SAKSPAPIRER M/VEDTAK FORVALTNINGSSTYRET

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Mandag Tid: kl SAKSPAPIRER M/VEDTAK FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/09 09/239 MELDING OM TILTAK - TILBYGG TIL HYTTE DISPENSASJONS- BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 17/09 09/217 SØKNAD OM FRADELING AV GRUNNEIENDOM UNNA 132/1 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 18/09 09/71 SØKNAD OM FRADELING AV KÅRBOLIG - BEHANDLING ETTER JORDLOVEN 19/09 09/48 SØKNADER OM VILTFONDSMIDLER /09 09/276 LOKAL FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER - EN EVALUERING AV DELEGERING FOLLDAL, Stian Tørhaug Leder Ole Håkon Flatøy enhetsleder TLU Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

2 Sak 16/09 Sak 16/09 MELDING OM TILTAK - TILBYGG TIL HYTTE DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 112/10 Arkivsaksnr.: 09/239 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 16/09 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: John Westbye Sisikveien OSLO Andre dokumenter i saken: MELDING OM TILTAK - TILBYGG TIL HYTTE Saksopplysninger: Ellen Lund og John Westbye, eierne av fritidseiendommen på gnr.112, bnr. 10, søker om å oppføre et tilbygg på inntil 25 m 2 på hovedhytta. Eiendommen ligger i LNF 2 område hvor det er byggeforbud for oppføring av ny, eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbygninger. Det fulgte derfor med en dispensasjonssøknad med opplysninger som grunngir ønsket om utvidelse av hytta. Eiendommen ble etablert i 1963 og fram til 1965 ble det oppført tre bygninger på den fire mål store tomta. Bygningsmassen består av en laftet hovedhytte på ca. 51m 2, et eldhus på 22 m 2 og et uthus på 7 m 2. Samlet bruksareal utgjør 80 m 2. Eiendommen ligger ca. 100 meter øst for avkjørselen fra RV 27 til Streitligardene. Det må foreligge særlige grunner for å innvilge dispensasjon fra planbestemmelsene. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 2 av 17

3 Sak 16/09 Rådmannens saksvurdering: Eiendommen ligger under barskoggrensa i skillet mellom LNF 3 og LNF 2 område. Saksbehandler velger å behandle saken som om eiendommen ligger i LNF 2 hvor det i arealdelbestemmelsene er gitt noen føringer for byggesaksbehandling av slike bestående uregulerte fritidseiendommer. Maksimalt bruksareal er satt til 80 m 2 fordelt på inntil 3 hus. Omsøkt tilbygg vil øke dette arealet til 105 m 2 og spørsmålet blir derfor om det foreligger særlige grunner for å kunne gi dispensasjon. I denne saken har søker levert en omfattende og godt dokumentert begrunnelse for hvorfor behovet for større bruksareal er tilstede. Et familiemedlem har en funksjonshemning som gjør det nødvendig med spesielle hjelpemidler og romløsninger. Ut i fra dokumentasjonen som fulgte med i søknaden så synes denne saken å være spesiell, da med tanke på at den bare gjelder i dette tilfellet. Hver enkelt byggesak som dispensasjonsbehandles skal ha en individuell behandling. I denne saken er det etter saksbehandlers skjønn et reelt behov for denne tilretteleggingen. Tilgjengelighet og universell utforming er i dag viet stor oppmerksomhet og dette er også godt innarbeidet i den nye plan- og bygningsloven som snart blir innført. Hytta vil på ingen måte virke dominerende med et slikt tilbygg. Side 3 av 17

4 Sak 16/09 Enkelte dokumenter i søknaden inneholder personopplysninger som er unntatt offentlighet og disse følger derfor ikke vedlagt, men oppbevares i arkiv. Rådmannen mener at det i denne saken finnes særlige grunner for å innvilge varig dispensasjon fra kommuneplanas bestemmelser og vil derfor tilrå forvaltningsstyret å innvilge søknaden. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 7 innvilger forvaltningsstyret varig dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser for uregulerte fritidseiendommer i LNF 2 områder og tillater at Ellen Lund og John Westbye på gnr. 112, bnr.10 får oppføre tilbygg på hovedhytta som omsøkt. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : I henhold til plan- og bygningslovens 7 innvilger forvaltningsstyret varig dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser for uregulerte fritidseiendommer i LNF 2 områder og tillater at Ellen Lund og John Westbye på gnr. 112, bnr.10 får oppføre tilbygg på hovedhytta som omsøkt. Side 4 av 17

