne redusere dette til 17 for sentral tilkobling. I undervisningsmaskinen er det videre tatt med masselagerplass for undervisningsterminalenes behov.

13 Side 11 EDB-senteret har videre vurdert administrative tiltak for i bedre ressursutnyttelsen. Anlegget har endel reserver utenfor beste dagtid, slik at spredning av trafikken br vaere et hjelpemiddel. Flgende tiltak har vaert vurdert: - Prisreduksjoner for bruk pa natt og kveldstid. - Reduksjon av maksimalt jobbtall. Prisreduksjoner vil utvilsomt kunne pavirke brukere med strre oppgaver, men vil trolig ikke ha saerlig virkning pa studentbruken. Reduksjon av maksimalt jobbtall vil vaere en reell begrensning, idet en del potensielle brukere ikke fir adgang til anlegget (innlogging frst nir ledighet oppstar ved utlogging). Et slikt tiltak vil utvilsomt fre til strre spredning, idet flere vil bruke tid hvor sjansen for umiddelbar innlogginger stor. For undervisningsbruk (hvor studentene star i k for adgang til terminal) vil et slikt tiltak veere svasrt lite egnet. En ser siledes betydelige fordeler i i dele fra undervisningsbruken. Allikevel ma en regne med at upopulaere, restriktive tiltak ikke kan vaere annet enn kortsiktige hjelpemidler under kortvarige, vanskelige perioder. p*±. A'*>« Prioritering av utbyggingsplanene for lokalanlegget og data nett. EDB-organene ved universitetet har vurdert opplysningene om kte behov for terminaltilknytning og bruk. Det ansees for hyt prioritert a kunne tilby noenlunde tilfredstillende betjening av de terminaler som instituttene for egne midler planlegger a anskaffe. De tall som forelpig oppgis for terminaler fra 1979 og deretter ansees for lave i forhold til de reelle behov. Det vil ikke vsre tilstrekkelig 5 mte kravene til betjening ved bare a utvide lokalanlegget. For raskest mulig a kunne bedre situasjonen anbefales det at EDB-senteret far anledning til a delta i anskaffelse av en undervisningsmaskin for betjening av terminalstuene. Folgende tiltak foreslaes finansiert i perioden , d.v.s. med de midler som kan disponeres av bevilgninger i 1978 og med budsjettrammene for 1979: 1: Undervisningsmaskin for Informatikk Linjeskriver til denne 2: Utvidelse av DEC1 primaerlager Masselagerutvidelse DEC1 3: Utvidelse av tilkobl.utstyr i : Storterminaler/konsentratorer H 2 5 Alle priser er med moms, for DEC1-anskaffelsene er 1 ars vedlikehold tatt med. I primasrlageranskaffelsen er en kreditt pi $5, iflge salgskontrakten, trukket fra. Til anskaffelsene under 1 ovenfor (undervisningsmaskinen) har EDB-senteret og Institutt for informatikk som tidligere nevnt, avsatt kr 3 over eksisterende budsjetter. Til anskaffelser av storterminaler og til datanettet frte EDB-senteret opprinnelig opp (i finansieringsplanen for lokalanlegget, ramraeplantall fra 1975) de belp som nedenfor er gitt i parantes, i siste budsjettforslag (fra 1976, for 1978) de tall som er angitt uten parantes. Tallene for belp til nye

14 Side 12 ressurser er ogsa tatt med. Budsjettforslag og ramrnetall for 1978 og 1979: (i 1 kr) Lokalanlegget,vedlikehold 344 Terminalvedlikehold 2 Terminalnett 46 RBK-investering 5 Nye ressurser (344) 11 ( 2) 22 ( 26) 5 ( 5) - ( ) 33 ( 9) ( 2) ( 4) - (24) I siste forslag ble bevilgningene til nye ressurser i disse irene begrunnet i behovet for lokal utbygging. Videre er deler av kningen begrunnet i prisstigning. Innen en pessimistisk ramme, hvor de siste irs foreslitte kninger ikke realiseres, vil den utbygging som planlegges her kunne finansieres slik: 1978: Anskaffelse av undervisningsmaskin: Avsatt fra 1977 (EDB + Informatikk) 3 Rest av terminalnettbev EDB-senterets terminalnettbev Behov for forskuttering fra universitetet (mot overfring fra EDB-senteret i 1979) : vrige utvidelser: Undervisningsmaskintilskuddet 2 Utvidelser DEC1 113 Tilkoblingsutstyr 2 Storterminaler etc eller oppdelt pa tilsvarende poster som i budsjettforslaget: Terminalnettet 72 Utvidelser lokalanlegget 113 Dessuten vil terminalvedlikeholdet mitte utvides til 27 kr. Vedlikeholdet av undervisningsmaskinen forutsettes overtatt av Inst. for informatikk, mot at prising av tjenestene pi denne maskin bortfaller.

15 ? 1.3. Nye ressurser., fc-..-c-fcu-.v ;'..,- i-,, i Side 13 RBK-anlegget vil vaere 8 ir gammelt i 198. Dette anlegg har siden installasjonen i 1972 biret hovedtyngden av universitetets mest ressurskrevende databehandlingsoppgaver, de regnetid og hukommelses-plass krevende (sikalte tunge) beregninger. Anlegget har videre betydd en verdifull avlastning av lokalanlegget for ogsi mindre oppgaver, spesielt i perioden mot slutten og under utskifting av det gamle anlegg. Rent kapasitetsmessig har utviklingen pi RBK-anlegget vaert vanskelig i planlegge. Inntil forut for fjorirets budsjettbehandling virket kapasitetsuttaket bide fra universitetet og samarbeidspartnerne stadig kende. En mere strikt kvoteordning for regulering av bruken mellom partene ble derfor innfrt. Dette vil for universitetet i prinsippet medfre reduserte muligheter for uttak, idet kvotegrunnlaget ble redusert fra 39$ i 1976, 36,5$ i 1977, til 29$ i Utviklingen kan imidlertid vise seg A bli anderledes. Delvis har det kte uttaket fra universitetet etter overgangen til f* nytt lokalanlegg sett ut til i gi tilbake, uten at de brukere som normalt sokner til RBK-anlegget enni ser ut til i ke sitt uttak tilsvarende. Delvis har andre samarbeidspartneres oppgavespektrum endret seg mot mindre ressurskrevende uttak. Trolig vil de vanskeligheter som i forrige budsjettforslag ble antatt i opptre m.h.t. kapasitetsuttaket ved RBK, bli mindre enn ventet. Pi lengre sikt, d.v.s. fra mi allikevel universitetet begynne investering og utbygging av nye ressurser til avlsning av det nivaerende RBK-anlegg, CYBER-74. Mulighetene for vekst i uttaket ved dette anlegg er ikke tilstede, utover det naermeste ir. Riktignok har det ikke vaert mulig i skaffe frem troverdige prognoser. Brukernes alminnelige vurdering er allikevel at strre krav til behandling av kte datamengder og kende kompleksitet av problemene vil fortsatt kreve tilgang til kte ressurser. Dessuten settes det betydelige krav til teknisk fornyelse av det gamle anlegg, noe som det konomisk sett vil vaere Unsket a r"" 1 * foreta bare ved utskiftinger i et teknologisk sett eldre system. I RBK-samarbeidet er det dessuten klart at det nivaerende anlegg ikke kan mte partenes samlede behov for strre regneressurser ut over I regi av RBK har derfor universitetet deltatt i en utredning av et datasamarbeid for 198-irene, sammen med de vrige RBK-partnere utvidet med ytterligere noen forskningsinstitusjoner i Oslo-omridet. En innstilling ble fremlagt medio juni 1977 til behandling i institusjonene, med frist innen Denne konkluderer med at det eneste interessante og aktuelle samarbeids- alternativ mellom si mange institusjoner, er om et moderne, stort regneanlegg pi forskningsfronten. Dette anta3 i ville ligge omkring 4 Mill, kr. i anskaffelse. I dette samarbeidet vil universitetet mitte gi inn med betydelige ressurser, fordi universitetets behov i forhold til de konomiske ressurser som raa ytes, er store. Grovt sett kan det dreie seg om en eierandel av strrelsesorden 2-3$, d.v.s midler omkring 3 Mill. kr. pr. ir i 3-4 ir. Dessuten vil det pilpe et samlet driftsbudsjett pi omkring 1 Mill. kr. pr. ir, d.v.s 2-3 Mill. kr. pr. ir for universitetet.

16 Side 14 Samarbeidet har tatt sikte pi en anskaffelse i 198, noe bl.a. kapasitetsutviklingen og behovet for teknisk fornyelse skulle tilsi. Saerlig vil det ellers vaere ndvendig i fornye deler av RBK's nivaerende gamle anlegg. Saksbehandlingen i institusjonene ser ut til i ikke gjre det mulig i fremme konkrete forslag i forbindelse med 1979-budsjettet, men det planlegges i kunne presentere et endelig resultat i forbindelse med 198-budsjettet. Et viktig moment for universitetets deltagelse vil vaere bevilgningene til et samarbeidsprosjekt. Samtidig med at dette samarbeidsprosjekt utredes, er universitetets brukere av EDB opptatt av i dekke en lang rekke lokale behov for tjenester (jfr. avsnitt foran). Det fremstir som ' et betydelig problem bide i delta i et samarbeid med store ressurser, samtidig som de lokale behovene skal tilgodesees. Pi basis bl.a. av utredninger foretatt av fakultetene, spesielt Mat. Nat. fakultetet, vurderes det derfor om det finnes alternative lsninger til et stormaskinsamarbeid. Teknologisk sett virker EDB-tjenester basert pi et distribuert system av mindre anlegg, som et mulig * "* alternativ. Slike