Årsrapport for kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Lillehammer

Transkript

1 Årsrapport for kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Lillehammer

2 Hovedkonklusjoner Gjennomgang av seks ulike kvalitetsområder i den foreliggende institusjonsrapporten viser at høgskolen har drevet utstrakt kvalitetsarbeid i studieåret Rapporten viser også at høgskolens prosedyrer for kvalitetssikring av studiene, som i hovedsak omtales i punktene om programkvalitet (2.3) og utdanningskvalitet (2.4) under, ser ut til å fungere etter hensikten. Rapporten avdekker imidlertid at det finnes forbedringspotensial når det gjelder både avdelingenes rapportering av studiekvaliteten og systematikk i planleggingen av kvalitetsarbeidet (2.1.2). Rapporten beskriver også risikoer ved innføring av kvalitetssystemet ved HiL (2.1.3). Kort sagt synes kvalitetssystemet per i dag for omfattende. For at fagansatte og studenter skal oppleve systemet som relevant for deres hverdag, er det avgjørende å tilpasse systemet til høgskolens interne behov og utviklingsambisjoner og også gjøre det mer tilgjengelig og brukervennlig. Som det fremgår av rapporten er det forsøkt å gi en vurdering av de ulike kvalitetsområdene utover rene beskrivelser av systemet for kvalitetssikring av studiekvaliteten. Gjennomgangen tilsier at det er grunn til å konkludere med at resultatet, på alle kvalitetsområder, er tilfredsstillende. I det videre arbeidet med stadig forbedret studiekvalitet synes det likevel grunn til å konsentrere kvalitetsarbeidet om de helt sentrale forutsetningene for god studiekvalitet, nemlig aspektene undervisningskvalitet og programkvalitet. Ut fra konklusjonene i denne institusjonsrapporten må større grad av studentinvolvering i kvalitetsarbeidet være en helt sentral målsetting. 1

3 1. Innledning HiL har i sitt kvalitetssystem operasjonalisert begrepet studiekvalitet gjennom syv såkalte kvalitetsaspekter: 1. inntakskvalitet 2. programkvalitet 3. undervisningskvalitet 4. forskningskvalitet 5. rammekvalitet 6. resultatkvalitet 7. styringskvalitet 1 Disse kvalitetsaspektene utgjør ikke gjensidig utelukkende kategorier. Tvert imot griper aspektene inn i og påvirker hverandre. Denne rapporten redegjør for kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) for studieåret Ved å gjennomgå og vurdere kvalitetsarbeidet knyttet til de syv kvalitetsaspektene, vil rapporten gi en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved høgskolen. 2 Vi har forsøkt å legge særlig vekt på å beskrive og å vurdere styringskvaliteten, programkvaliteten og undervisningskvaliteten ved høgskolen i denne årsrapporten. En viktig grunn til at styringskvaliteten er grundig behandlet, er at kvalitetssystemet to år etter at det ble vedtatt fortsatt befinner seg i implementeringsfase. Vi vurderer styringskvaliteten som avgjørende i arbeidet med å sette intensjonene i kvalitetssystemet ut i livet. Programkvaliteten og undervisningskvaliteten er helt sentrale sider ved studiekvaliteten ved HiL. Vi kommenterer inntakskvalitet, rammekvalitet og forskningskvalitet i den utstrekning vi mener disse aspektene har betydning for studiekvaliteten. Siden resultatkvaliteten ikke er avgjørende for studiekvaliteten, men som det går frem av begrepet snarere et resultat av den, redegjøres det ikke for dette kvalitetsaspektet i årsrapporten. 3 I årsrapporten er det videre lagt vekt på å synliggjøre svakheter og forbedringspunkter både i kvalitetssystemet og i det løpende kvalitetsarbeidet. Der rapporten avdekker indikasjoner på avvik er det foreslått forbedringstiltak. Dette er gjort nettopp for å kunne drive kvalitetsarbeidet ved høgskolen stadig videre. De overordnete målsettingene for studiekvaliteten ved Høgskolen i Lillehammer er gitt i Universitets- og høgskoleloven og Kunnskapsdepartementets styringsdokumenter. Disse eksternt styrende dokumentene legger sterke føringer på høgskolens virksomhet, også for kvalitetsarbeidet. En rekke interne dokumenter ved høgskolen legger også føringer for kvalitetsarbeidet og viser resultatene av utført kvalitetsarbeid. I utformingen av rapporten har vi basert oss på dokumentene som er beskrevet under. Dette datagrunnlaget viser at premissene for å beskrive kvalitetsarbeidet og vurdere studiekvaliteten både helhetlig og overordnet har vært gode. 1 Det gjøres rede for innholdet i begrepene punktvis nedenfor (innledningsvis i punktene 2.1 t.o.m. 2.6). 2 Et av NOKUTs kriterier for godkjenning av kvalitetssystemet er at det er utarbeidet en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre. Oversikten skal gi en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. 3 Resultatkvaliteten er imidlertid et styreanliggende gjennom årlig behandling av eksamensrapporten. 2

