- HVORDAN OPPRETTE, ORGANISERE OG DRIVE TRENINGSGRUPPER?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- HVORDAN OPPRETTE, ORGANISERE OG DRIVE TRENINGSGRUPPER?"

Transkript

1 PROSEDYREBOK FOREBYGGING AV FUNKSJONSSVIKT OG FALL HOS ELDRE - HVORDAN OPPRETTE, ORGANISERE OG DRIVE TRENINGSGRUPPER? Et samarbeidsprosjekt mellom kommune, sykehus, universitet, høgskole og frivillige lag og organisasjoner

2 Forord Innholdet i denne håndboken er et resultat av at samarbeidsprosjekt mellom kommune, sykehus, universitet, høgskole og frivillige lag og organisasjoner: Forebygging av fall hos eldre- fokus på fysisk aktivitet. Inaktivitet er en av de store truslene for selvhjulpenhet og fungering i hverdagen for mange eldre. En alvorlig konsekvens av inaktivitet er fall og fallskader. Det finnes i dag tilstrekkelig dokumentasjon til å si at det nytter å forebygge fall hos utvalgte grupper eldre. For hjemmeboende eldre med begynnende funksjonssvikt er trening med fokus på styrketrening og balanse det tiltaket som har best dokumentert effekt. Prosjektet hadde tre mål, hvorav det ene var å utvikle en modell for treningsgrupper for å forebygge fall hos inaktive eldre. Målet er at disse treningsgruppene skal være et kontinuerlig forebyggende tilbud til seniorer i Trondheim kommune. Prosedyreboken er tenkt som et redskap for Trondheim kommune og andre som ønsker å starte og drive tilsvarende grupper. Den beskriver de ulike fasene i etablering av et slikt tilbud, selve innholdet i treningsgruppene samt hvordan tilbudet er organisert i Trondheim kommune. For utfyllende informasjon om prosjektet kan sluttrapporten hentes fra Trondheim, mai 2007 Elin Simonsen Astri Heide Vaskinn Anne Elisabeth Hansen Randi Granbo Jorunn Lægdheim Helbostad 2

3 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Prosjektsammendrag side 4 Kapittel 2 Utvikling av innhold for treningsgruppene side Treningsfrekvens og intensitet side Metode for gjennomføring side 6 Kapittel 3 Instruktører side Hvem er aktuelle som instruktører for slike grupper side Hvordan rekruttere instruktører side Hvilken kompetanse må instruktøren inneha side Innhold i instruktørkurs side Gjennomføring av instruktørkurs side Oppfølging av instruktører side Oppfølgingsdag- instruktørkurs side Honorar til instruktører side 9 Kapittel 4 Casefinding side Markører for funksjonssvikt side Rekruttering av deltakere side Mottak av henvendelser side Inklusjon og eksklusjon av deltakere side Hvordan henvende seg direkte til målgruppen? side Hvordan nå målgruppen via samarbeidspartnere? side 12 - fastleger side 12 - infosenter for seniorer side 13 - forvaltningskontor side Koordinering av gruppetilbudet side 14 Kapittel 5 Etablering av grupper side Lokalisering side Utstyrsbehov side 15 Kapittel 6 Evalueringsmetoder side Senior fitness test side Falls efficacy scale- international side Selvrapportert fungering side 16 Kapittel 7 Koordinering av tilbudet side Koordinatorfunksjon side Ressursgruppas funksjon side De forebyggende treningsgruppene plassert i tiltakskjeden side 19 3

4 1 Prosjektsammendrag Trondheim kommune og Avdeling for geriatri ved St. Olavs Hospital har siden 2003 hatt en felles målsetting og satsing om å forebygge fall og fallskader hos eldre i Trondheim. Dette toårige prosjektet hadde som mål å kartlegge tilbud om fysisk aktivitet for eldre med begynnende funksjonssvikt, jobbe for bedre utnyttelse av dagens tilbud for den aktuelle målgruppen, og å starte opp fallforebyggende treningsgrupper som en del av kommunens tilbud. Aktører fra helse, kultur, infosenter for seniorer i kommunen, sykehus, universitet, høgskole og fra pensjonistenes fellesorganisasjon har jobbet sammen for å nå målene. Det ble tidlig i prosjektet opprettet en ressursgruppe bestående av 9 fysioterapeuter ansatt i Trondheim kommune. Ressursgruppen har sammen med prosjektledelsen jobbet med å beskrive markører for funksjonssvikt, utvikle en modell for drift av forebyggende treningsgrupper og etablere det nye gruppetilbudet. Ved prosjektslutt er åpne, pågående gruppetreningstilbud for eldre kartlagt i Trondheim og vil bli tilgjengelige på Kulturenhetens nettsider. Det er dannet en organisasjon innad i Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune som står ansvarlig for drift av forebyggende treningsgrupper samt opplæring og oppfølging av instruktører til gruppene. I løpet av prosjektperioden ble det opprettet fem treningsgrupper, og ved prosjektslutt ytterligere fire grupper. Tilbudet er forankret som en del av helsetjenestens oppgaver i kommunen, og etablert som et fast tilbud. Arbeidet med å forebygge funksjonssvikt og fall hos eldre vil fortsette gjennom kommunens satsning på fysisk aktivitet. 4