5 Sak 17/09 Sak 17/09 SØKNAD OM FRADELING AV GRUNNEIENDOM UNNA 132/1 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 132/1 Arkivsaksnr.: 09/217 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 17/09 Forvaltningsstyret /09 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: Terje Dalflyen, 2584 DALHOLEN Kent Westli, Bekkås, 1890 RAKKESTAD Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM SVAR - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM Saksopplysninger: Terje Dalflyen søker om fradeling av ca 0,5 dekar skogmark unna landbrukseiendommen Dalflyen, gnr. 132, bnr. 1 i Folldal. Omsøkt areal ligger ved RV 29 ca 200 meter øst for hovedbølet. Det omsøkte arealet skal nyttes som tilleggsareal til tilstøtende fritidseiendom i nord med gnr. 132, bnr. 3, som eies av Kent Westli. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 5 av 17

6 Sak 17/09 Omsøkt areal ligger i LNF 2 område hvor kommuneplana ikke åpner for ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse. All utvidelse av tomtearealer for slike formål må også behandles som dispensasjonssak i forhold til gjeldene plan. Søknaden er innvilget med hjemmel i jordlov i delegert sak nr. 17/09. Det foreligger ingen protester fra naboer. Det skal foreligge særlige grunner for å kunne innvilge dispensasjon fra planbestemmelsene. Rådmannens saksvurdering: Fritidseiendommen 132/3 ble fradelt i 1973 og arealet er på 1 dekar. På tomta står det en hytte og et lite uthus/utedo. Hytta har et bruksareal på 54 m 2. Atkomsten til tomta er sikret via tilførselsvegen over naboeiendommene i vest. Eieren av fritidseiendommen som ønsker å kjøpe dette arealet hevder at arealet ikke skal bebygges og at den eksisterende atkomstvegen fortsatt skal benyttes. Dersom søknaden innvilges får fritidseiendommen et samlet areal på 1,5 dekar, noe som er innenfor kommunens praktisering om at fritidseiendommer ikke bør båndlegge arealer utover 2 dekar. En særlig grunn for å imøtekomme søknaden er at tomta allerede er bebygd. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 7 innvilger forvaltningsstyret varig dispensasjon fra kommuneplanas arealdel og gir Terje Dalflyen tillatelse til å fradele omsøkt areal fra eiendommen 132/1 som tilleggsareal til fritidseiendommen på 132/3. Som vilkår settes at tilleggsarealet blir sammenføyd med 132/3. Kommunen besørger kart- og delingsforretning. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : I henhold til plan- og bygningslovens 7 innvilger forvaltningsstyret varig dispensasjon fra kommuneplanas arealdel og gir Terje Dalflyen tillatelse til å fradele omsøkt areal fra eiendommen 132/1 som tilleggsareal til fritidseiendommen på 132/3. Som vilkår settes at tilleggsarealet blir sammenføyd med 132/3. Kommunen besørger kart- og delingsforretning. Side 6 av 17

7 Sak 18/09 Sak 18/09 SØKNAD OM FRADELING AV KÅRBOLIG - BEHANDLING ETTER JORDLOVEN Arkiv: GARD 120/5 Arkivsaksnr.: 09/71 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/09 Forvaltningsstyret /09 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: Tron Nytrøen Fjellstrandveien FJELLSTRAND Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - FRADELING AV KÅRBOLIG MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM FRADELING AV BOLIG MED CA. 7 DEKAR TOMT - BEHANDLING ETTR JORDLOVEN SØKNAD OM FRADELING AV KÅRBOLIG, JF JORDLOVEN 12 OG PLAN OG BYGNINGSLOVEN 63 OG 93-REVIDERT SØKNAD FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRADELING AV KÅRBOLIG Saksopplysninger: Tron Nytrøen søkte på vegne av de tre hjemmelshaverne på landbrukseiendommen Husøy gnr 120 bnr 5 mfl. om fradeling av kårbolig med 7 dekar tomt. Søknaden ble avslått av forvaltningsstyret i møte /5 Tron Nytrøen har nå på vegne av de samme tre hjemmelshaverne levert ny søknad om fradeling av kårboligen, der tomta er redusert til cirka 0,6 dekar og der dyrka mark ikke inngår i Husøy fradelinga. Arealet som ønskes fradelt er nå i sin helhet annet areal enn dyrka mark. De foreslåtte grenser for kårhuset følger dagens gjerdelinje rundt huset. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 7 av 17

