Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 111/

Transkript

1 Halsa kommune Arkiv: 255 Arkivsaksnr: 2012/96-24 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 111/ Kommunedelplan E39 Bergsøya - Liabø, vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn. Bakgrunn Planarbeidet er initiert og bestilt av Halsafjordsambandet AS og utført av konsulentfirmaet Rambøll AS. Planprogrammet som danner grunnlag for utredningene i kommunedelplanen ble vedtatt i kommunestyret Konsulentfirmaet har under vegs i planprosessen hatt flere arbeidsmøter med representanter fra Halsafjordsambandet AS og berørte kommuner, Halsa og Tingvoll. Utkast til kommunedelplan, kartdelen og konsekvensutredning er datert hhv og Dokumenta består av planbeskrivelse og konsekvensutredning, plan- og profiltegninger, ortofoto med linjepålegg og ROS-analyse. Planutkastet er nå klart for utleggelse til offentlig ettersyn i hht plan- og bygningsloven. Utkastet til plan må legges ut i begge berørte kommuner, og vedtak om utleggelse fattes i planutvalga i begge kommunene. Lover/regelverk Plan- og bygningsloven. Faktiske opplysninger I planprogrammet er angitt alternativer som skal utredes i løpet av arbeidet med kommunedelplanen. Under veis i planprosessen er det kommet til to alternativer, ett ekstra fergeinnkortings-alternativ og ett med bru over Halsafjorden. I korthet omfatter utredningen følgende planalternativer: Alt. 1A, vestligste veiføring av tunellalternativa på Tingvollsiden, Halsafjordtunellen med tunellinnslag ved «Storvatnet», (ett av to vann med det navnet i Straumsnes). Tunellen går

2 lengst ute i Halsafjorden og kommer opp i dagen like før veglinja krysser Skålvikfjorden med bru over Skålvikholmen og videre til Liabøen. Alt. 1 B, østligste veialternativ på Tingvollsiden som fører til Halsafjordtunellen, med tunellinnslag ved et vann kalt Vågen på Straumsnessiden. Tunell og veiføring på Halsasiden som Alt.1 A. Alt. 2 A, fergeinnkorting, nord for dagens fergestrekning på strekningen Halsneset (Tingvoll) Skårneset (Halsa). En slik fergeinnkorting vil kunne gi 15 minutters avganger med to ferger. Vegen fram til fergeleiet følger på Tingvollsiden kun delvis eksisterende veilinje, med nødvendige omlegginger for å tilfredsstille nye veilstandardkrav. På Halsasiden vil veglinjen også ligge i dagen og er vist nærmere sjøen enn dagens kommunevei fra Åkvika til Halsanaustan. Kommer inn på dagens E 39 ved det såkalte Syltekrysset på Halsanaustan. Derfra er det vist oppgradert E 39 til Betnavågen der den kommer inn på oppgradert parsell av E 39 gjennom Betna. Alt. 2 B, fergeinnkorting på strekningen Sandvika (Tingvoll) Orneset (Halsa), får samme effekt som alternativ 2 A når det gjelder reisetid. Går i en ca. 3,5 km lang tunell fram til fergeleiet på Tingvollsiden, og i tunell på knapt 2 km på Halsasiden. Trase gjennom Halsanaustan som alt 2A. Alt. 3, bru over Halsafjorden med omtrent samme linjeføring fram til brua som til fergeinnkorting alt 2 B. Bruløsning er antakelig usikkert, bla. fordi det foregår et teknologisk utvikingsarbeid innen fjordkryssing med bru. I planutkastet er vist en løsning med hengebru. Vegstandard: Bygges etter dimensjoneringsklasse S2 med vegbredde 8,5 m og dimensjonerende fartsgrense 80 km/t. Krav til kurvatur og begrensing av antallet avkjørsler. Fjordkryssingstunell foreslås med maks stigning på 5 %, som antas å ville bli et krav, og sammenhengende forbikjøringsfelt i stigning opp mot utløp. Planareal: Planen omfatter areal fra Straumsundbrua (Tingvoll) til Liabø (Halsa). På Halsasiden tilpasses kommuneplanen til kommunedelplanarbeid på Liabø. Planarealet er selve veglinjen med berørt sideterreng for Alt 1A til Alt 3 som er vist. Konsekvensutredning. Konsekvensene er angitt i «ikke prissatte» -, og «prissatte» konsekvenser. Disse er omtalt i konsekvensutredningen vurdert for det enkelte alternativet. Graderingen av konsekvensene er angitt i en verdiangivelse for det aktuelle elementet fra liten til stor, og omfang av inngrepet fra stort negativt til stort positiv. Ikke prissatte konsekvenser. Landskapsbilde. Landskap betyr et område hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. Landskapet favner både kultur og natur. I dette kapitlet er diskutert og beskrevet landskapskonsekvensene for de ulike traseene som omfattes av planforslaget. Konsekvens og rangering, landskapsbilde. Alternativer Landskapsverdi Omfang/konsekvens Rangering

