SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET E-BRAILLE, GAMMELT SYSTEM, NYE METODER.

Transkript

1 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET E-BRAILLE, GAMMELT SYSTEM, NYE METODER. Prosjektets mål: Prosjektets mål var å styrke punktskriftens posisjon som skriftspråk for blinde og sterkt svaksynte og å modernisere opplæringsmetodene som brukes i Norges Blindeforbund i dag. Ved å modernisere opplæringsmetodene, som bl.a. bestod i å omarbeide læreverket fra papir til elektroniske medier, var det langsiktige målet å nå flere potensielle punktskriftbrukere, og å gi en mer individuelt tilpasset opplæring. Når nye opplæringsredskaper og metoder tas i jevnlig bruk mener prosjektgruppa at målet for prosjektet er nådd. Videre ble det midler til en konferanse hvor informasjon om prosjektets resultat ble presentert for mange voksenopplæringstjenester som tilbyr opplæring til synshemmede. Målgruppe: Prosjektets målgruppe var likepersoner og undervisningspersonell ved Norges Blindeforbunds tre syn- og mestringssentre. Når nytt opplegg for punktskriftsopplæring er igangsatt er videre målgruppe voksne synshemmede som mottar opplæring i punktskrift. Prosjektet tok utgangspunkt i Hurdal synog mestringssenter, siden dette er det største senteret og dermed har flere kursdeltakere i løpet av et år, som får undervisning i punktskrift. Likepersoner og undervisningspersonell fra de to andre synog mestringssentrene har også fått skolering gjennom prosjektet og det er innkjøpt teknisk utstyr til alle sentrene. Dette vil si at det vil være grunnlag for å innlemme nye undervisningsmetoder i punktskriftopplæringen ved alle tre sentrene, etter prosjektets slutt. Prosjektets varighet: Prosjektet hadde startdato , og var i utgangspunktet tenkt å ha 2 års varighet. Ved slutten av 2015 viste det seg at det var behov for mer testing av teknisk utstyr og enda et kurs for undervisningspersonell og likepersoner i Norges Blindeforbund. Det viste seg også å være midler igjen til å arrangere konferanse for voksenopplæringsenheter landet rundt, slik at prosjektet kunne presenteres for lærere som underviser synshemmede i punktskrift. Dette førte til at prosjektet fikk ta ut sluttår og at sluttdatoen ble satt til

2 Organisering: Prosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av følgende personer: Arnt Holte, generalsekretær i Norges Blindeforbund. Arne Tømta, synspedagog ved Hurdal syn- og mestringssenter. Hilde Tuhus Sørli, rehabiliteringsleder i Norges Blindeforbund, Anita Solheim, daglig leder personal/undervisning ved Hurdal syn- og mestringssenter, Arild Øyan, prosjektmedarbeider. Oddvar Øyan, prosjektmedarbeider. Nina Frisnes Øyan, prosjektkoordinator, rehabiliteringsavdelingen i Norges Blindeforbund. Denne prosjektgruppen har fungert gjennom hele perioden. Anita Solheim erstattet Hilde Tuhus Sørli i hennes svangerskapspermisjon, det siste året i prosjektperioden. Gjennomføring: Prosjektgruppen har hatt jevnlige møter i prosjektets 3 år, både på telefon og ved å samle gruppen, møtefrekvensen har ligget på 3 5 møter i gjennomsnitt hvert år. Fysiske møter har gruppen forsøkt å ha i sammenheng med avholdelse av prosjektseminarer for undervisningspersonell og likepersoner i Norges Blindeforbund. Avholdte arrangementer i prosjektperioden: Oppstartskonferanse for punktskriftsmiljøet i Norge september Prosjektkurs for undervisningspersonell og likepersoner april Prosjektkurs for undervisningspersonell og likepersoner september Prosjektkurs for undervisningspersonell og likepersoner august Konferanse for voksenopplæringsmiljøer og andre punktskriftsmiljøer i Norge september Studietur: Det ble gjennomført en studietur for styringsgruppens medlemmer januar 2016, til Nijmegen i Nederland. Denne turen ble ikke beskrevet i søknaden, da prosjektgruppa ikke var klar over at det fantes punktskriftsmiljøer som gir opplæring på liknende vis som i Norges Blindeforbund. Visio er en 2