8 Sak 18/09 Husøy har følgende areal og bygningsressurser: Cirka 118 dekar fulldyrka mark beliggende på en teig ved hovedbølet. Cirka 12,5 dekar skog og cirka 20 dekar annet areal beliggende i tilknytning til dyrka marka. Eiendommen har ikke skog eller utmark utover dette. Våningshus, byggeår 1933, tilbygg 1950, 180 m2. Driftsbygning, byggeår 1970, båsfjøs for mjølkeku, binger for ungdyr, plansilo. Driftsbygningen er bygd for mjølkeku, mjølkekvota er solgt. Stabbur, byggeår 1935, 20m2. Garasje, byggeår 1970, 50m2. Kårstue, byggeår 1972, 80m2. Vedbod, byggeår 1935, 10m2. Husøy har over tid ligget ute for salg, i følge søker med relativt stor interesse. Søknaden om fradeling av kårbolig begrunnes med at Husøy er en arealmessig liten landbrukseiendom med stor bygningsmasse, hvor eventuelle kjøpere ikke har behov for to boliger. Mjølkeproduksjonen på eiendommen er avslutta og kvota solgt. Rådmannens saksvurdering: I henhold til 12 i jordloven skal søknad om fradeling vurderes etter følgende to betingelser; 1. om samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller 2. om deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Hvis ingen av vilkårene er oppfylt, må søknaden avslås. Er derimot en eller begge betingelsene oppfylt, gir ikke dette søkeren noe ubetinget rettskrav på å få delingssamtykke. Søknaden skal da vurderes videre etter skjønnsmessige momenter angitt i rundskriv M- 4/2003. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling må det være tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre faller normalt utenfor. I rundskriv M- 4/2003 er nevnt at fradeling som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene og fradeling som vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område vil kunne være samfunnsinteresse av stor vekt. I dette tilfellet dreier fradelingen seg om kårbolig med tomt, som vil kunne gi bosetting av en familie. Samfunnsinteresser av større vekt må som hovedregel gjelde en større gruppe av personer. Det vil ikke være riktig å definere bosettingshensynet i denne konkrete saken som samfunnsinteresse av stor vekt. Delingssamtykke kan gis dersom det er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Her er brukets avkastningsmuligheter på lengre sikt sentralt. Formålet med jordlovens delingsforbud er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Hensynet til den avkastning eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Produktive arealer vil i henhold til rundskriv M-4/2003 side 20 i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i konflikt med hensynet til eiendommens avkastning. Søknaden er nå justert slik at produktive arealer ikke inngår i ønsket fradeling. Videre står i rundskriv M- 4/2003 side 20 at det ikke er driftsøkonomisk forsvarlig å dele fra kårboliger som bidrar til å sikre en kontinuerlig drift av eiendommen. Det er presisert at det ved vurdering av behovet for kårbolig skal tas hensyn til samfunnsutviklingen. I dette tilfellet er mjølkekvota på eiendommen solgt og samfunnsutviklingen er slik at stadig færre av landbrukseiendommene har inntektspotensiale til å sysselsette to generasjoner samtidig. Etter kriterier gitt i rundskriv M-4/2003 vurderes fradeling av selve kårboligen på Husøy som driftsøkonomisk forsvarlig. Side 8 av 17

9 Sak 18/09 Så lenge et av lovens to vilkår er oppfylt kan deling etter jordlovens 12 innvilges. Søknaden skal da vurderes videre etter skjønnsmessige momenter gitt i rundskriv M-4/2003. Drifts- og miljømessige ulemper: Kårboligen ligger nært tunet på Husøy og nært dyrka mark. Fradeling av denne type bygninger i jordbrukslandskapet vil kunne gi risiko for konflikter rundt spredning av husdyrgjødsel, støy med traktorkjøring etc. På den annen side ligger kårboligen adskilt fra tunet og med mulighet for egen avkjørsel fra gardsvei. Infiltrasjon av fradelte bolighus i et jordbrukslandskap vil kunne bli en framtidig ulempe i forhold til landbruksdrift. Godkjente planer om arealbruken etter plan- og bygningsloven: Omsøkt fradeling ligger i kommuneplanas LNF2 område der formålet er landbruksdrift og ikke boligbygging. Det er adgang til å nekte fradeling for å unngå tilfeldig infiltrasjon i landbruksområder. Hensynet til kulturlandskapet: Fradeling av kårboligen vil ikke svekke kulturlandskapet i vesentlig grad. Konlusjon: Med de samfunnsmessige endringer som har skjedd rundt landbruket generelt, og endring med salg av mjølkekvota på Husøy spesielt, vurderes ikke kårboligen som absolutt nødvendig for drift av eiendommen. Kårboligen ligger utenfor resten av tunet og med egen adkomst fra gardsvei, men driftsulemper vil likevel kunne oppstå når en fradelt boligeiendom skal opprettes meter unna tunet på en landbrukseiendom. Under noe tvil konkluderes likevel med at fradeling av kårboligen dersom det finnes en tomteløsning der dyrka mark ikke inngår, bør kunne aksepteres fradelt etter jordloven. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 innvilges fradeling av kårbolig med tomteløsning som foreslått i søknad datert Som vilkår settes: Fradelt tomt skal utformes slik at dyrka mark ikke inngår i fradelinga. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Med hjemmel i jordlovens 12 innvilges fradeling av kårbolig med tomteløsning som foreslått i søknad datert Som vilkår settes: Fradelt tomt skal utformes slik at dyrka mark ikke inngår i fradelinga. Side 9 av 17

10 Sak 19/09 Sak 19/09 SØKNADER OM VILTFONDSMIDLER 2009 Arkiv: 243 K4 Arkivsaksnr.: 09/48 Saksbehandler: Torger Høsøien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 19/09 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: Høgskolen i Hedmark 2418 ELVERUM Elgbana i Grimsbu v/asbjørn Engvoll, 2582 GRIMSBU Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM STØTTE FOR PROSJEKTET " HJORT I HEDMARK" OG ÅRVISSE TAKSERINGAR AV HØNEFUGL SØKNAD OM MIDLER TIL VEDLIKEHOLD AV ELGBANA I GRIMSBU Saksopplysninger: Folldal kommune har oppretta kommunalt viltfond f.o.m Inntekter til fondet er fellingsavgifter for elg og hjort. Inntekten beløper seg til mellom 15 og kroner pr. år. Det betales fellingsavgift til viltfondet for faktisk felte dyr. Forskrift om kommunale viltfond tillater en del bruksformål og forbyr andre: Fondet kan brukes til: - tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. - å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. - tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Fondet kan ikke brukes til: - kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). - å erstatte skader voldt av vilt. - skuddpremier. Det vises for øvrig til tidligere redegjørelser om retningslinjer for Folldal kommunes viltfond, inntekter og utgifter. Pr. februar 2009 er det mottatt tre søknader om tilskudd fra Folldal kommunes viltfond. 1. Årvisse takseringer av hønsefugl. Høgskolen i Hedmark søker stønad for å kunne hjelpe grunneiere, jegere, grunneierorganisasjoner og jegerorganisasjoner med å planlegge taksering av ryper i august, og etter takseringa regne ut takseringsresultatene og gi råd om høsting. Et område i Folldal, Elgevasslien sameige, har i flere år vært med i prosjektet etter initiativ fra grunneierne og Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 10 av 17

