SAKSPAPIRER TILLEGGSSAKLISTE

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Mandag Tid: kl SAKSPAPIRER FORVALTNINGSSTYRET TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 38/09 09/467 SØKNAD OM FRADELING AV SETERTUN BEHANDLING ETTER JORDLOVEN 39/09 09/498 SØKNAD OM OMDISPONERING AV DYRKA MARK MED FORMÅL RIDEBANER FOLLDAL, Stian Tørhaug Leder Ole Håkon Flatøy enhetsleder teknisk, landbruk og utvikling Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

2 Sak 38/09 Sak 38/09 SØKNAD OM FRADELING AV SETERTUN BEHANDLING ETTER JORDLOVEN Arkiv: GARD 54/8 Arkivsaksnr.: 09/467 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 38/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Andrea Grimsbo Esten Grimsbo Maren Grimsbo Stian Grimsbo Andre dokumenter i saken: Søknad om fradeling Saksopplysninger: Hjemmelshaverne på landbrukseiendommen Stortrøen gnr 54 bnr 8 søker om fradeling av setertun med påstående bygninger unna landbrukseiendommen. På setertunet står seterstue fra 1895 med relativt stort vedlikeholdsbehov, seterfjøs fra 1990 i bindigvserk med god teknisk standard, og to andre eldre bygninger i dårlig teknisk standard. Formålet med fradeling er at hjemmelshaverne ønsker å sitte igjen med setra som en tilknytning til Folldal, og at resten av landbrukseiendommen skal selges. De 4 hjemmelshaverne overtok landbrukseiendommen i 2009 fra sin avdøde far. Hjemmelshavere er: Andrea Grimsbo Esten Grimsbo Maren Grimsbo Stian Grimsbo Setertunet som ønskes fradelt ligger på Kjølsetran cirka 3km etter vei nordvest for Grimsbu. Området har etter at eiendommen Stortrøen avvikla sitt geithold i 1994 ikke hatt aktiv setring. Området ligger i kommuneplanas LNF3 område, med kort avstand til LNF2. Rundt setra til Stortrøen ligger to setra tilknytta landbrukseiendommer i Folldal men uten aktiv landbruksdrift og en fritidseiendom. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 2 av 7

3 Sak 38/09 Landbrukseiendommen Stortrøen har følgende ressursgrunnlag: Bygninger: Våningshus ombygd i 1965 og seinere påbygd i 1994, 1,5 etasje, totalt cirka 150 m2 grunnflate. Driftsbygning, 180m2 grunnflate, byggeår Stabbur, 45 m2 grunnflate, byggeår cirka 1920 Redskapshus, 50m2 grunnflate, byggeår Pelsdyrskur på pelsdyrområde i Grimsbu som har vært ute av drift siden Seterstue, cirka 50m2 grunnflate, byggeår cirka 1895 på Kjølsetran som nå ønskes fradelt. Seterfjøs, cirka 60m2 grunnflate, byggeår 1990 på Kjølsetran som nå ønskes fradelt. Gammel løe i laft på Kjølsetran som nå ønskes fradelt. Arealer: Cirka 46 dekar dyrka mark, herav 7 dekar dyrka på setra. Cirka 200 dekar produktiv barskog. Cirka 250 dekar produktiv bjørkeskog Cirka 220 dekar annet utmarksareal. Rådmannens saksvurdering: I henhold til 12 i jordloven skal søknad om fradeling vurderes etter følgende to betingelser; 1. om samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller 2. om deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Hvis ingen av vilkårene er oppfylt, må søknaden avslås. Er derimot en eller begge betingelsene oppfylt, gir ikke dette søkeren noe ubetinget rettskrav på å få delingssamtykke. Søknaden skal da vurderes videre etter skjønnsmessige momenter angitt i rundskriv M- 4/2003. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling må det være tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre faller normalt utenfor. I dette tilfellet foreligger ikke samfunnsinteresser av større vekt slik disse er definert i rundskriv M-4/2003. Delingssamtykke kan gis dersom det er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Her er brukets avkastningsmuligheter på lengre sikt sentralt. Formålet med jordlovens delingsforbud er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Delingsforbudet tar sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendige for drift av eiendommen. Videre står angitt i rundskriv M-4/2003 at seterhus og skogshusvær vil kunne være nødvendig av hensyn til drift av eiendommen. Det er videre nevnt at selv om den/de aktuelle bygninger ikke er nødvendig av hensyn til drift av arealene kan de bidra til å skaffe inntekter til garden gjennom for eksempel gårdsturisme eller utleie. Dersom det er påregnelig med denne type inntektsmuligheter vil det ikke være i samsvar med hensynet til eiendommens avkastning å gi fradeling av slike bygninger. I dette tilfellet har man en landbrukseiendom der mjølkekvota er blitt borte, og setra trolig ikke lengre er nødvendig for drifta av arealene, selv om man ikke helt kan se bort fra en viss bruk av setra i forbindelse med eventuell beitebruk i utmarka. Likevel er det slik at setra har et potensiale for Side 3 av 7