4 Kvalitetssystemet Dokumentet beskriver (blant annet) målene og prinsippene for kvalitetsarbeidet ved HiL. Strategisk plan og budsjettdokumentet Dokumentene viser hvordan høgskolen prioriterer sitt kvalitetsarbeid på institusjonsnivå. Strategisk plan berører alle de syv kvalitetsaspektene nevnt innledningsvis. Budsjettdokumentet viser også måloppnåelsen. Avdelingenes handlingsplaner og rapporter Dokumentene styrer kvalitetsarbeidet på hver avdeling, og gjelder flere av de syv nevnte kvalitetsområdene. Programkvaliteten og forskningskvaliteten er av særlig betydning i disse dokumentene. 4 Studiekvalitetsundersøkelsen 5 Undersøkelsen viser studentenes synspunkter på og tilfredshet med en rekke forhold vedrørende studiekvaliteten. Emneevalueringene Studentenes evalueringer gir viktig informasjon om både programkvaliteten og undervisningskvaliteten ved de ulike studiene. Utvalgenes rapporter Dokumentene viser hvordan de ulike utvalgene er involvert i kvalitetsarbeidet på forskjellige områder (program-, undervisnings-, forsknings- og rammekvalitet). Rekrutteringsrapporten og opptaksrapporten 6 Disse dokumentene danner grunnlag for å vurdere inntakskvaliteten. Rekrutteringsrapporten utarbeides på grunnlag av rekrutteringsundersøkelsen, som ble gjennomført i oktober Undervisningskvaliteten behandles separat i forbindelse med styrets behandling av studiekvalitetsundersøkelsen. 5 Studiekvalitetsundersøkelsen er i likhet med eksamensrapporten gjenstand for styrebehandling. 6 Opptaksrapporten er også gjenstand for styrebehandling. 3

5 2. Gjennomført kvalitetsarbeid, forbedringspotensial og tiltak for Styringskvalitet God styringskvalitet betyr at HiL har evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Høgskoleledelsen og avdelingsledelsene har formulert overordnete mål for studiekvaliteten. Det gjøres rede for hvordan høgskoleledelsen har arbeidet for å nå disse målene i punktene og Deretter (punkt 2.1.3) beskrives gjennomførte og planlagte tiltak for videreutvikling av kvalitetssystemet da også dette dreier seg om ledelsens evne til å styre kvalitetsutviklingen ved høgskolen Institusjonens evne til å formulere mål for studiekvaliteten og å nå målsettingene I strategisk plan for beskrives høgskolens overordnete målsettinger for studiekvaliteten. Høgskoleledelsen følger opp kvalitetsarbeidet gjennom styringsdialog med avdelingene. Høgskoleledelsen hadde styringsdialog med avdelingene enkeltvis høsten 2006, og høgskolestyret om budsjett, rapporter og handlingsplaner i våren Høgskoleledelsen styrer også kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved at studiekvalitetsrapporten behandles i høgskolestyret. Dette ble gjort i desember Styret behandlet også som vanlig studieportefølje, opptaksrapport og eksamensrapport i løpet av fjoråret. Som nevnt innledningsvis er et av NOKUTs kriterier for vurdering av kvalitetssystemet at det er utarbeidet en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre. Vi har tidligere lagt mye arbeid i å rapportere overordnet gjennom de årlige studiekvalitetsundersøkelsene. Resultatene av undersøkelsene har vært styrebehandlet hvert år og det er gjennomført en rekke forbedringstiltak på grunnlag av funnene. 7 Det er første gang Høgskolen i Lillehammer utarbeider en årsrapport for kvalitetsarbeidet etter denne malen, det vil si strukturert etter kvalitetsaspektene. Når dette grepet er tatt i år, vil det gi styret enda bedre forutsetninger for å vurdere alle aspekter ved studiekvaliteten, og å se disse aspektene i sammenheng Avdelingenes evne til å formulere mål for studiekvaliteten og å nå målsettingene Målformulering Avdelingenes årsrapporter for og handlingsplaner for 2007 viser at avdelingene har formulert mål for sentrale områder som program-, undervisnings- og forskningskvalitet, uten at kvalitetsområdene er eksplisitt nevnt. Alle avdelinger har for eksempel vedtatt en målsetting om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studietilbudene. Det varierer imidlertid i hvilken grad målsettingene er fulgt opp med forslag til tiltak. Dette gir inntrykk av tilfeldighet i planleggingen. Når det gjelder rammekvalitet er Avdeling for samfunnsvitenskap den eneste avdelingen som hadde en spesifikk målsetting for rammekvalitet (læringsmiljø). Målsettingen er imidlertid ikke fulgt opp med resultatvurdering og forslag til tiltak. Bare Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap (TVF) og Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) har vedtatt enkelttiltak som 7 Det skulle derfor være grunn til å si at det også tidligere år har vært utarbeidet en årlig rapport i tråd med NOKUTs kriterier. 4

6 direkte angår rammekvalitet, men disse tiltakene ble ikke gjennomført i løpet av fjoråret. På området rammekvalitet synes målformuleringen tilfeldig. 8 Det som er sagt over om målformulering viser at avdelingene bør legge mer systematiske planer for sitt kvalitetsarbeid neste år. En måte å legge systematiske planer på, er å ta utgangspunkt i de ulike kvalitetsområdene og lage målsettinger for hvert område. Men viktigst er det at avdelingenes målsettinger følges opp med konkrete tiltak. Måloppnåelse Avdelingenes årsrapporter gir ikke grunnlag for å uttale seg om rammekvaliteten overordnet sett. 9 Når det gjelder programkvalitet og undervisningskvalitet synes avdelingenes rapportering tilfeldig. 10 Studieutvalget har likevel vurdert kvalitetsarbeidet innenfor områdene programkvalitet og undervisningskvalitet som god. 11 Forskningsutvalgets vurderinger vedrørende forskningskvaliteten vil ettersendes da utvalget først møtes 6. juni. Årsrapportene fra avdelingene 12 viser at bare to avdelinger systematisk omtaler og behandler målsetting, tiltak og gjennomføring (Avdeling for sosial- og helsefag (AHS) og TVF). Når det gjelder disse to avdelingene er måloppnåelsen tilfredsstillende. Når det gjelder de to andre avdelingene, Den norske filmskolen (DNF) og ASV, er det ikke grunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Studiekvalitetsundersøkelsen og emneevalueringene gir riktignok indikasjoner på viktige forhold som program-, undervisnings- og rammekvalitet. 13 Men status på disse områdene bør fremkomme utover studentenes egne vurderinger. 14 I rapporteringen for 2007/2008 er det viktig at avdelingene eksplisitt viser hvorvidt målsettingene er nådd eller ikke. Måloppnåelsen fremkommer ved i) å nevne målsettingene ii) å beskrive tilhørende tiltak og iii) å gjøre rede for hvorvidt tiltaket/ene er gjennomført eller ikke. Antakelig fremkommer dette best i en oversikt. Det er en fordel om oversikten også viser iv) ansvarlig for gjennomføring av tiltaket og v) tidsfrist. Læringsmiljøutvalget og Studieutvalget har vedtatt å utarbeide et forslag til mal for hvordan avdelingene kan rapportere på rammekvaliteten og program- og undervisningskvaliteten. Det anbefales at avdelingene rapporterer overordnet på områdene rammekvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet og forskningskvalitet for Jfr. Læringsmiljøutvalgets gjennomgang av avdelingens handlingsplaner. 9 Jfr. Læringsmiljøutvalgets gjennomgang av avdelingens rapporter. 10 Jfr. Studieutvalgets gjennomgang av avdelingenes rapporter. 11 Jfr. Studieutvalgets uttalelse til høgskoledirektøren om studiekvaliteten. 12 Årsrapport for Filmskolen forelå ikke da styret behandlet kvalitetsrapporten. 13 Det gjøres rede for dette i punktene om program-, undervisnings- og rammekvalitet under. 14 Filmskolen praktiserer kontinuerlig evaluering gjennom ukentlige møter. I møte mellom dekan og Studieadministrasjonen ultimo mai 2007 var det enighet om å følge dette opp slik at denne formen for kvalitetssikring kan synliggjøres fra høsten

7 2.1.3 Videreutvikling og implementering av kvalitetssystemet Risikoer ved implementering av kvalitetssystemet og tiltak for De rent innholdsmessige sidene av kvalitetssystemet synes pr i dag godt ivaretatt: Systemet angir hvordan medvirkning i kvalitetsarbeidet skal foregå og det klargjør hvordan kvalitetsarbeidet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid. En viktig utfordring knyttet til innføring av kvalitetssystemet ved HiL er å få fagansatte og studenter til å se at kvalitetssystemet er relevant for deres hverdag. I dag er ikke kvalitetssystemet i tilstrekkelig grad tatt i bruk som et verktøy i de ulike formene for kvalitetsarbeid som faktisk foregår. Det er et viktig mål at systemet skal bidra til videre kvalitetsutvikling blant de fagansatte og studentene. Systemet skal fungere som en kilde til kvalitetsforbedringer utover de rutinene som allerede er etablert, som for eksempel ordningene med emneevaluering. I det videre arbeidet med implementeringen av kvalitetssystemet er det avgjørende å tilpasse systemet til høgskolens interne behov og utviklingsambisjoner. Dette betyr at man kritisk må vurdere hva slags informasjon som systemet skal romme og hva slags informasjon det skal generere. Et komplisert og omfattende system kan bidra til unødvendig byråkratisering og til at det blir vanskelig å forstå og anvende. Det er viktig at ansatte og studenter gis tilstrekkelig opplæring i hvordan kvalitetssystemet kan brukes. Det er viktig at vurderingene, konklusjonene og forslagene i denne rapporten inngår som en del av planleggingen av neste studieår. Som et ledd i dette, og for å involvere studentene i kvalitetsarbeidet, skal det årlig holdes kurs om kvalitetsarbeid for tillitsvalgte. Kurset bør omhandle prosedyrene rundt emneevalueringene og gjennomføres som et samarbeid mellom Studieadministrasjonen og studielederne. Målet med kurset er å gi studentene grundig informasjon både om viktigheten av at studentene deltar og på hvilke måter studentene kan bidra til forbedret studiekvalitet gjennom medvirkning i prosessen: ved å delta i evalueringene, ved å få informasjon om resultatene og ved å delta i diskusjonen om mulige endringer på bakgrunn av resultatene. Kvalitetshåndboka og/eller Fronter bør inneholde en oversikt over alle tillitsvalgte studenter. Oversikten bør følges av informasjon om studentenes involvering i dette kvalitetsarbeidet. Hensikten er at også nye studenter og nye tillitsvalgte får kjennskap til hva kvalitetssystemet er, slik at de kan involveres i arbeidet fra første stund. Kurset bør gjennomføres allerede ved semesterstart til høsten. Oversikten over tillitsvalgte studenter og tilhørende informasjon bør være å finne i Kvalitetshåndboka og/eller Fronter ved semesterstart. Tiltak for å forbedre styringssløyfen I et kvalitetssikringsperspektiv er det viktig at de ulike nivåene i institusjonen kommuniserer om de mange formene for kvalitetsarbeid som drives. Hensikten er at dokumentasjonen på kvalitetsarbeidet skal kunne brukes utover alminnelig rapportering: Den skal kunne brukes til kvalitetsforbedring i praksis. Med dette som et viktig utgangspunkt besluttet styret i møte 24. april 2007 at Studieutvalget, Læringsmiljøutvalget og Forskningsutvalget skal kommentere avdelingenes årsrapporter og 6

8 handlingsplaner innenfor sine ansvarsområder og foreslå forbedringstiltak. 15 Dette vil representere et viktig element i styringssløyfen for HiLs kvalitetssystem, og vil forbedre ledelsens grunnlag for å gjøre prioriteringer og iverksette konkrete tiltak. 2.2 Inntakskvalitet 16 Flere forhold er avgjørende for inntakskvaliteten ved HiL: Høgskolens rekrutteringsevne, høgskolens evne til å ivareta studentene i forbindelse med søknad, opptak og studiestart samt studentenes forutsetninger ved studiestart Rekruttering Søkningen til HiL er svært god, og den økte frem til ,4 % av søkerne ønsker seg til HiL, noe som representerer sjette beste søkning blant de statlige høgskolene. I 2007 var det en svak nedgang i antallet førsteprioritetssøkere. Rekruttering av studenter til opptaket i 2006 ble gjennomført på grunnlag av rekrutteringsplan vedtatt året før. Rekrutteringsplanen gjorde det mulig å arbeide systematisk og målrettet med studentrekruttering. Rekrutteringsrapporten viser at den største rekrutteringen skjer i nærfylkene på Østlandet. Men HiL rekrutterer også nasjonalt på studier der vi konkurrerer nasjonalt, som barnevern og sosialt arbeid. Dette tyder på at rekrutteringsevnen er god. Det finnes likevel forbedringspotensial på området: Markedsførings- og informasjonsavdelingen bør utnytte statistisk materiale bedre for å kunne rette rekrutteringsarbeidet mot grupper der utdanningstilbøyeligheten er i endring. Man bør også vurdere å prioritere videreutvikling av HiLs hjemmeside på bekostning av andre markedsføringstiltak. I 2006 ble det lagt mye arbeid i å skrive enkelt og målrettet mot søkergruppen år på Den største risikoen i arbeidet med å sikre gode søkertall er at man ikke har stor nok oppmerksomhet mot å beholde intensiteten i arbeidet, både når det gjelder planlegging og organisering av det arbeidet som skal gjøres. Markedsførings- og informasjonseneheten (MI) bør fortsette med å legge systematiske planer for rekrutteringen og utarbeide et tydelig årshjul for arbeidet slik at avdelingene får en tydelig oversikt over hvordan og når de forventes å levere tilbakemelding til MI Opptak og studentenes forutsetninger Det var en nedgang i opptakstallet på vel 28 prosent fra 2005 til En relativt stor andel av nedgangen stammer fra reduksjon i antall deltidsstudenter. HiL reduserte opptakets størrelse i tråd med Kunnskapsdepartementets styringssignaler, og alle avdelinger utenom Filmskolen reduserte opptaket. Høgskolen valgte også å sette poenggrenser ved opptaket på tre studier: årsstudium og bachelor i psykologi og bachelor i økonomi og administrasjon. Det forelå indikasjoner på at høy strykprosent skyldtes manglende studieforutsetninger hos studentene. Tiltaket ble altså gjennomført for å bedre studentgjennomstrømningen. Studieadministrasjonen gi styret tilbakemelding om studentgjennomstrømningen er bedret på de aktuelle studiene for å ta rede 15 Utvalgenes forslag er tatt med i punktene der de naturlig hører hjemme. Utvalgene vil selv bidra til at de foreslåtte tiltakene blir iverksatt enten ved direkte å involvere seg i de foreslåtte forbedringstiltakene eller gjennom tett oppfølging. 16 Jfr. styrevedtak 68/06. 7

9 på om poenggrense var riktig tiltak. I tillegg arbeides det med en større kartlegging av sammenhengen mellom inntakskvalitet og resultatkvalitet for God inntakskvalitet er særlig betydningsfullt på Filmskolen ettersom Filmskolen gjør opptak av bare seks studenter på hver av de syv linjene annet hvert år. Personlig egnethet er avgjørende ved kunstfaglig utdanninger. Dette betyr at Filmskolen er spesielt avhengig av å rekruttere studenter som har de nødvendige forutsetningene for å gjennomføre studieløpet. For å sikre god inntakskvalitet ble det også i 2006 nedlagt et betydelig arbeid i å arrangere opptaksprøver. Det ble gjennomført en inngående intervju- og oppgaveprosess på hver av de syv linjene. Det praktiseres tilsvarende opplegg på regi- og teknikk på TVF Studentmottak 18 Studentmottaket starter når søkerne får tilbud om studieplass fra Samorda opptak, rundt 20. juli. Alle som er tilbudt studieplass mottar en informasjonspakke. I 2006 svarte 8 av 10 respondenter i en undersøkelse (rekrutteringsundersøkelsen) at de var godt fornøyde eller svært godt fornøyde med informasjonen. Det ble sendt studiespesifikk informasjon til studier som har lav søkning, og dette tiltaket vil videreføres. HiLs hjemmesider var også viktige fra opptaket til studiestart. 7 av 10 respondenter sa at de var fornøyde med den informasjonen som legges ut. Ordningen med Åpen skole lørdag og søndag før studiestart fortsatte i Arrangementet startet i 2005 for å sikre at studenter som kommer til HiL uten venner og bekjente får et sosialt nettverk. Anslagsvis 1000 personer deltok. Studentmottaket består videre av åpningsdag med åpningsseremoni, informasjonsmøter og orienteringer samt et større sosialt program om kvelden. Studentene blir plassert i faddergrupper på åpningsdagen. Studentene er gjennomgående godt eller svært godt fornøyde med måten de blir mottatt på: Særlig tilfredse er studentene med informasjonsmøtet på studiet. 19 Studentene er også godt fornøyde med informasjonen generelt, servicen i Studenttorget og informasjon om timeplaner. 20 Et område der det finnes et forbedringspotensial, er informasjon om pensum til førsteårsstudentene. 2.3 Programkvalitet I følge kvalitetssystemet hviler programkvaliteten ved Høgskolen i Lillehammer på to viktige forutsetninger: Utvikling og gjennomføring av studieplanene. Programkvaliteten er kvaliteten i selve studietilbudet. Det er kvaliteten på kontrakten mellom skolen og studenten som viser hva studenten kan forvente og hvilke forventninger og kriterier skolen setter opp overfor studentenes deltakelse og progresjon. Kvalitetsarbeidet som er gjort på disse områdene i løpet av det siste året behandles under. Først gjengis Studieutvalgets vurdering av programkvaliteten ved høgskolen. Studieutvalgets forvaltningsområde berører i hovedsak aspektet programkvalitet fordi utvalget godkjenner alle nye studieplaner over 30 studiepoeng. Studieutvalget vurderer kvalitetsarbeidet på dette området som god: Den omfattende revisjonen av studieplanene tyder på at 17 Jo Kleiven (AHS) benytter opptaksdata, gjennomstrømningsdata og resultatdata for å avdekke mulige sammenhenger for høgskolen som helhet. Han bearbeider også datamaterialet fra Studiekvalitetsundersøkelsen. 18 Tallene som gjengis i dette avsnittet må tolkes med varsomhet. De er hentet fra rekrutteringsundersøkelsen, som har for lav svarprosent til at man kan trekke generelle slutninger. 19 Over 80 % svarte at de er svært tilfreds eller godt tilfredse. 20 Over 70 % svarte at de er svært godt fornøyde eller godt fornøyde. 8

10 avdelingene tar programkvaliteten på alvor. 21 Strukturen på avdelingenes årsrapporter og handlingsplaner gir imidlertid utvalget begrenset mulighet til å vurdere programkvaliteten overordnet fra disse dokumentene. En gjennomgang av avdelingsstyrenes behandling av saksfremlegg til studieplaner gir også mulighet til å reflektere arbeidet med programkvaliteten overordnet. Godkjenning av studieplaner Når det gjelder utvikling av studieplanene beskriver kvalitetssystemet hvordan de kvalitetssikres gjennom høgskolens godkjenningsprosedyrer: Etter behandling i og innstilling fra den enkelte avdeling vurderer Studieutvalget alle studieplaner for endelig godkjenning. Studieutvalget vurderte nærmere 60 saker vedrørende godkjenning av nye studieplaner og revisjoner av eksisterende studieplaner i Noen studieplaner ble ikke godkjent i første omgang, og enkelte av studieplanene var oppe til vurdering flere ganger før endelig godkjenning. 22 På den ene siden viser dette at systemet for kvalitetssikring fungerer etter intensjonen. På den andre siden har studieutvalget påpekt at studieplanene ikke alltid er tilstrekkelig forberedt på avdelingsnivå. Det er vedtatt at to ordninger skal iverksettes for å bøte på dette. For det første vil Studieutvalget og dekanene fra og med høsten 2007 møtes tidlig hvert semester for å bedre informasjonsflyten. Dermed kan avdelingene orientere Studieutvalget om studieplanarbeidet for semesteret. Studieutvalget kan på sin side orientere dekanene om krav til saksbehandlingen i utvalget. Dette vil sikre at dekanene blir kjent med ansvarsområdet for studieplanarbeidet som kvalitetssystemet pålegger dem. For det andre har styret besluttet å forenkle saksgangen på avdelingsnivå. Avdelingene skal ikke lenger ta stilling til detaljene i studieplanene, som for eksempel innholdet i emnebeskrivelsene. På denne måten vil avdelingene kunne konsentrere seg om strategiske vurderinger som ressursbruk og infrastrukturbehov. Dermed vil det bli lettere for avdelingsledelsen å overholde saksbehandlingsfristene i studieutvalget. Pedagogisk utviklingsarbeid Som det fremgår av redegjørelsen så langt, er arbeidet i Studieutvalget preget av kvalitetssikring av studiene. Samtidig arbeidet Studieutvalget i 2006 mer med pedagogisk utviklingsarbeid enn foregående år. Studieutvalget tok initiativ til et kurs i veiledning for veiledere (master- og ph.d-nivå). Kurset ble avholdt november Utvalget har støttet igangsettelse av et kurs i høgskolepedagogikk. Dette er et samarbeid mellom innlandshøgskolene, og det er gjort nærmere rede for dette kurset i punkt 2.4 om undervisningskvalitet. Det er positivt for programkvaliteten at utvalget har kunnet drive en form for kvalitetsarbeid utover kvalitetssikring av det enkelte studium. Studiekvalitetsundersøkelsen gir et bilde av høgskolens programkvalitet fordi den viser studentenes tilfredshet med den faktiske gjennomføringen av studieplanene. Studiekvalitetsundersøkelsen for 2006 viser at studenttilfredsheten når det gjelder studiet generelt sett er god. Dette gjelder for de aller fleste studier. Men studiekvalitetsundersøkelsen gir også indikasjon på avvik: Når det gjelder egen faglig progresjon, som må sies å være et 21 Jfr. vurdering og uttalelse til høgskoledirektøren. Studieutvalgets årsrapport for 2006 viser at 32 studieplaner var gjenstand for revisjon i løpet av året. 22 Det har også vært et problem at sakene ofte kommer inn til etter saksbehandlingsfristene. 9

11 sentralt aspekt ved programkvaliteten, 23 rapporterer studentene mindre grad av tilfredshet. Undersøkelsen viser at det finnes et forbedringspotensial på dette området ved nesten halvparten av studiene. Det samme var resultatet ved studiekvalitetsundersøkelsen i 2005, noe som tilsier at det er grunn til å ta dette funnet alvorlig. Ekstern evaluering Styret vedtok i 2004 at alle studier regelmessig skal evalueres av en ekstern komité. Det er pr i dag lagt opp til at tre studier evalueres årlig. Arbeidet med ekstern evaluering av studieprogrammene startet i De eksterne komiteene skal vurdere ramme-, inntaks-, program- og resultatkvalitet ved hvert studieprogram samt programmets faglige og samfunnsmessige relevans. Komiteene skal så vidt mulig komme med forslag til bedring av utdanningens studiekvalitet og relevans. I 2007 skal følgende studieprogrammer evalueres: Kulturprosjektledelse ved TVF, bachelor i sosialt arbeid ved AHS og årsstudiene i samtidshistorie, sosiologi og internasjonale studier ved ASV. Studielederforum og kvalitetsseminar om digitale mapper Studielederforum er et møtested mellom studielederne, ledelsen og studieadministrasjonen, og møtene ledes av rektor. Det ble holdt månedlige møter i Studieledernes erfaring med arbeidskrav er et av temaene som var oppe til utvidet diskusjon i studielederforum i vår. I juni ble det også i forlengelse av studielederforum arrangert et kvalitetsseminar om digitale mapper der alle ved høgskolen var invitert til å delta. Et hovedspørsmål var hvordan digitale mapper kan innføres ved HiL innenfor dagens rammer. 2.4 Undervisningskvalitet I følge kvalitetssystemet referer undervisningskvalitet til kvaliteten av tilretteleggingen for læringsarbeidet. Slik kvalitetssystemet definerer undervisningskvalitet, er undervisningskvaliteten særlig avhengig av personalets pedagogiske og faglige kompetanse. Undervisningskvaliteten beror på fagpersonalets tilrettelegging for undervisning, veiledning og evaluering. Denne tilretteleggingen skal medvirke til at studentenes læringsutbytte blir best mulig. Studentenes vurdering av undervisningen og styrking av den pedagogiske kompetansen Studiekvalitetsundersøkelsen for 2006 viser at studenttilfredsheten generelt sett er god når det gjelder studiet. Men når det gjelder de generelle spørsmålene om studiet er studentene minst tilfredse med gjennomføringen av undervisningsopplegget. I følge studiekvalitetsundersøkelsen finnes det et forbedringspotensial på 15 av totalt 22 studier. 24 Et tilsvarende spørsmål i undersøkelsen viser at det finnes et forbedringspotensial på 16 av studiene når det gjelder å sikre god variasjon i undervisningsformene. Resultatet kan muligens tolkes i sammenheng med det mange ansatte oppfatter som manglende studentinvolvering, altså dårlig oppmøte til undervisningen. Foreløpig vet vi for lite om årsakene til (stort) fravær ved enkelte studier. Høgskolen må sørge for en kontinuerlig diskusjon om hvordan høgskolen både motiverer og forplikter studentene. Studieutvalget har 23 Kvalitetssystemet sier om programkvalitet blant annet at programkvalitet knytter seg til kvaliteten på kontrakten mellom skolen og studenten som viser hva studenten kan forvente og hvilke forventninger og kriterier skolen setter opp overfor studentenes deltakelse og progresjon. 24 Dette tilsvarer svar som ligger under 5 på tilfredshetsskalaen. 1 = svært utilfreds, 7 = svært tilfreds. 10

12 besluttet å rette søkelyset på studentinvolvering neste år, og ønsker å ta rede på årsakene til manglende studentinvolvering ved HiL, som er en nasjonal trend. Styrking av den faglige og pedagogiske kompetansen er forankret som en målsetting i Strategisk plan. Som et tiltak for å nå målsettingen er det blant annet etablert et høgskolepedagogisk nettverk mellom høgskolene i Innlandet. Ved HiL er det opprettet en 30 % stilling for den høgskolepedagogiske satsingen. Stillingen innebærer også ansvar for gjennomføring av et kurs i høgskolepedagogikk. Kurset i høgskolepedagogikk kvalifiserer ansatte ved høgskolen uten formell pedagogisk utdanning for undervisnings- og formidlingsoppgaver. I 2006 fullførte åtte ansatte kurset. (Fire fullførte i 2005). Det har kommet gode tilbakemeldinger fra de ansatte på dette kurset, og høgskolen bør både sørge for at informasjon om dette kurset når ut til de fagansatte og oppfordre målgruppene til å ta kurset. Emneevalueringene I følge kvalitetssystemet er det et krav at alle emner er gjenstand for evaluering. Avdelingene praktiserer kravet til studentevaluering ulikt. I løpet av mai 2007 la alle avdelingene ut informasjon om emneevalueringene i Fronter, og både ansatte og studenter har tilgang til denne informasjonen. Det er grunn til å understreke at kun systemet for evaluering legges ut, og ikke innholdet i evalueringene i seg selv. Det redegjøres kort for avdelingenes emneevalueringsrutiner i det følgende. På AHS har man til nå ikke systematisk innhentet rapporter fra studiene for emneevaluering. Fra og med studieåret 2006/07 innfører AHS årlig etterskuddsvis rapportplikt fra studiene i form av en samlerapport for studiekvalitetsundersøkelsen og for emneevalueringer. Rapporten skal leveres tidlig i høstsemesteret og er grunnlaget for behandling i avdelingens ledermøte og avdelingsstyre samt for avdelingens rapport til styret ved HiL. På ASV er det er innrapportert et evalueringssystem for 20 av 25 studier. For de resterende fem studiene er et evalueringssystem under arbeid. På Filmskolen foregår det både individuell og gruppevis evaluering gjennom hele studieløpet. Undervisningsleder sørger for utlevering og innlevering av evalueringsskjema for hvert felleskurs som er gjennomført. Det er utviklet egne evalueringsmetoder for hver linje da både kursopplegg, innhold og fremdrift varierer. Filmskolen iverksetter endringer i undervisningen på bakgrunn av evalueringene på ulike måter: På planmøtene (avholdes minimum én gang per semester) på kollegiemøtene (en gang hvert semester) eller ved at undervisningsleder gjennomgår evalueringsrapporter på de ukentlige driftsmøtene. Også ved TVF er det egne evalueringsrutiner for de forskjellige emnene. Alle emner evalueres på bachelor i film- og fjernsynsvitenskap og kulturprosjektledelse. På bachelor i film- og fjernsynsvitenskap skriver hver emneleder et referat av evalueringen som distribueres til de andre fagansatte, dekan og kontorsjef. Når det gjelder fjernsynsregi og -teknikkfagene er det ikke etablert faste rutiner for evaluering. I følge avdelingen går tilbakemeldingen fra studentene gjennom andre etablerte kanaler som SU-møter, individuelle samtaler og klassekontakter. 11

13 I et kvalitetssikringsperspektiv er det viktig at avdelingene dokumenterer at det finnes rutiner for kvalitetssikring av det enkelte studium. Som vi ser over har dette avdekket at ikke alle emner evalueres i henhold til kravet i kvalitetssystemet. På den andre siden er kravet til emneevaluering i kvalitetssystemet strengt: Kravet er at det skal foretas evaluering ved gjennomføring av hvert emne. Dette kan i praksis føre til evalueringstretthet heller enn til faktiske forbedringer. Dette tilsier at kravene til emneevaluering i kvalitetssystemet revideres. I denne sammenheng kan det være verdt å nevne at økt vekt på studentevaluering etter kvalitetsreformen ikke synes å ha bidratt nevneverdig til økning i studentinvolvering i kvalitetsarbeidet. Et tiltak som kan diskuteres er å gi studentene nødvendig opplæring og derigjennom gi dem mulighet til være med på å analysere dataene. Det bør også diskuteres hvorvidt resultatene av evalueringene skal benyttes til kvalitetsutvikling på området undervisningskvalitet utover avdelingenes egen kvalitetssikring. Et sentralt spørsmål her er om informasjon om innholdet i evalueringene bør gjøres tilgjengelig for flere enn den emneansvarlige / studieleder / dekan. Det kan være aktuelt å gi både Læringsmiljøutvalget og Studieutvalget samt ledelse og studieadministrasjonen innsyn i evalueringene. Som et ledd i å utvikle kvaliteten på emneevalueringene i seg selv har Studieutvalget besluttet å starte et arbeid med å identifisere en minimal best practice av hva en emneevaluering bør være. Utvalget vil ta for seg alle eksisterende evalueringsskjemaer i dette arbeidet. Utvalget vil også drøfte ulemper og fordeler med å innføre evaluering som et arbeidskrav. Det er uansett verdt å ta med seg til kvalitetsarbeidet for neste år at det i følge studiekvalitetsundersøkelsen finnes et forbedringspotensial på nesten alle studier når det gjelder studentenes opplevelse av at evalueringene blir tatt hensyn til. 2.5 Forskningskvalitet Forskningskvalitet er ifølge kvalitetssystemet kvaliteten på FoU-arbeidet som utføres på høgskolen. Kvalitetssystemet sier blant annet om forskningskvaliteten at egen forskning av høy kvalitet hos det faglige personalet på HiL utgjør mye av grunnlaget for høy kvalitet i undervisningen, som igjen utgjør hovedgrunnlaget for den samlede studiekvaliteten. Kvalitetssystemet forutsetter med andre ord at forskningskvaliteten har betydning for undervisningskvaliteten: egen forskning gir fagpersonalet bedre forutsetninger for å tilby god undervisning. Avdelingenes årsrapporter og handlingsplaner tyder på at FoU-arbeidet er et prioritert område på avdelingene. Forskningsproduksjonen målt ved publikasjonspoeng etter den offisielle målemetoden, var i 2006 relativt god. Resultatet ble 62,5 publikasjonspoeng i 2006 mot 57,7 i Det er særlig grunn til å fremheve pedagogikkmiljøet ved ASV, som mer enn doblet sin forskningsproduksjon fra 2005 til Til tross for at Høgskolen i Lillehammer er av de mindre høgskolen målt ved antall ansatte, har vi den fjerde høyeste forskningsproduksjonen. Høgskolen har det siste året prioritert å styrke ledelsen og koordineringen av forskningsvirksomheten. Flere avdelinger har ansatt forskningskoordinatorer, og det ble vedtatt skjerpede krav til planlegging og rapportering av de ansattes forskningsvirksomhet. 12

14 Høgskolestyret vedtok forskningsetiske retningslinjer for HiL i 2006 og etiske retningslinjer for veiledning ved HiL i Alle disse forholdene tilsier både at det ble gjort viktig kvalitetsarbeid på området i 2006 og at de faglige forutsetningene for god kvalitet i undervisningen høgskolen sett under ett er til stede. Forskningsutvalgets vurdering av forskningskvaliteten og betydningen for den samlede studiekvaliteten ettersendes høgskolestyret. 2.6 Rammekvalitet Rammekvalitet er i følge Kvalitetssystemet tilretteleggingen for gjennomføring av studiene i form av ressurser og strukturer. Rammekvalitet dreier seg om tekniske, fysiske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og velferdsmessige forhold innenfor et helhetlig læringsmiljø. Som nevnt under punkt har Læringsmiljøutvalget, som forvalter flere vesentlige forhold vedrørende rammekvaliteten ved høgskolen, uttalt at avdelingenes årsrapporter og handlingsplaner i liten grad gir grunnlag for å vurdere kvalitetsarbeidet innenfor området rammekvalitet overordnet sett. 25 Det er likevel mulig å fremheve enkelte områder der det har blitt gjort et arbeid det siste året og der det finnes grunnlag for forbedringer. Status Læringsmiljøutvalgets vurderinger Når det gjelder forbedringspotensial på området, har Læringsmiljøutvalget sett på resultatene i studiekvalitetsundersøkelsen, og uttalt seg om tre forhold. For det første viste undersøkelsen at studentene totalt sett er minst fornøyde med tilgangen til datamaskiner og grupperom når det gjelder institusjonelle forhold. Akkurat det samme var resultatet i studiekvalitetsundersøkelsen de to foregående årene. Læringsmiljøutvalget mener det representerer dårlig ressursbruk å øke tilgangen til datamaskiner ved å gjøre innkjøp ettersom datamaskinene stadig må oppgraderes. Høgskolen bør i stedet tilrettelegge for bruk av datamaskiner. Når det gjelder tilgang til grupperom foreslår utvalget at studentforeningen sørger for bedre informasjon om og oppfordring til å bruke de mindre tilgjengelige grupperommene til studentene. For det andre viste studiekvalitetsundersøkelsen for 2006 også mindre gode resultater når det gjelder informasjon til studentene om uforutsette forhold. Til tross for at det finnes klare rutiner og at Studieadministrasjonen informerer om disse rutinene ved semesterstart, forholder foreleserne seg generelt sett ikke godt nok til dette løpet av semesteret. Læringsmiljøutvalget ser det som et klart lederansvar å følge opp undervisere som ikke følger etablerte rutiner. For det tredje viste fjorårets studiekvalitetsundersøkelse også at noen flere studenter enn året før svarte negativt på utsagnet trivsel og samhold blant oss studenter på mitt kull i studiet er godt. Læringsmiljøutvalget mener at studiekvalitetsundersøkelsen ikke gir et godt nok grunnlag for å trekke konklusjoner vedrørende studentenes velferd og trivsel. For å kunne iverksette konkrete tiltak må undersøkelsen enten stille mer presise spørsmål, eller den må suppleres med tilleggsundersøkelser der det er indikasjoner på at trivselen er mindre god. Studieadministrasjonen vil komme med innspill. 25 Uttalelse vedrørende rammekvaliteten til høgskoledirektøren. 13