11 Sak 19/09 leietaker. Seinere har også Folldal statsallmenning og Nedre Folldal jakt- og fiskelag sluttet seg til prosjektet og taksert etter metodikken som nå danner mye av grunnlaget for forvaltninga av hønsefugl i disse områdene. Det søkes om et bidrag på kr av et budsjett på kr i GPS-basert studie på hjort i Østerdalen. Høgskolen i Hedmark ønsker å videreføre kartlegging av hjortens områdebruk og trekkmønster i Østerdalen for å øke kunnskapen om hjortens etablering i innlandet og hjort-ulv og hjort-elg forhold. Et forprosjekt ble gjennomført i noen Østerdalskommuner i Resultatene viser at hjort kan ha svært forskjellige levestrategier i samme dalføre. En merket hjort ble gjenfunnet i Folldal i Sammen med en del andre institusjoner og organisasjoner har søker har fått innvilget støtte fra Norges forskingsråd og DN slik at studieområdet kan utvides, antallet GPS-halsbånd økes, og i tillegg vil vegetasjonen bli kartlagt ved hjelp av satelittbilder. Det søkes om kr av et budsjett på kr i Folldal kommune har bidratt med kr i flere år. 3. Vedlikehold av elgbane, Grimsbu. Det er stadig behov for vedlikehold av elgbana da dette er skyting på bevegelige mål. Det siste året har det vært vedlikeholdskostnader på kr 9 836, og det søkes derfor om dekning fra viltfondet på dette beløpet. Rådmannens saksvurdering: Etter Folldal kommunes delegeringsreglement håndterer Forvaltningsstyret saker etter viltloven, herunder forskrift om kommunale viltfond. I forbindelse med behandling av søknader om tilskudd fra kommunens viltfond i 2003 brukte viltnemnda følgende retningslinjer i prioritert rekkefølge: 1. Prosjekter der nytteverdien er tydelig for vilt og viltforvaltning innen kommunens arealer, og der lokale aktører er sentrale. Prosjektene bør i tillegg ha nytteverdi for forvaltningen av de artene det betales fellingsavgifter for. 2. Prosjekter som retter seg mot å legge til rette for natur- og jaktinteresse hos barn og unge lokalt. 3. Prosjekter som har nasjonal og regional karakter der nytteverdien lokalt synes tydelig. 4. Prosjekter som har nasjonal og regional karakter der nytteverdien lokalt ikke synes tydelig og der staten vurderes å burde ha det overordnede forvaltnings- og finansieringsansvaret Samme retningslinjer har siden vært brukt i saksbehandlingen, men vanligvis kommer det inn svært få lokale søknader. Derfor har det vært foreslått å støtte prosjekter som har en viss relevans for lokal viltforvaltning / viltkartlegging. Søknadene vurderes i forhold til disse retningslinjene. 1. Årvisse takseringer av hønsefugl. Så fremt det takseres arealer i Folldal vurderes denne søknaden til en viss grad å falle inn under kategori 1. første setning. Dog har den ikke verdi for de artene det betales fellingsavgift for. Småviltforvaltning er satt på dagsordenen av flere grunneierinteresser i Folldal. Det blir årlig taksert fem felter i kommunen. Prosjektet er støttet med kr hvert år siden Det foreslås at det støttes med kr også i Side 11 av 17

12 Sak 19/09 2. GPS-basert studie på hjort i Østerdalen. Prosjektet vurderes å komme inn under andre setning i kategori 1, men lokale aktører i Folldal er dessverre fremdeles fraværende i dette prosjektet. Resultatene kan ha en viss verdi for bestandsforvaltningen av hjort som kommunene har ansvaret for. Prosjektet er støttet med kr hvert år siden Det foreslås at det støttes med kr i Vedlikehold av elgbane, Grimsbu. Det ble i 2006 gitt tilskudd til strømtilførsel i forbindelse med opprusting av denne elgbana. Tiltaket ble da ansett å havne mellom kategori 1 og 2, og ble vurdert som viktig bl.a. for å bedre skyteferdighetene til lokale jegere og fordi det kunne være med å legge til rette for rekruttering. Det søkes nå om dekning av vedlikeholdskostnader på kr Det følger ikke med dokumentasjon på utgiftene i søknaden. Rådmannens oppfatning er at arbeidet som gjøres lokalt i skytterlag og andre organisasjoner er viktig både i forhold til kvalitet på og rekruttering av jegere. Selv om tiltaket har lokal verdi er rådmannen svært skeptisk til å nytte viltfondsmidler til ordinært vedlikehold og driftsutgifter, og anbefaler derfor at søknaden avslås. Rådmannens innstilling: Folldal kommune, forvaltningsstyret, gir med bakgrunn i saksutredningen følgende tilskudd fra Folldal kommunes viltfond: 1. Årvisse takseringer av hønsefugl. Høgskolen i Hedmark. Prosjektet støttes med kr i GPS-basert studie på hjort i Østerdalen. Høgskolen i Hedmark. Prosjektet støttes med kr i Vedlikehold av elgbane, Grimsbu. Elgbana v/asbjørn Engvoll. Søknaden avslås. Behandling i Forvaltningsstyret : Representanten Olav Tallerås, SP, fremmet følgende endringsforslag: Pkt 2. reduseres til kr Pkt 3. støttes med kr Innstillingens pkt 1 ble enstemmig vedtatt. Tallerås sitt endringsforslag i pkt 2 og 3 ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Folldal kommune, forvaltningsstyret, gir med bakgrunn i saksutredningen følgende tilskudd fra Folldal kommunes viltfond: 1. Årvisse takseringer av hønsefugl. Høgskolen i Hedmark. Prosjektet støttes med kr i GPS-basert studie på hjort i Østerdalen. Høgskolen i Hedmark. Prosjektet støttes med kr i Vedlikehold av elgbane, Grimsbu. Elgbana v/asbjørn Engvoll. Prosjektet støttes med kr i Side 12 av 17

