RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 16:00 (NB! Endret tidspunkt.)

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 16:00 (NB! Endret tidspunkt.) Forfall meldes via skjema som ligger under «Politikk» på kommunens hjemmeside. Eva Swane sørger for innkalling av varamedlemmer. 1

2 Saksnr Innhold PS 60/16 Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet PS 61/16 PS 62/16 PS 63/16 Prinsippvedtak om momskompensasjonsavtaler i forbindelse med utbyggingsavtaler. Søknad om kjøp av kommunal tilleggstomt Sted: Buvikbakken 2 gnr. 16 bnr. 878Søker: Terje Wiik Grunneier: Risør kommune TV-aksjonen Røde Kors 2

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2009/14-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet Utv.saksnr Utvalg Møtedato 60/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: Protokoll fra formannskapsmøte godkjennes. 3

4 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2013/122-0 Arkiv: L12 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: Prinsippvedtak om mva-kompensasjonsavtaler i forbindelse med utbyggingsavtaler. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/16 Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre godkjenner at kommunen kan benytte følgende modeller for avtaler om mvakompensasjon: 1. Anleggsbidragsmodellen 2. Justeringsmodellen For øvrig legges forutsetningsvedtaket om utbyggingsavtaler, sak 40/08 vedtatt , til grunn. 4

5 Kort resymé Risør bystyre vedtok i 2008 et forutsetningsvedtak for bruk av utbyggingsavtaler i sak 40/08. Vedtaket angir at utbyggingsavtaler kan brukes i hele kommunen og hva avtalene kan inneholde. I kommuneplanens bestemmelser, 2-2 som omhandler utbyggingsavtaler, vises det til dette vedtaket som fortsatt er gjeldende. Forutsetningsvedtaket omhandler ikke avtaler om merverdiavgiftskompensasjon (mva). Tilleggsavtaler av denne typen, har hittil blitt behandlet politisk, f.eks. for utbygging på Linddalsplatået og i Oterlia. I forbindelse med planendring på Vestlandsstykket, fortetting, har ny utbygger foreslått mindre endringer i gjeldende utbyggingsavtale. Det er videre aktuelt å inngå en tilleggsavtale om mvakompensasjon. Denne typen avtaler kan inngås etter to ulike modeller; anleggsbidragsmodellen eller justeringsmodellen. Siden sistnevnte så langt ikke har vært benyttet i Risør kommune, og fordi saken har blitt aktualisert gjennom planarbeidet på Vestlandsstykket, fremmes det en prinsippsak for bruk av de to modellene. Det foreligger en tingrettsdom fra februar 2016 som sår tvil om justeringsmodellen kan benyttes, men dommen er anket. Rådmannen fremmer på tross av dette, saken for politisk avklaring vedrørende mva-kompensasjonsavtaler generelt. Risør bystyre skal ta stilling til om begge de to modellene kan benyttes eller ikke, eventuelt på gitte vilkår. Rådmannen innstiller på at begge avtalene kan benyttes, men tar høyde for at den ankede dommen kan bli stående, noe som i realiteten vil medføre at utbyggingsfirmaer som har sin avgiftsberettigede virksomhet innen boliger og eiendom, ikke vil ha fradragsrett for mva på infrastruktur som skal overtas av kommunen. Justeringsmodellen vil dermed ikke være aktuell og kommunen og utbygger vil stå igjen med anleggsbidragsmodellen som eneste alternativ. Saksopplysninger Utbyggingsavtaler omhandles av kap. 17 i plan- og bygningsloven og benyttes ved utbygging av større felt i kommunen hvor infrastrukturtiltak skal overtas av kommunen i etterkant. Avtalene følger normalt opp gjennomføring av rekkefølgekrav i en reguleringsplan. Risør bystyre vedtok i sak 40/08 et såkalt forutsetningsvedtak som omhandler når kommunen kan kreve utbyggingsavtale og hva denne skal inneholde. Avtalen omfatter ikke nærmere bestemmelser om inngåelse av tilleggsavtaler som skal sikre at utbygger slipper å betale merverdiavgift på anlegg kommunen skal overta. Anleggsbidragsmodellen: Modellen går ut på at kommunen formelt står som byggherre og at utbygger utfører arbeidet på vegne av kommunen. Modellen er hjemlet i kap. 17 i plan- og bygningsloven. Utbygger betaler et anleggsbidrag som tilsvarer kommunens netto kostnader med de anleggene kommunen skal overta. Kommunen benytter sin rett til å kreve fradrag for merverdiavgift og lar dette komme utbygger til gode. Hensikten er å stimulere til utbygging og å oppnå et godt forhandlingsklima. Ulempen med modellen er at kommunen har det fulle og hele ansvaret som byggherre dersom noe skulle gå galt. Modellen medfører også en del oppfølgingsarbeid fra kommunens side i form av deltakelse på byggemøter og koordinering mellom utbygger og kommunen. Justeringsmodellen: Denne modellen er hjemlet i merverdiavgiftslovens 9. Fordi kommunen ikke alltid ønsker å stå som byggherre og fordi det kan være mer rasjonelt at utbygger selv har totalansvaret, vil justeringsmodellen 5