5 Kap. 2 Utvikling av innhold for treningsgruppene Tidlig i prosjektperioden ble det opprettet en ressursgruppe bestående av ni fysioterapeuter ansatt i Trondheim kommune samt representanter fra prosjektets styringsgruppe. Ressursgruppa startet arbeidet med utvikling av innhold i treningen med et kurs Falls Prevention Course. Innholdet i kurset var utviklet i samarbeid med et forskningsmiljø i England hvor fallforebyggende gruppetilbud for eldre med begynnende funksjonssvikt allerede eksisterer (http://www.laterlifetraining.co.uk/). Ressursgruppa utviklet så innhold til et tilsvarende gruppetilbud i Trondheim, basert på innholdet i Falls Prevention Cource, ressursgruppas egne erfaringer med treningsgrupper for eldre samt oppdatert forskning innen området. Det finnes tilstrekkelig dokumentasjon til å si at tiltak med fokus på muskelstyrke og balanse kan forebygge fall (Campbell et al. 1997;Campbell et al. 1999;Robertson et al. 2001;Gillespie et al, 2003;Skelton& Todd, 2004; Skelton et al. 2005). Hovedvekten av innholdet i denne treningen er derfor styrkeøvelser for underekstremitetene i vektbærende stilling og balanseøvelser. Det er utviklet skriftlig materiale som i detalj beskriver intensjon med og innhold i de ulike delene av treningstimen (se cd), og dette er forsøkt formidlet på en forståelig måte for instruktører som ikke har fysioterapifaglig bakgrunn. Oppbygging av en treningstime Bevisstgjøring ca 5-7 min Oppvarming/ utholdenhet ca 15 min Styrketrening av underekstremiteter ca 20 min Balanseøvelser ca 10 min Nedtrapping/ avslutning ca 5-8 min 2.1 Treningsfrekvens og intensitet Styrke- og balansetrening må være av en viss varighet og frekvens samt ha høy nok intensitet for å gi effekt. Erfaringer fra prosjektperioden samt ressursgruppas tidligere erfaringer med gruppetrening for denne målgruppa førte til at vi konkluderte med gruppetrening en gang per uke i tillegg til at deltakerne får utdelt et standardisert egentreningsprogram. Mange av øvelsene som gjennomføres i gruppetreningen er også av en slik art at de vil kunne gjennomføres som hjemmeøvelser. Det er lagt opp til 60 minutter trening, hvorav 20 minutter 5

6 er styrketrening og 10 min er balansetrening. Tilbudet skal gå kontinuerlig gjennom hele året, med unntak av ferier, og gruppene skal hele tiden være åpne for nye deltakere såfremt det er plass. Øvelsesutvalget inneholder flere alternative øvelser slik at instruktøren kan justere treningen i forhold til progresjon. Hele øvelsesutvalget ligger vedlagt og er tilgjengelig på CD-rom. 2.2 Metode for gjennomføring Gruppene kan variere i størrelse, ut ifra lokalets muligheter og tilgangen på deltakere. Det bør være minimum 8 deltakere for oppstart av gruppe, og erfaringer så langt viser at maksimalt antall ikke bør overstige 20 deltakere. Treningen gjennomføres i sal (eller lignende), og hver deltaker har sitt utgangspunkt ved en stol. Deltakerne er plassert i en ring, slik at alle kan se instruktøren og de andre deltakerne. Det brukes musikk i store deler av timen, men i styrke- og balansesekvensen kan musikken i enkelte øvelser med fordel sløyfes. Kap. 3 Instruktører 3.1 Hvem er aktuelle som instruktører for slike grupper? Målsettingen med dette tiltaket er at det skal favne vidt; at alle seniorer i målgruppen skal få tilbud om forebyggende treningsgruppe og at slike grupper skal finnes i alle bydeler. Kommunens fysioterapitjeneste har ikke tilstrekkelige fysioterapiressurser til å stille med instruktører for gruppene. I løpet av prosjektfasen kom man derfor fram til at det var mulig å rekruttere instruktører som har interesse for og motivasjon til å lede treningsgruppe for eldre. Man kom fram til at den kunnskap som er nødvendig for å være instruktør kan tilføres gjennom opplæring. Det ble så bestemt at de som meldte interesse for en slik oppgave skulle få tilbud om opplæring av fysioterapitjenestens ressursgruppe. 3.2 Hvordan rekruttere instruktører? Rekruttering av instruktører skjer gjennom annonsering i lokalavisen: Rammen er et eksempel på en slik annonse. 6

7 Instruktører til treningsgrupper for eldre Vi søker etter personer som har interesse for og lyst til å lede treningsgrupper for eldre. Målgruppen for treningen er eldre med begynnende funksjonssvikt og falltendens. Per i dag har vi etablert 5 grupper- vi ønsker nå å utvide tilbudet. Gruppene gjennomføres én gang per uke på dagtid og instruktørene vil primært få ansvar for én gruppe hver. Det vil bli gitt et honorar per treningstime. Instruktørene vil få opplæring over to dager (25. og ), i tillegg til kurs i førstehjelp, og vil bli fulgt opp av fysioterapeuter i Trondheim kommune. Treningsgruppene er et ledd i satsningen på fallforebyggende arbeid blant hjemmeboende eldre i Trondheim. 3.3 Hvilken kompetanse må instruktøren inneha? Ressursgruppa kom fram til at instruktørene må ha opplæring i følgende tema for å kunne ivareta rollen på en tilfredsstillende måte; Fall og falltendens hos eldre Aldring og fysisk aktivitet Treningsprinsipper Instruktørrollen Øvelser for fallforebygging Førstehjelp. Instruktørkurset er lagt opp til å være en kombinasjon av teori og praksis, med gjennomføring av trening tilsvarende en forebyggende treningsgruppe for seniorer. 3.4 Innhold i instruktørkurset Ressursgruppa fordelte de ulike temaene for instruktøropplæringen mellom seg, og jobbet i små grupper (2-3 personer) med innholdet. Innholdet ble så presentert for hele ressursgruppa som kom med tilbakemeldinger; endringer ble gjort inntil man kom fram til at innholdet kunne brukes i opplæringen (se CD-rom for fullstendig innhold i instruktørkurset). Gjennomføring og innhold i førstehjelpskurset ble kjøpt av ekstern instruktør. 7