lsninger vil kunne kombinere lokale og generelle tjenester, og vekker for tiden stor interesse internasjonalt og i sammenheng med datanett og sammenkobling av anlegg. Dessuten vil dette i prinsippet gjre det mulig i bruke norsk utstyr. Allikevel vil slike lsninger ha endel ulemper, bl.a. vil kravet til personellressurser lokalt bli strre. Videre er det antagelig lite trolig at slike alternativer vil kreve mindre investeringer enn deltagelse i et stormaskinsamarbeid. Fordelene vil komme i form av et betydelig strre lokalt tilbud, miljfaktorer, en langt mere fleksibel utbygging etterhvert som ulike behov melder seg, mulighet for stadig teknisl: fornyelse, reduserte behov for administrasjon og opprettholdelse av et sentralt driftsorgan i tillegg til EDB-sentrets eget osv. Andre mulige alternativer er en redusert deltagelse i et samarbeid, samraen med lokal utbygging. Disse sprsmil er under utredning i forbindelse med beslutningsprosessen om samarbeidsdeltagelse. Den endelige beslutning vil ha store konsekvenser for den fremtidige EDB-politikk ved universitetet, men uansett utfallet vil det r*** vaere viktig i opprettholde det foreslitte investeringsnivi. Det mi meget sterkt understrekes, at tiltross for at det fremdeles ikke foreligger detaljerte utredninger om nye investeringer, er det ndvendig for universitetet i reservere midler for utvidelse av regnekraften i lpet av planperioden. Bide prognoser, anleggenes alder, og ikke minst den teknologiske utvikling vil reise nye behov og krav om ytterligere utvidelser av tjenestetilbudet. Ved siden av at saraarbeidspartnerne tillegger universitetets planlegging stor vekt, som hovedinteressent i navaerende og framtidige utvidlelser, mi tilgangen til de mest avanserte hjelpemidler for universitetets undervisning og forskning sees pi som en nasjonal forpliktelse. For i mte universitetets behov for utvidet, generell regnekapasitet i rammeplanperioden, foreslar EDB-sentret at rammene for mye anskaffelser i irene , gjennorasnittlig 3,3 Mill kr. pr. ir, opprettholdes fra 1979 av. Dette vil gi de ndvendige muligheter for i delta i eventuelle samarbeidstiltak med tilsamraen 1 Mill. kr. for irene , eller alternativt i gjennomfre utbygginger basert pi

17 Side 15 strre bruk av lokale, distribuerte datasystemer. 2. Rammeplan Vitenskapelig utstyr. Nedenfor gjengir vi rammetallene for perioden , hentet fra forrige budjettforslag fra EDB-sentret. Tallene er, bortsett fra et mindre tillegg for prisstigning, de samme som er frt videre i universitetets budsjettforslag. Ramrnetall for vitenskapelig utstyr, i 1 kr. AR Lokalanlegg,invest.a) Lokalanlegg, vedlikehold Puncheleie, terminalvedlikehold Terminalnettet,invest. RBK,investering Lokalanlegg,utvid. Nye ressurser Total a) Vedlikehold tatt med i anskaffelsen til og med I den rammeplansperiode som her behandles, er investeringene i forbindelse med det nye lokalanlegg DEC1 avsluttet hva angir hovedutrustningen. I finansieringen av anlegget var vedlikeholdsutgifter tatt med i totalbelpet. Fra 1979 av vil en egen post til vedlikehold mitte fres opp, med utgangspunkt i en forventet utgift pi 1,1 Mill. kr. pr. ir i 1976-prisnivi (forrige plan). Med de utvidelser av anlegget som anses ndvendig for i ke terminaltilknytningen (se avsnitt 1.2.6), vil belpet mitte kes til 1,2 Mill. kr. i 1979, og 1,5 Mill. kr. i 198 og irene deretter. Av de vrige faste poster pi investeringsbudsjettet vil vedlikeholdsutgiftene for puncher, terminaler og smi-anleggene i datanettet fortsette i stige ettersom antallet slike enheter ker. kt behov for vedlikehold av linjeforbindelser, signalutstyr for datakommunikasjon (modems) og av et mere omfattende terminalnett vil ogsi flge av en utbygging av nettet. Allerede fra 1979 ker vi denne post til,27 Mill. kr. I og med anskaffelsen av et interaktivt orientert, nytt lokalanlegg, og den planlagte sammenkobling av tjenestene i lokalanlegget og ved RBK gjennom et datanett, vil universitetets terminal- eller datanett bli en stadig viktigere EDB-ressurs. I tillegg vil det gjennom NTNF's UNINETT-prosjekt ipne seg muligheter for ogsi i ni andre institusjoners anlegg og data. I de siste budsjetter har investeringene i terminalnettet vaert nedprioritert til fordel for lokalanlegganskaffelsen, men fra 1979 foreslis bevilgningene bragt opp pi et mere forsvarlig nivi.

18 Side 16 En hver utbygging av terminalutstyr etc. ved instituttene, som tilknyttes sentralt, medfrer behov for utvidelser av tilknytningsutstyret ved lokalanlegget, eller til andre enheter i datanettet, eller til selve datanettet (konsentratorenheter for samkjring av mange terminaler). Det er ogsi mulig a oppni betydelige utvidelser av oppgavevolumet uten i ke belastningen pi sentrets sentrale drift, ved i sette opp selvbetjente stor-terminaler (eller satsvise terminaler med enheter for innlesing og utskriving av store datamengde via kortleser og linjeskriver) ute ved instituttene. De midler som hittil har vaert frt opp til terminalnettet har vaert planlagt anvendt til slike formal, men med det sterkt kte behovet for tilknytning og bruk av nettet som sentret kan registrere, br disse midlene kes. Disse forhold er naermere beskrevet i avsnitt 1.2. I rammeplanen frer vi fortsatt opp,5 Mill. kr. pr. ar til nettet. I perioden , etter hovedfinansieringen av RBK-anlegget, deltok universitetet med,5 Mill kr. pr. ir til utvidelser og modernisering. I og med at planleggingen av nye ^ ressurser ser ut til i ta noe lengre tid enn ventet, vil det fortsatt bli ndvendig med utskifting av mindre deler av RBK-anlegget. Bl.a. er deler magnetbindutstyret overtatt fra det anlegg som tidligere sto pi Kjeller, og ni svaert gammelt. Vi frer opp,2 Mill. kr. pr. ir til deltagelse i dette. Begrunnelsen for nye ressurser er gitt i tidligere avsnitt 1.3. I sammenheng med rammeplanen for investeringer regner vi med at den fortsatte vekst i universitetets EDB-bruk, krav til fornyelse og deltagelse i eventuelt samarbeid fortsatt vil legge beslag pi de samme investeringsramraer som har vaert vanlig i tidligere rammeplaner. De konkrete forslag for 1979 er gitt i budsjettforslaget for samme ir, (avsnitt 3.1), mens det i rammeplanen fres opp tilsvarende belp som tidligere, 3,3 mill. kr. pr. ir i resten av perioden. /-** 2.2. Driftsutgifter. I EDB-sentrets rammeplan og budsjettforslag redegjres for to typer driftsutgifter: - Universitetets tilskudd til driften av RBK. - Utgiftene til drift av data-anleggene pi Blindern. Ad. driftstilskuddet RBK har det i tidligere budsjetter vsert vanlig i gi et strre prognosemateriale, som igjen er blitt lagt til grunn for utregning av kvotegrunnlag og fordeling av tilskudd mellom andelshaverne. Dette prinsipp ble oppgitt ifjor, slik at for driften i 1978 og videre fremover vil de rene eierandelene bli lagt til grunn for fordelingen. Etter de siste investeringer er universitetets eierandel 29$. Iflge en avtale ingitt med Institutt for Atomenergi (IFA) vil universitetet i 1978 overta 2,5$ av denne andelshavers grunnlag, slik at universitetet for 1978 vil ha ansvar for 31,5$ av RBK's driftsutgifter. Neste tabell viser RBK's budsjettplan for de naermeste ir, med universitetets andel angitt i $ og totalbelp:

19 Side 17 Driftstilskudd RBK, i 1 kr RBK driftbudsj Univ. andel Univ. andel $ a) 38,5 31,5 31,5 31,5 a)forutsatt avtale med IFA om overtagelse av 2,5$. Utover 198 er ikke budsjettet naermere fastlagt, men vi venter fortsatt omtrent samme belp i tilskudd ogsi for irene Det er her ikke tatt hensyn til kt driftsutgifter pi grunn av et eventuelt nytt stormaskinsamarbeid. Videre forutsetter vi at lignende avtale som i 1978, om overtagelse av 2,5$ av andre andelshaveres del, kommer istand ogsi for de neste ir. M.h.t. endringene i RBK's driftsbudsjett, som 3kyldes endrede vedlikeholdskontrakter, bortfall av eksterne inntekter o.l., deltar ikke EDB-organene ved universitetet i fastsettelsen. I tilfelle selve totalbudsjettet skal gis en budsjettraessig ^ vurdering, vil dette mitte tas opp direkte mellom RBK's administrasjon og universitetets sentrale budsjettorganer. Ad. driftsuteiftene for anleggene pi Blindern, vil i de irene som her busjetteres, naer de samme forhold gjre seg gjeldene som i innevasrende ir. Aret 1976 var karakterisert som svaert vanskelig, med betydelige usikkerheter m.h.t. driftsavbrudd under skifte av lokalanlegg, virkninger av ekstra arbeid og uforutsette utgifter under utskiftingen osv. Derimot gir iret 1977 grunnlag for videre planlegging. De siste irs utgifter er sammenlignet i tabellen i vedlegg 3- For de naermere detaljer henvises til budsjettforslaget for 1979, avsnitt 3.2. Den langsiktige planlegging mi ta sikte pi i dekke en jevn kning i de personellutgifter som dekkes over driftsutgiftene, operatrer, annen tiraehjelp (overtid) og fra 1977, lukevakttjeneste. Eventuelle virkninger (innskrenket nattarbeid) av ny arbeidsmiljlov vil ventelig mitte forskes kompensert ved strre bemanning pi vanlig tid. Allikevel er det enni for tidlig ^*K i ha full oversikt over dette problem. Vi har ikke i denne rammeplan tatt med endringer som mitte flge av stormaskinplanlegging, eventuelt mere lokale lsninger. Andre poster som vil vise jevn kning er alle utgifter i forbindelse med terminal og data-nettet. Dette angir postene terminaler og vedlikehold av teknisk utstyr. Fra 1977 foreslir vi videre at kr. 1 av utgiftene til fast vedlikehold fres over annuum, istedenfor vitenskapelig utstyr, for derved i frigjre noe strre midler til investeringer i terminalnettet. Selve rammeplansbelpene er gitt i tabellen over inntekter og utgifter, vedlegg 5.

