FOREBYGGING AV FALL HOS ELDRE

Transkript

1 SLUTTRAPPORT FOREBYGGING AV FALL HOS ELDRE FOREBYGGING AV FALL HOS ELDRE -fokus på fysisk aktivitet - fokus på fysisk aktivitet - Et samarbeidsprosjekt mellom kommune, sykehus, universitet, høyskole og frillige lag og organisasjoner - Et samarbeidsprosjekt mellom kommune, sykehus, universitet, høyskole og frivillige lag og organisasjoner

2 Prosjektledere Jorunn Lægdheim Helbostad, fysioterapeut, post dr. stipendiat, Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU Randi Granbo, høyskolelektor, Program for fysioterapeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag Styringsgruppe Astri Heide Vaskinn, fysioterapeut, Trondheim kommune og leder for FYSAK i Trondheim Anne Elisabeth Hansen, leder, enhet for fysioterapitjenester, Trondheim kommune Astrid Huseby, lege, Avd. for fysikalsk medisin, St. Olavs Hospital Inger Johanne Mathesson, aktivitør, Pensjonistenes Fellesorganisasjon, Trondheim Reidun Bakkejord, pensjonist, seniordansinstruktør Toril Nervik, sykepleier, Infosenteret for seniorer Bodil Klungerbo, ergoterapeut, Infosenteret for seniorer Hanne Jensen Sunde, Prosjektleder eldres kulturpakke, Kulturenheten, Trondheim kommune Karin Amble, leder Kulturenheten Trondheim kommune Birgitte Bjørngaard Waade, Lucasstiftelsen videregående skole Prosjektgruppe Jorunn Lægdheim Helbostad, Randi Granbo, Anne Elisabeth Hansen, Astrid Huseby, Astri Heide Vaskinn og Elin Simonsen Ressursgruppe Fysioterapeutene Elin Simonsen, Gro Stensrud Fjelldal, Berry van den Bosch, Liv Kristin Langlo, Tove Johnsen, Kerstin Roos, Sylvi Sand, Margit Hoff Galåen, Liv Høye og Kristin Taraldsen, 1

3

4 Sammendrag Forebygging 2004/1/0569 Forebygging av fall hos eldre, Norske Kvinners Sanitetsforening Inaktivitet er en av de store truslene for selvhjulpenhet og fungering i hverdagen for mange eldre personer. En alvorlig konsekvens av inaktivitet er fall og fallskader. Det finnes i dag tilstrekkelig dokumentasjon til å si at det nytter å forebygge fall hos utvalgte grupper eldre. For hjemmeboende eldre med begynnende funksjonssvikt er trening med fokus på styrke og balanse det tiltaket som har best dokumentert effekt. Trondheim kommune og Avdeling for Geriatri ved St. Olavs hospital har siden 2003 hatt en felles målsetning og satsning om å forebygge fall og fallskader hos eldre i Trondheim. Dette toårige prosjektet hadde som mål å kartlegge tilbud om fysisk aktivitet for eldre med begynnende funksjonssvikt, jobbe for bedre utnyttelse av dagens tilbud for den aktuelle målgruppen, og starte opp fallforebyggende treningsgrupper som en del av kommunens tilbud. Aktører fra helse, kultur, infosenter for seniorer i kommunen, sykehus, universitet, høgskole og fra pensjonistenes fellesorganisasjon har jobbet sammen for å nå målene. Det har vært jobbet med å finne markører for funksjonssvikt, kartlegge eksisterende gruppetreningstilbud, og utvikle en modell for drift av forebyggende treningsgrupper og etablere det nye gruppetilbudet. Ved prosjektslutt er åpne gruppetreningstilbud for eldre kartlagt og vil bli tilgjengelige på Kulturenhetens nettsider. Det er dannet en organisasjon innad i Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune som står ansvarlig for drift av forebyggende treningsgrupper samt opplæring og oppfølging av instruktører til gruppene. I løpet av prosjektperioden ble det opprettet fem treningsgrupper, og ved prosjektslutt ytterligere fire grupper. Tilbudet er forankret som en del av helsetjenestens oppgaver i kommunen, og etablert som et fast tilbud. Arbeidet med å forebygge funksjonssvikt og fall hos eldre vil fortsette gjennom kommunens satsing på fysisk aktivitet. 2

5 Kap. 1 Innledning BAKGRUNN Fall blir feilaktig sett på som en naturlig og uunngåelig del av alderdommen både av eldre selv og av helsearbeidere. Konsekvenser av fall omfatter ikke bare skader, men også frykt for å falle, inaktivitet med påfølgende funksjonssvikt, sosial isolasjon, nedsatt livskvalitet, innleggelse på sykehjem, eller i verste fall også død. Fall og fallskader er derfor et helse- og samfunnsøkonomisk problem så vel som en belastning for den som rammes. På samme måte som at fall kan føre til inaktivitet, vil inaktivitet gi funksjonsfall som igjen øker falltendens. Forebygging av funksjonssvikt og falltendens hos eldre kan derfor være viktig for opprettholdelse av helse, selvhjulpenhet i hverdagen og livskvalitet. Skader som følge av fall er en av de største enkeltårsakene til innlegging i sykehus hos eldre (Pettersen 2002). Minst 1/3 av personer over 65 år faller minst en gang hvert år, mens fall hos personer over 75 år er enda mer utbredt (Tinetti and Speechley 1989;Gregg et al. 2000). Halvparten av fallene skjer i hjemmet eller i nærheten av hjemmet (Kopjar et al. 1995). Omtrent 2/3 av de som faller er kvinner % av de som faller, vil falle igjen i løpet av ett år. 10 % av fallene resulterer i alvorlig skade, hvorav halvparten er brudd.. Det er ca 9000 hoftebrudd i Norge pr. år, og så mye som av disse skyldes fall. Ca 30 % av de som faller utvikler frykt for nye fall (Vellas et al. 1998), noe som igjen vil påvirke livskvalitet og aktivitetsnivå. Det finnes i dag dokumentasjon om at fall hos eldre kan forebygges. En oversiktsartikkel fra 2003 konkluderer med at fall hos skrøpelige eldre med et sammensatt sykdomsbilde kan forebygges gjennom en sammensatt tilnærming, hvor tiltakene rettes mot risikofaktorer hos den enkelte (Gillespie et al. 2003). For hjemmeboende eldre med begynnende funksjonssvikt er trening av balanse og styrke det enkelttiltaket som ser ut til å ha best effekt. Studier fra Australia har vist at fall hos inaktive eldre kan reduseres med ca 30 % ved hjelp av trening 2 ganger i uken gjennom ett helt år (Otago-øvelsesprogrammet) (Campbell et al. 1997;Campbell et al. 1999;Robertson et al. 2001). Det samme øvelsesprogrammet har vært benyttet sammen med et gruppetreningsprogram en gang per uke i 36 uker i England, og funnet å redusere fall med 30 %. ( Fall Management Exercise (FaME)) (Skelton et al. 2005). 3

6 Det er derfor grunnlag for å konkludere med at trening med fokus på muskelstyrke og balanse i tillegg til å ha potensial til å opprettholde funksjon også reduserer falltendens. Ikke alle treningsstudier har vist effekt av fysisk aktivitet på fall. For eksempel er det funnet at falltendensen økte som følge av et helsefremmende tiltak som gågrupper, for personer med allerede lett nedsatt funksjonssvikt (Ebrahim et al. 1997). Dette kan tyde på at øvelser for å redusere fall må være spesifikke og ha riktig dosering. FOREBYGGENDE ARBEID FOR ELDRE I TRONDHEIM Trondheim kommune og Avdeling for geriatri ved St. Olavs sykehus har siden 2003 hatt forebygging av fall hos beboere i Trondheim som et felles satsningsområde. Som ledd i dette arbeidet har det blitt opprettet poliklinisk virksomhet ved Avdeling for geriatri med spesiell fokus på utredning ved falltendens. Trondheim kommune har hatt nært samarbeid med sykehuset om oppfølging av pasientene som har vært til utredning ved poliklinikken, og det har blitt opprettet et fall-team i hver bydel, bestående av en fysioterapeut og en ergoterapeut. Disse personene sørger for rask igangsetting av tiltak etter utredning på fallpoliklinikken og har i tillegg hatt et ansvar for å avdekke personer med fallrisiko i kommunen og vært pådrivere for igangsetting og oppfølging av tiltak for disse personene. I samme periode har det i Enhet for Fysioterapitjenester i Trondheim kommune vært gjennomført et toårs prosjekt som hadde som mål å bedre kompetansen til fysioterapeuter som jobbet med eldre med funksjonssvikt og falltendens (Trondheim Kommune, Enhet for fysioterapitjeneste. 2006). Resultatet av prosjektet var blant annet en mer oppdatert praksis i arbeidet med eldre i kommunen. Som resultat av prosjektet ble også gruppebehandlingstilbudet for personer med funksjonssvikt og balanseproblem i regi av fysioterapeutene gjennomgått og videreutviklet. Denne gjennomgangen viste også et manglende vedlikeholdende gruppetreningstilbud for de som var ferdig i behandlingsgruppene. En tidligere treningsstudie med eldre over 75 år i Trondheim viste at funksjonen et halvt år etter avsluttet trening (Helbostad et al. 2005) var tilbake til utgangepunktet, og har bekreftet behovet for kontinuerlige tilbud om fysisk aktivitet som forebyggende tilbud til hjemmeboende eldre. Flere aktører har også vært på banen: Fysioterapistudenter fra Høgskolen i Sør-Trøndelag har som en del av sin praksis ukentlige treningsgrupper for eldre i samarbeid med kommunen. Deltakerne i disse gruppene er eldre med varierende funksjonsnivå. Andre aktører som Pensjonistenes fellesorganisasjon, Kulturenheten i Trondheim kommune og frivillige lag og organisasjoner har også tilbud om 4

7 fysisk aktivitet for seniorer. Vi hadde en antagelse av at mange av disse tilbudene ble benyttet av spreke og aktive eldre. Begynnende funksjonssvikt er en viktig risikofaktor for fall. Vi anså det derfor som en viktig forebyggende oppgave å rette fallforebyggende tiltak mot eldre med begynnende funksjonssvikt. Dette vil sannsynligvis være inaktive personer som på grunn av manglende motivasjon eller fysiske hindringer ikke nyttiggjør seg tilbudene som finnes for pensjonistene i Trondheim. Vi så det derfor som et viktig mål å sørge for at eldre med begynnende funksjonssvikt hadde et tilrettelagt aktivitetstilbud som kunne bidra til å forebygge funksjonssvikt og falltendens. Ut fra eksisterende dokumentasjon om effekt av forebygging fall og ut fra kunnskap om eksisterende tilbud i Trondheim kommune, kom vi fram til følgende mål for prosjektet: 1. Kartlegge hvilke tilbud om fysisk aktivitet som finnes for eldre med begynnende funksjonssvikt og hvilke grupper eldre som benytter seg av dagens tilbud. 2. Gjennom nettverksarbeid bidra til bedre samhandling mellom det offentlige og frivillige lag og organisasjoner om drift og utnyttelse av dagens tilbud, samt å forankre tiltak i nærmiljøet. 3. Utvikle en modell for treningsgrupper for å forebygge fall hos inaktive eldre. 5

8 Kap. 2. Prosjektgjennomføring og rammeverk ORGANISERING AV PROSJEKTET Sommeren 2004 inviterte prosjektleder fra Avdeling for geriatri ved St. Olavs Hospital ulike aktører fra Trondheim kommune, Pensjonistenes Fellesorganisasjon, Eldrerådet og Høgskolen i Sør Trøndelag til en idédugnad om temaet fallforebyggende arbeid for eldre. Møtet ble starten på et to og et halvt års prosjekt. Styringsgruppen Det ble nedsatt en styringsgruppe for prosjektet med representanter fra alle de deltakende organisasjonene fra idédugnaden. Gruppen ble senere utvidet med også en pensjonist, en representant fra kommunens infosenter for seniorer og ansvarlig for et videregående opplæringstilbud for hjelpepleiere. Gruppen hadde jevnlige møter høsten 2004, også i forbindelse med søknadsprosessen om økonomisk støtte til dette prosjektet. Prosjektperioden ble definert som tre år, men ble senere avkortet til to år på grunn av økonomiske tildelinger. Styringsgruppen hadde månedlige møter i prosjektets første halvår og hadde en viktig funksjon i forhold til arbeidet med de to første målene i prosjektet. I den resterende prosjektperioden ble det avholdt et til to møter i halvåret. Prosjektgruppen Med utvidelsen av styringsgruppen, oppsto et behov for arbeid i en mindre gruppe og det ble opprettet en prosjektgruppe bestående av fem av styringsgruppens medlemmer. I prosjektets siste år ble det satt i gang en del aktiviteter som fordret koordinering og raske beslutninger, noe som førte til at gruppen ble utvidet med en person fra den allerede opprettede ressursgruppen. Ressursgruppen Arbeidet med å nå det tredje hovedmålet fordret et nært samarbeid med kommunens fysioterapitjeneste, og sommeren 2005 ble det opprettet en gruppe bestående av to fysioterapeuter fra hver av de fire bydelene i Trondheim og en fysioterapeut fra et av kommunens rehabiliteringssentra. Ressursgruppen hadde høsten 2005 månedlige møter med en eller flere representanter fra prosjektgruppen, og møter to til tre ganger i halvåret det siste prosjektåret. Ressursgruppen tok selv ansvar for å danne mindre arbeidsgrupper som hadde 6