3 organisasjon i Nederland, som tilbyr rehabilitering og opplæring til synshemmede i alle aldere, noe som innebærer at de også underviser voksne mennesker i bruk av punktskrift. Vi tok kontakt med organisasjonen, og ble invitert til å delta på deres markering av sin utgivelse av nytt opplæringsopplegg i Nijmegen, der denne avdelinga av organisasjonen holder til. Turen ble gjennomført, da styringsgruppa mente det å se et liknende - ferdigstilt opplegg ville være av verdi for presentasjonen av våre nye opplæringsmetoder og nytt læreverk. Konklusjonen etter turen var at Visio og Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdeling tenker mye likt om måten å introdusere nye synshemmede for punktskriften på, men at vi er kommet et skritt lenger, siden vi nå har mulighet til å gi opplæring via elektroniske medier. Dette vil gjøre opplæringen mye mer fleksibel og gi mulighet for individuelle tilpasninger. Gruppen så imidlertid at videreføring av forøvelser på papir er viktig. Det vil være uvant for mange å bruke sin taktile sans og forøvelsene vil derfor være til stor nytte. Dette er følgelig trykket opp på nytt og tenkes brukt ved alle tre sentre, når punktskriften skal presenteres for nye synshemmede. Innkjøp av teknisk utstyr: Det er gjort innkjøp av diverse teknisk utstyr til Norges Blindeforbunds ulike syn- og mestringssentre. Dette har vært punktleselister i ulik størrelse, ulike noteringsenheter, bærbare PCer, smarttelefoner, nettbrett og en del programvare tilpasset dette utstyret. Punktskriftopplæringen er forsøkt tilpasset til det samfunnet synshemmede lever i i dag, og for å kunne skrive/lese tekstmeldinger, sjekke status på sosiale medier, notere under møter eller lese elektroniske bøker, må slikt utstyr være tilgjengelig for fremvisning der opplæring skal gis. Formålet med å prøve ut slikt utstyr, er å finne ut den enkelte synshemmedes behov, og kunne anbefale hvilket utstyr den enkelte bør anskaffe seg, i etterkant av opplæringen. Omarbeidelse av læreverk: Prosjektmedarbeiderne Arild og Oddvar Øyan har bakgrunn fra voksenopplæringen og det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. De har brukt mye tid til å omarbeide læreverket for innføring i punktskrift, fra papir til elektroniske medier, både i 2014 og Under prosjektkursene for undervisningspersonell og likepersoner har de fått mange nyttige tilbakemeldinger vedrørende brukernes behov. For at den nye opplæringsmetoden skal være like anvendelig for en seende lærer f.eks. ved en voksenopplæringsenhet som for en likeperson som selv er punktskriftbruker, er det utarbeidet en lærerveiledning også. Denne er lagt i en tekstfil, slik at den kan brukes uavhengig av lærerens syn eller teknisk utstyr for lesing av den. Om likepersonen vil, kan han eller hun nå velge å lese i papirboka eller bruke en PC. Skriveopplæringen er også blitt enklere tilgjengelig, ved at man nå også kan skrive på en noteringsenhet, eller ved hjelp av en punktleselist med punkttastatur. Man kan bytte mellom filene med leseøvinger og skriveøvinger, enten man bruker en PC for opplæring eller et annet elektronisk medium. Når man kan få tilbakemelding om hva man skriver med lyd, fra en talesyntese, vil mange også føle seg tryggere til å prøve å skrive. Etter prosjektgruppens mening er metoden som er utviklet for innlæring ved hjelp av elektroniske medier, noe som vil øke tilgjengeligheten for flere til å benytte 3

4 punktskrift, når mangel på syn tilsier at det vil være til hjelp for dem i hverdagen. Man behøver heller ikke bli en reser til å lese og skrive. Man kan lære å skrive og lese korte meldinger, noe vi mener vil gjøre sterkt synshemmede i stand til å lære å bruke punktskrift - til sine individuelle behov framover. Resultater: Ved å gjøre punktskriften mer tilgjengelig, og opplæringen større mulighet for individuell tilpasning, mener prosjektgruppa at våre mål er nådd. Punktskriften, som et anvendelig skriftsystem, er styrket. Mulighetene for flere sterkt synshemmede å ta systemet i bruk er også styrket ved at anvendeligheten av selve skriftformen er øket. Det vil være enklere å ta punktskrift i bruk til egne behov enn det var tidligere. Man må ikke bli bokleser, om man ikke ønsker det, men man kan lese og skrive korte meldinger på de elektroniske plattformene man omgir seg med i hverdagen. Prosjektgruppa har også nådd andre undervisningsmiljøer enn de som finnes i Norges Blindeforbund. Elektronisk læreverk og medier for opplæring vil gjøre punktskriftsopplæring lettere tilgjengelig både for nye synshemmede i sitt nærmiljø, og for lærere i voksenopplæringen i kommunene. Likepersoner i Norges Blindeforbund vil kunne være mer fleksible, ved at de nå kan velge om de vil bruke elektroniske medier eller papirutgaven av læreverket i sin undervisning. Fokus på punktopplæring i voksenopplæringen Prosjektgruppa har arrangert to konferanser der voksenopplæringsenheter landet rundt har vært godt representert, særlig ved konferansen september 2016 i Trondheim. Nye metoder for punktskriftopplæring ble grundig presentert, og lærerne i voksenopplæringen ga tilbakemeldinger om at dette systemet vil gjøre dem tryggere på å gi opplæring i en skriftform få av dem bruker selv. Ved å ha full tilgang til det samme læreverket som eleven bruker, og å kunne fokusere på lesing og skriving samtidig, mener de at flere sterkt synshemmede voksne vil kunne avlaste sin synsrest ved å bruke sin taktile sans. Det ble en «ekstragevinst» for prosjektgruppa å kunne arrangere denne konferansen. Den var ikke lagt inn i søknaden, men ble avholdt nettopp for å gi et tilbud til lærere i voksenopplæringen. Medarbeiderne der når ofte andre grupper og flere synshemmede enn de som får rehabiliteringskurs gjennom Norges Blindeforbund. De kommunale enhetene kan også gi tilbud til mer opplæring i punktskrift, etter at den enkelte synshemmede har gått kurs i organisasjonens regi. Veien videre: Prosjektgruppen ser at det er nødvendig med målrettet opplæring ved Norges Blindeforbunds sentre. Likepersoner og undervisningspersonell må oppmuntres til å arbeide tverrfaglig, slik at opplæringen kan tilrettelegges individuelt for hver enkelt kursdeltaker. Ved å gi punktskriftopplæring via en noteringsenhet kan man kombinere fagene IKT og taktil trening eller ADL (aktiviteter i dagliglivet) og taktil trening. Likepersoner og undervisningspersonell ellers må føle seg trygge på hvordan man bruker læreverket og hvordan man bruker ulike elektroniske medier. Dette blir syn- og mestringssentrenes ansvar framover. 4

5 Prosjektet har også lagt et meget godt grunnlag for samarbeid mellom Norges Blindeforbund og ulike fagmiljøer som gir opplæring til voksne synshemmede i bruk av IKT og punktskrift. Dette vil det også være av stor betydning å videreføre. Prosjektgruppa ser for seg at det er mulig å gjøre opplæringstilbudet nettbasert, men det var ikke ressurser til det i dette prosjektet. Unge synshemmede er i stor grad vant til å bruke nettbaserte plattformer til opplæring, og på denne måten vil opplæringstilbudet også være mer tilgjengelig som selvstudium. Økonomiske midler: Prosjektet fikk innvilget kr ,- gjennom ExtraStiftelsen. Norges Blindeforbund har også bidratt med egne midler, bl.a. ved ompostering av lønn og noe voksenopplæringsmidler, både til avholdelse av oppstartkonferanse i september 2014 og konferansen i Takk: Prosjektgruppa vil takke ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for muligheten til å gjennomføre et viktig arbeid for kommende sterkt synshemmede. Takket være midler fra ExraStiftelsen, vil det kunne gis god opplæring ved hjelp av nye metoder. 5