SAKSPAPIRER FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE 13/09 08/936 REVIDERING AV FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT - FOLLDAL KOMMUNE

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl SAKSPAPIRER FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/09 08/1060 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL LANDING MED HELIKOPTER I FORBINDELSE MED MERKING AV VILLREIN 13/09 08/936 REVIDERING AV FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT - FOLLDAL KOMMUNE 14/09 06/734 SØKNAD OM LEMPING PÅ VILKÅR I DELINGSVEDTAK ETTER JORDLOVEN- SØKNAD OM SALG AV EIENDOM SOM TILLEGGSJORD 15/09 09/71 SØKNAD OM FRADELING AV BOLIG MED 7 DEKAR TOMT - BEHANDLING ETTER JORDLOVEN FOLLDAL, Stian Tørhaug leder Ole Håkon Flatøy enhetsleder teknisk, landbruk og utvikling Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

2 Sak 12/09 Sak 12/09 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL LANDING MED HELIKOPTER I FORBINDELSE MED MERKING AV VILLREIN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 08/1060 Saksbehandler: Synnøve S. Bakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 12/09 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks HAMAR Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 7485 TRONDHEIM Rondane Nord Villreinutvalg Dovre fjellsenter 2660 DOMBÅS Folldal Fjellstyre 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: BRUK AV FLY OG SNØSCOOTER UNDER TELLING AV REIN VINTEREN 2009 SØKNAD OPPRETTHOLDELSE AV SØKNAD OM DISPENSASJON TIL MOTORFERDSEL UTFYLLENDE OPPLYSNINGER: SØKNAD OM MOTORFERDSEL RONDANE OG DOVRE NASJONALPARKER MED TILLIGGENDE VERNEOMRÅDER TILLATELSE TIL MERKING AV VILLREIN - REGIONALT PROSJEKT Saksopplysninger: Norsk institutt for naturforskning (NINA) søker den 9.februar 2009 om dispensasjon til landing med helikopter i forbindelse med fangst og merking av inntil 8 villrein i Rondane Nord i perioden 15. februar til 31. mars Merkingen vil normalt kunne gjennomføres i løpet av 1-2dager, og det påregnes 2-4 landinger på dyr som merkes. Det søkes videre om tillatelse til bruk av snøskuter i forbindelse med nødvendig oppfølging av radiomerkede villrein vinteren 2009 i perioden 15.februar til 20.april Så langt det er mulig vil den motoriserte ferdselen bli koordinert med andre viltregistreringer og eventuell annen aktivitet til natur- og fjelloppsynet i området. Den motoriserte ferdselen vil ikke skje i vinter- og påskeferien eller i helgene. Når og hvor aktivitetene foregår vil dokumenteres ved bruk av GPS med sporlogg. Merkeprosjektet er en del av et regionalt prosjekt med utgangspunkt i Snøhettaområdet, der Stortinget har vedtatt at det skal iverksettes en kartlegging av villrein og friluftsliv i forbindelse med utredning av Snøheimvegen og turisthytten. Berørte parter har sammen med Direktoratet for Naturforvaltning (DN)bestemt at det geografiske området bør utvides til å omfatte Knutshø, Rondane og Sølnkletten. Rådmannens saksvurdering: Fylkesmannen i Oppland har behandlet søknaden og de skriver i sin saksvurdering at de er positiv til at Snøhetta-prosjektet utvides til å omfatte regionens fire delområder med Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 2 av 15