6 kunne benyttes som et alternativ til anleggsbidragsmodellen. Modellen innebærer at utbygger har alt ansvar for prosjektering, bygging og kostnader for infrastrukturtiltak og at utbygger betaler mva til staten på vanlig måte for utførte arbeider. Det inngås så en avtale mellom utbygger og kommunen om justeringsrett for mva og det aktuelle arealet overføres til kommunen. Når kommunen har overtatt anlegget/eiendommen, og det er inngått avtale, kan man foreta en justering av mva. Det innebærer at kommunen kan kreve refundert fra staten den merverdiavgiften utbygger har betalt. Kommunen kan så velge å betale hele eller deler av summen til utbygger. Ulempen med justeringsmodellen er at staten tilbakebetaler beløpet over 10 år, mens utbygger i de fleste tilfeller vil ønske at hele beløpet tilbakebetales som et engangsbeløp eller kanskje fordelt på færre år. Dersom kommunen inngår avtale om forskuttering av hele beløpet, eventuelt i større rater, tar kommunen den økonomiske risikoen for regelendringer og annet som kan medføre at kommunen taper beløpet på vegne av innbyggerne. Eksempelvis anbefalte byrådet i Bergen sine politikere å tilbakebetale beløpet over en 10-årsperiode framfor hele beløpet på en gang. På denne måten la de risikoen på utbygger. Det foreligger nå en tingrettsdom fra februar i 2016 som, hvis den blir stående, vil medføre at det blir uaktuelt å benytte justeringsmodellen i de fleste tilfeller. Rådmannen fremmer allikevel saken ettersom dommen er anket til lagmannsretten. Risør kommune har mottatt informasjon fra revisor Ketil Raknes som sier at dommen betyr følgende: Avgiftsbehandling hos den part som faktisk foretar opparbeidelsen av infrastrukturen, vil være avhengig av om tiltaket inngår som en plikt for å kunne utøve sin avgiftspliktige (eller kompensasjonsberettigede) virksomhet (gjeldende rett i dag) Salg av tomter og bygg er utenfor avgiftsområdet, og vil derfor ikke gi fradragsrett for utbygger av infrastruktur (gjeldende rett i dag) Opparbeidelse av infrastruktur som ikke skal benyttes som et driftsmiddel av utbygger, er ikke å betegne som en «kapitalvare» etter mval. kap. 9 og dermed ikke gjenstand for overdragelse av justeringsrett eller plikt (nytt) Dersom utbygger har fradragsrett, vil det ikke være behov for å overdra en justeringsforpliktelse (fradragsføring for utbygger er endelig) Dersom utbygger ikke har fradragsrett, vil det ikke foreligge hjemmel for å overdra en justeringsrett til mottaker av infrastrukturen. Mva vil da bli belastet utbygger som en endelig utgift Dommen legger opp til en dreining mot anleggsbidragsmetoden i stedet for justeringsmetoden (presiserer at anleggsbidragsmetoden, med innkreving av avgiftsfrie bidrag fra utbygger, forutsetter at byggherre har hjemmel i lov for slik medfinansiering/innkreving. Dersom slik hjemmel ikke foreligger, vil det måtte foretas en vurdering av om det foreligger omsetning mellom partene) I følge kommunens økonomisjef betyr det at justeringsretten ikke kan overføres til kommunen når det som overføres ikke kan regnes som en kapitalvare for utbygger. Med kapitalvarer menes i følge merverdiavgiftsloven, maskiner, inventar og andre driftsmidler der mva utgjør minst ,- samt fast eiendom hvor det er foretatt ny-, på- eller ombygging og mva utgjør minst ,-. I et firma som driver med bolig og eiendommer kommer ikke offentlig infrastruktur innenfor disse kategoriene. Konsekvensen av dette vil si at dersom Risør kommune utbetaler mva til utbygger underveis i prosjektet, kan kommunen miste retten til å få tilbake mva fra skattekontoret i ettertid. Revisjonen anbefaler derfor at kommunen benytter anleggsbidragsmodellen inntil saken er endelig avklart. Økonomi Utbyggingsavtaler innebærer til dels store verdier avhengig av hva avtalene gjelder. Det er viktig at kommunen er påpasselig med å inngå avtaler som gir økonomisk sikkerhet/trygghet og som ikke innebærer for stor økonomisk risiko. Samtidig skal denne typen avtaler bidra til at utbyggere finner det gunstig å investere i utbygging i kommunen. 6

