OMSTILLINGSPLAN FOR FLAKSTAD

Transkript

1 OMSTILLINGSPLAN FOR FLAKSTAD NOVEMBER 2014

2 Innhold 1. Innledning... 1 Bakgrunn... 1 Omstillingsplan... 1 Sammenheng med kommuneplan og andre planer... 2 Kort oppsummering Analyser Visjoner og mål for omstillingsarbeidet Visjon Mål Gjennomgående strategi Innsatsområder Innsatsområde 1 Fiskeri, marin industri og primærnæring Innsatsområde 2 Reiseliv og opplevelser Innsatsområde 3 Teknisk service, bygg og anlegg Innsatsområde 4 Kommunen som tilrettelegger og serviceorgan Organisering av omstillingsarbeidet Roller og ansvar Omstillingsorganisasjonen Økonomi Budsjett Finansiering Handlingsplan Informasjon og kommunikasjon Budskap Verktøy for kommunikasjon Vedlegg Flakstad Utvikling sine vedtekter Handlingsplan Kommunikasjonsplan

3 1. Innledning Bakgrunn I mars 2011 ble Flakstad innvilget status som omstillingskommune av Nordland fylkeskommune. Bakgrunnen var den sterke nedgangen i sysselsetting som kommunen har hatt de senere år, og spesielt store tap av arbeidsplasser innenfor fiskeri. Flakstad var også den kommunen som tapte flest torskekvoter i perioden (20 %). Dette ga kritiske virkninger for næringsliv og bosetting. Fiskeflåten er også betydelig redusert både i antall fartøy og størrelsen på gjennomsnittlig størrelse på fartøy. Omstillingsarbeidet skal være en ekstraordinær innsats i en tidsavgrenset periode, og er et supplement til ordinære virkemidler. Omstillingsmidlene skal primært brukes til utviklingsprosjekter i en tidlig fase (forstudie og forprosjekt), og kan brukes til for eksempel: Kompetanseutvikling Etablering av ny virksomhet/utvikling av eksisterende virksomheter Nettverksbygging mellom bedrifter Bygdeutviklingsprosjekter Administrasjon av omstillingsorganisasjonen Konkretisering av krav til infrastruktur for næringslivet Mobilisering/tiltaksarbeid Omstillingsarbeidet gis midler for næringsutvikling via bevilling fra Nordland fylkeskommune og Flakstad kommune. Flakstad Utvikling AS skal ha et styre som forvalter disse midlene og jobben med omstilling. Innovasjon Norge deltar som rådgiver i omstillingsprosessen. Omstillingsplan Omstillingsplanen er det sentrale styringsdokumentet i omstillingsarbeidet og utarbeides i strategiog forankringsfasen før første periode med omstillingsarbeid starter opp. Omstillingsplanen vurderes (rulleres) i oktober hvert år, basert på resultatene fra siste års handlingsplan. For Flakstad sin del ble det i perioden august-november 2011 utviklet en strategiplan som skulle gi rammene for omstillingsarbeidet i kommunen. På anbefaling i programstatusvurdering gjort høsten 2014 ble administrasjonen i Flakstad Utvikling anbefalt å utvikle en ny plan for de kommende tre omstillingsårene Dette dokumentet er en respons på den anbefalingen. Omstillingsplanen skal inneholde: 1) Et konkret mål for omstillingsarbeidet 2) Et begrenset antall innsatsområder 3) Mal og rammer for hvert innsatsområde 4) Hovedaktiviteter innenfor hvert innsatsområde I tillegg skal det vedlegges handlingsplan for det kommende året og kommunikasjonsplan for omstillingsarbeidet. Omstillingsplanen skal godkjennes av styret i Flakstad Utvikling og behandles og vedtas i kommunestyret. 1

4 Sammenheng med kommuneplan og andre planer Det er Flakstad kommune som har omstillingsstatus, og kommunens overordnede strategier og mål gir rammer for omstillingsstrategien. I kommeplanens samfunnsdel for er det vedtatt visjon og langsiktig mål for Flakstad kommune: Visjon: Flakstad kystkommunen med livskvalitet, fremtidsvyer og plass til flere. Hovedmål: o Flakstad kommune skal være en kommune hvor det er attraktivt å bo og arbeide, og hvor det er velferdstilbud til alle. o Flakstad kommune skal være en kystkommune som er sterkt forankret i kystkultur og naturens ressursgrunnlag Fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet er det gitt at den overordnede målsettingen med regional omstilling er å bidra til å styrke næringsgrunnlaget gjennom etablering av lønnsomme arbeidsplasser og økt verdiskaping slik at området får en mer robust og variert næringsstruktur med sysselsettingsmuligheter for både kvinner og menn. I tillegg skal arbeidet bidra til å styrke næringsutviklingsevnen i området i løpet av omstillingsperioden. Omstillingsarbeidet skal bidra til å nå disse overordnede målene. Samtidig er det formulert egne konkrete mål og målekriterier for utviklingsarbeidet. Kort oppsummering Da omstillingsarbeidet startet i 2012 ble følgende hovedmål for jobben etablert i strategiplanen for omstillingsorganisasjonen: «Målsetningen for omstillingsprogrammet er å skape en attraktiv kommune gjennom nyskaping av lønnsomme arbeidsplasser. Programmet skal bidra til 80 nye arbeidsplasser (brutto) i perioden , samt 1410 innbyggere innen 2015 og 1500 innen 2017.» Det skulle satses på tre gjennomgående og overordnede strategier for å oppnå målet: 1) Nyskaping og entreprenørskap i eksisterende og nye virksomheter 2) Kompetanseutvikling og rekruttering av unge 3) Samarbeid og samhandling lokalt, regionalt og nasjonalt Det ble formulert fem prioriterte innsatsområder for omstillingsprogrammet. Disse var: 1) Fiskeri, marin industri og havbruk 2) Reiseliv og opplevelse basert på natur og kultur 3) Teknisk service (elektro/rør/mekanisk mv.) og KIFT (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) 4) Andre gode utviklingsprosjekter, herunder nyskaping i landbruket 5) Attraktivt og næringsvennlig lokalsamfunn Omstillingsorganisasjonen skulle ha hovedansvaret for gjennomføring av tiltak innen innsatsområdene 1-4. Disse innsatsområdene skal støtte opp under etablering av nye arbeidsplasser. Kommunen skulle selv ha ansvaret for gjennomføring av tiltak innenfor innsatsområde 5 ved å sette av personellmessige ressurser og prioritere dette arbeidet. Dette arbeidet skulle utvikle boligsektoren samt gjøre planverk og rutiner i kommunen mer næringsvennlig, slik at opplevde hindre for etablering i kommunen ble så små og så få som mulig. 2

5 Da arbeidet med omstillingen tok fatt, måtte man raskt erkjenne at måltallene som var satt for nye arbeidsplasser og befolkningstall var svært ambisiøse. I sin årsrapport fra 2013 betegnet omstillingsprogrammet selv dette hovedmålet som «svært ambisiøst, og kanskje ikke helt realistisk» (jf. årsrapporten for 2013). Programstatusvurderingen (pålagt vurdering i forbindelse med etablering av omstillingsorganisasjon) i 2013 påpekte et forbedringspotensial når det gjelder konkrete, målbare og periodiserte målsettinger i de årlige handlingsplanene. Handlingsplanen for 2014 fikk som følge av dette en ny målstruktur som skal muliggjøre mer detaljert måling. I 2013 ble man ved programstatusvurdering også anbefalt å «stramme opp» strategien. Det ble anbefalt at man tok ut innsatsområde 3 og 5, slik at man dermed kunne fokusere innsatsen rundt færre innsatsområder for på den måten å gi høyere kraft i gjennomføringen. Omstillingsorganisasjonen har vist høy gjennomføringsevne innenfor de resterende innsatsområdene, og i september 2014 foretok man en undersøkelse av resultatoppnåelsen i form av nye arbeidsplasser i programmet frem til dette tidspunktet. Resultatet ble presentert for kommunestyret i september Undersøkelsen viste følgende resultater: Totalt 50 prosjekter er iverksatt Det er tildelt tilskudd på nærmere syv millioner kroner, hvorav 3,2 millioner kroner i 2014 Programmet har bidratt til etablering av 14 nye årsverk Seks nyetableringer fra prosjekter støttet av programmet 5-15 nye innbyggere i Flakstad som følge av omstillingsprogrammet Følgende tabell viser etablerte og potensielle årsverk i bedrifter med prosjekter støttet av omstillingsprogrammet: Bedrift Årsverk 1-5 års etablert horisont Glasshytta Vikten AS 0,5 1 Nubben barnehage SA 3 0 Martin Solhaug 3 0 Fysio 1 AS 1,5 0,5 Lofoten Fiskarheim As 1 1 Nusfjord As 2 3 Lofotlam SA 0,5 2,5 Flakstad Arctic 0,5 1 Lofoten Birding 1 1 Nygård Maritime 0,5 1 Rolf Helge Eriksen 05 0,5 Ca. tilvekst sum 14 11,5 Elleve bedrifter rapporterer om totalt 14 etablerte årsverk, og i tillegg 11,5 potensielle årsverk innen ett til fem år. Tallene betyr ikke at omstillingsprogrammet alene har «skapt» disse arbeidsplassene (årsverk), ettersom også andre ressurser, blant annet fra bedriftene selv, er benyttet i prosjektene som har ledet frem til de nyetablerte arbeidsplassene. Omstillingsprogrammet har imidlertid støttet opp under dette resultatet. Flere bedrifter rapporterer dessuten at støtten fra omstillingsprogrammet, som omfatter både finansielle ressurser og rådgivning, var avgjørende for at bedriften påbegynte utviklingsprosjektet som ledet frem til etableringen av nye arbeidsplasser. I tillegg ble både forstudie og forprosjekt SMB-utvikling (et verktøy fra Innovasjon Norge som tilbys omstillingskommuner) igangsatt i Til sammen har de åtte deltagende bedriftene antydet ambisjoner/potensial om en vekst i sysselsetting på ca personer ila 5 år med tilhørende 3

6 omsetning. Dette er tall som er kvalifisert gjetning, og uttrykker kun grove anslag på hva de ønsker som resultat av eget utviklingsarbeid. Høsten 2014 gjennomførte Oxford Research en evaluering av arbeidet i Flakstad Utvikling på oppdrag fra Nordland fylkeskommune. I sin evaluering av måloppnåelsen skriver Oxford Research blant annet at det «per september 2014 er rapportert om 14 nye arbeidsplasser etablert med støtte fra omstillingsprogrammet. Oxford Research vurderer dette som et meget godt resultat, tatt i betraktning innsatsens budsjett og virksomhetsperiode, og næringsgrunnlaget i kommunen. Et annet resultat er etablering av seks bedrifter på grunnlag av prosjekter støttet av omstillingsprogrammet. Programmet har videre bidratt til 5-15 nye innbyggere i Flakstad. En del av aktiviteten frem til nå har hatt som formål å legge til rette for andre aktiviteter som på sikt kan bidra til etablering av arbeidsplasser og å endre trenden i befolkningsutviklingen. Blant annet er det utarbeidet sektoranalyser for både fiskeri og reiseliv, som et grunnlag for oppfølgende aktiviteter. Det er også etablert møteplasser og samarbeidsarenaer for næringsaktører innen hver av de to sektorene. Disse møteplassene kan holdes frem som et viktig resultat av omstillingsarbeidet, og kan potensielt medføre nye arbeidsplasser på noe lengere sikt. Flakstad kommune har historisk sett vært svært avhengig av fiskerisektoren, og er det fremdeles. Omstillingsprogrammet har imidlertid arbeidet for å styrke reiselivsnæringen i kommunen, hvilket innebærer å differensiere næringslivet og dermed styrke robustheten. Et omstillingsprogram har som en viktig delmålsetting å styrke utviklingskompetansen både i næringslivet og i kommuneapparatet. Foruten den kompetansehevingen som bedrifter oppnår ved å gjennomføre prosjekter, er det satset på kompetanseheving i form av PLP-kurs. Også programmene SMB-utvikling og Næringsvennlig kommune, som det gjennomføres forprosjekter i høsten 2014, vil bidra til kompetanseheving for henholdsvis næringslivet og kommuneapparatet.» På bakgrunn av sin vurdering ga Oxford Research følgende helhetsvurdering av bidraget Flakstad Utvikling AS har gitt i sitt lokalsamfunn: «Oxford Research mener omstillingsprogrammet i Flakstad kan vise til en god gjennomføring ( og ) gode resultater etter drøye to år med aktiv drift. Til tross for at kommunens næringsliv har begrenset utstrekning, har man lyktes i å etablere en omfattende prosjektportefølje. Prosjektene har gitt resultater i form av arbeidsplasser og nye samarbeidsarenaer. Programmet har foretatt justeringer og styrket seg i løpet av perioden, og fremstår nå uten vesentlige svakheter som virkemiddelsatsing. Det er iverksatt en rekke initiativer som forventes å gi resultater i tiden som kommer, og vurderingen blant involverte aktører er at det finnes et næringsgrunnlag for å gjennomføre ytterligere utviklingsprosjekter i kommunens næringsliv. ( ) Omstillingsprogrammet er viktig for Flakstad kommune. Etablering av 14 nye arbeidsplasser er vesentlig for en kommune som i 2012 hadde 426 private arbeidsplasser, i henhold til nullpunktmålingen for omstillingsprogrammet.» Analyser I forkant av å få innvilget omstillingsstatus ble Flakstad kommune og lokal næringsstruktur kartlagt gjennom flere analyser. Bl.a. i rapporten Omstilling i Flakstad kommune Dybdeanalyse utført av Bedriftskompetanse as i 2011, og gjennom NORUT Alta sin rapport om Nordlandskommunene, Indikatorer for utfordringer i næringsutvikling fra I forbindelse med revideringen av omstillingsplanen i 2014 er det også utarbeidet et oppdatert faktagrunnlag, for å synliggjøre utviklingstrekk så langt i omstillingsperioden. Sentrale momenter herfra er bl.a. utvikling av bosetting, sysselsetting og næringsstruktur. Nedenfor trekker vi frem noen sentrale fakta, basert på offentlig statistikk på aktuelle områder for Flakstad. Befolkning Flakstad har 1368 innbyggere pr. 1. kvartal Det er en vekst på 8 personer fra kommunen fikk omstillingsstatus i Imidlertid viser utvikling over flere år at det er en negativ tendens i 4

7 befolkningen, og at det i perioden har vært en befolkningsnedgang på 207 personer (13 %), fra 1575 innbyggere til år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år og over Menn Kvinner Sum alle aldre Tabell: Historisk befolkningsutvikling, etter aldersgrupper og kjønn, Flakstad kommune , per 1. januar i året (Kilde: SSB/Panda) Spesielt kritisk er den nedgangen vi ser i antall barn i aldersgruppen 1-5år og 6-12år. Her har vi en reduksjon på hhv. 60% og 41%. I sammenheng med reduseringen i antall barn er en reduksjon i aldersgruppen 25-44år, der med en reduksjon på 34%. Det bør også trekkes frem den positive utviklingen vi ser i aldersgruppen 19-24år. Her har det vært en økning på hele 36%. Tallene har vært mer stabile for de eldre aldersgruppene, men hhv. 7% økning for 45-66år og like tall for 2000 og 2014 i aldersgruppen 67-79år. Det har vært større og mindre svingninger i perioden 2000 til 2014 for denne aldersgruppen. Gruppen 80år og oppover har hatt en økning på 10%. Grovt sett forteller grafen at det blir færre yngre i kommunen og flere eldre. I bildet under (Befolkningsvekst etter type) kommer det frem at Flakstad har et vedvarende negativt befolkningsoverskudd. Det viser at nettotilflytning mest sannsynlig vil være driveren for befolkningsvekst i Flakstad, også i fremtiden. Grunnet stor variasjon på nettotilflytning er det også store variasjoner på befolkningsveksten i Flakstad. 5

8 Graf: Befolkningsvekst etter type i Flakstad ( ) Grafen nedenfor viser prognostisert befolkningsutvikling. En framskriving med prognostisert befolkningsutvikling, som ble gjort i forkant av omstillingsarbeidet i 2011, viser en fortsatt nedgang til ved utgangen av 2017, og at befolkningen ila år 2025 kan være nede i personer (kilde SSB, MMMM alternativ, hentet fra Bedriftskompetanse sin Ståstedsanalyse). I anledning Omstillingsplanen er det utarbeidet nye prognoser, som er betydelige mer positive enn den som ble utarbeidet i Graf / tabell: Framskrivninger i 3 alternativer Flakstad kommune (SSB/Panda) 1 Et av SSB sine analysescenarier er MMMM. Dette står for en middels utvikling for de faktorene fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring 6

9 Kort om de tre scenariene: Panda: Gjennomsnittet av nettoflyttingen i perioden (utarbeidet av NFK) MMMM: Middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring (utarbeidet av SSB) MMMH: Middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og høy innvandring (utarbeidet av SSB) Årsaken til at disse alternativene er høyere enn 2011-framskrivningen er at nevnte framskriving fra SSB baserte seg på at innvandringen ville avta. I bildet over (Framskrivinger i 3 alternativer) ser vi tydelig hvordan de nye prognosene ser bedre ut i dag enn for tre år siden. Selv den mest pessimistiske av de tre nye alternativene (blå linje) ser betydelig lysere på fremtiden enn det statistikken antydet i Dette kan tilskrives den utviklingen som har skjedd i befolkningen de seneste tre årene. Tabellen under viser antall boliger fordelt på boligtype der de teller boliger med registrert bosatt i følge folkeregisteret, SSB (kilde: SSB). Som tabellen leser er det i perioden 2011 til 2013 bygd to boenheter i Flakstad (registrert under «uoppgitt»). Bygningstype Enebolig Tomannsbolig Rekkehus / kjedehus / andre småhus Andre boligtyper 3 3 Uoppgitt 0 2 Sum boenheter Sysselsetting og næringsstruktur Arbeidsplassene i Flakstad er i stor grad knyttet til primærnæringene, og spesielt fiske. Det er flere menn enn kvinner som er sysselsatt i Flakstad, og mannsdominansen er tydelig innen bransjer som jordbruk/skogbruk/fiske, transport og lagring, bygg/anlegg og industri. Kvinner dominerer i bransjer som helse/sosialtjenester og undervisning. Det har vært en nedadgående kurve for antall sysselsatte menn i primærnæringen. Her er det ca. 15% som er ansatt innen jordbruk og resterende innen fiske (ingen i skogbruk). Næringene transport og lagring og bygg- og anleggsvirksomhet hatt en god økning, mens det er en reduksjon innen industrien. Graf: Antall sysselsatte menn, etter arbeidssted, fordelt på de åtte største næringsgruppene 7

10 Antall sysselsatte innen både helse- og sosialtjenester og undervisning har holdt seg relativt stabil fra Derimot har det vært em markant nedgang på nær 50% innen jordbruk/skogbruk/fiske. Både offentlig admin og overnatting / servering opplevde en høyde i 2010, men har siden gått ned Graf: Antall sysselsatte kvinner, etter arbeidssted, fordelt på de åtte største næringsgruppene Generell status for arbeidslivet i Flakstad i 2013 oppsummeres nedenfor: 2013 Sysselsatte etter bosted 669 Andel offentlig 31,6% Andel privat 68,4% Sysselsatte etter arbeidssted 565 Andel offentlig 31,3% Andel privat 68,7% I perioden var det i 2007 flest sysselsatte med bosted i Flakstad. Etter en økning fra 2009 til 2010 har det gått nedover i antall sysselsatte. Fra 2008 til 2009 og fra 2012 til 2013 har det vært en nedgang i antall personer med sitt arbeidssted i Flakstad. Varierende fra år til år så er det mellom 50 og 100 personer som bor i Flakstad men som har sin arbeidsplass utenfor kommunen. Det har vært en nedgang i antall sysselsatte i Flakstad i 2009 og 2013, med totalt hhv -8,2% (2009) og -9% (2013). For de to nedgangsperiodene har det vært en prosentvis nedgang på -10,3% i privat og -3,3% i offentlig (2009) og -8,9% i privat og -9,2% i offentlig (2013). Tallene indikerer at flere av de som bor her men ikke finner arbeid i Flakstad, løser dette med å pendle 8

11 Grafen og tabellen nedenfor viser antall foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, etter antall ansatte (Kilde: SSB). Som vi ser at grafen er det en overvekt av selskaper i Flakstad som ikke har noen ansatte. Utover det består de fleste bedriftene av mellom 1 og 9 ansatte. Dette regnes som meget små bedrifter på landsbasis. Utviklingen i antall 1-4 manns bedrifter har vært stabil fra 2008, mens antallet 5-9 manns bedrifter er mer enn halvert. Grafen nedenfor viser antall foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, etter antall ansatte (Kilde: SSB) Fiskerinæringen er den største og viktigste næringen, og også grunnen til at Flakstad har fått omstillingsstatus. Av disse grunner er det valgt å legge frem noe statistikk innen denne næringen. Utviklingen i fiskerisektoren i Flakstad har over tid vist en avtagende trend, både når det gjelder fiskere på blad B, antall fartøy og størrelsen på fartøy. Det positive oppi dette er at den negative utviklingen innenfor denne sektoren ser ut til å ha stoppet opp i alle fall midlertidig. Antallet fiskere har vært relativt stabilt de seneste 10 årene og de seneste 2 årene har man sett en liten økning i antall fiskefartøy etter minst 10 år med reduksjon, slik figuren over fartøysutvikling viser. 9

12 Graf: Antall fiskefartøy i Flakstad, fordelt på lengdegruppe Om man betrakter analysen av personer som har fiske som hovedyrke (bildet under), vi man se følgende trekk: Fiskere i aldersgruppen år har gått markant ned (grønn linje) Fiskere i gruppen år har gått markant opp (oransje linje) Fiskere i aldersgruppen år har ligget noen lunde stabilt med en del variasjoner (lys blå og lilla linje) I sum forteller dette at snittalderen i flåteleddet i fiskerisektoren kryper oppover, og at det haster med å sette i verk tiltak innenfor rekruttering. I positiv retning kan man se at det er en viss rekruttering i de laveste aldersgruppene, og at man spesielt i aldersgruppen år har sett en viss økning de siste fire årene. Graf: Utvikling av fiskere med fiske som hovedyrke, fordelt på aldersgrupper 10

13 2. Visjoner og mål for omstillingsarbeidet Det har i løpet av de tre første omstillingsårene vært en justering av strategien. Visjonen er den samme, men målene og innsatsområdene er justert basert på erfaringen som er opparbeidet og innspill som har kommet gjennom blant annet programstatusvurdering. Strategien er bygd opp basert på følgende punkter: Visjon og mål; hva vi vil oppnå. Gjennomgående strategier; på tvers av innsatsområder. Innsatsområder; prioriterte områder som vi vil utvikle Handlingsplan; konkrete årlige tiltak/prosjekter (vedlegg) Oppsummert kan strategien for omstillingsarbeidet illustreres slik: Som figuren viser vil hovedfokus for omstillingsorganisasjonen være å skape nye arbeidsplasser. Parallelt med dette skal vekst i befolkning stimuleres. Dette skjer både gjennom utvikling av nye arbeidsplasser og god tilrettelegging for næringsvirksomhet og bosetting. Slik tilrettelegging vil det være Flakstad kommune som har hovedansvar for. Utvikling av nye arbeidsplasser og bosetting krever et godt samarbeid mellom omstillingsorganisasjon og kommune. 11

14 Visjon Visjon for omstillingsarbeidet er: VÅRT FLAKSTAD. VÅR FRAMTID! Sammen går vi foran og skaper verdier basert på lokale ressurser og kystkultur Formuleringen i visjonen henspeiler til: Sammen; resultater skapes ved felles innsats, fra bedrifter, kommune og lokalsamfunn Gå foran; være nyskapende og tørre å satse, i næringslivet og som lokalsamfunn Skape verdier; ved nye arbeidsplasser, økt omsetning/lønnsomhet, flere innbyggere Lokale ressurser og kystkultur; vi skal levere, foredle og formidle våre flotte råvarer fra hav og land, vår natur, historie, kultur og mennesker. Mål Det er to mål som er sentrale for omstillingsarbeidet: arbeidsplasser og befolkningsutvikling. Målet for omstillingsperioden ble noe omformulert i 2014 da det originale målet ble funnet for ambisiøst. Det originale målet var som følger: Målet med omstillingsarbeidet er å skape en attraktiv kommune gjennom nyskaping av lønnsomme arbeidsplasser. Sammen med næringslivet skal vi bidra til brutto 80 nye arbeidsplasser i perioden I samhandling mellom kommune, bedrifter og lokalsamfunn for øvrig skal vi bidra til vekst i innbyggertall til 1500 i samme periode. Vi vet at målet er ambisiøst, men ønsker at arbeidet skal bidra til et ekstra løft for Flakstad. For det videre omstillingsarbeidet er målet justert noe, basert på erfaringer fra første omstillingsperiode. Målet for omstillingsperioden : Målet med omstillingsarbeidet er å skape en attraktiv kommune gjennom nyskaping av lønnsomme arbeidsplasser. Sammen med næringslivet skal vi bidra til brutto 50 nye årsverk i perioden I samhandling mellom kommune, bedrifter og lokalsamfunn for øvrig skal omstillingsorganisasjonen bidra til å bryte den nedadgående trenden i befolkningsutvikling, slik at befolkningen i første rekke stabiliserer seg på ca innbyggere. Periodisering av målene Mål for omstillingsperioden Årsverk Befolkningstall Stabilisering på 1360 Stabilisering på 1360 Stabilisering på 1360 Stabilisering på 1360 Målet om antall årsverk fordeler seg som følgende på innsatsområdene: Innsatsområde Mål for omstillingsperioden Fiskeri, marin industri og primærnæring 20 årsverk Reiseliv og opplevelser 15 årsverk Teknisk service, bygg og anlegg 15 årsverk Sum antall nye årsverk 50 årsverk Stabilisering på

15 Effektmål Effektmålene angir en ønsket fremtidig situasjon som skal realiseres etter at omstillingsperioden er over. Effektmålene vil vise en samfunnsmessig positiv effekt og definere at Flakstad fortsetter en positiv utvikling og vekst også etter omstillingsperiodens utløp. Overordnet sett er effektmålet at Flakstad innen 2025 skal fremstå med et variert og robust næringsliv, der majoriteten av bedriftene har god lønnsomhet og der kommunen fremstår med et godt omdømme og som en attraktiv kommune og bo i og drive næring. Parameter Beskrivelse Status Mål 2025 Robusthet Flakstad er veldig fiskeriavhengig og det er ønskelig med et mer variert næringsliv. Robusthet vil måles i de ulike næringens verdiskapningsandel. Det settes også et mål for økt total verdiskapning i kommunen Skal oppdateres Kakediagram med de 4/5 største næringen Tot. verdiskapning Skal oppdateres Kakediagram med de 4/5 største næringen Tot. verdiskapning settes til 10% større enn i 2011 Bedriftsøkonomisk lønnsomhet Omdømme / attraktivitet En virksomhets evne til å gi avkastning på den investerte kapitalen, beregnet til de priser på ferdigprodukter og innsatsfaktorer (for eksempel arbeidskraft) som foretaket står overfor i markedet. Flakstad vil måles med et positivt fortegn på omdømme / attraktivitet dersom det er en positiv utvikling i etableringsrate nye bedrifter, økning i nye boenheter og mer utviklet industriareal, samt en positiv befolkningsutviklingen Andel lønnsomme bedrifter i Flakstad: 53,4 % målt som gj.snitt av siste 10 år Kilde: nullpunktanalyse fra Innovasjon Norge Skal oppdateres Etableringsrate: 3,47% (målt som gj.snitt av de 10 siste årene) Ant. nye boenheter: xx stk Benyttet næringsareal: Xx% eller kvm Befolkningstall: 1360 stykker Andel lønnsomme bedrifter i Flakstad: Økning til 60% målt som gj.snitt av de 10 siste årene Skal oppdateres Etableringsrate: 4% (målt som gj.snitt av de 10 siste årene) Ant. nye boenheter: xx stk Benyttet næringsareal: Xx% eller kvm Befolkningstall: 1400 stykker 13

16 Resultatmål for omstillingsperioden Innsatsområde Tiltak Resultatmål Fiskeri, marin industri og primærnæringen Pilot verdiskapning Nusfjord - Gjennomføre første testsesong for å finne rett driftsmodell «Fiskerilunsj» - Minimum 2 samlinger med sentrale premissleverandører fra fiskeindustrien i Flakstad Sikre lærlingeordning - Skissere en ordning som sikrer 4 lærlinger på Flakstadfartøy årlig - 2 nye Flakstadfartøy registrert som lærlingefartøy i 2015 Utrede FU som organ for fiskerikompetanse - Kartlegge hvilke tjenester og råd bransjen normalt har behov for - Ferdigstille en mulighetsstudie som peker på mulighetsrommet Forstudie på muligheten for kombinere arbeidsstokken på tvers av fiskeri / marin industri og reiseli - Etablere og gjennomføre forstudie - Identifisere A-eiere for et potensielt forprosjekt Kompetansefremmende tiltak - Kommunisere tydelig at Flakstad Utvikling støtter kompetansefremmende aktiviteter - Etablere Båteierkurs/ båteierskole, eller tilsvarende - Tre stykker som søker om midler til kompetansefremmende aktiviteter? Utvikling av teknologi i fiskerisektoren - Gjennomføre minimum et forprosjekt om utvikling av nye løsninger Reiseliv og opplevelser Transportløsning Utrede de to forslagene som foreligger (samarbeid med Boreal el. Hafenstroem) - Materialisere et av dem gjennom forprosjekt - Planlegge for videreføring Mulighetsstudie på reiselivsmulighetene i Sund / videreføring av Bolyst - Gjennomført mulighetsstudie - Plan for neste fase Forprosjekt Salg på tvers - Skriv inn målene når prosjektplanen for forprosjektet foreligger 14

17 Teknisk service, bygg og anlegg Kommunen som tilrettelegger og serviceinstans Forstudie på muligheten for kombinere arbeidsstokken på tvers av fiskeri / marin industri og reiseliv Reiselivsfrokost Kompetansefremmende tiltak Prosjektledelse for næringsaktører knyttet til Ramberg Havn Tilgang på arbeidskraft Kompetansefremmende tiltak Boligpolitisk handlingsplan Kommunalt planverk Næringsvennlig kommune del 2 - Etablere og gjennomføre forstudie - Identifisere A-eiere for et potensielt forprosjekt - Åtte gjennomførte reiselivsfrokoster - Minimum 5 deltagende bedrifter hver gang - Kommunisere tydelig at Flakstad Utvikling støtter kompetansefremmende aktiviteter - Tre stykker som søker om midler til kompetansefremmende aktiviteter - Etablere et prosjekt på tvers av de fem definerte næringsaktørene der Flakstad Utvikling har prosjektledelsen - Kartlegge status hos bedrifter i Flakstad - Avdekke flaskehalser - Definere tiltak - Kommunisere tydelig at Flakstad Utvikling støtter kompetansefremmende aktiviteter - Tre stykker som søker om midler til kompetansefremmende aktiviteter - Ferdigstille boligpolitisk handlingsplan - Iverksette eller planlegge for igangsetting av tiltak - Reguleringsplan for Ramberg Havn - Reguleringsplan for Napp havn - Skriv inn målene når prosjektplanen for forprosjektet foreligger 15

18 Gjennomgående strategi Det er valgt ut tre gjennomgående strategier for omstillingsarbeidet på tvers av næringer og innsatsområder: Disse er: Nyskaping, utvikling og entreprenørskap i eksisterende og nye virksomheter Kompetanseutvikling og rekruttering av unge voksne Samarbeid og samhandling lokalt og regionalt Innholdet i disse strategiene er oppsummert slik: Fremme nyskaping, utvikling og entreprenørskap Stimulere eksisterende bedrifter til nyskaping eller utvikling, for eksempel ved produkt- og markedsutvikling, organisasjonsutvikling, organisk vekst, kompetansetiltak, bruk av ny teknologi, strategisk samarbeid m.v. Stimulere til økt entreprenørskap og kreativitet som gir nyetableringer og knoppskyting Utvikle rutiner og planer i kommunen som letter næringsrettet arbeid og sikre at kommunen er tilpasset behovene hos næringslivet Kompetanseutvikling og rekruttering av unge Utvikle kompetanse hos eksisterende næringsliv, ledere og gründere Tilrettelegge for nyrekruttering, spesielt lærlingeplasser innenfor fiskerinæringen Stimulere til etableringer av kunnskapsintensive arbeidsplasser eller tiltak som øker kunnskapsnivået innenfor eksisterende næringer Styrke samarbeid og samhandling lokalt og regionalt Utvikle relasjoner og samhandling mellom lokale bedrifter, samt mellom næringsliv og kommune Skape møteplasser og samarbeidsarenaer for lokalt næringsliv som skaper eksempler på at samarbeid gir økt verdi både for næringsliv og lokalsamfunn Strategisk samarbeid ut over kommunegrensen 16

19 3. Innsatsområder Det er i den første omstillingsperioden, , lagt et godt fundament å bygge videre på. Det er viktig å huske at omstillingsarbeidet i hovedsak skal omfatte forstudier og forprosjekt. Målene for omstillingsarbeidet er forsøkt visualisert i denne planen, men av erfaring ser man gjerne den største effekten etter at omstillingsarbeidet er gjennomført. Hovedoppgaven for omstillingsorganisasjonen er derfor å få omstillings-/utviklingsprosessene i gang, og bidra til at de blir gjennomført av de egentlige prosjekteierne. Omstillingsarbeidet er en langvarig prosess. Det er derfor viktig at en prioriterer hva som må oppnås de enkelte år, og i hvilken grad man når målet. Gjennom de tre første omstillingsårene har det vært en tilpasning av hvilke innsatsområder omstillingsarbeidet skal jobbe for. Basert på erfaringer er det for omstillingsperioden definert følgende fire innsatsområder: 1) Fiskeri, marin industri og primærnæring 2) Reiseliv og opplevelse 3) Teknisk service, bygg og anlegg 4) Kommunen som tilrettelegger og serviceorgan Næringene i innsatsområde 1-3 synes å ha størst forutsetninger for å skape vekst og demme opp for tap av arbeidsplasser i Flakstad. Omstillingsorganisasjonen vil ha et hovedansvar for å gjennomføre innsatsområde 1-3, som alle er primært rettet mot å skape nye arbeidsplasser, samt å gjøre næringslivet mer robust og variert. For å lykkes med økt bosetting, må lokalsamfunnet være attraktivt for å bo, besøke og drive næringsvirksomhet. Kommunen må være en aktiv og engasjert tilrettelegger og medspiller for aktører som ønsker å satse i kommunen. Videre må kommune bidra med tilrettelegging for gode botilbud og bomiljø, samt med gode planverk som gir raske svar på henvendelser og raske avklaringer i forhold til tillatelser, konsesjoner eller lignende. Flakstad kommune vil ha et hovedansvar for innsatsområde 4, som omfatter tilrettelegging for bosetting, besøk og næringsutvikling. Omstillingsorganisasjonen må naturligvis også gi rom for andre gode utviklingsprosjekter når det kommer søknader om slike. Alle prosjekter som bringer Flakstad kommune nærmere målet med omstillingen vil bli ønsket velkommen. Men ikke alle områder kan prioriteres like høyt. Dette er strategien et uttrykk for. 17

20 Innsatsområde 1 Fiskeri, marin industri og primærnæring Fiske og fiskeindustri er tradisjonsrike næringer i Flakstad, sammen med landbruk og andre primærnæringer. Alle disse områdene anses viktige å videreutvikle, og hvert av områdene er prioritert med egne satsinger. Mål: Sikre at fisk fortsatt er grunnlag for fremtidsrettede og attraktive næring, spesielt for unge. Økt og stabil tilgang på råstoff, flere kvoter lokalt. Mer produksjon, foredling og verdiskaping, av lokal matproduksjon. Målet er å skape 20 nye arbeidsplasser innen utgangen av 2017, fordeler slik: Fiskeri/kystfiskeflåte: 10 nye arbeidsplasser Marin industri: 10 nye arbeidsplasser Andre primærnæringer: Flere nye arbeidsplasser (ikke tallfestet). a) Fiskeri/kystfiskeflåte. I 2014 er det 150 personer registrert med fiske som hovednæring (blad B) i Flakstad (kilde: Fiskeridirektoratet). En stor utfordring er de senere års kvotetap, samt høye snittalder i næringen lokalt. Fiskeri skal fortsatt være en hovednæring i Flakstad. Hvordan utvikle: For å videreutvikle fiskeriene ønsker vi å satse på disse delstrategiene: Rekruttering av flere unge til fiske/ landbruk Markedsføring av næringen for unge, bruk av lærlingeordninger el. l. Bidra til at jobb i primærnæringen fremstår som et attraktivt yrkesvalg for unge. Kompetanseutvikling for redere/fiskere/befolkningen generelt. Økte leveranser fra hjemme- og fremmedflåten Flere båter og mer moderne lokal flåte, primært fot. Videreutvikle servicetilbud for mer effektiv drift. Skape et helhetlig servicetilbud mot fremmedflåten. Ta i bruk nye metoder for å fremme kvalitet, sikkerhet og effektivitet Redskapsteknologi for dagens og nye arter. Utvikle løsninger lokalt, som øker verdiskapning eller samhandling. Økt samarbeid innad i næringen, og med andre næringer Samarbeid på tvers av verdikjeden for å øke verdien på lokal fisk Skape modeller som øker lønnsomheten i de lokale bedrifter relatert til fiskeri og/ eller landbruk. Produktutvikling innen reiseliv/opplevelse og formidling av kystkultur. Mulige prosjektområder er blant annet: Avklare hvordan man kan generere flere årsverk på land i Flakstad av lokalt landet fisk. Utvikling av utstyr til båter for enklere og mer effektiv drift, samt øke kvalitet på fisken. Videreutvikle servicetilbud som er viktig for å tiltrekke seg fiskere, både lokale og fremmedbåter, for å øke leveranser i Flakstad. Utvikle tjenester i service- og foredlingshavn på Ramberg og Napp. Båteierskole for fiskere/skippere Rederikontor for samarbeid om administrative tjenester. Rekrutteringsprosjekt i samarbeid med Nordland fylkeskommune, fiskerifagskolen o.a. 18

21 b) Marin industri: Det er i dag fire fiskemottak i Flakstad, og alle er lokalt eid. I tillegg er det en bedrift som driver med spesialisert leieproduksjon av tørrfisk, en som driver med kjøp/salg for eksport og en filetbedrift. Det landes betydelig mengder hvitfisk, men nesten ingen pelagisk fisk og lite av andre arter. Sesongen er kort og leveranser er uforutsigbare. Det aller meste tørkes og eksporteres. Bransjen er generelt produksjonsorientert. I tillegg til fast bemanning leis det i sesongen inn arbeidskraft, til dels fra utlandet. Næringen sysselsatte ca 30 personer i 2010 (kilde: purehelp.no). I dag genereres det rundt 4,8 årsverk på land for hvert årsverk på havet. En utfordring er å sikre at flere av årsverkene på land utvikles i Flakstad i stedet for andre steder. Hvordan utvikle: Vi ønsker å videreutvikle fiskeindustrien og annen marin industri vha. satsing på disse delstrategiene: Økt lokalt mottak av råvarer, hvitfisk, pelagisk og nye marine arter Økt volum via lokale leveranser og evt. innkjøp regionalt. Mottak av nye arter og biprodukter. Sikre fleksibelt mottaksapparat ved fangsttopper og kapasitetsproblemer. Økt lokal foredling, både av dagens og nye marine arter, samt biprodukter Produktutvikling, FoU, klynger/samarbeid i verdikjeden. Markedsorientering Kompetanseutvikling i næringen. Utvikling av nisjeprodukter, fokus på merkevare for å øke verdiskaping. Ta i bruk ny teknologi for modernisering av produksjon og tilrettelegging for fiskere/leveranser lokalt Investeringer i enkeltbedrifter og/eller fellesfunksjoner. Benytte levendelagring for å strekke sesongen og øke verdien på fisken Økt samarbeid for å fremme nytenking, produktutvikling og utnytte stordriftsfordeler Primært innad i næringen men også mot andre næringer som reiseliv (opplevelse) og landbruk (utnytte kapasitet ved anlegg/utstyr). Utvikle relasjoner og samarbeidsprosjekt. Felles satsing for å rekruttere og beholde bemanning/sesongarbeidere. Mulige prosjektområder er: Tilrettelegge for fiskere for å øke leveranser og kvalitet, f.eks. med ny teknologi som sløyelinje, hodekappemaskin og lignende. Mer kapasitet for henging av fisk, for å gi flere hengesesonger og tørke flere fisketyper. Utrede mottak og foredling av biprodukter og LUR (lite utnyttede ressurser). Markedsutvikling, merkevarebygging og nisjeprodukter. FoU/Forsking og Utvikling innen bl.a. foredling. Rekruttering av arbeidsfolk og tilrettelegging for fast bosetting. Samarbeid fiskerifagskole, opplæringskontor, Ungt Entreprenørskap UiN, m fl. Støtte og utvikle marine gründere. Bidra til organisk vekst i etablerte bedrifter (mer av det vi er gode på) Samarbeid om fellesfunksjoner i service- og foredlingshavn på Ramberg og Napp. Samarbeid om mottak for økt råvaretilgang. Etabler en buffer for å øke mottakskapasitet i Flakstad ved leveransetopper. Felles fryselager/-hotell for å kunne bearbeide fisken hele året og dermed forlenge sesongen. 19

22 c) Landbruk og andre primærnæringer: Innen oppdrett av laks er det i dag tre sjøkonsesjoner i Flakstad. Disse eies og drives av Ellingsen Seafood i Vågan. I tillegg er det to settefiskkonsesjoner hhv. I Mølnarodden (Ellingsen) og Nusfjord (Norlaks/Smolten AS). Det foreligger planer om utbygging av settefiskanlegget på Mølnarodden. I 2010 sysselsatte oppdrettsnæringen ca. 20 personer i Flakstad (kilde: Strategiplan 2011). Innenfor landbruk er det også et betydelig husdyrhold, som omfatter både kyr og sau. Samtlige saueprodusenter i Flakstad leverer lam til Lofotlam (23 av 23 i 2013, ifølge Lofotlam), som er en betydelig satsing på verdiskapning basert på en lokal råvare. Satsingen skal videreføres og forventes å gi en skalering av lammeproduksjonen også i Flakstad i årene som kommer. Landbruket genererer rundt 20 årsverk i Flakstad (kilde: purehelp.no). Hvordan utvikle: Omstillingsprogrammet vil utvikle primærnæringen i Flakstad gjennom disse delstrategiene: Holde kontakt med næringen og samarbeide om langsiktige planlegging Være en pådriver for tilrettelegging mht. videre utvikling Bidra til god samhandling med kystfiske, reiseliv og andre næringer Bidra til at næringene tas hensyn til i arealplaner Mulige prosjektområder er bl.a.: Videreutvikling av eksisterende anlegg og lokasjoner. Analyse og vurdering av nye områder. Avklare mulig samspill med verdensarv, nasjonalpark eller vernetiltak. 20

23 Innsatsområde 2 Reiseliv og opplevelser Flakstad har et godt grunnlag for å være et attraktivt besøkssted i Lofoten, med lokale fyrtårn med lange tradisjoner, en rik kystkultur og en natur som gir et godt grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser. Sentrale reiselivsaktører deltar aktivt i utviklingen og viser vei og det er stort potensial for økt verdiskapning for aktørene. Utfordringen for Flakstad er å gå fra å være en gjennomfartsåre for turistene til å utvikle produkter turistene ønsker og som gjør at de stopper og tilbringer mer tid hos Flakstadaktørene. «Flakstad mot 2020» er reiselivsstrategien for kommunen utviklet i samarbeid mellom Flakstad Utvikling, kommunen og reiselivsaktørene i Reiselivsstrategien er et styringsverktøy for utviklingen, samtidig som den gir rom for at forutsetninger kan endre seg over tid. Reiselivsstrategien bør revideres hvert annet år. Den ble skrevet i 2013 og bør derfor revideres høsten 2015 som ledd i å utvikle handlingsplanen for 2016 og se på hvordan man samsvarer med de definerte målene. Mål: 1. Det skal være attraktivt å være reiselivsbedrift i Flakstad a. Det skal være en kultur for samarbeid og etableres et felles fagnettverk for reiselivsnæringen b. Kommunen skal satse på reiselivsnæringen gjennom tilrettelegging, planlegging og effektiv saksbehandling 2. Reisemålsutviklingen skal sikre økt omsetning og flere helårsarbeidsplasser i reiselivsnæringen i Flakstad a nye årsverk innen 2017(fra strategiplanen til omstillingsprogrammet) b. Økt verdiskapning pr. turistankomst ved at overnattende gjester blir lenger, besøkende kjøper mer mat, mer suvenirer og mer opplevelser 3. Fortrinn innenfor natur og kultur skal omsettes til lønnsom forretningsvirksomhet, og innen 2020 skal Flakstad har flere aktører som tilbyr aktiviteter og opplevelser av høy kvalitet a. Aktørene i Flakstad skal være tilgjengelig og levere på service og vertskap b. Det skal fokuseres på kompetansetiltak som sikrer markedsorienterte aktiviteter og opplevelser og som styrker reiselivsbedriftene Hvordan utvikle: For å sikre at målene nåes er det definert fire overordnede innsatsområder. Disse innsatsområdene representerer hvor trykket skal legges for å nå målene og for å sikre en ønsket utvikling frem mot 2020 Styrke samarbeidet: reiselivsnæringen skal gå fra enkeltstående, tradisjonelle reiselivsprodukter til et samarbeid om helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter, i tillegg til transport og overnatting. Øke kompetansenivået: aktørene i Flakstad skal løftes kompetanse- og produktmessig for sikre konkurranseevnen og verdiskapningen. Øke tilgjengeligheten på tilbudet: tilgjengelighet for aktørene skal økes, med tanke på informasjon gjennom ulike kanaler, utvidelse av sesong og forutsigbarhet for aktiviteter og tjenester, eksempelvis åpningstider. Utvikle en helthetlig produktportefølje av aktiviteter og opplevelser: det skal utvikles en portefølje med produkter og opplevelser som gjør at flere turister vil besøke kommunen, og slik at turistenes opphold blir lengre 2 Originalt i reiselivsstrategien var det satt 25 arbeidsplasser. Dette justeres til 15, samt at det vil defineres som årsverk, ikke arbeidsplasser 21

24 Innsatsområde 3 Teknisk service, bygg og anlegg Teknisk servicenæring er viktige som underleverandører til bl.a. fiskere, industri og reiselivsanlegg. Det omfatter tjenesteytende bedrifter innen elektro, rør, mekanisk verksted og lignende. De betjener både et lokalt og regionalt marked. Flere av bedriftene har vekstambisjoner som begrenses av mangel på kvalifisert arbeidskraft. Disse sysselsetter ca 30 personer i dag (kilde: Strategiplanen 2011). I statistikken er det en viss overlapp mellom det som kalles teknisk service og det som kalles bygg og anlegg. Bygg og anlegg sysselsetter ca. 25 personer i Flakstad i dag (kilde: purehelp.no). Mål: Vekst innen tekniske servicenæring, bygg og anlegg. Det er en ambisjon om å skape 15 nye arbeidsplasser innen utgangen av Hvordan utvikle: For å videreutvikle service- og kunnskapsintensive næringer vil satse på disse delstrategiene: Tilrettelegging for organisk vekst (mer av det vi er best på) Modernisering og nyskaping i eksisterende tekniske servicebedrifter Kompetanseutvikling og rekruttering av kvalifisert/ung arbeidskraft Samarbeid innen næringen/ etablering av cluster/ klynge Stoppe handelslekkasje mot Vestvågøy innenfor segmentet byggevarer og andre byggrelaterte tjenester Mulige prosjektområder er: Etablere og planverk som muliggjør ekspansjon og nyetableringer innenfor eksisterende virksomheter Videreutvikle mekanisk verkstedtilbud til kystfiskeflåten. Samlokalisering i nye lokaler i service og foredlingshavn på Ramberg og Napp. Strategisk samarbeid lokalt og regionalt. Flere lærlinger og lærlingebedrifter. Bedriftsklynge for nyskaping og nyetablering (evt. inkubatormiljø). Videreutvikle infrastruktur som lokaler, bredbånd, bedriftsmiljø/-klynger mv. 22

25 Innsatsområde 4 Kommunen som tilrettelegger og serviceorgan For å stoppe nedgang i befolkningstallet og øke tilflytting til Flakstad, er det viktig at det er attraktivt å bo, besøke, arbeide og drive næringsvirksomhet i kommunen. En stor utfordring er å beholde de unge, og gi arbeid til personer med høyere utdanning. I arbeidet med strategiplanen er det påpekt at mangel på attraktive leieboliger, leiligheter og tomter er en flaskehals for at unge skal flytte til og etablere seg i Flakstad. Tettsteder som Ramberg og Napp mangler urbane kvaliteter, selv om Husbanken påpeker at den urbane trenden og ønsket om urbane kvaliteter finnes alle steder også i landets minste kommuner. Etablering av leiligheter og andre urbane boenheter vil trolig øke muligheten for at kommunen tiltrekker seg nye familier. Mål: Bidra til at flere vil bo og arbeide i Flakstad, spesielt unge voksne. Befolkningstallet skal stabiliseres rundt 1360 innbyggere innen 2017, og andelen unge voksne (19-44 år) skal øke med 8 personer i samme periode. Kommunen skal være en aktiv og engasjert lagspiller og tilrettelegge og planlegge for etablering av nye boliger og ny næringsvirksomhet. Hvordan utvikle: For å videreutvikle lokalsamfunnet vil vi satse på disse delstrategiene: Tilrettelegge for attraktive boliger Leieboliger/ prøveboliger og selveier boliger/tomter/ leiligheter for unge voksne Godt bo-tilbud for sesongarbeidere slik at de fristes til å bli bofaste Skape en strategi for Flakstad som bostedskommune i regionen Friste private utbyggere til å peke ut boligområder hvor det vil være attraktivt å oppføre boliger Være tydelig i at Napp og Ramberg prioriteres med hensyn til arealplaner og næringsplaner Etablere nødvendig planverk som muliggjør rask behandling i kommunen, også med tanke på størrelse på bygg, beliggenhet, plassering, utforming, formspråk, grensesnitt mot andre næringer og andre elementer som kan skape behov for politiske avklaringer. Sterkt kommunesenter Aktive bygdesentre er avhengig av et sterkt, dynamisk og vekstkraftig kommunesenter/regionsenter. Vekst i bygdene kommer ofte som følge av vekst i kommunesenter Økt fokus på næringsvennlighet i kommunale planer og saksbehandling Etablere planer som gir muligheter for rask og administrativ behandling også i komplekse søknader om store anlegg. Etablere service-erklæring overfor kommunens næringsliv og løfte om maks saksbehandlingstid Fokus på kommunens inntekter Etablere gode/enkle rutiner for registrering av innbyggere og bidra til at sesongarbeidere registreres som innbyggere der dette er mulig Mulige prosjektområder: Utarbeide gode planer som muliggjør rask etablering i havneområdene på Ramberg og Napp Utvikling av nye og attraktive utleieboliger, markedsføres godt mot unge voksne. Evt. startboliger, ungdomsboliger for korttidsleie, prøveboliger, el. l. Vurdere boligselskap. Utvikle byggeklare boligtomter/-felt i attraktive områder Tilrettelegge for utvikling av attraktive tilbud innen handel, lokale møteplasser, kultur mv. Næringsvennlig kommune prosjekt og bedre 1. linjetjeneste vha. IKT, nettverk (ilink) mv. Leverandørutviklingsprogram for lokale bedrifter mht innkjøpskrav for levering til kommune m.fl. 23

26 Bruk av innkjøpsstrategi for å gjøre det mulig for lokale bedrifter å konkurrere om lokale innkjøp. Sentrale deler av dette innsatsområde må skje i regi av Flakstad kommune, til dels i samarbeid med omstillingsorganisasjonen, lokalt næringsliv og grendelag. 24

27 4. Organisering av omstillingsarbeidet Nyskapings- og utviklingsarbeidet er avhengig av en felles innsats for å lykkes. Det er også viktig at de enkelte instanser forstår sin rolle og tar ansvar for sine oppgaver. Roller og ansvar Flakstad kommune Er overordnet ansvarlig for den tildelte omstillingsbevilgningen. Kommunen delegerer myndighet til omstillingsorganisasjonen for å forvalte og gjennomføre omstillingsarbeidet. Kommunen skal godkjenne omstillingsplanen, vurdere prosessen, rapporterer fremdrift, søker midler for kommende år og sikre at omstillingsarbeidet gjennomføres i henhold til omstillingsplanen, handlingsplanen og vedtatte strategier. Skal bidra med egenfinansiering jfr. finansieringsplan Omstillingsorganisasjonen Utarbeider forslag til strategi og omstillingsplan for omstillingsarbeidet Utarbeider årlige handlingsplaner for omstillingsarbeidet basert på strategi Sørger for gjennomføring av omstillingsprosessen i henhold til vedtatt omstillingsplan, herunder å behandle og vedta tildeling av tilskudd fra omstillingsbevillingen En viktig oppgave blir å mobilisere og involvere næringslivet og andre relevante aktører Være et serviceorgan for næringslivet, informer om omstillingsprogrammet, koordinere aktiviteter og bidra til møteplasser og samarbeidskultur Styret for omstillingsorganisasjonen skal være eiernes strategiske verktøy for gjennomføring Daglig leder skal sammen med styret profilerer omstillingsarbeidet utad Næringsliv/gründere/lokalsamfunn Delta aktivt i omstillingsarbeidet med ideer og prosjektforslag Bidra med gode holdninger og samhandling Innovasjon Norge, avdeling Nordland vil bidra som rådgiver for omstillingsarbeidet og bruk av omstillingsmidlene. Nordland fylkeskommune vil formelt godkjenne og vedta omstillingsstatus og årlige bevillinger. Omstillingsorganisasjonen Omstillingsselskapet er etablert som et aksjeselskap, med følgende aksjonærstruktur: Aksjonær Andel Flakstad kommune 24% Flakstad Næringsforum 51% Flakstad Fiskarlag 10% Norges Kystfiskarlag 10% UL Lysbøen 5% I siste halvdel av omstillingsperioden skal det jobbes frem en plan for videreføring av arbeidet, og for om dette eventuelt skal gjøres gjennom et lokalt næringsutviklingsselskap. 25

28 Om selskapet: Styret består av 8 personer og tre observatører (kommunens politiske ledelse, In og Nordland fylkeskommune) Styresammensetningen følger samme system for kjønnsfordeling av styreverv som beskrevet i Allmennaksjeloven Styret er representativt sammensatt (alle aksjonærene har egne styrerepresentanter) Selskapet har en administrasjon som teller to personer (2 årsverk). Administrasjonen er sekretariat for styret og følger opp og iverksetter styrets vedtak Selskapets vedtekter legges ved som vedlegg Ledelse Ledelsen av omstillingsarbeidet delegeres til næringsselskapet basert på vedtak og avtale med Flakstad kommune. Det er tilsatt en daglig leder som har fått det operative ansvar for gjennomføring av omstillingsarbeidet. Ansvaret omfatter administrasjon og daglig ledelse av aksjeselskapet. Styret for omstillingsarbeidet er sammenfallende med styret for selve aksjeselskapet. Det betyr at daglig leder rapporterer til samme styre vedr. omstillingsarbeidet og driften av aksjeselskapet. I de fleste omstillingsorganisasjoner tilsettes 1-3 stillinger for å arbeide med omstillingsprosessen og utviklingsprogrammet. I første halvdel av omstillingsprogrammet i Flakstad har det vært 2 årsverk i Flakstad Utvikling AS. Dette ansees som en fornuftig størrelse på administrasjonen 26

29 5. Økonomi Budsjett Det er kalkulert følgende budsjett for omstillingsperioden : Innsatsområde Resultatmål for Budsjett 2015 Andel omstillingsperioden Fiskeri, marin industri og primærnæring 20 nye årsverk Kr % Reiseliv og opplevelse 15 nye årsverk Kr % Teknisk service, bygg og anlegg 15 nye årsverk Kr % Kommunen som tilrettelegger og serviceorgan Stabilisere innbyggertallet og øke ant. unge Kr % voksne med 8 personer Frie midler* Kr % Administrasjon Kr % Sum 50 årsverk Stabil befolkningsutvikling Kr % *Frie midler er ment å gå til mindre adhoc tiltak/utgifter hvor administrasjon kan støtte strategien på en fleksibel måte. For eksempel midler til mindre utredning, bistand til prosessmøter, møteutgifter ved nettverksarbeid og lignende m.v For år 2015 budsjetteres følgende, se også handlingsplanen: Innsatsområde Budsjett 2015 Andel Fiskeri, marin industri og primærnæring Kr % Reiseliv og opplevelse Kr % Teknisk service, bygg og anlegg Kr % Kommunen som tilrettelegger og serviceorgan Kr % Frie midler* Kr % Administrasjon Kr % Sum Kr % *Frie midler er ment å gå til mindre adhoc tiltak/utgifter hvor administrasjon kan støtte strategien på en fleksibel måte. For eksempel midler til mindre utredning, bistand til prosessmøter, møteutgifter ved nettverksarbeid og lignende m.v. Finansiering Det legges til grunn følgende finansiering av arbeidet: Instans År 2015 År Andel Nordland fylkeskommune Kr Kr % Flakstad kommune Kr Kr % Sum Kr Kr % I tillegg til overstående, vil bedrifter og prosjektsøkere bidra med egenkapital og egeninnsats i omsøkte utviklingsprosjekter. Forutsatt et snitt på 50 % egenkapital/egeninnsats, blir samlet ressursramme ca kr. 24 millioner for første 3-års periode, og 48 millioner for hele 6-års perioden. 27

30 6. Handlingsplan 2015 For å operasjonalisere strategien skal det utarbeides årlige handlingsplaner for omstillingsarbeidet. Denne viser hvilke utviklingsprosjekter som prioriteres og som avsettes ressurser til. Den er ikke ment å være ekskluderende for evt. senere innkomne prosjektforslag, hvis disse anses viktige for måloppnåelse og er i samsvar med strategiplan. Handlingsplanen har hovedfokus på fellestiltak/felles prosjekter, og proaktive initiativ som omstillingsorganisasjon skal ta. Konkrete bedriftsinterne prosjekter finansieres av midler avsatt til de ulike prosjektområdene i planen. Prosjektene skal gjennomføres i samsvar med prinsipper for god prosjektledelse anbefalt i ProsjektLederProsessen (PLP), og alle prosjekter må ha en tydelig eier (Aeier). Handlingsplan for år 2015 utarbeides basert på innspill i prosessen med å etablere Omstillingsplanen, og slik at de to planene står i forhold til hverandre. Handlingsplanen kan betraktes som et delmål på veien mot realiseringen av hovedmålene slik de er beskrevet i Omstillingsplanen. Se vedlegg for Handlingsplanen

31 7. Informasjon og kommunikasjon I forbindelse med omstillingsarbeidet er det både behov for, og viktig med tydelig og riktig informasjon. Målgrupper er både lokalt og regionalt næringsliv, innbyggere, politisk og administrativ ledelse i kommunen, samt media og omgivelser/opinion for øvrig. Budskap Erfaringer fra andre omstillingsområder viser at det er viktig å kommunisere enkelt og tydelig om hva omstillingsarbeidet er og hva målet er. Det er viktig å presisere det konkrete målet for omstillingsperioden samtidig som det understrekes at det langsiktige resultatet er en utviklingsevne, som gjør at næringslivet og lokalsamfunnet kan forebygge og håndtere bedre/raskere evt. nye fremtidige tap av arbeidsplasser. En må påregne at det vil ta tid for omgivelsene å forstå budskapet, slik at målet må gjentas ofte. Det er videre viktig å tydeliggjøre hva omstillingsmidlene kan brukes til, og hva de ikke skal benyttes til. Både ut fra strategiske prioriteringer og ut fra lovkrav til bruk av midlene (EØS regler mv). Det er særlig viktig å imøtegå forventninger om at midlene og omstillingsarbeidet skal løse alle oppgaver vedr. næringsliv og lokalsamfunn, herunder også innspill som er kommet via folkemøter. Det er viktig at omstillingsorganisasjon, administrativ og politisk ledelse kommuniserer det samme omkring hva som kan/ikke kan støttes av programmet. Næringslivet må oppfordres til dypdykk i egne utviklingsmuligheter, og aktivt bidra med prosjektideer og gode holdninger til samarbeid. Det er spesielt viktig at næringslivet forstår at det er de som må skape arbeidsplassene, mens omstillingsorganisasjon og kommunen kan legge til rette. Videre er det viktig å være tydelig på hvilke krav som stilles til prosjekter og de som søker om finansiering. Bl.a. krav om tydelig eierskap til prosjektet, tidlig fase, lønnsomhet og egenandeler/egenfinansiering, samt skriftlig søknad etter standard mal. Omstillingsorganisasjonen bør fremstå med en ydmyk holdning, og fremme at det er hardt og felles arbeid som må til for å lykkes. Man bør ikke markedsføre resultater før det er skapt. Det er viktig at det er de som har levert resultater (søkere) som får anerkjennelse for dette. Det er generelt viktig å formidle tro på kommunen, lokalt næringsliv og vise optimistiske holdninger til lokal utvikling. Informasjonsarbeidet bør pågå løpende. Det er viktig å involvere de rette nøkkelpersoner tidlig, samt skape riktige forventninger og holdninger til arbeidet tidlig. Verktøy for kommunikasjon Det er ulike målgrupper for informasjon og kommunikasjon om omstillingsarbeidet, og disse bør nås via ulike kanaler. For eksempel slik: Flakstad kommune (programeiere) Informasjonsmøte med kommunestyre ca 3 ganger pr år Informasjonsmøte jevnlig/månedlig med administrativ ledelse Ad hoc informasjon/dialog med utviklings- og næringssjef og teknisk etat Aksjonærer: Årlig generalforsamling 29

32 I tillegg informasjons- og dialogmøter 1-2 gang pr år ifm. revisjon av strategi/handlingsplan Næringslivet: Frokostmøter eller kveldsmøter månedlig, gjerne i samarbeid med Flakstad Næringsforening (åpent for ikke-medlemmer av foreningen også) Legge styremøtene i omstillingsselskapet til lokale bedrifter, og kombinere med bedriftsbesøk der Legge ut relevant informasjon på web, inkl. mal for prosjektsøknader Befolkning generelt: Folkemøte med informasjon etter at strategi og handlingsplan er vedtatt Utvikle en trykksak for direkte utsendelse til alle husstander Utvikle en presentasjon i PowerPoint el.l. for bruk i informasjonssammenheng Etablere en webside for omstillingsarbeidet helst på hjemmeside for omstillingsselskapet. Gjerne med link til/fra kommunen hjemmeside. Vurdere bruk av andre sosiale medier spesielt mht dialog med unge voksne Jevnlige nyhetsspalter i lokale media Normalt er det styreleder for omstillingsarbeidet som fronter ekstern informasjon, og daglig leder som utvikler informasjonsgrunnlag. Det kan også være naturlig å dele på dette, og da bør det etableres en rutine for en slik arbeidsdeling. Det ble i 2013 utarbeidet en kommunikasjonsplan. Den ligger ved som vedlegg. 30

33 8. Vedlegg Flakstad Utvikling sine vedtekter Handlingsplan 2015 Kommunikasjonsplan 31