Vedlegg til: Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2012

Transkript

1 Vedlegg til: Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2012

2 Vedlegg til Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2012: Notat til Rådmannen fra Fagseksjon skole vedrørende resultat av nasjonale prøver i lesing 2012 Notat til Rådmannen fra Fagseksjon skole vedrørende resultat av nasjonale prøver i regning 2012 Notat til Rådmannen fra Fagseksjon skole vedrørende resultat av nasjonale prøver i engelsk 2012 Rapportskjema til Fagseksjon skole fra skolene vedrørende elevundersøkelsen Rapportskjema til Fagseksjon skole fra skolene vedrørende lesekartlegging Rapportskjema til Fagseksjon skole fra skolene vedrørende nasjonale prøver Rapportskjema til Fagseksjon skole fra skolene vedrørende karaktersetting Rapportskjema til Fagseksjon skole fra skolene: Formidlingsskjema

3 MOLDE KOMMUNE Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Einar Hernborg, Til: Rådmannen Resultat på nasjonale prøver i lesing 2012 Dette notatet baserer seg kun på tall hentet fra og inneholder ingen analysedel. Analysedelen vil komme på et senere tidspunkt. Notatet er delt inn i resultater for 5. trinn, 8. trinn og 9. trinn. Videre er den bygget opp slik at det først vises snittresultat for Molde kommune, Møre og Romsdal fylke og nasjonalt. Så vises detaljresultatet for Molde kommune, Møre og Romsdal fylke, Norge og de enkelte skolene i Molde. Notatet avsluttes med en oversikt over fritak og fravær. Offentlighet rundt resultatene Ikke alle resultatene er offentlige. Begrunnelsen for unntak for offentliggjøring finnes i leeier_og_rektor.pdf?epslanguage=no Personvern Opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere enkeltindivider er personopplysninger, jf. personopplysningsloven 2 nr 1. Dersom opplysningene dessuten omhandler noens personlige forhold, er opplysningene taushetsbelagte og skal unntas offentlighet, jf. forvaltningsloven og offentlighetsloven 13. Utdanningsdirektoratet eier PAS og er behandlingsansvarlig for sine behandlinger i systemet. Skolene, skoleeierne og fylkesmannen er behandlingsansvarlig for sine behandlinger av personopplysninger i tilknytning til PAS. Opplysninger om enkeltindividers karakterer i grunnopplæringen er å anse som et personlig forhold etter forvaltningsloven Det samme gjelder opplysninger om enkeltindividers helseforhold eller etnisk bakgrunn, noe som indirekte kommer frem gjennom at eleven har fått fritak fra å delta i de nasjonale prøvene fordi vedkommende får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Utdanningsdirektoratet legger til grunn følgende publiseringsregler for å ivareta elevenes personvern og direktoratets taushetsplikt i forbindelse med nasjonale prøver:

4 1. Dersom verdien for ett eller flere mestringsnivåer er basert på resultater for 1 til 4 elever og total antall elever i utvalget er mindre enn 30, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet 2. Dersom 100 % av elevene er plassert på samme mestringsnivå, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet. 3. Dersom regel 1 eller regel 2 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet unntas offentlighet. Tallene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 1 blir brukt direkte for dette tallet. 4. Verdien for gjennomsnitt skal unntas offentlighet dersom gjennomsnittet er basert på færre enn 10 elever 5. Verdien for standardavvik skal ikke publiseres dersom tilhørende gjennomsnittsverdi er unntatt offentlighet. 6. Verdien for både fritatt og ikke deltatt skal unntas offentlighet dersom prosenten for fritatt er basert på 1 til 4 elever. 7. Dersom regel 6 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende verdi for det andre kjønnet unntas offentlighet. Verdiene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 6 blir brukt direkte for denne verdien. Resultater som er unntatt offentlighet, er tilgjengelig på Skoleporten for skoleeiere og skoleledere som logger inn med brukernavn og passord, men de vil kun ha tilgang til disse dataene for enheter de har et ansvar for (egen skole for skoleleder, egne skoler for skoleeier). Skoleeier og skoleledelsen er ansvarlig for å behandle disse resultatene i henhold til bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder både ved bruk av resultatet i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater. Snittresultat 5. trinn (skala: 1 3) Indikator og nøkkeltall Molde kommune 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Møre og Romsdal fylke 1,9 2,0 1,9 2,0 1,9 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8. trinn (skala: 1 5) Indikator og nøkkeltall Molde kommune 3,1 3,3 3,1 3,2 3,1 Møre og Romsdal fylke 3,1 3,1 3,0 3,1 3,0 Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 9. trinn (skala: 1 5) Indikator og nøkkeltall Molde kommune 3,6 3,7 3,4 Møre og Romsdal fylke 3,5 3,5 3,4 Nasjonalt 3,5 3,5 3,5

5 5. trinn Detaljresultat Molde kommune Møre og Romsdal fylke nasjonalt

6 Bolsøya skole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Kleive skole ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Kvam skole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Kviltorp skole Langmyra skole

7 Nordbyen skole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Sekken oppvekstsenter ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Sellanrå skole Skjevik barne- og ungdomsskole ikke offentlig , , og (jf. pkt. 1 om personvern) Vågsetra barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern)

8 8. trinn Detaljresultat Molde kommune Møre og Romsdal nasjonalt

9 Bekkevoll ungdomsskole Bergmo ungdomsskole Sekken oppvekstsenter ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Skjevik barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Vågsetra barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern)

11 Bekkevoll ungdomsskole Bergmo ungdomsskole Sekken oppvekstsenter ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Skjevik barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern)

12 Vågsetra barne- og ungdomsskole

13 Fritak / fravær 5. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt 1,3 2,1 1,7 1,6 8,3 Møre og Romsdal fylke, fritatt 1,8 2,8 3,0 3,3 6,1 Nasjonalt, fritatt 2,6 3,6 4,0 4,7 4,9 Molde kommune, ikke deltatt 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt 0,7 0,2 0,4 1,0 0,4 Nasjonalt, ikke deltatt 0,9 0,8 0,4 0,7 0,5 8. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt 0,0 1,2 1,2 0,7 1,0 Møre og Romsdal fylke, fritatt 1,3 2,1 2,1 2,5 2,3 Nasjonalt, fritatt 1,7 1,9 2,2 2,7 2,7 Molde kommune, ikke deltatt 0,9 3,8 0,9 1,0 0,0 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt 1,0 1,3 0,9 0,6 0,4 Nasjonalt, ikke deltatt 2,0 1,6 0,9 1,1 0,8 9. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt 0,6 1,8 0,6 Møre og Romsdal fylke, fritatt 2,5 2,5 2,6 Nasjonalt, fritatt 2,3 2,8 2,9 Molde kommune, ikke deltatt 2,0 1,5 1,9 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt 1,6 1,7 0,9 Nasjonalt, ikke deltatt 1,5 1,6 1,4 Alle tall er i prosent I samband med gjennomføringen av de nasjonale prøvene, har Molde kommune vektlagt å følge nøye de nasjonale retningslinjene for fritak. Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset. Kort om videre oppfølging av de nasjonale prøvene Nasjonale prøver er en av flere vurderingsformer i det nasjonale vurderingssystemet. Informasjonen fra prøvene må ses i sammenheng med annen informasjon/dokumentasjon knyttet til opplæringen ved den enkelte skole. Dette skal gi grunnlag for å vurdere om det trengs tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringen, og eventuelt hvilke tiltak det er behov for å sette i verk. I den videre oppfølgingen skal den enkelte skole gjennomgå sine resultater i forhold til vedtatte kommunale mål og rapportere til skoleeier. I denne rapporteringen skal rektor gi en vurdering av resultatene for sin skole og skissere eventuelle tiltak for oppfølging. Rapportene fra skolene, sammen med annen dokumentasjon fra kommunalt vurderingssystem, vil danne grunnlaget for utarbeiding av Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune Denne rapporten skal til politisk behandling. Einar Hernborg

14 MOLDE KOMMUNE Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Einar Hernborg, Til: Rådmannen Resultat på nasjonale prøver i regning 2012 Dette notatet baserer seg kun på tall hentet fra og inneholder ingen analysedel. Analysedelen vil komme på et senere tidspunkt. Notatet er delt inn i resultater for 5. trinn, 8. trinn og 9. trinn. Videre er den bygget opp slik at det først vises snittresultat for Molde kommune, Møre og Romsdal fylke og nasjonalt. Så vises detaljresultatet for Molde kommune, Møre og Romsdal fylke, Norge og de enkelte skolene i Molde. Notatet avsluttes med en oversikt over fritak og fravær. Offentlighet rundt resultatene Ikke alle resultatene er offentlige. Begrunnelsen for unntak for offentliggjøring finnes i leeier_og_rektor.pdf?epslanguage=no Personvern Opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere enkeltindivider er personopplysninger, jf. personopplysningsloven 2 nr 1. Dersom opplysningene dessuten omhandler noens personlige forhold, er opplysningene taushetsbelagte og skal unntas offentlighet, jf. forvaltningsloven og offentlighetsloven 13. Utdanningsdirektoratet eier PAS og er behandlingsansvarlig for sine behandlinger i systemet. Skolene, skoleeierne og fylkesmannen er behandlingsansvarlig for sine behandlinger av personopplysninger i tilknytning til PAS. Opplysninger om enkeltindividers karakterer i grunnopplæringen er å anse som et personlig forhold etter forvaltningsloven Det samme gjelder opplysninger om enkeltindividers helseforhold eller etnisk bakgrunn, noe som indirekte kommer frem gjennom at eleven har fått fritak fra å delta i de nasjonale prøvene fordi vedkommende får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Utdanningsdirektoratet legger til grunn følgende publiseringsregler for å ivareta elevenes personvern og direktoratets taushetsplikt i forbindelse med nasjonale prøver:

15 1. Dersom verdien for ett eller flere mestringsnivåer er basert på resultater for 1 til 4 elever og total antall elever i utvalget er mindre enn 30, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet 2. Dersom 100 % av elevene er plassert på samme mestringsnivå, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet. 3. Dersom regel 1 eller regel 2 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet unntas offentlighet. Tallene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 1 blir brukt direkte for dette tallet. 4. Verdien for gjennomsnitt skal unntas offentlighet dersom gjennomsnittet er basert på færre enn 10 elever 5. Verdien for standardavvik skal ikke publiseres dersom tilhørende gjennomsnittsverdi er unntatt offentlighet. 6. Verdien for både fritatt og ikke deltatt skal unntas offentlighet dersom prosenten for fritatt er basert på 1 til 4 elever. 7. Dersom regel 6 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende verdi for det andre kjønnet unntas offentlighet. Verdiene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 6 blir brukt direkte for denne verdien. Resultater som er unntatt offentlighet, er tilgjengelig på Skoleporten for skoleeiere og skoleledere som logger inn med brukernavn og passord, men de vil kun ha tilgang til disse dataene for enheter de har et ansvar for (egen skole for skoleleder, egne skoler for skoleeier). Skoleeier og skoleledelsen er ansvarlig for å behandle disse resultatene i henhold til bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder både ved bruk av resultatet i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater. Snittresultat 5. trinn (skala: 1 3) Indikator og nøkkeltall Molde kommune 2,0 2,0 2,1 2,0 1,9 Møre og Romsdal fylke 1,9 2,0 2,0 1,9 1,9 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8. trinn (skala: 1 5) Indikator og nøkkeltall Molde kommune 3,1 3,0 3,1 3,2 3,1 Møre og Romsdal fylke 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 9. trinn (skala: 1 5) Indikator og nøkkeltall Molde kommune 3,5 3,6 3,6 Møre og Romsdal fylke 3,5 3,4 3,5 Nasjonalt 3,4 3,4 3,4

17 Bolsøya skole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Kleive skole ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Kvam skole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Kviltorp skole Langmyra skole Nordbyen skole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Sekken oppvekstsenter ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern)

18 Sellanrå skole Skjevik barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Vågsetra barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern)

22 Bekkevoll ungdomsskole Bergmo ungdomsskole Sekken oppvekstsenter ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Skjevik barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Vågsetra barne- og ungdomsskole

23 Fritak / fravær 5. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt 1,0 0,7 1,3 1,6 4,2 Møre og Romsdal fylke, fritatt 1,6 1,7 2,7 2,7 4,6 Nasjonalt, fritatt 2,4 2,8 3,7 2,9 3,4 Molde kommune, ikke deltatt 0,3 0,0 0,6 0,0 0,0 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt 0,8 0,3 0,7 1,0 0,5 Nasjonalt, ikke deltatt 0,8 0,7 0,3 0,6 0,4 8. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt 0,9 0,9 0,0 0,6 0,3 Møre og Romsdal fylke, fritatt 1,2 1,0 1,6 2,1 1,9 Nasjonalt, fritatt 1,6 1,1 1,4 1,7 1,9 Molde kommune, ikke deltatt 0,6 0,0 0,0 1,0 1,3 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt 0,3 0,6 0,5 1,1 0,8 Nasjonalt, ikke deltatt 1,1 0,1 0,5 0,6 0,7 9. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt 0,8 0,6 0,3 Møre og Romsdal fylke, fritatt 1,7 2,2 2,2 Nasjonalt, fritatt 1,4 1,8 2,1 Molde kommune, ikke deltatt 0,0 1,2 0,3 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt 1,2 1,6 1,5 Nasjonalt, ikke deltatt 0,8 0,9 1,0 Alle tall er i prosent I samband med gjennomføringen av de nasjonale prøvene, har Molde kommune vektlagt å følge nøye de nasjonale retningslinjene for fritak. Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset. Kort om videre oppfølging av de nasjonale prøvene Nasjonale prøver er en av flere vurderingsformer i det nasjonale vurderingssystemet. Informasjonen fra prøvene må ses i sammenheng med annen informasjon/dokumentasjon knyttet til opplæringen ved den enkelte skole. Dette skal gi grunnlag for å vurdere om det trengs tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringen, og eventuelt hvilke tiltak det er behov for å sette i verk. I den videre oppfølgingen skal den enkelte skole gjennomgå sine resultater i forhold til vedtatte kommunale mål og rapportere til skoleeier. I denne rapporteringen skal rektor gi en vurdering av resultatene for sin skole og skissere eventuelle tiltak for oppfølging. Rapportene fra skolene, sammen med annen dokumentasjon fra kommunalt vurderingssystem, vil danne grunnlaget for utarbeiding av Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune Denne rapporten skal til politisk behandling. Einar Hernborg

24 MOLDE KOMMUNE Fagseksjon skole Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Einar Hernborg, Til: Arne Sverre Dahl Resultat på nasjonale prøver i engelsk 2012 Dette notatet baserer seg kun på tall hentet fra og inneholder ingen analysedel. Analysedelen vil komme på et senere tidspunkt. Notatet er delt inn i resultater for 5. trinn og 8. trinn. Det er ikke nasjonale prøver i engelsk for 9. trinn. Videre er den bygget opp slik at det først vises snittresultat for Molde kommune, Møre og Romsdal fylke og nasjonalt. Så vises detaljresultatet for Molde kommune, Møre og Romsdal fylke, Norge og de enkelte skolene i Molde. Notatet avsluttes med en oversikt over fritak og fravær. Offentlighet rundt resultatene Ikke alle resultatene er offentlige. Begrunnelsen for unntak for offentliggjøring finnes i leeier_og_rektor.pdf?epslanguage=no: Personvern Opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere enkeltindivider er personopplysninger, jf. personopplysningsloven 2 nr 1. Dersom opplysningene dessuten omhandler noens personlige forhold, er opplysningene taushetsbelagte og skal unntas offentlighet, jf. forvaltningsloven og offentlighetsloven 13. Utdanningsdirektoratet eier PAS og er behandlingsansvarlig for sine behandlinger i systemet. Skolene, skoleeierne og fylkesmannen er behandlingsansvarlig for sine behandlinger av personopplysninger i tilknytning til PAS. Opplysninger om enkeltindividers karakterer i grunnopplæringen er å anse som et personlig forhold etter forvaltningsloven Det samme gjelder opplysninger om enkeltindividers helseforhold eller etnisk bakgrunn, noe som indirekte kommer frem gjennom at eleven har fått fritak fra å delta i de nasjonale prøvene fordi vedkommende får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Utdanningsdirektoratet legger til grunn følgende publiseringsregler for å ivareta elevenes personvern og direktoratets taushetsplikt i forbindelse med nasjonale prøver:

25 1. Dersom verdien for ett eller flere mestringsnivåer er basert på resultater for 1 til 4 elever og total antall elever i utvalget er mindre enn 30, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet 2. Dersom 100 % av elevene er plassert på samme mestringsnivå, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet. 3. Dersom regel 1 eller regel 2 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet unntas offentlighet. Tallene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 1 blir brukt direkte for dette tallet. 4. Verdien for gjennomsnitt skal unntas offentlighet dersom gjennomsnittet er basert på færre enn 10 elever 5. Verdien for standardavvik skal ikke publiseres dersom tilhørende gjennomsnittsverdi er unntatt offentlighet. 6. Verdien for både fritatt og ikke deltatt skal unntas offentlighet dersom prosenten for fritatt er basert på 1 til 4 elever. 7. Dersom regel 6 blir brukt for ett av kjønnene, skal også tilsvarende verdi for det andre kjønnet unntas offentlighet. Verdiene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 6 blir brukt direkte for denne verdien. Resultater som er unntatt offentlighet, er tilgjengelig på Skoleporten for skoleeiere og skoleledere som logger inn med brukernavn og passord, men de vil kun ha tilgang til disse dataene for enheter de har et ansvar for (egen skole for skoleleder, egne skoler for skoleeier). Skoleeier og skoleledelsen er ansvarlig for å behandle disse resultatene i henhold til bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder både ved bruk av resultatet i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater. Snittresultat 5. trinn (skala: 1 3) Indikator og nøkkeltall Molde kommune 2,0 2,0 2,0-1,8 Møre og Romsdal fylke 2,0 2,0 1,9-1,9 Nasjonalt 2,0 2,0 2,0-2,0 8. trinn (skala: 1 5) Indikator og nøkkeltall Molde kommune 3,1 3,1 3,0 3,1 3,1 Møre og Romsdal fylke 3,0 3,1 3,0 3,0 3,0 Nasjonalt 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0

27 Bolsøya skole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Kleive skole ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern) Kvam skole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Kviltorp skole Langmyra skole Nordbyen skole - ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Sekken oppvekstsenter ikke offentlig (jf. pkt. 4 om personvern)

28 Sellanrå skole Skjevik barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern) Vågsetra barne- og ungdomsskole ikke offentlig (jf. pkt. 1 om personvern)

31 Fritak / fravær 5. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt 0,0 0,7 2,3-4,6 Møre og Romsdal fylke, fritatt 1,2 2,0 3,5-4,7 Nasjonalt, fritatt 1,7 3,0 3,4-3,8 Molde kommune, ikke deltatt 0,0 0,0 1,6-0,0 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt 0,3 0,4 0,4-0,4 Nasjonalt, ikke deltatt 0,5 0,7 0,9-0,4 8. trinn Indikator og nøkkeltall Molde kommune, fritatt 0,0 0,0 0,0 0,6 0,3 Møre og Romsdal fylke, fritatt 0,5 1,7 3,5 2,7 1,6 Nasjonalt, fritatt 0,8 1,5 1,5 2,0 1,9 Molde kommune, ikke deltatt 0,0 0,3 1,5 3,9 0,0 Møre og Romsdal fylke, ikke deltatt 0,3 0,6 0,9 2,5 0,7 Nasjonalt, ikke deltatt 0,7 1,5 0,6 0,9 0,4 Alle tall er i prosent I samband med gjennomføringen av de nasjonale prøvene, har Molde kommune vektlagt å følge nøye de nasjonale retningslinjene for fritak. Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset. Kort om videre oppfølging av de nasjonale prøvene Nasjonale prøver er en av flere vurderingsformer i det nasjonale vurderingssystemet. Informasjonen fra prøvene må ses i sammenheng med annen informasjon/dokumentasjon knyttet til opplæringen ved den enkelte skole. Dette skal gi grunnlag for å vurdere om det trengs tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringen, og eventuelt hvilke tiltak det er behov for å sette i verk. I den videre oppfølgingen skal den enkelte skole gjennomgå sine resultater i forhold til vedtatte kommunale mål og rapportere til skoleeier. I denne rapporteringen skal rektor gi en vurdering av resultatene for sin skole og skissere eventuelle tiltak for oppfølging. Rapportene fra skolene, sammen med annen dokumentasjon fra kommunalt vurderingssystem, vil danne grunnlaget for utarbeiding av Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune Denne rapporten skal til politisk behandling. Einar Hernborg

32 Skole: Bekkevoll ungdomsskole Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål I Molde kommunes vurderingssystem settes fokus på tre områder trivsel, mobbing og faglig veiledning. De tre spørsmålene i undersøkelsen som var utgangspunkt for samtalen i vurderingsmøte om trivsel, mobbing og veiledning var følgende: Trives du godt på skolen? Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Gjør tilbakemeldinger du får underveis i undervisningen/opplæringen at du blir bedre i fagene? Målet for svært god trivsel er 32 %. Resultatet for BU er 32,7 % på 10. trinn. Målet for mobbing (en eller flere ganger i uka) er at det skal være under 2 %. Resultatet for Bekkevoll viser 5,45 % Målet i forhold til kjennskap til kompetansemålene er at 25 % av eleven skal kjenne disse i de fleste fag, 40 % bør svare at de kjenner kompetansemålene i mange fag. Tallene for 10. trinn på bekkevoll viser hhv 15 og 33,3%. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Andelen av elevene som trives godt eller svært godt på skolen er meget høyt. Dette har utviklet seg i stor grad i positiv retning etter at skolen flyttet inn i nye lokaler. Andelen elever som svarer at de blir mobbet er fortsatt noe høy. Dette er et tema som det stadig må jobbes med gjennom skoleåret. Vi fulgte den nasjonale kampanjen sist høst, det skal vi også gjøre høsten I tråd med ny Ungdomstrinnsmelding vil vi også fokusere på klasseledelse i tillegg til å løfte motivasjon, mestring og muligheter høyt.. Vi har fortsatt utfordringer med hensyn til å bevisstgjøre kompetansemål. Her ligger det kanskje også litt i begrepsbruk og bevisstgjøring av det. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Skolen hadde høsten 12 foreldremøter med voksne Sammen som tema. Dette var markert som en del av den nasjonale aksjonuka. Dette ble godt mottatt. I tillegg har skolen hatt ulike trivselsfremmende tiltak generelt, og også satt i gang enkelttiltak med elevmedvirkning. For eksempel turneringer, ball, konkurranser, utstillinger, konserter, dans, korverksted osv. Vi har også styrket inspeksjonen i friminuttene som et forebyggende tiltak. Det har i tillegg vært jobbet forebyggende på de ulike trinn mht. klassemiljø. Gjennom arbeid med årsplaner, periodeplaner og faglærerrapporter som viser til kompetansemål og vurderingsarbeid med fremoverrettet fokus, har vi nå tatt et steg i riktig retning. Dette arbeidet videreføres også høst 2013 i vurderingsprosjektet.

33 Skole: Bergmo Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente» Sosial trivsel 4,4 4,3 4,4» Trivsel med lærerne 3,9 3,7 4,1» Mestring 3,8 3,8 3,9» Faglig utfordring 4,2 4,1 4,3» Elevdemokrati 3,2 3,0 3,4» Fysisk læringsmiljø 2,8 2,5 3,0» Mobbing på skolen 1,4 1,5 1,3» Motivasjon 3,8 3,6 4,0» Faglig veiledning 3,0 3,2 2,9» Medbestemmelse 1,9 1,9 2,0» Karriereveiledning 3,4 3,2 3,5 Bergmo ungdomsskole, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Indikator og nøkkeltall » Sosial trivsel 4,4 4,2 4,3 4,4 4,4» Trivsel med lærerne 3,5 3,5 3,5 3,7 3,9» Mestring 3,8 3,8 3,8» Faglig utfordring 4,0 4,1 4,2» Elevdemokrati 2,9 3,2 2,9 2,7 3,2» Fysisk læringsmiljø 2,5 3,2 2,7 2,9 2,8» Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,4 1,4 1,4» Motivasjon 3,6 3,5 3,7 3,6 3,8» Faglig veiledning 2,9 3,1 2,4 2,7 3,0» Medbestemmelse 2,0 2,3 1,8 2,0 1,9» Karriereveiledning 3,2 3,5 3,4 3,2 3,4 Bergmo ungdomsskole, Grunnskole

34 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Vi ser av tallene at Bergmo ungdomsskole er i en positiv utvikling både når det gjelder forhold til lærerne og i opplevelse av faglig mestring. Det er forskjell på jenter og gutter, men ikke i så stor grad som når det gjelder skoleresultater. Dette skal vi legge vekt på framover: Være observant i forhold til ulike innfallsvinkler for gutt og jente Arbeide videre med hvordan vi kan øke opplevelsen av medbestemmelse Søke fram til suksessfaktorer for videre positiv utvikling Holde trykket i forhold til nulltoleranse mot mobbing

35 Skole: BOLSØYA Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Bolsøya skole har som mål å være på nivå med målene i den kommunale planen for kvalitet på læringsmiljøet. Pga lavt elevtall er skolen unntatt undersøkelsen. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Interne undersøkelser viser imidlertid at elevene opplever læringsmiljøet som positivt og trygt. Dette gjenspeiler seg i lav grad av mobbing. Reell elevmedvirkning kan være utfordrende å lykkes med, men dette området jobbes det systematisk med for å nå. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Resultatene vil til enhver tid være grunnlag for ulike tiltak. Gjennomføre sjekkliste ifht skolens Plan for miljørettet helsevern og Opplæringsloven 9a. Trivselsundersøkelser hvert år. Mobbeundersøkelse 2 g/år i forkant av utviklingssamtalene. Internt utarbeidede skjema for kartlegging av sosial kompetanse. Internt utviklede tiltak for enkeltelever og elevgrupper med hensikt å bedre læringsmiljøet. Samarbeid skole/hjem. Samarbeid skole/barnehage. Foreldreskole Elevinvolvering elevråd, fadderordning og andre elevinitierte aktiviteter. Deltagelse i Trivselslederopplegget

36 Skole: Kvam skole 2012/2013 Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål SPØRSMÅL Molde kommune mål 09/12 Kvam skole høsten 2012 Blir du forstyrret av at andre Sjelden: 30% elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Aldri: 10% Kommer elevene i din Sjelden: 25% gruppe/klasse for sent inn til timen? Aldri: 5% Trives du svært godt på Svært godt: 42% skolen? Er du blitt mobbet på skolen de En eller flere ganger i uka: 2% siste månedene? 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med?

37 Skole: Kviltorp skole Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Resultat i 2012: Dette er en undersøkelse fra forrige skoleår: Skolen har noe av de samme utfordringene som i Dette gjelder arbeidsro i timene. Men det er stort sprlk mellom svarene om at elevene selv er med og forstyrrer og at de blir forstyrret av andre. Godt læringsmiljø har hatt et stort fokus i skoleåret 2012/2013, og det skal bli spennende å se om en har høstet resultatet av dette arbeidet. Skolen er fornøyd angående svarene om mobbing. Kun 3 elever sier de har vært mobbet 2-3 ganger i måneden. 9 sier de har blitt mobbet en sjelden gang. Resten svarer ikke i det hele tatt Rektor vurdere dette slik at ingen elever opplever systematisk, gjentatte, hyppig trakassering eller mobbing på 7.trinn. Men vi skal allikevel ta de signaler om at noen opplever mobbing en sjelden gang. Elevmedvirkning: Ser en da ikke ut som en er i mål her. Bevisstgjøring i forhold til at elevene skjønner de er med, er viktig. Likedan må skolen arbeide enda bedre med å ta elevene med i oppsettet av kjennetegn. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Skolen er enda ikke i mål med å få et så godt læringsmiljø at alle elevene opplever at det er arbeidsro i timen. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Viser til kommentar ovenfor. Skolen må ha stort fokus på alle tema, da dette påvirker læringsresultatet for elevene, like mye som trivsel.

38 Skole: Langmyra Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Tema Mål Molde Kommune Resultat Langmyra Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Sjelden: 30 % Aldri: 10 % Sjelden: 25,3 % Aldri: 5,3 % Kommer elevene i din gruppe/klasse for sent til timene? Trivsel. Trives svært godt på skolen. Mobbing. Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Sjelden: 25 % Aldri: 5 % Sjelden: 12,2 % Aldri: 0 % 37,9 % (Godt: 48,7 %) 46,7 % (42,6 %) Flere ganger i uka: 2 % 0 % Vi er fornøyd med en generell positiv utvikling i resultatene, men ser at vi har forbedringspotensial nå det gjelder uro i timene og forseintkomming. Tallene for trivsel og mobbing er bedre enn målet for Molde kommune. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Resultatet på elevundersøkelsen viser en positiv framgang fra våren Vi er særlig godt fornøyd med at andelen elever som sier at de trives på skolen har gått opp og at tallet på elever som sier at de har blitt mobbet flere ganger i uka er redusert til 0 %. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? I personalet har vi jevnlig fokus på klasseledelse. Dette blir også vektlagt ved rekruttering. Når det gjelder trivsel og arbeid mot mobbing, mener vi trivselslederprogrammet og fokus på fysisk aktivitet i friminuttene har vært positivt for vår skole, og at dette vil slå ut på videre undersøkelser. Vi er fortsatt inne i en positiv samhandling med FAU for å utvikle skolens uteområde ytterligere. Skolen vil fortsatt delta i PALS-programmet. Vi mener PALS har vært og er et godt redskap for trivsel og et godt læringsmiljø.

39 Skole: Nordbyen skole 2012/2013 Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Elevundersøkelsen 2012 ble gjennomført vinter Svarprosent 100 % 18 gutter/18jenter. Det er stor trivsel blant elevene. Motivasjonen er på det jevne god og elevene føler de får utfordringer i fagene. Elevene får oppgaver de mestrer. Noen elever opplever at de kunne blitt stilt større krav til. Arbeidsmåtene er varierende, men med overvekt av tavleundervisning. PC brukes innimellom. Elevene opplever støtte, vurdering og veiledning i store deler av arbeidet sitt på skolen og hjemme. På det fysiske arbeidsmiljøet er elevene mest fornøyd med uteområdet og skolebiblioteket, og de er minst fornøyd med luft/temperaturen i klasserommene (anlegget skiftet etter dette) og toalettene. Elevene er fornøyd med arbeidet til elevrådet/elevmedvirkning. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Vi ser at arbeidsmåter kan varieres mer. Vi skulle hatt noe større tilgang på elev pc, det er lite tid pr elev med det utstyret som vi nå har. Noen elever trenger mer utfordring, bedre tilpasset opplæring. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Fokus på arbeidsmåter. Prioritere innkjøp av flere elev pc og jobbe med tema tilpasset opplæring.

40 Skole: Sellanrå Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Det ble i 2012 dessverre ikke registrert noen resultater i elevundersøkelsen for 7. trinn. Nye tall registreres høsten Vi har de samme mål som kommunen, og vi ser at skolen klarer å følge opp dette på bra vis. Bl.a. viser tallene at vi kommer godt ut når det gjelder forekomster av mobbing. Jfr. tiltaksplanen, pkt : Vi har fokus på å forsterke elevmedvirkninga. Dette er også en del av intensjonen i forhold til vurdering, der egenvurdering fra elevens side skal vektlegges i fagene. I og med at vi måler ulike grupper hvert år (elevene på 7. trinn), vil det naturligvis være noe forskjellige resultater. Men generelt sett syns vi resultatene er greie. Vi legger resultatene ut på skolens heimeside. Annet hvert år har vi en utvidet undersøkelse der vi tar med elevene på trinn. Ny runde for dette er høsten Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Vi har mindre svingninger fra år til år. Tidligere år topper de praktisk-estetiske fagene best-likt-statistikken for fagene. Dette er interessant, og vi tror at gode faglærere skaper god undervisning. Derfor har de praktisk estetiske fagene stor betydning i forhold til å skape godt læringsmiljø. Dette kommer i neste omgang de mer teoretiske fagene til nytte. Disse fagene scorer lavere på popularitetsmålingen. Dette er signaler vi tar med oss. Engelsk og matematikk scoret bra, mens norsk scorer lavt. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Resultatene de siste årene viser at det er tilnærmet mobbefritt på dette trinnet. Noen krysser av på en sjelden gang. Sellanrå er en PALS-skole. Vi jobber langsiktig med læringsmiljøet. PALS-modellen - med sine konkrete regler og retningslinjer på alle arenaer i skolehverdagen gir oss veldig gode redskaper til å utvikle sosiale ferdigheter hos barna. Det å forebygge negativ atferd, og sette inn konkrete tiltak der det er nødvendig, gir ro i klasserommet og godt samspill i leiken i friminuttene. SFO praktiserer de samme reglene som skolen. PALS er en skoleomfattende modell.

41

42 4. Annet

43 Skole: Skjevik barne- og ungdomsskole Elevundersøkelsen 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål 7.trinn: Ligger under både kommunalt og nasjonalt nivå på de fleste målte indikatorer. Unntakene er mestring, fysisk læringsmiljø og faglig veiledning. Dette trinnet ligger også vesentlig under det som tidligere 7.trinn har rapportert. 10.trinn: Ligger mer likt med kommunalt og nasjonalt nivå. Likt på sosial trivsel, trivsel med lærerne, motivasjon og karriereveiledning (i forhold til kommunen). Trinnet ligger over kommunalt og nasjonalt nivå faglig utfordring, fysisk læringsmiljø, faglig veiledning og medbestemmelse. De rapporterer om vesentlig mindre mobbing enn både kommune og landet. I forhold til tidligere år hos oss er det noen variasjoner opp og noen ned. Mobbing er på det laveste nivået som er målt de siste 5 årene. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Det er variasjoner fra trinn til trinn og fra år til år. Resultatet fra 7.trinn er ikke uventet, dette er utfordringer vi har jobbet med. Hvis en sammenligner 10.trinn sitt resultat med det de svarte når de gikk i 7.trinn er det en stor og gledelig utvikling. Spesielt stor ser vi endringen i mobbing som er mye bedre, 2,0 i 7.trinn mot 1,1 i 10.trinn. Det største avviket på begge trinn og over år er elevdemokrati, her må vi ta tak. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Vi fortsetter arbeidet med det som var 7.trinn sist skoleår, spesielt er det fokus på trivsel og motivasjon. Elevdemokrati: Vi må lage en plan for å utvikle elevdemokratiet. Vi må ha fokus både på å ha flere muligheter til medbestemmelse og på bevisstgjøring på når de er med og bestemmer.

44 4. Annet Vi ser variasjoner fra år til år og fra trinn til trinn. Årskullene blir forskjellige og resultatene oftest ventet.

45 Skole: Vågsetra barne- og ungdomsskole Elevundersøkelsen Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Forstyrring og uro: Resultatene var veldig like for 2012 og Også i år ligger 7. og 10 trinn tett opp mot målet på spørsmålet om forstyrring og uro blant elever. I 7. trinn svarer 28,57% av elevene at de ble forstyrret av og til, men til gjengjeld er det ingen som svarer ofte eller svært ofte. Tilsvarende svarer 10. trinn at de blir forstyrret av og til (52,4%) men ingen svarer ofte eller svært ofte. Komme for sent: I 7. trinn ligger svarprosenten litt under målet på sjelden/aldri 24%.. For 10. trinn er svarprosenten innen målet på at elever ikke kommer for sent 23 % på sjelden og 8 % på aldri. Kunnskap om kompetansemål: Her svarer elevene i 10. trinn at 18% vet hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene, noe som er 7% under MKs 42% svarer at de vet dette i mange fag, der målet er 40%. Trivsel på skolen: 7. trinn svarer at 50% trives godt, mens målet til MK er at 40% skal trives svært godt. På denne kategorien er det for få som har svart til at det offentliggjøres. For 10. trinn svarer 35% at de trives svært godt, noe som er 5% enn MKs mål. Mobbing på skolen: 7. trinn svarer ingen at de er blitt mobbet en eller flere ganger i uka noe som er bedre enn MKs mål. 10. trinn sitt svar er ikke offentliggjort, noe som betyr at det kan være en elev som har svart på dette. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Vi når ikke målene på alle punkter, men er i nærheten på alle. Det er en stor utfordring å forbedre punkter i den ressurssituasjonen skolene er i. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Skolen jobber jevnlig med det som måles, men vi har et ønske om å jobbe videre med vurdering, noe som vil påvirke bevisstheten rundt kompetansemål. Når det gjelder trivsel og arbeidsmiljø vil dette variere noe fra år til år med så små utvalg som vår skole gir statistisk sett. Likevel har vi tro på at arbeidet med pals vil bedre resultatene i løpet av et til to år.

46 Skole: BOLSØYA Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Bolsøya skole har som mål å være på nivå med målene i den kommunale planen 90% av elevene over den til enhver tid-gjeldende kritiske grense 1. trinn 14 elever 93% over kritisk grense 2. trinn 14 elever 100% over kritisk grense 3. trinn - 7 elever 100% over kritisk grense 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Resultatene de siste årene har vært svært positive. De har samsvart godt med målene. Skolen vurderer resultatene som meget tilfredsstillende Utfordringene vil til enhver tid være å ha tilstrekkelige ressurser til å sette inn gode tiltak i begynneropplæringa i norskfaget Tidlig innsats er viktig for å unngå behov for spesialundervisning seinere i skoleløpet. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Resultatene vil være retningsgivende i forhold til tiltak skolen bør/må satse på i framtida. Dette vil gjelde både menneskelige og materielle ressurser. Effekten av tiltakene er avhengig av ressurstilgang. Aktuelle tiltak vil være: Godt kvalifiserte/kompetente lærere. Tilrettelegging for optimal utnyttelse av kompetanse. Ressurstildeling i forhold til Tidlig innsats kanalisert hovedsakelig til 2./3. trinn. Kontinuerlig kartleggings- og vurderingsarbeid. Innføring av kartleggingsverktøyet SOL Gjennomføring av veiledet lesing på alle trinn og i alle fag. Ulike typer leseprosjekt. Oppdaterte læreverk og annet tilgjengelig læremateriell. Digitale læreverktøy og konkretiseringsmateriell. Jevnlig oppfølging av enkeltelever i nært skole/hjem-samarbeid.

47 Skole: Kvam skole 2012 Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Lesekartlegging 1. trinn: Molde K.: 90% Kvam: 90% (over kritisk grense) Lesekartlegging 2. trinn: Molde K. : 90% Kvam: 100% 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Holde på læringstrykk. Læring er hardt arbeid. Leksehjelp på skolen passer ikke for alle elever noen må ha en pause etter en lang skoledag foreldre må følge opp med leselekse og lydinnlæring hjemme hver dag. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Viktig med tett samarbeid hjem-skole også i forkant av oppstart av 1. klasse. Forventninger avklare. Foreldreskole godt tiltak sol-film om lekser. Jobbe aldersblandet (skrive seg til lesing) for å tilpasse opplæringen for de som trenger ekstra oppfølging.

48 4. Annet Plan for tilpasset opplæring vil være ett godt verktøy i videre arbeid.

49 Skole: Kviltorp skole Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Målsetting for lesekartleggingen er at 90 % av elevene skal ligge over kritisk grense. Resultatet fra kartleggingsprøvene våren 2012 viser følgende: 1.tr: 89.9 % ligger over kritisk grense.., en nedgang fra tr: 89,3 % ligger over kritisk grense en oppgang fra tr. 85,2 % ligger over kritisk grense en nedgang fra 2011 * *På 3.trinnet har vi 27% av elevmassen som har spesialundrvisning, og en stor del av dem har ikke gjennomført kartleggingen pga at de har en IOP som har helt andre kompetansemål. Rektor er litt usikker på denne nedgangen forteller. På 1.trinnet ligger elevene tett opp mot måloppnåelse. Bekymringen ligger i resultatet på 2.trinnet. Ser at resultatet for 2013 på samme elevgruppe har gitt et positivt resultatet med ca 10% flere elever som er over kritisk grense 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Utfordringen ligger i å ha nok lærerhjelp til å følge opp de elevene som trenger tilrettelegging. Med nedskjæringer både på lærer og assistentresssursen sier det seg selv at den tette oppfølgingen som enkelte elever trenger, ikke lenger er mulig.. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Kviltorp skole har i skoleåret 12/13 satt inn tiltak som SOL og Veiledet lesing med mål at dette vil gi en bedre systematikk rundt arbeidet med å gi elevene gode leseferdigheter. Likedan har vi tatt i bruk «Skrive seg til lesing» på 1.trinnet. Dette vil bli brukt også på elever med spesielle behov på flere trinn skoleåret 13/14.

50 Skole: Langmyra Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Leseferdighetene på 1. trinn er gode og høyere enn målet for Molde kommune. Vi er imidlertid ikke fornøyd med resultatene på 2. og særlig 3. trinn. Mål Molde kommune Resultat Langmyra Lesekartlegging 1. trinn 90 % over kritisk grense 91,4 % over kritisk grense Lesekartlegging 2. trinn 90 % over kritisk grense 82,2 % over kritisk grense Lesekartlegging 3. trinn 90 % over kritisk grense 78,8 % over kritisk grense 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Resultatene er samlet sett bedre enn året før (84,1 % mot 81,7 % okg). Utfordringen er å forbedre resultatene for elevene på 2. og særlig 3. trinn. Kartleggingen viser at det er stor forskjell på de ulike gruppene på 3. trinn (hhv 89, 68 og 76 % okg). Tiltak må settes inn i forhold til det. Skolen har en stor utfordring med at vi tar i mot elever som trenger språkopplæring, men som er for unge til å ha tilbud i innføringsklassen. Det er vanskelig å gi disse elevene et godt nok tilbud om språkopplæring innenfor dagens ressurser. Hvert år begynner 5-6 elever som har behov for språkopplæring. Dette vil nødvendigvis slå ut på kartleggingsprøvene i lesing. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Skolen har tatt i bruk kartleggingsverktøyet SOL og veiledet lesing som metode for leseopplæringen. Vi har tro på at disse tiltaka vil være med og forbedre resultatene på sikt. Vi har også tro på at det å være prosjektskole for satsingen Vurdering for læring vil bidra til en mer målrettet undervisning og vurderingspraksis. Vi mener utfordringen med elever som trenger språkopplæring (særlig nyankomne til Norge) ikke kan løses internt på skolen.

51 Skole: Nordbyen skole 2012/2013 Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Vi ser at det variere noe fra trinn til trinn. Alle bruker SOL verktøyet for kartlegging og tilrettelegging. Det varierer hvor mye trinnene bruker verktøyet. Er usikker på hva som er kommunen sine vedtatte kommunale mål for resultat på lesing. Vi har ingen felles kommunal plan for leseopplæring. Nasjonale prøver gir oss sammenligning på kommunalt nivå, men det er først på 5.trinn. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Vi ser at det er utfordrende med store grupper på elever, slik vi har på to trinn, der voksentettheten er lavere enn ønskelig.. Resultatene viser at vi får flere elever under bekymringsgrensen enn det som er tilfelle med grupper som har større voksentetthet og som dermed får til bedre tilpasset opplæring. Vår utfordring er å sikre god nok og lik nok leseopplæring på en slik måte at det virker. At vi kan bruke ressursene på en slik måte at flest mulig kan oppnå mest mulig mestring. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Konsekvens: tettere oppfølging av de trinn som er kommet minst i vei med bruk av forskjellige Verktøy som bl.a. SOL og veiledet lesing. Våge å snu på ressurser utifra hvor det er mest behov for dem.

52 Skole: Sekken oppvekstsenter Lesekartlegging 1. Statusvurdering (sterke/svake sider i forhold til mål/standard for god praksis): Vurder egne resultater opp mot vedtatte kommunale mål Vi kartlegger våre elever gjennom nasjonale prøver, Carlsten lesetest, obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver fra udir og kartlegging av minoritetsspråklige. SoL verktøyet er nå tatt i bruk. Vi ser at gjennom etterarbeid etter kartleggingsprøver med tilpasset undervisning, gjør våre elever som er svake god fremgang. 2. Utfordringer: Ser vi noen tendenser og utfordringer i resultat for vår skole? Tendensene er gode resultater generelt sett. Utfordringen er å gi de faglig sterke elevene nok tilrettelagt undervisning da det i liten grad er økonomisk mulig å kjøpe inn programvare eller nok utstyr til å utfordre til mer utprøving i ulike fag, for eksempel naturfag. 3. Tiltak: Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? For de faglig lesesvake elevene og elever som strever med grunnleggende ferdigheter i regning får vi kartlagt i h.h.t. overnevte kartleggingsverktøy. Videre kartlegging, for eksempel Språk 6-16 dersom dette er et behov. Samarbeid med PPT v/ M.Jahren som gir gode råd. I tillegg har vi i stor grad tilrettelagt undervisning med få elever i hver klasse og vi gjennomfører to ganger i året lesekurs for de lesesvake i tett samarbeid med hjemmene. Vi kan fortsette arbeidet med vår SOL-satsing og veilledet lesing, samt kjøre mattegrupper som trener grunnleggende ferdigheter i regning.

Vise mer