13 Sak 20/09 Sak 20/09 LOKAL FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER - EN EVALUERING AV DELEGERING Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 09/276 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 20/09 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: Miljøverndepartementet, P.B Dep 0030 Oslo Andre dokumenter i saken: 08/557 Forvaltning av verneområdene på Dovrefjell Saksopplysninger: Forvaltning av verneområder har vært et viktig tema i forbindelse med de store verneplanprosessene, som har blitt gjennomført de siste åra. Både den faglige og praktiske oppfølgingen av verneområdene, og modeller for forvaltningsmyndighet, har vært diskutert. Stortinget ba i 1996 om en utprøving av ulike modeller for økt lokal medvirkning i forvaltningen blant noen av verneforslagene i nasjonalparkplanen. Disse skulle evalueres med en tilbakemelding til Stortinget etter en forsøksperiode på tre til fem år. Forsøkene er nå gjennomførte og blitt følgeevaluerte av eksterne forsknings-og utredningsmiljøer. Samtidig har det siden 1998 vært åpnet for å delegere forvaltningsmyndighet fra stat til kommune etter frivillige avtaler. Til sammen har drøyt 70 kommuner fått slik myndighet. Direktoratet for naturforvaltning har gjort en oppsummering av erfaringene, og gitt sin tilrådning for videre utvikling av verneområdeforvaltningen i Norge. Tilrådingen knyttes opp mot de største utfordringene, som er en mer aktiv og faglig forankret forvaltning og økt lokal medvirkning. DN foreslår en modell der det blir etablert lokale forvaltningskontor med en eller flere faste statlige stillinger som sekretariat/nasjonalparkforvalter for store verneområder/verneområdekompleks. Nasjonalparkkontora kan bli lagt til lokalsamfunn nær nasjonalparken, gjerne samlokalisert med naturoppsynet, nasjonalparksenter e.l. for å sikre et bredere fagmiljø. Det bør i tillegg opprettes bredt sammensatte tilsynsutvalg/rådgivende utvalg som skal delta i utarbeidinga av forvaltningsplanar, tiltaksplanar, budsjettmessige prioriteringer og i diskusjoner rundt prinsipielle spørsmål. DN tilrår videre til at forvaltninga av de små verneområda, slik som naturreservatene, blir lagt til Fylkesmannen. DN mener at forvaltning av naturreservatene krever fagkompetanse som kommunene normalt ikke har. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 13 av 17

14 Sak 20/09 Dersom en skal vurdere andre forvaltningsmodeller, mener DN at ordningen knyttet opp mot et rent interkommunalt forvaltningsorgan, evt. slik som i Dovrefjellmodellen kan være et alternativ, men at det er nødvendig med et sterkt sekretariat/nasjonalparkforvalter for store verneområde. DN frarår en rein kommunal forvaltningsmodell, som for eksempel som er praktisert i Reinheimen. DN mener at forsøka har vist at denne modellen ikke sikrer statlige verneinteresser på en god nok måte. DN mener at forsøksordningene med lokal forvaltning ikke har fungert godt nok til at ordninga bør bli videreført. Av forsøksordningene får forsøket i Dovrefjell god omtale og er det av forsøka som har fungert best. Den midlertidige ordninga i Reinheimen er ikke formelt med i grunnlaget for anbefalinga siden den ikke er blant de fire forsøksprosjekta. Det er verdt å merke seg at Norsk Institutt for by- og regionforsking som på oppdrag fra DN har fulgt og evaluert forsøkene som er gjennomført, ikke umiddelbart trekker samme konklusjoner som oppdragsgiveren DN gjør (jfr. kronikk i Nationen ). Deltagerne fra NIBR mener forsøkene med lokal forvaltning i seg selv ikke gir grunnlag for noe entydig svar, verken på spørsmålet om lokal eller statlig forvaltning, eller på spørsmålet om hvilken modell som eventuelt bør velges for lokal forvaltning. Fjellregionsamarbeidet er et regionalpolitisk samarbeidsnettverk for kommuner, regionråd og fylkeskommuner i Sør-Norge, hvor fjellområdene er en viktig del av ressursgrunnlaget og forutsetning for næringstilpasning, kultur og livsvilkår. På Fjellkonferansen på Lillehammer desember 2008 ble Statssekretær Heidi Sørensen overrakt en uttalelse fra Fjellregionsamarbeidet om forvaltningsmyndigheten av verneområder. I sitt foredrag på Fjellkonferansen viste Sørensen til at nasjonalparker er god næringspolitikk for fjellbygdene og at det nå er bevilget 140 millioner kroner mer til verneområder. En del av disse pengene skal bl.a. gå til mer og bedre forvaltning. Fjellregionsamarbeidet har valgt å prioritere innsatsområdet Bruk og forvaltning av verneområder i sin nye fjellpolitiske strategiplan for perioden Innenfor dette innsatsområdet er det bl.a. lagt vekt på følgende tiltaksforslag: Videreføre og utvide ordningen med lokal/regional forvaltning av verneområder Økning av ressursene til forvaltning av vernede områder Verdiskapingsprogram for naturvern og reiseliv Fjellregionsamarbeidet ønsker en helhetlig forvaltning av verneområdene der det er en klar myndighetsfordeling mellom ulike aktører. I tillegg må det arbeides med en offensiv besøksstrategi og næringsutvikling. I uttalelsen som ble overlevert statssekretær Heidi Sørensen er det forslått seks punkter i forhold til Direktoratets tilråding til Miljøverndepartementet: 1. Forvaltningsmyndigheten må være forankret i lokalt/regionalt folkevalgt nivå. 2. Fjellregionsamarbeidet forutsetter en betydelig økning av ressurser til personell, tiltak og utvikling. 3. Lokal/regional forvaltningsmyndighet for verneområdet må bygge på klare og tydelige føringer fra Regjering og Storting. Side 14 av 17

15 Sak 20/09 4. Fjellregionsamarbeidet mener det er viktig å bygge videre på de gode eksemplene i DNs evaluering som omhandler lokal og regional forvaltning, blant annet Dovrefjellrådet, og stiller seg uforstående til tilrådningen om å avslutte alle forsøk med lokal/regional forvaltning. 5. Fjellregionsamarbeidet mener det er viktig at forvaltere av verneområder også er ansatt i det organ som er tillagt forvaltningsmyndigheten over området. Dette er viktig for å tilføre dette organ faglig kompetanse. 6. Fjellregionsamarbeidet forutsetter at spørsmålet om forvaltningsmyndighet for verneområder blir gjenstand for bred høring før Stortinget tar endelig stilling til saken. Fjellregionsamarbeidet vil følge opp denne uttalelsen i forhold til Miljøverndepartementet, men også i forbindelse med Kommunaldepartementets arbeid med Distrikts- og regionalmeldingen. I det fjellpolitiske strategidokumentet som vil vedtas i løpet av vinteren 2009 vil dette temaet bli ytterligere utdypet. Dovrefjellrådet gjennomførte en egenevaluering i mai -08, der de konkluderte med hva som de mente fungerte bra og hva som ikke fungerte så bra med lokal forvaltning i Dovrefjellområdet. Hva har fungert bra: enhetlig forvaltning, god arbeidsform som et overordnet organ enhet styrker verneformålet sekretariatet har fungert godt og har hatt god forståelse og kunnskap om lokale forhold det er gjennom DFR etablert mange gode møteplasser som har sikret god kontakt mellom de forskjellige aktørene DFR-samarbeidet har ført til økt samarbeid også på andre områder forvaltningsplanarbeidet har gitt sterk ansvarsfølelse for planen og området arbeidet med fylkesdelplanen har vært avgjørende for samarbeidet og forvaltningsmodellen DFR har tatt initiativ til handlingsplan for helhetlig informasjon DFR betraktes som et lokalt organ forvaltningsmodellen bidrar til å utløse engasjement og midler lokalt samt samordning av virkemidlene Hva har fungert mindre bra: behov for å klargjøre ansvarsfordelingen mellom DFR, inasjonalparker og SNO vedr. informasjonsarbeidet DFR ønsker fritt å kunne disponere tiltaksmidler, og ikke behøve å søke via SNO ønsker ett forvaltningsorgan som omfatter forvaltning, oppsynsmyndighet og informasjonsoppgaver Dovrefjellrådet konkluderer i sin egenevaluering med at de mener den forvaltningsmodellen som er prøvd ut for Dovrefjellområdet har fungert godt. De mener de forvalter hele nasjonalparken og koordinerer forvaltningen av hele villreinens leveområde på en helhetlig og god måte, og at forvaltningen har ført med seg mange positive erfaringer som bør videreføres i en framtidig modell. Dovrefjellrådet forventer at storsamfunnet satser mer ressurser på lokal forvaltning i framtida. Bl.a. er det behov for større satsing på tiltak i verneområdene og styrking av ressursene for å kunne drive en god og proaktiv forvaltning av verneområdene. Side 15 av 17

