Vedlegg til: Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014

Transkript

1 Vedlegg til: Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014

2 Vedlegg til Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014: Rapportskjema til fagseksjon skole fra skolene vedrørende nasjonale prøver Rapportskjema til fagseksjon skole fra skolene vedrørende elevundersøkelsen Rapportskjema til fagseksjon skole fra skolene vedrørende lesekartlegging Rapportskjema til fagseksjon skole fra skolene vedrørende karaktersetting Rapportskjema til fagseksjon skole fra skolene: Formidlingsskjema

3 Skole: Bekkevoll ungdomsskole Nasjonale prøver, ny modell høsten Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål I engelsk lesing 8.tr. har Bekkevoll ungdomsskole 29% på nivå 1 og 2. Dette er noe over kommunalt mål om at under 22% skal være på nivå 1 og 2. Målet for Molde kommune er 11% på mestringsnivå 5, Bekkevoll ungdomsskole har 14% her. I norsk lesing 8.trinn er noen betydelig færre elever enn det kommunale målet som er på nivå 1 og 2 (17% mot mål under 22%). 12 % av elevene er på nivå 5, hvor målsetningen er på 16 %. På 9.trinn lesing er 10 % på nivå 1 og 2, målet er under 13% på nivå 1 og 2. Vi har 33% på nivå 5, godt over kommunens mål på 28%. I regning 8.trinn er 24% av elevene er på nivå 1 eller 2 på 8.trinn, der kommunens mål er under 22%. 13 % er på nivå 5, der kommunens mål er over 14%. I regning 9.tr. er det 11% på nivå 1 og 2. Målet er færre enn 22 %. På nivå 5 er resultatet 28%. Målet er 14 %. For 9. trinn er det 14,5 % på nivå 1 og 2 mål 13%. og 20,7 % på nivå 5 hvor målet er 22%. 2. Utfordringer: Resultatene viser variasjoner fra år til år. Årets 8.trinn presterer På 9. trinnet ser vi at skolen ikke har nådd kommunens mål. Likevel er det en positiv utvikling på dettetrinnet fra i fjor når vi sammenligner med Nasjonale prøver i Resultatene viser så store variasjoner fra år til år at det er viktig å følge opp over tid. Samtidig ser vi at når det nå har kommet prøver også på 9. trinn, vil det være lettere for ungdomsskolene å se resultater av arbeidet på egen skole. Vi har svært lav fritaksprosent på Nasjonale prøver, dette til tross for stor andel minoritetsspråklige. Dette kan gi oss noen utslag på resultat. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Hva vil ny modell bidra med her? Nasjonale prøver på 8. trinn gjenspeiler elevenes nivå etter barnetrinnet. Det vil derfor være barnetrinnets måloppnåelse som er avgjørende for resultatene. Dette er et utgangspunkt for hvordan vi skal ta fatt i videre opplegg for fagene. Resultater for 9.trinn viser en viss forbedring av resultat i forhold til året før, og relativt gode resultater på det målte, men der må vi holde fram det gode arbeidet. Generelt må det legges til rette for at elevgruppene er av en slik størrelse at individuell tilpasning er mulig. Bekkevoll Ungdomsskole ønsker å utvikle samarbeidet med barneskolene i opptaksområdet omkring tilbakemelding på Nasjonale prøver.

4 Skole: Bergmo ungdomsskole Nasjonale prøver, ny modell Status De nasjonale prøvene gjennomføres i perioden skolestart til høstferien, og resultatene for 8. trinn er lite avhengig av arbeidet på ungdomstrinnet. Når 9. trinn testes, har de vært litt over ett skoleår på ungdomsskolen. Testene er de samme for begge årskullene og en forventer utvikling knyttet til dette. Lesing Indikator Kommunalt mål Bergmo ungdomsskole 8. trinn, andel elever på nivå 1 og 2 22% 29% 8. trinn, andel elever på nivå 5 16% 7% 9. trinn, andel elever på nivå 1 og 2 13% 8,8% 9. trinn, andel elever på nivå 5 28% 31,6% Regning Indikator Kommunalt mål Bergmo ungdomsskole 8. trinn, andel elever på nivå 1 og 2 22% 22,6% 8. trinn, andel elever på nivå 5 14% 9,8% 9. trinn, andel elever på nivå 1 og 2 13% 8,7% 9. trinn, andel elever på nivå 5 22% 30,7 Engelsk Indikator Kommunalt mål Bergmo ungdomsskole 8. trinn, andel elever på nivå 1 og 2 22% 27,4% 8. trinn, andel elever på nivå 5 11% 14,7% Utfordringer: Resultater over tid: 8. og 9.trinn får samme år samme prøve. Sammenligning mellom to årskull gir liten mening. Sammenligning med riktig årsforskyvning viser hvordan samme elever har besvart to ulike nasjonale prøver med ett års mellomrom. Med de forbehold som er riktig å ta, viser 9.trinns resultater i 2013 en betydelig framgang fra Lesing: Indikator Kommunalt mål trinn, andel elever på nivå 1 22% 16% 29% og 2 8. trinn, andel elever på nivå 5 16% 14% 7% 9. trinn, andel elever på nivå 1 13% 15% 8,8% og 2 9. trinn, andel elever på nivå 5 28% 15% 31,6% Regning: Indikator Kommunalt mål trinn, andel elever på nivå 1 22% 15% 22,6% og 2 8. trinn, andel elever på nivå 5 14% 15% 9,8% 9. trinn, andel elever på nivå 1 13% 17% 8,7% og 2 9. trinn, andel elever på nivå 5 22% 17% 30,7 1. Engelsk: Indikator Kommunalt mål trinn, andel elever på nivå 1 22% 27% 27,4% og 2 8. trinn, andel elever på nivå 5 11% 15% 14,7% Tiltak: Vi har som ambisjon å videreutvikle vårt arbeid med de grunnleggende ferdighetene i samsvar med de målte fagområdene i nasjonale prøver. I forbindelse med revisjon av lokale læreplaner i fag og i utarbeidelse av skolens årsplan, tar vi sikte på å tydeliggjøre ferdighetene på fagnivå.

5 Skole: Bolsøya skole Nasjonale prøver, ny modell høsten Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Når det gjeld nasjonale prøver så har jeg sammen med personale nettopp sett på at vi skårer relativt høyt på matematikk og lavere på lesing. Utfordringer og tendenser på vår skole: Tendensene på skolen er at i Matematikk så skårer skolen lavt på prosent rekning og brøk. Lesing blev det gjennomført nasjonale prøver i 2014 med et middels/ ikke fullt så godt resultat.(lavere en i matematikk) 2. Utfordringer: Utfordringer: Dårlig ordforråd og en lav lesehastighet på flere av våre elever. Tiltak: satt i gang høst dgr i uken så har vi lesetime i begynnelsen av dagen. De elever som treng ekstra lesetrening får arbeide på tvers av klassetrinn med to lærere i liten gruppe. Konkret tiltak er også at vi har startet arbeid med å lage en leseutviklingsplan som skall være ferdig jul Der skal det utarbeides klare punkt/mål for hvert trinn og et stort punkt om hvordan vi skall arbeide med lesing i alle fag. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Hva vil ny modell bidra med her? Tiltak: satsning på Matematikk på de lavere trinnene 1-3, vi skall lage en matematisk utviklingsplan i semesteret vår Vurdering om vi skall fortsette med Mestringsgrupper i Matematikk? Tiltak fra Rektor sin side er også at vi har startet med erfaringsdeling i personale( vite hva hvert trinn gjør) og vi har et antall ganger i høst en større refleksjonsrunde sammen med personale på Kleive skole. Et konkret samarbeids prosjekt som skall gjøre begge skoler bedre når det gjeld lesing.

6 Skole: Kvam skole 2014 Nasjonale prøver, ny modell høsten Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Fag: Molde kommune mål 09/12 Kvam skole høst 14 Lesing: Nivå 1 Nivå 3 23% 26% 33,3% 11,1% Regning: Nivå 1 Nivå 3 Engelsk: Nivå 1 Nivå 3 23% 25% 23,5% 25,3% 22,2% 18,5% 29,6% 14,8% 2. Utfordringer: I lesing og regning har vi over flere år scoret over kommunens mål. Vi har en bred satsning på tidlig innsats. God minimumsplan for tilpassa opplæring og stabilt personale. Vi tilbyr to lesekurs pr. skoleår for å fange opp svake elever (ett kurs skoleåret 2014/2015), samarbeider tett med hjemmet. Vi har også Skrive seg til lesing der inntil 10 elever deltar 3 økter pr. uke. Spesialpedagogisk kompetanse. I 2014 scorer vi lavere på nasjonale prøver i alle fag. Dette skyldes i hovedsak at vi har ett stort trinn, der vel en tredjedel av elevene har lærevansker i ulike kategorier. Vi har samarbeidet tett med foresatte om lesestøttende tiltak, men ser at noen elever blir værende på nivå 1, utfra sine forutsetninger. Særlig nedgang i resultat vises ift lesing og andel elever på nivå 1. Dette forventes bedring på til høsten og dette området er ett av hovedsatsningsområdene for skolen, gjennom lang erfaring med lese- og skriveopplæring, SOL, lesekurs, STL og tett samarbeid med hjemmet. Resultatene i engelsk har over tid vært svakere enn i regning og lesing. Læreverket vårt holder ikke mål, og vi har startet en plan for å skifte ut nå. Vi har ett mål om å ha økt fokus på engelsk som fag og bruke kompetansen vi har til å lage en mer «koordinert» plan for faget. Elevene må lære flere gloser og grammatikk undervisning må starte tidligere. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Hva vil ny modell bidra med her? Ståstedsanalysen, gjennomført våren 2015, viser at skolen må jobbe mer med lokale læreplaner og oppfølging av kartleggingsresultat, med å tilrettelegge for hver enkelt elev. Vi jobber godt med oppfølging av elever gjennom internt ressursteam og tverrfaglig skoleteam. Vi har ett ønske om å ta i bruk flere digitale muligheter ift å tilpasse opplæringen. Bruke kompetanse om kartleggingsresultat fra nasjonale prøver høsten 2014, sett opp i mot ny kartlegging høsten De nye mulighetene som er utviklet gjennom endringer i verktøy vil kunne gi skolen bedre kunnskap om hver enkelt elev sitt ståsted.

7 Skole: Kviltorp skole Nasjonale prøver, ny modell høsten Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Resultatene viser fortsatt at skolen har hovedtyngden på Mestringsnivå 2. Lesing: Hovedtyngden ligger på mestringsnivå 2, og det er omtrent like stort antall som ligger på 1 og 3. Engelsk: I forhold til de andre fagene, ligger det et mye større antall elever på mestringsnivå 1, og for få på mestringsnivå 3. Regning: En større del av elevene ligger på nivå 2, enn for de andre fagene, men for få på mestringsnivå 3. Konklusjon: Kviltorp skole er ikke helt i mål i forhold til kommunens målsettinger 2. Utfordringer: Vi ser at satsingen på lesing kan vise seg å ha vært positivt da vi ser at det er færre elever på nivå 1 og flere på nivå 2. Vi ser også at vi har en vei å gå i engelsk og regning, der det er for få på nivå Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Hva vil ny modell bidra med her? Skolen skal ha større fokus på regning og engelsk fremover. Bla vil et system rundt faggrupper kunne gi et bedre resultat. Målet med dette er å trygge lærere som er usikker i fagene og bruke de som besitter tyngre kompetanse, være veiledere. Den nye modellen vi også synliggjøre sterkere tiltak for hver elev for å styrke kompetansen i fagområdet.

8 4. Annet Rektor er sterkt bekymret for skolens reduserte mulighet til å tilrettelegge for hver elev, slik en legger opp til i NP. Kviltorp skole vokser i elevtall og i klassetall, men må håndtere dette innenfor omtrent de samme rammene som om vi hadde færre elever. Dette betyr at elevene ofte sitter i klasser opptil 34 elever med 1 lærer, og da er det lett å forstå at oppfølgingen av hver elev kan bli minimal i mange timer.. Skolen har også mye tilflytting, der det kan komme elever med behov for særskilte tilpassinger, uten at det utløser spesialundervisning. Disse to sakene vil nok helt klart påvirke læringsresultatet til skolen fremover. Skole: Kleive oppvekstsenter Nasjonale prøver, ny modell høsten Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål 5. trinn Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Lesing vårt resultat 33 % 50 % 17 % Lesing kommunalt mål < 23 % > 27 % Regning vårt resultat 0 % 100 % 0 % Regning kommunalt mål < 23 % > 25 % Engelsk vårt resultat 25 % 75 % 0 % Engelsk kommunalt mål < 23 % > 25,5 % Vurdering: 5. trinn har for få på høyeste nivå i alle tre fagene og for mange på laveste nivå i lesing og engelsk. 2. Utfordringer: Vi ser det varierer fra kull til kull i resultater. Det er også klart at vi presterer lavere innen lesing og regning, enn kommunen og målsettingene. Resultater av denne typen brukes aktivt til å sette inn tiltak på rett sted i forhold til de utfordringene vi ser, i tillegg er det allerede tiltak inne i forhold til gruppene både på tilpasning, spesialundervisning og grunnleggende norskundervisning. Tre elever hadde fritak i en, to eller tre av prøvene. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Hva vil ny modell bidra med her?

9 Konsekvensen av resultatet er at vi ser at vi må legge mer vekt på opplæringen innen lesing og engelsk. Vi må følge opp enkeltelever ved å ha fokus på gruppesammensetningene i forhold Stasjonsundervisning (grupper). Det skal settes inn lærer som har god kompetanse i disse fagene. Vi skal legge inn lesetrening hver dag for å få opp kunnskapen til elevene. I tillegg må lærere bli flinkere til å bruke stasjonsundervisning og læringspartnere mer aktivt i timene. Gode fagplaner skal være på plass før skoleåret starter. Vi skal ha lik praksis på skolen. Skole: Nordbyen skole, Nasjonale prøver, ny modell høsten Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål: Lesing: vedtatte kommunale mål fra kvalitetsplan, indikator : 5. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 Nasjonalt: 24,7 % Molde kommune: 24,8 % Mål: under 23,0 % 5. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 Nasjonalt: 27,0 % Molde kommune 25,3 % Mål: over 27,0 % Nordbyen skole hadde i ,4 % av elevene på mestringsnivå 1, altså betydelig bedre enn det nasjonale og det kommunale målet. På mestringsnivå 3 hadde vi 31,3 % hvilket er betydelig bedre enn både kommunal og nasjonalt mål. Regning: vedtatte kommunale mål: 5. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 Nasjonalt: 28,0 % Molde kommune: 25,2 % 5. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 Nasjonalt: 24,9 % Mål: under 23,0 % Mål: over 25,0 % Molde kommune 23,4 % Nordbyen skole hadde i ,6 % av elevene på mestringsnivå 1, godt under det nasjonale og det kommunale målet. På mestringsnivå 3 hadde vi 42,6 % hvilket er veldig mye bedre enn nasjonalt og kommunalt mål. Engelsk: vedtatte kommunale mål: 5. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 Nasjonalt: 24,6 % Molde kommune: 24,3 % 5. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 Nasjonalt: 24,5 % Mål: under 23,0 % Mål: over 25,5 % Molde kommune 24,3 % Nordbyen skole hadde i ,0 % av elevene på mestringsnivå 1, fortsatt godt under det nasjonale og det kommunale målet. På mestringsgruppe 3 hadde vi 27,7 % av elevene hvilket er over kommunalt og nasjonalt nivå. 2. Utfordringer: Vi er på samtlige prøver lavere i andelen på det laveste mestringsnivået og vi er på alle prøvene høyere i andel elever på mestringsnivå 3. Vi sier oss godt fornøyd med det 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Hva vil ny modell bidra med her? Det er viktig å gi overføring og deling av god praksis til hverandre. Opprettholde det vi er gode på og høyt faglig fokus og elevfokus, og jobbe med det som virker i klasserommet.

10 Nasjonale prøver, ny modell høsten Skole: Vågsetra barne- og ungdomsskole 4. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Lesing: Engelsk: Regning: 5. trinn: Vågsetra Molde trinn: Vågsetra Molde trinn: Vågsetra Molde Vi har som foreløpig mål å være på landssnittet eller over. Dette blir holdt ganske bra i Utfordringer: Nytt modell høsten 2014 gjør det litt vanskelig å lese tendenser. Sammenligner vi med landssnitt så kan vi likevel spore en bedring i engelsk på 5. trinn de siste tre årene. Ellers ganske jevnt gode resultater. I 2014 holder vi snittet eller er litt over både nasjonalt og Molde i 5. og i 8. I 9. trinn trinn ligger vi under Molde-snittet, men ligger likevel godt over landssnittet. 6. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Hva vil ny modell bidra med her? Tiltak framover: Bruke resultatene aktivt inn i refleksjonsøkter rundt egen praksis. Bruke veiledningsmateriellet i den nye modellen. Ytterligere styrke tidlig innsats med en ny «leselærer» i begynneropplæringen. 7. Annet Nyoppretta spes.ped.team fra høsten 2015 skal bidra til å systematisere arbeidet rundt grunnleggende ferdigheter. UiU-satsinga er i gang også på vår skole. Fokusområde: Klasseledelse og grunnleggende ferdigheter.

11 Skole: Langmyra skole Nasjonale prøver, ny modell Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Engelsk Lesing Regning Indikator Nivå 1 26,7 31,1 22,6 Nivå 2 48,3 54,1 54,8 Nivå 3 25,0 14,8 22,6 Fargene beskriver egenvurdering 2. Utfordringer: Målet fra i fjor om færre elever på nivå 1 i regning er nådd (36,5 i fjor), men det må være et mål å få flere elever på nivå 3 i forhold til nivå 2.. Lesing er mest bekymringsfullt med for mange elever på nivå 1 og for få på nivå 3. Det er også for mange elever på nivå 1 i forhold til nivå 2 i engelsk. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Skolen har som mål å ligge over snittet for Molde kommune. Vi tror at arbeid med PALS Vurdering for læring har bidratt til å forbedre læringsmiljøet ved skolen. Skolen vil fortsatt bruke og videreutvikle disse redskapene og på den måten forbedre læringsmiljøet ytterligere. Hovedsatsingsområdet innenfor leseopplæring med Veilledet lesing på alle trinn og lesekurs primært på de laveste trinna tror vi også vil bidra til å heve resultatene. På sikt tror vi også at det å ha lærerspesialist både i fagene norsk og matematikk, vil bety en kompetanseheving og bedre læring i skolen.

12 Skole: Sekken oppvekstsenter Nasjonale prøver, ny modell høsten Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Resultatene fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn viser at vi ligger over gjennomsnittet for kommunen i faget engelsk og i grunnleggende ferdighet i lesing. Når det gjelder grunnleggende ferdighet i regning, ligger vi på gjennomsnittet for kommunen. 2. Utfordringer: Styrking i engelsk. Kanskje som et resultat av at engelskfaget er styrket med en time i 4. trinn. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Hva vil ny modell bidra med her? Med få elever vil tiltakene for oppfølging bli individuelle. Vi arbeider mer omfattende med regning i alle fag for å styrke resultatene i regning / matematikk.

13 Skole: Sellanrå skole Nasjonale prøver, ny modell Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Vårt mål er å ligge over både de kommunale resultatene og de kommunale målene. I er vi fornøyd, siden dette målet er nådd de alle de tre fagkategoriene. 2. Utfordringer: Resultatet dette året er klart bedre enn de siste årene. Dette kan både skyldes variasjoner fra år til år i elevgruppa, men det kan også være at godt arbeid fra lærerne i har gitt resultater. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Se pkt. 2 over. I tillegg vil selvfølgelig individuelt tilpasset opplæring bli fokusert på 6. og 7. trinn. Stabile og gode lærerkrefter.

14 Skole: Skjevik barne og ungdomsskole Nasjonale prøver, ny modell høsten Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål 5.trinn: Regning: 47,6 % på nivå 1, kommunalt mål under 23 %. 4,8 % på nivå 3, kommunalt mål over 25 %. Lesing: 38,1 5 på nivå 1, kommunalt mål under 23 %. 4,8 % på nivå 3, kommunalt mål over 27 %. Engelsk: 38,1 % på nivå 1, kommunalt mål under 23 %. 9,5 % på nivå 3, kommunalt mål over 25,5 %. 8.trinn: Regning: 45,7 % på nivå 1 og 2, kommunalt mål under 22 %. 8,6 % på nivå 5, kommunalt mål over 14 %. Lesing: 35,3 % på nivå 1 og 2, kommunalt mål under 22 %. 2,9 % på nivå 5, kommunalt mål over 16 %. Engelsk: 40 % på nivå 1 og 2, kommunalt mål under 23 %. 2,9 % på nivå 5, kommunalt mål over 11 %. 9.trinn: Regning: 19,4 % på nivå 1 og 2, kommunalt mål under 13 %. 16,1 % på nivå 5, kommunalt mål over 22. Lesing: 10 % på nivå 1 og 2, kommunalt mål under 13 %. 6,7 % på nivå 5, kommunalt mål over 28 %. 2. Utfordringer: Resultatene for 5.trinn er svært dårlige. Resultatene er også til en viss grad overraskende for oss. Resultatene på 8.trinn er forventet, dette er et trinn som har hatt mange tiltak over mange år. Sett i forhold til tidligere resultat på kartlegging og nasjonale prøver fra 5.trinn, viser resultatene en framgang selv om trinnet fortsatt presterer lavere enn målene. Resultatene på 9.trinn er også forventet, dette er et sterkere trinn. Det tydeligste funnet er at trinnet har for få på nivå 5. Generelt kan en si at resultatene på nasjonale prøver viser at utfordringene er større lengst ned. Dette stemmer med vår erfaring og med tidligere funn. Tidlig innsats og tiltak lengst mulig ned blir viktig. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Hva vil ny modell bidra med her? 5.trinn: Tiltak på trinnet ble iverksatt høsten Flere elever er henvist til PPT og utredet, noen har fått sakkyndig uttalelse. Spesialundervisning/tilpasset opplæring på mellomtrinnet ble omorganisert og gjort for en stor del aldersblandet, 5.trinn ble prioritert inn for hjelp her. 8.trinn: På dette trinnet har det lenge vært tiltak for å fange opp resultatene på kartlegginger og tidligere nasjonale prøver. Det er også systematisk arbeid med det psykososiale miljøet på trinnet. Tiltakene fortsetter og trinnet er fortsatt prioritert hos oss. 9.trinn: Det er ikke mange tiltak på dette trinnet. De tiltakene som er på enkeltelever fortsetter. I tillegg vil 10.trinn som vanlig bli fulgt tett på grunnleggende ferdigheter og overgang til videregående skole.

15 Skole: Bekkevoll ungdomsskole Elevundersøkelsen Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis), med spesiell vekt på spørsmålene om mobbing: Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål I Molde kommunes vurderingssystem uttrykkes at Molde kommune vil arbeide for 0-toleranse av mobbing. Svarprosent hos oss var 87,3 %. Mål trivsel Molde 42,0 Bekkevoll 48,61 Målet for mobbing (en eller flere ganger i uka) er at det skal være under 2 %. Resultatet for Bekkevoll viser 0 på en gang i uka under skjult grense flere ganger i uka. Dette er fortsatt høyere enn målet, men det er en klar forbedring fra forrige gang. Det arbeides systematisk både på individ, klasse og skolenivå for å nå målene. 2. Utfordringer: Andelen av elevene som trives godt eller svært godt på skolen er meget høyt. Dette har utviklet seg i stor grad i positiv retning. Andelen elever som svarer at de blir mobbet har gått ned, det er en positiv trend vi arbeider med å opprettholde et positivt skolemiljø. Dette er et tema som det stadig må jobbes med gjennom skoleåret. Vi fulgte den nasjonale kampanjen sist høst, det skal vi også gjøre høsten I tråd med ny Ungdomstrinnsmelding vil vi også fokusere på klasseledelse i tillegg til å løfte motivasjon, mestring og muligheter høyt. Vi har i 2013 arbeidet med Vurdering For Læring, VFL. Dette vil vi holde fram med. Forhåpentligvis vil vi på sikt se resultater av det i kommende elevundersøkelser. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Skolen hadde høsten 14 foreldremøter med voksne skaper vennskap-sammen på nett som tema. Dette var markert som en del av den nasjonale aksjonsuka. Dette ble godt mottatt. I tillegg har skolen hatt ulike trivselsfremmende tiltak generelt, og også satt i gang enkelttiltak med elevmedvirkning. For eksempel turneringer, juleball, konkurranser, utstillinger, konserter, dans, korverksted osv. Vi har også styrket inspeksjonen i friminuttene som et forebyggende tiltak. Det har i tillegg vært jobbet forebyggende på de ulike trinn mht. klassemiljø. Gjennom arbeid med årsplaner, periodeplaner og faglærerrapporter som viser til kompetansemål og vurderingsarbeid med fremoverrettet fokus, har vi nå tatt et steg i riktig retning. Dette arbeidet videreføres også i Vi skal høsten 2015 ha undervisningsopplegg i nettvett på alle trinn.

16 Skole: Bergmo ungdomsskole Elevundersøkelsen 2014 Resultat Elevundersøkelsen 10. trinn Indikator og nøkkeltall Trivsel 4,3 Støtte fra lærerne 3,9 Støtte hjemmefra 3,9 Faglig utfordring 4,1 Vurdering for læring 3,1 Læringskultur 3,5 Mestring 3,8 Motivasjon 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,0 Felles regler 3,7 Mobbing på skolen 1,2 Utdanning og yrkesveiledning 3,7 Utfordringer: Rapporteringsgrunnlaget (undersøkelsen) er endret fra 2012, og er ikke direkte sammenlignbar. Utvikling over tid: Indikator/nøkkeltall » Sosial trivsel 4,4 4,2 4,3 4,4 4,4 4,5 4,3» Trivsel med lærerne 3,5 3,5 3,5 3,7 3,9» Mestring 3,8 3,8 3,8 4,0 3,8» Faglig utfordring 4,0 4,1 4,2 4,2 4,1» Elevdemokrati 2,9 3,2 2,9 2,7 3,2 3,5 3,0» Fysisk læringsmiljø 2,5 3,2 2,7 2,9 2,8» Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,4 1,4 1,4 1,1 1,2» Motivasjon 3,6 3,5 3,7 3,6 3,8 3,5» Faglig veiledning 2,9 3,1 2,4 2,7 3,0 3,7» Medbestemmelse 2,0 2,3 1,8 2,0 1,9» karriereveiledning 3,2 3,5 3,4 3,2 3,4 4,1 Tiltak: Dette skal vi legge vekt på framover: Være observant i forhold til ulike innfallsvinkler for gutt og jente Arbeide videre med hvordan vi kan øke opplevelsen av medbestemmelse Holde trykket i forhold til nulltoleranse mot mobbing Arbeide med læringspartner og VFL

17 Skole: Bolsøya oppvekstsenter Elevundersøkelsen Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis), med spesiell vekt på spørsmålene om mobbing: Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Bolsøya skole skall minimum være på nivå med Kommunen sin plan om målsetting /15 har Bolsøya hat gode resultat på elevundersøkelsen 4,7 Vår 2015 så gjennomførte skolen mobbeundersøkelse med resultat 0/ ingen mobbing på skolen. 9. Utfordringer: Resultat for de 2 siste årene har vært svært positive/det samsvarer med målene. Ingen elever i bekymringsgrense. Utfordringer mobilbruk på fritiden /mobilmobbing, ser at det er en risiko at det trekkes in i skolen. Utfordringer spesielt ved jenteproblematikk/tolkninger i kommunikasjon/utfrysninger. 10. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Refleksjon over resultat skall føre til både videreføring av forebyggende tiltak, eksisterende tiltak og eventuelle nye nødvendige tiltak. Skolen arbeider kontinuerlig med fokus på relasjons bygging elev-elev / lærer-elev og et godt foreldresamarbeid. Kontinuerlig kartleggings og vurderingsarbeid Tilpassa opplæring Organisatorisk tilrettelegging Fokus på samhandling i personale til elevens beste / fokus på både faglig og relasjons/personlig kompetanse hos personale.

18 Skole: Nordbyen skole. Elevundersøkelsen Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis), med spesiell vekt på spørsmålene om mobbing: Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Det er vanskelig å vurdere opp mot vedtatte kommunale mål siden undersøkelsen er endret og kommunens indikatorer for kvalitet ikke stemmer overens med det. Med det er mulig å sammenligne våre tall opp mot kommunen sine tall og nasjonale tall. Av 11 målepunkt/tema så ligger vi over både kommunalt snitt og nasjonalt snitt på 9 av områdene. Elevene har høy grad av trivsel og opplever god støtte både fra lærerne og hjemmefra. De opplever god læringskultur og faglige utfordringer samt at det er felles regler på skolen. På vurdering for læring, mestring og motivasjon ligger vi også over snittet til kommunen og landet. Mobbing på skolen har vi 1,3 %, samme som på kommunen. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er hos oss 7,4 %, mens det i kommunen er 7,8 %. 2. Utfordringer: Vi synes at tallet 7,4 % ang. opplevd mobbing i måneden, er for høyt. Vi ser også at flere sier at det skjer på internett/mobil. Vi har lav skåre på elevdemokrati og medvirkning. Vi har også lave tall på fysisk læringsmiljø(luft i klasserommet, toalett, lærebøker). 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Skolen må fortsatt jobbe med å opprettholde våre felles regler og forventninger(pals). Det må jevnt og trutt jobbes med mobbeforebyggende tiltak. Nettvett og digital mobbing må opp på foreldremøte på mellomtrinnet. Elevene svare under elevmedvirkning at de i noen eller i få fag er med på å foreslå hvordan de skal arbeide i fagene. Dette kan en følge opp å gjøre noe med. Når det gjelder fysisk læringsmiljø så er skolen etter hvert begynt å bli noen år(28 år) og det er behov for innvendig vedlikehold. Molde Eiendom starter nå med å male opp noen klasserom. Det er ikke ressurser nok til å kjøpe inn alt vi trenger av nye lærebøker og læremidler(pc + nettbrett).

19 Skole: Langmyra skole Elevundersøkelsen 2014 Trives du på skolen? Det er god arbeidsro i timene 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis), med spesiell vekt på spørsmålene om mobbing: Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål svært godt godt litt Ikke noe Ikke i det hele særlig tatt 57,4 36, Helt enig Litt enig Hverken eller Litt uenig Helt uenig 10,1 52,9 20,6 10,1 6,3 Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2-3 g mnd Ca 1g pr uke Flere g uke Mobbing 83,6 10,6 3,2 Resultatet er på nivå med ved forrige måling. 2. Utfordringer: Det er positivt at 93,7 % av elevene oppgir at de trives svært godt eller godt på skolen. 63 % av elevene mener at det er god eller ganske god arbeidsro i timene. Det er en framgang fra i fjor, men talla for helt uenig og litt uenig er likevel fortsatt for høye. Når det gjelder mobbing oppgir 94,2 % av elevene at de ikke opplever mobbing eller opplever mobbing en sjelden gang. Vi er ikke fornøyd med at så mye som 3,2 % av elevene oppgir at de blir mobbet flere ganger i uka. Utfordringen med mobbing er at det ikke bare er identifisering av mobbing, men at det er vanskelig å finne gode tiltak for å få elever til å slutte å mobbe. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Arbeid mot mobbing må intensiveres neste skoleår. Skolen har allerede vurdert tiltak mot kjent mobbing (mer vakt ute med oppmerksomhet mot enkeltelever).

20 Skole: Kleive Oppvekstsenter Elevundersøkelsen Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis), med spesiell vekt på spørsmålene om mobbing: Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Ut i fra elevundersøkelsen jobber vi kontinuerlig med god praksis. Resultatene ligger over på noen av kommunen mål og under på noe. Med uteskole en dag i uken og fokus på Vennskap har vi høy Trivsel, et Trygt og godt miljø på skolen, dette skal bidra til å forebygge mobbing. 12. Utfordringer: Vi har noen utfordringer med noen av elevene som trenger ekstra oppfølging, der ser vi at noen lærere trenger god veiledning i forhold til klasseledelse. Noen elever blir mobbet av elever i gruppe/klasse ut i fra undersøkelsen. Noen elever trenger samtaler med helsesøster men utfordringen er at hun er lite til stede. 13. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? I planlegginga av hvert skoleår bruker vi resultater når vi skal prioritere ressursene, det har også vært gjort i forhold til disse trinnene. Skolen skal jobbe med aldersblanda tiltak for å få mest mulig effektiv bruk av ressursene, når en planlegger for neste skoleår. Skolen bruker Stasjonstrening «Veiledet lesing», SOL (systematisk kartlegging av leseferdigheter), lesegrupper og læringspartnere. Det skal legges vekt på klasseledelse for å få mer ro og læring inn i klassene. Det skal legges vekt på et godt samarbeid mellom lærerne gjennom team-, spesped-, og personalmøter.

21 Skole: Kvam skole Elevundersøkelsen Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis), med spesiell vekt på spørsmålene om mobbing: Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål SPØRSMÅL Molde kommune mål 09/12 Kvam skole høst 14 Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Sjelden: 30% Aldri:10% Sjelden: PROBLEMSTILLING FINNES IKKE PR. I DAG Aldri: 0% Det er god arbeidsro i timene. Trives du svært godt på skolen? Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 73% svarer helt enig/enig. Svært godt: 42% Svært godt: 70% En eller flere ganger i uka: 2% 0% 2. Utfordringer: Resultatene høsten 2014 gjelder 6. og 7. trinn og vi har derfor ett større grunnlag til å trekke ut slutninger enn tidligere år. Det blir interessant å sammenligne resultat høsten 2015 med disse resultatene, da vi har bestemt å fast ta med både 6. og 7. trinn i kartlegging. Kvam skole har over flere år hatt svært gode resultat ift forebygging av mobbing. Det er ikke en tendens på Kvam skole at det er økende grad av mobbing på 7. trinn. Vi jobber systematisk med forebygging, gjennom PALS, modul 2 og egne intern prosedyrer. Samt tett samarbeid med elevråd, FAU og SU. Skolen har også fått bedre resultat ift elevmedvirkning senere år. Dette gjennom tettere samarbeid med elevråd og implementering av elevrådsledere i SU. Det er gledelig at arbeid med SOL kommer fram i elevundersøkelsen gjennnom gode resultat ift forberedelse av tekster og forståelse av tekster mm. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Holde på den gode praksisen. Ståstedanalysen viser at vi kan jobbe mer med elevmedvirkning i vurdering, underveisvurdering. Bruk av læringspartner og involvering av elevene i lokalt læreplanarbeid. Holde PALS «varmt» i det daglige, gjennom fokus på arbeid med daglige rutiner, klasseregler, regelmatriser med forventninger til atferd arbeid med sosiale ferdigheter for hele skolen.

22 Skole: Kviltorp skole Elevundersøkelsen Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis), med spesiell vekt på spørsmålene om mobbing: Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Skolen resultat når det gjelder mobbing er 4,6. Nærmere resultat viser at ca 15% sier de har blitt mobbet en sjelden gang. De som sier der er blitt mobbet oftere, er så lavt at tallen er skjulte. Molde kommune har 0 toleranse mot mobbing. Når vi ser at vi allikevel har noen som melder at de blir mobbet, er vi ikke i mål i forhold til hverken skolen eller kommunens mål 2. Utfordringer: Kviltorp skole er en stor skole med mange elever. Vi ser at det er svært få som føler at de blir mobbet ofte. Det er bra. Men det er en høyere prosent som rapporter at de blir mobbet en sjelden gang. Det skal heller ikke skje. Vi har kontinuerlig fokus på dette gjennom hele skoleåret. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Vi må har same fokus på saken og fortsette å jobbe mot målsettingen på 0.

23 Elevundersøkelsen 2014 Skole: Vågsetra barne- og ungdomsskole 14. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis), med spesiell vekt på spørsmålene om mobbing: Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Totalt scorer vi dårligere enn kommunale mål i 10.klasse (3,6 med mål 4,5). 7. klasse ligger ca. på målet (4,4). 10. klasse: Svært positive resultater innenfor trivsel og mobbing. Elevmiljøet er generelt godt på hele skolen. Trivsel også med lærerne. Dårlige resultater innenfor fysisk læringsmiljø, elevdemokrati, medbestemmelse og veiledning. 7. klasse: Svært gode resultater også her på trivsel og lite mobbing. God score også på mestring. Fysisk læringsmiljø skiller seg ut negativt (3,3). 15. Utfordringer: Utfordringen rundt veiledning har vært gjennomgående over tid. Her trengs tiltak. Fysisk læringsmiljø gir ikke overraskende dårlig score. Svargrunnlaget er ikke så veldig stort da klassestørrelsene er kun midt på 20-tallet. Dette kan være en mulig feilkilde for noen av resultatene. 16. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Tiltak framover: Bygging av ny skole vil være avgjørende for fysisk læringsmiljø. Styrke satsingen på elevrådsarbeid og skolemiljøutvalg. Bruke UiU-satsingen også inn mot veiledningsarbeidet.

24 Skole: Sekken Oppvekstsenter Elevundersøkelsen Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis), med spesiell vekt på spørsmålene om mobbing: Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Dette skoleåret har vi hatt en elev på 10. trinn og to elever på 7. trinn. Det gjør at vi ikke kan lese resultatene for vår skole. 2. Utfordringer: Vår utfordring er de nære relasjonene elevene har, alle kjenner hverandre godt og kan opptre som «søsken» som kjekler. Mange elever har også søsken i klassen eller på skolen. Vi arbeider med å lære elevene å være en god klassevenn/ skolevenn, og at skolens forventninger må følges, også for søsken. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Vi arbeider kontinuerlig med å forebygge mobbing gjennom aktivisering i friminutt og fadderordning. I vår trivselsplan står det tiltak som forplikter skole og foreldre i forhold til forebygging og oppfølging av mobbing i skolen og barnehagen. Holdningsskapende arbeid i forhold til nettbruk og sosiale medier er også viktig arbeid gjennom skoleåret.

25 Skole: Sellanrå skole Elevundersøkelsen Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Vi har de samme mål som kommunen, og vi ser at skolen klarer å følge opp dette på bra vis. Bl.a. viser tallene at vi kommer godt ut når det gjelder forekomster av mobbing. Vi må følge med på den stigende tendensen på andelen elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Resultatet drøftes med elevene på 7. trinn + i personalet. Orientering gis til FAU + at den legges på skolens hjemmeside. Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Sellanrå skole Sellanrå skole, Trinn 7, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Trivsel 4,4 4,2 Støtte fra lærerne 3,9 4,4 Støtte hjemmefra 4,1 4,3 Faglig utfordring 4,0 3,8 Vurdering for læring 3,6 3,7 Læringskultur 3,5 3,9 Mestring 3,8 4,1 Motivasjon 3,7 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,5 Felles regler 4,1 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,4 Utdanning og yrkesveiledning Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 7,3 10,8 Det er flere ting vi tar tak i utfra resultatet. Vi ser f.eks. at «støtte fra lærerne» og støtte hjemmefra har bedret seg fra sist undersøkelse, mens faglige utfordringer har gått noe ned.. Det er også forskjeller mellom hvordan gutter og jenter opplever dette. 2. Utfordringer:

26 Det er en del forskjeller i resultatene mellom gutter og jenter. Jentene scorer best mår det gjelder motivasjon, demokrati og medvirkning og ift mobbing. Dette følges opp. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Resultatene de siste årene viser at det er lite mobbing på dette trinnet. Men vi har forekomster hvert år. Noen krysser av på en sjelden gang. Sellanrå er en PALS-skole. Vi jobber langsiktig med læringsmiljøet. PALS-modellen med sine konkrete regler og retningslinjer på alle arenaer i skolehverdagen gir oss veldig gode redskaper til å utvikle sosiale ferdigheter hos barna. Det å forebygge negativ atferd, og sette inn konkrete tiltak der det er nødvendig, gir ro i klasserommet og godt samspill i leiken i friminuttene. SFO praktiserer de samme reglene som skolen. PALS er en skoleomfattende modell. Skole: Skjevik barne og ungdomsskole Elevundersøkelsen Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis), med spesiell vekt på spørsmålene om mobbing: Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Det er vanskelig å vurdere egne resultater opp mot kommunale mål fordi Elevundersøkelsen har blitt endret de senere årene. Det er derimot gode muligheter til å sammenligne med seg selv og det kommunale snittet. Vi har små kull som gjør det sårbart i forhold til hvilke elever det gjelder. 7.trinn: Endring fra året før går stort sett i positiv retning, unntak er: - Vurdering for læring/tilbakemeldinger (3,8 til 3,7). Her er det forklaring på hva som skal til og på hvordan en skal bli bedre som slår mest ut. - Læringskultur (3,6 til 3,4). Her er det uro og kultur for at det er viktig å jobbe som slår ut. - Mobbing (1,2 til 1,5). På dette trinnet er det flere som sier de blir mobbet enn på 7.trinn i fjor. Vårt 7.trinn scorer likt med eller svakt under det kommunale snittet. Unntakene er mestring og elevdemokrati/medvirkning der vi kommer bedre ut. 10.trinn: Funnene på dette 10.trinn skiller seg fra fjorårets på flere områder: Trivselen, støtte hjemmefra, mestring og utdanning og yrkesveiledning scorer svakere. Faglig utfordring, vurdering for læring, læringskultur, motivasjon, elevdemokrati/medvirkning, felles regler og mobbing scorer sterkere. Vårt 10.trinn scorer også likt eller under det kommunale snittet, unntakene er vurdering for læring, elevdemokrati/medvirkning og mobbing der vi scorer sterkere. 2. Utfordringer: Det er ganske store forskjeller på våre kull. Begge de to kullene er spesielle på hvert sitt vis og resultatene er forventet ut fra slik vi kjenner elevene. Vi ser at vi fortsatt har en vei å gå på vurdering for læring. Mobbing viser to ulike resultat, økning på 7.trinn og senkning på 10.trinn. Dette er forventet og det mobbeforebyggende arbeidet fortsetter både generelt, på enkelttrinn og i forhold til enkeltelever. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Det mobbeforebyggende arbeidet fortsetter både generelt, på enkelttrinn og i forhold til enkeltelever. Flere av disse funnen er viktige punkt i forhold til Ungdomstrinnsatsningen de kommende årene.

27 Skole: Kvam skole 2014 Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Elevtallet på Kvam er såpass lavt at når enkelte elever kommer under kritisk grense, vil dette gi store utslag i prosenter. Lesekartlegging 1. trinn: Molde K.: 90% Kvam: 81,7% (over kritisk grense) Lesekartlegging 2. trinn: Molde K. : 90% Kvam: 89,1% 2. Utfordringer: Holde på fokus ift læringstrykk og tett samarbeid med foresatte. Behovsprøvd leksehjelp 2 timer pr. uke. Sole (kartlegge) alle 1. trinns elever tidlig på høsten for å sjekke ut om det er behov for styrking, kartlegging skole/ppt eller andre tiltak ift tidlig innsats. Plan for tilpasset opplæring fører til at flere elever får støtte og tilrettelegging. Utfordrende å holde på denne organiseringen når det er store kutt i ramme. Kvam skole måtte kutte lesekurs våren 2015, på grunn av manglende ressurser. Vi kan gjennomføre kartlegging med LOGOS, men har kuttet pga økonomi. STL (Skrive seg til lesing) blir fra høsten 2015 kun tilbud til 1. trinn. Tidligere år har vi kunne tilby dette til elever på flere trinn. Lesekurs skoleåret 2015/2016 er ikke lagt inn som tilbud, pga ressurser. Digitale muligheter ift læring blir ikke nok utnyttet pr. i dag. Skolen har ikke midler til å holde seg oppdatert på dette området ift utstyr og muligheter. Dette fører til at tilrettelegging ikke blir optimal. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Holde på gode overgangsrutiner fra barnehage-skole, tidlig innsats. Vi har prioritert 1. trinn kommende skoleår ift ressurser, og deling av trinnet i to grupper. Ansvarliggjøre foreldre ift lese- og skriveopplæring. Tett dialog og samarbeid om lesestimulerende tiltak hjemme, lekser mm. Vurdere muligheter for aldersblanda grupper i lese- og skriveopplæring. Bruke de eldste elevene mer mot leseaktiviteter sammen med de yngste elevene. Videreutvikle bibliotek-tjeneste, kartlegging med SOL, stasjonsundervisning og veiledet lesing. Vurdere mulighet for å etablere lesekurs som fast del av «Plass for alle», minimumsplan for tilpassa opplæring.

28 Skole: Kviltorp skole Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Målsetting for lesekartleggingen er at 90 % av elevene skal ligge over kritisk grense. Resultatet fra kartleggingsprøvene våren 2014 viser følgende: 1.tr: 78,0 % ligger over kritisk grense.., 2.tr: 76,7 % ligger over kritisk grense 3.tr. 92,3 % ligger over kritisk grense Vi ser at det er store variasjoner mellom trinnene. Skolen har ikke nådd målene for Molde kommune på 1. og 2.trinn. 2. Utfordringer: Vi ser muligens en tendens nå til at da faglige resultatene viser en nedgang i forhold til tidligere. Kviltorp skole har store klasser, øker i elevtall og klassetall og har fått reduksjon i læreressursen over flere år. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Kviltorp skole har stort fokus på kompetanseutvikling. Det er opprettet faggrupper, der målet er at de med størst faglig kompetanse skal veilede andre. Skolen har også fagmøter med ungdomsskolen. Vi vil fra skoleåret 2015/2016 har enda større fokus på kompetanseutvikling

29 4. Annet Skolen ser at vi sliter med å tilrettelegg for elever som har stort behov for å greie de grunnleggende ferdighetene, da vi de siste årene har fått færre muligheter til å dele store klasser. Skole: Nordbyen skole Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål. Å skrive bokstaver 1.trinn 31,43 68,57 Å finne lyder i ord 20,0 80,0 Å trekke lyder sammen til ord 22,86 77,14 Å stave ord 22,86 77,14 Å lese ord 31,43 68,57 Å lese er å forstå 22,86 77,14 Å lese ord 2.trinn 18,18 81,82 Å forstå ord 0,0 100,0 Å stave ord 9,09 90,91 Å lese er å forstå del ,64 86,36 Å lese ord 3.trinn 5,13 94,87 Å stave ord 10,26 89,74 Å forstå ord del 1 + del 2 5,13 94,87 Å lese er å forstå del 1+ del 2 5,13 94,87 Utgangspunktet er obligatoriske kartleggingsprøver (U-dir.) for 1., 2. og 3.trinn. Kommunen sitt mål for er at andel elever over kritisk grense skal være 90 %. På 1.trinn ligger vi et stykke fra målet. Prøven har 6 delprøver og vi ligger under kritisk grense på alle delprøvene. Vi ser at på u.dir. sine beskrivelser på kritisk grense operere de med 20 % under kritisk grense. Det er et sprik mellom kommunalt mål og u.dir. sitt mål. For 2.trinn ligger to av delprøvene over kritisk grense og to ligger under kritisk grense. 3.trinn sin prøve består av 4 delprøver og 3 av delprøvene er godt over kritisk grense mens en er så vidt under. 2. Utfordringer: Vi ser at trinnene har svært ujevne resultat. Skolen bør inn å se på lese- og skrivemetodikken som brukes på 1.trinn. Skolen og kommunen mangler en felles plan for grunnleggende lese og skriveopplæring.

30 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Vi tar i bruk veiledningene som ligger hos u.dir. mht. til tips og råd om hva og hvordan en skal jobbe videre. Trinnet bør etablere lesegrupper utifra nivå(veiledet lesing). 4. Annet Når fagseksjon skole nå skal starte arbeidet med læreplaner bør en starte med norsk faget. Skole: Langmyra skole Lesekartlegging 17. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Under eller på kritisk Over kritisk grense grense 1. trinn 10,9 89,1 2. trinn 20,0 80,0 3. trinn 20,0 80,0 Resultatet er svakere enn i fjor. Det er bekymringsfullt at én av fem elever ligger under kritisk grense. 18. Utfordringer: Resultatet er ikke godt nok. Noe av årsaken kan ligge i at mange av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn og dermed ikke har gode nok språkferdigheter til at prøvene viser et reelt resultat. (Hhv 10,2; 16,07 og 21,05 % elever har særskilt språkopplæring i større eller mindre grad) 19. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med?