9 jevnlige møter i Det siste året ble gruppen supplert med et medlem fra forskningsmiljøet ved NTNU. Ressursgruppens arbeid sammen med det nære og forpliktende samarbeidet med fysioterapitjenesten i Trondheim kommune har vært helt vesentlig for å nå det tredje hovedmålet. FINANSIERING AV PROSJEKTET I tillegg til tildelte prosjektmidler fra Helse og Rehabilitering i to år, mottok prosjektet økonomisk støtte fra Norsk Pensjonistforbund ved Einar Strands forskningsfond med kr og fra Eldrerådet i Trondheim med kr Trondheim kommune, Enhet for fysioterapitjenester har bidratt økonomisk gjennom sin prioritering av ressursgruppens deltakelse gjennom store deler av prosjektperioden. Høgskolen i Sør Trøndelag har tildelt FoU tid til en av lærerne for deltakelse i prosjektet. Personellmidler er også belastet av St. Olavs sykehus og NTNU for prosjektledelse og deltakelse i ressursgruppe. METODISKE TILNÆRMINGER Prosjektet var en videreføring av det påbegynte utviklingsarbeidet i Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune innen arbeidet med eldre med falltendens, hvor aksjonsforskning ble brukt som tilnærmingsmåte, og utvikling, endring og kunnskapsbasert praksis var stikkord. En slik tilnærming fordrer et nært samarbeid mellom forskerne og aktørene som er gjenstand for utviklings- og endringsarbeidet. På bakgrunn av erfaringer og resultater fra dette utviklingsarbeidet var det naturlig å videreføre den samme tilnærmingsmåten også i dette prosjektet. Valg av tilnærming har også sin bakgrunn i at ett av målene for prosjektet var opprettelse av treningsgrupper som en integrert del av kommunens tilbud, noe som krever at arbeidet må skje med og blant utøvere og ledere av organisasjonen som skal drive gruppene. Gjennom deltakelse og samhandling, aksjon og refleksjon har vi prøvd ut ulike metoder for å nå målene i prosjektet. Av metoder som har vært brukt kan nevnes fokusgrupper og dialogseminarer (Morgan 1997;Reason and Bradbury 2001;Levin and Klev 2002). Med de valgte metodene har vi hatt et ønske om å sette fokus på resultater fra nyere forskning, 7

10 relevansen av forskningsresultatene for praksis og gjennom dette økt bevisstgjøring og utvikling av kompetanse og praksis. Kartlegging, utprøving og evaluering henger tett sammen. Vi vil derfor komme tilbake til metoder som er brukt i de ulike delene av prosjektet under presentasjonen av arbeidet for de tre hovedmålene i prosjektet. Det ble tidlig i prosjekt utarbeidet en milepælsplan med utgangspunkt i de oppsatte målene (vedlegg 1) og vi vil nå presentere hvordan vi har arbeidet for å nå disse målene. Kap 3. Prosjektperioden Hovedmål 1: Kartlegge hvilke tilbud om fysisk aktivitet som finnes for eldre med begynnende funksjonssvikt og hvilke grupper eldre som benytter seg av dagens tilbud Prosjektets styringsgruppe hadde bred kompetanse. Den representerte ulike enheter og organisasjoner innen det offentlige og frivillige lag og organisasjoner som arbeidet med tjenestetilbudet for eldre. Det kom i en tidlig fase av prosjektet fram et tydelig behov for å lage en oversikt over alle eksisterende treningsgruppetilbud for eldre i Trondheim. En slik kartlegging ville gi mulighet til innsikt i hvem som deltok og hvordan gruppene var organisert og drevet. Det ble utviklet et spørreskjema med utgangspunkt i fysioterapitjenestens beskrivelse av funksjonsnivå hos ulike grupper eldre (tabell 1). Spørreskjemaet skulle besvares av leder/instruktør for aktuelle grupper. Etter utprøving av og tilbakemelding på spørreskjemaet fra fysioterapistudenter som drev forebyggende treningsgrupper, ble skjemaet omarbeidet for utsendelse til alle treningsgrupper vi greide å spore opp i Trondheim. Spørreskjemaet innholdt følgende temaer: Arrangører/hvem driver gruppene, hvem er deltakere, innhold i treningen, instruktørens kompetanse, kostnader, markedsføring / rekruttering, erfaringer og ønsker / behov for endringer. Til hjelp for å beskrive målgruppen og treningens innhold ble inndelingen i funksjonsnivå i tabell 1 lagt ved. 8

11 Tabell 1. Funksjonsnivå i forhold til behov for helsefremmende og forebyggende tiltak. Målgruppe / funksjonsnivå Målgruppe 1 Eldre med selvstendig stå og gangfunksjon Målgruppe 2 Eldre med selvstendig stå og gangfunksjon, med kjent risiko for fall Målgruppe 3 Eldre med begynnende funksjonsfall Tiltak og mål med tiltaket Helsefremmende tiltak målet er å vedlikehold eller bedre funksjonen Primærforebyggende tiltak målet er å bedre funksjonen og redusere fallrisiko Sekundærforebyggende tiltak målet er å bedre funksjonen og redusere fallrisiko Målgruppe 4 Eldre med nedsatt funksjon Behandling/rehabiliteringstiltak målet er å bedre funksjonen og gi økt selvstendighet Målgruppe 5 Eldre med varig nedsatt funksjon Tertiærforebyggende tiltak målet etter endt behandling eller rehabilitering er å vedlikeholde og/eller hindre forverring. Spørreskjemaene ble sendt til: Pensjonistenes Fellesorganisasjon, Seniordansegruppene, Enhet for fysioterapitjeneste i kommunen og andre kommunale enheter, Høgskolen i Sør Trøndelag v/fysioterapeututdanningen, bedriftsidrettslag og de øvrige idrettslagene i kommunen. Styringsgruppens medlemmer hadde ansvar for utsending, purring av og mottak av besvarte skjemaer i egen enhet / organisasjon. Det kom svært få svar fra idretten, noe som nødvendigvis ikke betyr at det ikke foregår gruppetilbud for eldre her. Vi mottok 54 utfylte skjemaer. Et av svarene omhandlet en treningsgruppe for yngre funksjonshemmede og to grupper var registrert to ganger. Fra idretten ble det gitt muntlig tilbakemelding fra to organisasjoner, uten at vi fikk tilbake besvarte skjemaer, og vi har ingen informasjon herfra. Det er dermed registrert opplysninger fra totalt 51 gruppetilbud for eldre. 9

12 Av de innkomne besvarelsene foregikk 8 av gruppene i basseng. Totalt deltok 528 eldre på disse gruppetilbudene og gjennomsnittlig antall på gruppene var fra 4-5 og deltakere. Hovedtyngden av deltakerne var mellom 70 og 84 år. Resultatene viser at de fleste treningsgruppene foregår en gang pr. uke (30 grupper), har en varighet på under en time pr. trening (25 grupper), og foregår ca 4 mnd i vår- og høstsemesteret (18 grupper). Storparten av deltakerne var kvinner (87 %). Hovedinnholdet i de fleste gruppetilbudene var trimaktiviteter til musikk som vekslet mellom sittende og stående stillinger (17 grupper). Den andre store gruppen var dansegrupper, hvor seniordans var det vanligste (9). De fleste gruppene (35) hadde satt av tid til kaffe og prat i forbindelse med treningen. De fleste gruppene hadde deltakere på funksjonsnivå en og to, altså de sprekeste. På bakgrunn av spørreundersøkelsen og tilleggskunnskap om andre fysiske aktivitetstilbud, ble det også utarbeidet en oversikt over funksjonsgrupper som deltar i ulike treningsgrupper og hvem som står ansvarlig i forhold til gjennomføring av de ulike tilbudene (figur 1). Figur 1. Treningsgrupper for eldre sortert etter funksjonsnivå og ansvarlig for drift. PFO= Pensjonistenes Fellesorganisasjon. 10