8 3.5 Gjennomføring av instruktørkurset Kurset gjennomføres over 2 dager, i tillegg til et førstehjelpskurs på 3 timer. Fysioterapitjenestens egne lokaler benyttes. I de to kursene som er gjennomført så langt har vi hatt henholdsvis 5 og 7 deltakere. Undervisningen utføres av fysioterapeuter i ressursgruppa, og erfaring fra de første to kursene tilsier at det er tilstrekkelig at undervisningen gjennomføres av to- tre fysioterapeuter. Opplæringen veksler mellom teoriundervisning med bruk av powerpointpresentasjoner og praktisk trening i treningssal. Deltakerne er bedt om å ha med seg treningsklær og må regne med å bli svette. 3.6 Oppfølging av instruktører Målet er at alle som deltar på instruktørkurs skal få ansvar for minst en gruppe hver. Man må riktignok vurdere om den enkelte er egnet til å være instruktør; observasjon av deltakerne på instruktørkurset gir verdifull informasjon om dette. Vi har så langt lykkes godt med å rekruttere dyktige instruktører. Ved oppstart av en treningsgruppe møter en representant fra ressursgruppa i fysioterapitjenesten opp sammen med instruktøren for å informere om tilbudet samt hjelpe til med praktiske tilrettelegging i treningslokalet (CD-spiller, musikk, nøkler, etc..). Fysioterapeuten tilbyr å være tilstede ved gjennomføring av første time, men instruktøren velger selv om han/hun ønsker dette. Videre følger representanten fra ressursgruppa opp med observasjon/deltakelse i gruppa etter en tid. Dette for å sikre at tiltakene gjennomføres i tråd med intensjonen, og for å kunne gi tilbakemelding til instruktøren om instruksjon, intensitet og progresjon. 3.7 Oppfølgingsdag- instruktørkurs Kurslederne for instruktørkurset samler alle instruktørene til et oppfølgingskurs en halv dag hvert halvår. Hensikten med denne dagen er at instruktørene skal møtes for å dele erfaringer, at de skal få mulighet til å ta opp ting de opplever som utfordrende samt at kurslederne gir råd om hvordan instruktørene skal tilpasse intensitet og progresjon i treningen. En slik oppfølgingsdag med jevne mellomrom vil også kunne være med på å skape et nettverk mellom instruktørene, uavhengig av ressursgruppa i fysioterapitjenesten. 8

9 3.8 Honorar til instruktørene Intensjonen er at tilbudet i størst mulig grad skal være selvfinansierende. I prosjektet kom vi fram til at det var viktig å sikre at instruktørene mottar et honorar per treningstime. Det er derfor besluttet at alle deltakerne skal betale 25,- per time, og at pengene går direkte til instruktøren som honorar. Trondheim kommune har gitt en garanti om at instruktøren skal være sikret minimum 200,- per time. Dersom det er under 8 deltakere i gruppe utbetales mellomlegget fra Trondheim kommune v/ Enhet for fysioterapitjeneste. Kap. 4 Casefinding Målgruppen for disse treningsgruppene er: - hjemmeboende eldre som har selvstendig gangfunksjon innendørs - er i stand til å reise til/ fra trening på egenhånd - ikke hatt mer enn 2 fall siste halvår - har få tjenester fra det offentlige. 4.1 Markører for funksjonssvikt I prosjektet så vi på ulike markører for funksjonssvikt som kunne hjelpe oss å rekruttere eldre i målgruppa: Generelle markører for funksjonssvikt Endret aktivitetsnivå og frykt for å falle - engstelig for å gå utendørs på vinteren - avhengig av transport - sluttet med tidligere utførte aktiviteter - flyttet til tilrettelagt bolig Behov for bistand - hjemmehjelp - matombringing - trygghetsalarm Endret sivilstatus - ektefelle eller andre nære dør Markører for funksjonssvikt som kan avdekkes av (lege og) fysioterapeut Gangmønster - sakte tempo - kort steglengde - stor stegbredde - nedsatt trunkusrotasjon og armpendling - manglende hælisett Andre bevegelsesmønster - vansker med å reise seg fra stol uten å skyve fra med armene - setter seg ukontrollert ned på stolen når armene ikke benyttes - må støtte seg på gelender eller ta ett trinn om gangen ved gange i trapp - vil gjerne støtte seg til noe i stående eller under gange - tar støttesteg (likevektsreaksjoner) - stanser å gå når man blir stilt spørsmål/ skal 9

10 snakke Muskelstyrke -nedsatt kraft i hofte- og kneekstensorer og fleksorer - nedsatt kraft i leggmuskulatur - nedsatt kraftutviklingshastighet 4.2 Rekruttering av deltakere Mottak av henvendelser Under gjennomføringen av en pilotstudie før oppstart av treningsgruppene erfarte vi at dersom man skal lykkes i forhold til henvisning fra leger og andre samarbeidspartnere er det avgjørende å ha ett telefonnummer som tar imot alle henvendelser. Telefontilgjengelighet er avgjørende for å lykkes med rekruttering av deltakere. Det ble derfor opprettet et samarbeid med Infosenteret for seniorer som fungerer som mottak for alle telefonhenvendelser, både fra henvisende samarbeidspartnere og fra eldre som leser om tilbudet i annonser eller på oppslag. Infosenteret har ett telefonnummer, og de viderekobler telefonen til tjenestemobiler når de er ute på oppdrag Inklusjon og eksklusjon av deltakere For å sikre at vi når riktig målgruppe har det blitt utarbeidet en sjekkliste/spørreskjema til bruk ved mottakstelefonen ved Infosenteret for seniorer (side 11). Vi ønsker med dette å sikre at eldre som er for spreke eller for skrøpelige ikke blir inkludert i gruppene. Eldre som har falt mer enn to ganger siste halvår anbefales å ta kontakt med fastlege for undersøkelse og tilbys henvisning til individuell vurdering av fysioterapeut. Sjekklisten gir også svar på om den som henvender seg/henvises er i stand til å reise til/fra gruppe på egenhånd. 10