3 1A (tunell) Middels til stor Stor negativ (- - -) 4 1B (tunell) Middels + Middels negativ (- -) 3 2A (ferge) Middels + Middels negativ (- -) 1 2B (ferge) Middels + Middels negativ (--) 2 3 (hengebru) Middels + Middels negativ ( -) 2 Avbøtende tiltak: De viste veilinjene er lagt i terrenget for å minimalisere konfliktene mellom veglinjene og landskapet. Avbøtende tiltak ut over dette vil måtte komme i en detaljplanleggingsfase. Kulturminner. Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (eldre enn fra år 1537), nyere kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvens og rangering, kulturminner og kulturmiljø. Alternativer Verdi kulturminner Omfang/konsekvens Rangering 1A (tunell) Liten/middels Liten negativ + 3 1B (tunell) Liten/Middels Liten negativ 1 2A (ferge) Liten/Middels Liten negativ+ 2 2B (ferge) Liten/Middels Liten negativ (hengebru) Liten/Middels Liten/Middels negativ 5 Avbøtende tiltak. Vurderes i hvert enkelt tilfelle. Lokale tiltak for å skjerme kulturminner fra utsyn mot uønska inngrep og objekter i nærheten av kulturminnene. Naturressurser. Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, berggrunn og mineraler med tilhørende mulig utnyttelse av disse ressursene.. Oppsummering jord- og skogbruksressurser. Alle de viste alternativa vil medføre arronderingsmessige konsekvenser. Mindre justeringer av traseene kan være av betydning for jordbruket. Størst inngrep er det på dyrka mark på Halsanaustan og Liabø, men også andre områder i linjetraseene vil det kunne gå med dyrka mark. Figuren nedenfor viser arealbeslaget for alternativa og hvilke typer markslag som blir berørt. Av den fremgår følgende: Alt.1A krever i alt 202 da. Alt.1B da. Alt 2A da. Alt 2B da. Alt da.

4 Oppsummering arealbeslag for alternativene. Fiskerier. Tradisjonelt fiske. Virkningen er framstilt slik: Oppdrett/akvakultur virkning framstilt slik: Verdien av oppdrettsnæringa i den berørte fjorden er stor, og vil i liten grad bli berørt av de viste alternativa, med unntak av ett alternativ som vil berøre et anlegg på Hals (Tingvoll). Den positive effekten er en følge av bedre vegstandard og bedre tilgang til markedene.

5 Jaktressurser. Mesteparten av de nye vegtraseene i dagn vil gå i nærhetene av, eller langs allerede eksisterende veger, med noen unntak på Tingvollsiden. Det konkluderes med at viltet vil kunne bruke sine oppholds- og beiteområder omtrent som i dag. Samlet oppsett konsekvens og rangering naturressurser. Alternativ Verdi Omfang/konsekvens Rangering 1A - tunell Stor Middels negativ (--) 4 1B - tunell Stor/middels Liten/middels negativ (-/--) 3 2A - ferge Stor Stor negativ (---) 5 2B - ferge Middels Liten/middels negativ (-/-- ) bru Middels Liten/middels negativ (-/--) 1 Naturmiljø: Generelt er naturmiljøet som blir berørt ved alternativa rikt med edellauvskog og verdifull kulturmark, samt bekker med elvemusling. Det mest verdifulle naturområdet (Langvatnet, Tingvoll) omgås ved at mulig veglinje krysser i et lite verdifullt område like ved. Alle alternativene vil berøre mer eller mindre verdifulle naturområder. Konsekvens og rangering, naturmiljø. Alternativ Verdi Omfang/konsekvens Rangering 1A -tunell Stor Middels negativ (--) 4 1B - tunell Stor/middels Liten/middels negativ (-/--) 3 2A - ferge Stor Stor negativ (---) 5 2B - ferge Middels Liten/middels negativ (-/--) bru Middels Liten/middels negativ (-/--) 1 Friluftsliv og nærmiljø. Disse to emna sees ofte på sammen. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Analysen skal belyse virkningen for beboerne og brukerne av berørte områder. I KU-en er en ganske omfattende beskrivelse av effekten for det enkelte planalternativet. Sammenstilt ser dette slik ut: Konsekvens og rangering nærmiljø og friluftsliv. Alternativ Verdi Omfang/konsekvens Rangering

6 1A - tunell Middels Middels negativ (--) 5 1B - tunell Middels Liten/middels negativ (-/--) 4 2A - ferge Liten/middels Liten negativ (-) 1 2B - ferge Middels Liten/middels negativ (-/--) 2 3 bru Middels Liten/middels negativ (-/--) 2 Prissatte konsekvenser. Grunnlag. Trafikkanalyse. Trafikkmengdene er regnet etter regional transportmodell, og det er lagt inn høyere trafikkmengder enn det som er registrert på ferga i 2010, bla. som følge av div vegprosjekt på E 39 på ruta, og bortfall av bompenger. Off. prognose for trafikkvekst i fylket er 0,7 % årlig. I de samfunnsøkonomiske beregningene, se bakenfor, er det regnet med 2,0 % trafikkvekst. Avhengig av antatt attraktivitet varierer beregna trafikkmengder, se tabell nedenfor. Hengebru genererer størst trafikkvekst i følge disse beregningene. Støy. Støyproblematikken er behandlet i flg retningslinjer fra departementet. Støybelastningen deles inn i soner som vist: Utenom de angitte sonene er det ikke behov for å ta spesielle hensyn i f.h.t. støy.

7 Støybelastningen er beregnet ved bruk av dataprogram. Det er lagt til grunn 2 % trafikkvekst fram til 2040, og det er den trafikkmengden som ligger til grunn. Det er regnet støy på følgende tre alternativer: 1. 1B (antas lik 1A.) 2. 2A, antas lik 2B. 3. Alt 3. Konklusjon. Alt 1B viser at 22 boliger ligger innenfor gul sone, mens 7 boliger ligger innenfor rød sone (mulig sanering av noen eller alle disse). Alt 2A viser at ca 34 boliger vil ligge innenfor gul sone, og 4 boliger innenfor rød sone (mulig sanering). Alt 3 støyeffekten stort sett lik som ved alternativ 2 A/2B, selv om det tas hensyn til større trafikkmengde. Luftforurensing. Luftforurensingen omfatter lokal og global forurensing. Med så vidt liten trafikk og spredt bosetting, er det ikke gjort sammenligning av alternativene. Redusert klimautslipp fra transport er også nasjonale målsettinger i tillegg til at de er omtalt i kommunenes klimaplaner. Effektene kan kort omtales slik: Nedlegging fergedrift bidrar positivt til klimautslipp, da fergetrafikk genererer store utslipp pr. kjøretøykilometer. Økt hastighet medfører økt klimautslipp. Bedre vegstandard med jevnere hastighet bidrar posistivt. Store stigninger bidrar negativt. CO2 utslipp i anleggsperiode bidrar negativt. Endringer i klimagassutslipp for hovedalternativene: Alternativ Alt 1- tunell Alt 2 - ferge Alt 3 - hengbru Dagens situasjon i influensområdet Situasjonen etter gjennomført tiltak Endring Virkning på off. budsjett. Anleggskostnadene er beregnet etter anslagsmetoden i en ANSLAGS-prosess i samarbeid med Staten vegvesen. Usikkerheten er +/- 25 %. Det understrekes at det er størst usikkerhet for brualternativet når det gjelder kostnader, ikke minst siden denne på flere vis vil være grensesprengende når det gjelder slike bruer i Norge. Anslaget bygger på beste kunnskap, jfr. KVU-arbeidet. Samlet kostnadsoversikt i mill. kroner. Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3 Nye veger Tunell Bru Nye fergeleier m/tilknytning Kryssløsninger Sum Samfunnsøkonomisk nytte/kostnad. Denne skal sammenligne den samfunnsøkonomiske nytten med kostnaden for samfunnet. De viktigste nyttekomponentene er: - Trafikknytte. - Ulempeskostnader for fergetrafikanter.

8 - Trafiksikkerhetsnytte. Nyttekomponentene oppsummeres over hele beregningsperioden og diskonteres til nåverdi med en fastsatt kalkulasjonsrente. Netto nytte (NN) er nyttekomponentene fratrukket kostnaden. Denne er negativ for alle alternativene. Samfunnsnytten er god, men like vel er den negativ med den beregningsmetoden og de rentesatsene som benyttes her. Netto nytte pr budsjettkrone (NNB) viser hvor mye samfunnet vinner eller taper pr krone investert. Tunellalternativene kommer best ut i denne modellen. Andre konsekvenser. Grunnforhold det er gjennomført geologiske/geotekniske vurderinger knyttet til tuneller, brufundamenter og vegbygging i dagen Tunelltrase det er foretatt en grov kartlegging (refleksjonsseismikk og refraksjonsseismikk) av aktuelle tunelltrase som viser noen soner med mulige problemer. Andre konsekvenser er anvendelse av sprengningsmasser, rasfare, geoteknikk, fundament bruer og påhugg tuneller.

9 Sammenligning av alternativene med hensyn til grunnforhold. Effekter på regional og lokal utvikling. Konsulenten sier i sin rapport at dette forholdet er vanskelig å kvantifisere, men fordelen ligger i redusert reisetid og økt regularitet. I tabellen er vist en rangering av lokal og regional utvikling. Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2b Alt 3 Lokal og regional utvikling Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Det er ikke avslørt noen forhold i ROS-analysen som utelukker enkeltalternativer. Tunellalternativene vil komme dårligere ut enn bru- eller ferge-alternativene da det er visse risikoer forbundet med så lange tuneller. Det er registrert rasfare på ett sted, Kanestraum Myra, alt 2A. For øvrig må problemer reist i ROS-analysen løses på reguleringsplannivå. Nedenfor er det i to tabeller vist oppsummering av funna i KU-analysen. Prissatte konsekvenser. Oppsummering av samfunnsøkonomisk netto nytte. Alt 1A Alt 1 Alt 2A Alt 2B Alt 3 Investeringskostnader Netto nytte (NN) Nett nytte pr budsjettkr NNB) -0,22-0,25-0,46-0,69-0,54 Rangering Ikke prissatte konsekvenser. Ikke prissatte konsekvenser oppsummering. Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3 Landskapsbilde Nærmiljø/friluftsliv -- -/-- - -/-- -/-- Kulturmiljø/kulturminner -/ /-- Naturmiljø /--- --/--- --/--- Natur-ressurser /--- --/--- --/--- Rangering

10 Tegnforklaring: - = liten negativ konsekvens -- = middels negativ konsekvens --- = stor negativ konsekvens. Konsulentens rangering av utbyggingsalternativer basert på gjennomførte utredninger/analyser som er gjengitt i rapporten: Rangering av alternativ der 1 er best og 5 er dårligst. Konsekvenser Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3 Prissatte (Netto nytte) Ikke prissatte Andre konsekvenser (regionale virkninger) Sammendrag/vurdering E 39 er riksvei og vedtak om utbygging fattes på statlig nivå. Som en del av arbeidet med det overordna statlige målet, fergefri E 39, er det utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) for aktuelle strekning. Denne skal vedtas endelig våren Lokale og regionale myndigheter er selvsagte uttaleparter/høringsparter når endelig KVU skal velges. Lokale/regionale utredninger og planer vil virke avklarende i forhold til endelig valg av KVU-løsning. Planforslaget som det vedtas skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes aktuelle høringsparter, jfr. plan- og bygningslovens Det foreligger til sammen 5 alternativer for kryssing av Halsafjorden. Tre av disse er fergefri kryssing, og det er fergefri kryssing som er intensjonen med og målet for opprettelsen av selskapet, Halsafjordsambandet AS, som har bestilt kommunedelplanen. Det synes at foreliggende utredninger som er en del av kommunedelplanen Bergsøya Liabø, langt på veg har besvart de utfordringer og spørsmålstillinger som ble tatt opp i planprogrammet. Et stort, nytt veganlegg vil som regel få negative konsekvenser samlet sett for landskap, friluftsliv, kulturmiljø, naturmiljø og naturressurser, ikke minst et veganlegg av en helt annen standard og krav til linjeføring enn tidligere i området. Anlegget avløser heller ikke anlegg som er særlig belastende for natur, miljø og mennesker. På noen områder vil anlegget ha klart positive effekter, jfr. KU-en for kommunedelplanen. Planen legges ut til høring i Tingvoll og Halsa kommuner, og vedtak om utlegging fattes i begge kommuner. Rådmannens innstilling

11 I h.h.t plan- og bygningslovens legges «Kommunedelplan og konsekvensutredning E39 Bergsøya - Liabø» ut til offentlig ettersyn og sendes aktuelle høringsparter. Høringsfristen er 6 uker. Behandling i Halsa formannskap Representanten Ivar Betten ba om å få vurdert sin habilitet. Representanten Ola Rognskog ba om å få vurdert sin habilitet. Representanten Ivar Betten ble erklært inhabil, jfr. FVL 6, bokstav e. Representanten Ola Rognskog ble erklært inhabil, jfr. FVL 6, bokstav e. Tove Karin Halse Lervik var innkalt og tilrådte møtet. Vedtak I h.h.t. plan- og bygningsloven legges «kommunedelplan og konsekvensutredning E39 Bergsøya Liabø ut til offentlig ettersyn og sendes aktuelle høringsparter. Høringsfristen er 6 uker. Planens anbefaling av alternativer fremgår i pkt (Kommunedelplan og konsekvensutredning).