20 .,>,i-»iust#&i^^:mi vr- -. t'^x&k^i?.v:'-, M*$& Side 18 ^. Budsjettforslag for Vitenskapelig utstyr. Vi skal nedenfor sumraere opp de konkrete forslag om investeringer i Hovedbegrunnelsen for de enkelte belp er i finne i oversiktsavsnittene om terminalutbyggingen (avsnitt 1.2) og rammeplandelen (avsnitt 2). Flgende belp foreslis: Vitenskapelig utstyr 1979, i 1 kr. Lokalanlegget, utvidelse 113 Lokalanlegget,vedlikehold 12 Puncheleie, terminalvedl. 27 Terminalnett 52 RBK-tilskudd 2 Nye ressurser 2 Total 532 Utvidelsen av lokalanlegget er begrunnet i de store behov for kt terminalbetjening (avsnitt og 1.2.6). Detaljene omkring vedlikehold av lokalanlegget, puncheleie og terminalvedlikehold er gitt i rammeplanavsnittet (2.1). Det samme gjelder terrainalnettbelpet, som dessuten ogsi er fyldig kommentert under terminalutbyggingen (avsnitt og 1.2.6). I fjorirets budsjett tok vi opp forslag om avsetning til utvidelse av lokalanlegget alt i Dette belp,,2 Mkr. forutsettes anvendt i sammenheng med forslagene om utvidelser av ressursene for tilknytning av terminaler. Derfor er terminalnettet i 1979 frt opp med,52 Mkr. Hvis denne kningen ikke blir realisert i 1978-budsjettet, mi 1979-bevilgningen kes tilsvarende. /S&* Videre frer vi opp 2, Mkr. til nye ressur ser. Som fremgir av avsnittene under 1.2, utbygging av universi tetets EDB-ressurser, og avsnitt 1.3, nye ressurser, er det behov for sivel betydelig kte lokale tjenester som for mere reg nekraft til de tunge beregningene. Som tidligere omtalt vil d et allerede fr en eventueil stormaskinanskaffelse i 198 vaer e ressursknapphet ved RBK. I fjorirets rammeplan foreslo vi s trre utvidelser av lokalanlegget i 1979 for i bte pi dette, utvidelser ut over de forslag som hittil er tatt med i innevaerende forslag (dvs. en prosessor nr. 2 i tillegg). I mellomti den er lokalanleggets interaktive kapasitet pi beste dagtid blitt et problem, slik at bruk av dette anlegg ogsi for tunge b eregninger er mindre nskelig. Dessuten er den teknologi ske utvikling av spesialanlegg for tunge beregninger komm et et skritt lenger. Siledes tilbyr den norske leverandr Norsk Data a/s et anlegg bygget pi en mindre, generell prosessor ( Nord-1) sammenkoblet med en spesialprosessor for store beregninge r (Nord-5). I en utredning foretatt av Mat.Mat.Fakultetet om sine EDB-behov, prioriteres anskaffelsen av et slikt anlegg hyt. Begrunnelsen ligger i det stadig kende behov for beregni ngskapasitet som ikke lenger dekkes av RBK. Spesielt vil et slikt anlegg naermest vaere ndvendig for i mte kende regnebehov i , hvis en eventueil stormaskinanskaffelse blir forsink et.

21 Side 19 Alternativt vil avsetning av dette belp til nye ressurser kunne trekkes inn i finansieringen av en ny stormaskin, om datasamarbeidet blir raskt reaiisert. Spesielt vil det vaere ndvendig i kunne ri over belp som gjr det mulig U finansiere den betydelige deltagelse fra universitetet i dette samarbeidet som de forelpige planene antyder. Hvis universitetet velger andre lsninger for 8-irene enn datasamarbeidet, dvs. lsninger basert pi mere distribuerte spesialanlegg (jfr. avsnitt 1.3) vil anskaffelse av et N1-N5 anlegg falle naturlig inn i en slik plan. En naermere redegjrelse for disse alternativer er gitt i en utredning fra Mat.nat. fakultetet, og i et alternativt utredningsarbeid som ni bearbeides av EDB-styret Driftsutgifter. For driftsutgiftene ved anleggene pi Blindern er ni usikkerhetene omkring utskifting av lokalanlegget over. Siledes kan budsjettiret 1977 danne grunnlag for videre budsjettering, (se /** tabellene i vedlegg 3). Hva angir sammenligning mmed 1976, er dette irets utgifter lave m.h.t. operatrutgifter og driftsmaterialer p.g.a. utskifting. Dessuten var inntektsgrunnlaget hyt p.g.a. ekstraordinaert mye bruk fr stopp av det gamle anlegg og ekstern bruk av RBK (se avsnitt 4). Store deler av ekstrautgiftene i forbindelse med utskifting kunne derfor fres over annuum. I 1977 er etter avtale med universitetsdirektren en ny aktivitet tatt opp. Pi grunn av presset pa personalressursene er den daglige veiledningstjeneste overtatt av timelnnet hjelp, dvs. hovedfagsstudenter med god innsikt i systemene. Disse lnnes pi samme vilkar som operatrene, og med den tid veiledningsluken holdes oppe vil den irlige utgift vaere ca. 4 kr. En ny post er spesifisert, vedlikehold av programutrustning. Med det nye anlegg, og et betydelig strre og mere variert utvalg av programmer, pilper mere tilfeldige utgifter m.h.t. kjp av i"" 8 * mindre programmer, avgifter for oppdateringer etc. Dette er programvare som ikke inngir i leverandrenes faste utrustning. Forvrig er endringene fra perioden fr det nye anlegg kom i drift, smi. Som ventet merker vi oss en reduksjon i bruken av papir og hullkort som skyldes overgang til bruk av terminaler. Til gjengjeld ker utgiftene til terminaler, d.v.s. ogsa leie av signalutstyr (modems) og linjer (avgifter til Televerket) etc. Likeledes er vedlikeholdsutgiftene (ikke kontraktbundet) for de mange mindre anlegg og terminaler kende. EDB-sentret forsker si langt ri er i holde den strste posten, utgifter til operatrer, nede. Allikevel medfrer lnnskninger og brukernes stadig kende krav til betjening, at det neppe lar seg unngi at den post stadig ma settes opp. Som nevnt i rammeplandelen frer vi fra 1977 opp en kning pi kr. 1 av vedlikeholdet, idet vi foreslir at deler av det faste terminalvedlikehold betales over annuum for derved i frigjre investeringsmidler til terminalnettet.

