SAKSPAPIRER FORVALTNINGSSTYRET

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Mandag Tid: kl SAKSPAPIRER FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/09 09/239 MELDING OM TILTAK - TILBYGG TIL HYTTE DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 17/09 09/217 SØKNAD OM FRADELING AV GRUNNEIENDOM UNNA 132/1 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 18/09 09/71 SØKNAD OM FRADELING AV KÅRBOLIG - BEHANDLING ETTER JORDLOVEN 19/09 09/48 SØKNADER OM VILTFONDSMIDLER 2009 FOLLDAL, Stian Tørhaug Leder Ole Håkon Flatøy enhetsleder teknisk, landbruk og utvikling Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

2 Sak 16/09 Sak 16/09 MELDING OM TILTAK - TILBYGG TIL HYTTE DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 112/10 Arkivsaksnr.: 09/239 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 16/09 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: John Westbye Sisikveien OSLO Andre dokumenter i saken: MELDING OM TILTAK - TILBYGG TIL HYTTE Saksopplysninger: Ellen Lund og John Westbye, eierne av fritidseiendommen på gnr.112, bnr. 10, søker om å oppføre et tilbygg på inntil 25 m 2 på hovedhytta. Eiendommen ligger i LNF 2 område hvor det er byggeforbud for oppføring av ny, eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbygninger. Det fulgte derfor med en dispensasjonssøknad med opplysninger som grunngir ønsket om utvidelse av hytta. Eiendommen ble etablert i 1963 og fram til 1965 ble det oppført tre bygninger på den fire mål store tomta. Bygningsmassen består av en laftet hovedhytte på ca. 51m 2, et eldhus på 22 m 2 og et uthus på 7 m 2. Samlet bruksareal utgjør 80 m 2. Eiendommen ligger ca. 100 meter øst for avkjørselen fra RV 27 til Streitligardene. Det må foreligge særlige grunner for å innvilge dispensasjon fra planbestemmelsene. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 2 av 12

3 Sak 16/09 Rådmannens saksvurdering: Eiendommen ligger under barskoggrensa i skillet mellom LNF 3 og LNF 2 område. Saksbehandler velger å behandle saken som om eiendommen ligger i LNF 2 hvor det i arealdelbestemmelsene er gitt noen føringer for byggesaksbehandling av slike bestående uregulerte fritidseiendommer. Maksimalt bruksareal er satt til 80 m 2 fordelt på inntil 3 hus. Omsøkt tilbygg vil øke dette arealet til 105 m 2 og spørsmålet blir derfor om det foreligger særlige grunner for å kunne gi dispensasjon. I denne saken har søker levert en omfattende og godt dokumentert begrunnelse for hvorfor behovet for større bruksareal er tilstede. Et familiemedlem har en funksjonshemning som gjør det nødvendig med spesielle hjelpemidler og romløsninger. Ut i fra dokumentasjonen som fulgte med i søknaden så synes denne saken å være spesiell, da med tanke på at den bare gjelder i dette tilfellet. Hver enkelt byggesak som dispensasjonsbehandles skal ha en individuell behandling. I denne saken er det etter saksbehandlers skjønn et reelt behov for denne tilretteleggingen. Tilgjengelighet og universell utforming er i dag viet stor oppmerksomhet og dette er også godt innarbeidet i den nye plan- og bygningsloven som snart blir innført. Hytta vil på ingen måte virke dominerende med et slikt tilbygg. Side 3 av 12

4 Sak 16/09 Enkelte dokumenter i søknaden inneholder personopplysninger som er unntatt offentlighet og disse følger derfor ikke vedlagt, men oppbevares i arkiv. Rådmannen mener at det i denne saken finnes særlige grunner for å innvilge varig dispensasjon fra kommuneplanas bestemmelser og vil derfor tilrå forvaltningsstyret å innvilge søknaden. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 7 innvilger forvaltningsstyret varig dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser for uregulerte fritidseiendommer i LNF 2 områder og tillater at Ellen Lund og John Westbye på gnr. 112, bnr.10 får oppføre tilbygg på hovedhytta som omsøkt. Side 4 av 12