4 Sak 38/09 utleieinntekter. Under noe tvil er konklusjonen at fradeling av setra ikke er driftsøkonomisk forsvarlig da setra vil kunne gi landbrukseiendommen utleieinntekter. Da ingen av de to hovedhensyn i jordlovens 12 er oppfylt kan deling ikke innvilges. Dersom deling hadde blitt vurdert som driftsøkonomisk forsvarlig skulle saken vært vurdert videre etter skjønnsmessige momenter. Drifts- og miljømessige ulemper: Fradelingssøknaden gjelder opprettelse av en fritidseiendom i et jordbruks- og seterlandskap. Dette vil kunne gi en del generelle ulemper for drifta av arealene i området, i forhold til bla. spredning av husdyrgjødsel, beitedyr på innmark og utmark etc. Driftsulempene er av generell karakter og verken større eller mindre enn tilsvarende problemstillinger i forhold til fritidseiendommer i andre landbruks- eller seterområder i kommunen. Godkjente planer om arealbruken etter plan- og bygningsloven: Omsøkt fradeling ligger i kommuneplanas LNF3 område, men likevel nært grensa for LNF2. Retningslinjen for LNF3 er at dispensasjoner med formål fritidsbebyggelse skal behandles meget strengt. Plansituasjonen er et moment som ikke trekker i retning å innvilge søknaden. Hensynet til kulturlandskapet: Infiltrasjon av fritidseiendommer i seterlandskapene vil ha negativ innvirkning på kulturlandskapet, og vil kunne bidra til å vanskeliggjøre tradisjonelle driftsformer bla. med utmarksbeite. Konlusjon: Denne saken gjelder fradeling av setertunet på en landbrukseiendom med begrensa areal- og bygningsressurser, og der eiendommen har vært ute av drift siden I hvilken grad fradeling svekker eiendommens avkastningspotensiale kan diskuteres, men ei seter er i utgangspunktet en ressurs for eiendommen. Generelt vil infiltrasjon av fritidseiendommer i seter- og landbrukslandskapene i kommunen kunne gi enkelte ulemper i forhold til fortsatt landbruksdrift med utmarksbeiting og innmarksbeiting, spredning av husdyrgjødsel etc. Kommunen har en forpliktelse på å behandle like saker likt. Fram til nå har Folldal kommune vært restriktiv på fradeling av setre fra landbrukseiendommer, selv der landbrukseiendommene ikke lengre har aktiv landbruksdrift. Å innvilge denne søknaden vil kunne skape en ny presedens. Det er forståelig at hjemmelshaverne når resten av landbrukseiendommen nå skal selges ønsker å sitte igjen med setra som en tilknytning til Folldal. Rådmannen finner likevel å måtte innstille på avslag, som etter rådmannens vurdering er i tråd med den presedens som har vært gjeldende fram til nå i denne type saker. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 avslås søknad om fradeling av setertun. Side 4 av 7

5 Sak 39/09 Sak 39/09 SØKNAD OM OMDISPONERING AV DYRKA MARK MED FORMÅL RIDEBANER Arkiv: GARD 167/1 Arkivsaksnr.: 09/498 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 39/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Flyfoto/kart over ridebane ved gardstunet. Flyfoto/kart over ovalbane på dyrka mark ved parkeringsplass/røde Kors hytta. Melding om vedtak sendes til: Kari Lindstedt 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM OMDISPONERING AV DYRKA MARK MED FORMÅL RIDEBANER Saksopplysninger: Søknad er mottatt fra Kari Lindstedt om omdisponering av dyrka mark til ridebaner. Kari Lindstedt eier og driver landbrukseiendommen Nedre Sveen og gjennomfører for tiden en ombygging av eiendommen for oppstart av turisme og annen næringsaktivitet basert på islandshest. Følgende skal bygges på dyrka mark: - Ridebane ved gardstunet 20x40, som med skjæring/fylling grunnet skrått terreng totalt blir omdisponering av 1,0 dekar dyrka mark. I denne bana vil det i hele baneområdet bli foretatt masseutskiftning og kjørt på grus. Bana vil bli inngjerdet. - Ovalbane cirka 40 x 80 meter plassert på dyrka mark ved Røde Kors Hytta/parkeringsplass. For ovalbana søkes kun om omdisponering av selve bana i 4 meters bredde. Videre vil søndre langsida på banen ligge utenfor dyrka mark. Dyrka areal inne i senter av bana skal fortsatt drives som landbruksjord. Gjerde vil kun bli satt opp i svingene, slik at maskinell drift av arealet inne i senter av bana fortsatt vil være mulig. Totalt blir det da cirka 0,35 dekar dyrka mark som må omdisponeres, i tillegg til de arronderingsmessige komplikasjoner som oppstår i forhold til drift av dyrka mark inne på bana. For begge baner vises til vedlagte flyfoto/kart. I søknaden redegjøres for at begge baner er nødvendige for næringsaktiviteten søker ønsker å etablere kommende sommersesong. Topografien i området gjør det vanskelig å bygge banene utenom dyrka mark. Rådmannens saksvurdering: Søknaden skal vurderes som en omdisponering av dyrka mark etter jordlovens 9. Forbudet mot omdisponering i 9 lyder: Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 5 av 7

6 Sak 39/09 Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er i følge rundskriv M-4/2003 jordvern, dvs. å sikre matproduserende areal. Rådmannen har delegert myndighet til omdisponering av inntil 2 dekar dyrka mark. Men da denne søknaden berører annet areal enn selve banelegemet vurderes det riktig å forelegge søknaden for politisk utvalg. Ovalbana vil inkludert arealet inne på bana (som fortsatt skal være i landbruksproduksjon) berøre cirka 3-4 dekar dyrka mark. Bana tilknytta gardstunet berører areal av mer bagatellmessig karakter. Rundskriv M-4/2003 fra Landbruksdepartementet setter vilkår for å gi samtykke til omdisponering av dyrka mark. Dispensasjon skal kun gis i særlege høve. Med dette forstås at dyrka mark skal ha et sterkt vern, men uten at det er et absolutt forbud mot omdisponering. Omdisponering kan gis etter en samlet vurdering. I rundskrivet nevnes følgende punkter som kan vektlegges: - Godkjente planer etter plan- og bygningsloven. - Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. - Kulturlandskapet. - Det samfunnsgagnet omdisponering vil gi. - Om arealet kan føres tilbake til landbruksproduksjon. - Andre momenter. Det er forståelig at ridebaner vil være nødvendig for å gjennomføre søkers planlagte næringsaktivitet. Det er også forståelig at søker vil trenge ridebaner i nærhet av gardstunet, og at større avstander vil gi mye ekstraarbeid med transport av hester til og fra banen både i forhold til rideopplæringskurs, temming ev hester etc. Det finnes neppe egnede arealer rundt garden dersom banene skal bygges utenom dyrka mark. Etablering av firkant bana ved gardstunet beslaglegger dyrka areal av mer bagatellmessig karakter, men bana gir også noe arronderingsmessige konsekvenser med mer tungvint maskinell drift av omkringliggende arealer. Ovalbana får i utgangspunktet større negative driftsmessige konsekvenser, ved at maskinell drift av arealet både inne i bana og utenfor bana blir mer arbeidskrevende. Parsellen som berøres av ovalbana er før utbygging på cirka 16 dekar og har før utbygging meget god arrondering. Det bør likevel legges vekt på at ridebanene til sammen beslaglegger et begrenset areal med dyrka mark. Det bør videre vektlegges at arealene kan tilbakeføres til dyrka mark i framtida om det skulle være nødvendig eller ønskelig. Det bør også kunne vektlegges at søkers utbygging for turisme gir et samfunnsgang for området, og skaper ny næring i en kommune som siste tiåra har hatt synkende folketall. Det skal også nevnes at det foreligger noe presedens på tidligere og lignende saker i Folldal. Kvistli islandshester har fått innvilga omdisponering av dyrka mark til tilsvarende formål, selv om disse to sakene ikke nødvendigvis kan sammenlignes, blant annet er det på Kvistli også gjennomført omfattende nydyrking. Konklusjon: Dyrka mark skal i henhold til jordlovens 9 ha et sterkt vern, da det er en knapphetsressurs for framtida. Annen aktivitet skal i størst mulig grad styres til arealer utenom dyrka mark. Side 6 av 7

7 Sak 39/09 Omdisponering bør i dette tilfellet likevel kunne aksepteres, da det ikke foreligger andre gode alternativer, mulighet for tilbakeføring til dyrka mark foreligger, og banene slik de er planlagt beslaglegger begrensa arealer. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 9 omdisponeres dyrka mark til forkantbane og ovalbane som omsøkt. Side 7 av 7