Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler"

Transkript

1 Veileder om opplæring i, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Punktskrift Punktskrift brukes av personer som er blinde, og av personer som har så ned satt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell skrift på en funksjonell måte. Skrift- systemet brukes verden over og har notasjoner som er tilpasset ulike språk. Om systemet Punktskrift er et skriftsystem som består av opphøyde tegn som leses taktilt ved en lett berøring med fingertuppene. I 6-punkts kan en punktcelle (et tegn) bestå av inntil seks punkter, tre i høyden og to i bredden. Punktene nummereres 123 ovenfra og ned i den venstre kolonnen, og 456 i den høyre. Bokstaven m skrives med punktene 134: En 6-punktcelle gir mulighet for 64 ulike kombinasjoner. Punktskrift kan gjengi bokstaver, skilletegn, tall, matematiske tegn, musikknotasjon, kjemiske formler med mer. Nedenfor gjengis de Side 1 av 9

2 : Tall blir dannet av bokstavene a j ved at a = 1, b = 2, c = 3, osv. Tall blir skilt fra bokstaver ved at det settes et ekstra tegn - et «talltegn» # foran bokstaven(e) dersom den/de skal oppfattes som tall. betyr de, mens betyr 45 Da leselisten ble tatt i bruk for å kunne lese digital tekst, ble det behov for å utvide punktcellen med to punkter - punkt 7 og 8. Denne kalles 8-punktcellen og gir mulighet for 256 kombinasjoner. Litt forenklet kan vi si at punkt 7 brukes for å markere stor bokstav, mens punkt 8 brukes for å markere tall. Digitale tekster i leses på en leselist. Leselisten viser en linje med tekst eller deler av en linje om gangen. Leseren bruker tastetrykk for å skifte til ny linje og få tilgang til all tekst i skjermbildet. I begynneropplæringen er det vanlig å bruke en manuell maskin for å skrive. Maskinen har seks taster som korresponderer med punktene i punktcellen. Med dette tastaturet former eleven hvert enkelt tegn slik at det preges på papiret. På samme måte som hos elever som lærer visuell skrift, er ferdigheter i å forme bokstavene en viktig del av begynneropplæringen. Å skrive på papir med maskin kan derfor sammenlignes med å bruke papir og blyant for seende elever. For de fleste elever som bruker, vil datahjelpemidler med vanlig tastatur gradvis overta som skriveredskap. Opplæring i touchmetoden inngår som en del av opplæringen i å bruke tekniske hjelpemidler. Mange elever på høyere klassetrinn kan også ha utbytte av små elektroniske noteringsenheter. Ved hjelp av datamaskin og punktskriver* kan digital tekst skrives ut på papir. Det finnes egne standarder for hvordan tekst skal presenteres i. Overføring av digital tekst til papir forutsetter som oftest formatering og redigering for å gi god lesbarhet. Kortskrift vil si at ord og deler av ord blir forkortet etter bestemte regler. Bruk av kortskrift er først og fremst plassbesparende, men kan også bidra til økt lesehastighet. Side 2 av 9

3 Pren og tavle* er et enkelt skriveredskap. Ved hjelp av en pren skriver eleven ett og ett punkt i skrifttegnet på papiret. Denne måten å skrive på er omstendelig. Hjelpemiddelet blir derfor lite brukt, men det kan være hensiktsmessig i enkelte sammenhenger. Pren og tavle kan for eksempel fungere som reserveløsning i situasjoner hvor det er viktig å notere ned kortfattet informasjon, og når mer avanserte hjelpemidler ikke er tilgjengelige. (* Se Ordforklaringer.) Pedagogiske konsekvenser Det er forskjell på å lese taktilt og visuelt. Ved visuell lesing oppfatter leseren hele ord og flere ord om gangen. Med et raskt blikk kan leseren få oversikt over hvordan teksten er satt opp på en side. Den som leser, oppfatter tegnene med fingertuppene når hendene føres med jevn bevegelse. Ved taktil lesing oppfatter de fleste ett og ett tegn om gangen før tegnene settes sammen til ord og setninger. Dette gjør at lesehastigheten som oftest blir langsommere sammenlignet med visuell lesing. Elever som skal utvikle funksjonelle leseferdigheter i, trenger lengre tid enn de som lærer å lese visuelt, og de trenger systematisk progresjon i opplæringen. En god leseutvikling forutsetter en helhetlig opplæring hvor leseferdighetene ses i sammenheng med elevens modning og faglige utvikling. Viktige forutsetninger er god finmotorikk og god taktil diskrimineringsevne. Det er også grunnleggende at eleven forstår spatiale (romlige) forhold, fordi punktcellen kan oppfattes som et rom hvor antall punkter og plasseringen av punktene inne i cellen avgjør hvilket tegn det er. Forståelse av hvordan teksten er strukturert, er viktig for at leseren skal kunne navigere effektivt i teksten. For å tilegne seg skriftlig informasjon bør eleven kunne forestille seg hvordan en tekst er bygd opp med linjer under hverandre, overskrifter, avsnitt, sidetall og lignende. Denne kompetansen er blant annet en forutsetning for å lese og trekke ut informasjon fra tabeller. Å kunne lese og skrive som grunnleggende ferdigheter Ferdigheter i å finne informasjon og kunne tolke, sammenholde og reflektere over innholdet i en tekst forutsetter gode lesestrategier i. Lesestrategier har også sammenheng med å kunne orientere seg effektivt i tekst og arbeide på en fleksibel måte. Romforståelse, taktile ferdigheter og avkoding er nødvendig for at eleven skal kunne utvikle den grunnleggende ferdigheten å lese. Utvikling av skriving som et redskap i kommunikasjon og for egen læring forutsetter ferdigheter i å kunne skrive funksjonelt med ulike skrivehjelpemidler. Eleven trenger kunnskap om hvordan bør presenteres for å gi god lesbarhet. Ferdigheter innenfor temaet skriving av er nødvendig for å Side 3 av 9

4 utvikle den grunnleggende ferdigheten å skrive. Temaer innenfor Romforståelse og taktile ferdigheter Temaet omfatter kunnskap om romlige aspekter ved lesing. Det handler om oppbygging av tegn, organisering av tekst på en side og strukturering av innholdet i en bok. Temaet omfatter også taktile ferdigheter og strategier for å arbeide med tekst og illustrasjoner.taktil avkoding og lesing. Taktil avkoding og lesing Temaet omfatter leseteknikk, lesestrategier og kunnskap om bruk av ulike notasjonssystemer. God taktil avkoding er en forutsetning for å kunne utvikle den grunnleggende ferdigheten å kunne lese. Å skrive Temaet omfatter ferdigheter i å skrive på maskin, pren og tavle og/eller andre noteringshjelpemidler for. Temaet omfatter også formatering og redigering for å få utskrift av digital tekst til på papir. Innhold og progresjon Tabellene beskriver mål på tre nivåer og viser en progresjon i opplæringen. Noen elever kan ha en progresjon på alle nivåer, mens andre har mål på første nivå som noe å strekke seg mot. Det er derfor viktig at læreren sammen med eleven og foreldre prioriterer mål som eleven har nytte av og mulighet for å mestre. Eleven kan arbeide med mål på forskjellige nivåer innenfor hvert tema og på tvers av temaer og ferdigheter. Romforståelse og taktile ferdigheter Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Diskriminerer detaljer, overflater, strukturer og form Bruker hendene på en fleksibel måte i arbeid med illustrasjoner Bruker hensiktsmessige strategier for å tilegne seg informasjon fra taktile illustrasjoner, kart og tabeller Side 4 av 9

5 Romforståelse og taktile ferdigheter Forholder seg til enkle bøker. Er kjent med plassering av sidetall og overskrifter Forstår leseretning og organisering av tekst på boksiden Bruker taktile planer* og/eller timeplaner i Kjenner til tankekart Kjenner til bruk av tabeller Forstår hvordan bokstaver, tall og vanlige skilletegn i 6- Orienterer seg om hvordan tilrettelagte lærebøker på papir og i elektronisk format er organisert Finner informasjon i tekster Bruker sidetall, innholdsfortegnelse, overskrifter og avsnitt Forstår prinsipper og regler for oppsett av tekst i Leser og forstår tekst i kolonner og kryssord Leser enkle tankekart Forstår enkle tabeller Forstår forskjellen på 6- og 8-punkts Orienterer seg i flere tekster samtidig Bruker ordbøker Søker etter informasjon i stikkordsregister og aktuelt tilleggsmateriell, taktile illustrasjoner og diagram Følger prinsipper og regler for oppstilling av tekst i Bruker oppstilling av tekst i kolonner Lager og bruker tankekart Lager og bruker tabeller Bruker standarder for 6- og 8-punkts Side 5 av 9

6 Romforståelse og taktile ferdigheter punkts er bygd opp Har erfaring med enkle digitale tekster på leselist og forstår grunnleggende prinsipper for navigering i tekst Har erfaring med ulike typer tegnemateriell Navigerer i digitale tekster og enkle tabeller på leselist Løser oppgaver på tegneplast*, svellpapir* og annet taktilt materiale Orienterer seg i lengre digitale tekster og komplekse tabeller på leselist Reflekterer over bruk av taktile illustrasjoner, og velger egnet tegnemateriell eller framstillingsmåte til oppgave og aktivitet Side 6 av 9

7 Skriving av Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Forstår sammenhengen mellom tastaturet på maskinen og cellen, og bruker riktig fingersetting på tastaturet Skriver bokstavene i alfabetet, tall, ord og setninger med jevn rytme Presenterer tekst etter gjeldende standarder for layout i Kjenner til metoder og hjelpemidler for å merke med Bruker maskinen selvstendig og funksjonelt Kjenner til pren og tavle og/eller andre noteringshjelpemidler Skriver tekster etter standarder for layout i Utformer enkle tabeller, f. eks. timeplan Skriver ulike noteverdier Bruker materiell og hjelpemidler for merking Bruker pren og tavle og/eller andre noteringshjelpemidler Presenterer tekst etter gjeldende standarder for layout i Skriver akkorder med intervalltegn Vurderer eget behov for merking og velger relevant materiell Har erfaring med skriver for utskrift i Skriver stikkord og utformer enkle notater i digitalt format Har erfaring med programvare for formatering av tekst i og tar utskrift Redigerer egne notater for utskrift i Reflekterer over hensiktsmessig layout og bruker programvare for formatering av tekst i Tilrettelegger ulike typer digitale tekster for utskrift i Organisering av opplæringen Side 7 av 9

8 En elev som har rett til opplæring i, får den ordinære opplæringen i lesing og skriving sammen med klassen. De ekstra timene til opplæring kommer i tillegg til det ordinære timetallet. Hvor mange timer eleven bør få, vil avhenge av behovet. Det kan ofte være hensiktsmessig med fleksibel bruk av timene for å kunne bruke i funksjonelle sammenhenger. Innholdet i denne opplæringen bør knyttes til elevens behov for opplæringen i fag. For mange elever er det konsentrasjonskrevende å lese og skrive. Det er derfor viktig å finne tidspunkt på dagen som er gunstig for eleven. Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet Opplæring innenfor temaet Taktil avkoding og lesing er aktuelt for både elever som lærer fra 1. trinn, og for elever som lærer etter at de har lært å lese visuell skrift. En elev som for eksempel mister synet i løpet av ungdomstrinnet eller i videregående opplæring, vil ha behov for denne typen opplæring når han eller hun skal lære. Målbeskrivelse: Bruker begge hendene ved lesing. Gode ferdigheter i å bruke hendene og fingertuppene er grunnleggende for å lese. Eleven trenger erfaringer med å bruke hendene på en fleksibel måte for å kunne utvikle gode lesestrategier. De fleste oppnår best leseferdighet når hendene samarbeider under lesingen. For dem som av ulike årsaker bare bruker én hånd når de leser på linjene, er det fint om den andre hånden kan være plassert på arket, på høyre eller venstre side, for å støtte linjeføringen. For en nybegynner er det naturlig at den største oppmerksomheten rettes mot det enkelte bokstavtegnet. På dette stadiet i innlæringen er det vanlig at fingeren beveger seg vertikalt opp og ned på tegnet. Dette er fordi fingrene må være i bevegelse for å kunne oppfatte plasseringen av punktene i cellen. Når de enkelte tegnene er godt innarbeidet, vil den vertikale bevegelsen på hvert enkelt tegn vanligvis forsvinne. Målet er at eleven får en glidende horisontal bevegelse over tegnene. Noen elever vil trenge ekstra støtte i denne fasen. Dette kan gjøres ved at eleven bruker mer tid på å lære oppbyggingen av tegnene og på avkodingen. Det er for eksempel stor forskjell på å vite hvordan et bokstavtegn er bygget opp, og å kunne gjenkjenne det taktilt på papiret. Eleven trenger mye øvelse i å kjenne hvordan enkelte tegn framstår på papiret. Dersom den vertikale bevegelsen på tegnet får feste seg, vil det gå utover lesehastigheten. Det er derfor nødvendig at eleven, samtidig som han eller hun arbeider med innlæring av bokstavtegn, har øvelser som viser hvordan hendene kan samarbeide under lesingen. Her er det bra om eleven får erfaring med å kjenne at linjer kan lages på ulike måter. Punktcellen kan gi flere muligheter ved å variere bruken av punktene. Det er nyttig at eleven får erfaring med å kjenne ulike taktile mønstre og kunne beskrive likheter og ulikheter. For eksempel gir linjer laget med bokstaven c en enkelstrek, mens linjer laget med bokstaven g gir en dobbelstrek. Eleven bør også få øvelser med å følge Side 8 av 9

9 linjene i leseretningen selv om det er korte opphold i linjene. Når elever som leser med begge hendene, skal lære å bevege hendene på en linje, plasseres hendene i venstre kant, føres samlet helt ut til høyre og føres tilbake på samme linje og ned til neste. Den samme bevegelsen gjentas linje for linje. Denne måten å lese på kan være utgangspunkt for å utvikle god leseteknikk. Noen elever har ekstra behov for å trene på å føre hendene horisontalt langs linjene. For å hindre uheldig plassering av hender og fingre er det viktig at materiellet er orientert i rett posisjon i forhold til elevens kropp. Det kan være nyttig å starte med å føre fingrene langs bordkanten som en forøvelse. Fingrene plasseres slik at eleven kjenner bordkanten under fingertuppene når han eller hun fører hendene langs kanten. En videreføring av forøvelsen kan være å lage arbeidsark med ulike typer linjer til bruk i egenproduserte bøker. Linjene kan for eksempel lages av piperensere og garn. Øvelser i å bruke hendene på linjene bør gis samtidig som eleven arbeider med innlæring av bokstavene. ktskrift/ Side 9 av 9

Punktskrift er et skriftsystem som består av opphøyde tegn som leses taktilt ved en lett berøring med fingertuppene.

Punktskrift er et skriftsystem som består av opphøyde tegn som leses taktilt ved en lett berøring med fingertuppene. Opplæring i punktskrift - for blinde og sterkt svaksynte Punktskrift brukes av personer som er blinde eller har så nedsatt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell skrift på en funksjonell måte. Skriftsystemet

Detaljer

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Tidlig innsats Utdanningsdirektoratet Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Veilederen om opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske

Detaljer

Veiledning om opplæring i punktskrift. mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler. Opplæringsloven 2 14 og 3 10.

Veiledning om opplæring i punktskrift. mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler. Opplæringsloven 2 14 og 3 10. Veiledning om opplæring i punktskrift mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler. Opplæringsloven 2 14 og 3 10. Med bistand fra en arbeidsgruppe bestående av Inger Larsen, Astrid Vik, Lars Bjørndal, Arne

Detaljer

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Veilederen om opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler gjelder elever som er blinde

Detaljer

ABC med punktskrift. Lese- og skriveopplæring for elever som skal lære punktskrift i en inkluderende skole.

ABC med punktskrift. Lese- og skriveopplæring for elever som skal lære punktskrift i en inkluderende skole. ABC med punktskrift Lese- og skriveopplæring for elever som skal lære punktskrift i en inkluderende skole. Astrid Kristin Vik, PhD Jorun Hauge, seniorrådgiver 21. mars 2017 ABC med punktskrift Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Om veilederen Veilederen om opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler gjelder elever

Detaljer

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Bruk av tekniske hjelpemidler Blinde og sterkt svaksynte benytter en rekke tekniske hjelpemidler for å kompensere for synstapet.

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande LeseLOS i Halden kommune NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande Leseveileder Leseveileder ble ansatt mai 2010 Skolepolitisk plattform med satsningsområder Ansatt for å finne et felles verktøy for kartlegging

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Mobilitet Mobilitetsopplæringen skal utvikle blinde og sterkt svaksynte elevers evne til å orientere seg i omgivelsene. Målet

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven

Detaljer

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. «Forståelse skapes i samspill med tekst, situasjon og leser» Om læringsstrategier og lesestrategier Begrepene læringsstrategier

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Opplæring i mobilitet - for blinde og sterkt svaksynte

Opplæring i mobilitet - for blinde og sterkt svaksynte Opplæring i mobilitet - for blinde og sterkt svaksynte Mobilitetsopplæringen skal utvikle blinde og sterkt svaksynte elevers evne til å orientere seg i omgivelsene. Målet er at elevene skal kunne ta seg

Detaljer

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15

ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen

Detaljer

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt

Detaljer

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole Plan for digital kompetanse Kringlebotn skole 2013/2014 Kompetansemål etter 2. trinn: Bruk av datamaskinen: Elevene bruker datamaskinen til tekstskriving og bruk av ulike nettressurser. Elevene får sitt

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter

MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter Skolens interne arbeidsdokument, unntatt offentlighet Skal scannes inn på elevmappen MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN Bakgrunnsopplysninger Navn Fødselsdato Skole Klassetrinn Morsmål

Detaljer

Status for planlegging av elevkurs skoleåret 2017/ Fagansvarlig syn Stine Morbech

Status for planlegging av elevkurs skoleåret 2017/ Fagansvarlig syn Stine Morbech Status for planlegging av elevkurs skoleåret 2017/2018 20.04.17 Fagansvarlig syn Stine Morbech Helt kort om den nye modellen Hva er besluttet? Modellen har vært presentert og drøftet i Faglig samarbeidsråd

Detaljer

Veiledningsmateriell om å tilrettelegge opplæringen i fag for sterkt svaksynte og blinde elever

Veiledningsmateriell om å tilrettelegge opplæringen i fag for sterkt svaksynte og blinde elever Veiledningsmateriell om å tilrettelegge opplæringen i fag for sterkt svaksynte og blinde elever Innhold 1. Om veiledningsmateriellet 4 2. Arbeid med kompetansemål og vurdering 7 3. Arbeid med kompetansemål

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Min plan for dagen Hva er digital kompetanse og hvorfor er det så viktig? Digitale verktøy og ressurser Digital klasseledelse

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 1 5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen presentere et

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 3.trinn 2017/18. Læreverk: Zeppelin språkbok og lesebok, Damms leseunivers, simsalabim lesehefter

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 3.trinn 2017/18. Læreverk: Zeppelin språkbok og lesebok, Damms leseunivers, simsalabim lesehefter RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 3.trinn 2017/18 Læreverk: Zeppelin språkbok og lesebok, Damms leseunivers, simsalabim lesehefter Hovedforfattere: Jacob B. Bull(Ulveslaget), Bjørn Sortland,

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015 ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2014/2015 untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord,

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Leselist. Innhold i dette kapitlet:

Leselist. Innhold i dette kapitlet: Innhold i dette kapitlet: Leselist Hurtigtaster Skjermleserprogram Syntetisk tale Bærbare og stasjonære løsninger Skriver for punktskrift Skanning av tekst Programvare for tastaturtrening Alternative innskrivingsmåter

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

Leseplan for Gjettum skole

Leseplan for Gjettum skole Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.11.2015 Innhold 1 Innledning 2 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

Studiestrategier. Mailand videregående skole

Studiestrategier. Mailand videregående skole Studiestrategier Mailand videregående skole Studiestrategier en oversikt Generell studieteknikk Effektiv læring Disponer tiden din riktig Organisering av papirer og lignende. Veien videre o Hukommelse

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Årsplan 2014-15 Norsk

Årsplan 2014-15 Norsk Årsplan 2014-15 Norsk Uke Kompetansemål Læringsmål Innhold/ metode Gr. ferdigheter IKT-plan Læringsstrategier VFL 34-35 Bruke ordbøker og kunne det alfabetiske prinsipp Si noe om hvordan tekster er laget

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin språkbok 3 og Zeppelin lesebok 3, samt tilhørende arbeidshefter. Læringstrategier/ Mnd Læreplanmål

Detaljer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

1. trinn. Modul 1 Datakunnskap. Ingen tester

1. trinn. Modul 1 Datakunnskap. Ingen tester 1. trinn Hva skal du lære? Hvor finnes det? er og oppgaver Datakunnskap - Bli kjent med datamaskinen - Musetrening - Bli kjent med tastatur Touch Skrivebord/programvare Modul 1 Datakunnskap Ingen tester

Detaljer

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1

Detaljer

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

Communicate SymWriter: R1 Lage en tavle

Communicate SymWriter: R1 Lage en tavle Communicate SymWriter: R1 Lage en tavle I denne delen beskrives egenskaper som kan brukes for å lage en tavle til å skrive med. Stort sett vil du bare ha bruk for en del av dette når du lager skrivemiljøer.

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Leseplan for Hundvåg skole

Leseplan for Hundvåg skole Leseplan for Hundvåg skole INNHOLD: INNHOLD 2 FORORD 3 Å KUNNE LESE SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET 4 DETALJPLANLEGGING AV EN LÆRINGSØKT 5 LESESTRATEGIER 6 LÆRINGSSTRATEGIER 6 LESEPLANER FOR TRINN 11-17 Leseplan

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

Veiledning til stykke nr. 3: «Trilling- og tvillingsang»

Veiledning til stykke nr. 3: «Trilling- og tvillingsang» Veiledning til stykke nr. 3: «Trilling- og tvillingsang» Kortfattet veiledning: 1. Det anbefales å se først på demo videoen til stykket. Den kan avspilles med -knappen. På iphone vises denne knappen først

Detaljer

Lokal læreplan. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten. Karl Johans Minne skole. Grunnleggende ferdigheter

Lokal læreplan. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten. Karl Johans Minne skole. Grunnleggende ferdigheter Lokal læreplan Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Tema Grunnleggende ferdigheter Arbeidsmetode,

Detaljer

IKT-plan for Li skole. 1. trinn

IKT-plan for Li skole. 1. trinn IKT-plan for Li skole 1. trinn Kunne slå på/av maskin. Kunne logge seg på/av maskin (med felles passord). Lek med tastatur og mus for å bli kjent med bokstavene og tallene 0-9. Tekstskaping på pc. Eks.

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer