Vedlegg til: Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2011

Transkript

1 Vedlegg til: Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2011

2 Vedlegg til Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2011: Notat til Rådmannen fra Fagseksjon skole vedrørende resultat av nasjonale prøver i lesing 2011 Notat til Rådmannen fra Fagseksjon skole vedrørende resultat av nasjonale prøver i regning 2011 Notat til Rådmannen fra Fagseksjon skole vedrørende resultat av nasjonale prøver i engelsk 2011 Rapportskjema til Fagseksjon skole fra skolene vedrørende elevundersøkelsen Rapportskjema til Fagseksjon skole fra skolene vedrørende lesekartlegging Rapportskjema til Fagseksjon skole fra skolene vedrørende nasjonale prøver Rapportskjema til Fagseksjon skole fra skolene vedrørende karaktersetting Rapportskjema til Fagseksjon skole fra skolene: Formidlingsskjema

3 MOLDE KOMMUNE Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/ Einar Hernborg, Til: Rådmannen Resultat av nasjonale prøver i lesing 2011 Dette notatet baserer seg kun på tall hentet fra og inneholder ingen analysedel. Analysedelen vil komme på et senere tidspunkt. Notatet er delt inn i resultater for 5. trinn, 8. trinn og 9. trinn. Videre er den bygget opp slik at det først vises snittresultat for Molde kommune, Møre og Romsdal fylke og nasjonalt. Så vises detaljresultatet for Molde kommune, Møre og Romsdal fylke, Norge og de enkelte skolene i Molde. Notatet avsluttes med en oversikt over fritak og fravær. Offentlighet rundt resultatene Ikke alle resultatene er offentlige. Begrunnelsen for unntak for offentliggjøring finnes i g_rektor.pdf?epslanguage=no Personvern Opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere enkeltindivider er personopplysninger, jf. personopplysningsloven 2 nr 1. Dersom opplysningene dessuten omhandler noens personlige forhold, er opplysningene taushetsbelagte og skal unntas offentlighet, jf. forvaltningsloven og offentlighetsloven 13. Utdanningsdirektoratet eier PAS og er behandlingsansvarlig for sine behandlinger i systemet. Skolene, skoleeierne og fylkesmannen er behandlingsansvarlig for sine behandlinger av personopplysninger i tilknytning til PAS. Opplysninger om enkeltindividers karakterer i grunnopplæringen er å anse som et personlig forhold etter forvaltningsloven Det samme gjelder opplysninger om enkeltindividers helseforhold eller etnisk bakgrunn, noe som indirekte kommer frem gjennom at eleven har fått fritak fra å delta i de nasjonale prøvene fordi vedkommende får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Utdanningsdirektoratet legger til grunn følgende publiseringsregler for å ivareta elevenes personvern og direktoratets taushetsplikt i forbindelse med nasjonale prøver: 1. Dersom verdien for ett eller flere mestringsnivåer er basert på resultater for 1 til 4 elever og total antall elever i utvalget er mindre enn 30, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet 2. Dersom 100 % av elevene er plassert på samme mestringsnivå, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet.

4 3. Dersom regel 1 eller regel 2 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet unntas offentlighet. Tallene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 1 blir brukt direkte for dette tallet. 4. Verdien for gjennomsnitt skal unntas offentlighet dersom gjennomsnittet er basert på færre enn 10 elever 5. Verdien for standardavvik skal ikke publiseres dersom tilhørende gjennomsnittsverdi er unntatt offentlighet. 6. Verdien for både fritatt og ikke deltatt skal unntas offentlighet dersom prosenten for fritatt er basert på 1 til 4 elever. 7. Dersom regel 6 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende verdi for det andre kjønnet unntas offentlighet. Verdiene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 6 blir brukt direkte for denne verdien. Resultater som er unntatt offentlighet, er tilgjengelig på Skoleporten for skoleeiere og skoleledere som logger inn med brukernavn og passord, men de vil kun ha tilgang til disse dataene for enheter de har et ansvar for (egen skole for skoleleder, egne skoler for skoleeier). Skoleeier og skoleledelsen er ansvarlig for å behandle disse resultatene i henhold til bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder både ved bruk av resultatet i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater. Snittresultat 5. trinn (skala: 1 3) Indikator og nøkkeltall Molde kommune 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Møre og Romsdal fylke 2,0 1,9 2,0 1,9 2,0 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8. trinn (skala: 1 5) Indikator og nøkkeltall Molde kommune 3,3 3,1 3,3 3,1 3,2 Møre og Romsdal fylke 3,2 3,1 3,1 3,0 3,1 Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 9. trinn (skala: 1 5) Indikator og nøkkeltall Molde kommune x x x 3,6 3,7 Møre og Romsdal fylke x x x 3,5 3,5 Nasjonalt x x x 3,5 3,5

5 5. trinn Detaljresultat Molde kommune Møre og Romsdal fylke nasjonalt

6 Bolsøya skole ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Kleive skole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Kvam skole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Kviltorp skole Langmyra skole

7 Nordbyen skole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Sekken oppvekstsenter ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Sellanrå skole Skjevik barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Vågsetra barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern)

8 8. trinn Detaljresultat Molde kommune Møre og Romsdal nasjonalt

9 Bekkevoll ungdomsskole Bergmo ungdomsskole Sekken oppvekstsenter ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Skjevik barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern)

10 Vågsetra barne- og ungdomsskole

11 9. trinn Detaljresultat Molde kommune Møre og Romsdal nasjonalt

12 Bekkevoll ungdomsskole Bergmo ungdomsskole Sekken oppvekstsenter ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Skjevik barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern)

13 Vågsetra barne- og ungdomsskole

14 Fritak / fravær 5. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt 0,6 1,3 2,1 1,7 1,6 Møre og Romsdal fylke, fritatt 1,6 1,8 2,8 3,0 3,3 Nasjonalt, fritatt 2,2 2,6 3,6 4,0 4,7 Molde kommune, ikke deltatt 0,6 0,0 0,0 0,3 0,0 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt 0,6 0,7 0,2 0,4 1,0 Nasjonalt, ikke deltatt 0,9 0,9 0,8 0,4 0,7 8. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt 0,6 0,0 1,2 1,2 0,7 Møre og Romsdal fylke, fritatt 0,9 1,3 2,1 2,1 2,5 Nasjonalt, fritatt 1,3 1,7 1,9 2,2 2,7 Molde kommune, ikke deltatt 0,3 0,9 3,8 0,9 1,0 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt 1,4 1,0 1,3 0,9 0,6 Nasjonalt, ikke deltatt 1,4 2,0 1,6 0,9 1,1 9. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt x x x 0,6 1,8 Møre og Romsdal fylke, fritatt x x x 2,5 2,5 Nasjonalt, fritatt x x x 2,3 2,8 Molde kommune, ikke deltatt x x x 2,0 1,5 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt x x x 1,6 1,7 Nasjonalt, ikke deltatt x x x 1,5 1,6 Alle tall er i prosent I samband med gjennomføringen av de nasjonale prøvene, har Molde kommune vektlagt å følge nøye de nasjonale retningslinjene for fritak. Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset. Kort om videre oppfølging av de nasjonale prøvene Nasjonale prøver er en av flere vurderingsformer i det nasjonale vurderingssystemet. Informasjonen fra prøvene må ses i sammenheng med annen informasjon/dokumentasjon knyttet til opplæringen ved den enkelte skole. Dette skal gi grunnlag for å vurdere om det trengs tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringen, og eventuelt hvilke tiltak det er behov for å sette i verk. I den videre oppfølgingen skal den enkelte skole gjennomgå sine resultater i forhold til vedtatte kommunale mål og rapportere til skoleeier. I denne rapporteringen skal rektor gi en vurdering av resultatene for sin skole og skissere eventuelle tiltak for oppfølging. Rapportene fra skolene, sammen med annen dokumentasjon fra kommunalt vurderingssystem, vil danne grunnlaget for utarbeiding av Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune Denne rapporten skal til politisk behandling. Einar Hernborg

15 MOLDE KOMMUNE Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/ Einar Hernborg, B Til: Rådmannen Resultat av nasjonale prøver i regning 2011 Dette notatet baserer seg kun på tall hentet fra og inneholder ingen analysedel. Analysedelen vil komme på et senere tidspunkt. Notatet er delt inn i resultater for 5. trinn, 8. trinn og 9. trinn. Videre er den bygget opp slik at det først vises snittresultat for Molde kommune, Møre og Romsdal fylke og nasjonalt. Så vises detaljresultatet for Molde kommune, Møre og Romsdal fylke, Norge og de enkelte skolene i Molde. Notatet avsluttes med en oversikt over fritak og fravær. Offentlighet rundt resultatene Ikke alle resultatene er offentlige. Begrunnelsen for unntak for offentliggjøring finnes i g_rektor.pdf?epslanguage=no Personvern Opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere enkeltindivider er personopplysninger, jf. personopplysningsloven 2 nr 1. Dersom opplysningene dessuten omhandler noens personlige forhold, er opplysningene taushetsbelagte og skal unntas offentlighet, jf. forvaltningsloven og offentlighetsloven 13. Utdanningsdirektoratet eier PAS og er behandlingsansvarlig for sine behandlinger i systemet. Skolene, skoleeierne og fylkesmannen er behandlingsansvarlig for sine behandlinger av personopplysninger i tilknytning til PAS. Opplysninger om enkeltindividers karakterer i grunnopplæringen er å anse som et personlig forhold etter forvaltningsloven Det samme gjelder opplysninger om enkeltindividers helseforhold eller etnisk bakgrunn, noe som indirekte kommer frem gjennom at eleven har fått fritak fra å delta i de nasjonale prøvene fordi vedkommende får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Utdanningsdirektoratet legger til grunn følgende publiseringsregler for å ivareta elevenes personvern og direktoratets taushetsplikt i forbindelse med nasjonale prøver: 1. Dersom verdien for ett eller flere mestringsnivåer er basert på resultater for 1 til 4 elever og total antall elever i utvalget er mindre enn 30, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet 2. Dersom 100 % av elevene er plassert på samme mestringsnivå, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet.

16 3. Dersom regel 1 eller regel 2 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet unntas offentlighet. Tallene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 1 blir brukt direkte for dette tallet. 4. Verdien for gjennomsnitt skal unntas offentlighet dersom gjennomsnittet er basert på færre enn 10 elever 5. Verdien for standardavvik skal ikke publiseres dersom tilhørende gjennomsnittsverdi er unntatt offentlighet. 6. Verdien for både fritatt og ikke deltatt skal unntas offentlighet dersom prosenten for fritatt er basert på 1 til 4 elever. 7. Dersom regel 6 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende verdi for det andre kjønnet unntas offentlighet. Verdiene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 6 blir brukt direkte for denne verdien. Resultater som er unntatt offentlighet, er tilgjengelig på Skoleporten for skoleeiere og skoleledere som logger inn med brukernavn og passord, men de vil kun ha tilgang til disse dataene for enheter de har et ansvar for (egen skole for skoleleder, egne skoler for skoleeier). Skoleeier og skoleledelsen er ansvarlig for å behandle disse resultatene i henhold til bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder både ved bruk av resultatet i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater. Snittresultat 5. trinn (skala: 1 3) Indikator og nøkkeltall Molde kommune 1,9 2,0 2,0 2,1 2,0 Møre og Romsdal fylke 2,0 1,9 2,0 2,0 1,9 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8. trinn (skala: 1 5) Indikator og nøkkeltall Molde kommune 3,2 3,1 3,0 3,1 3,2 Møre og Romsdal fylke 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 9. trinn (skala: 1 5) Indikator og nøkkeltall Molde kommune x x x 3,5 3,6 Møre og Romsdal fylke x x x 3,5 3,4 Nasjonalt x x x 3,4 3,4

17 5. trinn Detaljresultat Molde kommune Møre og Romsdal fylke nasjonalt

18 Bolsøya skole ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Kleive skole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Kvam skole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Kviltorp skole Langmyra skole Nordbyen skole

19 Sekken oppvekstsenter ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Sellanrå skole Skjevik barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Vågsetra barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern)

20 8. trinn Detaljresultat Molde kommune Møre og Romsdal nasjonalt

21 Bekkevoll ungdomsskole Bergmo ungdomsskole Sekken oppvekstsenter ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Skjevik barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Vågsetra barne- og ungdomsskole

22 9. trinn Detaljresultat Molde kommune Møre og Romsdal nasjonalt

23 Bekkevoll ungdomsskole Bergmo ungdomsskole Sekken oppvekstsenter ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Skjevik barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Vågsetra barne- og ungdomsskole

24 Fritak / fravær 5. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt 0,3 1,0 0,7 1,3 1,6 Møre og Romsdal fylke, fritatt 1,3 1,6 1,7 2,7 2,7 Nasjonalt, fritatt 2,0 2,4 2,8 3,7 2,9 Molde kommune, ikke deltatt 0,0 0,3 0,0 0,6 0,0 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt 0,6 0,8 0,3 0,7 1,0 Nasjonalt, ikke deltatt 1,0 0,8 0,7 0,3 0,6 8. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt 0,3 0,9 0,9 0,0 0,6 Møre og Romsdal fylke, fritatt 1,1 1,2 1,0 1,6 2,1 Nasjonalt, fritatt 1,2 1,6 1,1 1,4 1,7 Molde kommune, ikke deltatt 0,6 0,6 0,0 0,0 1,0 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt 0,5 0,3 0,6 0,5 1,1 Nasjonalt, ikke deltatt 1,1 1,1 0,1 0,5 0,6 9. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt x x x 0,8 0,6 Møre og Romsdal fylke, fritatt x x x 1,7 2,2 Nasjonalt, fritatt x x x 1,4 1,8 Molde kommune, ikke deltatt x x x 0,0 1,2 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt x x x 1,2 1,6 Nasjonalt, ikke deltatt x x x 0,8 0,9 Alle tall er i prosent I samband med gjennomføringen av de nasjonale prøvene, har Molde kommune vektlagt å følge nøye de nasjonale retningslinjene for fritak. Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset. Kort om videre oppfølging av de nasjonale prøvene Nasjonale prøver er en av flere vurderingsformer i det nasjonale vurderingssystemet. Informasjonen fra prøvene må ses i sammenheng med annen informasjon/dokumentasjon knyttet til opplæringen ved den enkelte skole. Dette skal gi grunnlag for å vurdere om det trengs tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringen, og eventuelt hvilke tiltak det er behov for å sette i verk. I den videre oppfølgingen skal den enkelte skole gjennomgå sine resultater i forhold til vedtatte kommunale mål og rapportere til skoleeier. I denne rapporteringen skal rektor gi en vurdering av resultatene for sin skole og skissere eventuelle tiltak for oppfølging. Rapportene fra skolene, sammen med annen dokumentasjon fra kommunalt vurderingssystem, vil danne grunnlaget for utarbeiding av Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune Denne rapporten skal til politisk behandling. Einar Hernborg

25 MOLDE KOMMUNE Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/ Einar Hernborg, B Til: Rådmannen Resultat av nasjonale prøver i engelsk 2011 Dette notatet baserer seg kun på tall hentet fra og inneholder ingen analysedel. Analysedelen vil komme på et senere tidspunkt. Notatet inneholder kun resultater for 8. trinn. Prøvene for 5. trinn ble i år avlyst grunnet store tekniske problemer ( Det er ikke nasjonale prøver i engelsk for 9. trinn. Videre er det bygget opp slik at det først vises snittresultat for Molde kommune, Møre og Romsdal fylke og nasjonalt. Så vises detaljresultatet for Molde kommune, Møre og Romsdal fylke, Norge og de enkelte skolene i Molde. Notatet avsluttes med en oversikt over fritak og fravær. Offentlighet rundt resultatene Ikke alle resultatene er offentlige. Begrunnelsen for unntak for offentliggjøring finnes i g_rektor.pdf?epslanguage=no: Personvern Opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere enkeltindivider er personopplysninger, jf. personopplysningsloven 2 nr 1. Dersom opplysningene dessuten omhandler noens personlige forhold, er opplysningene taushetsbelagte og skal unntas offentlighet, jf. forvaltningsloven og offentlighetsloven 13. Utdanningsdirektoratet eier PAS og er behandlingsansvarlig for sine behandlinger i systemet. Skolene, skoleeierne og fylkesmannen er behandlingsansvarlig for sine behandlinger av personopplysninger i tilknytning til PAS. Opplysninger om enkeltindividers karakterer i grunnopplæringen er å anse som et personlig forhold etter forvaltningsloven Det samme gjelder opplysninger om enkeltindividers helseforhold eller etnisk bakgrunn, noe som indirekte kommer frem gjennom at eleven har fått fritak fra å delta i de nasjonale prøvene fordi vedkommende får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Utdanningsdirektoratet legger til grunn følgende publiseringsregler for å ivareta elevenes personvern og direktoratets taushetsplikt i forbindelse med nasjonale prøver:

26 1. Dersom verdien for ett eller flere mestringsnivåer er basert på resultater for 1 til 4 elever og total antall elever i utvalget er mindre enn 30, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet 2. Dersom 100 % av elevene er plassert på samme mestringsnivå, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet. 3. Dersom regel 1 eller regel 2 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet unntas offentlighet. Tallene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 1 blir brukt direkte for dette tallet. 4. Verdien for gjennomsnitt skal unntas offentlighet dersom gjennomsnittet er basert på færre enn 10 elever 5. Verdien for standardavvik skal ikke publiseres dersom tilhørende gjennomsnittsverdi er unntatt offentlighet. 6. Verdien for både fritatt og ikke deltatt skal unntas offentlighet dersom prosenten for fritatt er basert på 1 til 4 elever. 7. Dersom regel 6 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende verdi for det andre kjønnet unntas offentlighet. Verdiene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 6 blir brukt direkte for denne verdien. Resultater som er unntatt offentlighet, er tilgjengelig på Skoleporten for skoleeiere og skoleledere som logger inn med brukernavn og passord, men de vil kun ha tilgang til disse dataene for enheter de har et ansvar for (egen skole for skoleleder, egne skoler for skoleeier). Skoleeier og skoleledelsen er ansvarlig for å behandle disse resultatene i henhold til bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder både ved bruk av resultatet i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater. Snittresultat 8. trinn (skala: 1 5) Indikator og nøkkeltall Molde kommune 3,1 3,1 3,1 3,0 3,1 Møre og Romsdal fylke 3,0 3,0 3,1 3,0 3,0 Nasjonalt 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0

27 8. trinn Detaljresultat Molde kommune Møre og Romsdal nasjonalt

28 Bekkevoll ungdomsskole Bergmo ungdomsskole Sekken oppvekstsenter ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Skjevik barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Vågsetra barne- og ungdomsskole

29 Fritak / fravær 8. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt 0,3 0,0 0,0 0,0 0,6 Møre og Romsdal fylke, fritatt 0,5 0,5 1,7 3,5 2,7 Nasjonalt, fritatt 0,7 0,8 1,5 1,5 2,0 Molde kommune, ikke deltatt 0,9 0,0 0,3 1,5 3,9 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt 0,5 0,3 0,6 0,9 2,5 Nasjonalt, ikke deltatt 0,5 0,7 1,5 0,6 0,9 Alle tall er i prosent I samband med gjennomføringen av de nasjonale prøvene, har Molde kommune vektlagt å følge nøye de nasjonale retningslinjene for fritak. Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset. Kort om videre oppfølging av de nasjonale prøvene Nasjonale prøver er en av flere vurderingsformer i det nasjonale vurderingssystemet. Informasjonen fra prøvene må ses i sammenheng med annen informasjon/dokumentasjon knyttet til opplæringen ved den enkelte skole. Dette skal gi grunnlag for å vurdere om det trengs tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringen, og eventuelt hvilke tiltak det er behov for å sette i verk. I den videre oppfølgingen skal den enkelte skole gjennomgå sine resultater i forhold til vedtatte kommunale mål og rapportere til skoleeier. I denne rapporteringen skal rektor gi en vurdering av resultatene for sin skole og skissere eventuelle tiltak for oppfølging. Rapportene fra skolene, sammen med annen dokumentasjon fra kommunalt vurderingssystem, vil danne grunnlaget for utarbeiding av Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune Denne rapporten skal til politisk behandling. Einar Hernborg

30 Skole: Bekkevoll ungdomsskole Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål I Molde kommunes vurderingssystem settes fokus på tre områder trivsel, mobbing og faglig veiledning. De tre spørsmålene i undersøkelsen som var utgangspunkt for samtalen i vurderingsmøte om trivsel, mobbing og veiledning var følgende: Trives du godt på skolen? Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Gjør tilbakemeldinger du får underveis i undervisningen/opplæringen at du blir bedre i fagene? Målet for svært god trivsel er 30 %. Resultatet for BU er 42 % på 10. trinn. Målet for mobbing (en eller flere ganger i uka) er at det skal være under 2 %. Resultatet for Bekkevoll viser 3,2 % Målet i forhold til kjennskap til kompetansemålene er at 25 % av eleven skal kjenne disse i de fleste fag, 40 % bør svare at de kjenner kompetansemålene i mange fag. Tallene for 10. trinn på bekkevoll viser hhv 15 og 37 %. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Andelen av elevene som trives godt eller svært godt på skolen er meget høyt. Dette har utviklet seg i stor grad i positiv retning etter at skolen flyttet inn i nye lokaler. Andelen elever som svarer at de blir mobbet er fortsatt noe høy. Tallet er lavere enn sist år, så det har vært en positiv utvikling. Dette er et tema som det stadig må jobbes med gjennom skoleåret. Vi fulgte den nasjonale kampanjen sist høst, det skal vi også gjøre høsten I tråd med ny Ungdomstrinnsmelding vil vi også fokusere på klasseledelse. Andelen av elever som kjenner kompetansemålene for fagene er betydelig høyere enn sist 10. trinn, selv om vi ikke er helt oppe på målene i vurderingssystemet. Gjennom arbeid med årsplaner og periodeplaner som viser til kompetansemål og vurderingsarbeid med fremoverrettet fokus, har vi nå tatt et steg i riktig retning. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med?

31 Bergmo ungdomsskole Elevundersøkelsen StatUSVUfdefing (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtafte kommunale mål nergmo ungdomsskole har forholdt seg til de kommunale målene, og finner det mest formålstjenlig å måle oss opp mot egne mål. De kommunale målene er arnbisiøse, men innenfor realistisk rekkevidde. Resultatene fra et år til et annet ser ut til å endre seg lite med noen unntak. Områdene trivsel og mobbing ser ut tilå være svært tilfredsstillende. Faglig veiledning og medbestemmelse er områder der vi er svakere enn ønskelig og er områder vi sliter med å bli bedre på.vårt arbeid med Vurd SomLærin ser ut til å få i undersøkelsen I hvor mange fag er du med på å sette dine egne læringsmål? Vår 2011 Vår 2010 r4,7t o/o 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? ded tendenser menes vanligvis utvikling i en retning over tid. Det vil noen ganger være en ipennende og ikke umiddelbart oversiktlig faktor når målingene ikke giøres i forhold til samme 'kull" - safirme personer. Det er ikke mulig ut fra tallene åvære sikker på om vårt fokus på det psykososiale arbeidsmiljø eller vår fokus påkjøreregler i klasserommet, samt arbeid med klasseledelse har båret de ønskede fruktene eller ikke, men vi ser at vi sannsynligvis er på riktig veg. 3 Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Vi er inne i et utviklingsløp med forankring i Meldingnr.22 om ungdomsskolen der klasseledelse (læringsledelse) er et stort og viktig tema. Dette er vårt satsingsområde for neste skoleår i tillegg til innføring av nye valgåg. Det er også videre grunn til å se på om vi forbereder elevene godt nok i forståelsen av å gjennomføre undersøkelser, og i den mer spesifikke forståelsene av spørsmålene i elevundersøkelsen. Resultatene stemmer til dels dårlig i forhold til andre opplegg vi gjennomfører på skolen. (loggskriving, elevsamtaler mv)

32 Skole: BOLSØYA Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Bolsøya skole har som mål å være på nivå med målene i den kommunale planen for kvalitet på læringsmiljøet. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Skolen vurderer resultatene for undersøkelsen 2011 som gode. Skalaens verdier der høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing viser verdier for skolen på rundt 4 og i overkant av 4. For mobbing er verdien 1,1. Når det gjelder læringsmiljø er det et område som er i endring. Ulike enkeltelement er med å forme læringsmiljøet. Det innebærer at det er et område som må ha fokus. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Resultatene vil til enhver tid være grunnlag for ulike tiltak. Gjennomføre sjekkliste ifht skolens Plan for miljørette helsevern og Opplæringsloven 9a. Trivselsundersøkelser hvert år. Mobbeundersøkelse 2 g/år i forkant av utviklingssamtalene. Internt utarbeidede skjema for kartlegging av sosial kompetanse. Internt utviklede tiltak for enkeltelever og elevgrupper med hensikt å bedre læringsmiljøet. Samarbeid skole/hjem. Samarbeid skole/barnehage. Foreldreskole Elevinvolvering elevråd, fadderordning og andre elevinitierte aktiviteter. Deltagelse i Trivselslederopplegget

33 Skole: Kvam skole Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål SPØRSMÅL Molde kommune mål 09/10 Kvam skole høsten 2011 Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Sjelden: 30% Aldri:10% Sjelden: 41,5% Aldri: 0% Kommer elevene i din gruppe/klasse for sent inn til timen? Trives du svært godt på skolen? Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Sjelden: 25% Aldri: 5% Sjelden: 53,7% Aldri: 0% Svært godt: 42% Svært godt: 56,1% En eller flere ganger i uka: 2% 0% 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Resultatene gjelder bare for 7. trinn og er ikke dekkende for hele skolen. Dette er gode resultat sett opp i mot Molde Kommune sine mål. I daglig praksis ser vi at mobbing kan skje og at skolen i samarbeid med foreldre hele tiden må tilstrebe at mobbing ikke forekommer. Gode resultat i forhold arbeidsmiljø i klasserommet kan bygge på tett arbeid med implementering av Pals og tydelig klasseledelse. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Skolen er fornøyd med resultatene.

34 Skole: Kviltorp skole Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Resultat i 2011: 1.Jeg bli ofte forstyrret av andre elever når jeg arbeider : Helt uenig :9, Litt uenig: 0, Verken eller: 13 Litt enig: 11 Helt enig 0 2.Kommer elevene i din gruppe for sent til timene? Svært ofte: 0, Ofte: 8 Av og til: 24 Sjelden:6 Aldri:0 3. Trivsel Svært godt: 23. godt:- Litt:- Ikke noe særlig:0 Ikke i det hele tatt:0 4.Blir du mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt: 34 En sjelden gang: 6, 2-3 ganger i måneden: -, Omtrent 1 gang i uka: 0 Flere ganger i uka: 0 I følge elevene har skolen særlig to ting vi bør ha sterkere fokus på fremover når det gjelder de 4 spørsmålene her: det gjelder arbeidsro og for sent innkomming til timene. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Det ser ut til at elevene mener at det er lite mobbing, i det ingen rapporterer at de blir plaget gjentatte ganger, som jo er en definisjon på mobbing. Skolens fokus på Trivselsarbeid og elevrådets fokus på Nei til mobbing ser ut til å ha en god effekt så langt vi kan se og observere. Men skolen må bli enda flinkere på arbeidsro og for sent innkomming til timene. Dette mener vi er blitt bedre siden 2011, bla pga at vi fra høsten 2011 har fokus på klasseledelse. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Viser til kommentar ovenfor. Skolen må ha stort fokus på alle tema, da dette påvirker læringsresultatet for elevene, like mye som trivsel.

35 Skole: Langmyra Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Tema Mål Molde Kommune Resultat Langmyra Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Sjelden: 30 % Aldri: 10 % Sjelden: 11,6 % Aldri: 5,8 % Kommer elevene i din gruppe/klasse for sent til timene? Trivsel. Trives svært godt på skolen. Mobbing. Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Sjelden: 25 % Aldri: 5 % Sjelden: 29 % Aldri: 0 % 37,9 % (Godt: 48,7 %) 42 % (43,5 %) Flere ganger i uka: 2 % 6 % Vi er ikke fornøyd med resultatene for vår 2011 på 7. trinn. Resultatene er imidlertid markant bedre når en ser 5 7. trinn under ett. (23,3 og 4 %; 28,5 og 0 %; 49 % (43 %); 3,3 %). Vi er ikke fornøyd med forseintkomming, der vi må jobbe med at elevene er presis til timene. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Resultatet er dårligere enn for Ettersom resultatene er bedre for trinn, har vi håp om at resultatene vil bedre seg for senere undersøkelser. Det er grunn til å tro at resultatet for 7. trinn skyldes utfordringer som er spesifikke for dette trinnet. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? I personalet har vi jevnlig fokus på klasseledelse. Dette blir også vektlagt ved rekruttering. Når det gjelder trivsel og arbeid mot mobbing, mener vi trivselslederprogrammet har vært positivt for vår skole, og at dette vil slå ut på videre undersøkelser. Vi er også inne i en positiv samhandling med FAU for å forbedre skolens uteområde. Skolen vil fortsatt delta i PALS-programmet. Vi mener PALS fortsatt vil være et godt redskap for trivsel og et godt læringsmiljø.

36 Skole: Nordbyen skole 2011 Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Nordbyen skole har et høyere snitt på samtlige delmål enn både kommunen, fylket og landet. Spesielt har vi et godt hopp opp både på trivsel med lærerne, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø og faglig veiledning. Vi ser også et lite hopp opp på mobbing. 1,4 i snitt på kommunen, mens 1,7 på Nordbyen. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Det er alltid en utfordring i at tallet på mobbing går opp. Vi må holde oppe det andre vi gjør bra slik at vi har gode resultater på resten. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Vi har nulltoleranse ang. mobbing, og dette viser at en hele tiden må jobbe med mobbing som tema. Vi ønsker å opprettholde/vedlikeholde trykket når det gjelder PALS som verktøy/tiltak når det gjelder sosial kompetanse og derunder mobbing. Vi ønsker å jobbe med at det er lov å si ifra hvis du ikke har det bra, og vise til 9-a. Vi er avhengig av samarbeid med hjemmet for å lykkes i dette arbeidet.

37 Skole: Sekken oppvekstsenter Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Vi er unntatt fra denne elevundersøkelsen pga. lite elevtall. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Ser uansett en utfordring i aktiv elevmedvirkning. Vi arbeider med å videreutvikle elevmedvirkning i f.t. elevrådsarbeid og vurdering. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med?

38 Skole: Sellanrå Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Vi har de samme mål som kommunen, og vi ser at skolen klarer å følge opp dette på bra vis. Jfr. tiltaksplanen, pkt : Vi har fokus på å forsterke elevmedvirkninga. Dette er også en del av intensjonen i forhold til vurdering, der egenvurdering fra elevens side skal vektlegges i fagene. I og med at vi måler ulike grupper hvert år (elevene på 7. trinn), vil det naturligvis være noe forskjellige resultater. Men generelt sett syns vi resultatene er greie. Vi legger resultatene ut på skolens heimeside. Annet hvert år har vi en utvidet undersøkelse der vi tar med elevene på trinn. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Vi har mindre svingninger fra år til år. Som året før, toppet de praktisk-estetiske fagene best-liktstatistikken for fagene. Dette er interessant, og vi tror at gode faglærere skaper god undervisning. Derfor har de praktisk estetiske fagene stor betydning i forhold til å skape godt læringsmiljø. Dette kommer i neste omgang de mer teoretiske fagene til nytte. Disse fagene scorer lavere på popularitetsmålingen. Dette er signaler vi tar med oss. Engelsk og matematikk scoret bra, mens norsk scorer lavt. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Resultatene viser at det er tilnærmet mobbefritt på dette trinnet. Noen krysser av på en sjelden gang. Sellanrå er en PALS-skole. Vi jobber langsiktig med læringsmiljøet. PALS-modellen - med sine konkrete regler og retningslinjer på alle arenaer i skolehverdagen gir oss veldig gode redskaper til å utvikle sosiale ferdigheter hos barna. Det å forebygge negativ atferd, og sette inn konkrete tiltak der det er nødvendig, gir ro i klasserommet og godt samspill i leiken i friminuttene. SFO praktiserer de samme reglene som skolen. PALS er en skoleomfattende modell.

39 Skole: SKJEVIK Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål 7.trinn: Stor økning på sosial trivsel (4,7), trivsel med lærerne (4,2), mestring, elevdemokrati (4,1) og fysisk læringsmiljø (4,0), reduksjon i mobbing til 1,2 og markant økning i motivasjon (4,5) og faglig veiledning (3,6) alle verdiene er de beste som har vært målt her hos oss. 10.trinn: Økning i sosial trivsel (4,5) og trivsel med lærerne (3,8) begge til de høyeste verdiene som har vært målt hos oss. Økning også på fysisk læringsmiljø (3,4), karriereveiledning har stor økning til 3,9. Mestring (3,7), faglig veiledning (3,0) og mobbing som året før (1,4). Liten nedgang i faglig utfordring (3,9) og elevdemokrati (3,0) nedgang også i motivasjon (3,6) og medbestemmelse (2,1). 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Mange bra resultater, men merker oss nedgang i elevdemokrati og medbestemmelse og i faglig utfordring og motivasjon. Dette er tendenser som må fanges opp. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Læringsmiljø har stort fokus og har hatt det lenge. Vi må finne løsninger på å få elevene mer med på å prege skolehverdagen. Elevrådet kan brukes mer aktivt. Det er også en mulighet til å gå gjennom rutinene i arbeid med kompetansemålene i elevrådsarbeid nå når de skal dekkes opp av andre fag etter at faget avvikles i ungdomsskolen. Faglig utfordring settes fokus på i arbeidet rundt hvert enkelt fag. Vi ønsker å forbedre samarbeidsrutinene i arbeidet rundt hvert trinn, lette samarbeidsvilkårene samtidig som vi ønsker stor fagkompetanse i personalet på hvert trinn. Dette tror vi gir bedre muligheter for god planlegging.

40 Skole: Vågsetra barne- og ungdomsskole Elevundersøkelsen Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Forstyrring og uro: 7. og 10 trinn ligger tett under MKs mål på spørsmålet om forstyrring og uro blant elever. Hovedvekten ligger på av og til. Komme for sent: I 7. trinn ligger svarprosenten på snittet på sjelden/aldri MKs mål. For 10. trinn er det lavere svarprosent på at elever aldri kommer for sent. Kunnskap om kompetansemål: 10. trinn ligger 2 % under at MKs mål for mange fag og 7 prosent under MKs mål om å vite dette i de fleste fag. Trivsel på skolen: Her er det en stor sjanse for at 7. trinn har svart feil siden ingen har svart at de trives svært godt på skolen. 10. trinn svarer 8% mer enn MKs mål. Mobbing på skolen: 7. og 10. trinn svarer 0% er blitt mobbet en eller flere ganger i uka noe som er bedre enn MKs mål. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? En utfordring er vurderingskompetanse. Det ser ut til at elevene i 10. trinn ikke får tilstrekkelig kunnskap om kompetansemål. Forstyrring og uro er høyere enn forventet. En mulig feilkilde kan være for 7. trinn at de svarer dårligere enn de er. For 10. trinn virker det som det er reelle svar. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Vi trenger et satsningsområde innen underveisvurdering og bruk av mål. Arbeidet med PALS vil motvirke uro i klassene.

41 Skole: BOLSØYA Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Bolsøya skole har som mål å være på nivå med målene i den kommunale planen. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Resultatene de siste årene har vært svært positive. De har samsvart godt med målene. Resultatene for 2011 viser at et par elever på enkelte delprøver har krysset kritisk grense med negativt resultat. Testene består av flere delprøver for 2. trinn med 9 og for 3. trinn med 5. Skolen vurderer resultatene på tross av disse enkeltprestasjonene som gode. Utfordringene vil til enhver tid være å ha tilstrekkelige ressurser til å sette inn gode tiltak i begynneropplæringa i norskfaget Tidlig innsats er viktig for å unngå behov for spesialundervisning seinere i skoleløpet. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Resultatene vil være retningsgivende i forhold til tiltak skolen bør/må satse på i framtida. Dette vil gjelde både menneskelige og materielle ressurser. Effekten av tiltakene er avhengig av ressurstilgang. Aktuelle tiltak vil være: Godt kvalifiserte/kompetente lærere. Tilrettelegging for optimal utnyttelse av kompetanse. Ressurstildeling i forhold til Tidlig innsats kanalisert hovedsakelig til 2./3. trinn. Kontinuerlig kartleggings- og vurderingsarbeid. Innføring av kartleggingsverktøyet SOL Gjennomføring av veiledet lesing på alle trinn og i alle fag. Oppdaterte læreverk og annet tilgjengelig læremateriell. Digitale læreverktøy og konkretiseringsmateriell. Jevnlig oppfølging av enkeltelever i nært skole/hjem-samarbeid.

42 Skole: Kleive oppvekstsenter Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål 1.trinn, 8 elever, ingen med spesielle behov. 2 av elevene under bekymringsgrense. Kommunale mål = 90%, totale skår for trinnet er 86,38%. Lavest skår på tekstlesing, delprøve 2 og 4. 2.trinn, 7 elever, 2 elever med spesielle behov. Kommunale mål = 90%, totale skår for trinnet er 91,86%. Lavest skår på tekstlesing og arbeid etter skriftlig instruksjon. 3.trinn, 8 av 9 elever deltok. 1 elev utredes for spes.lese-skrivevansker, 1 elev har gr.norsk. Kommunale mål = 90%, totale skår for trinnet er 51,13%. Lavest skår på tekstlesing og ordkunnskap. Det er få elever på hvert trinn, så prosentvise skår kan virke misvisende. Klassene har hatt flere delingstimer enn tidligere år og samtlige klasser har stasjonsundervisning med veiledet lesing. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Utfordringer: å organisere for best mulig tilpasset undervisning i en aldersblandet gruppe og tilrettelegge undervisning for de svakeste innenfor tildelt ramme å tilrettelegge for undring og utforsking av tekst og illustrasjon å tilrettelegge for at elevene skal se sammenhengen mellom tekst og illustrasjon 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Videre arbeid med SOL, øke kompetansen hos alle lærere. Videre satsing på stasjonsundervisning med lesing i alle fag, samt matematikk. Videre satsing på ro til å lære og vurdering FOR læring med fokus på elevmedvirkning. Resultater gjennomgås i PU-tid, trinn- og teamtid.

43 Skole: Kvam skole Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Lesekartlegging 1. trinn: Molde k: 90% Kvam 81,5% Lesekartlegging 2. trinn: Molde k: 90% Kvam 92,3% (over kritisk grense) 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Resultatene viser stor variasjon på de to trinnene. Dette skyldes i hovedsak ulike elevforutsetninger, samt noe mindre stabilitet blant lærere. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Følge opp med interne kartleggingsprosedyrer. Fange opp gråsone elever og samarbeide med foreldre og ppt om eventuell utredning og oppfølging. Vi vil også se på alternative organiseringsmåter for å oppnå tilpasset opplæring ut fra elevenes store variasjoner i forutsetninger.

44 Skole: Kviltorp skole Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Målsetting for lesekartleggingen er at 90 % av elevene skal ligge over kritisk grense. Resultatet fra kartleggingsprøvene i 2011 viser følgende: 1.tr: 91,84 % ligger over kritisk grense.. 2.tr: 80% ligger over kritisk grense. 3.tr. 92% ligger over kritisk grense. På 2.trinnet har vi ca 25% av elevamassen som har spesialundervisning. Flere av disse elvene har ikke deltatt i denne kartleggingen. Trinnets resultat i forhold til de andre viser også et bilde av situasjonen. Kviltorp skole er fornøyd med resultatet ut fra oppsatte mål, men må stadig ha fokus på å bli bedre. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Den største utfordringen til skolen nå, er å ha nok lærere til å dele opp i smågrupper. Skolen har et økende elevtall, og med ressursene skolen får tildelt, har vi for mange timer der en lærer skal følge opp grupper på elever og dette er utfordrende for læreren, i forhold til å drive tilpasset opplæring. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Kviltorp skole satt straks i gang å ha fokus på utfordringene sammen med skolens lærere. Skolen har mange unge, nyutdannede lærere som trenger oppfølging og erfaring. Skolen har derfor opprettet faggrupper i norsk, engelsk og matematikk der målet er å sikre at overføring av kunnskap kan gå fra de erfarne lærerne til de unge.

45 4. Annet Vi ser en del utfordringer i selve kartleggingsprøven. Lærerne stiller spørsmål om det vil være litt tipping i noen av svarene, noe som slår ut på resultatet. Flere lærere mener at noen av elevene har fått for godt resultat, ut fra hva de viser ellers. Her vil andre kartleggingsoppgaver vise hvor elevens faglige nivå faktisk er og vi arbeider ut fra dette.

46 Skole: Langmyra Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Mål Molde kommune Resultat Langmyra Lesekartlegging 1. trinn 90 % over kritisk grense 86,3 % over kritisk grense Lesekartlegging 2. trinn 90 % over kritisk grense 90,2 % over kritisk grense Lesekartlegging 3. trinn 90 % over kritisk grense 83,2 % over kritisk grense Leseferdighetene på 2. trinn er gode og høyere enn målet for Molde kommune. Vi er imidlertid ikke fornøyd med resultatene på 1. og 3. trinn. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Resultatene er samlet sett bedre enn året før. Utfordringen er å forbedre resultatene for elevene på 1. og 3. trinn. Kartleggingen viser at det er stor forskjell på de ulike gruppene f. eks. på 3. trinn (hhv 79, 78 og 92,5 % over kritisk grense). Tiltak må settes inn i forhold til det. Skolen har en stor utfordring med at vi tar i mot elever som trenger språkopplæring, men som er for unge til å ha tilbud i innføringsklassen. Det er vanskelig å gi disse elevene et godt nok tilbud om språkopplæring innenfor dagens ressurser. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Skolen har fra og med skoleåret 2011/2012 tatt i bruk kartleggingsverktøyet SOL og veiledet lesing som metode for leseopplæringen. Vi har tro på at disse tiltaka vil være med og forbedre resultatene på sikt. Skolen er også inne i en prosess med å omorganisere spesialundervisningen, og med å se på hvordan det kan gis bedre tilpasset opplæring til de enkelte elev. Vi mener utfordringen med elever som trenger språkopplæring (særlig nyankomne til Norge) ikke kan løses internt på skolen.

47 Skole: Nordbyen skole 2011 Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål 1.trinn: 48 elever, 1 fritatt dvs 47 elever der 89,36 % er over kritisk grense 2.trinn: 46 elever der 95,03 % er over kritisk grense 5.trinn: 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Det ser ut til at vi har god praksis på leseopplæringen, men vi kan alltid bli bedre i det å gi tilrettelagt opplæring. Det er også en utfordring å stimulere guttene til å lese mer. Det ligger en stor utfordring i tidsressursen for å få til kartlegging på alle og det å legge alt inn digitalt. Dette gjelder dersom en skal ha `sole` alle, kartleggingsprøver som skal legges digitalt og andre kartleggingsprøver som ligger i Molde Kommune sin plan for skolebasert kartlegging. Det er mulig tiden er inne for å gjøre noen valg slik at vi ikke kartlegger bare for å ha gjort det, men velger et verktøy som har en nytteverdi og funksjon. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Skolen har hatt opplæring i SOL noe som gjør oss bedre i å kartlegge hvor elevene er og hvor det stopper opp for de som skårer lavest. Det gir oss et bedre redskap for hvordan vi jobber med elevene. Det gir oss mulighet for mer tilrettelagt opplæring, og det får konsekvenser for hvor hvor store grupper vi jobber i. Skolen ønsker å ha fokus på lesing som ferdighet i alle fag, ikke bare norsk.

48 Skole: Sekken oppvekstsenter Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Vi kartlegger leseferdighet på følgende måte: - gjennom nasjonale prøver - gjennom Carlsten lesetest høst /vår - obligatoriske kartleggingstester for 1. trinn - kartlegging av minoritetsspråklig elev 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Tendensen er gode resultater på nasjonale prøver og Carlsten test. Utfordringer er å følge opp de lesesvake. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Tiltak vi har igangsatt: - 5-ukers lesekurs for lesesvake høst Komme i gang med SOL arbeidet - Tilrettelagt undervisning