13 Resultatet fra kartleggingen ble videre brukt til å finne hensiktsmessig organisering og drift av opprettelse av nye treningsgrupper knyttet til prosjektets 3. hovedmål. Resultatene fra kartleggingen blir lagt ut på Kulturenhetens i Trondheim kommune sin internettside, og dermed gjort tilgjengelig for interesserte. Oppdatering av denne oversikten vil videreføres gjennom FYSAK koordinator i Trondheim. Hovedmål 2: Gjennom nettverksarbeid bidra til bedre samhandling mellom det offentlige og frivillige lag og organisasjoner om drift og utnyttelse av dagens tilbud, samt å forankre tiltak i nærmiljøet FYSAK er en nasjonal satsing fra Sosial- og Helsedepartementet. Det er et modellprogram som er rettet mot grupper som er lite fysisk aktive og som faller utenfor de ordinære idrettsog aktivitetstilbudene. Handlingsplan for fysisk aktivitet (HOD, 2004) vektlegger tilrettelegging av fysiske omgivelser med vekt på tilgjengelighet for alle. Arbeidet betinger innsats både på struktur, gruppe og individnivå. En tilnærming i dette arbeidet er å styrke det lokale nettverksarbeidet. FYSAK s representant i Trondheim var med i vår styringsgruppe og prosjektgruppe, og fungerte som et bindeledd mellom ulike aktører i kommune og frivillige lag og organisasjoner med tanke på best mulig utnyttelse av dagens tilbud og rekruttering av nye deltakere til eksisterende tilbud. FYSAK s representant sin kunnskap var også viktig i forhold til å kjenne barrierer og muligheter for opprettelse av de nye treningsgruppene, og også når det gjaldt å finne fram til egnede lokaler. Hovedmål 3. Utvikle en modell for treningsgrupper for å forebygge fall hos inaktive eldre. Plassering av de nye gruppetilbudet i organisasjonen Dette prosjektet startet som et resultat av allerede pågående satsning på fallforebygging blant hjemmeboende eldre i Trondheim. Modellen under (figur 2) ble laget i starten av prosjektet for å summere opp hvilke grupper som allerede fantes, og hvor det nye gruppetilbudet var tenkt plassert.. Den viser en oversikt over det bestående tilbudet av behandlingsgrupper drevet 11

14 av fysioterapeutene i kommunene, hvem som i hovedsak er henvisende instans og hvor det nye tilbudet var tenkt plassert. Enhet for fysioterapitjenester hadde allerede etablert behandlingsgrupper for hjemmeboende eldre med ulike funksjonsnivå. Dette var gruppetilbud som foregikk på tvers av bydelene, målgruppen var eldre som var vurdert til å ha behov for et behandlingstilbud for å vedlikeholde og/eller bedre funksjon. Gruppene ble drevet av fysioterapeuter. Behandlingsgruppene i modellen er i hovedsak et tilbud for de med funksjonsnivå 3, 4 og 5 (s.9). Pilene viser aktuelle henvisningslinjer til de ulike tilbudene. Modellen viser at de nyopprettede forebyggende gruppene (markert med gult) var tenkt som et lavterskeltilbud hvor både offentlige instanser, pårørende og de eldre selv kunne melde på deltakere. Figur 2. Modell som ble benyttet i en innledende fase av prosjektet for å vise rollen til de nye forebyggende treningsgruppene i forhold til eksisterende tilbud og henvisende instanser SAMARBEID MED FORSKNINGSMILJØ I ENGLAND Fallforebyggende gruppetilbud for eldre med begynnende funksjonssvikt var utviklet andre steder i Europa, bl.a. England. Det var ved prosjektstart allerede etablert kontakt mellom forskningsmiljøene i Trondheim og i England gjennom felles deltakelse i et EU-finansiert tematisk nettverk om forebygging av fall (PRevention Of Falls Network Europe, PrOFaNE, Det var derfor naturlig å innhente kunnskap fra dette miljøet når det gjaldt organiseringen av forebyggende treningsgrupper og innholdet i treningsprogrammene. I samarbeid med Dawn Skelton & Susie Dinan ble det utviklet et to dagers kurs for personer som kunne være aktuelle for å delta i utvikling av fallforebyggende 12

15 treningsgrupper i Trondheim. Kurset Falls Prevention Cource ble gjennomført 16. og 17. februar i 2005 med 25 deltakere (vedlegg 2). I tillegg til fysioterapeuter fra Trondheim kommune (13), deltok lærere og studenter fra fysioterapeututdanningen ved Høgskolen i Sør- Trøndelag (4), forskere, fysioterapeuter og leger fra St. Olavs Hospital (5), samt fysioterapeuter og FYSAK- koordinatorer fra kommuner i Sør- Trøndelag (3). Deltakerne betalte ingen påmelingsavgift, men ble sterkt oppfordret til å delta i det videre arbeidet med utvikling av forebyggende treningsgrupper. Det ble avholdt et møte mellom styringsgruppen og de to forskerne fra England i etterkant av kurset hvor de fortalte om erfaringer fra sitt opplegg og hvordan de hadde utviklet struktur og oppbygging av sitt tilbud med treningsgrupper over hele England. Bilder fra kurset Falls Prevention Cource. Deltakerne under praktisk utprøving av øvelser til treningsgruppene CASEFINDING Det ble gjort flere forsøkt og utspill for å finne personer til målgruppen for de forebyggende treningsgruppene: Utvikling av markører for begynnende funksjonssvikt Deltakerne i ressursgruppen som ble etablert sommeren 2005, hadde alle deltatt i Fall Prevention Cource. De ble sentrale for å utvikle et tilbud tilpasset Trondheim. For å få ytterligere kunnskap om målgruppen, og høste erfaringer med forebyggende treningsgrupper ønsket vi å gjennomføre en pilot-treningsgruppe. I samarbeid med representanter fra prosjektledelsen arbeidet ressursgruppen høsten 2005 og våren 2006 med følgende områder; 13

16 Rekruttering av deltakere til treningsgruppene - Casefinding Utvikle en sjekkliste til bruk for fastleger og forvaltningskontor Utvikle innhold for forebyggende treningsgrupper samt bestemme kartleggingsredskaper for pre og posttest Gjennomføre en pilot-treningsgruppe Ressursgruppen arbeidet i mindre grupper slik at det ble arbeidet parallelt med de tre første områdene. Forslag fra mindre arbeidsgrupper ble lagt fram for ressursgruppen som så diskuterte seg fram til endelige løsninger. Samarbeid med legekontor En av kommunens bydeler, Tempe, ble definert som pilotbydel, og det ble etablert samarbeid med en lege ved et legesenter i bydelen. Gjennom denne legen ble det gitt informasjon om prosjektet og utfordringene knyttet til å oppdage eldre med fallrisiko tidlig. En sjekkliste for å oppdage eldre med fallrisiko ble utarbeidet (vedlegg 3) og det ble laget en henvisningsrutine for legene for aktuelle deltakere til pilot - treningsgruppen. Legen var ansvarlig for å formidle informasjonen til kolleger og kontorpersonell. Det ble også utarbeidet en plakat som ble hengt opp på venteværelset på legesenteret. På grunn av få henvisninger fra dette legesenteret, ble det også etablert kontakt med et av de andre legesentrene i bydelen. På et møte hvor de aller fleste legene samt kontorpersonalet var representert, ble det gitt informasjon om prosjektet og utfordringene knyttet til casefinding. Plakat om pilotprosjektet ble delt ut. Samarbeid med Infosenteret for seniorer Kontakten med Infosenteret for seniorer var etablert gjennom styringsgruppen i prosjektet. Dette senteret var først organisert som et prosjekt, men ble etablert som et fast tilbud i kommunen fra Bakgrunnen for etableringen var et ønske om å styrke forebyggings- og rehabiliteringsstrategien i kommunen. Senteret innførte som et av sine tiltak hjemmebesøk til alle som fylte 75 år i en av bydelene. Dette var samme bydel som var valgt som pilotbydel i prosjektet. De ansatte ved senteret mente at mange av de som mottok hjemmebesøk, nettopp tilhørte målgruppen for prosjektet og ønsket derfor selv å bruke den utarbeidete sjekklisten på sine hjemmebesøk. 14