16 Sak 20/09 Miljøverndepartementet skal nå forberede saka om lokal/statlig forvaltning av verneområder for Stortinget, og Stortinget skal ta den endelige avgjørelsen trolig i løpet av Rådmannens saksvurdering: Etter rådmannens oppfatning er erfaringene fra forsøkene som er gjennomført med lokal forvaltning av verneområder overveiende gode. Rådmannen vil derfor tilrå at Folldal kommune slutter seg til Dovrefjellrådets egenevaluering og uttalelsen som er gitt av Fjellregionsamarbeidet. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune mener erfaringene fra forsøkene med lokal forvaltning av verneområder er overveiende gode, og vil derfor slutte seg til Dovrefjellrådet sin egenevaluering av mai 2008 samt Fjellregionsamarbeidet sin uttalelse i forhold til Direktoratets tilråding til Miljøverndepartementet: 1. Forvaltningsmyndigheten må være forankret i lokalt/regionalt folkevalgt nivå. 2. Fjellregionsamarbeidet forutsetter en betydelig økning av ressurser til personell, tiltak og utvikling. 3. Lokal/regional forvaltningsmyndighet for verneområdet må bygge på klare og tydelige føringer fra Regjering og Storting. 4. Fjellregionsamarbeidet mener det er viktig å bygge videre på de gode eksemplene i DNs evaluering som omhandler lokal og regional forvaltning, blant annet Dovrefjellrådet, og stiller seg uforstående til tilrådningen om å avslutte alle forsøk med lokal/regional forvaltning. 5. Fjellregionsamarbeidet mener det er viktig at forvaltere av verneområder også er ansatt i det organ som er tillagt forvaltningsmyndigheten over området. Dette er viktig for å tilføre dette organ faglig kompetanse. 6. Fjellregionsamarbeidet forutsetter at spørsmålet om forvaltningsmyndighet for verneområder blir gjenstand for bred høring før Stortinget tar endelig stilling til saken. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Folldal kommune mener erfaringene fra forsøkene med lokal forvaltning av verneområder er overveiende gode, og vil derfor slutte seg til Dovrefjellrådet sin egenevaluering av mai 2008 samt Fjellregionsamarbeidet sin uttalelse i forhold til Direktoratets tilråding til Miljøverndepartementet: 1. Forvaltningsmyndigheten må være forankret i lokalt/regionalt folkevalgt nivå. 2. Fjellregionsamarbeidet forutsetter en betydelig økning av ressurser til personell, tiltak og utvikling. 3. Lokal/regional forvaltningsmyndighet for verneområdet må bygge på klare og tydelige føringer fra Regjering og Storting. Side 16 av 17

17 Sak 20/09 4. Fjellregionsamarbeidet mener det er viktig å bygge videre på de gode eksemplene i DNs evaluering som omhandler lokal og regional forvaltning, blant annet Dovrefjellrådet, og stiller seg uforstående til tilrådningen om å avslutte alle forsøk med lokal/regional forvaltning. 5. Fjellregionsamarbeidet mener det er viktig at forvaltere av verneområder også er ansatt i det organ som er tillagt forvaltningsmyndigheten over området. Dette er viktig for å tilføre dette organ faglig kompetanse. 6. Fjellregionsamarbeidet forutsetter at spørsmålet om forvaltningsmyndighet for verneområder blir gjenstand for bred høring før Stortinget tar endelig stilling til saken. Side 17 av 17