5 Sak 17/09 Sak 17/09 SØKNAD OM FRADELING AV GRUNNEIENDOM UNNA 132/1 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 132/1 Arkivsaksnr.: 09/217 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 17/09 Forvaltningsstyret /09 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: Terje Dalflyen, 2584 DALHOLEN Kent Westli, Bekkås, 1890 RAKKESTAD Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM SVAR - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM Saksopplysninger: Terje Dalflyen søker om fradeling av ca 0,5 dekar skogmark unna landbrukseiendommen Dalflyen, gnr. 132, bnr. 1 i Folldal. Omsøkt areal ligger ved RV 29 ca 200 meter øst for hovedbølet. Det omsøkte arealet skal nyttes som tilleggsareal til tilstøtende fritidseiendom i nord med gnr. 132, bnr. 3, som eies av Kent Westli. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 5 av 12

6 Sak 17/09 Omsøkt areal ligger i LNF 2 område hvor kommuneplana ikke åpner for ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse. All utvidelse av tomtearealer for slike formål må også behandles som dispensasjonssak i forhold til gjeldene plan. Søknaden er innvilget med hjemmel i jordlov i delegert sak nr. 17/09. Det foreligger ingen protester fra naboer. Det skal foreligge særlige grunner for å kunne innvilge dispensasjon fra planbestemmelsene. Rådmannens saksvurdering: Fritidseiendommen 132/3 ble fradelt i 1973 og arealet er på 1 dekar. På tomta står det en hytte og et lite uthus/utedo. Hytta har et bruksareal på 54 m 2. Atkomsten til tomta er sikret via tilførselsvegen over naboeiendommene i vest. Eieren av fritidseiendommen som ønsker å kjøpe dette arealet hevder at arealet ikke skal bebygges og at den eksisterende atkomstvegen fortsatt skal benyttes. Dersom søknaden innvilges får fritidseiendommen et samlet areal på 1,5 dekar, noe som er innenfor kommunens praktisering om at fritidseiendommer ikke bør båndlegge arealer utover 2 dekar. En særlig grunn for å imøtekomme søknaden er at tomta allerede er bebygd. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 7 innvilger forvaltningsstyret varig dispensasjon fra kommuneplanas arealdel og gir Terje Dalflyen tillatelse til å fradele omsøkt areal fra eiendommen 132/1 som tilleggsareal til fritidseiendommen på 132/3. Som vilkår settes at tilleggsarealet blir sammenføyd med 132/3. Kommunen besørger kart- og delingsforretning. Side 6 av 12

7 Sak 18/09 Sak 18/09 SØKNAD OM FRADELING AV KÅRBOLIG - BEHANDLING ETTER JORDLOVEN Arkiv: GARD 120/5 Arkivsaksnr.: 09/71 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/09 Forvaltningsstyret /09 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: Tron Nytrøen Fjellstrandveien FJELLSTRAND Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - FRADELING AV KÅRBOLIG MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM FRADELING AV BOLIG MED CA. 7 DEKAR TOMT - BEHANDLING ETTR JORDLOVEN SØKNAD OM FRADELING AV KÅRBOLIG, JF JORDLOVEN 12 OG PLAN OG BYGNINGSLOVEN 63 OG 93-REVIDERT SØKNAD FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRADELING AV KÅRBOLIG Saksopplysninger: Tron Nytrøen søkte på vegne av de tre hjemmelshaverne på landbrukseiendommen Husøy gnr 120 bnr 5 mfl. om fradeling av kårbolig med 7 dekar tomt. Søknaden ble avslått av forvaltningsstyret i møte /5 Tron Nytrøen har nå på vegne av de samme tre hjemmelshaverne levert ny søknad om fradeling av kårboligen, der tomta er redusert til cirka 0,6 dekar og der dyrka mark ikke inngår i Husøy fradelinga. Arealet som ønskes fradelt er nå i sin helhet annet areal enn dyrka mark. De foreslåtte grenser for kårhuset følger dagens gjerdelinje rundt huset. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 7 av 12

8 Sak 18/09 Husøy har følgende areal og bygningsressurser: Cirka 118 dekar fulldyrka mark beliggende på en teig ved hovedbølet. Cirka 12,5 dekar skog og cirka 20 dekar annet areal beliggende i tilknytning til dyrka marka. Eiendommen har ikke skog eller utmark utover dette. Våningshus, byggeår 1933, tilbygg 1950, 180 m2. Driftsbygning, byggeår 1970, båsfjøs for mjølkeku, binger for ungdyr, plansilo. Driftsbygningen er bygd for mjølkeku, mjølkekvota er solgt. Stabbur, byggeår 1935, 20m2. Garasje, byggeår 1970, 50m2. Kårstue, byggeår 1972, 80m2. Vedbod, byggeår 1935, 10m2. Husøy har over tid ligget ute for salg, i følge søker med relativt stor interesse. Søknaden om fradeling av kårbolig begrunnes med at Husøy er en arealmessig liten landbrukseiendom med stor bygningsmasse, hvor eventuelle kjøpere ikke har behov for to boliger. Mjølkeproduksjonen på eiendommen er avslutta og kvota solgt. Rådmannens saksvurdering: I henhold til 12 i jordloven skal søknad om fradeling vurderes etter følgende to betingelser; 1. om samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller 2. om deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Hvis ingen av vilkårene er oppfylt, må søknaden avslås. Er derimot en eller begge betingelsene oppfylt, gir ikke dette søkeren noe ubetinget rettskrav på å få delingssamtykke. Søknaden skal da vurderes videre etter skjønnsmessige momenter angitt i rundskriv M- 4/2003. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling må det være tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre faller normalt utenfor. I rundskriv M- 4/2003 er nevnt at fradeling som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene og fradeling som vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område vil kunne være samfunnsinteresse av stor vekt. I dette tilfellet dreier fradelingen seg om kårbolig med tomt, som vil kunne gi bosetting av en familie. Samfunnsinteresser av større vekt må som hovedregel gjelde en større gruppe av personer. Det vil ikke være riktig å definere bosettingshensynet i denne konkrete saken som samfunnsinteresse av stor vekt. Delingssamtykke kan gis dersom det er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Her er brukets avkastningsmuligheter på lengre sikt sentralt. Formålet med jordlovens delingsforbud er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Hensynet til den avkastning eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Produktive arealer vil i henhold til rundskriv M-4/2003 side 20 i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i konflikt med hensynet til eiendommens avkastning. Søknaden er nå justert slik at produktive arealer ikke inngår i ønsket fradeling. Videre står i rundskriv M- 4/2003 side 20 at det ikke er driftsøkonomisk forsvarlig å dele fra kårboliger som bidrar til å sikre en kontinuerlig drift av eiendommen. Det er presisert at det ved vurdering av behovet for kårbolig skal tas hensyn til samfunnsutviklingen. I dette tilfellet er mjølkekvota på eiendommen solgt og samfunnsutviklingen er slik at stadig færre av landbrukseiendommene har inntektspotensiale til å sysselsette to generasjoner samtidig. Etter kriterier gitt i rundskriv M-4/2003 vurderes fradeling av selve kårboligen på Husøy som driftsøkonomisk forsvarlig. Side 8 av 12

9 Sak 18/09 Så lenge et av lovens to vilkår er oppfylt kan deling etter jordlovens 12 innvilges. Søknaden skal da vurderes videre etter skjønnsmessige momenter gitt i rundskriv M-4/2003. Drifts- og miljømessige ulemper: Kårboligen ligger nært tunet på Husøy og nært dyrka mark. Fradeling av denne type bygninger i jordbrukslandskapet vil kunne gi risiko for konflikter rundt spredning av husdyrgjødsel, støy med traktorkjøring etc. På den annen side ligger kårboligen adskilt fra tunet og med mulighet for egen avkjørsel fra gardsvei. Infiltrasjon av fradelte bolighus i et jordbrukslandskap vil kunne bli en framtidig ulempe i forhold til landbruksdrift. Godkjente planer om arealbruken etter plan- og bygningsloven: Omsøkt fradeling ligger i kommuneplanas LNF2 område der formålet er landbruksdrift og ikke boligbygging. Det er adgang til å nekte fradeling for å unngå tilfeldig infiltrasjon i landbruksområder. Hensynet til kulturlandskapet: Fradeling av kårboligen vil ikke svekke kulturlandskapet i vesentlig grad. Konlusjon: Med de samfunnsmessige endringer som har skjedd rundt landbruket generelt, og endring med salg av mjølkekvota på Husøy spesielt, vurderes ikke kårboligen som absolutt nødvendig for drift av eiendommen. Kårboligen ligger utenfor resten av tunet og med egen adkomst fra gardsvei, men driftsulemper vil likevel kunne oppstå når en fradelt boligeiendom skal opprettes meter unna tunet på en landbrukseiendom. Under noe tvil konkluderes likevel med at fradeling av kårboligen dersom det finnes en tomteløsning der dyrka mark ikke inngår, bør kunne aksepteres fradelt etter jordloven. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 innvilges fradeling av kårbolig med tomteløsning som foreslått i søknad datert Som vilkår settes: Fradelt tomt skal utformes slik at dyrka mark ikke inngår i fradelinga. Side 9 av 12

10 Sak 19/09 Sak 19/09 SØKNADER OM VILTFONDSMIDLER 2009 Arkiv: 243 K4 Arkivsaksnr.: 09/48 Saksbehandler: Torger Høsøien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 19/09 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: Høgskolen i Hedmark 2418 ELVERUM Elgbana i Grimsbu v/asbjørn Engvoll, 2582 GRIMSBU Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM STØTTE FOR PROSJEKTET " HJORT I HEDMARK" OG ÅRVISSE TAKSERINGAR AV HØNEFUGL SØKNAD OM MIDLER TIL VEDLIKEHOLD AV ELGBANA I GRIMSBU Saksopplysninger: Folldal kommune har oppretta kommunalt viltfond f.o.m Inntekter til fondet er fellingsavgifter for elg og hjort. Inntekten beløper seg til mellom 15 og kroner pr. år. Det betales fellingsavgift til viltfondet for faktisk felte dyr. Forskrift om kommunale viltfond tillater en del bruksformål og forbyr andre: Fondet kan brukes til: - tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. - å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. - tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Fondet kan ikke brukes til: - kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). - å erstatte skader voldt av vilt. - skuddpremier. Det vises for øvrig til tidligere redegjørelser om retningslinjer for Folldal kommunes viltfond, inntekter og utgifter. Pr. februar 2009 er det mottatt tre søknader om tilskudd fra Folldal kommunes viltfond. 1. Årvisse takseringer av hønsefugl. Høgskolen i Hedmark søker stønad for å kunne hjelpe grunneiere, jegere, grunneierorganisasjoner og jegerorganisasjoner med å planlegge taksering av ryper i august, og etter takseringa regne ut takseringsresultatene og gi råd om høsting. Et område i Folldal, Elgevasslien sameige, har i flere år vært med i prosjektet etter initiativ fra grunneierne og Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 10 av 12