17 Deltakelse på vaksinasjonsdag Prosjektgruppen inviterte seg på et av kommunens legesenter som årlig gjennomførte en vaksinasjonsdag for alle over 67 år. Omtrent 130 personer møtte opp for å få vaksine. To personer fra prosjektet, hvorav en fysioterapeut fra ressursgruppen tilhørende den aktuelle bydelen var til stede. Det ble delt ut informasjonsmateriell til de som var interessert. Informasjonen omfattet ulike aktivitetstilbud, øvelser, sjekkliste for hjemmet, utstyr som beskytter mot fall og fallskader, samt gode sko. I tillegg ble ca 25 personer intervjuet, dette for å få informasjon om hvordan fremtidige fallforebyggende treningsgrupper bør tilrettelegges. Det var utarbeidet et spørreskjema som omhandlet forhold rundt egen helse, aktivitetsnivå, redsel for å falle og nødvendige faktorer for å være mer fysisk aktiv. 19 besvarte dette. De var i alderen 66 til 92 år. 18 ga uttrykk for at fallforebyggende informasjon var viktig. 17 vurderte sin helse som god eller meget god og var daglig i aktivitet. To mente de hadde nokså god helse, uttrykte redsel for å falle og var inaktive. På spørsmål om hva som skulle til for å være mer aktiv, kom det opp forhold omkring transport, assistanse, noen å gå sammen med eller ordre fra legen. Utvalget var for lite til å kunne trekke konklusjoner, men erfaringene ved å delta var såpass positive, at vi mener det er verdt et forsøk å delta også ved senere arrangement. Rapport ble i ettertid gitt til legesenteret. Videre var informasjonen fra spørreundersøkelsen viktig med tanke på planlegging av de forebyggende treningsgruppene. Ved eventuell deltakelse på vaksinasjonsdag senere, bør følgende forhold planlegges og gjennomføres bedre: Felles planleggingsmøte med legesenteret på forhånd hvor vi også informerer om vårt opplegg. Få tydeligere fram budskapet vårt i form av plakater og utdeling av informasjon til alle. Samarbeid med forvaltningskontor Det ble også innledet samarbeid med et av kommunens forvaltningskontor. Det ble gitt informasjon om utfordringene knyttet til casefinding. Representant fra forvaltningskontoret mente de kunne være oppmerksomme på målgruppen ved å stille ekstra spørsmål når de fikk henvendelser om trygghetsalarm, matombringing og hjemmehjelptjenester. Den utarbeidete sjekklisten ble diskutert og justert slik at den kunne brukes av de ansatte ved forvaltningskontoret. 15

18 Av de tiltakene som ble prøvd ut konkluderte vi med at det ville være lettest å få til et samarbeid med Infosenteret for seniorer. Legekontor og forvaltningskontor ble også sett på som viktige samarbeidspartnere, men her kreves det nok stor innsats for å få til et godt system for å finne målgruppen for de forebyggende treningsgruppene. PILOT-STUDIEN; GJENNOMFØRING AV TRENINGSGRUPPER Målet med pilotstudien var å 1) prøve ut måter å rekruttere deltakere til treningsgruppene på 2) prøve ut et treningsopplegg tilpasset målgruppen 3) skaffe erfaring med bruk av evalueringsredskaper for fysisk funksjon. På bakgrunn av tilgjengelig materiale fra kurset Fall Prevention Course, hvor deltakerne også fikk utdelt en CD med et utvalg av øvelser som var utarbeidet for treningsgruppene i England, utarbeidet ressursgruppen forslag til innhold i en forebyggende treningsgruppe. Pilot- treningsgruppen var planlagt gjennomført over 12 uker med trening to ganger pr. uke, fordi det er denne mengden trening som er vist å kunne forebygge fall (Campbell et al. 1997;Campbell et al. 1999). Deltakerne skulle testes med utvalgte kartleggingsredskap før og etter gjennomført treningsperiode. Gruppestørrelsen var planlagt å være deltakere. Da gruppen startet i desember (2-3 mnd senere enn planlagt), var det tilmeldt sju deltakere hvor kun seks av dem møtte opp. Deltakerne var tilmeldt fra legesenter (2), infosenteret (2) og andre (2) og hadde svært ulikt funksjonsnivå. Vi måtte derfor konstatere at vi ikke hadde truffet i forhold til rekruttering av deltakere. To fysioterapeuter fra ressursgruppen hadde ansvaret for gjennomføringen av gruppetreningen, mens to andre fra ressursgruppen tok ansvaret for testing av deltakerne. I perioden med rekruttering av deltakere til pilot- treningsgruppen, ble prosjektet gjort oppmerksom på en selvorganisert treningsgruppe tilknyttet en pensjonistforening som manglet instruktør. Selsbakkgruppa besto av pensjonister som selv ytret ønske om å delta i prosjektet. På denne måten kan en si at gruppen rekrutterte seg selv. En gruppe fysioterapistudenter (6 studenter) meldte sin interesse for deltakelse i prosjektet og tok ansvar for gjennomføringen av treningen. Studentinstruktørene ble fulgt opp av en av ressursgruppens medlemmer både med tanke på innhold i treningen og instruksjon av 16

19 gruppen. Treningen ble gjennomført kun en gang pr. uke, men deltakerne fikk i tillegg utdelt et hjemmeøvelsesprogram og ble oppfordret til å gjennomføre denne minst en gang ukentlig. Vi presenterer her noen av testresultatet for deltakerne ved oppstart, for å kunne si noe om deltakerne representerte målgruppen for prosjektet, nemlig de med begynnende funksjonssvikt. Resultatene for Selsbakkgruppa viser at deltakerne stort sett befant seg innen normalområdet når det gjelder antall ganger personen greier å reise seg fra stol i løpet av 30 sekunder (Figur 3.) Figur 4 viser endring i funksjon som følge av trening for de 6 deltakerne i den første pilotgruppen antall rep alder (år) Antall rep Alder Figur 3. Antall ganger kvinner (A) og menn (B) greier å reise seg fra sittende til stående i løpet av 30 sek. Blå og rød strek illustrerer 25 og 75 persentilen for danske kvinner og menn på tilsvarende aldre Tid (sek) før etter Figur 4. Timed get up and go før og etter avsluttet treningsperiode for 11 registrerte deltakere. Deltakerne viste en signifikant bedring i resultat (p=0.02). 17

20 Resultatene fra Selsbakkgruppa viser at deltakerne bedret sin fysiske funksjon gjennom deltakelse i treningsgruppene. Eksempelet i figur 4 er tiden det tar å reise seg fra stol, gå 3 meter, snu og gå tilbake og sette seg igjen. Det er interessant at deltakerne bedret funksjon fordi dette er en gruppe som har hatt jevnlig trening gjennom flere år. Endringene gjennom deltakelse i prosjektet bestod i at treningsprogrammet ble endret i tråd med modellen som ble prøvd ut. I tillegg ble deltakerne oppfordret til å gjennomføre hjemmeøvelser en gang per uke. Den største bedringen ble registrert hos de deltakerne som hadde dårligst funksjon ved oppstart. Disse erfaringene ga ytterligere informasjon om utfordringene knyttet til casefinding, nødvendigheten av fokus på forebyggende tiltak for eldre og nødvendigheten av kompetanseutvikling innen det fallforebyggende arbeidet i kommunen. I tillegg ble det satt fokus på instruktørenes rolle og hvilken kompetanse disse bør inneha. Ressursgruppen fortsatte derfor sitt arbeid med å lage kriterier for hvilken kompetanse instruktørene burde inneha, dette for å utvikle innhold i en kurspakke for instruktører. I tillegg arbeidet gruppen videre med å justere og videreutvikle innholdet i treningsgruppene med tanke på presentasjon gjennom en opplæringspakke for fremtidige instruktører. DIALOGSEMINAR For å formidle foreløpige resultat av prosjektet og for å trekke med aktører som kunne tenkes å bidra i ordinær drift av de forebyggende treningsgruppene arrangerte prosjektgruppen i juni 2006 et dagsseminar med tittelen: Treningsgrupper - forebygging av fall hos eldre. Fra prosjekt til ordinær drift. Invitasjonen gikk til prosjektets styringsgruppe, NKS, ulike enheter i kommunen på utøvende og administrativt nivå, frivillig sektor og en representant for avdeling helse- og sosialfag ved høgskolen i Sør Trøndelag. 29 personer deltok og med unntak av NKS sin lokalforening som også var invitert, var alle de inviterte enhetene representert. Seminaret ble åpnet av kommunaldirektøren for helse- og velferdstjenester i Trondheim kommune. Seminaret tok for seg informasjon om prosjektet og resultater fra pilotprosjektene, og det var satt av god tid til gruppearbeid og idéutveksling om det prosjektgruppen nå så på som videre utfordringer: 18

21 Casefinding, ansvarlige aktører for videre drift av treningsgruppene, rekruttering av instruktører, finansiering av videre tiltak (lokaler, utstyr, transport, egenandel etc). Resultatene fra gruppearbeidet på seminaret er oppsummert i tabell 2. Tabell 2. Utfordringer ved drift av forebyggende treningsgrupper og forslag til løsninger Utfordringer Casefinding Sjekkliste / akt. spørsmål Mottak av henvendelser Ansvarlige aktører Instruktører kvalifikasjoner: Rekruttere og beholde instr. Finansiering Forslag til løsninger -Nærmiljø, fastlege, forvaltningskontor, Infosenteret for seniorer, private hjemmehjelpere, miljøvertene, generell folkeopplysning -Annonsering i avisa og brosjyrer på legekontorer og offentlige steder -Endring i helsetilstand, dagens aktivitetsnivå, fallhistorie, reise/sette seg fra stol, egenopplevelse av situasjonen (gangfunksjon, interesser, tidligere aktiviteter, fungering i hjemmesituasjon, matlaging/-handling etc.) -Det må være en instans tlf.nr. Forslag om Infosenteret for seniorer som et slikt knutepunkt! -Trondheim kommune via en koordinator (ny stilling?), -Forvaltningskontor i samarbeid med PFO (91 pensjonistforeninger i Trondheim), Eldresentra, NKS, frivillige organisasjoner, treningssentra, Høgskolen i Sør Trøndelag, videregående skoler -Glød, lyst, interesse, motivasjon (pensjonerte trenere, fysioterapeuter) -Gjennomgått instruktørkurs -Høgskolen, frivillige lag og organisasjoner, annonser, tema på eldrerådskonferanser -Viktig å skape tilhørighet, nettverk, veiledning, belønning, felles samlinger Transport; bør unngå, egenandel pr. trening, lokaler må utredes 19

22 Bilder fra gruppearbeidet på seminardagen Seminardagen ga viktige innspill til ressursgruppens påbegynte arbeid med opplæringspakke for instruktører og i forhold til casefinding. Kap. 4. Fra prosjekt til ordinær drift Fokus i prosjektets sluttfase var følgende: Videre arbeid med casefinding Sluttføre arbeidet med opplæringspakke for instruktører og Gjennomføre instruktørkurs Opprette en koordinerende instans for henvendelser Opprette minst en ny forebyggende treningsgruppe i hver bydel VIDERE ARBEID MED CASEFINDING Det ble i tråd med innkomne forslag på seminardagen bestemt at rekruttering av deltakere skulle utprøves gjennom annonsering i dagspressen. Det ble satt inn annonser både i Adresseavisen og Byavisa, begge er kommunens lokale aviser. 20

23 Trenger du å komme i form? Bli med i treningsgruppe for seniorer! I høst starter det treningsgrupper for seniorer flere steder i Trondheim for deg som: ønsker å komme i bedre form og bli sterkere føler deg litt ustø og ønsker å få bedre balanse greier mindre i dag enn for ett år siden har vansker med å gå utendørs om vinteren Gruppene vil finne sted på: Tempe bydelssenter: Valøyveien 12 tirsdag kl Valentinlyst helse- og velferdssenter: Anders Estenstads v7 mandag kl Hovdebygget: Industriv 7 onsdag kl Folkets Hus, Ugla: Uglav 8 tirsdag kl Pris: kr. 25 pr. gang. Dersom du er interessert, ta kontakt med Infosenteret for seniorer, tlf Tilbudet er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune, NTNU og HiST. Prosjektet er støttet av Norske Kvinners Sanitetsforening med midler fra Helse og Rehabilitering. I tillegg ble det distribuert og hengt opp plakater om treningsgruppene i ulike instanser i kommunen og i større boligkomplekser for eldre. 90 % av eller personer over 75 år er i kontakt med fastlegen sin minst en gang per år. Selv om prosjektet så langt ikke hadde greid å få til et godt samarbeid med legetjenesten om casefinding til treningsgruppene, ble det gjort et nytt forsøk i prosjektets siste fase. Ett kveldsmøte på et legesenteret ble avholdt høsten 2006 med to av prosjektgruppens medlemmer. 5 leger deltok. 21

24 INSTRUKTØRKURS Ressursgruppen av fysioterapeuter hadde under prosjektperioden utviklet et kursopplegg for instruktører av treningsgruppene. Kursets inneholdt følgende tema: Fall og falltendens hos eldre Fysisk aktivitet hos eldre Treningsprinsipper Instruktørrollen Øvelser for fallforebygging Førstehjelpskurs Annonsering av instruktørkurs kom inn under Trondheim kommunes ukentlige kunngjøringsside i Adresseavisen: Instruktører til treningsgrupper for eldre Vi søker etter personer som har interesse for og lyst til å lede treningsgrupper for eldre. Målgruppen for treningen er eldre med begynnende funksjonssvikt og falltendens. Det er et mål å starte opp én gruppe per bydel i høst. Gruppene gjennomføres én gang per uke på dagtid og instruktørene vil få ansvar for én gruppe hver. Det vil bli gitt et honorar per treningstime. Instruktørene vil få opplæring over to dager og vil bli fulgt opp av fysioterapeuter i Trondheim kommune. Prosjektet er finansiert av Norske Kvinners sanitetsforening med midler fra Helse og Rehabilitering, og er et samarbeid mellom Trondheim kommune, NTNU og Høgskolen i Sør Trøndelag. Treningsgruppene er et ledd i satsningen på fallforebyggende arbeid blant hjemmeboende eldre i Trondheim. Åtte deltakere meldte seg. Et to dagers instruktørkurs ble gjennomført 20. og 22. september Seks deltakere gjennomførte begge kursdagene og mottok kursbevis. I ettertid viste det seg at kun fire av dem var aktuelle for oppstart av grupper høsten

25 OPPRETTELSE AV EN KOORDINERENDE INSTANS FOR HENVENDELSER Det ble inngått avtale med Infosenteret for seniorer om å ta imot telefonhenvendelser om opplysninger vedrørende treningsgruppene og påmelding til de ulike gruppene. Disse ble valgt fordi det stort sett alltid er en person til stede for å ta imot henvendelsene og fordi Infosenteret skal ivareta forebyggende oppgaver for eldre og derfor hadde interesse av å komme i kontakt med målgruppen for treningsgruppene, som også er en del av deres målgruppe. En avveiing var også at personene som jobber på infosenteret (to sykepleiere og en ergoterapeut) er vant med å jobbe med eldre med begynnende funksjonssvikt. Det ble utarbeidet rutiner for videre henvisning av deltakere til en koordinerende instans i fysioterapitjenesten. OPPRETTELSE AV MINST EN NY FOREBYGGENDE TRENINGSGRUPPE I HVER BYDEL De to pilot-treningsgruppene ble videreført, i tillegg ble det annonsert oppstart av fem nye treningsgrupper på ulike steder i byen. Det meldte seg deltakere til alle gruppene. Ved to av stedene var imidlertid påmeldingen for liten (to til tre deltakere) til at det ble opprettet gruppe. Deltakerne fikk tilbud om å delta i en av de andre gruppene. Det ble igangsatt fem grupper i løpet av oktober måned, drevet av tre nyutdannede instruktører. Gruppene ble gjennomført en gang pr. uke. høsten Medlemmer i ressursgruppen fungerte som kontaktpersoner for instruktørene. De oppsøkte gruppene, og instruktørene kunne ta kontakt ved behov. Det ble avholdt en oppfølgingsdag for instruktørene i løpet av høsten hvor de kunne utveksle erfaringer seg i mellom og få innspill fra fysioterapeuter på temaer som hadde dukket opp underveis. REKRUTTERING TIL GRUPPENE 50 personer hadde høsten 2006 tatt kontakt med Infosenteret for seniorer for å høre om gruppetreningstilbudet. Av disse oppga åtte personer å ha falt i løpet av de siste 6 måneder, og 4 av disse hadde falt flere enn èn gang. 35 oppga at de hadde balanse-/gangproblem eller var ustø. 44 sa de kunne gå uten ganghjelpemiddel innendørs. 2 av de 50 opplyste at de var avhengig av taxi for å komme til og fra treningene. Disse beskrivelsene tydet på at vi gjennom annonser og annonsetekst hadde truffet en del av målgruppen for de forebyggende gruppene. 23

26 De 50 personene hadde hørt om treningsgruppene gjennom ulike instanser. 9 personer ble rekruttert direkte fra Infosenteret, 18 personer gjennom annonse i Adresseavisa, 5 personer fra fysioterapeut, 2 personer fra lege/legekontor, 12 personer gjennom andre instanser/venner eller via post og 4 personer hadde ikke oppgitt hvor de ble kjent med tilbudet. Dette gav en pekepinn om at annonsering i avis fortsatt var viktig, selv om dette ikke burde være den eneste måten å gjøre tilbudet kjent på. HVILKEN GRUPPE BLE REKRUTTERT? I forbindelse med oppstart av de forebyggende treningsgruppene var det ønskelig å kartlegge funksjonen til deltakerne. Deltakerne fikk tilbud om testing ved oppstart og etter en periode på cirka 6 måneder. Dette for å få kunnskap om deltakernes funksjonsnivå ved oppstart, og samtidig for å evaluere effekten den enkelte hadde av treningene. Resultat fra testingen kunne samtidig gi informasjon om deltakerne var i målgruppa for de forebyggende treningsgruppene. Testingen var frivillig, og deltakerne ble forespurt enten direkte eller på telefon i forkant av testdagene. Deltakerne ble testet to og to, og det ble satt av en halv time til å teste hver av parene. Testingen ble gjennomført av 3 testere. Utvalgte tester Deltakerne utførte 5 oppgaver som tilhørte et testbatteri på fysisk form som også ble benyttet i pilotstudien (Senior Fitness Test) (Rikli and Jones 1999). Antall ganger personen greier å reise og sette seg på stol i løpet av 30 sekunder Antall ganger arm-bøyinger med henholdsvis 2 kg vekt for kvinner og 3 kg vekt for menn i løpet av 30 sekunder Tiden det tar å reise seg fra stol, gå 2.45 m, snu, gå tilbake og sette seg Smidighet i skuldre og armer målt i cm Smidighet i underkroppen målt i cm. Alle som ble testet fylte i tillegg alle ut et standardisert spørreskjema om redsel for å falle (Yardley et al. 2005), som består av 16 spørsmål, hvor hvert spørsmål skåres på en skala med graderingen: 1= ikke bekymret i det hele tatt; 2= litt bekymret; 3= gangske bekymret; 4= svært bekymret. De svarte også på spørsmål om fysisk funksjon hentet fra et spørreskjema om 24

27 helserelatert livskvalitet (SF-36) (Loge and Kaasa 1998). Her ble de spurt om utførelse av utvalgte aktiviteter ble begrenset på grunn av helsen (ikke begrenset; litt begrenset; mye begrenset). I tillegg svarte deltakerne på spørsmål om opplevelse av egen helse, og om de hadde falt foregående år. 48 deltakere fra de fem ulike treningsgruppene ble testet i løpet av perioden til Utvalget bestod av 10 menn (gjennomsnittsalder 82.3 år, fra år) og 38 kvinner (gjennomsnittsalder 77.4 år, fra år). Fem av deltakerne opplyste å ha utmerket helse, 10 veldig god helse, 28 god helse, 4 ikke særlig god helse og 1 dårlig helse. 30 deltakere opplyste at de ikke har hatt noen fall det siste året, mens 7 av de 18 som hadde falt det siste året har flere enn ett fall. 26 deltakere uttrykte at de var litt redde for å falle, mens 15 deltakere var ganske eller veldig redd for å falle. Kun 7 deltakere svarte at de ikke er redd for å falle. Resultatet fra spørreskjemaet om deltakerne er bekymret for å falle under ulike aktiviteter, viser at de under de fleste aktiviteter ikke var bekymret for å falle (figur 5). I 5 av de 16 aktivitetene uttrykte en del deltakere bekymring for å falle. Disse aktivitetene er å strekke eller bøye seg, gå i trapp, gå på ujevnt underlag, gå opp eller ned en skråning eller å gå på glatt underlag. 25