15 Et annet tiltak foreslått av Læringsmiljøutvalget er at utvalget gis mulighet til å bevilge midler til konkrete velferdstiltak ved enkelte studier. Et alternativ er at utvalget gis mulighet til å omprioritere midler på de enkelte avdelinger. Potten kan for eksempel benyttes både til velferdstiltak ved studier som synes spesielt utsatte, og der bedret trivsel kan påvirke det totale læringsmiljøet positivt. Universell utforming Høgskolen arbeidet videre med prinsippet om universell utforming i Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at de kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig. Målet med universell utforming er god tilgjengelighet på alle områder. Høgskolen, både ledelsen og Læringsmiljøutvalget, har brukt mye tid på å få en god forståelse av hva universell utforming er og hvordan prinsippet kan gjennomføres ved høgskolen. I løpet av er det også gjort endringer på tre områder i tråd med prinsippene: Det er satt inn skyvedører, eventuelt døråpnere, ved alle servicefunksjoner. Det er bestilt skilt som er i henhold til kravspesifikasjonen til Norges blindeforbund. Noen skilt er allerede hengt opp. HiLs hjemmeside er tilrettelagt for at synshemmede skal kunne bruke sine egne hjelpemidler. Det er også laget punktskrift ved auditoriene, undervisningsrommene, heisene og toalettene. Likestilling, mangfold og inkludering Høgskolen har vesentlig utfordring i å øke andelen kvinner i førstestillings- og professorstillinger. Likestillingsutvalget rapporterer at likestillingsarbeidet synes å ha blitt forankret som et ledelsesansvar på de ulike nivåene i organisasjonen. Imidlertid varierer måltallene: Målet om 30 % kvinnelige ledere er oppnådd på enkelte avdelinger, men ikke for organisasjonen som helhet. Målet om 30 % kvinner i akademiske toppstillinger er fortsatt ikke oppfylt. Det er dokumentert innsats for å nå målsetningen, og det er også iverksatt noen tiltak. Spørsmålet er om tiltakene er tilstrekkelige. Likestillingsutvalget etterlyser nytenkning, kreativitet og flere virkemidler. Utfordringen tilsier at både høgskolestyret, høgskolens ledelse og Forskningsutvalget vurderer nye tiltak for å bøte på problemet med skjev kjønnsbalanse. Førstelektorprogram og nye mentorordninger er eksempler på tiltak som må vurderes. Mangfolds- og inkluderingsarbeidet er langt mindre synlig i organisasjonen enn likestillingsarbeidet. Likestillingsutvalget ønsker derfor å arbeide for å øke bevisstheten på disse områdene på høgskolen, og har som utgangspunkt at den reviderte handlingsplanen bør utvides til å omfatte både tradisjonell likestillingspolitikk (likestilling mellom kjønn) og inkluderings- og mangfoldspolitikk (etnisitet, funksjonsevne, alder, seksuell orientering og religion). Et seminar i mai om dette temaet, der Likestillings- og diskrimineringsombudet deltok, ga høgskolen viktige perspektiver på arbeidet med en ny handlingsplan. Vaffelmøter Det er ellers verdt å nevne at ledelsen, SOPP og studentforeningen (StHiL) også i 2006 hadde månedlige vaffelmøter. Forumet gir studentene en mulighet til å ta opp aktuelle saker gjennom StHiL, og studentene får aktuell informasjon. 14

16 3. Avslutning I det foregående har det vært lagt vekt på å beskrive utført kvalitetsarbeid for studieåret og å avdekke svakheter i kvalitetsarbeidet og i kvalitetssystemet. Det har også vært lagt vekt på å foreslå konkrete forbedringstiltak. Det er viktig at vurderingene, konklusjonene og ikke minst forslagene i denne årsrapporten inngår som en del av planleggingen og gjennomføringen av studieåret Høgskoleledelsen vil følge opp institusjonsrapporten i det løpende arbeidet og gjennom budsjettprosessen for Studieadministrasjonen vil presentere rapporten for dekanene, utvalgene og studentforeningen, og diskutere foreslåtte forbedringstiltak samt mulig gjennomføring av dem. 15