3 Sak 12/09 opprinnelig villrein. Dokumentasjon av arealbruken til villrein, gjennom hele året, vil være nyttig informasjon som sammen med den kunnskap som allerede eksisterer og oppdateres jevnlig, kan danne et mer robust beslutningsgrunnlag for forvaltningen. I kombinasjon med et systematisk kartlegging av friluftsbruken av området, som sannsynlig vil gjennomføres de kommende årene, vil forvaltningen få den kunnskap som har vært etterspurt i lang tid, og som kreves for å få til en helhetlig overvåking og målstyrt forvaltning i området. De er videre av den oppfatning at de langsiktige fordelene med prosjektet overveier de ulemper selve merkemetoden fører til av motorferdsel generelt i området og av stress av villreinen spesielt. Da forskerne vurderer denne merkemetoden som den beste, og den er i henhold til gjeldende tillatelse gitt av Forsøksdyrutvalget, mener Fylkesmannen at søknaden bør innvilges. Det er dessuten hensiktsmessig å bruke den samme metodikken i hele området der villrein skal merkes. Merking etter denne metoden er allerede igangsatt i Snøhetta-området. Fylkesmannen i Oppland forutsetter at det nå er avklart at NINA offisielt har blitt tildelt oppdraget å stå for merking av villrein som en del av det store, regionale prosjektet i regi av DN. Rådmannen slutter seg til de vurderinger som Fylkesmannen i Oppland har gitt. For landing og start med luftfartøy kan kommunen gi egen forskrift etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 5, men det har ikke Folldal kommune gjort. Slik aktivitet må derfor, i hvert enkelt tilfelle, behandles etter lovens 6. Kommunen kan gi tillatelse når særlige grunner foreligger herunder må vurderes nødvendighet / nytteverdi av transporten. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen. Bruk av snøscooter er tillatt etter Nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 3 bokstav f) for forskingsinstitusjon til vitenskapelige undersøkelser. Kommunestyret i Folldal kan, men har ikke gitt bestemmelser som begrenser forskingsinstitusjoners adgang til å bruke snøscooter med hjemmel i 3 f). Kommunen forsøker likevel å avgrense dispensasjoner etter forskriften av hensyn til viltet. Det må tas hensyn til villreinens behov for ro så langt som mulig. Rådmannens innstilling: 1. Folldal kommune gir NINA tillatelse til landing med helikopter innen Folldal kommune i forbindelse med merking av inntil 8 villrein i Rondane Nord i perioden f.o.m.15.februar t.o.m. 31. mars Tillatelsen er gitt etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6. Dispensasjonen innskrenker ikke den adgang grunneier eller bruker har til å begrense motorferdsel på sin eiendom. 2. Søker bør ta kontakt med SNO, fjellstyret (på statsalmenning), grunneiere, kommunen og Villreinutvalget for Rondane Nord for å samordne transport og aktiviteter. Side 3 av 15

4 Sak 13/09 Sak 13/09 REVIDERING AV FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT - FOLLDAL KOMMUNE Arkiv: V06 &00 Arkivsaksnr.: 08/936 Saksbehandler: Torger Høsøien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 96/08 Forvaltningsstyret /09 Forvaltningsstyret / Kommunestyret Andre dokumenter i saken: FJERNING EVT. ENDRING I FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT FOLLDAL KOMMUNE SVAR - FJERNING EVT. ENDRING I FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT FOLLDAL KOMMUNE HØRING: LOKAL FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT I FOLLDAL KOMMUNE ANG. HØRING AV FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT I FOLLDAL LOKAL HØRING FORSKRIFT OM UTMARKSBEITE FOR SAU OG GEIT I FOLLDAL HØRINGSUTTALELSE LOKAL FORSKRIFT OM BEITE FOR SAU OG GEIT I FOLLDAL HØRINGSUTTALELSE LOKAL FORSKRIFT BEITE FOR SAU OG GEIT I FOLLDAL FOLLDAL KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE - LOKAL FORSKRIFT BEITE FOR SAU OG GEIT FOLLDAL KOMMUNE Saksopplysninger: 13, 1. ledd i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål sier følgende: Når kommunen gjer framlegg om det og fylkesmannen har hatt høve til å seia si meining, kan departementet setja forbod mot all beiting eller beiting med visse slags husdyr i nærare oppgjevne skogmarkområde i kommunen i tidsrommet 1. oktober juni eller i ein bolk av dette tidsrommet. Gjeldende Forskrift om beite for sau og geit, Folldal kommune, Hedmark Fylke (FOR ), fastsatt av Landbruksdepartementet 6. august 1969, lyder som følger: Med heimel i 13, 1. ledd i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål, fastsettes at det innen Folldal kommune, Hedmark fylke, skal være forbudt å la sau og geit beite i barskog i tidsrommet 5. oktober 10. juni. Overtredelse av dette forbud medfører straffeansvar. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 4 av 15

5 Sak 13/09 Det er nå behov for en revidering av denne forskriften. Bakgrunnen for dette er bl.a. et ønske om større fleksibilitet når det gjelder slippedato på våren, som følge av betydelige endringer siden 1960-tallet med hensyn til utvikling i dyretall på beite, fordelig av dyreslag og ikke minst fôrsituasjon på våren. Tilsvarende revidering skjer nå også i Alvdal og Tynset kommuner. Slik forskriften er i dag er det satt absolutte tider for når beiting er forbudt, noe som ikke gir rom for faglig skjønn når det gjelder slippedato i sesonger med tidlig vår/gode beiteforhold. For å oppnå en viss fleksibilitet er det ønskelig å gi rom for å kunne avvike (dispensere) fra en fastsatt dato for beiteslipp, innenfor visse rammer. Ved å fastsette en forholdsvis romslig normaldato kan man unngå dispensasjonssaker hvert år. Samtidig er det viktig å formalisere muligheten for å kunne gi dispensasjon også ut over den fastsatte datoen. Ved behandling i Forvaltningsstyret var rådmannens innstilling at beitetiden begrenses til 1. juni 1. oktober, med mulighet til å dispensere for tidligere beiteslipp fra 15. mai. Forvaltningsstyret endret/utvidet denne perioden til 10. oktober, og vedtok å sende følgende forskriftstekst ut på høring: Forskrift om beite for sau og geit, Folldal kommune, Hedmark fylke. Med hjemmel i 13, 1. ledd i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål, fastsettes at innen Folldal kommune, Hedmark fylke, skal det være forbudt å la sau og geit beite i barskog og skogreisningsfelter i tidsrommet fra og med 10. oktober til og med 1. juni. Kommunen kan dispensere fra dette forbudet dersom forholdene ligger til rette, dog ikke innenfor tidsrommet fra og med 10. oktober til og med 15. mai. Overtredelse av dette forbud medfører straffeansvar. Samtidig oppheves forskrift om samme av 6. august Gjeldende forskrift omhandler sau og geit spesifikt. Det ble derfor i høringsbrevet bedt om innspill på om man ved revidering av forskriftene burde vurdere om det skal innføres bestemmelser også på storfe, med tanke på potensielt økende omfang av ammeku og kjøttfe på utmarksbeite. Høringsbrev ble lagt ut på kommunehusene og på internett, og ble sendt aktuelle fagorganisasjoner, beitelag m.v., med høringsfrist Rådmannens saksvurdering: Forvaltningslovens 37 omhandler utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte i forbindelse med forskrifter. Med den høringen som nå er gjennomført er denne bestemmelsen ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Samme lovs 38 omhandler formkrav og kunngjøring av forskrifter, og sier bl.a. følgende: En forskrift skal: a) inneholde en utrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med EØS-høringsloven 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov. b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften; c) kunngjøres i Norsk Lovtidend; d) i kunngjøringen betegnes som forskrift. Side 5 av 15

6 Sak 13/09 Når praktiske hensyn gjør det hensiktsmessig, kan kunngjøringen begrenses til en kort omtale av forskriften med opplysning om hvor teksten kan fåes eller finnes. Det har kommet inn følgende høringsuttalelser: Sleukampen beitelag, brev datert , uttaler bl.a. følgende: Folldal skogeierlag, brev datert , uttaler bl.a. følgende: Folldal Sau og Geit, brev datert , uttaler bl.a. følgende: Nordre Atndal Bondelag, brev datert , uttaler bl.a. følgende: Side 6 av 15

7 Sak 13/09 Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen, brev datert , uttaler bl.a. følgende: Rådmannen har følgende kommentarer til innspillene: Tidsbegrensninger Alle som har gitt høringsuttalelser er positive til en revidering av gjeldende forskrift. Når det gjelder datoene som er foreslått er det ett innspill som går på at beite bør tillates fra 15. mai, ellers støttes forslaget om 1. juni med dispensasjonsmulighet fra 15. mai. I andre enden er det gitt ett innspill hvor 1. oktober anses som en riktig dato for avslutning av beitesesongen, mens resten støtter forslaget om 10. oktober. Saksbehandlers vurdering er i utgangspunktet at beitesesongen normalt sett bør være avsluttet 1. oktober, både med hensyn til beiteforhold på denne tiden, og av dyrevelferdshensyn. Endringer i dyreholdet med bl.a. fôring med rundballer i eller i tilknytning til utmark gir imidlertid i en del tilfeller rom for lengre utesesong. Alle høringsinnspillene som er kommet fra faglag og næringsorganisasjoner støtter dessuten forslaget om 10. oktober, og denne datoen antas derfor å være riktig for Folldal. Dyreslag Alle høringsinnspillene som er kommet fra faglag og næringsorganisasjoner støtter at beiteforbudet også bør omfatte andre beitende dyreslag enn sau og geit. Ett innspill påpeker at økt beiting for å motvirke gjengroing bør være et mål, et annet nevner positive effekter på kulturlandskap ved økt beite/bruk av utmarka. Ved å la forskriften gjelde også andre dyreslag innebærer dette i realiteten en skjerping, i og med at disse ikke er omfattet av gjeldende forskrift. Utmarksbeite av andre dyreslag som for eksempel storfe og hest har et forholdsvis Side 7 av 15

8 Sak 13/09 beskjedent omfang pr i dag, men det er et potensial for vesentlig økning av dette i Folldal. I så tilfelle har man allerede et virkemiddel til en viss reguleringer av dette, ved å la forskriften gjelde også andre beitende husdyr. På bakgrunn av ovenstående er rådmannens innstilling at foreslått forskriftstekst vedtas med følgende endringer (endringer understreket i kursiv): Tittelen endres til Forskrift om beite for husdyr, Folldal kommune, Hedmark fylke. 1. avsnitt endres til Med hjemmel i 13, 1. ledd i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål, fastsettes at innen Folldal kommune, Hedmark fylke, skal det være forbudt å la husdyr beite i barskog og skogreisningsfelter i tidsrommet fra og med 10. oktober til og med 1. juni. Siste setning endres til Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato i Norsk Lovtidend, samtidig oppheves forskrift om samme av 16. september Rådmannens innstilling: Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommune, kommunestyret, vedtar følgende lokal forskrift: Forskrift om beite for husdyr, Folldal kommune, Hedmark fylke. Med hjemmel i 13, 1. ledd i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål, fastsettes at innen Folldal kommune, Hedmark fylke, skal det være forbudt å la husdyr beite i barskog og skogreisningsfelter i tidsrommet fra og med 10. oktober til og med 1. juni. Kommunen kan dispensere fra dette forbudet dersom forholdene ligger til rette, dog ikke innenfor tidsrommet fra og med 10. oktober til og med 15. mai. Overtredelse av dette forbud medfører straffeansvar. Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato i Norsk Lovtidend, samtidig oppheves forskrift om samme av 16. september Forskriften kunngjøres i tråd med bestemmelsene i forvaltningslovens Vedtaket har hjemmel i lov av 16. juni 1961 om ymse beitespørsmål Myndighet til å dispensere jfr. forskriftens 2. avsnitt delegeres til rådmannen. Side 8 av 15

9 Sak 14/09 Sak 14/09 SØKNAD OM LEMPING PÅ VILKÅR I DELINGSVEDTAK ETTER JORDLOVEN- SØKNADOM SALG AV EIENDOM SOM TILLEGGSJORD Arkiv: GARD 114/1 Arkivsaksnr.: 06/734 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 96/06 Forvaltningsstyret /07 Forvaltningsstyret /07 Forvaltningsstyret /08 Forvaltningsstyret /09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Brev av fra advokat Geir Kr. Landsverk (06/734-29) Melding om vedtak sendes til: Advokatfirma Orwall & Co Postboks 1233 Vika 0110 OSLO Maryon C. Kaensche, Roseveien 9, 3043 Drammen Brit Solli Isachsen, Nordmyrveien 39B, 7089 Heimdal Jenny Emilie Olsen, Børjerlia 30, 1350 Lommedalen Andre dokumenter i saken: DELINGSSØKNAD GNR. 114 BNR. 1 - BRATTLI FORELØPIG SVAR - DELINGSSØKNAD GNR. 114 BNR. 1 - BRATTLI AD SØKNAD OM DELING AV GNR. 114 BNR. 1 M.FL SVAR - AD SØKNAD OM DELING AV GNR. 114 BNR. 1 M.FL. MELDING OM FORLENGET SAKSBEHANDLINGSTID MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM DELING AV... JORDLOVENS KLAGE OVER VEDTAK OM AVSLAG PÅ SØKNAD OM DELING AV GNR.114, BNR.1 OG GNR.114, BNR.4 M.FL MELDING OM POLITISK VEDTAK - KLAGE - DELINGSSØKNAD GNR. 114 BNR. 1 BRATTLI/BUSTAD MELDING OM POLITISK VEDTAK - KLAGE - DELINGSSØKNAD GNR. 114 BNR. 1 BRATTLI/BUSTAD KLAGE DELING GNR. 114 BNR. 1 BRATTLI/BUSTAD - VARSEL OM SAKSBEHANDLINGSTID TOTALAREALER BUSTAD OG BRATTLI BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR VEDTAK OM AVSLAG PÅ DELINGSSØKNAD BUSTAD/BRATTLI DELINGSSØKNAD GNR. 114 BNR. 1 - BRATTLI/BUSTAD - INNSPILL PÅ BEGRUNNELSE TIL FORVALTNINGSVEDTAK FRA FOLLDAL SV V/STÅLE STØEN Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 9 av 15

10 Sak 14/ MELDING OM POLITISK VEDTAK - KLAGESAK DELINGSSØKNAD GNR. 114 BNR. 1 M.FL. - BEGRUNNELSE FOR VEDTAK AD KLAGE OVER SØKNAD OM DELING AV GNR 114 BNR 1 M.FL KLAGE DELING GNR 114 BNR 1 - BRATTLI / BUSTAD NYTT BEHANDLINGSTIDSPUNKT KLAGE DELING GNR. 114 BNR. 1 - BRATTLI/BUSTAD SØKNAD OM FRADELING AV TUN PÅ BRATTLI FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRADELING AV TUN PÅ BRATTLI MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM DELING ETTER JORDLOVEN AV BRATTLI/BUSTAD GNR. 114 BNR. 1 MFL DELINGSSØKNAD GNR. 114 BNR. 1 SVAR PÅ E-POST FRA LANDSVERK VEDR. SØKNAD OM SALG AV EIENDOM SOM TILLEGGSJORD Saksopplysninger: Advokat Geir Kr. Landsverk søker i brev av om salg av landbrukseiendommen Bustad/Brattli gnr 114 bnr 1 mfl. som tilleggsjord. Forvaltningsstyret gjorde , sak nr. 6/08 følgende vedtak: Med hjemmel i jordlovens 12 innvilges fradeling som omsøkt. Det forutsettes at resterende eiendommer etter fradeling opprettholdes som en enhet. Advokat Geir Kr. Landsverk oppgir i sin søknad ikke hvem av hjemmelshaverne på Bustad/Brattli han representerer. Det er følgende tre hjemmelshavere på landbrukseiendommen: Maryon C. Kaensche 4/12 hjemmel Jenny E. Olsen 4/12 hjemmel Brit Isachsen 4/12 hjemmel Advokat Geir Kr. Landsverk har den senere tid representert to av hjemmelshaverne Maryon C. Kaensche og Jenny E. Olsen, i forbindelse med tvangsoppløsning av sameiet, og gjennomføring av tvangssalg av eiendommen. Fradeling som omsøkt innebærer at følgende parsell er fradelt etter jordloven: 114/11 114/27 105/6 112/1 114/1 111/3 Brattli 113/1 105/26 105/30 105/31 105/28 105/21 112/1 05/13 114/9 105/40 105/19 105/35 105/18 105/33 112/25 Side 10 av 15

11 Sak 14/09 Begrunnelsen for søknaden fra advokat Geir Kr. Landsverk er: - Delingsvedtaket i forvaltningsstyret av er i strid med jordlovens 12 og retningslinjer gitt av LMD i rundskriv M-4/ Fradeling av tunet på Brattli er gjennomført. Konsekvensen er at eiendommen er uten bygninger. Nødvendige investeringer i ny bygningsmasse overstiger mange ganger eiendommens avkastningsevne. - Samtykke til fradeling slik forvaltningsstyret har gitt, forutsetter at man går hele veien og legger til grunn at jord- og skogbruksarealene legges ut som tilleggsjord. Forvaltningsstyret har gjennom fradelingsvedtaket svekket ressursgrunnlaget på gjenværende eiendom. For øvrig og mer detaljert begrunnelse for søknaden vises til brev fra advokat Geir Kr. Landsverk som følger søknaden som trykket vedlegg. Rådmannens saksvurdering: Rådmannen tolker forvaltningsstyrets tilleggsvedtak sak 6/08, om at resterende eiendom skal opprettholdes som en enhet, som et vilkår. Det er i henhold til rundskriv M-4/2003 adgang til å sette vilkår som er i samsvar med jordlovens formål. Formålet med jordloven og delingsbestemmelsen etter 12 er gitt i jordlovens 1: Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Det har i denne saken vært mange runder med vurdering av ulike delingssøknader. Rådmannen har hele tiden vært klar på at Bustad/Brattli er en landbrukseiendom med lite bygningsmasse, og har i de ulike saksutredninger anbefalt at det legges til grunn at eiendommen er egnet som tilleggsressurs til andre landbrukseiendommer. I Folldal som i andre landbruksområder er mange landbrukseiendommer gått ut av drift, mens andre eiendommer har investert i driftsbygninger for grovforbasert husdyrhold, der det er påkrevd med leiejord for å ha arealgrunnlag. Rådmannen tror hensynet til bosetting henger sammen med at det skapes driftsmessig gode løsninger, og at landbruksnæringa i Folldal vil kunne være et viktig fundament for bosetting. I dette tilfellet foreligger en tilnærmet husløs landbrukseiendom, som vil kunne gi en god bruksrasjonalisering ved at arealene styrker en eller flere eiendommer i drift. Rådmannens oppgave er å komme med en innstilling til vedtak samt synliggjøre kommunens handlingsrom, men innstillingen skal ikke overprøve det politiske skjønn. Forvaltningsstyrets vedtak sak 6/08 kan virke noe selvmotsigende, ved at man på den ene side fradeler mye av eiendommens bygningsmasse, mens man samtidig setter vilkår om at resteiendommen skal opprettholdes som en enhet. Normalt vil en slik fradeling ikke være driftsøkonomisk forsvarlig etter kriteriene gitt i rundskriv M-4/2003, dersom formålet ikke er bruksrasjonalisering med resteiendommen som tilleggsressurs til annen landbruskeiendom. På den annen side består Bustad/Brattli av to opprinnelige landbrukseiendommer med hvert sitt tun, og tunet på Brattli vil ikke nødvendigvis være mest egnet plassering dersom eiendommens bygninger skal gjenoppbygges. Videre bør det vektlegges at fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret i tidligere søknad om fradeling av samme landbrukseiendom har behandlet klage på avslag om fradeling (Møtebok fra Hedmark Fylkeslandbruksstyre datert ). Den gang opprettholdt fylkeslandbruksstyret forvaltningsstyret i Folldal kommune sitt vedtak om avslag på fradeling, Side 11 av 15

12 Sak 14/09 der kommunen hadde begrunnet avslaget med at eiendommen skulle opprettholdes som egen enhet. Det er i fylkesmannens saksutredning den gang vektlagt at det ved prøvingen av det frie skjønn skal legges vekt på det kommunale selvstyre. Rådmannen kan derfor ikke si seg enig med advokat Landsverk i at forvaltningsstyrets vilkår gitt i sak 06/08 klart ligger utenfor kommunens handlingsrom og gjeldende rett. Saken legges fram for det politiske organ som ga vilkåret det nå ønskes lempet på, slik at forvaltningsstyret selv kan gi svar på om vilkåret opprettholdes. Rådmannens innstilling: Saken er av politisk karakter og fremmes uten innstilling. Side 12 av 15

13 Sak 15/09 Sak 15/09 SØKNAD OM FRADELING AV BOLIG MED 7 DEKAR TOMT - BEHANDLING ETTER JORDLOVEN Arkiv: GARD 120/5 Arkivsaksnr.: 09/71 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen. Melding om vedtak sendes til: Tron Nytrøen, Fjellstrandveien FJELLSTRAND Eli Nytrøen Lyngen, Tiurveien 2, 2660 Dombås Anne Grete Nytrøen, Telneset, 2500 Tynset Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - FRADELING AV KÅRBOLIG Saksopplysninger: 102/1 120/5 Husøy Brevøstenplassen 118/5 Øygard 83/1 Tron Nytrøen søker på vegne av de tre hjemmelshaverne på landbrukseiendommen Husøy gnr 120 bnr 5 mfl. om fradeling av kårbolig med 7 dekar tomt. Arealet som ønskes fradelt består av: - Cirka 3,3 dekar dyrka mark nord for gardsveien mot nabogarden Øygard og cirka 1,4 dekar sør for gardsveien. Delingssøknaden omfatter cirka 4,7 dekar dyrka mark. - Cirka 2,3 dekar annet areal. Husøy har følgende areal og bygningsressurser: Cirka 118 dekar fulldyrka mark beliggende på en teig ved hovedbølet. Cirka 12,5 dekar skog og cirka 20 dekar annet areal beliggende i tilknytning til dyrka marka. Eiendommen har ikke skog eller utmark utover dette. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 13 av 15

14 Sak 15/09 Våningshus, byggeår 1933, tilbygg 1950, 180 m2. Driftsbygning, byggeår 1970, båsfjøs for mjølkeku, binger for ungdyr, plansilo. Driftsbygningen er bygd for mjølkeku, mjølkekvota er solgt. Stabbur, byggeår 1935, 20m2. Garasje, byggeår 1970, 50m2. Kårstue, byggeår 1972, 80m2. Vedbod, byggeår 1935, 10m2. Husøy har over tid ligget ute for salg, i følge søker med relativt stor interesse. Søknaden om fradeling av kårbolig begrunnes med at Husøy er en arealmessig liten landbrukseiendom med stor bygningsmasse, hvor eventuelle kjøpere ikke har behov for to boliger. Mjølkeproduksjonen på eiendommen er avslutta og kvota solgt. Det ønskes ei stor tomt på 7 dekar, for at kjøper av kårbolig gis mulighet til eks. hunde- og hestehold. I følge søker vil en bolig på stor tomt kunne være et trekkplaster for tilflytting til kommunen. Rådmannens saksvurdering: I henhold til 12 i jordloven skal søknad om fradeling vurderes etter følgende to betingelser; 1. om samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller 2. om deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Hvis ingen av vilkårene er oppfylt, må søknaden avslås. Er derimot en eller begge betingelsene oppfylt, gir ikke dette søkeren noe ubetinget rettskrav på å få delingssamtykke. Søknaden skal da vurderes videre etter skjønnsmessige momenter angitt i rundskriv M- 4/2003. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling må det være tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre faller normalt utenfor. I rundskriv M- 4/2003 er nevnt at fradeling som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene og fradeling som vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område vil kunne være samfunnsinteresse av stor vekt. I dette tilfellet dreier fradelingen seg om kårbolig med stor tomt, som vil kunne gi bosetting av en familie. Samfunnsinteresser av større vekt må som hovedregel gjelde en større gruppe av personer. Det vil ikke være riktig å definere bosettingshensynet i denne konkrete saken som samfunnsinteresse av stor vekt. Delingssamtykke kan gis dersom det er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Her er brukets avkastningsmuligheter på lengre sikt sentralt. Formålet med jordlovens delingsforbud er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Hensynet til den avkastning eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Produktive arealer vil i henhold til rundskriv M-4/2003 side 20 i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i konflikt med hensynet til eiendommens avkastning. I dette tilfellet dreier søknaden seg om fradeling av cirka 4,7 dekar dyrka mark. Etter rådmannens vurdering vil det ikke være i samsvar med jordlovens formål å fradele dyrka mark med formål boligtomt. Videre står i rundskriv M-4/2003 side 20 at det ikke er driftsøkonomisk forsvarlig å dele fra kårboliger som bidrar til å sikre en kontinuerlig drift av eiendommen. Det er presisert at det ved vurdering av behovet for kårbolig skal tas hensyn til samfunnsutviklingen. I dette tilfellet er mjølkekvota på eiendommen solgt og samfunnsutviklingen er slik at stadig færre av landbrukseiendommene har inntektspotensiale til å sysselsette to generasjoner samtidig. Etter kriterier gitt i rundskriv M-4/2003 vurderes fradeling av selve kårboligen på Husøy som driftsøkonomisk forsvarlig. Side 14 av 15

15 Sak 15/09 Så lenge ingen av lovens to vilkår er oppfylt kan deling etter jordlovens 12 ikke innvilges. Hadde søknaden gått på fradeling av kårboligen med ei tomt der dyrka mark ikke inngikk, ville rådmannen kunne vurdert fradeling som driftsøkonomisk forsvarlig. Søknaden skulle da vært vurdert videre etter skjønnsmessige momenter gitt i rundskriv M-4/2003. Drifts- og miljømessige ulemper: Kårboligen ligger nært tunet på Husøy og nært dyrka mark. Fradeling av denne type bygninger i jordbrukslandskapet vil kunne gi risiko for konflikter rundt spredning av husdyrgjødsel, støy med traktorkjøring etc. På den annen side ligger kårboligen adskilt fra tunet og med mulighet for egen avkjørsel fra gardsvei. Infiltrasjon av fradelte bolighus i et jordbrukslandskap vil kunne bli en framtidig ulempe i forhold til landbruksdrift. Godkjente planer om arealbruken etter plan- og bygningsloven: Omsøkt fradeling ligger i kommuneplanas LNF2 område der formålet er landbruksdrift og ikke boligbygging. Det er adgang til å nekte fradeling for å unngå tilfeldig infiltrasjon i landbruksområder. Hensynet til kulturlandskapet: Fradeling av kårboligen vil ikke svekke kulturlandskapet i vesentlig grad. Konlusjon: Fradeling av dyrka mark med formål boligtomt, er ikke i samsvar med jordlovens formål, og bør ikke vurderes som driftsøkonomisk forsvarlig. Folldal kommune har satt av relativt store områder som LNF1 områder med formål spredt bosetting, og ønsker om store og romslige boligtomter bør kunne imøtekommes på arealer der dyrka mark ikke må ofres. Med de samfunnsmessige endringer som har skjedd rundt landbruket generelt, og endring med salg av mjølkekvota på Husøy spesielt, vurderes ikke kårboligen som absolutt nødvendig for drift av eiendommen. Kårboligen ligger utenfor resten av tunet og med egen adkomst fra gardsvei, men driftsulemper vil likevel kunne oppstå når en fradelt boligeiendom skal opprettes meter unna tunet på en landbrukseiendom. Under noe tvil konkluderes likevel med at fradeling av kårboligen dersom det finnes en tomteløsning der dyrka mark ikke inngår, bør kunne aksepteres fradelt etter jordloven. Søker må i så fall framlegge revidert søknad med et nytt forslag til tomteløsning. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 avslås søknad om fradeling av kårbolig med cirka 7 dekar tomt unna Husøy gnr 120 bnr 5 mfl. Side 15 av 15