11 4.2.3 Hvordan henvende seg direkte til målgruppe: Det er utarbeidet en informasjonsplakat som beskriver innholdet i tilbudet og som gjør at eldre identifiserer seg med målgruppa (side 12). Informasjonen bør ha fokus på de positive effektene av fysisk aktivitet i stedet for de negative følgene av inaktivitet. Informasjon om tilbudet bør distribueres til arenaer der eldre naturlig ferdes; oppslagstavle på butikker, legekontor, offentlige servicekontor, fysikalske institutt, med mer. Det er en fordel om det utplasseres ekstra eksemplarer, slik at de eldre kan ta med seg et hjem. I Trondheim annonseres det i tillegg i Byavisa og i Adresseavisen. Rammen under viser informasjonsplakaten slik den så ut til å begynne med. 11

12 Trenger du å komme i form? Bli med i treningsgruppe for seniorer! Tilbud om treningsgrupper for seniorer som: ønsker å komme i bedre form og bli sterkere føler seg litt ustø og ønsker å få bedre balanse greier mindre i dag enn for ett år siden har vansker med å gå utendørs om vinteren Våren 2007 LHL s lokaler Innherredsv. 7 A onsdag kl Tempe bydelssenter: Valøyveien 12 torsdag kl Valentinlyst helse- og velferdssenter: Anders Estenstads v7 mandag kl Hovdebygget: Industriv 7 onsdag kl Folkets Hus, Ugla: Uglav 8 tirsdag kl Folkets hus, Ranheim Ranheimsv. 175 tirsdag kl Selsbakk menighetshus: Gammel-lina 13 onsdag kl Hoeggen Kirke: Nardosletta onsdag kl Pris: kr. 25 pr. gang. For påmelding, ta kontakt med: Trondheim kommune, Infosenteret for seniorer, tlf Tilbudet er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune, NTNU og HiST Hvordan nå målgruppe via samarbeidspartnere: Naturlige samarbeidspartnere for å rekruttere deltakere er ulike grupper helsearbeidere og kommunens offentlige servicekontor. Samarbeid med fastleger Fastleger vil være en viktig henvisningsinstans da over 90% av eldre over 75 år er i kontakt med fastlegen sin minst èn gang årlig. I prosjektet ble det igangsatt et samarbeid med to legekontorer for å rekruttere deltakere. Fysioterapeuter utarbeidet en sjekkliste som legene kunne benytte ved pasientkonsultasjoner (side 13). Sjekklisten inneholder markører for funksjonssvikt og verktøy som skal hjelpe legen å henvise eldre som er i målgruppa. I Trondheim har vi så langt ikke lykkes i å få til et godt samarbeid for henvisning fra fastleger, men dette samarbeidet ser vi bør utvikles videre. 12

13 Det har også blitt forsøkt å nå målgruppen gjennom deltakelse på vaksinasjonsdag for seniorer over 67 år på et legekontor. Dette tiltaket ble gjennomført før opprettelsen av de forebyggende treningsgruppene, og et av målene var å få informasjon fra målgruppa om hvordan et slikt gruppetilbud bør tilrettelegges. Det ble delt ut informasjonsmateriale om fallforebygging og ulike eksisterende aktivitetstilbud. Prosjektet konkluderte med at erfaringen med å delta var såpass positiv at det bør prøves igjen, men at følgende bør planlegges og gjennomføres bedre: - felles planleggingsmøte med legesenteret hvor vi også informerer om vårt opplegg - tydeliggjøre budskapet vårt til målgruppa i form av plakater og utdeling av informasjon til alle Samarbeid med Infosenter for seniorer Trondheim kommune har opprettet et Infosenter for seniorer som skal jobbe helsefremmende og forebyggende for hjemmeboende eldre. Senteret tilbyr informasjon til seniorer individuelt (tilbud om hjemmebesøk til eldre over 75 år) og i grupper (ulike seminar og kurs). I prosjektperioden ble det opprettet et samarbeid med senteret, og de informerte om treningstilbudet og benyttet sjekklisten (se side 11) ved sine hjemmebesøk. 13

14 Samarbeid med kommunens forvaltningskontor Forvaltningskontoret er mottaker av alle henvendelser til kommunen vedrørende behov for offentlige tjenester og vil være en viktig instans for henvisning til forebyggende treningsgrupper. Forvaltningskontoret tildeler tjenester til eldre, bl.a. trygghetsalarm, matombringing og hjemmehjelp som er markører for funksjonssvikt. I prosjektet hadde vi møter med et forvaltningskontor med målsetting om å opprette et samarbeid; vi fokuserte på de ulike markørene for funksjonssvikt som vi så at de kunne være med på å avdekke, ga de informasjonsmateriale for utdeling til målgruppa samt rutine for henvisning. Vi har så langt ikke lykkes med å få ansatte i forvaltningskontorene til å rekruttere deltakere til treningsgruppene, men vi ser at dette vil være en viktig samarbeidspartner for å nå personer i målgruppa. Det vil derfor være viktig at arbeidet med å informere ansatte i forvaltningskontor fortsetter og videreutvikles Koordinering av gruppetilbud Infosenteret for seniorer videreformidler informasjon om nye deltakere til koordinator for treningsgruppene i fysioterapitjenesten som fortløpende oppdaterer deltakerlistene og videreformidler disse til instruktørene for de ulike gruppene. Kap. 5 Etablering av grupper 5.1 Lokalisering Treningsgruppene skal være et forebyggende, lavterskeltilbud i nærmiljøet som er lett tilgjengelig for seniorer med begynnende funksjonssvikt. Vi har vært bevisste på å finne egnede lokaler i lokalmiljøene rundt omkring i Trondheim (forsamlingshus, bydelssenter og lignende). Dette er avgjørende for å lykkes med rekruttering, og for å sikre et kontinuerlig og varig tilbud. Et slikt tilbud er med på å ivareta og utvikle sosiale nettverk i lokalmiljøene. Forskning viser at det å oppleve sosial tilhørighet i ei gruppe har positiv betydning for livskvalitet (Helbostad et al 2005). 14