28 Figur 5. Bekymring for å falle ved ulike aktiviteter Tabell 3 viser at de fleste klarer å gå 100 meter eller noen hundre meter, men 40 % av deltakerne har en helse som begrenser de litt eller mye når de skal gå mer enn 2 kilometer. 27 % av deltakerne oppgir at helsen deres er slik at den begrenser det å gå i trapp en etasje, og dette tallet økes til 50 % når det er spørsmål om å gå trapp flere etasjer. Tabell 3. Prosentandel av deltakerne som opplevde begrensning i utførelse av aktiviteter på grunn av helsen (N=48) Er helsen din slik at den begrenser deg? Gå trapp Gå trapp 1 Gå mer enn Gå noen 100 Gå 100 meter flere etg etg 2 km meter Ikke begrenset 50 % 73 % 60 % 83 % 92 % Litt begrenset 35 % 21 % 19 % 13 % 4 % Mye begrenset 15 % 6 % 21 % 4 % 4 % Det var stor spredning i fysisk from på deltakerne som ble testet. Gjennomsnittsresultatene for gruppedeltakerne ligger likevel stort sett i nedre normalområdet for testverdiene i forhold til 26

29 alder og kjønn. Figur 6A og 6B og 7A og 7B viser resultatet fra to av oppgavene, separat for kvinner og menn og sett i forhold til 25 og 75 persentilen for danske menn og kvinner på ulike aldre Figur 6. Antall ganger kvinner (figur A) og menn (Figur B) greier å reise seg fra sittende til stående i løpet av 30 sekunder. Blå heltrukken strek angir 25 persentil og rosa strek 75 persentil for danske kvinner og menn på tilsvarende aldre Figur 7. Tiden det tar å reise seg fra en stol, gå 2.45 m, snu, gå tilbake og sette seg i igjen for kvinner (figur A) og menn (Figur B.) Blå heltrukken strek angir 25 persentil og rosa strek 75 persentil for danske kvinner og menn på tilsvarende aldre. En deltaker i figur 9B brukte 46 sek på testen og vises ikke i figuren. Testresultatene viser at de som deltok i de først oppstartede treningsgruppene var i en gruppe med økt risiko for fall, og mange hadde også falt tidligere. Funksjonen var i nedre del av normalområdet. Vi konkluderte derfor med at det så ut som at vi hadde nådd den målgruppen vi ønsket å nå og at videre annonsering etter deltakere kunne benytte samme annonsetekst. 27

30 MODELL FOR UTVIKLING OG DRIFT AV FALLFOREBYGGENDE TRENINGSGRUPPER Under hovedmål 3 for prosjektet har vi beskrevet prosessen som har ført fram til utforming og drift av de forebyggende treningsgruppene. I figur 8 har vi forsøkt å illustrere modellen for hvordan de forebyggende treningsgruppene er plassert rent organisatorisk i Trondheim per i dag. Figur 8. Endelig modell for organisatorisk plassering og drift av fallforebyggende treningsgrupper i Trondheim kommune. Kap. 5. Oppsummering og konklusjon Ved prosjektslutt kan vi konstatere at vi i stor grad har nådd målene for prosjektet. Fysisk aktivitetstilbud for eldre i Trondheim er kartlagt og vil bli tilgjengelig for allmennheten via internett. I tillegg ga kartleggingen kunnskap om at målgruppen for vårt prosjekt i liten grad deltok i allerede etablerte tilbud. Kartleggingen ga videre kunnskap om hvordan etablerte grupper drives. Dette var viktig med tanke på utvikling av de nye forebyggende treningsgruppene. Vi har, gjennom samarbeid med FYSAK Trondheim, Pensjonistenes fellesorganisasjon og kommunale instanser sørget for bedre utnyttelse og rekruttering av nye deltakere til allerede etablerte gruppetilbud. FYSAK s representant i prosjektet var viktig i forhold til å kjenne barrierer og muligheter for opprettelse av de nye treningsgruppene, og også for å finne fram til egnede lokaler. Det videre arbeidet for å 28

31 øke fysisk aktivitet som et helsefremmende og forebyggende arbeid blant eldre vil videre ivaretas av FYSAK s koordinator i Trondheim. Det er utviklet en modell og organisasjon for drift av fallforebyggende grupper innen det etablerte helsevesenet. Det er ved prosjektets slutt utviklet kurs for instruktører, utdannet instruktører, utviklet gruppetreningsprogram basert på forskningsbasert kunnskap om fallforebygging, det er prøvd ut og valgt evalueringsmetoder for funksjon, og det ble gjennomført fem ulike grupper høsten Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim har ved prosjektslutt tatt ansvaret for den videre driften av gruppene. I januar ble det gjennomført nok et instruktørkurs hvor sju deltakere gjennomførte kurset. Det blir opprettet fire nye gruppetilbud i løpet av februar og annonsering av tilbudene ble gjort 31. januar. Det vil i løpet av de tre første månedene av 2007 bli ferdigstilt en håndbok som skal oppsummere og beskrive redskapene som er utviklet gjennom prosjektet; casefinding, program for instruktørkurs og oppfølging av instruktører, treningsprogram, evalueringsmetoder og drift av forebyggende grupper som en del av en etablert helsetjeneste. Håndboken er tenkt som et redskap for Trondheim kommune og andre som ønsker å starte og drive tilsvarende grupper. En av de store utforingene i prosjektet var å definere og finne målgruppen eldre med begynnende funksjonssvikt. Det ble prøvd ut ulike tilnærminger, fra deltakelse på vaksinasjonsdag, samarbeid med legekontor, forvaltningskontor og info-senter for seniorer til annonsering etter deltakere. Ikke alle tilnærmingene var like vellykket. Selv om legene ser omtrent 90 % av alle 75 åringer årlig, var det en utfordring å få til et samarbeid om å fange opp målgruppen. På vaksinasjonsdagen møtte vi stort sett travle og aktive eldre, så dette ble også skrinlagt som eneste strategi. Kombinasjonen av annonsering i avisen, og en telefontjeneste som tar hånd om henvendelsene på en god måte ser per i dag ut til å være den strategien som har gitt størst gevinst. En viktig suksessfaktor var at prosjektet var en forlengelse av en allerede pågående satsning på fallforebyggende arbeid. Dette gjorde det lettere å sette relevante og gjennomførbare mål for prosjektet. Interessen for å jobbe forebyggende på dette området var skapt på forhånd, noe som også gjorde det lettere å integrere de nyoppstartede treningsgruppene som en del av den etablerte helsetjenesten. Uten prosjektets forankring på ledelsesnivå i kommunen ville det vært umulig å få en forlengelse av driften ut over prosjektperioden. 29