7 Kommuneplan Krav til utbyggingsavtaler følger av 2.2 i kommuneplanens utfyllende bestemmelser. Folkehelse og levekår Ikke relevant. Klima og miljø Ikke relevant. Næringsperspektiv Noe av grunnen til at kommunen har fattet et forutsetningsvedtak for bruk av utbyggingsavtaler er at utbyggere på forhånd skal vite hvilke tiltak som omfattes at denne typen avtaler, med andre ord at kommunen opptrer forutsigbart. Hensikten med å lage avtaler som sikrer at utbygger slipper å betale merverdiavgift er for å stimulere til utbygging og bidra til positive ringvirkninger i form av både arbeidsplasser og utbygging av boliger med tilhørende infrastruktur som kommer Risørsamfunnet til gode. Vurderinger Hovedgrunnen til at kommunen også ønsker å åpne for å benytte justeringsmodellen er at det innebærer et stort ansvar å være byggherre når arbeidet utføres av et utbygningsfirma på vegne av kommunen. Det vil alltid være en viss grad av risiko forbundet med en slik modell. Anleggsbidragsmodellen medfører dessuten en god del koordinering, avklaringer mellom kommunen og utbygger og deltakelse på byggemøter. Selv om ordlyden i avtalen kan forespeile at det meste av arbeidet ligger på utbygger, er virkeligheten at kommunens administrasjon må bidra med relativt mye arbeid. Dersom utbygger ikke følger opp sin del av avtalen og det oppstår uheldige hendelser, vil kommunen i ytterste konsekvens, være ansvarlig som byggherre. For utbygger vil det på den annen side ha sine fordeler å ha alt ansvar selv, som i justeringsmodellen. Dette kan gi en mer smidig gjennomføring og utbygger slipper både å forholde seg til kommunen og sine underentreprenører. Utbygger trenger i denne modellen heller ikke å forholde seg til lov om offentlige anskaffelser. Justeringsmodellen har også sine ulemper ved at mva tilbakebetales med 1/10 hvert år over 10 år mens utbygger i de fleste tilfeller vil ønske en tilbakebetaling av enten hele eller deler av beløpet over kortere tid. Hvis kommunen velger å tilbakebetale utbygger over 10 år kan man i teorien risikere at utbygger går konkurs i perioden. Det er videre vanlig at det opprettes et utbyggingsselskap for hvert enkelt område som avsluttes når utbyggingen er ferdig. Utbyggingen trenger ikke å ta 10 år og kommunen vil da enten ikke ha et selskap å forholde seg til eller utbygger må beholde selskapet til all merverdiavgift er tilbakebetalt. Imidlertid minsker kommunen sin økonomiske risiko ved å tilbakebetale hvert år fordi kommunen mottar tilbakebetaling fra staten først. Ulempen ligger da hos utbygger. Begge modellene har både fordeler og ulemper. Rådmannen ser at det vil kunne variere mellom ulike prosjekter hvilken modell som blir å foretrekke, men ønsker å ha muligheten for å kunne bruke begge. Dommen fra Oslo tingrett kompliserer saken noe fordi det vil være fornuftig å avvente en endelig dom før man bruker justeringsmodellen. Da gjenstår kun anleggsbidragsmodellen som et reelt alternativ, med de fordeler og ulemper den medfører. Rådmannen støtter imidlertid revisor i vurderingen om at det vil være fornuftig å avvente dommen. Rådmannen innstiller med dette på at Bystyret åpner for bruk av begge modellene, men vil, dersom Bystyret vedtar innstillingen, avvente bruk av justeringsmodellen til det foreligger en endelig dom. 7

8 Rådmannens konklusjon Risør bystyre godkjenner at kommunen kan benytte både anleggsbidrags- og justeringsmodellen for avtaler om mva-kompensasjon. For øvrig legges forutsetningsvedtaket om utbyggingsavtaler, sak 40/08 vedtatt , til grunn. 8

9 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2016/ Arkiv: 16/878 Saksbeh: Ann-Iren Trommestad Dato: Søknad om kjøp av kommunal tilleggstomt Sted: Buvikbakken 2 gnr. 16 bnr. 878 Søker: Terje Wiik Grunneier: Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 62/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner salg av tilleggsareal på ca. 35 m² fra kommunens eiendom gnr. 16 bnr. 9 som vist på situasjonskart datert ANTR, jf. saksutredningen. Vilkår for salget: Fradelingssaken forutsettes behandlet og godkjent etter plan- og bygningsloven. Salg av det kommunale tilleggsarealet fastsettes i henhold til Formannskaps sak 57/09. Det forutsettes at arealet fremstår som et landskapselement som forblir urørt. Dette punktet inntas i skjøte. 9

10 Vedlegg: 1 Situasjonskart ANTR 2 Søknad om tilleggsareal 3 Kommentarer til søknad om kjøp av tilleggsareal Kort resymé Eier av gnr. 16 bnr. 878 søker om å kjøpe et tilleggsareal på ca. 35 m² fra kommunens eiendom, gnr. 16 bnr. 9. Saksopplysninger Det omsøkte arealet på ca. 35 m² tilhører kommunens eiendom, gnr. 16 bnr. 9, og ligger inneklemt mellom gnr. 16 bnr. 878 og gnr. 16 bnr Arealet er formet som en trekant og er en liten del av Glassberget. I søknaden fremgår det at formålet med kjøp av tilleggsarealet er å kunne ivareta det slik at det står mest mulig urørt. Størstedelen av Glassberget er i privat eie mellom søker sin eiendom, gnr. 16 bnr. 878 og nabo av den ubebygde parsellen, gnr. 16 bnr Totalt utgjør det private ca. 80 % av Glassberget, og ca. 20 % er kommunalt. Arealet er uregulert og har som formål boligbebyggelse i kommuneplanen. Det vil si at det ikke er nødvendig med dispensasjon fra formålet ved en eventuell fradeling, men kun fra plankravet jf. kommuneplanens planbestemmelser 2-1. En dispensasjon fra plankravet må vurderes etter om fradelingen vil kunne ha konsekvenser for framtidig planlegging og utnyttelse av området eller ikke. Saken har tidligere vært til behandling i Formannskapet i sak A 97/0105 i Det var den gang stor naboprotest mot bortleie av arealet. De innkomne protestene den gang gikk hovedsakelig ut på følgende: - Det bevaringsverdige «Glassberget» er like kjært for buvikanere som Risørflekken er for Risør. - Opp gjennom tidene har «Glassberget» vært et fint lekeområde og et kjennetegn for Buvika. - Det blankpolerte «Glassberget har alltid vært en perle, og må ikke ødelegges. - Det er viktig at det lille «friarealet» blir bevart. - Det er et unikt miljø rundt «Glassberget», som er viktig møte- og lekeplass for barn. Det har nå ikke kommet inn noen nabomerknader ved denne søknaden. Ura og Buvika Vel har ikke lenger en fungerende velforening i følge tidligere styreleder, og de har derfor ikke blitt varslet. Saken legges til behandling av Formannskapet med bakgrunn i at det i søknaden ikke fremgår hva parsellen skal nyttes til, og at «Glassberget» fremstår som et landskapselement på grunn av sitt spesielle utseende/utforming, i et bynært område. Befaring er foretatt sammen med eier av gnr. 16 bnr. 878 den Formannskapet behandler saken som grunneier (ingen klageadgang). Dersom saken godkjennes av Formannskapet som grunneier, må fradelingssaken behandles etter plan- og bygningsloven. Formannskapet har i sak 57/09 fastsatt pris på salg av kommunale tilleggsarealer: Det fastsettes en kvadratmeterpris på kr. 25,- ved salg av kommunalt tilleggsareal til boligformål. Kvadratmeterprisen indeksreguleres. 10

11 For arbeidet med utstedelse av dokumenter skal kjøper, i tillegg til behandlings- og tinglysingsgebyr, betale et administrasjonsgebyr til Risør kommune på kr. 1500,- Behandling av enkle grunnavståelser delegeres fra Formannskapet til Rådmannen dersom: o Arealbruken ikke er i strid med stadfesta plan o Det ikke er nabotvist I strandområder/skjærgården med høy grunnverdi skal arealene takseres av kommunens takstutvalg. Økonomi Ikke relevant Kommuneplan Ikke relevant. Folkehelse og levekår Ikke relevant. Klima og miljø Ikke relevant. Næringsperspektiv Ikke relevant. Vurderinger Da søknaden i 1997 fikk slik en storm av protester mot å leie bort kommunes del av «Glassberget», er det naturlig å se om momentene som taler for eller imot om en deling har endret seg på disse snart 20 årene. Omsøkte areal er en inneklemt trekant/kile som i utgangspunktet har liten nytte som bruksområde for kommunen. Dette ble også nevnt i saken fra Veikrysset mellom Buvikveien og Buvikbakken er ganske trafikkert. Trafikkbildet har endret seg betraktelig med større trafikkbelastning de senere årene. Området egner seg derfor ikke lenger som lekeplass eller som «sklibane» ut i veibanen fra det glatte fjellpartiet. Det har ved denne søknaden ikke kommet inn noen nabomerknader, i motsetning til behandlingen i Det var hovedsakelig alle naboprotestene ved søknaden i 1997 som førte til at arealet ikke ble bortleid den gang. «Glassberget» fremstår som et helt spesiell lite fjellparti med dets glattskurte overflate, og er bakgrunn for navnet. Beboerne i Buvika og Ura har opp gjennom årene betraktet fjellet omtrent som «Risørflekken». Slike arealer betraktes som viktige landskapselementer, og bør vernes om. Hvorvidt slike arealer er i privat eller kommunal besittelse kan synes uvesentlig, så lenge disse blir urørte og ikke sprenges bort og ødelegges for ettertiden. Med bakgrunn i dette er det ikke noe som står i veien for å selge tilleggsarealet på ca. 35 m². 11

12 Rådmannens konklusjon Formannskapet godkjenner salg av tilleggsareal på ca. 35 m² fra kommunens eiendom gnr. 16 bnr. 9 som vist på situasjonskart datert ANTR, jf. saksutredningen. Vilkår for salget: Fradelingssaken forutsettes behandlet og godkjent etter plan- og bygningsloven. Salg av det kommunale tilleggsarealet fastsettes i henhold til Formannskaps sak 57/09. Det forutsettes at arealet fremstår som et landskapselement som forblir urørt. Dette punktet inntas i skjøte. 12

13 Situasjonskart Gnr. 16 Bnr. 878 Grensene er ikke rettsgyldige Målestokk 1:250 Risør kommune/antr

14 Risør Kommune Enhet for Byggesaker Postboks Risør SØKNAD OM TILLEGGSAREAL Referer til eget søknadskjema hvor de fremkommer hvilket areal vi søker om å erverve fra Risør Kommune. Som det fremgår av grunnkartet er denne parsellen en kile mellom min eiendom og nabo eiendom 16/846. Jeg er informert om at jeg har søkt om dette tidligere men denne ble ikke fulgt opp av meg av ulike grunner og derfor ikke behandlet av deres mann Garthe. Det er også kjent for meg at tidligere eier av min eiendom søkte om å overta denne parsellen og ber om at de to sakene ikke blandes sammen for formålet den gangen var et helt annet Jeg har ingen andre planer for dette omsøkte arealet annet en at jeg vil sikre at det står mest mulig urørt. Vi erfarer at det dessverre er mange som kjører opp dette berget med motorsykler og AVT kjøretøyer, noe som det er tydelig spor etter. Det vil være letter å avvise den slags kjøring som hjemmelshaver for hele berget. Jeg vil samtidig informere om at jeg er i dialog med eierne av parsell 16/9, hatt møte med de senest i dag i den hensikt å overta denne også. De har ingen innvendinger mot at jeg overtar kommunes parsell, se vedlegg. Etter det jeg kan skjønne, er det ingen andre en oss som kan ha nytte av denne parsellen og håper et positivt svar fra kommunen og at de som sagt ikke ser denne søknaden i sammenheng men hva tidligere eier har søkt og de planer de hadde Med vennlig hilsen ferje Wiik 10. juli

15 Risør Kommune Enhet for byggesaker 4950 Risør Tilleggsinformasjon til tidligere innsendte søknad om å kjøpe en kommunal parsell og kommentarer til Risør Formannskaps vedtak 1. August 1997 om saken i en annen anledning Info til søknaden Først vil jeg informere om at jeg har snakket med alle berørte naboer, som også er varslet skiftelig. De har ingen innvendinger, snarere fikk jeg inntrykk av at de syntes det var bra om saknaden fikk et positivt utfall. Når det gjelder Urheia og Buvika Vel, var jeg i personlig kontakt med Arnhild Lundberg som kommunen opplyste representerte vellet. Lundberg sier at de ikke har etablert det planlagte vellet og mente derfor at det ikke var riktig og hensiktsmessig at hun eller vellet fikk nabovarsel Formannskapets tidligere vedtak Formannskapet skriver at trafikkforholdene i Buvikveien/bakken er endret gjennom årene, les økt betraktelig og at det ikke er tilrådelig å bruke Glassberget som lekeplass. Dette var i 1997 og vi skriver nå 2016 og trafikken etter dette har bare økt. Likevel og til tross for disse forhold, sier formannskapet nei til den tidligere søknaden fra forrige eierne av vårt hus? Dette begrunnes i at naboene hadde engasjert seg så sterkt for å sikre glassberget som en plass for barn å leke med stor risiko for at det kan skje en ulykke i krysset? Formannskapet kan sikkert vedta hva de vil men det er vanskelige å forstå avgjørelsens og begrunnelse, når de på den ene siden sier at det ikke er tilrådelig å leke på glassberget og avslår søknaden fordi naboen ønsker at barn skal fortsatt kunne benytte berget som lekeplass? Så til min sak Som du så under befaringen er den bredeste delen av kommunes kakestykke en stor grop og videre ut mot spissen er det trær og eller buskas. Det står igjen en kort stripe som på det bredeste er ca 1,5 meter og noen få meter videre og ender opp i O. Det er det jeg ønsker at kommune skal overdra til min eiendom. ¾ av Glassberget ligger på vår eiendom i dag og uansett hvem som eier det, blir det ikke borte! Som nevnt i søknaden er det det helt annet bruk av glassberget i dag. Før i tiden da det var langt mindre trafikk brukte barn å skli nedover berget, da uten særlig risiko for det var liten trafikk. Vi har bodd her i snart 14 år og enn ikke sett noen ake. I sommer har vi registrert 3 barn som har gått fra Buvikveien, over berget til Buvikbakken. Det vi har registret,er ungdom og barn som sykler opp på berget andre har kjørt mopeder, motorsykler og endog flere små SUV, har forsøkt å komme opp. 15

16 Det er fortsatt synlige merker etter pigger oppover berget. Tiden er under forandring om en liker det eller ikke men leketøyet er endret Barna som syklet opp på berget kjørte utfor igjen i stor fart, noe som er så farlig så jeg har sett meg nødt til å stå nede ved veien for å se etter om det kom bil. Jeg var for feig til å nekte de å holde på fordi jeg var redd de skulle gå hjem å fortelle at de ble nektet å leke på glassberget. Imidlertid fortalte jeg, så myndig jeg kunne at dette var en farlig lek og ba de tenke seg godt og helst finne på noe annet. Disse ekstreme forhold har vi ikke sett noe til i år og om det er fordi jeg har snakket til de som har gjort det vet jeg ikke, men kan håpe på det. Vi har skrevet til kommune et par ganger om trafikkforholdene i generelt i byen og Buvika spesielt men ikke fått svar på de. Det vi ser, er at svært få overholder fartsgrense og vi snakker ikke om beskjeden overtredelsen men betydelige. Først var vi engstelig for våre barnebarn som var hyppig på besøk, nå er de store og skjønner trafikkbildet bedre men det er en helt annen historie Jeg håper og tror at Risør kommune ikke vil blande min søknad med den forrige, mine intensjoner er å ivareta glassberget slik det er i dag, så urørt som mulig, være litt på vakt over hva som skjer der og med rette kunne si at dette er vår eiendom så vi har rett til å nekte uvettig bruk. Vi kommer ikke til å nekte uskyldig barns lek på berget. Hvilke intensjoner de forrige hadde, vet jeg lite om. Med vennlig hilsen Terje Wiik Risør 5. August

17 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2009/ Arkiv: X03 Saksbeh: Eva Swane Dato: TV-aksjonen Røde Kors Utv.saksnr Utvalg Møtedato 63/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: Risør kommune bevilger kr ,- til TV-aksjonen 2016 Røde Kors. Beløpet dekkes av disposisjonsfond. 17

18 Kort resymé TV-aksjonen, i samarbeid med NRK, er «verdens største dugnad» som arrangeres hvert år i oktober. I år går TV-aksjonen til Røde Kors og deres arbeid for å redde liv og gi helsehjelp til sivile rammet av krig og konflikt. Saksopplysninger I forbindelse med den årlige TV-aksjonen anmodes alle landets kommuner om å gi et bidrag. Årets TV-aksjon avholdes søndag 23. oktober. Risør kommune har i alle år bidratt til aksjonen. Fra 2011 er det bevilget kr ,- årlig. Det er ikke satt av noe beløp til TV-aksjonen i budsjettet. Et bidrag må derfor dekkes av kommunens disposisjonsfond. Rådmannens konklusjon Risør kommune bevilger kr ,- til TV-aksjonen 2016 Røde Kors. Beløpet dekkes av disposisjonsfond. 18