15 5.2 Utstyrsbehov Intervensjonen er lagt opp slik at det ikke trengs annet utstyr enn stoler (ca 44 cm sittehøyde, fortrinnsvis uten armlen), cd-spiller og musikk. Lokalet bør være av en viss størrelse, slik at man i treningen har plass til å bevege seg foran og bak stolen samt i ring. Kap. 6 Evalueringsmetoder I forbindelse med oppstart av de forebyggende gruppene var det ønskelig å kartlegge funksjonen til deltakerne, samt evaluere effekten den enkelte har av treningen. Alle deltakere som var med fra oppstarten høsten 2006 fikk tilbud om testing ved oppstart og etter ca 6 mnd. Vi valgte å benytte en kombinasjon av tester som måler fysisk form og selvrapportering/ spørreskjema. 6.1 Senior fitness test (Rikli and Jones 1999). Testen består av 5 oppgaver som måler fysisk form Antall ganger personen greier å reise seg og sette seg på stol i løpet av 30 sekunder Antall med henholdsvis 2 kg vekt for kvinner og 3 kg vekt for menn i løpet av 30 sekunder Tiden det tar å reise seg fra stol, gå 2.45m, snu, gå tilbake og sette seg Smidighet i skuldre og armer målt i cm Smidighet i underkroppen målt i cm. Fordelen med SFT er at den ikke har en tak- eller bunnskåre, og kan derfor brukes uavhengig av funksjonsnivå. Det finnes også danske data som viser normalvariasjonen i ulike aldersgrupper over 60 år. Vi benyttet en dansk oversettelse av testen (ISBN ), som opprinnelig er utviklet og standardisert ved California State University. 6.2 Falls efficacy scale- international ( FES-I) (Yardley et al. 2005) FES-I er et standardisert spørreskjema om redsel for å falle som består av 16 spørsmål, hvor hvert spørsmål skåres på en skala med graderingen: 1= ikke bekymret i det hele tatt; 2= litt bekymret; 3= ganske bekymret; 4= svært bekymret. 15

16 6.3 Selvrapportert fungering Deltakerne svarte på spørsmål om fysisk funksjon hentet fra et spørreskjema om helserelatert livskvalitet (Short formular 36 (SF-36)) (Loge and Kaasa 1998). Her ble de spurt om utførelse av utvalgte aktiviteter ble begrenset på grunn av helsen (ikke begrenset; litt begrenset; mye begrenset). I tillegg svarte deltakerne på spørsmål om opplevelse av egen helse, og om de hadde falt i løpet av det foregående året. Skjema til bruk ved gjennomføring av testene ligger vedlagt. Kap. 7 Koordinering av tilbudet En avgjørende faktor for å lykkes med et forebyggende treningstilbud er at ansvar og koordinering av drift er tydelig definert, og at det er avsatt tid og rom til koordineringsarbeidet. I Trondheim har Enhet for fysioterapitjenester vært sterkt involvert i prosjektet, og det er naturlig at ansvar for implementering, drift og koordinering er plassert i denne tjenesten. 7.1 Koordinatorfunksjon Det er opprettet en koordinatorfunksjon for de forebyggende treningsgruppene. Tidsbruken er varierende; erfaringer så langt viser at det i oppstartsfasen har gått med 30-40% av ett årsverk til denne funksjonen. Koordinering av instruktører, grupper, informasjonsmateriale etc er avgjørende for at et slikt tilbud kan drives over tid, og det er derfor viktig at det finnes tid og rom for til å utføre jobben. Oppgavene til koordinator består av: Koordinere ressursgruppe Oppdatere ift info om gruppene Sørge for jevnlig oppfølging av instruktørene v/ observasjon Samarbeid med FYSAKkoordinator* Ta initiativ til møter for: -evaluering av tilbudet/ videreutvikling - utvikling av samarbeid med andre (leger..) Tett samarbeid ift videreutvikling av tilbud, finne markedsføringsstrategier, strategier for 16

17 samarbeid med andre aktører Instruktørkurs Planlegge nye kurs hvert halvår kopiere kursmateriell bestille lokaler bestille lunsj, kaffe Annonsering/ markedsføring Sende inn annonser til Adresseavisen og Byavisa via Kommunikasjonsenheten etter behov ved oppstart av nye grupper Distribuere Infoplakat til samarbeidspartnere (legekontor, servicekontor, etc.), nærmiljø, etc Gjøre info om tilbudet tilgjengelig på Trondheim kommunes nettsider Videreutvikle samarbeid med fastleger og andre samarbeidspartnere Sørge for at tilbudet er kjent og verdsatt i kommunens øverste ledelse for å sikre midler til drift. Lokaler Finne egnete lokaler i nærmiljøene Instruktører Svare på spørsmål Gjøre avtale med utleier dersom lokalet ikke er kommunalt Sørge for at nødvendig utstyr er tilgjengelig (cdspiller) Bistå ved sykdom/fravær (vikar) Sørge for utbetaling av godtgjørelse (v/behov) Sikre at instruktørene får tilbakemelding på praksis gjennom observasjon i gruppe (fra fysioterapeut i ressursgruppa) Planlegge oppfølgingsdag hvert halvår Deltakere i gruppene Ved oppstart av nye grupper bistå instruktør med informasjon Oppdatere deltakerlister som distribueres til 17