11 Sak 19/09 leietaker. Seinere har også Folldal statsallmenning og Nedre Folldal jakt- og fiskelag sluttet seg til prosjektet og taksert etter metodikken som nå danner mye av grunnlaget for forvaltninga av hønsefugl i disse områdene. Det søkes om et bidrag på kr av et budsjett på kr i GPS-basert studie på hjort i Østerdalen. Høgskolen i Hedmark ønsker å videreføre kartlegging av hjortens områdebruk og trekkmønster i Østerdalen for å øke kunnskapen om hjortens etablering i innlandet og hjort-ulv og hjort-elg forhold. Et forprosjekt ble gjennomført i noen Østerdalskommuner i Resultatene viser at hjort kan ha svært forskjellige levestrategier i samme dalføre. En merket hjort ble gjenfunnet i Folldal i Sammen med en del andre institusjoner og organisasjoner har søker har fått innvilget støtte fra Norges forskingsråd og DN slik at studieområdet kan utvides, antallet GPS-halsbånd økes, og i tillegg vil vegetasjonen bli kartlagt ved hjelp av satelittbilder. Det søkes om kr av et budsjett på kr i Folldal kommune har bidratt med kr i flere år. 3. Vedlikehold av elgbane, Grimsbu. Det er stadig behov for vedlikehold av elgbana da dette er skyting på bevegelige mål. Det siste året har det vært vedlikeholdskostnader på kr 9 836, og det søkes derfor om dekning fra viltfondet på dette beløpet. Rådmannens saksvurdering: Etter Folldal kommunes delegeringsreglement håndterer Forvaltningsstyret saker etter viltloven, herunder forskrift om kommunale viltfond. I forbindelse med behandling av søknader om tilskudd fra kommunens viltfond i 2003 brukte viltnemnda følgende retningslinjer i prioritert rekkefølge: 1. Prosjekter der nytteverdien er tydelig for vilt og viltforvaltning innen kommunens arealer, og der lokale aktører er sentrale. Prosjektene bør i tillegg ha nytteverdi for forvaltningen av de artene det betales fellingsavgifter for. 2. Prosjekter som retter seg mot å legge til rette for natur- og jaktinteresse hos barn og unge lokalt. 3. Prosjekter som har nasjonal og regional karakter der nytteverdien lokalt synes tydelig. 4. Prosjekter som har nasjonal og regional karakter der nytteverdien lokalt ikke synes tydelig og der staten vurderes å burde ha det overordnede forvaltnings- og finansieringsansvaret Samme retningslinjer har siden vært brukt i saksbehandlingen, men vanligvis kommer det inn svært få lokale søknader. Derfor har det vært foreslått å støtte prosjekter som har en viss relevans for lokal viltforvaltning / viltkartlegging. Søknadene vurderes i forhold til disse retningslinjene. 1. Årvisse takseringer av hønsefugl. Så fremt det takseres arealer i Folldal vurderes denne søknaden til en viss grad å falle inn under kategori 1. første setning. Dog har den ikke verdi for de artene det betales fellingsavgift for. Småviltforvaltning er satt på dagsordenen av flere grunneierinteresser i Folldal. Det blir årlig taksert fem Side 11 av 12

12 Sak 19/09 felter i kommunen. Prosjektet er støttet med kr hvert år siden Det foreslås at det støttes med kr også i GPS-basert studie på hjort i Østerdalen. Prosjektet vurderes å komme inn under andre setning i kategori 1, men lokale aktører i Folldal er dessverre fremdeles fraværende i dette prosjektet. Resultatene kan ha en viss verdi for bestandsforvaltningen av hjort som kommunene har ansvaret for. Prosjektet er støttet med kr hvert år siden Det foreslås at det støttes med kr i Vedlikehold av elgbane, Grimsbu. Det ble i 2006 gitt tilskudd til strømtilførsel i forbindelse med opprusting av denne elgbana. Tiltaket ble da ansett å havne mellom kategori 1 og 2, og ble vurdert som viktig bl.a. for å bedre skyteferdighetene til lokale jegere og fordi det kunne være med å legge til rette for rekruttering. Det søkes nå om dekning av vedlikeholdskostnader på kr Det følger ikke med dokumentasjon på utgiftene i søknaden. Rådmannens oppfatning er at arbeidet som gjøres lokalt i skytterlag og andre organisasjoner er viktig både i forhold til kvalitet på og rekruttering av jegere. Selv om tiltaket har lokal verdi er rådmannen svært skeptisk til å nytte viltfondsmidler til ordinært vedlikehold og driftsutgifter, og anbefaler derfor at søknaden avslås. Rådmannens innstilling: Folldal kommune, forvaltningsstyret, gir med bakgrunn i saksutredningen følgende tilskudd fra Folldal kommunes viltfond: 1. Årvisse takseringer av hønsefugl. Høgskolen i Hedmark. Prosjektet støttes med kr i GPS-basert studie på hjort i Østerdalen. Høgskolen i Hedmark. Prosjektet støttes med kr i Vedlikehold av elgbane, Grimsbu. Elgbana v/asbjørn Engvoll. Søknaden avslås. Side 12 av 12