22 Side 2 En post trenger naermere kommentarer. Andre lnnsutgifter er i oversikten for 1977 frt opp med et betydelig strre belp enn i budsjettet. Pi grunn av det omfattende samarbeidet (i NTNFs-regi) om UNINETT og andre prosjekter, tilfres vi endel fondsraidler, som benyttes til timelnn. Selve midlene tas inn over inntekter og gir et kt inntektsgrunnlag (se ny post: Andre inntekter i tabellen vedlegg 5). Overskridelsen pa denne post dekkes fra disse inntekter. Selve budsjettforslaget for 1979 er gitt i tabellen i vedlegg 4, og belpene er eksklusiv priskninger fra 1977 til Inntekter. /**> I likhet med driftsutgiftene, er usikkerhetene m.h.t. inntekter fra det nye lokalanlegget over. EDB-sentrets foretok en grundig utredning av kapasitet og prisnivi for anlegget omkring irskiftet , som resulterte i a anbefale en intern timepris pi kr. 2 pr. avregningsenhet. Selv om ikke kapasiteten mellom det nye og det gamle anlegg uten videre kan sammenlignes, spesielt fordi tjenestene ved det nye anlegg tildels er forskjellige fra det gamle, bl.a. et stort innslag av interaktive tjenester, tilknytningsutgifter osv., regner vi med at en slik timepris skulle gi et tjenesteuttak pi minst det dobbelte av hva det gamle gav pr.kr. For den eksterne bruken har vi inntil videre lagt timeprisen pi kr. 12 pr. avregningsenhet. Sividt vi kan bedmme gir denne omtrent samme tjenestenivi som pa det gamle anlegg,og for de programmer som de eksterne brukerne benytter. I hvilken grad denne prisen vil bli endret noe nar vi fir et bedre grunnlag i vurdere tjenesteniviet pi, gjenstar a se. c"*- I sammenheng med fastleggelse av nye priser for lokalanlegget ble ogsi den interne prisen for RBK vurdert. EDB-styret har tidligere nsket prisen hyere, for a fi en bedre tilpasning til den relative regnekraft for anleggene. Det ble ved denne anledning ikke funnet grunn til i endre denne prisen, vesentlig fordi brukernes budsjetter og uttak av tjenester ni er tilpasset prisniviet. I en fremtidig vurdering av inntekter forutsettes derfor prisen pi RBK-tjenestene konstant. Vi forutsetter videre at ogsi fremtidige nye ressurser prises slik at inntektsgrunnlaget til EDB-sentret opprettholdes, og dermed prioriteringsgrunnlaget for bruk av EDB-tjenester. Ad. selve inntektsprognosen gir tabellen i vedlegg 5 en sammenligning av inntektene for de forskjellige kategorier i irene fra Merk at vi for aret 1976 opererer med eksterne inntekter fra RBK, idet vi under omlegging til nytt anlegg gav vare eksterne brukere adgang til 5 bruke dette anlegg (etter avtale med RBK) mot en spesiell timepris. For 1977 har vi sett opp en post "Andre inntekter" som gjelder diverse mindre poster som salg av hindbker produsert av sentret og bevilgninger fra NTNF tildatanettprosjekter o.l. If'lge universitetets avtale med Studentsamskipnaden har vi videresolgt regnetid ogsi fra dette

23 Side 21 anlegg, som inntektfres under interne inntekter fra lokalanlegget. / *«* Ved overgang til et interaktivt orientert anlegg, er ogsa undervisningen lagt over til omfattende terminalbruk. For a oppni et tilstrekkelig fyldig og omfattende kurstilbud, har Institutt for informatikk lagt opp til en bruk av anlegget som har gitt betydelig strre utgifter enn ventet. Endel av dette problem skyldes at undervisningen mi gjre strre bruk av enkelte ressurser enn andre (se avsnitt og A prise disse ressursene spesielt lavt vil ha uheldige virkninger for en balansert bruk av anlegget for andre brukere). EDB-styret har derfor fremmet forslag overfor universitetesdirektren at all frsteavdelings og elementaer kursundervisning gis en egen rabatt pi 5 $. I inntektsgrunnlaget er en slik rabatt tatt med i beregningen. I tillegg er det foreslitt a utarbeide rabattordninger for bruk under ubekvem arbeidstid (kveld og natt). Slike er enni ikke satt ut i livet, og inntektsprognosen utarbeides uten i ta hensyn til dette. EDB-sentret vil i tilfelle ta slike ordninger opp som egen sak. Eventuelle virkninger pa inntektene totalt sett, vurderes som smi. Samraenligner vi inntektsprognosen for 1978 med nivaerende utsikter for 1977, forutsetter vi svaert like inntektsforhold. Tilsynelatende frer vi opp et hyere belp for eksterne inntekter. Dette er allikevel bare noe hyere enn i 1977 nir vi tar med ekstern RBK-bruk som ikke lenger finner sted. Inntil videre, uten faste planer for videre utbygging, forutsetter vi samme inntektsforhold i resten av rammeperioden. Vi forutsetter altsi fremdeles direkte tilskudd fra sentrale midler, kr. 3 pr. ir. /^ ws

24 Side Stillinger Innledning EDB-sentret har gjennom en lang rekke irs budsjettforslag framholdt behov for kninger i stillingstallet. Dette har vaert begrunnet i et antall utredninger og oversikter over oppgaver og bemanning, hvor det har vaert vist til utilstrekkelig bemanning av helt sentrale oppgaver for EDB-sentret ved landets strste universitet. Noen av yeblikkets mest akutte problemer er nevnt i innledningen. En oversikt over stillingsituasjonen for 1977 er gitt i vedlegg 6. EDB-sentret har tre maskinsystemer i ha drifts, vedlikeholds, utviklings og veiledningsansvar for: - Lokalanlegget - RBK - Terminalnettet. r*^ I tillegg er sentret pilagt undervisningsplikt og forskning som sttte for undervisningsmiljet i datafag. Dessuten vil alltid EDB-sentret vaere ndt til i anskaffe nytt maskinutstyr og programsystemer. Dette krever god planlegging og oppflgning av allerede installerte systemer. Nytt lokalanlegg er installert i Terminalnettet vil etterhvert bli en stadig viktigere del av EDB-tilbudet ved Universitetet i Oslo. Samtidig foregir planlegging av nye ressurser til supplering og med tiden, avlsning av RBK-anlegget. EDB-sentret har til ni bygget opp en stab som tar seg av drift og vedlilkehold av maskiner og programutrustning, dessuten ogsa utvikling, forskning og planlegging. Dette dekker imidlertid bare det mest ndvendige man kan forlange av et universitets-datasenter. Den aktiviteten som na er ndvendig a satse pa er utvidede tjenester overfor brukerne. Dette innbefatter utarbeidelse av dokumentasjon og brukerhindbker, kurser og konsulenthjelp i <* lsning av problemer. Vi anser en styrking av dette omridet som et klart rasjonaliseringsframstat for bedre utnyttelse av ressursene. Effektiv maskinutnyttelse og hvor lett brukerne lser sine problemer er avhengig av hvor godt brukerne kjenner det EDB-verktyet som finnes. Dessuten er de rent administrative og kontormessige oppgaver ved EDB-sentret ressurskrevende. Kontorseksjonens oppgaver kan ikke bare miles med antall ansatte i ha ansvar for, men med de oppgaver som mi ivaretas for universitetet. Ved siden av en generell personellmessig styrkning av de fleste etablerte grupper, mi ogsi behovet for lederstillinger ved prosjektseksjonen understrekes. En videre omgjring av helarsengasjementene til faste stillinger vil vaere et viktig ledd i a bedre stillingsforholdene ved sentret.

25 'ivmufcl"*jl4>^f, >>t'jid "i^-.. Side 23 EDB-sentret frte i forrige rammeplan opp flgende prioritetsliste for nye stillinger: Lederstilling: - Leder av prosjektseksjonen (L.tr ). Andre stillinger: - 1 kontorassistent (L.tr. 5-12) - 1 hyere saksbehandler/konsulent (L.tr ) - 2 teknisk/administrative (konsulent,programmerer, L.tr ). - 2 vit.ass. (L.tr ) - 1 konsulent (L.tr ) - 1 amanuensis (L.tr. 2-24) 5.2. Stillinger i Det har i lpet av de siste ir, uten tildeling av nye stillinger, samlet seg opp en rekke store problemer med hensyn til EDB-sentrets stillingstruktur. A vente pi nye stillinger for i lse disse problemer, ansees ni for hiplst. EDB-sentret vil derfor for 1979, som for 1978, foresli flere omgjringstiltak innen rammen av det eksisterende stillingsantall, for pi denne maten i forbedre stillingsituasjonen. Det mi her sterkt understrekes at nir oragjring prioriteres, mi dette ikke oppfattes som en nedprioritering av nye stillinger. Det totale antall stillinger ansees stadig for utilstrekkelig, og en omgjring vil bare endre den interne prioritering, og ikke det absolutte behov for stillinger. EDB-sentret vil gjenta forslaget om en personlig omgjring for frsteamanuensis Dag Belsnes til leder for EDB-sentrets prosjektseksjon. En prosjektlederstilling har siden 1972 vaert frt opp som hyt prioritert pi sentrets liste, og denne stilling har i de siste ir vaert den som har vaert med fra sentret blandt universitetets prioriterte stillinger. Utdrag av tidligere betenkninger er gitt i vedlegg 7- Sentret oppfatter prosjektlederstillingen som en hy vitenskapelig stilling, tillagt ansvar for ledelse av sentrets prosjektssksjon. Frsteamanuensis Dag Belsnes har i alle disse ir fungert som sentrets prosjektleder, og dette ansvar er etterhvert blitt si omfattende og krevende at det ni raa fi stillingsmessige konsekvenser. Et internt utvalg, bestaende av Professor O.J Dahl, dosent H.T Amundsen og EDB-sjef R. Nordnagen har bedmt Dag Belsnes kvalif ikas joner, oet dette utvalg har erklasrt som flger: "Etter komiteens mening framstir Dag Belsnes som vitenskapelii? op. forskningsmessig sett hyt kompetent innen sitt fag, med en kompetanse tilsvarende en embetstilling ved et universitetsinstitutt. Hans evne som prosjektleder er meget vel dokumentert gjennom en rekke vellykket gjennomfrte prosjekter. Komiteen vil gjerne peke pi at Universitetet i Oslo har dratt stor fordel av i ha en si hyt kompetent, fungerende leder for EDB-sentrets prosjektseksjon, og br prioritere hyt i gi Dag Belsnes opprykk til en stilling som tilsvarer hans kompetanse." Utvalgets innstilling, sammen med Dag Belsnes kvalifikasjoner, er tidligere sendt universitetsdirektren i egen ekspedisjon. EDB-sentret prioriterer videre hyt i ke antallet bedre avlnnete teknisk/administrative (EDB-faglige) stillinger. Spesielt har det vist seg at de 5 administrasjonsekretaerstillingene (4 fast organiserte, 1 fast),

26 Side 24 etter de regler som gjelder for denne type stillinger, ved utlysning ikke kan besettes med tilstrekkelig kvalifisert personale. F.eks. var de fast organiserte stillinger tidligere besatt som engasjementer med en avlnning pi linje med vitenskapelige assistenter. Dette medfrte et lnnstillegg for hyere utdanning. Ved overgang til fastere stillinger blir 4 av disse engasjementer plassert som administrasjonsekretaerstillinger. Siden de ved overgangen var besatt, og innehaverne av stiilingen beholdt sin lnn, ble vi frst ved en ny utlysning oppmerksom pa at tillegg for hyere utdanning ikke gis for administrasjonsekreteerer. Siden kravene til disse programmererstillinger er minimum cand.mag eksaraen (eller tilsvarende kvalifikasjoner), lar stiilingen seg ni ikke besette. Vi prioriterer derfor omgjring av disse administrasjonssekretaerstillinger til frstesekretaer/konsulent. Som neste prioriterte stillingssak nsker EDB-sentret i ta opp omgjring av en vitenskapelig assistentstilling til en hyere saksbehandler/ konsulentstilling. Begrunnelsen for stiilingen er gitt i vedlegg 8. Denne stilling er det ni meget stort behov F* for. Ansvaret for planlegging og behandling av de mange saker som fremmes i forbindelse med sentrets systemer og oppgaver, budsjettering og saksbearbeiding for styret og rid, overstiger hva en liten administrativ stab kan makte. Da disse oppgavene tildels krever stor teknisk innsikt, vil ndvendigvis stiilingen kreve et relativt hyt lnnsnivi. EDB-sentret vil derfor be om at det tas opp forslag om at ved ledighet omgjres en vit.ass. stilling til en konsulentstilling i L.tr Den videre virkning av eventuelle omgjtfringer for sentrets vrige prioriteringsliste vil bli tatt opp i senere budsjettforslag, nir endelig resultat av forslagene ovenfor foreligger. Som nr. 1 pa sentrets liste over nye stillinger fres opp den samme kontorassistentstilling som i fjorarets budsjett. Denne stilling ble tatt med pa listen over prioriterte stillinger fra universitetet. Det har tidligere a;jentatte ganger vaert fremfrt at kontorseksjonen ved EDB-sentret er under et meget stort press. Det store antall brukere fordelt pi flere anlegg, medfrer et i""*' betydelig merarbeid m.h.t. kotoforing, utsendelse av konto og bruksrapporter, store mengder informasjon (Nytt fra EDB-sentret, RBK-meldinger etc.). Under opprettelsen av EDB-sentret var dette i hyst utilstrekkelig grad tatt med i planleggingen. Opprettelse av en ny kontorassistentstilling er ytteligere aktualisert av den nye arbeidsmiljloven, idet sentret har vaert ndt til i ha en halv kontorstilling betalt av driftsmidler for a greie oppgavene. Denne halve stilling har vaert besatt si lenge at den trolig kommer inn under den nye lovens bestemmelser. Tilslutt mi det igjen understrekes at tiltross for at sentret omprioriterer en rekrutteringsstilling, mi dette ikke oppfattes som en lav prioritering av behovet for disse stillinger. Personellressursene er totalt sett for lave, og det skyldes utelukkende at behovet for endringer i strukturen mi prioriteres klart foran den eksisterende, at omprioriteringene foreslis. Dessuten er behovet for personell i fastere ansettelsesforhold hyt. Vi er derfor ikke istand til i la stillinger sti ledige (med vikar) i pavente av omgjring. Vi vil be om at den forslitte omgjring av en vit.ass. stilling gjres gjeldende ved frste ledighet. Med 5 slike stillinger besatt pi 3 irs iremil, vil ndvendige ledigheter ofte oppsti.