18 Tett samarbeid med Infosenteret for seniorer instruktør Ta imot alle nye henvendelser som kommer til Infosenteret (videreformidle til instruktør) Svare på spørsmål, utveksle erfaringer *FYSAK står for fysisk aktivitet og er en nasjonal satsning for å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Målgruppen er alle aldersgrupper innen helsefremmende, forebyggede, behandlende eller rehabiliterende arbeid. Fokuset skal spesielt rettes mot de som er lite fysisk aktive. For å bli en FYSAK-kommune må det foreligge et vedtak i kommunestyret og kommunen må stille minst 20% stilling til disposisjon for en koordinator- helst fra helsetjenesten. FYSAK-koordinatorens rolle er å legge planer for arbeidet på kort og lang sikt. Arbeidet består for eksempel av å ha oversikt over tilbud som finnes, ta imot innspill om udekte behov/forslag til tiltak/gode erfaringer, videre se behov for nye tiltak lokalt og i kommunen som helhet samt igangsette planlegging og utvikling av tiltak med opprettelse av tverrfaglige/tverretatlige arbeidsgrupper hvor brukemedvirkning inngår. 7.2 Ressursgruppas funksjon Bydelsrepresentant i ressursgruppa har ansvar for oppfølging av treningsgruppene i egen bydel. Oppgavene til ressursgruppa Observere gruppene/ instruktørene to ganger hvert halvår Være instruktør dersom det mangler instruktør for aktuell gruppe Informere samarbeidspartnere i bydel kolleger gi tilbakemelding på instruksjon, innhold, progresjon, intensitet, etc bistå instruktør dersom deltakere ikke passer inn i tilbudet svare på spørsmål fra instruktør sikre kontinuitet i tilbudet forvaltningskontor hjemmetjenester ergoterapitjenester legetjenester andre 18

19 7.3 De forebyggende treningsgruppene plassert i tiltakskjeden Figuren under viser hvor de forebyggende treningsgruppene er plassert i tiltakskjeden for behandlings-/ treningstilbud til eldre i Trondheim kommune. FORVALTNINGS KONTOR POLIKLINIKK FOR GERIATRI St.Olavs Hospital ALLMENLEGER BEHANDLINGSGRUPPER Enhet for fysioterapitjenester FOREBYGGENDE TRENINGSGRUPPER ANDRE 19

20 Litteratur Campbell AJ, Robertson MC, Gardner MM, Norton RN, Tilyard MW, Buchner DM. Randomised controlled trial of a general practice programme of home based exercise to prevent falls in elderly women. BMJ 1997;315: Campbell AJ, Robertson MC, Gardner MM, Norton RN, Buchner DM. Falls prevention over 2 years: a randomised controlled trial in women 80 years and older. Age Ageing 1999;28: Gillespie, L. D., Gillespie, W. J., Robertson, M. C., Lamb, S. E., Cumming, R. G., & Rowe, B. H. (2003). Interventions for preventing falls in elderly people. Cochrane.Database.Syst.Rev., CD Helbostad JL, Granbo R. Forebygging av fall hos eldre. Fokus på fysisk aktivitet. Et samarbeidsprosjekt mellom kommune, sykehus, universitet, høyskole og frivillige lag og organisasjoner. Helbostad, J. L., Sletvold, O., & Moe-Nilssen, R. (2005). Øvelser bedrer fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet hos hjemmeboende eldre med balanse- og gangvansker. Fysioterapeuten, Rikli RE, Jones CJ. Development and validation of a functional fitness test for communityresiding older adults. Journal of Age and Physical Activity 1999;7: Robertson MC, Devlin N, Gardner MM, Campbell AJ. Effectiveness and economic evaluation of a nurse delivered home exercise programme to prevent falls. 1: Randomised controlled trial. BMJ 2001;322: Skelton D, Dinan S, Campbell M, Rutherford O. Tailored group exercise (Falls Management Exercise FaME) reduces falls in community-dwelling older frequent fallers (an RCT). Age Ageing 2005;34: Skelton, D. & Todd, C. (2004). Interventions to prevent accidential falls among older people School of Nursing, Midwifery and Health Visiting, University of Manchester: Prevention of Falls Network Europe. Yardley, L., Beyer, N., Hauer, K., Kempen, G., Piot-Ziegler, C., & Todd, C. (2005). Development and initial validation of the Falls Efficacy Scale-International (FES-I). Age Ageing, 34, Loge JH, Kaasa S. Short form 36 (SF-36) health survey: normative data from the general Norwegian population. Scand J Soc Med 1998;26:

FOREBYGGING AV FALL HOS ELDRE

FOREBYGGING AV FALL HOS ELDRE SLUTTRAPPORT FOREBYGGING AV FALL HOS ELDRE FOREBYGGING AV FALL HOS ELDRE -fokus på fysisk aktivitet - fokus på fysisk aktivitet - Et samarbeidsprosjekt mellom kommune, sykehus, universitet, høyskole og

Detaljer

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?...

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?... INNHOLD Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3 Hva er Chairobics?... 3 Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3 Hvem kan starte Chairobics?... 3 Lokalisering... 4 Tidspunkt for trening... 4 Gjennomføring

Detaljer

Styrke og balansetrening for eldre

Styrke og balansetrening for eldre Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut

Detaljer

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune . Aktiv hver dag - et helsefremmende og fallforbyggende tiltak i Kristiansand kommune Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune Aktiv hver dag i Kristiansand kommune 1. Et lavterskel tilbud med

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening

Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening Læringsnettverksmøte 13. oktober 2015 Drammen Randi Granbo, Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre St.

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

fag Funksjonsvedlikehold og gruppetrening for eldre gjennomføring og evaluering av praksis

fag Funksjonsvedlikehold og gruppetrening for eldre gjennomføring og evaluering av praksis fag Funksjonsvedlikehold og gruppetrening for eldre gjennomføring og evaluering av praksis Kristin Taraldsen, fysioterapeut, msc, Institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Disposisjon Jorunn L Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Forskning i praksis HVA HVORDAN 1 2 Forskning og utvikling (FOU) Forskning:

Detaljer

Bevegelsesvansker og fall hos eldre

Bevegelsesvansker og fall hos eldre Bevegelsesvansker og fall hos eldre Randi Granbo Randi.granbo@stolav.no Medisinsk klinikk, St. Olavs hospital Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre Orkdal Sanitetsforening Bakgrunn Geriatriske

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE Hjemmetreningsprogram Tekst av Sheena Gawler Research Associate, Research Department of Primary Care and Population Health, University College London Medical School Co-Development

Detaljer

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, NTNU og Avd. for geriatri St. Olavs

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Bodø Frisklivssentral. Bodø- modellen

Bodø Frisklivssentral. Bodø- modellen Bodø Frisklivssentral Bodø- modellen Helsefremmende og forebyggende arbeid i Bodø kommune - Målsetting for alle tjenesteområder: ReHabiliteringssenteret - Hverdagsrehabilitering - Fallforebyggende grupper

Detaljer

1 Innledning... 4. 1.1 Bakgrunn for utvikling av treningsgruppe... 4. 1.2 Målsetningen med chairobics... 4. 1.3 Effekt av fysisk aktivitet...

1 Innledning... 4. 1.1 Bakgrunn for utvikling av treningsgruppe... 4. 1.2 Målsetningen med chairobics... 4. 1.3 Effekt av fysisk aktivitet... FORORD Innholdet i denne prosedyreboken er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom kommune, høgskole, frivillige lag og organisasjoner: Etablering av Chairobics i nærmiljø. Regelmessig fysisk aktivitet

Detaljer

Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre

Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre Møte i styringsgruppen 19.3.2012 Orkdal Sanitetsforening Saksliste: Status i prosjektet mars 2012 Sett i lys av mål og tiltak for første prosjektår

Detaljer

Balanseproblemer og falltendens hos hjemmeboende eldre en naturlig del av alderdommen?

Balanseproblemer og falltendens hos hjemmeboende eldre en naturlig del av alderdommen? 17 Balanseproblemer og falltendens hos hjemmeboende eldre en naturlig del av alderdommen? av jorunn lægdheim helbostad, randi granbo og olav sletvold Emilie Olsen er 81 år, enke og bor alene i et to etasjers

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot.

Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre Kristin Taraldsen (fysiot., MSc) Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet * Forebygge inaktivitet/negative

Detaljer

Oppbygning og tilpasning av øvelsene i øvelsesbanken

Oppbygning og tilpasning av øvelsene i øvelsesbanken Oppbygning og tilpasning av øvelsene i øvelsesbanken Eldre har ulikt utgangspunkt når de starter med trening av muskelstyrke og kondisjon. Den ansvarlige fysioterapeut bør tilpasse øvelser i egentreningsprogrammet

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig

Detaljer

Styrke og balanse viktigere enn kondisjon

Styrke og balanse viktigere enn kondisjon reportasje Eldre og trening: Styrke og balanse viktigere enn kondisjon FASTE DAGER Margrethe Holt trener på Sats i Bergen tre dager i uken. Foto: Silje Katrine Robinson. En tur i nærområdet styrker ikke

Detaljer

Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med?

Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med? FYSAK-samling Oppdal 15.mars 2013 Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med? Foto: Carl-Erik Eriksson Samarbeid/samhandling Felles mål Fordele oppgaver Felles prosess På en helsefremmende

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen 26. 27. oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Bakgrunn Større satsing på forebygging og tidlig innsats Redusere

Detaljer

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Institutt for nevromedisin, NTNU og Geriatrisk avdeling, St. Olavs hospital Nasjonalt råd for

Detaljer

Saksframlegg. PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.

Saksframlegg. PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr. Saksframlegg PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN 2006-2009 Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 06/14822 Forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner Plan for fysioterapitjenesten

Detaljer

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak

Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak 7.3.13 Sylvi Sand, fysioterapeut Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak Foto: Carl-Erik Eriksson Hvordan kan forskningsresultater gi føringer for praksis? - erfaringer fra mange år med fagutviklingsarbeid

Detaljer

Variasjon i funksjon ved høy alder. Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET?

Variasjon i funksjon ved høy alder. Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? Variasjon i funksjon ved høy alder Genetisk disposisjon Livsstil FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? Jorunn Lægdheim Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon

Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon Bare et lite fall? Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon Pernille Thingstad, postdoc Randi Granbo, førstelektor Ingvild Saltvedt,

Detaljer

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Hverdagsmestring Trondheim kommune Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen

Detaljer

Disposisjon. Variasjon i funksjon ved høy alder. Geriatriske syndromer. Skrøpelig Frail (eng.), fragile (fr.)

Disposisjon. Variasjon i funksjon ved høy alder. Geriatriske syndromer. Skrøpelig Frail (eng.), fragile (fr.) Disposisjon Hvordan gjøre treningen mest mulig effektiv for personer med etablert funksjonssvikt? Jorunn Lægdheim Helbostad fysioterapeut, professor. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Bakgrunn England: Improvement Foundation Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Norge: Pensjonistforbundet + Kunnskapssenteret og Sandefjord kommune Lyst på livet til Norge Pilotprosjekt

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL. Jorunn Lægdheim Helbostad

FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL. Jorunn Lægdheim Helbostad FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL Jorunn Lægdheim Helbostad Seksjon for geriatri, St. Olavs Hospital HF og Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU Jorunn.helbostad@medisin.ntnu.no

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

Disposisjon 27.02.2012 FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? FALL. Forekomst Risikofaktorer Forebyggende tiltak

Disposisjon 27.02.2012 FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? FALL. Forekomst Risikofaktorer Forebyggende tiltak Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? Jorunn Lægdheim Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU, Kompetansesenter for fall

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus. Foto: Carl-Erik Eriksson

Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus. Foto: Carl-Erik Eriksson Oslo 31.05.11 Fysioterapeut Sylvi Sand Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus Foto: Carl-Erik Eriksson Pasientforløp Kari 84 år hjemmet

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Noen av våre viktigste utfordringer fremover Oppsummert: Demografiutfordringen Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Byen vokser 6 5

Detaljer

15.06.2010. Det folk tilskriver alderen, er i realiteten ofte følger av inaktivitet. Peter F. Hjort

15.06.2010. Det folk tilskriver alderen, er i realiteten ofte følger av inaktivitet. Peter F. Hjort Enhet for fysioterapitjenester Trondheim kommune Geriatri i nord Hammerfest 17.06.10 Sylvi Sand Konsekvenser av inaktivitet. Fysisk funksjonssvikt. Risikofaktorer og markører Fall og fallskader. Fallforebyggende

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre

Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre Antall eldre øker kraftig også forventet økt levealder Framtidens utfordringer St.m. 25 5 strategier, hvorav en er aktiv omsorg økt vekt på kultur, aktivitet

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer

Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne

Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne Alle klubber bør ha et aktiv og godt treningstilbud for ungdom og voksne som ønsker å trene svømming. Selv om treningsgruppene er relativt selvstendige bør

Detaljer

Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet

Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjonens oppbygging: Dagtilbud innhold, organisering og føringer Lavollen ; som prosjekt, politisk forankring, mandat,

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS Samhandlingsprosjekt mellom Orkdal kommune, Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF Aktiv deltakelse og mestring gjennom hele

Detaljer

Årsaker til fall hos eldre

Årsaker til fall hos eldre Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller

Detaljer

Hindre fall blant eldre i sykehus erfaringer fra Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen.

Hindre fall blant eldre i sykehus erfaringer fra Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen. Hindre fall blant eldre i sykehus erfaringer fra Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen. Pasientsikkerhetskampanjen fallforebygging 5 Nasjonale tiltak 1. Identifisere potensielle fallere. 2. Iverksette

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker? Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Slik organiserer vi veiledningen!

Slik organiserer vi veiledningen! Slik organiserer vi veiledningen! Turnuslegeveilederkurs 12. juni 2014 Elin Mikalsen Kommuneoverlege/spes. samf.med. Disposisjon Litt om Selbu legekontor Avtalen mellom Selbu og St Olavs Forberedelser

Detaljer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)

Detaljer

Pilotprosjektet St. Olavs Hospital

Pilotprosjektet St. Olavs Hospital Pilotprosjektet St. Olavs Hospital Mål: Økt kompetanse om fall og fallforebygging blant ansatte i de tre pilotavdelingene. Utvalgte avdelinger innsatsområde Fall vd. for geriatri vd. for ortopedi/traumatologi

Detaljer

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014 Foto: Geir Hageskal Politisk føring i budsjett 2013 Vi ønsker tetter samarbeid mellom frivilligsentralene og det forebyggende helsearbeidet,

Detaljer

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016 Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016 En viktig del av arbeidet i 2016 har vært generell synliggjøring og implementering av de ulike samarbeids- og utviklingsområdene Fritid 123

Detaljer

«Et friskere liv med forebygging»

«Et friskere liv med forebygging» «Et friskere liv med forebygging» Et prosjekt i Agder i regi av helsedirektoratet Ved prosjektleder Vest Agder: Trygve Waldeland Forebyggende hjemmebesøk i Agder Midler fra helsedirektoratet til utviklingssentrene

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Aktiv alderdom. - For birkebeineren og sykehjemspasienten. Ingebjørg L Kyrdalen, 09.11.2011, Gardermoen

Aktiv alderdom. - For birkebeineren og sykehjemspasienten. Ingebjørg L Kyrdalen, 09.11.2011, Gardermoen Aktiv alderdom - For birkebeineren og sykehjemspasienten Aktivitet et grunnleggende behov og et tverrfaglig og tverrsektorielt ansvar! Fysisk aktivitet: Naturlig daglig aktivitet/dagliglivets aktiviteter

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 +

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + 1. Eierskap, organisering Oppsøkende virksomhet er organisert under fagavdeling Rehabilitering og Omsorg (RO). Organisatorisk ligger stillingen under eldresenter

Detaljer

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Definisjon Et stort problem? Årsaker til

Detaljer

OTAGO ØVELSENE Forebygging av fall hos eldre

OTAGO ØVELSENE Forebygging av fall hos eldre OTAGO ØVELSENE Forebygging av fall hos eldre -Et hjemmebasert, individuelt tilpassa styrke- og balansetreningsprogram 1 Forord Fall er vanlig blant eldre. Det kan derfor være lett å overse de alvorlige

Detaljer

Oslo kommune Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 8/09

Oslo kommune Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 8/09 Oslo kommune Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 8/09 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Ryensvingen 1, Plenumsalen 4 etg. Møtetid: tirsdag 08. desember 2009 kl. 17.30 Sekretariat: Heidi Vargeid

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv mellom NAV Hordaland og Bergen kommune Overordnede nasjonale mål: Å forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre

Detaljer

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs 1 BAKGRUNN Andelen eldre øker de neste 20 årene Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 2 Beregninger fra Trondheim kommune

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Sluttrapport. Tilrettelagt idrett skøyteløp for utviklingshemmede. Trondheim Kortbaneklubb/ Norges Idrettsforbund 2015/FB5496

Sluttrapport. Tilrettelagt idrett skøyteløp for utviklingshemmede. Trondheim Kortbaneklubb/ Norges Idrettsforbund 2015/FB5496 Sluttrapport Tilrettelagt idrett skøyteløp for utviklingshemmede 2015/FB5496 Trondheim Kortbaneklubb/ Norges Idrettsforbund 1 Forord Dette er en sluttrapport for klubbens prosjekt «Skøyteløp for utviklingshemmede»

Detaljer

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Lyst på livet Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram Trulte Konsmo, Ellen Udness (seniorrådgivere) og Ole Kr Hetlesæther (deltaker) Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Frisklivssentralen i Bergen

Frisklivssentralen i Bergen Frisklivssentralen i Bergen Adresse: Kaigt 5, 6. etg inngang Bystasjonen mot Jernbanen Parkering mot betaling på Bystasjonen Telefon: 5556 7830/32/34/35/36 E-post: frisklivssentralen@bergen.kommune.no

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder Starten våren 2011 Norsk Ergoterapeutforbund inviterte til åpent frokostmøte om hverdagsrehabilitering

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år

Detaljer

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer